Tiltak Skottvatnet Naturreservat. Naturrestaurering Målstyrt forvaltning med bevaringsmål Tiltak

Transkript

1 Tiltak Skottvatnet Naturreservat Naturrestaurering Målstyrt forvaltning med bevaringsmål Tiltak

2 Områdebeskrivelse Skottvatnet ligger på Selsvollene i Gudbrandsdalen, ca 8 km nordvest for Otta sentrum, i Sel kommune

3 Områdebeskrivelse Opprettet i dekar, hvorav 184 dekar landareal

4 Verneformål Formålet med fredningen er å bevare et viktig våtmarksområde med vegetasjon, fugleliv og annet dyreliv som naturlig er knyttet til området, særlig av hensyn til trekkende, hekkende og mytende vannfugl og en rik og interessant vegetasjon og flora.

5 Sentrale naturverdier Viktig lokalitet for vannfugl, som rasteplass under vår- og høsttrekket, men også i betydelig grad som hekkeområde og myteområde. Vurdert som svært verneverdig i lands- eller landsdelssammenheng pga ornitologi. Skottvatnet er det eneste (intakte) større vannet med godt utviklet sumpvegetasjon i låglandet i nordlige deler av Gudbrandsdalen Vurdert som svært verneverdige i regional- eller fylkessammenheng pga botanikk.

6 Trusler mot verneverdiene Negativt påvirket av gjengroingsprosessen. Grunne, næringsrike kulturlandskapssjøer er en naturtype hvor naturlige suksesjoner skjer relativt raskt Ligger i naturtypens karakter at den forandres og at arter kommer og går I Skottvatnet naturreservat er imidlertid den naturlige prosessen sterkt påvirket av menneskelig aktivitet Drenering, elveforbygging og oppdyrking har utover på 1900-tallet omskapt Selsvollene til et intensivt drevet kulturlandskap

7 Trusler mot verneverdiene 2 Bekken fra Selsvatnet ble ført ned til Skottvatnet En 700 m lang jordvoll ble anlagt i østre del av det daværende Skottvatnet i 1957, med den hensikt å vinne inn dyrkingsjord videre østover Gjengroingsprosessen forsterkes av dets beliggenhet i et intensivt drevet jordbruksområde Det er registrert en senket vannstand i Skottvatnet naturreservat, fra ca. 1 meter til 0,2 meter. Beitepåvirkningen innenfor Skottvatnet naturreservat er nå beskjedent og begrenset til et mindre areal i sørøst

8

9 Dokumenterte endringer i fuglefaunaen Antall andefugl og vadere har gått sterkt tilbake både i antall arter og mengde fra 1990 og fram til Dykkender har blitt betydelig redusert Mindre brukt som myteområde

10 AVKLARINGER Godkjent forvaltingsplan i 2009 med skjøtselsplan fra FM-OPP Tiltaket er behandlet og godkjent i Sel kommune og av NVE Ikke behov for tillatelse etter pbl. Grunneierne tatt med på råd. En grunneier nord for reservatet er negativ til terskel Naturfaglige hensyn ivaretatt

11 Tiltak i forvaltningsplanen Heving av vannstand med terskel på 20 cm tilbake til nivå fra 1990 Mudring av et areal på 30 dekar med uttak av masse fra cm Tilrettelegging for beiting i den sørlige delen av reservatet Etablering av fangdam i elva rett nord for reservatet Tilrettelegging/informasjon

12 Mål for mudringen Vann-nivå med areal og dybde tilbake til 1990 nivå Unngå forstyrrelse av fuglelivet i gjennomføringsfasen Sikre bunndyrfaunen Oppnå bevaringsmåla for reservatet Dokumentere gjennomføringen Profilering i media

13 Bevaringsmål Individantall av trekkende andefugl skal minst holdes på det nivå det hadde på 1990-tallet. Størstenoteringer for henholdsvis stokkand og brunnakke på høsttrekk skal ligge på minst 150 og minst 20 individer, og kvinand skal observeres årlig Skottvatnet er et viktig myteområde for flere arter andefugl. Mytebestanden av stokkand skal ligge på minst 200 individer årlig og toppand på minst individer årlig Arealmessig skal åpen sumpmark utgjøre minst 150 dekar (jfr. flybilde fra 1988). Minst 50 % (35 dekar) av vannspeilet i Skottvatnet skal være vegetasjonsfritt (jfr. flybilde fra 1988). Vanndybden skal ikke være < 0,6 meter på 5 faste målepunkter.

14 Planlagt mudring

15 Finansiering Prosjekt målstyrt forvaltning ,- Kommune/SMIL, ,- Grunneiere ,- (uttransport av masse) Tiltaksmidler verneområder ,-

16 Gjennomføring (FM/SNO/Sel kommune og grunneiere) Mudring gjennomført som et fellestiltak mellom NVE og Fylkesmannen i Oppland. Direktekjøp av mindre deler av prosjektet. Fjerning av skog Anlegging av fangdam Kartlegging av fauna (fugl, bunndyr og planter/vegetasjon) Grunneierne tar ansvar for jorda når den er fraktet ut av reservatet

17 Naturfaglig registrering Telling av fugl både på vår, sommer og høst (antall og arter) i 2009, Sammenholdt med historiske data Kartlegging av sumpmarkvegetasjonen 2009 nivå Kartlegging av virvelløse dyr og bløtdyr (data fra 1990 og 2009) Vannstandmålinger

18 Gjennomføring 2009/10

19 Fjerning av skog på Skansen

20 Fuktig og mildt i Oktober/November 2009

21 Eksisterende flomforebygging tåler ikke de tunge maskinene

22 Besluttet å vente på kulden - etablerte mudderveier

23 Kaldt og stabilt vær vinteren 2010

24 Utkjøring av muddermasse

25 Etablering av massedeponi

26 Anleggsmøter Avholdt 4 anleggsmøter (NVE/FM/SNO) - Økonomi - Framdrift - HMS - Justeringer av prosjektet

27 Etablering av fangdammer Fangdam rett nord for reservatet etablert. Sel kommune har etablert 2 fangdammer på Nord-Sel som har positiv innvirkning på Skottvatnet

28 Status 2012 Tatt ut kubikk masse fra selve Skottvatnet Mudra ca 34 dekar i vatnet Etablert fangdam nord for reservatet. Mudringa i vatnet er ferdig Forsterking av Skansen 2012

29 Kostnader status 2012 Prosjektgjennomføring ,- Forhåndsregistreringer ,- Mudring ,- inkl mva Steinsetting av Skansen ,- Krattrydding ,- Overvåking ,- TOTALT kr ,-

30 Overvåkning/evaluering Bevaringsmålene til trekkende vannfugl er oppnådd. ( eks : 240 stokkand, 51 brunnakke og 4 kvinand) Bevaringsmål mytende vannfugl er oppnådd. (Eks : 118 Stokkand, krikkand 87, Brunnakke 6, Kvinand 3, Toppand 38 (deriblant 1 hekking)) Fotodokumentasjon av vegetasjonsutvikling gjennomført Dybdemålinger på 5 faste målepunkter oppstart 2011 Dokumentasjon av bunndyrfaunaen (rask reetablering)

31 Erosjon av Skansen

32 Besluttet å steinsette (pågår)

33 Framdriftsplan 2012 Rapport skriving Steinsette Skansen Evaluering Videre overvåkingsprogram knyttet mot etablerte bevaringsmål

34 Takk for oppmerksomheten