SKJØTSELSFORSØK MOT HAGELUPIN, LUPINUS POLYPHYLLUS
|
|
- Selma Gustavsen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 E N R A P P O R T U T A R B E I D E T A V D O K K A D E L T A E T V Å T M A R K S S E N T E R A S SKJØTSELSFORSØK MOT HAGELUPIN, LUPINUS POLYPHYLLUS TILTAK MOT FREMMEDE ARTER N O V E M B E R
2 RAPPORT 2018:14 Utførende institusjon: Dokkadeltaet Våtmarkssenter AS Prosjektansvarlig: Anne-Sofie Bergene Strømme Oppdragsgiver: Miljødirektoratet Prosjektmedarbeider: Magnus Nygård, Kristin Hornset, Jan Erik Noreng Kontaktperson: Guro Sylling Referanse: Strømme, A.S. m.fl., Skjøtselsforsøk mot Hagelupin, Lupinus polyphyllus Tiltak mot fremmede arter Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter AS Rapport Sammendrag: Rapporten sammenfatter Dokkadeltaet Våtmarkssenter sitt arbeid med fremmedarten hagelupin Lupinus polyphyllus. Våtmarkssenteret har gjennomført skjøtselsforsøk på hagelupin i 2016, 2017 og Skjøtselsforsøket ble gjennomført på tre lokaliteter: Odnesberga, Våten og Kolterudsvegen. 4 ruter på 5x5 meter ble gjerdet inn, og hver rute fikk hver sin behandling: tildekking med fiberduk/lystett presenning, slått, luking og kontroll. Rutene ble behandlet to ganger i løpet av vekstsesongen. Foreløpige resultater viser variasjon fra de ulike lokalitetene, men det kan se ut somlystett presenning og luking kan være effektive metoder mot hagelupin på mindre områdernært knyttet til viktig natur og verneområder. Slått derimot så ut til å øke vekst av hagelupin, men det trengs mer undersøkelser for å stadfeste at dette ikke er egnet bekjempelsesmetode. Resultatene fra 2018 bør ses noe skjønnsmessig, siden det uvanlig varme været førte til ekstrem tørke og begrenset vekst av vegetasjon, noe som kan gi et feilaktig bilde av skjøtselsmetodene dette året. Hagelupinen er flerårig og danner langvarig frøbank. Det forventes tydeligere resultater av det så langt treårige skjøtselsforsøket i løpet av kommende år, forutsatt at forsøket videreføres. Emneord: Hagelupin, Lupinus polyphyllus, skjøtselsforsøk, Odnesberga, Våten, Kolterudsvegen 2
3 Innhold Innledning... 4 Material og metode - Bekjempelsesforsøket... 5 Odnesberget... 7 Våten... 7 Kolterudsvegen... 8 Resultat... 9 Odnesberget Våten Kolterudsvegen Oppsummering og konklusjon Videre arbeid Kilder Forsidefoto: Anne-Sofie B. Strømme,
4 Innledning Den norske fremmedartslista inneholder 217 arter som utgjør en risiko mot norsk natur (Gederaas et.al 2012). Hagelupinen er oppført på fremmedartslista, og er klassifisert å ha «svært høy risiko, SE», noe som betyr at arten har en sterk negativ effekt på norsk natur (Gederaas et.al 2012). Arter med høy risiko kjennetegnes ofte ved stor spredningsevne, er krevende å bekjempe og utgjør en høy risiko for det norske landskapet. Hagelupin kommer opprinnelig fra Nord-Amerika og kom til Europa i 1826 (Fløistad 2010, Fremstad 2012). Arten ble fram til 1990-tallet sådd langs mange veier av norske veimyndigheter (Fremstad 2012). Man innså etter hvert at arten hadde stort spredningspotensiale, og spredte seg fort fra veikanter og videre ut i landskapet. For å bøte på dette gjennomfører blant annet Statens Vegvesen registrering av fremmede arter langs veiene i store deler av Sør-Norge. I vår region er hagelupin registrert i stort omfang langs mange veier. Kartleggingen gjennomført av Statens Vegvesen er god, men er begrensa til veiskulderen. Kunnskap om hagelupinens spredningsevne inn i tilstøtende naturtyper er med på å avgjøre i hvilken grad arten er en trussel mot det stedegne naturmangfoldet. I 2016 kartla Våtmarkssenteret spredningen av hagelupin utenfor veiskulderen på utvalgte lokaliteter i nærheten av verneområder og viktige naturtyper (Hornset 2016). Fjorårets rapport viser til minimal spredning av hagelupin inn i intakte, stedegne vegetasjonstyper som grenser til vei. Spredning av hagelupin er i all hovedsak begrenset til veier, stier, skrotemark og forstyrra mark. I tillegg forekommer også hagelupin ofte i hager og dumpeplasser for hageavfall på privat eiendom. Å spre informasjon til private hageeiere og bedrifter som håndterer forskjellige typer jordmasse om korrekt håndtering av forurensa hageavfall og jordmasser er viktig for effektiv bekjempelse av fremmede arter. Våtmarkssenteret har gjennomført informasjonsopplegg og temadager som var åpne for alle, herav også kommuner, Fylkesmann, hagelag og jordbrukslag. Mange konkurransesvake arter tilknyttet slåtte- og beitemarker har veiskulder og skrotemark som viktige leveområder. Bekjempelsestiltak bør derfor rettes mot hagelupin i nærliggende områder til veikant på forstyrra mark som ligger i nærheten av verneområder eller viktige naturtyper. Dokkadeltaet Våtmarkssenter har oppretta tre lokaliteter for bekjempelsesforsøket rettet mot hagelupin. Alle tre lokalitetene er i nærheten av verneområder eller viktige naturtyper, som har stor andel hagelupin som har spredd seg fra veikanten. Mange ulike metoder er tatt i bruk for å bekjempe hagelupin, men effekten av metodene er til nå lite kjent. Det er et klart behov for å videreutvikle og finne nye metoder som gir mer effektiv bekjempelse og bedre resultater. Våtmarkssenteret har sammenliknet effekten av slått, luking og tildekking med fiberduk/lystett presenning som bekjempelsesmetoder for hagelupin. 4
5 Material og metode - Bekjempelsesforsøket Bekjempelsesforsøket på hagelupin ble gjennomført sommeren 2016, 2017 og To forsøk ble startet 2016, Odnesberget og Våten, i 2017 ble det opprettet et nytt forsøksområde, Kolterudsvegen (figur. 1). Figur 1. Oversiktskart over lokalitetene for skjøtselsforsøk hagelupin, markert med rød prikk med ring rundt. 1. Odnesberget ( ), 2. Våten ( ) og 3. Kolterudsvegen (2017). På hver lokalitet ble det gjerdet inn 4 ruter på 5x5 meter med forskjellige skjøtselsregimer: en rute ble slått med ljå, en rute ble luket, en rute ble bredt ned med fiberduk i 2016 og lystett presenning i 2017, og en siste rute ble beholdt som kontroll (figur 2). Ved slått ble avfallet liggende i ruta. Ved luking ble avfallet fjernet fra ruta og lagt slik at det ikke ga avrenningseffekt inn i rutene. Antall individer hagelupin i hver rute ble telt og det ble anslått dekningsgrad i hver rute, med få unntak. Det ble tatt fotodokumentasjon før og etter skjøtselsregime, med få unntak. Figur 2. Oppsettet på bekjempelsesforsøk mot hagelupin. Figur 3. Hagelupin, Lupinus polyphyllus (foto: Anne-Sofie B. Strømme, 2017). 5
