KARTLEGGING AV ELVESANDJEGER CICINDELA MARITIMA, I ETNAVASSDRAGET

Transkript

1 E N R A P P O R T U T A R B E I D E T A V D O K K A D E L T A E T V Å T M A R K S S E N T E R A S KARTLEGGING AV ELVESANDJEGER CICINDELA MARITIMA, I ETNAVASSDRAGET PRIORITERT ART 2016/ N O V E M B E R

2 RAPPORT K A R T L E G G I N G A V 2017:9 E L V E S A N D J E G E R I E T N A V A S S D R A G E T Utførende institusjon: Dokkadeltaet Våtmarkssenter AS Prosjektansvarlig: Anne-Sofie Bergene Strømme Prosjektmedarbeider: Magnus Nygård, Kristin Hornset Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Oppland Kontaktperson: Victoria Marie Kristiansen Referanse: Strømme, A.S., Kartlegging av den prioriterte arten: Elvesandjeger Ciccindela maritima, i Etnavassdraget Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter AS Rapport Sammendrag: Rapporten sammenfatter Dokkadeltaet Våtmarkssenter sitt kartleggingsarbeid av den prioriterte arten Elvesandjeger, Cicindela maritima i Etnavassdraget i 2016 og Kartleggingen ble gjennomført på solrike og varme dager i juli og august, da elvesandjegeren er mest aktiv. Av praktiske årsaker ble kartleggingen gjennomført i kano på strekningen Tomlevoll-Dokka. Alle potensielle lokaliteter ble grundig undersøkt, og det ble lett etter både larver, larvehull og voksne individ. I Etnavassdraget er flere stilleflytende parti med større sand- og siltbanker som trolig er egnet habitat for arten. Til tross for dette ble det ikke gjort funn av elvesandjeger i Etnavassdraget. Det ble ikke observert elvesandjeger, men Våtmarkssenteret vil understreke betydningen av å bevare Etnavassdraget. Etna består av både viktige og svært viktige naturtyper. I tillegg er fauna på sand- og siltbanker langs stilleflytende elver betegnet som sterkt truet både i Norge og i resten av Europa. For å bevare elvesystemet så intakt som mulig, oppfordres det til å unngå inngrep som endrer elvas naturlige dynamikk. Emneord: Elvesandjeger, Cicindela maritima, prioritert art, kartlegging, Etnavassdraget 2

3 Innhold Innledning... 4 Elvesandjeger... 4 Etnavassdraget... 5 Gjennomføring... 5 Resultat og diskusjon... 7 Oppsummering og konklusjon Kilder Forsidefoto: hentet fra webside: 3

4 Innledning I 2016 og 2017 har Våtmarkssenteret gjennomført kartlegging av den prioriterte løpebillen elvesandjeger (Cicindela maritima) i Etnavassdraget, Nordre Land kommune. For å ivareta elvesandjeger har Miljødirektoratet utarbeidet handlingsplan for elvesandjeger (DN-rapport ) der det anbefales å avsette ressurser til søk etter arten i nye områder eller på lokaliteter der arten er antatt forsvunnet (Direktoratet for naturforvaltning 2009). Sand- og siltbankene langs Etnavassdraget er potensielle habitater for elvesandjeger. Elvesandjeger Elvesandjegeren, C. maritima, er en middels stor løpebille (Carabidae) som er klassifisert som sterkt truet (EN) på den norske rødlista (Henriksen & Hilmo, 2015). I 2011 ble arten regnet som prioritert art jamfør naturmangfoldloven av 2009 (Lovdata 2017). Per i dag er det sikre bestander av arten i fem vassdrag, Gaula, Glomma, Gudbrandsdalslågen, Altaelva og Karasjokka, og alle sikre bestander ligger utenfor verneområder (Direktoratet for naturforvaltning 2009). Elvesandjeger er en utpreget jeger med lange bein, store øyne og store kjever, og lever av blant annet maur, bier, biller, teger og sommerfugler. Voksne elvesandjegere er veldig aktive i solskinn på forsommeren fra april, med avtagende aktivitet utover sommeren, eller når det er overskyet. Som voksen foretrekker elvesandjeger soleksponert, varm løs sand uten vegetasjon slik at den kan grave seg ned (Direktoratet for naturforvaltning 2009). Larvene lager fangsttuneller i hardere og mer fuktig sand og fanger insekter som kommer i nærheten av hullet (Direktoratet for naturforvaltning 2009). Elvesandjegeren har et karakteristisk utseende med fargemønster på ryggen og er lett å gjenkjenne. I Norge har vi fire arter av sandjegere, og foruten elvesandjeger er det grønn sandjeger (C. campestris), skogsandjeger (C. silvestris) og brun sandjeger (C. hybrid). Artene kan forveksles, men de har ikke overlappende utbredelse eller habitater (Direktoratet for naturforvaltning 2009). I Norge lever elvesandjegeren på sand- og siltflater langs større elvebredder, som tidvis er over normal vannstand (Direktoratet for naturforvaltning 2009). Slikt habitat dannes ved regelmessig forstyrrelser (flom) som hindrer gjengroing, og samtidig danner nye åpne flater langs elva (Direktoratet for naturforvaltning 2009). Populasjonsstørrelsen av elvesandjeger er rundt 2500 individ, med forventet stor nedgang (Henriksen & Hilmo, 2015). Inngrep langs elva, særlig vassdragsregulering, men også kanalisering, veibygging, oppdyrking og masseuttak er svært ødeleggende for elvesandjegerens leveområder. Gjengroing av vegetasjon, særlig fremmede arter, samt tråkk, fritidsferdsel og uregulert innsamling har også negativ påvirkning på bestanden (Direktoratet for naturforvaltning 2009). 4

