Kartlegging av insekter på brent tørreng ved Fekjer i Hole

Transkript

1 Kartlegging av insekter på brent tørreng ved Fekjer i Hole Stefan Olberg BioFokus-notat

2 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Buskerud foretatt en kartlegging av insektfaunen på åkerholmen Langåkeren ved Fekjer i Hole kommune. Langåkeren er en tørreng som i flere generasjoner har vært brent hver vår, og som i tidligere tider ble slått eller beitet senere på sommeren. Brenning som skjøtselsmetode er fortsatt i hevd. Insekter ble samlet inn ved hjelp av et malaisetelt og ved håving i vegetasjonen. Noen få rødlistede billearter (Galeruca pomonae (VU), Cryptocephalus hypochoeridis (VU), Neophytobius quadrinodosus (NT) og Rhinusa linariae (NT)) ble påvist i undersøkelsen, som med all sannsynlighet ble noe negativt påvirket av det ekstremt tørre været sommeren Dragehodeglansbille ble ikke påvist, og denne arten bør ettersøkes ved en senere anledning. BioFokus-notat Tittel Kartlegging av insekter på brent tørreng ved Fekjer i Hole Forfatter Stefan Olberg Dato 31. januar 2019 Antall sider 4 sider Refereres som Olberg, S Kartlegging av insekter på brent tørreng ved Fekjer i Hole. BioFokus-notat Stiftelsen BioFokus. Oslo. Publiseringstype Digitalt dokument (pdf). Som digitalt dokument inneholder dette notatet levende linker. Nøkkelord Fekjer Hole Brenning tørreng Skjøtsel Kartlegging Rødlistearter Omslag Langåkeren ved Fekjer. Foto: Stefan Olberg ISSN: ISBN: Oppdragsgiver Fylkesmannen i Buskerud Tilgjengelighet Dokumentet er offentlig tilgjengelig. Andre BioFokus-rapporter og -notater kan lastes ned fra: BioFokus: Gaustadalléen 21, 0349 OSLO Telefon E-post: post@biofokus.no Web:

3 Bakgrunn Hole/Ringerike har aktive jordbruksbygder på kalkberggrunn, hvor det også finnes artsrike rester av tradisjonelt skjøttet kulturlandskap. Den kalkrike grunnen og det gunstige klimaet gjør at det finnes et svært rikt mangfold av kalkkrevende og varmekjære arter i denne regionen, inkludert mange rødlistearter. Blant annet har planten dragehode og dens enda mer sjeldne følgeart dragehodeglansbille flere levedyktige populasjoner i området. Steinsletta har, som et av to områder i Buskerud, fått status som «Utvalgt kulturlandskap». Flere områder, herunder Fekjer og inntilliggende arealer, har tidligere vært kartlagt som «Helhetlig kulturlandskap», se Naturbase (2019). Thylén og Reiso (2018) har utformet en rapport omhandlende brenning som skjøtselsmetode, med fokus på dragehode i denne regionen. I den forbindelse har det vært ønskelig å få mer informasjon om hvor vidt slike brente arealer er gunstige eller ei for andre artsgrupper enn karplanter. Insekter utgjør en svært viktig artsgruppe på varme tørrenger, og slike tørrenger har et potensial for å huse mange rødlistede arter. En god del av insektene som kan påtreffes på enger gjennomfører deler av livssyklusen sin utenfor engarealet, og oppsøker gjerne enga primært for næringssøk eller for å finne en partner. En lang rekke arter lever hele eller mesteparten av livet sitt på enga, og disse er gjerne knyttet direkte til de planteartene som vokser på enga. I tillegg er det noen arter som holder til på bakken, og deres tilstedeværelse påvirkes blant annet av substrat, lystilgang, fuktighet og tilstedeværelse/fravær av ubevokste flater. Hvordan slike insektarter påvirkes av de ulike hevdregimene er i mange tilfeller ukjent, samtidig som det utvilsomt kan være svært viktig for de enkelte artene hvorvidt engarealet slås, beites, brennes eller overlates til gjengroing. Denne undersøkelsen kan i liten grad gi noen direkte svar på disse spørsmålene. Til det er denne undersøkelsen alt for snever, men rapporten bidrar med artslister registrert på et tørrengeareal med et langt hevdregime som i all hovedsak har bestått av årlig vårbrenning. Insektundersøkelser på Langåkeren Mens sommeren 2018 var varm og svært tørr, var vinteren sein og snøen lå lenge. I følge grunneier medførte dette at engarealet på åkerholmen Langåkeren aldri ble brent på våren som planlagt. Insektundersøkelsene ble likevel gjennomført som planlagt, og et lite malaisetelt ble plassert ut på engen 18. mai (fig. 1 og 2). Et malaisetelt er en insektfelle som fanger flyvende insekter, og fellen fanger en del av de insektartene som flyr på engarealet i løpet av sesongen. I tillegg til teltet ble det brukt noen timer på å registrere insekter ved hjelp av slaghåving og banking i vegetasjonen. Malaiseteltet stod ute til 9. september og ble tømt med 4-6 ukers mellomrom. Ved oppsett av fellen 18. mai ble hele Langåkeren og delvis også de to åkerholmene vest for Langåkeren undersøkt, og en god del insektarter ble samlet inn for artsbestemmelse. Også ved neste besøk 6. juni ble en del insekter samlet inn, men ved de følgende besøkene var vegetasjonen så vissen at det var svært lite insekter å se, så da ble det ikke brukt noe tid på manuelt ettersøk. 1