6 Rutene som ble satt opp i 2016 ble skjøttet første gang i uke 24 (16. juni). På dette tidspunktet var hagelupinene allerede i blomst, men frøene hadde ikke modnet. Rutene ble fulgt opp gjennom hele sommeren, og ny behandling med samme skjøtselsregime ble gjennomført for andre og siste gang uke 30 (28. juli). I 2017 ble skjøtsel og vedlikehold gjennomført i uke 24 (13. juni), grunnet sen vår var ikke hagelupin i full blomst enda. Det ble gjennomført samme skjøtselsregime som i 2016, men fiberduken ble byttet ut med lystett presenning som ble lagt dobbelt (figur 5). Dette ble gjort fordi fiberduken slapp inn lys og vegetasjonen med hagelupin fortsatte å gro under duken i 2016 (Hornset 2016, figur 4). Andre og siste omgang med skjøtsel i 2017 ble gjennomført i uke 29 (19. juli). Lokalitetene ble fulgt opp i løpet av sesongen, og det var ikke behov for flere omganger med skjøtsel i I 2018 ble skjøtsel gjennomført 04. juni. og 20. juli. Lokalitetene ble fulgt opp i løpet av sesongen, og det var ikke behov for flere omganger med skjøtsel i 2018 siden det varme været førte til begrenset vekst. Figur 4. Fiberduk som ble brukt i 2016 (t.v), resultat av fiberduk i løpet av sesongen (t.h): tydelig at vegetasjonen fortsatte å vokse. Begge bildene er tatt ved Odnesberga (foto: Kristin Hornset, 2016). Figur 5. Lystett presenning ble bredt ned over vegetasjonen ved Odnesberga (foto: Anne-Sofie B. Strømme, 2017). 6
7 Odnesberget I 2014 ble det bygd nytt vanntårn på Odnes (Ånes vannverk) med tilhørende vei. Veien går fra riksvei 33, der det er registrert store forekomster av hagelupin, og opp til vanntårnet. Herfra går det sti videre inn i Odnesberga naturreservatet. Reservatet ble vernet i 2014 hovedsakelig på grunn av kalkrike og varmekjære skogtyper i sørvendt berg og rasmark. Langs hele veien og opp til vanntårnet vokser det store mengder hagelupin (figur 6). Forsøksfeltet ligger i korridoren mellom riksveien og vanntårnet med koordinater , Våten Figur 6. Forsøksområdet med riksvei 33 i bakgrunnen og en gate for spredning av hagelupin helt fra veikanten i riksveien og oppover mot Odnesberga naturreservat før oppstart 2016 (foto: Magnus Nygård, 2016). Dokkadeltaet er et av Norges største og mest uberørte innlandsdeltaer og er vurdert å være et område med svært viktige naturverdier. Hagelupin har spredt seg langs riksvei 245 rett vest for deltaet, og har videre spredt seg fra veien og ned mot deltaet. Man ønsker å unngå hagelupinforekomster i nærheten av vann, da vann kan være en spredningsvei for hagelupin. Forsøksområdet ligger mellom riksvei 245 og Randsfjorden (figur 7), med koordinater , Figur 7. Forsøkslokalitet ved Våten og Dokkadeltaet naturreservat før oppstart Randsfjorden sees i bakgrunnen av bildet (foto: Magnus Nygård, 2016). 7
8 Kolterudsvegen Lokaliteten ved Kolterudsvegen er i kanten av et hestebeite, her har hagelupin spredd seg inn fra riksveg 33. Hagelupin kan være giftig for hester i store menger, og slike områder blir ofte ikke beitet eller tråkket ned. Hagelupinen kan vokse fritt og fort spre seg lenger inn på beitet. Denne lokaliteten ligger ikke i nærheten av verneområde, men beitemark er en viktig naturtype for flere mer konkurranse-svake arter som trenger lys. Det er viktig å få kunnskap om bekjempelse av hagelupin i slike områder, da det er tydelig at disse områdene fungerer som spredningskorridorer der stedegen vegetasjon utkonkurreres. Denne lokaliteten ligger midt mellom riksvei 33 og Kolterudsvegen (figur 8), med koordinater , , 87. Figur 8. Forsøkslokalitet ved Kolterudsvegen etter at oppsettet er satt opp i Hestebeitet og riksvei 33 ligger til høyre og Kolterudsvegen sees i bakgrunnen av bildet (foto: Anne-Sofie B. Strømme, 2017). 8
9 Resultat I bekjempelsesforsøket ble antall individ og dekningsgrad av hagelupin i hver rute registrert, med få unntak. Å telle antall individer i hver rute viste seg å være utfordrende og siden registrering av dekningsgrad kan være subjektivt, bør tallene tas noe skjønnsmessig. Totalinntrykket av hagelupinforekomstene er også veldig annerledes i starten av juni da det er full blomst, og i slutten av juli da blomstene har satt frø. Årets ekstreme tørke har hatt innvirkning på resultatene, da det var tydelig trend til at tørken førte til svært begrenset vekst i år. Å kvantifisere effektene av forsøket har dermed vært utfordrende. Fiberduken fra 2016 ble byttet ut med lystett presenning i 2017, noe som viste seg å være svært vellykket, da det ikke ble observert vekst av hagelupin eller annen vegetasjon i disse rutene i ettertid (fig. 9). Metodene har gitt variert og noe motsigende resultater i de forskjellige lokalitetene og sesongene. Figur 9. Presenningen ved Våten i mai Nederste bildet viser at presenningen dekker godt for gjenvekst. (Foto: Magnus Nygård, 2018). 9
10 Dekning Odnesberget Ruten som ble slått viste en nedgang av dekningsgrad fra 2016 til 2017 (nedgang fra 40 % til 20 %), etterfulgt av en klar økning i løpet av sesongen både for dekningsgrad og antall individer av hagelupin (økning fra 20 % til 30 %) (fig. 10). Dekningsgraden har deretter fortsatt og økt fra 2017 til 2018 (økning fra 30 % til 60 %), og holdt seg relativt stabilt i løpet årets sesong (fig. 10 og 11). Ruten som ble luket viste en klar nedgang av dekningsdrag og antall individer fra forsøket oppstart i 2016 til 2017 (nedgang fra 75 % til 10 %). Rutene som ble slått har deretter holdt seg relativt stabilt i løpet forsøksperioden (variasjon mellom %) (fig. 10 og 12). Kontrollruten viste en nedgang av dekningsgrad og antall hagelupin fra 2016 til 2017 og 2017 til 2018 (henholdsvis nedgang fra 50 % til 25 %, og fra 40 % til 15 %), etterfulgt av en svak øking i løpet av hver sesong (fig. 10). Ruten som er tildekket med presenning har som forventet klar nedgang av dekningsgrad og antall hagelupiner fra oppstart og holder seg stabilt gjennom forsøkets periode (fig. 10). Prosent dekning av hagelupin ved Odnesberget % 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 2016 (1) 2017 (1) 2017 (2) 2018 (1) 2018 (2) År og skjøtselstidspunkt Tildekking Slått Luking Kontroll Figur 10. Prosent dekning av hagelupin ved Odnesberget i perioden for de ulike bekjempelse metodene mot hagelupin; tildekking, slått, luking og kontroll. 10
11 Figur 11. Samme rute før siste skjøtsel med slått i 2017 (øverste bilde) og før siste skjøtsel med slått i 2018 (nederste bilde) ved Odnesberget. Her har det vært en klar økning av hagelupin fra 2017 til 2018, selv om de var tydelig mindre i 2018, noe som kan forklares med det unormale varme været i 2018 som har begrenset veksten noe (Foto: Anne-Sofie B. Strømme, 2017 (øverst) og Jan Erik Noreng, 2018 (nederst)). 11
12 Figur 12. Samme rute før siste skjøtsel med luking i 2017 (øverste bilde) og før siste skjøtsel med luking i 2018 (nederste bilde) ved Odnesberget. Her har det holdt seg relativt stabilt fra 2017 til 2018, selv om de var tydelig mindre i Noe som kan forklares med det unormale varme været i 2018 som har begrenset veksten noe (Foto: Anne-Sofie B. Strømme, 2017 (øverst) og Jan Erik Noreng, 2018 (nederst)). 12