5 Etnavassdraget Etnavassdraget strekker seg fra kommunen Øystre Slidre gjennom flere kommuner til den renner ut i Nordre Land kommune. Fra Høljerast og et par kilometer nedover veksler Etna mellom stryk og rolige partier. I de nederste kilometerne før samløpet mellom Dokka, renner Etna på en bred elveslette med mange spor etter tidligere elveløp. I områdene der elva er stilleflytende legges det igjen store mengder erosjonsutsatte løsmasser. Disse stilleflytende partiene er områder som Våtmarkssenteret har ansett som egnet habitat for elvesandjeger. Etnavassdraget har siden 1993 vært verna mot videre kraftutbygging, men området omkring elva er sterkt dominert av jordbruk og det er registrert ferdsel med motoriserte kjøretøyer (særlig traktor) langs elvebredden (Naturbase a & b, 2017). Fritidsaktiviteter som bading og fisking forekommer også hyppig langs vassdraget (Naturbase a & b, 2017). Norges vassverk- og energidirektorat (NVE) arbeider stadig med forbygningsvoller tett inntil elva, særlig i området mellom Tomlevoll og Nordsinni kirke, et område med flere egnede leveområder for elvesandjeger. Gjennomføring Det er gjennomført to kartleggingssesonger av elvesandjeger i Etnavassdraget, sommeren 2016 og Identifisering av kartleggingsområdet ble basert på oppdaterte flyfoto før kartlegging i 2016, i samsvar med beskrivelsen gitt i handlingsplanen for elvesandjeger (DNrapport ) (Direktoratet for naturforvaltning 2009). Kartleggingen ble gjennomført langs hele elvestrekningen Tomlevoll og ned til samløpet mellom Etna og Dokka (figur 1), en strekning på 8 kilometer i luftlinje. Strekninger Leppa-Øiom er klassifisert som en viktig naturtype og strekningen Øiom-Dokka er klassifisert som en svært viktig naturtype (Naturbase a & b, 2017). Her finnes både kroksjøer, meandere og flomløp, som er betegnet som sterkt truede (EN) naturtype (Lindgaard & Henriksen 2011). Elvebredden langs Etna er stedvis utilgjengelig med mye kratt. Mange steder grenser elva til dyrket mark der man ikke kan ferdes sommerstid. Av praktiske årsaker ble derfor kartleggingen gjennomført i kano på solrike og varme dager da elvesandjegeren er mest aktiv (figur 2). På grunn av høy vannstand langt utover sommeren fikk vi ikke gjennomført kartleggingen før i juli og august måned. Ved å gjennomføre kartlegging fra kano fikk man god oversikt over egnede lokaliteter. På enhver aktuell lokalitet gikk vi i land, og det ble nøye undersøkt (figur 2). Det ble lett etter larver, larvehull og voksne individ. Larver og larvehull kan man finne gjennom hele sommersesongen. Voksne individer er primært å finne tidlig i sesongen (Direktoratet for naturforvaltning 2009). 5

