VIGGA VED HOVSTJERN/SKOTTERUDPUTTEN VURDERING AV RESTAURERINGSTILTAK

Transkript

1 E N R A P P O R T U T A R B E I D E T A V D O K K A D E L T A E T V Å T M A R K S S E N T E R AS VIGGA VED HOVSTJERN/SKOTTERUDPUTTEN VURDERING AV RESTAURERINGSTILTAK N O V E M B E R. 2017

2 RAPPORT 2017:17 Utførende institusjon: Dokkadeltaet Våtmarkssenter AS Prosjektansvarlig: Geir Høitomt Prosjektmedarbeider: Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Oppland Kontaktperson: Kolbjørn Hoff Referanse: Høitomt, G Vigga mot Hovstjern/Skotterudsputten Vurdering av restaureringstiltak. Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter AS Rapport Sammendrag: De store naturverdiene knyttet til Hovstjern og inngrepsstatus gjør at Vigga mellom Skotterudputten og Jarenvatnet er vurderet med hensyn på restaureringstiltak. I Nasjonal plan for våtmarksrestaurering er Hovstjern (og deler av Vigga) en av de 10 lokalitetene som er prioritert for tiltak. DNV har vurdert naturmiljøet, hvilke områder og hva slags restaureringstiltak som anbefales. Tiltak som er vurdert er å reetablere vanngjennomstrømming til eksisterende våtmarksmiljøer, etablere dammer, mudre, gjenoppta slått og vurdere utvidelse av verneområde. Emneord: Vigga, Hovstjern naturreservat, Skotterudputten, restaureringstiltak, våtmarksrestaurering, Lunner kommune 2

3 Innhold Områdebeskrivelse... 4 Våtmarksrestaurering i Vigga, vurdering av aktuell strekning... 5 Vurdering av aktuelle restaureringstiltak... 7 Forslag til restaureringstiltak Litteratur

4 VURDERING AV RESTAURERINGSTILTAK Områdebeskrivelse Vigga har sitt utspring i åsområdet øst for Grua i Lunner kommune, ca. 450 moh. Totalt nedbørfelt er 180 km2 og omfatter arealer i kommunene Lunner og Gran i Oppland fylke. Vigga renner sammen med tilløp fra Elgsjøen og Kalvsjøtjern, og videre gjennom Jarenvatnet ut i Randsfjorden (135 moh). Fra åsområdene renner Vigga gjennom skog- og kulturlandskap i de øvre delene, men fra Lunner går elva på ei flat og bred elveslette ut mot Jarenvatnet. Herfra ned til Randsfjorden har elva et markert fall, og oset ligger innenfor Røykenvika fuglefredningsområde (figur 1). Hovstjern (og søndre del av Jarenvatnet) ble i 1990 vernet gjennom Verneplan for våtmarksområder i Oppland (Fylkesmannen i Oppland 1982) (figur 2). I ornitologisk sammenheng har Hovstjern høy verdi som funksjonsområde, og har verneverdi i landsdelssammenheng. Hovstjern har sin hovedfunksjon som hekkeområde for vannfugl og spurvefugl. Som hekkeområde er det næringsrike Hovstjernet attraktivt for flere krevende fuglearter. Hekkefaunaen omfatter arter som sangsvane, knekkand, sivhøne og sothøne. I sommerhalvåret er innslaget av sangere betydelig i verneområdet, og gjennom årene er både gresshoppesanger, myrsanger, busksanger, rørsanger, gulsanger og bøksanger registrert. Hovstjern framstår dermed som en oase med et spennende, variert og krevende fugleliv. Totalt er 92 fuglearter observert i Hovstjern naturreservat, av disse artene er 33 vannfuglarter. Figur 1. Vigga mellom Lunner og Randsfjorden. 4

