Region sør Ressursavdelingen Plan og prosjektering Buskerud Landskapsanalyse. Rv.35, Åmot - Vikersund, reguleringsplan for midtdeler

Transkript

1 Region sør Ressursavdelingen Plan og prosjektering Buskerud Landskapsanalyse Rv.35, Åmot - Vikersund, reguleringsplan for midtdeler

2

3 Landskapsanalyse Tiltakets lokalisering: Modum kommune Sekvens: Hp 05 km 0,5-11,5 Dagens situasjon: Den aktuelle strekingen er en to-felts veg med enkle kryssløsninger. Strekningen starter rett nord for avkjøringen til Åmot og strekker seg over en lengde på 11 km til nordre avkjøring til Vikersund Modum kommune Oslo Vikersund Drammen Prosjektutfordinger: Åmot Utført av Anders Birkenes Landskapsarkitekt Statens vegvesen Drammen, 24. September 2012 Prosjektet hovedutfordring synes å være valg av riktige løsninger for utvidelsesside for å få plass til den nødvendige bredde og oppfylle kravene til midtdeler på to-felts veg. De største praktiske utfordringene vil kunne bli Kattfoss bro, andre mindre broer og kulverter, inngrepene tilknyttet de nye kryssutformingene, tilpassning av grøfter og skråninger, samt behov for og utforming av skjermingstiltak. Landskapsregion: Tiltaket er lokalisert i en landskapsregion tilkyttet Låglandsdalføra i Telemark. Landskapsintrykket er dominert av blandet skog og et vekslende jorbrukslandskap ispedt tettere bebygde områder. Et markert landskapselement er også Bergsjø / Tyrifjorden og elven som følger gjennom hele området - dog med varierende avstand til vegen. 1

4 Typisk skogsvegetasjon Landskapsbilde Landskapsbilde omhandler de visuelle og estetiske kvalitetene i omgivelsene. Typisk vegskulder på strekningen Rv.35 fra Åmot til Vikersund beveger seg i et landskap som er typisk for denne delen av indre Buskerud. Vegen går i bunnen av en bred u-dal, og er orientert langs vannløpet som følger dalens retning. Det er i utgangspunktet skogdekke i området, avbrutt av landbruksområder og boligbebyggelse. Avkjøring til Geithus - typisk veglandskap Landskapsbildet er generelt lite variert, med unntak av Kattfoss bro ved Geithus og den påfølgende vegskjæringen rett nord for broen. Tilsammen gir dette en relativt dramatisk opplevelseseffekt og bringer inn et kontrastelement på vegstrekningen. Typisk jordbruksareale Kryss ved Skorpind - næringsareale på andre siden av vegen Kattfoss bro og vegskjæring i bakgrunn Kilde : Google maps 2 (Kilde : Statens vegvesen)

5 Arealressurs Det aktuelle planområdet preges først og fremst av kulturbetinget dekke med opparbeidede fl ater (jordbruk), skog, samt bebygde områder. I sør ved Åmot går vegen langs og delvis gjennom et bebygd område før den går ut i et skogsområde frem mot avkjørselen til Geithus og Kistefoss. Over på andre siden av broen ved Geithus beveger vegen seg i ytterkanten av boligområdene, dog relativt godt skjermet fra disse med et smalt belte skogsvegetasjon. Videre opp mot søndre avkjørsel til Vikersund går vegen gjennom en variasjon av skogs - og landbrukslandskap. Ved Vikersund, og opp mot nordre avkjørsel beveger vegen seg langs ytterkanten av boligbebyggelse. Her er bebyggelsen skjermet fra vegen med blant annet støyskjerm. (Kilde : Arealis) 3