13 Dekning Våten I 2016 ble det kun registrert antall individer hagelupin, derav ingen registering av dekningsgrad det året (fig. 13). Antall hagelupin økte tydelig fra 2016 til 2017 for både ruten som ble slått og luket (økning fra omtrent 60 individer, til henholdsvis ca. 110 og 85 individer). Deretter har det vært en klar nedgang av dekningsgrad, samt antall individer hagelupin, fra 2017 til 2018 og gjennom vekstsesongene (henholdsvis nedgang fra 60 % til 10 %, og 40 % til 5 %) (fig. 13, 14 og 15). Kontroll ruten viste en svak økning av dekningsdrag gjennom vekstsesongen i 2017 (økning fra 20 % til 35 %), etterfulgt av en klar nedgang ut 2018 (nedgang til 10 %) (fig. 11). Ruten som er tildekket med presenning har som forventet lav dekningsgrad som holder seg stabilt gjennom forsøkets periode (fig. 13). Prosent dekning av hagelupin ved Våten % 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 2016 (1) 2017 (1) 2017 (2) 2018 (1) 2018 (2) År og skjøtselstidspunkt Tildekking Slått Luking Kontroll Figur 13. Prosent dekning av hagelupin ved Våten i perioden 2016 (2017)-2018 for de ulike bekjempelse metodene mot hagelupin; tildekking, slått, luking og kontroll. 13
14 Figur 14. Samme rute før siste skjøtsel med slått i 2017 (øverste bilde) og 2018 (nederste bilde) ved Våten. I 2018 var det generelt svært lite vegetasjon grunnet det varmet været i sommer, og dermed også svært lite hagelupin (foto: Anne-Sofie B. Strømme, 2017 (øverst) og Magnus Nygård, 2018 (nederst)). 14
15 Figur 15. Samme rute før siste skjøtsel med luking i 2017 (øverste bilde) og 2018 (nederste bilde) ved Våten. I 2018 var det generelt svært lite vegetasjon grunnet det varmet været i sommer, og dermed også svært lite hagelupin (foto: Anne-Sofie B. Strømme, 2017 (øverst) og Jan Erik Noreng, 2018 (nederst)). 15
16 Dekning Kolterudsvegen Ruten som ble slått viste en klar økning av dekningsdrag og antall individer fra forsøket oppstart i 2017 til andre slått i 2017 (økning fra 50 % til 70 %), etterfulgt av en klar nedgang ut 2018 (nedgang fra 70 % til 30 %) (fig. 16 og 17). Ruten som ble luket viste en klar nedgang av dekningsgrad fra 2017 til 2018 (nedgang fra 60 % til 25 %), deretter har ruten holdt seg relativt stabilt til ut 2018 (variasjon mellom %) (fig. 16 og 18). Kontrollruten viste en klar økning fra oppstart i 2017 ut 2018 (økning fra 80% til 100%) (fig. 16). Ruten som er tildekket med presenning har som forventet klar nedgang av dekningsgrad og antall hagelupiner fra oppstart og holder seg stabilt gjennom forsøkets periode (fig. 16). 100% 90% 80% 70% Prosent dekning av hagelupin ved Kolterudsvegen % 50% 40% 30% 20% Figur % Slått med ljå ved Våten ved første skjøtsel i 2018 (foto: Magnus Nygård, 2018). 0% 2017 (1) 2017 (2) 2018 (1) 2018 (2) År og skjøtselstidspunkt Tildekking Slått Luking Kontroll Figur 16. Prosent dekning av hagelupin ved Kolterudsvegen i perioden for de ulike bekjempelse metodene mot hagelupin, tildekking, slått, luking og kontroll. 16
17 Figur 17. Samme rute før siste skjøtsel med slått i 2017 (øverste bilde) og 2018 (nederste bilde) ved Kolterudsvegen. Her har det vært en klar nedgang av hagelupin fra 2017 til Sommeren 2018 har vært unormalt varm og kan gi et feilaktig bilde (foto: Anne-Sofie B. Strømme, 2017 (øverst) og Jan Erik Noreng, 2018 (nederst)). 17
18 Figur 18. Samme rute før siste skjøtsel med luking i 2017 (øverste bilde) og 2018 (nederste bilde) ved Kolterudsvegen. Her har det vært en klar nedgang av hagelupin fra 2017 til Sommeren 2018 har vært unormalt varm og kan gi et feilaktig bilde (foto: Anne-Sofie B. Strømme, 2017 (øverst) og Jan Erik Noreng, 2018 (nederst)). 18
19 Oppsummering og konklusjon Foreløpige resultater viser at lystett presenning har vært svært vellykket sammenliknet med fiberduk fra Det ser så langt ut til at dette kan være den mest effektive metoden til bekjempelse av hagelupin. Det vil være viktig å la presenningen ligge over flere år, da frøene til hagelupin kan leve opp mot 50 år (Fløistad 2010), slik at det ikke spirer på nytt igjen når presenningen fjernes. Det kan være en mulighet å legge et tynt lag med uforurensa masse over en nedbrytbar duk og la stedegen vegetasjon få muligheten til å etablere seg. Det ble ikke observert vekst av hagelupin i 2017 og 2018 innenfor den tildekkede ruta, og det ble heller ikke observert vekst av den naturlige vegetasjonen. Da tildekking av lystett presenning tar livet av all vegetasjon, vil denne metoden ikke være aktuelt å bruke i eller ved ømfintlige områder med utsatte arter. Likevel kan tildekking være en aktuell metode langs veikanter med mye hagelupin, spesielt i mindre områder som ligger i nærheten av verneområder og viktige naturtyper. Metoden er svært arbeidskrevende og dersom man skal tildekke store areal blir kostnadene høye. Metodene med slått og luking for bekjempelse mot hagelupin har i løpet av forsøket gitt varierende resultater. Foreløpig kan det se ut som om luking er mest effektivt, siden det er klar nedgang og relativt stabilt ved alle lokalitetene. Fordelen med luking er at den er selektiv slik at øvrig vegetasjon kan få et vekstforsprang på hagelupinen og ikke konkurreres ut i like stor grad, samtidig som avfallet blir fjernet og reduserer gjødslingseffekten. Luking er også svært tid- og ressurskrevende og vil nok bare være aktuelt på mindre områder knyttet til viktige natur og verneområder. Det kan ut fra de foreløpige resultatene se ut som slått stimulerte til vekst av hagelupin, siden det var klar økning av dekningsgrad og antall individer av hagelupin i rutene som ble slått ved Odnesberget, i tillegg var det klar økning fra første til andre skjøtsel i 2017 ved Kolterudsvegen. Denne veksten kan trolig forklares ved at avfallet gir høy gjødslingseffekt. Ved slått får all vegetasjon samme utgangspunktet, og hagelupin vil i en slik situasjon ha et fortrinn med hurtig vekst, og dermed utkonkurrere annen vegetasjon. Slått bør derfor ikke anbefales som (mulig) metode for bekjempelse av hagelupin. Resultatene fra 2018 bør ses noe skjønnsmessig, siden det uvanlig varme været førte til ekstrem tørke og begrenset vegetasjonsvekst. Også begrenset vekst av hagelupin, noe som kan gi et feilaktig bilde av skjøtselsmetodene dette året. Det var ikke nødvendig å gjennomføre en tredje skjøtsel i 2018, grunnet årets ekstreme tørke. Ulike områder vil kreve forskjellige metoder alt etter behov og utbredelse av fremmede arter. Stedegen vegetasjon ser ikke ut til å greie å holde hagelupin nede når hagelupin har etablert seg i et område. Det er derfor viktig å drive aktiv bekjempelse av hagelupin over lenger tid, spesielt i områder med viktige natur og verneområder, slik at stedegen vegetasjon får etablert seg. Ved små områder som er i nærheten av verneområder og viktige naturtyper bør det være mer intensiv bekjempelse, her kan lystett presenning eller luking være et alternativ. I større områder vil dette være for 19
