Svar på søknad fra Nord-Trøndelag Turistforening om bygging av bruer over Forra og Heståa i Øvre Forra naturreservat

Transkript

1 Saksbehandler: Hilde Ely-Aastrup Deres ref.: Vår dato: Tlf. direkte: E-post: Vår ref.: 2013/6970 Arkivnr: Nord-Trøndelag Turistforening Postboks STJØRDAL Svar på søknad fra Nord-Trøndelag Turistforening om bygging av bruer over Forra og Heståa i Øvre Forra naturreservat Fylkesmannen i Nord-Trøndelag gir ikke dispensasjon til bygging av to bruer i Øvre Forra naturreservat. Vilkårene for å kunne gi tillatelse etter naturmangfoldloven er ikke oppfylt siden tiltaket ville ha ført til negativ påvirkning av verneverdiene og ikke vært i tråd med vernevedtakets formål. Fylkesmannen viser til søknad datert 21. oktober 2013 fra Nord-Trøndelag Turistforening angående bruer over Forra og Heståa innen Øvre Forra naturreservat i Levanger og Stjørdal kommuner. Søknaden Nord-Trøndelag Turistforening (NTT) søker om å bygge bru både over Forra og over Heståa. Ei bru over Forra vil åpne for flotte turmuligheter fra både Vigden og Vulu, og vil gi fjellvandrere og andre turgåere nye muligheter for å komme seg trygt inn i området og tilbake igjen. Bru over Heståa vil åpne for bruk av NTTs hytte, Branokhytta, som ligger der Heståa renner ut i Forra, på nordsiden av Forra og på østsiden av Heståa. Samtidig med å gjøre både hytta og området mer tilgjengelig, ønsker NTT å tilrettelegge for en trygg og skånsom ferdsel. For å skåne myrene for ferdsel søker derfor NTT om å få merke den gamle kløvveien mot Grytesvollen; sørover fra Roknesvollen, på vestsiden av Heståa. NTT overtok Branokhytta fra Møller Trøndelag kompetansesenter vinteren 2012/2013. De forrige eierne ønsket å trygge hyttas fremtid samt gjøre den mer tilgjengelig for allmennheten. Branokhytta har seks sengeplasser og er utstyrt med det som kjennetegner en ubetjent DNT hytte. Den er låst med DNT nøkkelen, og har et fint uteområde med bålplass og enkle sittebenker. Korteste veien inn til Branok er fra Heglesvollen nord for hytta. Herfra går stien sørover via Roknesvollen. Det er også mulig å komme til hytta sørfra fra Risvolvollen via Vigdvatnet i Størdal kommune, men da forutsatt at man har kunnet vade over Forra. Det samme gjelder fra Fersdalen og Funnsjødalen i Meråker kommune. Per i dag kan fjellvandrere kun vade Forra ved lav vannføring. Heståa har egnede vadeplasser sør for Roknesvollen og flere steder ned mot Branokhytta. Men det også forutsetter normal eller lite vannføring. Det har vært lagt ut vadetau over Heståa, men dette virker ikke å være tilstrekkelig sikringsmiddel. Heståa er en elv som vokser raskt og mye ved nedbør, og både Heståa og Forra har store deler av året stor vannføring. Derfor kan det være både problematisk og risikabelt å vade over elvene. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: e-post: fmntpost@fylkesmannen.no Postboks 2600 Statens hus Telefax: Steinkjer Strandveien 38 Org.nr.: Internett:

2 Side 2 av 6 NTT har erfaring med ulike løsninger for konstruksjon av bruer og har gjort befaringer for å vurdere ulike løsninger. NTT hadde et møte med Feren Reinbeitedistrikt 5.september i år. Reindrifta gir støtte til forslaget både om bruene og plasseringa av dem forutsatt at bruene er minst 130 cm i innvendig mål. NTT ønsker å imøtekomme reindriftas ønske om minimums breddemål slik at de kan benytte bruene til å komme over elvene med scooter når dette er nødvendig. NTT har dessuten hatt telefonisk kontakt med reindriftsforvaltningen på Snåsa for en muntlig orientering. NTT forventer at en tilrettelegging som skissert vil føre til økt ferdsel i området. NTT ønsker et godt og langsiktig samarbeid med både forvaltningsmyndighetene, grunneierne og reindrifta. Deres mål er å gjøre området tilgjengelig slik at flere får oppleve det flotte fjellområdet, og samtidig sørge for en skånsom og trygg ferdsel som ivaretar hensynet til både natur og reindrift. Områdebeskrivelse Øvre Forra naturreservat består av store, flate partier rundt vassdragene, slake åssider og noen høgere fjell med avrundete topper. De breie dalbunnene har flate myrer, de slake åssidene er dekket av bakkemyrer, og noen av de runde åsene (volene) har terrengdekkende myrer. I det sentrale området mellom Forra, Heståa og Glonka er det en myrfrekvens på over 80 %. Skillingsmyra, som ligger 3-4 km rett øst for Branokhytta, dekker ca. 2 km 2 og er den største enhetlige myrflaten. Ellers danner ofte myrene sammen med fastmarkskoller et mosaikklandskap. Variasjonen og rikheten i myrlandskapet sammen med urskogpreget ved Forra, innsjøer, tjern og elver, gjør at fuglefaunaen blir spesielt rik i dette naturreservatet. Særlig gir området grunnlag for en stor bestand av vadefugler. Det er per observert 123 fuglearter innenfor reservatet. Av disse er det 19 arter vadere. De varierte myrområdene med det rike fuglelivet har ført til at området har fått Ramsar-status som innebærer at området har internasjonal verdi som våtmarksområde. Dette gir Fylkesmannen som forvaltningsmyndighet et særskilt ansvar for å sørge for ivaretakelse av naturverdiene i området. På sørsiden av Forra er naturtypen kystmyr med utformingen velutviklet terrengdekkende myr med verdien svært viktig ifølge Naturbase. Samme naturtype finner vi imidlertid også nord for Forra og på begge sidene av Heståa. Både langs Heståa og Forra er det grunnlendt blandingsskog over berg ved elvebredden på de punktene bruene er tenkt plassert. Berggrunnen i det omsøkte området består av grønnstein, fyllitt, glimmerskifer og andre forholdsvis kalkrike bergarter. Det foregår allerede en betydelig ferdsel i Øvre Forra gjennom store deler av året. Den fysiske tilretteleggingen for friluftsliv er ikke spesielt omfattende. Mest avgjørende har vært framføringa av veg på 50-tallet, først til Vulusjøen og senere fram til Heglesvollen som ligger innenfor naturreservatgrensen. Eksisterende bruer finnes i forbindelse med stien fra Munkebybustan (og fra Mulbustan) til Salthammersvollen der det er bygd bru over Heståa ved Salthammersvaet. Denne ligger vel 4 km ovenfor NTTs omsøkte bruplassering. Det er dessuten bru over Hårskallåa og over Vigda (like utenfor vernegrensen) og Vassvollbekken i Stjørdal.