6 Figur 1: Kartleggingsområdet fra Tomlevoll til samløpet mellom Etna og Dokka (mellom de to rød markørene) er klassifisert som viktig (Leppa-Øiom) /svært viktig (Øiom-Dokka) naturtyper (skjermdump: Naturbase). Figur 2. Kartlegging ble gjennomført fra kano på solrike og varme dager (t.v) (Foto: Magnus Nygård, 2016). Fra kano fikk man god oversikt over eventuelle elvesandjegerlokaliteter, på enhver aktuell lokalitet ble nøye undersøkt etter larver, larvehull og voksne individ (Foto: Anne-Sofie B. Strømme, 2017). Før kartlegging i 2017, reiste Våtmarkssenteret på befaring til en kjent lokalitet i Glomma, ved Alvdal (med over 1000 larvehull observert i 2016). Vi fikk da undersøkt egnede habitat med både larvehull og larver (figur 3), noe som ga et godt utgangspunkt for årets kartlegging av elvesandjeger i Etnavassdraget. 6

7 Figur 3. Befaringen til kjent lokalitet i Glomma ved Alvdal resulterte i mange funn av mange larvehull, i tillegg ble det observert larve av elvesandjeger (Foto: Anne-Sofie B. Strømme, 2017). Resultat og diskusjon Med mange sandbanker over normal vannstand, regelmessig flomforstyrrelse og lite tekniske inngrep er Etnavassdraget et potensielt leveområde for elvesandjeger (figur 2 og 4). Alle aktuelle leveområder for elvesandjeger i området Tomlevoll-Dokka ble grundig undersøkt under kartleggingen i 2016 og Det ble ikke observert funn av larver, larvehull eller voksne individ, til tross for flere trolig egnede habitat for den prioriterte arten elvesandjeger (figur 2 og 4). Det ble observert stor aktivitet av insekter på sandbankene i Etnavassdraget, og det ble gjort funn av flere insektshull (figur 3). Etter nærmere undersøkelser ble insektshullene identifisert som hull fra blomsterfluer eller maur (figur 5). Hullene var ikke klart sirkelrunde eller 90 grader rett ned, til sammenligning med larvehullene fra elvesandjeger i den kjente lokaliteten i Glomma (figur 5). 7

8 Figur 4. Langs Etnavassdraget finnes det mange sandbanker, potensielt habitat for elvesandjeger (foto: Magnus Nygård, 2016). Figur 5. Observerte insektshull langs sandbankene i Etnavassdraget (t.v) ble identifisert som hull etter blomsterfluer eller maur. Larvehull av elvesandjeger på kjent lokalitet i Glomma, ved Alvdal (t.h), hullene er klart sirkelrunde og 90 grader rett ned (foto: Anne-Sofie B. Strømme, 2017). Flere av sand- og siltbankene langs Etnavassdraget bestod av enten svært løs sand eller relativt grov sand, grus eller stein (figur 6 og 7). Slike områder er uegnet habitat, da larvene foretrekker mer hardpakket sand og silt slik at larvegangene ikke raser sammen, i tillegg til at slik substrat holder bedre på fuktigheten (Direktoratet for naturforvaltning 2009). Voksne individ derimot foretrekker løsere sand for å grave seg ned, men er fortsatt avhengig av 8