20 kostbart og her kreves det andre alternativ. Slått så ut til å stimulere til vekst av hagelupin, da det ble observert høyere dekningsgrad, samt flere individer av hagelupin etter slått enn før. Det trengs flere feltsesonger for å stadfest dette, siden resultatene fra sommeren 2018 bør tas noe skjønnsmessig grunnet året ekstreme tørke. Et annet alternativ som hadde vært veldig interessant å se nærmere på er hvordan kokende vanndamp kan brukes som mulig bekjempelsemetode mot hagelupin. Hagelupinen er flerårig og danner langvarig frøbank (Fløistad 2010). Det forventes tydeligere resultater av det så langt treårige skjøtselsforsøket i løpet av kommende år, forutsatt at forsøket videreføres. Videre arbeid Hagelupin har en frøbank som kan overleve opp mot 50 år i jorda (Fløistad 2010). Toårig bekjempelse gir derfor ikke klare resultater hvis ikke innsatsen og skjøtselen opprettholdes over flere år. Vi håper derfor å fortsette skjøtselsforsøket også i årene som kommer. Først etter flere års innsats vil man virkelig kunne kvantifisere effekten av forsøkene. Det kan tenkes å utføre en tredje omgang med bekjempelse i løpet av sesongen. For 2019 anbefales det å utvide skjøtselsforsøket ytterligere. Det vil bli søkt om midler til å prøve ut kokende vanndamp som bekjempelse mot hagelupin. Dette er en relativt ny bekjempelsesmetode som har vist seg å ha god effekt på andre fremmede arter, i tillegg er det et miljøvennlig alternativ til kjemisk sprøyting, og kan benyttes nært vann og vassdrag. Beiting er også en aktuell metode å utvide forsøket med, da kartlegginga fra 2016 viste at beiting av sau så ut til å redusere spredning og holde hagelupin nede (Hornset 2016). Dette kan være en effektiv bekjempelse av hagelupin, men det bør undersøkes videre. Kilder Fløistad I.S, Bekjempelse av hagelupin. FAGUS 07 / Internett side: (lastet ned ) Fremstad E., Hagelupin Lupinus polyphyllus. Artsdatabankens faktaark ISSN nr Internett side: (lastet ned ) Gederaas, L., Moen, T.L., Skjelseth, S. & Larsen, L.-K. (red.) Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste Artsdatabanken, Trondheim. Hornset K., Tiltak mot fremmede arter- hagelupin. Rapport utarbeidet av Kristin Hornset, Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter AS. 20
21 Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter AS (DNV) ble etablert som et aksjeselskap i 2008 og eies av kommunene Nordre Land og Søndre Land. DNV tilbyr en rekke miljøfaglige tjenester og har opparbeidet betydelig kompetanse innenfor naturrestaurering, skjøtsel og naturtypekartlegging. Selskapet jobber for at naturmangfoldet ivaretas og brukes på en bærekraftig måte, og formidler dette gjennom nyskapende naturveiledning. Du finner oss ved Dokkadeltaet naturreservat. Våtmarkssenteret har rullerende utstillinger og er åpent for besøkende i sommermånedene. Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter AS PB 135, 2882 DOKKA Tel: post@dokkadeltaet.no 21
SKJØTSELSFORSØK MOT HAGELUPIN, LUPINUS POLYPHYLLUS
E N R A P P O R T U T A R B E I D E T A V D O K K A D E L T A E T V Å T M A R K S S E N T E R AS SKJØTSELSFORSØK MOT HAGELUPIN, LUPINUS POLYPHYLLUS TILTAK MOT FREMMEDE ARTER 2016-2017 30. N O V E M B E
DetaljerBEKJEMPELE AV HAGELUPIN (LUPINUS POLYHYLLUS) I DOKKA-ETNA SAMLØPET 2018
E N R A P P O R T U T A R B E I D E T A V D O K K A D E L T A E T V Å T M A R K S S E N T E R BEKJEMPELE AV HAGELUPIN (LUPINUS POLYHYLLUS) I DOKKA-ETNA SAMLØPET 2018 TILTAK MOT FREMMEDE ARTER O K T O B
DetaljerSKJØTSELSSTUDIE KJEMPESPRINGFRØ IMPATIENS GLANDULIFERA
E N R A P P O R T U T A R B E I D E T A V D O K K A D E L T A E T V Å T M A R K S S E N T E R A S SKJØTSELSSTUDIE KJEMPESPRINGFRØ IMPATIENS GLANDULIFERA TILTAK MOT FREMMEDE ARTER 1. N O V E M B E R 2 0
DetaljerKARTLEGGING OG BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ RINGEBU KOMMUNE
E N R A P P O R T U T A R B E I D E T A V D O K K A D E L T A E T V Å T M A R K S S E N T E R KARTLEGGING OG BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ RINGEBU KOMMUNE F 1 0. O K T O B E R. 2 0 1 7 RAPPORT 2017:2
DetaljerTiltak mot fremmede arter kjempespringfrø
Tiltak mot fremmede arter kjempespringfrø Sluttrapport - skjøtselsstudie Ansvarlig for prosjektet: Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter AS (DNV AS) Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 3 Gjennomføring...
DetaljerDRAGEHODELOKALITETER MED BEHOV FOR SKJØTSEL 2018
E N R A P P O R T U T A R B E I D E T A V D O K K A D E L T A E T V Å T M A R K S S E N T E R DRAGEHODELOKALITETER MED BEHOV FOR SKJØTSEL 2018 TILTAK FOR TRUA ARTER 01.O K T O B E R. 2 0 1 8 RAPPORT 2018:3
DetaljerSKJØTSEL AV DRAGEHODELOKALITETER I OPPLAND 2017 TILTAK FOR TRUA ARTER
E N R A P P O R T U T A R B E I D E T A V D O K K A D E L T A E T V Å T M A R K S S E N T E R SKJØTSEL AV DRAGEHODELOKALITETER I OPPLAND 2017 TILTAK FOR TRUA ARTER 0 1. N O V E M B E R 2017 RAPPORT 2017:11
DetaljerKARTLEGGING OG BEKJEMPELSE AV SIBIRBJØRNEKJEKS (HERACLEUM SIBIRICUM) I NORDRE LAND KOMMUNE, 2017
E N R A P P O R T U T A R B E I D E T A V D O K K A D E L T A E T V Å T M A R K S S E N T E R KARTLEGGING OG BEKJEMPELSE AV SIBIRBJØRNEKJEKS (HERACLEUM SIBIRICUM) I NORDRE LAND KOMMUNE, 2017 TILTAK MOT
DetaljerNYRNES HØSTINGSSKOG/LAUVENG
E N R A P P O R T U T A R B E I D E T A V D O K K A D E L T A E T V Å T M A R K S S E N T E R NYRNES HØSTINGSSKOG/LAUVENG LOM KOMMUNE, OPPLAND FYLKE 2 0. N O V E M B E R. 2 0 1 8 RAPPORT 2018:14 Utførende
DetaljerMYRRESTAURERING I SALTSTUTLIA NATURRESERVAT
E N R A P P O R T U T A R B E I D E T A V D O K K A D E L T A E T V Å T M A R K S S E N T E R MYRRESTAURERING I SALTSTUTLIA NATURRESERVAT H Ø S T E N 2 018 RAPPORT 2018 Utførende institusjon: Dokkadeltaet
DetaljerMYRRESTAURERING PÅ TRETJERNMYRA NATURRESERVAT
E N R A P P O R T U T A R B E I D E T A V D O K K A D E L T A E T V Å T M A R K S S E N T E R MYRRESTAURERING PÅ TRETJERNMYRA NATURRESERVAT H Ø S T E N 2 017 RAPPORT M Y R R E S T2017 A U R E R I N G PÅ
DetaljerKartlegging av fremmede arter langs vei i Stjørdal kommune. Oppdragsgiver: Stjørdal kommune
Kartlegging av fremmede arter langs vei i Stjørdal kommune Oppdragsgiver: Stjørdal kommune 1. Forord På oppdrag for Stjørdal kommune har UTiNA AS sommeren 2013 kartlagt fremmede arter langs E6 og E14.