3 Side 3 av 6 Hjemmelsgrunnlaget Forskrift om fredning av Øvre Forra naturreservat, Levanger, Verdal, Stjørdal og Meråker kommuner, Nord-Trøndelag ble vedtatt ved Kronprinsreg.res. av 21. desember Formålet med fredningen er å bevare et stort og særpreget myrlandskap med en naturskjønn elvestrekning og å verne om det spesielt rike og interessante fuglelivet, vegetasjonen og annet dyreliv som naturlig er knyttet til området. For reservatet gjelder bestemmelsen, kapittel IV punkt 3 : Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre de naturgitte forhold, herunder oppføring av bygninger, anlegg og faste innretninger, Opplistingen er ikke uttømmende I verneforskriften er det ikke spesielle bestemmelser om dispensasjon for tilretteleggingstiltak for friluftslivet. Søknaden må derfor behandles etter naturmangfoldloven (nml) 48 som erstatter den generelle dispensasjonsparagrafen i verneforskriften, kapittel VIII. Nml 48 lyder som følger: Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Fylkesmannens vurdering Kløvvegen som NTT ønsker å merke, fra Roknesvollen til Grytesvollen, går m fra omsøkt plassering av bru over Heståa. Fram til i dag har brukere av Branokhytta vadet over Heståa, ofte nærmere Roknesvollen, og gått langs myrkanten på østsiden av Heståa i stedet for å bruke kløvvegen. Myra er sårbar for tråkk, og ved økt ferdsel vil sporene i myra føre til åpen jord i tråkket. Fylkesmannen ser det som positivt å lede ferdselen til kløvvegen ved å ruste denne opp med klopper og oppmerking, siden denne traséen fra gammelt av ligger på tørrest mulig grunn. Ifølge naturmangfoldloven (nml) 7 skal prinsippene i 8 til 12 legges til grunn som retningslinjer ved vurderingen av omsøkte tiltak. Prinsippet om å ha tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag, mener vi er ivaretatt. Fylkesmannens lokale kjennskap til området er høvelig godt, blant annet gjennom arbeidet med forvaltningsplan og befaring til Branokhytta i Det har dessuten blitt gjort en god del registreringsarbeid i Øvre Forra opp gjennom årene. Etter en intensiv periode med kartlegging av biologisk mangfold i perioden , var det kun sporadiske kartlegginger de neste tre tiårene. Registreringer av fuglelivet ble så systematisk tatt opp igjen i 2008 og registreringer av flora og vegetasjon har pågått siden I forbindelse med «Oppfølgingsprosjektet for verneområder», i regi av Direktoratet for naturforvaltning, ble det gjennomført ornitologisk kartleggingsarbeid over en 3-årsperiode ( ). Øvre Forra er i dag svært mye brukt til friluftsliv, men en stor andel av ferdselen foregår i båt/kano langs elva sommerhalvåret. Båtferdselen belaster ikke hekkende fugl på myrene nevneverdig og ferdsel langs stiene og over myrene vil kunne påvirke fuglelivet i langt sterkere grad. Særlig i hekkeperioden i dette viktige Ramsar-området er det viktig at fuglelivet på myrene unngår forstyrrelser. De to omsøkte bruene ville ha gitt en sterk kanaliseringseffekt på ferdselen i området, noe som isolert sett hadde vært gunstig. I dag unngår kanskje myrområdene forstyrrelse fordi de fremstår som lite ferdselsvennlige, ifølge Thingstad, P.G («Oppfølging av

4 Side 4 av 6 verneområder. Status for fuglesamfunn på myr i Øvre Forra naturreservat, Nord-Trøndelag.» NTNU Vitenskapsmuseet. Zoologisk rapport ) Vi som forvaltningsmyndighet er enig med NTT når det gjelder å anta at bruer over Heståa og Forra vil føre til stor økning av ferdselen gjennom dette generelt sårbare myrområdet. Bruene vil være av permanent karakter og vil kunne lede langt flere besøkende både til å bruke Branokhytta og til å krysse grensen mellom Levanger og Stjørdal på dette punktet. Dette vil medføre behov for ytterligere tilrettelegging over myrer som til nå har unngått ferdsel av betydning. Ei bru over Forra som åpner for ferdsel videre sørover, vil kreve at man finner fram til nye stitraséer og at det klopplegges over fuktige partier, gjerne i forkant av ferdselsøkningen. Ved bru over Heståa, vil denne kunne åpne for ferdsel i retning Skillingmyrene som kanskje er det aller mest sårbare området med tanke på fuglelivet. Spørsmålet om nyetablering av bruer ble tatt opp i forbindelse med arbeidet med forvaltningsplanen og drøftet i referansegruppa. I forvaltningsplanutkastet (som p.t. er på høring) står følgende setning under ferdsel og tilrettelegginger: «Det vil også kunne bli aktuelt med forbedringer gjennom nyanlegg der verneverdiene tas hensyn til gjennom god planlegging». Det har tidligere vært snakk om behov for bru over Heståa i forbindelse med traséen for skiløypa som Frol idrettslag årlig kjører opp. Dette gjelder der skiløypa krysser elva lengre opp i Heståa. Idrettslagets behov dekkes ikke av NTTs omsøkte bruplassering. Selv om det omsøkte tiltaket er godt planlagt, mener vi at tiltakets omfang; den forventede økte ferdselen og sannsynlig videre tilrettelegginger som en konsekvens, gjør det vanskelig å ta tilstrekkelig hensyn til verneverdiene. Kunnskapsgrunnlaget vurderes tilstrekkelig til å fatte vedtak i saken, jf. nml 8, og tillegger dette prinsippet stor vekt i vurderingen av søknaden. Men Fylkesmannen legger også betydelig vekt på føre- var-prinsippet, nml 9, siden vi ikke kjenner virkningen fullt ut av de omsøkte omfattende tilretteleggingstiltakene. Bruene og etablering av nye stitraséer mener vi ikke kan regnes som gjenåpning av en tradisjonell ferdselslei. Det går ingen gammel kløvveg som krysser Forra eller Heståa her. I tidligere tider med fløting fantes det imidlertid en demningskonstruksjon over Forra ikke så langt unna Branokhytta, kalt Stamn, som det nok var mulig å ta seg over elva på. Denne fins det bilder av, tatt så sent som ca Men i dag vil bygging av bruer fungere som en nyetablering av en ferdselsåre i et sårbart våtmarksområde med Ramsar-status. Øvre Forra er allerede et populært friluftsområde og ferdselen som tiltakene vil kunne føre til vil være av helt andre dimensjoner enn tidligere. Vi mener at den forventede ferdselsøkningen som følge av etablering av bruer, vil bli en tilleggsbelastning for fuglelivet og påvirke myrer som i dag er uten tråkkskader og tilrettelegginger, jf. prinsippet i nml 10, økosystemtilnærming og samlet belastning. Prinsippet om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver, jf. nml 11, og prinsippet om å bruke miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, nml 12, er lite aktuelle å vurdere så lenge det gis avslag på søknaden. Verneformen naturreservat er den strengeste form for arealvern vi har i Norge. I områder med denne verneformen skal naturverdiene ha høgere fokus enn friluftsinteressene. Nettopp i naturreservater må vernekvalitetene gå foran folks interesser.