6 Naturtyper Sandbekken - Bekken munner ut rett nord for Modum rådhus. Bekken bærer preg av kanalisering og forurensning på nederste strekning. Oppover mot Ringeriksveien blir den mer naturpreget. Bekken er stilleflytende med mye fi nt bunnsubstrat. Linnerudøra - Småsteiner og rullesteiner som periodevis påvirkes av fl om og stor vannføring. Mælum - Skogområdet som ligger langs en bekk med utspring i Mælumdamtjern. De forskjellige treslagene står oftest holtvis med endel eldre trær. Det ble registrert ask, alm, hassel, lind, lønn, svartor, osp, hegg og bjørk. Grisedalen - En typisk ravinedal med en bekk som skjærer gjennom lokaliteten på fuktig, næringsrik jord. Det ble registrert ask, alm, lønn, hegg, mye gråor og osp. Det er et rikt fugleliv i lokaliteten. Sparbekken - Bekken slynger seg i et gammelt kulturlandskapsområde som nå er gjenvokst. Hele det øvre området er et viktig turområde for Åmot og det er fl ere stier som går tett opptil bekken. Det er holt med svartor og ask, samt de fl este varmekjære sorter som hassel, eik og lønn. Enger gård, allé - Gamle ask, lønn og bjørketrær. 4 (Kilde : Arealis)

7 Bonitet (markslag) Rv.35 fra Åmot til Vikersund går gjennom et variert område med tanke på bonitet (bonitet = uttrykk for markens evne til å produsere trevirke). Strekningen kan i hovedtrekk deles inn i to deler: Nord for Geithus er området dominert av skog med høy bonitet, samt fulldyrket mark. Sør for Geithus er området dominert av skog med middels bonitet, samt bebygde områder. (Kilde : Arealis) 5

8 Vernede områder Tyrifjorden - Våtmarksområde i Tyrifjorden med fuglelivsfredning. Ved Vikersund er det et isfritt parti som benyttes mye av svaner, kvinender og stokkender om vinteren. Bergsjø er en viktig vinterbiotop for sangsvaner og ender. Området fungerer både som hekkeområde, og trekkområde om høsten. 6 (Kilde : Arealis)

9 Arter Rådhuset N - Hekkeområde for Dverglo, samt for tjeld, storspove og steinskvett. Tyrifjorden S - Overvintringsområde for Sangsvane, samt vannfugl generelt. Møllefossen-Vikersund bru - Overvintringsområde for Sangsvane, samt vannfugl generelt. Bergsjø SV - Overvintringsområde for Sangsvane. Snarumselva v/ Gravfoss - Overvintringsområde for Sangsvane, samt vannfugl generelt. Bergsjø S - Beiteområde for Sangsvane, samt viktig våtmarksområde generelt. Åmot stasjon - Overvintringsområde for Sangsvane, samt vannfugl generelt. (Kilde : Artsdatabanken) 7

10 Kulturminner Langs dagens veg fi nnes det områder som har en mengde kjente kulturminner. Spesielt gjelder dette et område langs rv.35 på nordsiden av Kattfoss bro ved Geithus. En del av kulturminnene i dette området er allerede fjernet - trolig i forbindelse med tidligere vegutbygginger - men det er fremdeles kulturminner i området som er av kjent eller uavklart status. Disse, samt enkelte andre kjente, men uavklarte kulturminner langs vegstrekningen - må det tas hensyn til ved planlegging av utvidelse av dagens veg. 8 (Kilde : Arealis)

11 SEFRAK SEFRAK er et register over bygninger fra før De røde trekantene på kartet viser bygninger som er meldepliktige i henhold til Kulturmangfoldslovens 25. De gule trekantene viser andre bygninger registrert i SEFRAK - registeret. Grå trekanter viser ruiner eller fjernede objekter. Langs dagens veg fi nnes det i dag fl ere bygninger som er registrert på SEFRAK - listen - både med rød, gul og grå kategorisering. Disse er det viktig å legge merke til og ta med i vurderingen når man bestemmer sidevalg for utvidelse av veglinjen. (Kilde : Arealis) 9

12 Statens vegvesen Region sør Ressursavdelingen Tlf: ( ) vegvesen.no Trygt fram sammen