Supplerende undersøkelser av naturmangfold (amfibier) i forbindelse med planlagt ny avkjøring for Rv 35 fra Badeveien ved Vikersund, Modum kommune

Transkript

1 Supplerende undersøkelser av naturmangfold (amfibier) i forbindelse med planlagt ny avkjøring for Rv 35 fra Badeveien ved Vikersund, Modum kommune Notat til Modum kommune Leif Åge Strand Adele Stornes

2 2 Innhold 1 INNLEDNING METODE OG TIDSPERIODE RESULTATER Bekkekulper og småpytter Amfibier, fisk og invertebrater OPPSUMMERING, DRØFTING OG KONKLUSJON REFERANSER... 7

3 3 1. Innledning Det er planlagt en ny rundkjøring ved Rv 35 og en om lag 500 m lang avkjøringsrampe som treffer Badeveien der denne krysser Ramfossledningen ved nedre Råen. Traseen vil gå i et ravineområde som kommunen har definert som et landbruk, natur og frilufts-(lnf-) område. Råenbekken renner gjennom området, som forøvrig karakteriseres av tettvokst kratt og blandingsskog, med unntak av nederste del hvor landskapet er noe mer åpent (se foto på forside og side 5). I følge Naturbase er det ikke gjort registreringer av hensynskrevende arter i området. Hensikten med inneværende undersøkelse er å kartlegge eventuelle forekomster av amfibier innenfor et areal som vist i figur 1. Med unntak av damfrosk Rana lessonae, som kun er funnet innenfor et avgrenset område på Sørlandet (Dolmen 1996), er alle våre fem amfibier funnet i Buskerud. Disse er storsalamander Triturus cristatus, småsalamander Lissotriton vulgaris, buttsnutefrosk R. temporaria, spisssnutefrosk R. arvalis og padde Bufo bufo. Figur 1. Kart som viser undersøkelsesområdet med mørkerød avgrensning. 1: Metode og tidsperiode Undersøkelsen ble foretatt i to omganger. Ved første registrering den 26. og 27. mai 2015 ble mulige ynglesteder for amfibier i form av stillestående kulper i bekkeløpet og smådammer/pytter i terrenget kartlagt, både innenfor men også utenfor det avgrensete området i figur 1. Det ble samtidig lett etter voksne amfibier og eggklaser hos frosk og eggsnorer hos padde på disse stedene. Feller for fangst av fisk og salamander ble satt på ulike steder i bekken og tatt opp etter 24 timer. Seks uker senere (2. juli) ble det foretatt en oppfølgende undersøkelse med håv for fangst av amfibielarver, fisk og småkryp. Det ble tatt vannprøver i bekken og i et par av pyttene.

4 4 3. Resultater 3.1 Bekkekulper og småpytter Det var flere kulper i bekkeløpet, men kun på ett sted var det dypt nok til å sette feller (pkt. 3 på figur 2), derfor ble det også satt feller lengre opp (pkt. 1 og 2). Figur 3 viser kulpene 2 og 3. Det ble funnet 4 5 små pytter, hvorav kun én innenfor det avgrensete området, og én rett utenfor (hhv. 4 og 5 på figur 2). Pyttene var i størrelsesorden 0,5 1,5 m² og kun få cm dype i mai, og var uttørret ved undersøkelsen i juli. Figur 5 viser pytt innenfor det avgrensete området. Figur 2. Punktene 1 3 viser steder hvor feller ble satt, 4 6 viser småpytter Figur 3. Råenbekken, kulp 2 (t.v.) og 3

5 5 Figur 4. Nedre del av undersøkelsesområdet Figur 5. Småpytt (4) den 26. mai t.v., og 6 uker senere Vannprøvene viste ph verdier fra svakt surt og middels kalkholdig vann i pyttene, til svakt basisk og kalkrikt vann i bekken. Vannet var gjennomgående sterkt brunfarget, altså rikt på humus. Tabell 1 gir en oversikt over måleverdiene. Verdiene er helt normale for vannforekomster beliggende på marine sedimenter, og indikerer et godt miljø for amfibier og for en rekke fiskeslag. Tabell 1. Vannkjemiske måleresultater Sted i Fig. 2 (dato) ph Ioner (K25) µs/cm Humus (farge) mg Pt/l 1 (27.06) 7, (02.07) 7, (27.06) 6, (27.06) 6,