5 Figur 2. Vigga forbi Hovstjern og ned til Jarenvatnet (Hovstjern naturreservat og Jarenvatnet naturreservat er vist med rød skravur, og Vigga markert med blått). Skotterudputten ses nederst i karteutsnittet. Våtmarksrestaurering i Vigga, vurdering av aktuell strekning I det flate elveslettelandskapet mellom Lunner og Gran er det gjennomført store kanaliserings- og forbygningstiltak. Tidligere rant store deler av Vigga gjennom myr- og sumpområder, og var en meandrerende elv. I forbindelse med utviklingen i landbruket ble store myrområder drenert, elva rettet ut og tilførselsbekker lagt i rør. Som en følge av denne kanaliseringen ble Vigga mer flomutsatt. Den ble derfor senket og forebygget på flere plasser i perioden fra ca Strekningen fra Grini bru til Jarenvatnet ble senket og kanalisert i perioden Vigga som opprinnelig rant gjennom Hovstjern ble da rettet ut, og tjernet adskilt fra selve elveløpet (figur 3). De store naturverdiene knyttet til Hovstjern og inngrepsstatus gjør at Vigga mellom Skotterudputten og Jarenvatnet er aktuell å vurdere med hensyn på restaureringstiltak. I Nasjonal plan for våtmarksrestaurering er Hovstjern (og deler av Vigga) en av de 10 lokalitetene som er prioritert for tiltak (Miljødirektoratet 2012). I den nasjonale planen pekes det på at Vigga og Hovstjern tidligere var et felles økosystem, men at tjernet nå er avsondret fra elva (kun forbundet med en liten kanal). Vannstanden i Hovstjern varierer derfor med nivået i Vigga. Hovstjern er senket 1,5 meter, og en vurdering av forurensningstilstanden viser at det er sterkt overgjødslet. Høy biologisk produksjon er gunstig for fuglelivet, men en stadig økende gjengroing vil etter hvert redusere verneverdiene. Målsettingen er derfor økt tilførsel av elvevann, med påfølgende økt gjennomstrømming og sirkulasjon i tjernet. 5

6 Figur 3. Viggas løp fra Hvalsmølle til Jarenvatnet i 1865 (til venstre) og i 1991 (til høyre). Figur 4. Hovstjern. Foto: Geir Høitomt

7 VURDERING AV RESTAURERINGSTILTAK Vurdering av aktuelle restaureringstiltak Det foreligger gode flybilder fra den aktuelle elvestrekningen før senking- og kanaliseringsinngrep ble utført (figur 5), og disse kan sammenlignes med dagens situasjon (figur 6). Figur 5. Viggas løp gjennom Hovstjern før elveløpet ble kanalisert og senket rundt Figur 6. Viggas nåværende løp utenom Hovstjern (flyfoto tatt 2010). 7

8 Av figur 3 og 5 ser vi at Skotterudputten heller ikke før senkning/kanalisering i sto i direkte kontakt med Vigga. Da som nå rant elva nord for tjernet, men i et betydelig mer buktende løp. Elva slynget seg videre inn i Hovstjern, og hadde derfra et litt udefinert utløp. Videre mot Jarenvatnet fulgte Vigga i hovedsak samme trasè som i dag, men løpet er i nyere tid rettet ut også her. Gran kommune har anlagt en tursti fra Gran sentrum og nordover på vestsida av Vigga (figur 7). Denne stien er mye brukt, og representerer et fint lavterskeltilbud for lokalbefolkning og andre. Stien har sittebenker og informasjon (bl.a. om Hovstjern naturreservat). Denne stien går i kanten av dyrket mark, og det er over lengre strekninger minimal kantsone mellom stien og Vigga. På østsida av elva er det derimot ei sammenhengende kantsone fra jernbaneundergangen og nordover forbi Hovstjern. Denne kantvegetasjonen består av ulike boreale lauvtrær, men har også et betydelig innslag av mandelpil (NT). Oppdyrket areal i tilknytning til elva er nokså samsvarende på de to flybildene, men arrondering av jordene er endret. Jordbruksarealene brukes i dag hovedsakelig til korndyrking. Unntak er arealet mellom Skotterudputten og Vigga (figur 8), samt arealet øst for Vigga og sør for Hovstjern (figur 9). Arealet ved Skotterudputten var ikke høstet ved besøk i november 2017, trolig skyldes dette vanskelige forhold med dårlig bæreevne etter en fuktig høst. I ytterkanten av grasenga på østsida av Vigga ligger det et forsumpet areal inn mot jernbanelinja. Dette arealet hadde høy grunnvannstand høsten 2017 (delvis vann i dagen), og har en tett vegetasjon av bl.a. mandelpil (NT). Arealet er på ca. 7 dekar, og er godt synlig på figur 6. Arealet vises også på det gamle flybildet før kanalisering, og framstår her som forsumpet og delvis vanndekt (figur 5). Et tilsvarende forsumpet areal (ca. 4 dekar) ligger på vestsida av stien ved Hovstjern (figur 7). Figur 7. Turstien på vestsida av Vigga. Bildet viser robust kantsone på østsida av elva, og manglende kantsone på vestsida. Sumpskogen på vestsida av stien ses i bakgrunnen. Foto: Geir Høitomt