DetaljerBekjempelse av lupin Av Inger Sundheim Fløistad
Bekjempelse av lupin Av Inger Sundheim Fløistad Hagelupin, Lupinus polyphyllus, er i rask spredning her i landet, særlig langs veier og jernbaner og på skrotemark. Lupin har nitrogenfikserende rotknoller
DetaljerKartlegging av fremmede arter langs E6 gjennom kommunene Levanger og Verdal 2013. Oppdragsgiver: Innherred Samkommune
Kartlegging av fremmede arter langs E6 gjennom kommunene Levanger og Verdal 2013 Oppdragsgiver: Innherred Samkommune 1. Forord På oppdrag for Innherred samkommune har UTiNA AS sommeren 2013 kartlagt fremmede
DetaljerHagelupin stor og flott, men ødelegger mye
1 Hagelupin stor og flott, men ødelegger mye Lupiner er flotte å se på, men ødelegger dessverre leveområdene for mange andre arter. Fylkesmannen, Statens vegvesen og Meldal og Orkdal komme skal derfor
DetaljerStatens vegvesen. Fremmede arter E6 Kvam Grøtan GSV kartlegging, risikovurdering og tiltaksbeskrivelse
Statens vegvesen Saksbehandler/telefon: Marte Dalen Johansen / 48265825> Vår dato: 25.10.2018 Vår referanse: Notat Til: Fra: Kopi til: Bernt Arne Helberg Marte Dalen Johansen Guri Pedersen Skei Fremmede
DetaljerKARTLEGGING AV ELVESANDJEGER CICINDELA MARITIMA, I ETNAVASSDRAGET
E N R A P P O R T U T A R B E I D E T A V D O K K A D E L T A E T V Å T M A R K S S E N T E R A S KARTLEGGING AV ELVESANDJEGER CICINDELA MARITIMA, I ETNAVASSDRAGET PRIORITERT ART 2016/2017 0 1. N O V E
DetaljerKARTLEGGING AV TRUEDE INSEKTER I ETNAVASSDRAGET 2018
E N R A P P O R T U T A R B E I D E T A V D O K K A D E L T A E T V Å T M A R K S S E N T E R KARTLEGGING AV TRUEDE INSEKTER I ETNAVASSDRAGET 2018 TILTAK FOR TRUA ARTER 01.N O V E M B E R. 2 0 1 8 RAPPORT
DetaljerR A P P O R. Rådgivende Biologer AS Omlegging av FV 167, Hamrevegen. Registrering av rødlistede og svartelistede arter
Omlegging av FV 167, Hamrevegen R A P P O R Registrering av rødlistede og svartelistede arter T Rådgivende Biologer AS 2534 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Omlegging av FV 167, Hamrevegen. Registrering
DetaljerKARTLEGGING AV NATURMANGFOLD I PLANLAGT UTBYGGINGSOMRÅDE VED FJERDINGBY, RÆLINGEN KOMMUNE
KARTLEGGING AV NATURMANGFOLD I PLANLAGT UTBYGGINGSOMRÅDE VED FJERDINGBY, RÆLINGEN KOMMUNE Av Helge Fjeldstad, Miljøfaglig Utredning AS, Oslo 26.07.2017. Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS
DetaljerHandlingsplan mot fremmede arter i Sør-Trøndelag Av Beate Sundgård Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
Handlingsplan mot fremmede arter i Sør-Trøndelag Av Beate Sundgård Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Foto: Beate Sundgård Samarbeid mellom ulike sektorer og kunnskap om hvordan man begrenser skader på naturmangfoldet
DetaljerKARTLEGGING AV SLIREKNEARTER I OPPLAND 2017
E N R A P P O R T U T A R B E I D E T A V D O K K A D E L T A E T V Å T M A R K S S E N T E R KARTLEGGING AV SLIREKNEARTER I OPPLAND 2017 TILTAK MOT FREMMEDE ARTER 1 5 N O V E M B E R. 2 0 1 7 RAPPORT
DetaljerKartlegging av fremmede arter og tiltaksplan for bekjempelse
HØGSKOLERINGEN 7 Kartlegging av fremmede arter og tiltaksplan for bekjempelse Figur 1. Platanlønn finnes utplantet i hele området. Foto: Sweco Bakgrunn Som en del av miljøpakken i Trondheim skal Høyskoleringen
DetaljerHva gjør vi med fremmede arter
Hva gjør vi med fremmede arter Seminar om byggeavfall og miljøgifter Scandic Hell Hotel 15. november 2018 FMTL v/hilde Ely-Aastrup Innsats mot fremmede arter Hva gjør vi hos FM utenfor verneområder? Leder
DetaljerKartlegging av fremmede plantearter langs fylkesvei i. Vikna kommune. Oppdragsgiver: Vikna kommune
Kartlegging av fremmede plantearter langs fylkesvei i Vikna kommune Oppdragsgiver: Vikna kommune 1. Forord / sammendrag På oppdrag for Vikna kommune har UTiNA AS sommeren 2015 kartlagt fremmede/skadelige
DetaljerR A P P O R. Rådgivende Biologer AS Sandslikrysset, Bergen kommune. Registrering av rødlistede og svartelistede arter
Sandslikrysset, Bergen kommune R A P P O R Registrering av rødlistede og svartelistede arter T Rådgivende Biologer AS 2475 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Sandslikrysset, Bergen kommune. Registrering
DetaljerLILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD
LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD Av Helge Fjeldstad, Miljøfaglig Utredning AS, Oslo 22.01.2015 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektansvarlig: Helge Fjeldstad Prosjektmedarbeider(e):
DetaljerKartlegging og bekjempelse av fremmede arter langs utvalgte veier i Meråker kommune 2013. Oppdragsgiver: Meråker kommune
Kartlegging og bekjempelse av fremmede arter langs utvalgte veier i Meråker kommune 2013. Oppdragsgiver: Meråker kommune 1. Forord På oppdrag for Meråker kommune har UTiNA AS sommeren 2013 kartlagt og
DetaljerBekjempelse av russekål Av Inger Sundheim Fløistad og Bård Øyvind Bredesen
Bekjempelse av russekål Av Inger Sundheim Fløistad og Bård Øyvind Bredesen Russekål Bunias orientalis er i rask spredning i Sør-Norge og langs kysten nord til Polarsirkelen. Den etablerer seg spesielt
DetaljerDRAGEHODELOKALITETER MED BEHOV FOR SKJØTSEL 2017
E N R A P P O R T U T A R B E I D E T A V D O K K A D E L T A E T V Å T M A R K S S E N T E R DRAGEHODELOKALITETER MED BEHOV FOR SKJØTSEL 2017 TILTAK FOR TRUA ARTER 0 1. N O V E M B E R. 2 0 1 7 RAPPORT
DetaljerKartlegging av naturmangfold i del av næringsområdet Ørn syd. Eidsvoll kommune
Kartlegging av naturmangfold i del av næringsområdet Ørn syd. Eidsvoll kommune Miljøfaglig Utredning, notat 2018 N20 Dato: 15.05.18 Miljøfaglig Utredning AS Organisasjonsnr.: 984 494 068 MVA Hjemmeside:
DetaljerDemo Version - ExpertPDF Software Components
Kjempebjørnekjeks Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/fremmede-skadelige-arter/kjempebjornekjeks/ Side 1 / 5 Kjempebjørnekjeks Publisert 15.12.2015 av Miljødirektoratet
DetaljerBEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ
BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ Av Inger Sundheim Fløistad, Bård Bredesen og Tore Felin. Kjempespringfrø Impatiens glandulifera er i rask spredning og representerer et miljøproblem fordi den kan danne tette
DetaljerKjempebjørnekjeks. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5
Kjempebjørnekjeks Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/fremmede-skadelige-arter/kjempebjornekjeks/ Side 1 / 5 Kjempebjørnekjeks Publisert 30.05.2017 av Miljødirektoratet
DetaljerKARTLEGGING AV RYNKEROSE ROSA RUGOSA I OPPLAND FYLKE 2017
E N R A P P O R T U T A R B E I D E T A V D O K K A D E L T A E T V Å T M A R K S S E N T E R KARTLEGGING AV RYNKEROSE ROSA RUGOSA I OPPLAND FYLKE 2017 TILTAK MOT FREMMEDE ARTER 1 5. N O V E M B E R. 2
DetaljerBEKJEMPELSE AV PARKSLIREKNE Av Inger Sundheim Fløistad
BEKJEMPELSE AV PARKSLIREKNE Av Inger Sundheim Fløistad Parkslirekne, Fallopia japonica, er en storvokst flerårig staude som blir opptil 2 meter høy. Bladene er ca 10 cm lange, brede og med tverr basis.