6 6 3.2 Amfibier, fisk og invertebrater Det ble hverken påvist amfibier eller fisk i denne undersøkelsen. Av invertebrater ble det fanget eksemplarer av damsnegl (Lymnea sp.) og skivesnegl (Planorbidae sp.) samt mygg- og knottlarver i bekken. 4. Oppsummering, drøfting og konklusjon Det ble ikke funnet fisk eller amfibier i det aktuelle området. Amfibier yngler kun i stillestående evt. svært sakteflytende vann (Dolmen 1992; Semb-Johansson 1992), blant annet er froskerumpetroll funnet i (nær) stillestående og tilgrodde bakevjer i vassdrag (Strand 2008). Kulpene i Råenbekken er nærmest vegetasjonsfrie og vil i nedbørsperioder ha for sterk vanngjennomstrømning til at amfibiene kan yngle her. De små pyttene er også uegnet for amfibier da de, kanskje med unntak av i svært nedbørsrike somre, regelmessig tørker ut. Det skal likevel ikke utelukkes at området kan benyttes av amfibier i landfasen; til beiting, overvintring (for amfibier som overvintrer på land; salamandere og padde) eller som trekkrute for amfibier på vandring mellom overvintringssted og yngledam. Tre av Buskeruds amfibier har rødlistestatus og er hensynskrevende grunnet tilbakegang: Storsalamander har status som VU ( Vulnerable, sårbar ), mens småsalamander og spissnutet frosk begge har status som NT ( nær truet ) (Kålås m fl. 2006). Av rødlisteartene er kun salamanderne funnet i Modum. Nærmest det aktuelle området ligger et par funnsteder for småsalamander: Ved Brunes (1 km mot sørvest), og ved Skinstadtoppen (rundt 2,5 3 km i retning nordvest). De seks kjente forekomstene av storsalamander i Modum befinner seg fra 10 til 20 km unna og ble registrert under en systematisk kartlegging av salamandere i Modum (Strand 2009). Denne kartleggingen ble lagt til skogsområdene i kommunens nordre, nordvestre og vestre deler, og ikke nærmere enn 5 10 km fra det aktuelle området ved Råenbekken. Om arten finnes nærmere skal derfor ikke utelukkes. For at området skal benyttes av salamandere i landfasen må yngledammen trolig befinne seg nærmere enn 1 km, da det er en begrensning i hvor langt salamanderne vandrer mellom yngledam og overvintringssted: Artene er i Norge funnet på land m fra yngledammene (Strand 2007; Stornes & Strand 2015), mens Kupfer (1998) målte vandredistanser fra 230 til 1290 m for storsalamander i åpent landskap i Tyskland. Konklusjon: - Området er uegnet for yngling hos amfibier - Om området benyttes som trekkruter eller overvintring hos amfibier er lite trolig men kan ikke helt utelukkes - Det planlagte inngrepet anses å ha liten eller ingen negativ betydning for salamander spesielt eller for amfibier generelt

7 7 5. Referanser Dolmen D Norges Dyr Fiskene 1. Cappelen, Oslo: Dolmen D Damfrosk Rana lessonae Camerano, oppdaget i Norge. Fauna 49, Kålås J.A., Viken Å., Bakken T Norsk Rødliste Norwegian Red List. Artsdatabanken Norge Semb-Johansson A Norges Dyr Fiskene 1. Cappelen, Oslo: Kupfer A Wanderstrecken einzelner Kammolche (Triturus cristatus) in einen agrar lebensraum. Zeitschrift für Feldherpetologie 5: Stornes A. & Strand L.Å Salamandernes bruk av landhabitat og dammer ved Nordre Øyerud Skansen Kolstadbråten i Frogn kommune. AsplanViak Strand L.Å Kartlegging av høstvandringer hos småsalamander Triturus vulgaris og storsalamander T. cristatus ved Bygdø Kongsgård. Rapport til Det Kongelige Hoff og Friluftsetaten i Oslo kommune. 21 s. Strand L.Å Registreringer av amfibier i Oslo i Rapport til Norsk Naturarv. Strand L.Å Salamander i Modum. En undersøkelse av 38 dammer og tjern. Rapport til Fylkesmannen i Buskerud, Miljøvernavdelinga og Modum kommune