NYRNES HØSTINGSSKOG/LAUVENG

Transkript

1 E N R A P P O R T U T A R B E I D E T A V D O K K A D E L T A E T V Å T M A R K S S E N T E R NYRNES HØSTINGSSKOG/LAUVENG LOM KOMMUNE, OPPLAND FYLKE 2 0. N O V E M B E R

2 RAPPORT 2018:14 Utførende institusjon: Dokkadeltaet Våtmarkssenter AS Prosjektansvarlig: Jan Erik Noreng Prosjektmedarbeider: Stine Wiger Elvigen, Magnus Nygård Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Oppland Kontaktperson: Victoria Marie Kristiansen Referanse: Elvigen, S. W., Noreng, J-E & Nygård, M Nyrnes høstingsskog/lauveng. Rapport Sammendrag: Nyrnes og Nyrnesodden er deler av et mer eller mindre sammenhengende og langstrakt belte med rester av høstingsskog som strekker seg langs store deler av Vågåvatnet, fra Vågå kommune til Lom kommune. Forekomstene av disse gamle styvings/lauvingstrærne av hengebjørk har sitt tyngdepunkt i området rundt Nyrnes, der mange gamle styvingstrær står igjen på flere eiendommer langs lia. Flere av lokalitetene er lett synlige fra veien, og utgjør et viktig element og minnesmerke over tidligere tiders bruk av naturen. Denne rapporten bygger på skjøtselsplan for lokaliteten skrevet av Tonje Berland og feltbesøk i november 2018 med Magnus Nygård, Tanaquil Enzensberger, Jan Erik Noreng, Stine Wiger Elvigen og grunneier Per Eiliv Nyrnes. Emneord: Høstingsskog, Lauveng, Lom, Styvingstrær 2

3 INNHOLD Innledning... 4 Befaring... 5 Skjøtsel... 7 Videre arbeid... 9 Kilder

4 Innledning Høsting av tresjiktet i form av styving, lauving, rising eller lignende ble lenge brukt for å spe på vinterfôret. De fleste steder opphørte denne aktiviteten på starten av tallet (Norderhaug m.fl 1999). Nå er både høstingsskoger, lauvenger og styvingstrær sjeldne og i tilbakegang. Særlig sjeldne er høstingsskoger, styvingstrær etc. som fortsatt er i hevd. Det er knyttet et stort mangfold av arter til styvingstrær, dette er særlig kjent fra styvede edelløvstrær som alm og ask. Slike trær er særlig viktige habitater for arter av lav og sopp (Jordal og Bratli 2011). Styvingstrær er trolig også viktige habitater for en lang rekke virvelløse dyr, men dette er foreløpig dårlig dokumentert. Områdebeskrivelse Nyrnes gård ligger sørvendt til, nederst i lia på nordsiden av Våggåvatnet i Lom kommune. Det er en gammel gård og deler av bebyggelsen her stammer fra tallet. Til gården hører det gamle tradisjonelt hevdede beitemarker og mange gamle styvingstrær. Også i områdene rundt gården finnes det mange gamle styvingstrær. De fleste av disse står i lia på oversiden av veien som går på nordsiden av Våggåvatnet. Her er det ulendt blokk- og rasmark som ikke, eller bare i liten grad kunne nyttes til beite. I dette området finnes det fortsatt flere steingjerder som ble brukt til å gjerde inn og markere eiendomsretten til grupper av styvingstrær. Berggrunnen i området består av granitt, gneis og granittisk gneis. 4

5 Figur 1: Flyfoto over lokalitetene på Nyrnes (markert i gult) og Nyrnesodden (markert i blått). Befaring gjennomførte Dokkadeltaet en befaring på Nyrnes sammen med vegetasjonsrådgiver Tanaquil Ensenzberger som har betydelig kunnskap om høsttingsskog og styving. Under befaringen ble det konkludert at ingen av de gamle styvingstrærne på lokaliteten kan restaureres. Hengebjørk som ikke er styvet på lengre tid tåler styving dårlig og vil mest sannsynlig ta skade om man forsøker å restaurere. For å videreføre verdiene på lokaliteten er det derfor mer aktuelt å begynne styving av ny, ung hengebjørk. Dette er også i tråd med faggrunnlag for høstingsskog i Norge (Direktoratet for Naturforvaltning 2013). Samtlige styvingstrær på lokaliteten har grov sprekbark og har trolig et stort artsmangfold. Det ble anbefalt å vente med skjøtselsarbeid til våren, både eventuell styving av ung hengebjørk og rydding av andre trær. Vi vil avtale med grunneier hva som er aktuelt å gjøre på lokaliteten i til våren. To lokaliteter på Nyrnes som ligger adskilt av dyrkamark ble befart, Nyrnesodden og Nyrnes (Figur 1). Videre blir lokalitetene omtalt hver for seg: Nyrnesodden Lokaliteten på Nyrnesodden består av en rekke gamle styvede hengebjørker. Grunneier kunne fortelle at trærne i alle fall ikke har blitt styvet siden krigen, men trolig er det ennå lenger siden. Trærne står i naturbeitemark som beites av kyr og er i god hevd. Det er for det meste åpent rundt styvingstrærne, men noe furu og mindre 5