9 VURDERING AV RESTAURERINGSTILTAK Figur 8. Dyrket areal med gras mellom Skotterudputten (mot venstre i bildet) og Vigga (som går langs skogkanten til høyre i bildet). Arealet virket nokså fuktig, og var ikke høstet ved besøk i november 2017 (trolig for bløtt). Foto: Geir Høitomt Figur 9. Dyrket areal med gras på østsida av Vigga. Hovstjern ligger bak kantsona til høyre i bildet. Foto: Geir Høitomt

10 VURDERING AV RESTAURERINGSTILTAK I den nasjonale planen for våtmarksrestaurering foreslås følgende tiltak i Vigga/Hovstjern: «Det må gjenskapes våtmark langs Vigga ved mudring/utgraving av dammer og etablering av gjennomstrømming av elvevann til eksisterende våtmarksmiljøer, fjerning av evt. unødvendige grøfter og etablering av dammer i det samme landskapet (også disse med kontakt til elva). Graden av kontakt med elva bør variere, for å skape ulike habitater, og det må etableres ei kantsone ved elva.» Gjeldende kommunedelplan for Gran sentrum viser vegtrasè på vestsiden av jernbanelinja (figur 10). Hensynet til denne vegtraseèn må innarbeides i videre detaljplanlegging av mulige restaureringstiltak. Figur 10. Utsnitt fra gjeldende kommunedelplan for Gran sentrum, som viser vegtrasè på vestsida av jernbanelinja. Forslag til restaureringstiltak Følgende restaureringstiltak for Vigga/Hovstjern/Skotterudputten bør utredes nærmere (figur 11): 1. Økt gjennomstrømming i Hovstjern kan oppnås ved å lede vann fra Vigga inn i tjernet. Dette kan gjøres gjennom en kort kanal i tjernets sør-vestre ende. Graden av gjennomstrømming kan i noen grad bestemmes av høyden på inntakspunktet, som trolig må ligge over den normal sommervannstanden i elva (elva er senket). Dette vil gi en økt flompåvirkning i Hovstjern, og kunne bidra til mer gjennomstrømming i tjernet. 2. Grave ut en grunn dam i tilknytning til forsumpet areal på østsida av Vigga (inn mot jernbanen). 3. Grave ut en grunn dam i tilknytning til forsumpet areal på østsida av Skotterudputten (inn mot jernbanen). Vurdere mulig forbindelse (kanal) med Vigga. 10

11 4. Innlemme et forsumpet areal på vestsida av stien (ved Hovstjern) i restaureringsarealet, ved å foreta en mindre senkning av deler av arealet. Vurdere mulig forbindelse (kanal) med Vigga. 5. Vurdere muligheten for mer ekstensiv slått av de to tilgrensende grasarealene, fortrinnsvis gjennom en sein slått (unngå slått i potensiell hekketid). Kompensasjon gjennom bruk av SMIL-midler eller RMP-ordning utredes. 6. La de resterende sumpskogsarealene rundt Skotterudputten, inn mot jernbanen på østsida av Vigga og på vestsida av stien ved Hovstjern utvikle seg fritt. 7. Tiltak langs Viggas løp videre sørover mot Lunner bør vurderes i egen plan. 8. Viktige sumpskogsarealer som grenser inn til Hovstjern naturreservat i nord bør innlemmes i verneområdet. Tegnforklaring: Blå skravur: grunne vannspeil/dammer Gul skravur: sumpskog med fri utvikling Grønn skravur: graseng som høstes med en sen slått Rød linje: mulig kanal inn i Hovstjern Figur 9. Mulige restaureringstiltak i tilknytning til Vigga ved Hovstjern. 11

12 Litteratur Fylkesmannen i Oppland Utkast til verneplan for våtmarksområde i Oppland. Lindgaard, A. og Henrikse, S. (red) Norsk rødliste for naturtyper Artsdatabanken, Trondheim. Direktoratet for naturforvaltning Nasjonal plan for restaurering av våtmark. 12

13 VURDERING AV RESTAURERINGSTILTAK Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter AS (DNV) ble etablert som et aksjeselskap i 2008 og eies av kommunene Nordre Land og Søndre Land. DNV tilbyr en rekke miljøfaglige tjenester og har opparbeidet betydelig kompetanse innenfor naturrestaurering, skjøtsel og naturtypekartlegging. Selskapet jobber for at naturmangfoldet ivaretas og brukes på en bærekraftig måte, og formidler dette gjennom nyskapende naturveiledning. Du finner oss ved Dokkadeltaet naturreservat. Våtmarkssenteret har rullerende utstillinger og er åpent for besøkende i sommermånedene. Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter AS PB 135, 2882 DOKKA Tel: post@dokkadeltaet.no 13