DetaljerErfaringer med et lokalt problem boersvineblom Senecio inaequidens i Farsund. Trond Rafoss naturforvalter, Farsund kommune
Erfaringer med et lokalt problem boersvineblom Senecio inaequidens i Farsund Trond Rafoss naturforvalter, Farsund kommune Rekordholder på biodiversitet : Farsund kommune troner støtt på toppen av kommuneligaen
DetaljerRapport Bekjempelse av fremmede arter i Vestby kommune 2017
Vestby kommune Rapport Bekjempelse av fremmede arter i Vestby kommune 2017 Cathrine S. Torjussen Vestby kommune 2017 Innledning Vestby kommune har i 2017 jobbet med bekjempelse av fremmede arter. Hovedtyngden
DetaljerRapport Bekjempelse av fremmede arter i Vestby kommune 2016
Vestby kommune Rapport Bekjempelse av fremmede arter i Vestby kommune 2016 Cathrine S. Torjussen Vestby kommune 2016 Innledning Vestby kommune har i 2016 jobbet med bekjempelse av fremmede arter. Hovedtyngden
DetaljerErfaringer og utfordringer knyttet til håndtering av fremmede arter i store og små utbyggingsprosjekter
Erfaringer og utfordringer knyttet til håndtering av fremmede arter i store og små utbyggingsprosjekter Miljøringen 8. november 2017 Agnieszka Wyspianska, Multiconsult Agenda Bakgrunn, lovverk Saksgang
DetaljerBekjempelse av kanadagullris Av Inger Sundheim Fløistad
Bekjempelse av kanadagullris Av Inger Sundheim Fløistad Kanadagullris, Solidago canadensis, er en flerårig plante som er i rask spredning, særlig langs veier, jernbane og på andre arealer som ikke skjøttes
DetaljerVedlegg 7. Saksnr
Vedlegg 7 Saksnr. 201215705-72 Strategiplan for fremmede skadelige arter i Bergen kommune tekstendringer foretatt i vedlegg 3 som følge av innspill mottatt etter offentlig ettersyn til erstatning for tekst
DetaljerMo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier
AVINOR-BM-Notat 6-2013 Anders Breili, Asplan Viak AS, Hamar 23.10.2013 Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 30.07.2013 av Anders Breili, Asplan Viak
DetaljerBekjempelse av kjempebjørnekjeks og tromsøpalme
Bekjempelse av kjempebjørnekjeks og tromsøpalme Tekst og foto: Einar Eriksen Hvorfor bekjempe kjempebjørnekjeks og tromsøpalme? Kjempebjørnekjeks (Heracleum mantegazzianum) og tromsøpalme (Heracleum persicum)
DetaljerKLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER
KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER 19. OKTOBER 2009 Notat 2009:1 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Medarbeidere:
DetaljerSlåttemyr. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7
Slåttemyr Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/slattemyr/ Side 1 / 7 Slåttemyr Publisert 04.05.2017 av Miljødirektoratet Slåttemyr er en av de mest truede
DetaljerØDEGÅRD I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING
ØDEGÅRD I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING WKN rapport 2017:2 11. SEPTEMBER 2017 R apport 2 017:2 Utførende institusjon: Kontaktperson: Wergeland Krog Naturkart Ola Wergeland
DetaljerKommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold.
Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold. Utgave: 1 Dato: 20.11.2015 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Kommunedelplan for Farsund Lista. Registrering av
DetaljerBekjempelse av russesvalerot Av Kristina Bjureke
Bekjempelse av russesvalerot Av Kristina Bjureke Russesvalerot Vincetoxicum rossicum er i spredning på øyene og i kystsonen i Indre Oslofjord. Arten er i Norge observert kun på kalkrik grunn rundt Indre
DetaljerDokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter AS
Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter AS Årlig klima- og miljørapport for Beskrivelse av virksomheten: Dokkadeltaet nasjonale våtmarkssenter AS ble etablert som et aksjeselskap i 28 og eies av Nordre Land
DetaljerNOTAT. Reguleringsplan 0398 Haga Ve st biologisk mangfold
NOTAT Vår ref.: Dato: 22. mai 2013 Reguleringsplan 0398 Haga Ve st biologisk mangfold Østerhus Tomter jobber med en regulerings plan (0398 Haga Vest) på Haga i Sola kommune. I den forbindelse skal det
DetaljerPILOTPROSJEKT MOT «BØLLEPLANTER»
PILOTPROSJEKT MOT «BØLLEPLANTER» Et samarbeid mellom Naturvernforbundet i Eiker Buskerud Botaniske Forening og Nedre Eiker kommune Hva er «Bølleplanter»? Bruker artsdatabankens fremmedartsliste Fremmede
DetaljerBekjempelse av fremmede arter i Bærum kommune. - Erfaringer fra bekjempelsesarbeidet oktober 2016 Olav Christian Ljøner Hagen Joran Bjerke
Bekjempelse av fremmede arter i Bærum kommune - Erfaringer fra bekjempelsesarbeidet oktober 2016 Olav Christian Ljøner Hagen Joran Bjerke Arter som bekjempes Kjempebjørnekjeks Kanadagullris Russekål Junisøtmispel
DetaljerMed blikk for levende liv
Kongsberg kommune, Seksjon plan-bygg-landbruk v/margrete Vaskinn Kirkegata 1, 3616 Kongsberg Oslo, 8. oktober 2018 Angående befaring av Edvardsløkka i Kongsberg BioFokus fikk den 19. september 2018 i oppdrag
DetaljerKartlegging av antatt utgått Honningblomlokalitet i Nordherad i Vågå kommune
Kartlegging av antatt utgått Honningblomlokalitet i Nordherad i Vågå kommune Lars Erik Høitomt og John Gunnar Brynjulvsrud BioFokus-notat 2017-33 d Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Fylkesmannen i Oppland
DetaljerSlåttemark. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components
Slåttemark Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/slattemark/ Side 1 / 6 Slåttemark Publisert 20.11.2015 av Miljødirektoratet Slåttemarkene er ugjødsla enger
DetaljerKartlegging av naturverdier ved Billingstadsletta 17 i Asker
Kartlegging av naturverdier ved Billingstadsletta 17 i Asker Stefan Olberg BioFokus-notat 2013-20 Kartlegging av naturverdier ved Billingstadsletta 17 i Asker - 2 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Hartman
DetaljerUTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN
Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 528565 FV 251 Ringveien Sandefjord Dato: 2014-02-25 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Rein Midteng UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN INNLEDNING Asplan
DetaljerKartlegging av naturmangfold i forbindelse med ny reguleringsplan ved Li Nittedal kommune
Kartlegging av naturmangfold i forbindelse med ny reguleringsplan ved Li Nittedal kommune Miljøfaglig Utredning, notat 2017 N30 Dato: 31.01.18 2 KARTLEGGING AV NATURMANGFOLD I FORBINDELSE MED NY REGULERINGSPLAN
DetaljerOvervåking av elvemusling i Strømselva, Averøy kommune Forundersøkelse
Overvåking av elvemusling i Strømselva, Averøy kommune Miljøfaglig Utredning, rapport 2006:48 Miljøfaglig Utredning 2 Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2006:48 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning
DetaljerErfaringer med fremmede arter. i Oslo og Akershus. Fylkesmannssamling Fremmede arter 2011 v/tore Bjørkøyli.