9 delområder med mer kompakt sand (Direktoratet for naturforvaltning 2009). Til sammenligning med lokaliteten i Glomma, bestod sandbankene i Etnavassdraget mest av grovere eller løsere substrat, noe som kan være en mulig faktor for at det ikke ble gjort funn av elvesandjeger her. Figur 6. Flere av sandbankene bestod av svært løs sand, som ikke er egnet habitat for larver av elvesandjeger. Mange av disse sandbankene hadde tydelige spor etter beitedyr (foto: Anne-Sofie B. Strømme, 2017). Figur 7. Noen lokaliteter vi hadde sett oss ut på flyfoto besto av svært grov sand, grus eller stein og var derfor ikke egnet habitat for elvesandjegeren (foto: Kristin Hornset, 2016). I tillegg bar Etnavassdraget preg av menneskelig aktivitet og forstyrrelser. Flere potensielle sandbanker har blitt oppdyrket. På enkelte sandbanker ble det også observert tråkk etter beitedyr. Sandbankene nær vei og bebyggelse blir brukt til bading og utsetting av båter. Slike forstyrrelser gjør at områdene blir uegnet habitat for elvesandjeger. Ved å begrense ferdsel og beitebruk på sandbanker kunne habitatene vært potensielle leveområder for elvesandjeger. Det er derimot vanskelig å legge begrensinger på ferdsel for å bevare habitat til en rødlisteart som ikke har blitt observert der. Oss bekjent er det ikke tidligere registrert elvesandjeger i Etna. En forklaring på dette kan være artens dårlige spredningsevne (Direktoratet for naturforvaltning 2009). I handlingsplan for elvesandjeger er det foreslått utsetting av larver i 9

10 siste stadium for å reetablere bestander (Direktoratet for naturforvaltning 2009). Det kunne vært interessant å undersøke mulighetene for å nyetablere bestander gjennom utsetting. Dette forutsetter at man har tilgjengelige morpopulasjoner. Per i dag er dette ikke et realistisk alternativ i Etnavassdraget. Oppsummering og konklusjon I handlingsplanen for elvesandjeger (DN-rapport ) anbefales det å avsette ressurser til søk etter arten i nye områder eller på lokaliteter der arten er antatt forsvunnet (Direktoratet for naturforvaltning 2009). Søket bør basere seg på analyse av nyere flyfoto langs aktuelle vassdrag, slik Våtmarkssenteret har gjort i sitt kartleggingsarbeid. Vassdrag med mye løsmasser regnes som aktuelle vassdrag. I Etnavassdraget er det flere stilleflytende parti med større sandog siltbanker som trolig er egnet habitat, til tross for dette ble det ikke gjort funn av den prioriterte arten elvesandjeger. Det ble ikke observert elvesandjeger, men Våtmarkssenteret vil understreke betydningen av å bevare Etnavassdraget. Vassdraget er vernet for videre kraftutbygging og har flere viktige og svært viktige naturtyper, som i seg selv bør tas vare på. Etnavassdraget danner et unikt habitat og huser en sterkt truet fauna tilknyttet intakte elvesystemer i stilleflytende elver. For å bevare elvesystemet så intakt som mulig oppfordres det til å unngå inngrep som endrer elvas naturlige dynamikk. Forvaltningen bør følges opp og eventuelt begrense gjengroing av elvebredder og sandbanker, menneskelig bruk og motorisert ferdsel langs elvebreddene, samt andre inngrep i og rundt området. Kilder Direktoratet for naturforvaltning Handlingsplan for elvesandjeger Cicindela maritima. Rapport Henriksen S. og Hilmo O. (red.) Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Norge. Lindgaard, A. og Henriksen, S. (red.) Norsk rødliste for naturtyper Artsdatabanken, Trondheim. Lovdata Forskrift om elvesandjeger (Cicindela maritima) som prioritert art. Internett side: (lastet ned ) Naturbase 2017 (a). Faktaark: Etna, Leppa-Øiom. Internett side: (lastet ned ) Naturbase 2017 (b). Faktaark: Etna, Øiom-Dokka. Internett side: (lastet ned ) 10

11 Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter AS (DNV) ble etablert som et aksjeselskap i 2008 og eies av kommunene Nordre Land og Søndre Land. DNV tilbyr en rekke miljøfaglige tjenester og har opparbeidet betydelig kompetanse innenfor naturrestaurering, skjøtsel og naturtypekartlegging. Selskapet jobber for at naturmangfoldet ivaretas og brukes på en bærekraftig måte, og formidler dette gjennom nyskapende naturveiledning. Du finner oss ved Dokkadeltaet naturreservat. Våtmarkssenteret har rullerende utstillinger og er åpent for besøkende i sommermånedene. Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter AS PB 135, 2882 DOKKA Tel: post@dokkadeltaet.no 11