4 Figur 1. Flyfoto med de tre åkerholmene ved Fekjer. Langåkeren, med plassering av malaiseteltet (rød prikk), er lengst til høyre. Det tørre været sommeren 2018 gav mindre fangst i malaiseteltet enn forventet, og ikke minst var det lite insekter i fellen i siste halvdel av sesongen. Ved første besøk 18. mai var det derimot mye dyr på engen, og en god del arter ble da påvist. Av det innsamlede materialet er alle biller artsbestemt, samt noen planteveps, tovinger, teger og noen få sommerfugler. Totalt er det registrert 155 ulike insektarter, hvorav 122 arter er biller. Blant disse ble det påvist noen rødlistede arter (Henriksen og Hilmo 2015). Flere eksemplarer av den flotte bladbillen Cryptocephalus hypochoeridis (VU) (fig. 3) ble sett sittende i blomstene på svever 6. juni. Arten har sin utvikling i tistler og er i all hovedsak knyttet til tørre, varme, gjerne kalkrike enger på Østlandet i Norge. Bladbillen Galeruca pomonae (VU) er knyttet til knoppurt og andre kurvplanter, og et noe usikkert bestemt eksemplar ble fanget i malaisefellen. Arten står svært nær reinfannbille (Galeruca tanaceti), og de to kan være svært vanskelig å skille fra hverandre. G. pomonae er kjent fra Hole fra tidligere (Vik og Onsakervika), og arten skal nettopp leve på slike varme, kalkrike tørrenger på morene eller sand. De to snutebillene Neophytobius quadrinodosus (NT) og Rhinusa linariae (NT) ble påvist ved slaghåving. Førstnevnte er påvist i en del varme tørrenger og tørre slåtteenger på Østlandet, og lever på harerug og muligens andre Polygonum- 2

5 arter. Sistnevnte ble håvet på lintorskemunn, som også er artens vertsplante. R. linariae er kjent fra noen få varme, tørre lokaliteter på Østlandet med sandjord. Av andre arter påvist på Langåkeren er det verdt å nevne de tidligere rødlistede artene bakkehumle, bladbillene Cryptocephalus moraei og Longitarsus nigrofasciatus, samt broddbillen Mordellistena variegata, som alle er mer eller mindre knyttet til varme tørrenger i lavlandet på Østlandet. I tillegg ble den lille kortvingen Bohemiellina flavipennis påvist for første gang i Buskerud. Figur 2: Et lite malaisetelt ble satt ut på Langåkeren for å fange flyvende insekter. Foto: Stefan Olberg. Den prioriterte plantearten dragehode vokser på Langåkeren, og det ble derfor lett etter den sterkt truede arten dragehodeglansbille (Meligethes norvegicus). Som følge av tørken ble det i 2018 kun sett noen få og små individer av dragehode, og ingen dragehodeglansbiller ble påvist. Det betyr ikke at dragehodeglansbille ikke forekommer på lokaliteten, men at værforholdene vanskeliggjorde ettersøket. Billen ble påvist 400 m nord for Langåkeren i 2010, og det er ikke usannsynlig at det også kan forekomme en populasjon av dragehodeglansbille på Langåkeren. Det anbefales at dette undersøkes på nytt på riktig tidspunkt en sommer hvor værforholdene er mer normale. 3

6 Figur 3. Bladbillen Cryptocephalus hypochoeridis ble påvist på Langåkeren. Foto: Vilde R. Olberg. Brenning og forekomst av insekter Selv om denne undersøkelsen ikke kan si noe spesifikt om effekten av vårbrenning (svedjebruk) på tørrenger og de enkelte forekomstene av ulike insektarter på en lokalitet, er det lite som tyder på at mangfoldet av biller desimeres av skjøtselsmetoden. Flere arter som er sterkt knyttet til tørrenger ble påvist i undersøkelsen, og selv om mange av disse har evnen til å fly mellom egnede lokaliteter i nærområdet, er det også noen som har dårlig spredningsevne. Det må i det minste antas at slike arter lever på eller tett ved engarealet på mer permanent basis, og ikke bare besøker lokaliteten. Andre undersøkelser viser at brenning på grunnlendte arealer i liten grad negativt påvirker insekter som overvintrer nede i strølaget. Årsaken er at brannen er svært overfladisk, beveger seg raskt over bakken og er kortvarig, og at de høye temperaturene som fort kunne ha tatt livet av insektene derfor uteblir. Alle insekter kommer seg derimot ikke unna en brann, men det nylig brente arealet vil også kunne tilby ressurser som flere insektarter begunstiges av. Det er til og med enkelte arter, som for eksempel svedjeløperen (Agonum bogemannii), som er helt avhengig av slik brent engmark. Svedjeløperen har aldri blitt påvist i Norge, men anses som utdødd i Sverige og er svært sjelden i Finnland som følge av at svedjebruket har gått kraftig tilbake. Hvilke arter som begunstiges av brente engarealer har vi litt begrenset kunnskap om, og hvor vidt det finnes slike brannbegunstigede arter på Fekjer vites ikke. Mer kunnskap om temaet er helt klart nødvendig. Referanser Henriksen, S. og Hilmo, O. (red.) Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Norge. Thylén, A. og Reiso, S Brenning som hevdmetode for semi-naturlig eng - med fokus på dragehode i Hole/Ringerike. BioFokus-rapport Stiftelsen BioFokus. Oslo. 4

7 ISSN ISBN BioFokus-notat