Erfaringer med fremmede arter i Oslo og Akershus Foto: Bård Bredesen Foto: Fetsund Lenser Fylkesmannssamling Fremmede arter 2011 v/tore Bjørkøyli. Kort fortalt om fylkene 2 fylker 1,6 prosent av landets
DetaljerBiofokus-rapport 2014-29. Dato
Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Forsvarsbygg kartlagt naturtyper etter DN håndbok 13, viltlokaliteter, rødlistearter og svartelistearter i skytebaneområdene til Ørskogfjellet skyte- og øvingsfelt
DetaljerUTREDNING AV NATURMILJØ FOR GNR./BNR. 1/11 VED DELIJORDET OG 74/1, 73/1 OG 73/4 VED KJENN. 1 Innledning Metode Verdivurdering...
Oppdragsgiver: IKEA Eiendom Holding AS Oppdrag: 535336 IKEA regulering Vestby Dato: 2015-01-14 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Rein Midteng UTREDNING AV NATURMILJØ FOR GNR./BNR. 1/11 VED
DetaljerFERDSELSTELLING VED TRE INNFALLSPORTER TIL SJUNKHATTEN NASJONALPARK I PERIODEN 15. JULI TIL 12. OKTOBER 2011. Rapport 17/11/11 Carl Norberg, SNO
FERDSELSTELLING VED TRE INNFALLSPORTER TIL SJUNKHATTEN NASJONALPARK I PERIODEN 15. JULI TIL 12. OKTOBER 2011 Rapport 17/11/11 Carl Norberg, SNO Bakgrunn Forvaltningsmyndigheten for verneområder kan ha
DetaljerPROSJEKTLEDER Frode Løset. OPPRETTET AV Frode Løset
KUNDE / PROSJEKT Tyrifjord VGS v. Øyvind Leknes PROSJEKTNUMMER 10206092 PROSJEKTLEDER Frode Løset OPPRETTET AV Frode Løset DATO REV. DATO Kartlegging av lodnefiol ved Tyrifjord Videregående skole Bakgrunn
DetaljerNaturmangfoldloven i praksis, skjøtsel og fremmede arter
Naturmangfoldloven i praksis, skjøtsel og fremmede arter Eventuell undertittel Honorata Kaja Gajda Fylkesmannens miljøvernavdeling Navn og tittel på foreleser Tid og sted for foredraget Hva er praksisen?
DetaljerTiltak mot fremmede arter langs vei i Ørland og Bjugn og Agdenes. Siv Nilsen NLR Sør-Trøndelag
Tiltak mot fremmede arter langs vei i Ørland og Bjugn og Agdenes Siv Nilsen NLR Sør-Trøndelag Fagområder Jord- og plantekultur: - grovfôr, korn, potet, hagebruk Økologisk drift Miljø- og kulturlandskapstiltak
DetaljerArealer for nydyrking ved Arnesvea og Bråten, Stor-Elvdal kommune biologisk vurdering
Arealer for nydyrking ved Arnesvea og Bråten, Stor-Elvdal kommune biologisk vurdering Kjell Magne Olsen Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Stor-Elvdal kommune undersøkt tre arealer som er omsøkt for
DetaljerSLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.
SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Omsrud *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3015 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 6.7.2012 Eventuelle tidligere registreringer
DetaljerBekjempelse av fremmede planter på Nakholmen
Bekjempelse av fremmede planter på Nakholmen Hvilke steder på Nakholmen bør prioriteres bekjempelse av fremmede planter? 1. Innenfor områder som er kartlagt som biologisk verdifulle (se markeringer på
DetaljerFylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen. Fremmede arter. Kurs i naturmangfoldloven Fylkesmannen i Vest-Agder
Fremmede arter Kurs i naturmangfoldloven 01.02.2013 Fylkesmannen i Vest-Agder Fremmede arter Pål Alfred Larsen: Innledning om fremmede arter. Arne Heggland: Hvordan jobber Statens vegvesen med fremmede
DetaljerVIGGA VED HOVSTJERN/SKOTTERUDPUTTEN VURDERING AV RESTAURERINGSTILTAK
E N R A P P O R T U T A R B E I D E T A V D O K K A D E L T A E T V Å T M A R K S S E N T E R AS VIGGA VED HOVSTJERN/SKOTTERUDPUTTEN VURDERING AV RESTAURERINGSTILTAK N O V E M B E R. 2017 RAPPORT 2017:17
DetaljerMiljørisikovurdering (og søknader) noen tanker og forslag til metode og innhold
Miljørisikovurdering (og søknader) noen tanker og forslag til metode og innhold Miljørisikovurderinger og søknader mer enn formalia Hva har vi for «valgfrihet»?: Forbudslisten = planter som forsvinner,
DetaljerRapport - Kartlegging av biologisk mangfold 2018
Rapport - Kartlegging av biologisk mangfold 2018 Eiendomsnavn: Norges brannskole, Tjeldsund Eiendomsnr: 809 Registrering 2018 Dato for registrering (feltarbeid): 3.august 2018 Registrator: Kristin Sommerseth
DetaljerSandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier
AVINOR-BM-Notat 1-2013 Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning, Tingvoll 04.12.2013 Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 09.06.2013 av Geir Gaarder,
DetaljerReferat fra befaring av slåttemarka på Langholmen og kystlynghei på Ånsøya i Gildeskål kommune ifm tilskuddsordning for utvalgte naturtyper i Nordland
Referat fra befaring av slåttemarka på Langholmen og kystlynghei på Ånsøya i Gildeskål kommune ifm tilskuddsordning for utvalgte naturtyper i Nordland Befaringsdato: 30.06.2015 Til stede: Magne og Tove
DetaljerNaturverdier i Tuterud-ravinen, Skedsmo kommune
Naturverdier i Tuterud-ravinen, Skedsmo kommune Ulrika Jansson l BioFokus-notat 2014-22 - 1 - Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Rieber Prosjekt AS ved Dag Rieber kartlagt naturverdier i Tuterud-ravinen.
