KARTLEGGING AV TRUEDE INSEKTER I ETNAVASSDRAGET 2018

Transkript

1 E N R A P P O R T U T A R B E I D E T A V D O K K A D E L T A E T V Å T M A R K S S E N T E R KARTLEGGING AV TRUEDE INSEKTER I ETNAVASSDRAGET 2018 TILTAK FOR TRUA ARTER 01.N O V E M B E R

2 RAPPORT 2018:7 Utførende institusjon: Dokkadeltaet Våtmarkssenter AS Prosjektansvarlig: Anne-Sofie B. Strømme Prosjektmedarbeider: Lea Hoch Solveig Johansen Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Oppland Kontaktperson: Victoria Marie Kristiansen Referanse: Strømme, A-S. m.fl Kartlegging av truede insekter i Etnavassdraget Dokkadeltaet Våtmarkssenter. Rapport Sammendrag: Våtmarkssenteret har i løpet av sommeren 2018 samlet inn insekter med sommerfuglhåv og slaghåv i og rundt vegetasjonen på sandbankene i elva Etna i Nordre Land. I tillegg ble det satt ut fallfeller og to forskjellige vindusfeller for å fange både flyvende og løpende insekter. Det innsamlede materialet blir grovsortert i løpet av vinteren, og klargjort for å sendes videre til artsbestemmelse. Det er lang venteliste, så det kan ta tid før de endelige resultater foreligger. Når resultatet foreligger blir alle funn publisert i Artskart, og det ettersendes en oppdatert rapport med artsfunn. Emneord: Etnavassdraget, kartlegging, truede insekter, fallfeller, vindusfeller, Nordre Land 2

3 INNHOLD Innledning... 4 Lokaliteter... 5 Material og metode... 6 Resultat og oppsummering... 8 Videre arbeid Kilder:

4 Innledning Dokkadeltaet Våtmarkssenter AS arbeider med kartlegging av naturmangfold med hovedvekt på viktige arter og naturtyper, skjøtsel og naturrestaurering. En av våre viktigste arbeidsoppgaver er å kartlegge og sikre forekomster av truede arter. I forbindelse med kartlegging av den trua løpebillen elvesandjeger på sandbankene i Etnavassdraget i 2016 og 2017 observerte Våtmarkssenteret et stort artsmangfold, og spesielt mye aktivitet av insekter. Etnavassdraget strekker seg fra kommunen Øystre Slidre gjennom flere kommuner til den renner ut i Nordre Land kommune. Fra Høljerast og et par kilometer nedover veksler Etna mellom stryk og rolige partier. I de nederste kilometerne før samløpet mellom Dokka, renner Etna på en bred elveslette med mange spor etter tidligere elveløp. I områdene der elva er stilleflytende, legges det igjen store mengder erosjonsutsatte løsmasser. Sand- og siltbanker langs stilleflytende elver i intakte elvesystemer utgjør et hotspothabitat med høy artsdiversitet, og faunaen er betegnet som sterkt truet både i Norge og i resten av Europa (Andersen & Hansen, 1994 og Ødegaard m.fl., 2011). I Etnavassdraget er det potensial for å finne flere trude arter, bl.a. arter innen edderkopper (liten elvebreddsedderkopper EN), smellere (elvesmeller NT) og løpebiller (Bembidion argenteolum VU og B. litorale EN), i tillegg er det sannsynlig å finne en del truede arter innen tovinger og årevinger på sandbankene. I 2009/2010 ble det gjennomført insektskartlegging lenger ned i vassdraget (Dokkadeltaet naturreservat) som førte til funn av mange truede arter, samt to nye funn for Norge innen ordenen årevinger. I løpet av sommeren 2018 har Våtmarkssenteret undersøkt artsmangfoldet av insekter på sandbankene i Etnavassdraget med tanke på funn av truede insekter (fig. 1). Figur 1. Sandbanken på lokalitet 4 når fellene er satt opp. Foto: Lea Hoch,

5 Lokaliteter Våtmarkssenteret har samlet inn insekter på 4 av 6 utvalgte sandbanklokaliteter i Etnavassdraget, i strekningen Øyom til Ulvasvea (fig. 2 og fig. 3). Lokalitetene ble avgrenset til områder hvor vi har observert insektsaktivitet på sandbankene fra tidligere prosjekter, lokaliteter med grunneiers tillatelse, samt lett tilgjengelighet fra veg/sti. Lokalitetene består hovedsakelig av finere sand og silt, grovere substrat ble ikke inkludert i årets kartlegging. Figur 2. Nedre deler av Etnavassdraget, fra Øyom til Ulvasvea. Avgrensing for lokalitetene er mellom de to røde strekene. Figur 3. Plassering av de 6 utvalgte lokalitetene i nedre deler av Etnavassdraget. Lokalitet 1 og 5 ble ikke inkludert i årets kartlegging grunnet vanskelig ankomst og type substrat (større stein) som ikke passet inn i feltbeskrivelsen. 5