6 gråor bidrar til en svak lysskjerming for styvingstrærne. Det er ingen nyrekrutering av hengebjørk på lokaliteten. Figur 2: Styvningstrær av hengebjørk på Nyrnesodden i Lom kommune. Nyrnes På lokaliteten vi har valgt å kalle Nyrnes finnes det også en rekke gamle styvede hengebjørk som antagelig ikke har blitt styvet siden før krigen. Lokaliteten ligger i noe ulendt terreng preget av steinblokker. Her beites det ikke og gjengroingen har kommet forholdsvis langt (figur 3), det er mye gråor, furu og noe yngre bjørk. Felt- og busksjiktet på lokaliteten bærer preg av en viss gjødslingseffekt på grunn av gjengroing og har arter som bringebær og nesle. 6

7 Figur 3: På lokaliteten Nyrnes har gjengroing foregått i mange tiår. Det er behov for forsiktig rydding på lokaliteten over to år før man begynner å styve nye trær. Skjøtsel Nyrnesodden: For å åpne mer opp rundt styvingstrærne anbefales det å ringbarke all gråor på lokaliteten og eventuelt fjerne noe furu. Lokaliteten er så lysåpen i dag at all ringbarking / fjerning av trær som skygger for styvingstrærne kan gjennomføres samme år. Det er ønskelig å starte styving av nye bjørketrær på lokaliteten, men på grunn av beitetrykket vokser det ikke opp ny bjørk her. For å få nyrekrutering av bjørk kan man enten plante inn hengebjørk, eller bruke gjerder til å skjerme enkelte arealer i beitemarka så det kan vokse opp ny hengebjørk. Den siste metoden anbefales siden rotsystemet til plantet bjørk ofte blir dårlig og trærne blir mer utsatt for rotvelt. Det er viktig at de unge bjørketrærne står lysåpent slik at de utvikler nok greiner til at de er egnet for styving. Når ny hengebjørk har nådd passe størrelse bør disse styves i omtrentlig samme høyde som de eksisterende styvingstrærne. Når det ikke styves for å skaffe fôr bør bjørketrærne styves om våren. Trærne bør høstes hvert 4-5 år og det bør alltid skjæres over punktet for den første styvingen. Det bør holdes lysåpent rundt styvingstrærne 7

8 med en kombinasjon av beiting og rydding. Avfall etter rydding bør fjernes fra området for å unngå gjødslingseffekt. Beitingen på lokaliteten bør videreføres med dagens beitetrykk. Figur 4: Gråor i kantsonen mot vann på Nyrnesodden. Gråor planlegges ringbarket våren I strandsonen ligger store mengder glasopor. Nyrnes: På Nyrnes må gjenvekstsuksesjonstrær som gråor og furu ryddes for at det igjen skal bli lysåpent rundt styvingstrærne. Det er svært viktig at ryddingen gjøres gradvis, hvis lysforholdene endres for raskt kan styvingstrærne ta skade eller i verstefall dø. På Nyrnes bør ryddingen gjennomføres over to år. Det er noe nyrekruttering av hengebjørk på denne lokaliteten, men trærne står i hovedsak for tett til at hengebjørka som vokser opp er egnet for styving. Det ble likevel pekt ut enkelte unge trær på lokaliteten som kan være aktuelle for styving. Styving av ny hengebjørk kan tidligst starte om tre år. Som et mindre forsøksprosjekt for å få erfaring med styving av bjørk i noe ulik størrelse kan man, på denne lokaliteten, forsøke å styve noen trær som er noe over anbefalt størrelse for styving. 8

9 Figur 5: Det er mye nitrofile arter på lokaliteten Nyrnes, bringebær og nesle domminerer. Videre arbeid Det anbefales at lokalitetene Nyrnes og Nyrnesodden skjøttes i årene fremover. Særlig er det viktig å sørge for nyrekruttering på lokalitetene samt å bygge opp erfaringer med å styve nye trær av hengebjørk. Artsmangfoldet knyttet til styvingstrærne bør undersøkes nærmere, særlig gjelder dette insektsfaunaen. Trærne bør undersøkes av eksperter på insekter for å få et bedre bilde av verdien til styvet hengebjørk både her og på lignende lokaliteter. Kilder Direktoratet for Naturforvaltning Faggrunnlag for høstingsskog i Norge. Hentet fra: Jordal, J.B. & Bratli, H Styvingstrær og høstingsskog i Norge med vekt pa alm, ask og lind. Utbredelse, artsmangfold og supplerende kartlegging i Rapport J.B. Jordal nr s. Norderhaug, A., Austad, I., Hauge, L. & Kvamme, M. (red.) Skjøtselsboka for kulturlandskap og gamle norske kulturmarker. Landbruksforlaget. 9

10 Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter AS (DNV) ble etablert som et aksjeselskap i 2008 og eies av kommunene Nordre Land og Søndre Land. DNV tilbyr en rekke miljøfaglige tjenester og har opparbeidet betydelig kompetanse innenfor naturrestaurering, skjøtsel og naturtypekartlegging. Selskapet jobber for at naturmangfoldet ivaretas og brukes på en bærekraftig måte, og formidler dette gjennom nyskapende naturveiledning. Du finner oss ved Dokkadeltaet naturreservat. Våtmarkssenteret har rullerende utstillinger og er åpent for besøkende i sommermånedene. Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter AS PB 135, 2882 DOKKA Tel: post@dokkadeltaet.no 10