DetaljerBIOLOGISK MANGFOLD. Kulturmarkstyper er naturtyper som til en viss grad er avhengig av skjøtsel eller bruk
SLÅTT OG BEITE Lanseringsseminar-Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Litteraturhuset 1. september 2015 Hanne Sickel Seksjon for kulturlandskap og biologisk mangfold BIOLOGISK MANGFOLD Biologisk mangfold
DetaljerKartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nord-Trøndelag sommeren 2012
Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nord-Trøndelag sommeren 2012 Foto: Andreas Wæhre Tittel: Forfatter: Oppdragsgiver: Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i
DetaljerFremmede arter (ID=800)
Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.0 Datakatalog versjon: 2.04-733 Fremmede arter (ID=800) Sist endret: 2014-06-13 Definisjon: Område der det vokser "fremmede" arter, dvs arter som
DetaljerSAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET
SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET WKN rapport 2015:4 12. OKTOBER 2015 R apport 2 015:4 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart
DetaljerFylkesmannen i Oslo og Akershus. Miljøvernavdelingen
Miljøvernavdelingen Bakgrunn for fagsamling Fylkesmannens virkemidler 2016 Tildeler økonomisk støtte til kommunene til tiltak utenfor verneområder til kartlegging, informasjon og bekjempelse Tildeler tilskudd
DetaljerNaturtypekartlegging av tre planområder i Enebakk kommune
Enebakk kommune Naturtypekartlegging av tre planområder i Enebakk kommune Tomterveien 37, Kirkebakken Oppdragsnr.: 5176904 Dokumentnr.: 01 Versjon: J02 2017-12-08 Oppdragsgiver: Enebakk kommune Oppdragsgivers
DetaljerHandlingsplan Bekjempelse av fremmede arter i Vestby kommune
Vestby kommune Handlingsplan Bekjempelse av fremmede arter i Vestby kommune 2017-2020 Vestby kommune - februar 2017 Cathrine S. Torjussen Bakgrunn I global skala er spredning av fremmede arter betraktet
DetaljerBioFokus-notat
Diakonhjemmet - tilleggsvurderinger av naturverdier og konsekvenser Stefan Olberg BioFokus-notat 2016-66 1 Ekstrakt Konsekvensene for naturverdiene ved Diakonhjemmet er vurdert på nytt etter endringer
DetaljerKARTLEGGING OG OVERVÅKING AV OTER (LUTRA LUTRA) I OPPLAND 2017
E N R A P P O R T U T A R B E I D E T A V D O K K A D E L T A E T V Å T M A R K S S E N T E R AS KARTLEGGING OG OVERVÅKING AV OTER (LUTRA LUTRA) I OPPLAND 2017 TILTAK FOR TRUA ARTER 15. N O V E M B E R
DetaljerKartlegging og bekjempelse av fremmede arter langs utvalgte veier i Meråker kommune Oppdragsgiver: Meråker kommune
Kartlegging og bekjempelse av fremmede arter langs utvalgte veier i Meråker kommune 2013. Oppdragsgiver: Meråker kommune 1. Forord På oppdrag for Meråker kommune har UTiNA AS sommeren 2013 kartlagt og
DetaljerDragehode i Buskerud. Foredrag Kongsberg. Av: Frode Løset, Sweco
Dragehode i Buskerud Foredrag 05.11.2014 Kongsberg Av: Frode Løset, Sweco Dragehode i Buskerud Oppdrag 2013 Sjekke tidligere registreringer Trusselbilde og skjøtsel Legg inn i Artsobservasjoner Naturtype
DetaljerBioFokus-notat 2015-3
Vurdering av naturverdier i eikelund ved Seiersten idrettsplasss Stefan Olberg BioFokus-notat 2015-3 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Follo Prosjekter AS undersøkt biologisk mangfold i en eikelund
DetaljerGrunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon
Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn 00 Notat 13.04.10 RHE ØPH JSB Revisjon Revisjonen gjelder Dato: Utarb. av Kontr. av Godkj. av Tittel Antall sider: 1 av 9 UVB Vestfoldbanen Grunn arealer for
DetaljerNaturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune. Øivind Gammelmo. BioFokus-notat
Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune Øivind Gammelmo BioFokus-notat 2016-52 Ekstrakt BioFokus, ved Øivind Gammelmo har på oppdrag for Jenny Mette Høiby vurdert og kartlagt naturverdier ved
DetaljerSkjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune
Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Kim Abel BioFokus-notat 2012-12 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Asker kommune ved Tomas Westly gitt innspill til skjøtsel av en dam og en slåttemark rundt
DetaljerFORSLAG TIL HANDLINGSPLAN FOR BIOLOGISK MANGFOLD BOMMEN, MARKER KOMMUNE
FORSLAG TIL HANDLINGSPLAN FOR BIOLOGISK MANGFOLD BOMMEN, MARKER KOMMUNE Dato: 16.10.2018 Forfattet av: Lisbet Baklid Innhold 1. Innledning... 1 2. Tiltaksplan... 1 2.1 Tiltak... 2 2.1.1 Spesielle områder...
DetaljerHva er naturmangfold?
Hvorfor fikk vi ei svarteliste? Betydning for forvaltningen Kristin Thorsrud Teien, MD NLA og FAGUS, Klif 11.10.12 Hva er naturmangfold? Biologisk mangfold: Arter, naturtyper og økosystemer Landskapsmessig
DetaljerTillatelse til utsetting av gravbergknapp og sibirbergknapp i Oslo kommune
Blomstertak Nyveien 62 1430 ÅS Trondheim, 6.12.2016 Deres ref.: 16S5A407 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/5893 Saksbehandler: Esten Ødegaard Tillatelse til utsetting av gravbergknapp og sibirbergknapp
DetaljerDet antas at tiltaket vil ha en liten negativ konsekvens for biologisk mangfold i området.
NOTAT Oppdragsgiver: GE Røyken Terrasse AS Oppdrag: Detaljregulering Spikkestadveien 3-5 Del: Konsekvensvurdering naturmiljø Dato: 4.6.2013 Skrevet av: Heiko Liebel Arkiv: Kvalitetskontr: Rein Midteng,
DetaljerHva er nytt hva skjer framover. Konferanse om naturmangfoldloven Kristiansand mars 2015
Hva er nytt hva skjer framover Konferanse om naturmangfoldloven Kristiansand 10. 11. mars 2015 Naturpanelet FN sitt naturpanel etablert i 2012 Skal fylle kunnskapshull, utføre analyser og være faglig støtte
DetaljerVedlegg: Vurderinger av naturmangfoldet, iht. naturmangfoldloven, 8-10
Vedlegg: Vurderinger av naturmangfoldet, iht. naturmangfoldloven, 8-10 Plannavn: 20150003 Detaljplan for Haug gård Utført av: Jensen & Skodvin Arkitektkontor AS Dato: 08.03.17 1. Hvilke økosystemer, naturtyper
DetaljerKystlynghei. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components
Kystlynghei Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/kulturlandskap/kystlynghei/ Side 1 / 7 Kystlynghei Publisert 24.11.2015 av Miljødirektoratet Kystlyngheier er flere tusen år
DetaljerTilsagn om midler til bekjempelse av fremmede skadelige arter og dispensasjon for å gjennomføre tiltakene i verneområder i 2015- Oslo kommune
Miljøvernavdelingen Oslo kommune, Bymiljøetaten Postboks 9336 Grønland 0135 OSLO Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer
Detaljer