6 Materiale og metode Våtmarkssenteret har samlet inn insekter ved å bruke sommerfuglhåv og slaghåv for å fange insekter i og rundt vegetasjonen på sandbankene. I tillegg ble det satt ut fallfeller og to forskjellige vindusfeller (fig. 1, 5, 6, 7 og 8) for å fange både flyvende og løpende insekter. Fellene ble tømt etter 2-3 dager, 3 ganger i løpet av sesongen (utsetting 3. juli, 15. juli, 27. juli og tømming 6. juli, 17. juli og 30. juli). For å unngå regnvann kunne det legges tak over fellene, dette ble ikke nødvendig i år siden det var sol under hele kartleggingsperioden. Innsamlede insekter ble lagt på 95 % sprit. Slaghåv og sommerfuglhåv Det ble utført min innsamlingstid med både sommerfuglhåv og slaghåv per lokalitet ved utsetting og tømming av feller (6 ganger i løpet av sesongen: 3. juli, 6. juli, 15. juli, 17. juli, 27. juli og 30. juli). Fallfeller Det ble satt opp 6 fallfeller (aluminiumsbakker ca. 22x15x5 cm) per lokalitet for å samle aktive insekter på sandbankene (fig. 5). Fallfellene ble plassert tre på rad og på to forskjellige områder per lokalitet, de ble gravd ned så de lå jevnt med overflaten og ble fylt 3/4 med såpevann (vann med noen dråper zalo for å bryte overflatehinnen slik at insektene sank til bunnen) (fig. 5). Vindusfeller Det ble satt opp to typer vindusfeller per lokalitet, en som ble hengt opp i trær/høyere vegetasjon og en som stod på bakken (fig. 6 og 7). Dette var for å fange opp insekter knyttet til vegetasjon og insekter som flyr relativt nærme sandoverflaten. Begge vindusfellene ble også fylt 3/4 med såpevann (vann med noen dråper zalo for å bryte overflatehinnen slik at insektene sank til bunnen). Begge typene av vindusfeller ble konstruert og laget av Våtmarkssenteret. Vindusfelle type 1 (henges i trær) er laget av to 20x40 cm plastglass koblet sammen i et kryss, med plasttrakt og plastflaske under til å samle opp insektene som flyr inn i plastglasset. Delene ble satt sammen av ståltråd og skruer (illustrasjon gitt i fig. 4). Vindusfelle type 2 (står på bakken) er laget av 60 cm drensrør som er delt i to og koblet sammen med et 60x40 cm plastglass i midten og ters i begge endene av drensrøret (illustrasjon gitt i fig. 4). Åpninger mellom drensrør, pleksiglass og tersene ble tettet med sikaflex, en type tetningsmasse, slik at såpevannet ikke rant ut. Figur 4. Skissering av to typer vindusfeller. Vindusfelle t.v. kan stå på bakken, vindusfelle t.h. henges i trær/vegetasjon. Hentet fra webside skrevet av Oddvar Hanssen: 4/Vindusfeller.HTM (sist lastet ned 16.okt 2018). 6

7 Figur 5. Fallfeller for å fange opp løpende insekter på sandbankene i Etna. De er gravd ned tre på rad, ligger jevnt med overflaten, og er fylt med såpevann for å bryte overflatehinnen slik at insektene havner på bunnen. Foto: Anne-Sofie B. Strømme Figur 6. Vindusfelle til å henge i trær/vegetasjon for å fange flyvende insekter knyttet til vegetasjon nær sandbankene i Etnavassdraget. To 20x40 cm plastglass er koblet sammen i et kryss, med plasttrakt og plastflaske under til å samle opp insektene som flyr inn i plastglasset. Plastflasken er fylt med såpevann for å bryte overflatehinnen slik at insektene havner på bunnen. Foto: Anne-Sofie B. Strømme

8 Figur 7. Vindusfelle på bakken for å fange flyvende insekter som svermer nært sandoverflaten i Etnavassdraget. Laget av 60 cm drensrør som er delt i to og koblet sammen med et 60x40 cm plastglass i midten og ters i begge endene av drensrøret. Insektene som flyr inn i plastglasset samles i drensrøra som er fylt med såpevann for å bryte overflatehinna slik at insektene synker til bunnen. Foto: Anne- Sofie B. Strømme Figur 8. Oversiktsbilde av fellene fra sandbanken på lokalitet 3 i Etnavassdraget. Seks fallfeller jevnt med Resultat og oppsummering overflaten, en vindusfelle på bakken og en vindusfelle hengt opp i et tre. Foto: Anne-Sofie B. Strømme