5 Side 5 av 6 Vi ser i utgangspunktet generelt positivt på tilrettelegginger for allmennheten som tilfellet er for NTTs prosjekter. Også i dette tilfellet ser vi at for folk ville bruer over Heståa og Forra ha bidratt til at flere hadde fått opplevd «nye» områder som kunne gitt turgåere gode friluftslivsopplevelser. For verneformålet og verneverdiene, mener vi imidlertid at bruene vil være negative ved å føre til økt ferdsel i sårbare myrområder og øke nivået av forstyrrelse for fugl. Den generelle dispensasjonsbestemmelsen er ment å dekke særlige tilfeller der avklaring ikke er gjort i verneprosessen. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag finner ikke at vilkårene i nml 48 for å kunne gi dispensasjon, er oppfylt. Som forvaltningsmyndighet har vi ansvaret for å verne om det spesielt rike og interessante fuglelivet samt vegetasjonen, i tråd med verneformålet. Vi mener at det ikke kan vises til at tiltaket ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig. Siden vi ikke gir dispensasjon til bygging av bruer, er vi usikre på om ønsket om å merke og ruste opp kløvvegen faller bort. Dersom dette likevel er aktuelt, ønsker vi å få beskjed og behandle denne delen av søknaden separat. Vedtak Med hjemmel i verneforskriften for Øvre Forra naturreservat fastsatt ved kongelig resolusjon av 21. desember 1990 og naturmangfoldlovens 48 har Fylkesmannen i Nord-Trøndelag fattet følgende vedtak: Nord-Trøndelag Turistforening gis ikke dispensasjon til å bygge to bruer, over Heståa og Forra, innen Øvre Forra naturreservat. Klagerett I medhold av forvaltningslovens Kap. VI er det klagerett på vedtaket. Eventuell klage, som bør begrunnes, skal stiles til Miljødirektoratet, og sendes Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, innen 3 (tre) uker fra mottakelsen av dette brevet. Med hilsen Bjørnar Wiseth (e.f.) Miljøverndirektør Hilde Ely-Aastrup Rådgiver Miljøvernavdelingen Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen underskrift

6 Kopi per e-post til: Statens naturoppsyn Vigden og Elgvadsfoss Fjellstyre Innherred samkommune Fjellstyrene i Stjørdal Stjørdal kommune Miljødirektoratet Reinsjø Fjellstyre Side 6 av 6