9 Det ble samlet inn et større antall insektsmateriale fra sandbankene i Etnavassdraget i løpet av sommeren Innsamling var svært effektivt, og gjorde at vi fikk samlet fra mange forskjellige habitater, blant annet vannkant, i og rundt vegetasjon og trær (fig. 9). Vindusfellene på bakken fanget fleste insekter. Vindusfellene i tre fikk mindre insekter, men trolig andre arter (fig. 10). Slaghåven var mye mer effektivt enn sommerfuglhåven. Med slaghåven fikk vi mange forskjellige biller, fluer, lus, sikader, samt edderkopper og larver (larvene ble ikke samlet inn). Med sommerfuglhåven fikk vi fanget forskjellige arter av fluer. Fangsten i fallfellene varierte. Figur 9. Det øverste bilde viser sommerfuglehåv i bruk på en av sandbankene i Etnavassdraget. Denne bruket vi til å fange flyvende insekter relativt nærme vannkanten og på sandbankene. Det nederste bildet viser slaghåven i bruk i vegetasjonen. Denne ble dratt fysisk inn i vegetasjonen for å fange insekter knyttet til vegetasjonen i Etnavassdraget. Foto: Lea Hoch,

10 Figur 10. Bildet t.v. er bunnen av en av vindusfellene som har hengt i et tre. Bildet t.h. er en av fallfellene med en del insekter. Foto: Lea Hoch, På grunn av en uvanlig varm og tørr sommer ble alle sandbankene brukt som badeplasser i større grad enn vanlig. Dette kan hatt en effekt på insektslivet. Det var stor fordamping av vann i fellene og noen var nesten helt tørre ved tømmingspunktene, vi måtte da øke mengde vann i fellene for å unngå dette. Ved lokalitet 6 var vindusfella på bakken og fallfellene tydelig forstyrra av sau. Det ble satt opp gjerde for at fellene skulle stå upåvirket resten av sesongen (fig. 11). Ved lokalitet 4 måtte vi flytte fellene fra den ene siden av sandbanken til den andre på grunn av mye frosk. Vannstanden i Etna steg i løpet av sesongen slik at noen av fallfellene måtte flyttes lenger inn på sandbankene (fig. 12). Figur 11. Ved lokalitet 6 var vindusfella på bakken og fallfellene tydelig forstyrra av sau. Det ble satt opp gjerde for at fellene skulle stå upåvirket resten av sesongen. Foto: Lea Hoch,

11 Figur 12. Etnavassdraget steg i løpet av sesongen slik at noen av fallfellene på lokalitet 3 ble oversvømt og fløt vekk. Disse fellene ble flyttet lenger inn på sandbanken. Foto: Lea Hoch, Videre arbeid Det innsamlede materialet blir grovsortert på Våtmarkssenteret i løpet av vinteren, og klargjort til å sendes videre til artsbestemmelse. Det er lang venteliste, så det kan ta tid før de endelige resultater foreligger. Når resultatet foreligger blir alle funn publisert i Artskart, og det ettersendes en oppdatert rapport med artsfunn. Kilder: Andersen, J. & Hanssen, Invertebratfaunaen på elvebredder - et oversett element. 1. Biller (Coleoptera) ved Gaula i Sør-Trøndelag. - NINA Oppdragsmelding 326: 1-23 Ødegaard, F., Brandrud, T.E., Hansen, L.O., Hanssen, O., Öberg, S., Sverdrup-Thygeson, A Sandområder -et hotspot-habitat. Sluttrapport under ARKO-prosjektets periode II NINA Rapport s. 11

12 Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter AS (DNV) ble etablert som et aksjeselskap i 2008 og eies av kommunene Nordre Land og Søndre Land. DNV tilbyr en rekke miljøfaglige tjenester og har opparbeidet betydelig kompetanse innenfor naturrestaurering, skjøtsel og naturtypekartlegging. Selskapet jobber for at naturmangfoldet ivaretas og brukes på en bærekraftig måte, og formidler dette gjennom nyskapende naturveiledning. Du finner oss ved Dokkadeltaet naturreservat. Våtmarkssenteret har rullerende utstillinger og er åpent for besøkende i sommermånedene. Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter AS PB 135, 2882 DOKKA Tel: post@dokkadeltaet.no 12