verneområder ved Tyrifjorden

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "verneområder ved Tyrifjorden"

Transkript

1 Utkast til forvaltningsplan for verneområder ved Tyrifjorden Fylkesmannen i Buskerud, miljøvernavdelingen februar 2011 Prosjektleder Kjetil Heitmann 1

2 Forord Dette utkastet til forvaltningsplan er utarbeidet sammen med forslag til verneplan for Tyrifjorden, og det legges ut på høring sammen med verneplanen. Forvaltningsplanen skal være et praktisk hjelpemiddel til å fremme verneformålet gjennom forslag til bevaringsmål og tiltak. Den skal videre konkretisere bestemmelsene slik at forvaltningen blir forutsigbar både for forvaltningsmyndighet, andre offentlige etater, grunneiere og brukere av områdene. Fylkesmannen har ansvaret for å utarbeide forvaltningsplan. Naturforvalter Kjetil Heitmann har vært innleid som prosjektleder. Hos Fylkesmannen har Eldfrid Engen vært ansvarlig. Etter at verneplanen er endelig vedtatt, må forvaltningsplanen revideres i tråd med vernevedtaket. Den vil da bli mer konkret, særlig når det gjelder bevaringsmål og skjøtselsanbefalinger. Øivind Holm Avdelingsdirektør Miljøvernavdelingen Forsidefoto: Knoppsvanefamilie i Vikbukta, Hole. Foto: Viggo Ree Båtliv og bading på Slettøya, Sundøya. Foto: Frode Løset 2

3 Innhold 1. Innledning Verneverdier Beliggenhet og geografiske data Verneverdier Bevaringsmål Brukerinteresser Landbruk Friluftsliv Motorferdsel Bebyggelse og næringsvirksomhet Vassdragsregulering Kulturminner Forvaltningsoppgaver og tiltak Skjøtsel og tilrettelegging Overvåking Informasjon Oppsyn Forskning Samarbeid med andre myndigheter og interessenter Saksbehandling Roller og ansvar Utdyping av verneforskriftene Saksbehandling etter verneforskrift Forvaltning av randområdene Referanser

4 1. Innledning Dette utkastet til forvaltningsplan er utarbeidet sammen med verneforslaget for Tyrifjorden som sendes på høring. Dersom endelig vedtak om utvidet vern av Tyrifjorden avviker fra verneforslaget vil også forvaltningsplanen oppdateres slik at den er i samsvar med vernevedtak med verneforskrifter og avgrensning av verneområder. Utarbeidelse av forvaltningsplan er hjemlet i verneforskriften til det respektive verneområde. Det er vernemyndigheten som er ansvarlig for å utarbeide forvaltningsplan. Direktoratet for naturforvaltning har laget egen håndbok for forvaltning av verneområder, herunder for å utarbeide forvaltningsplaner (DN 2010). Dette er et utkast til felles forvaltningsplan for alle delområder som inngår i verneforslaget for Tyrifjorden. En forvaltningsplan skal være et praktisk hjelpemiddel for å fremme verneformålet og skal rulleres hvert 10. år. Det er et prioritert arbeidsområde for myndighetene å utarbeide forvaltningsplaner der naturkvaliteter og bevaringsmål defineres for det enkelte verneområde, for å oppnå en bedre forvaltning av verneområder etter naturmangfoldloven. Forvaltningsplanen er ikke juridisk bindende, i motsetning til verneforskriften for det enkelte område som vernes etter naturmangfoldloven. En forvaltningsplan skal utdype verneformålet og utdype punkter i verneforskriften slik at denne kan forstås mest mulig entydig. Forvaltningsplanen skal gi nærmere retningslinjer for saksbehandling etter verneforskriften slik at utfall av søknader blir mest mulig forutsigbart for berørte parter. Forvaltningsplanen tar sikte på å fastsette mål for forvaltningen av verneområdene ved Tyrifjorden, både for det enkelte delområde og for hele våtmarkssystemet. Planen definerer naturverdier i verneområdene og fastsetter bevaringsmål for de viktigste naturverdiene. Det er også utarbeidet en plan for overvåking av naturverdiene, dvs. en plan for å følge med på utviklingen av prioriterte naturtyper og arter. Før sluttbehandling av forslag til verneplan og forvaltningsplan vil det lages en plan for skjøtsel av verneområdene i samråd med berørte grunneiere. Innspill til skjøtsel ønskes mottatt i forbindelse med høring på verneplanen. Det vil om mulig inngås avtaler med grunneiere eller andre om gjennomføring av skjøtselstiltak. Forvaltning av Ramsar-områder Den internasjonale Ramsar-konvensjonen for bevaring av våtmarker ble etablert i 1971 og har 160 medlemsland ved inngangen av Direktoratet for naturforvaltning er norsk vitenskaps- og forvaltningsmyndighet for konvensjonen. Medlemslandene forplikter seg til å sikre våtmarker av internasjonal betydning i henhold til nærmere definerte kriterier, og å forvalte disse områdene slik at den økologiske funksjonen ikke forringes. Det er nå 1907 områder på konvensjonens liste over internasjonalt viktige våtmarksområder. Disse områdene dekker et samlet areal på km 2 eller nesten seks ganger arealet av Fastlands-Norge. Norge har 37 godkjente Ramsar-områder med et areal på totalt km av områdene ligger på fastlandet og 5 ligger på Svalbard. Dette omfatter mange av de viktigste og flotteste våtmarkene i landet og alle oppfyller ett eller flere av konvensjonens kriterier for å bli tatt opp på den internasjonale lista. I desember 2009 foreslo Direktoratet for 4

5 naturforvaltning at 14 nye vernede områder i Norge, 10 på fastlandet, 3 på Svalbard og Jan Mayen, får status som nye Ramsar-områder. Disse områdene er ennå ikke tatt opp på lista over internasjonalt viktige våtmarker. Opprinnelig arbeidet konvensjonen for å ivareta våtmarker som leveområde for vannfugler. I dag har den en langt mer utvidet målsetting og omfatter ivaretakelse av våtmarker både som leveområde for flora og fauna, og som viktig naturressurs for mennesker. Konvensjonen har hovedfokus på tre områder: Fornuftig bruk av våtmarkene ( Wise use of all wetlands ), bl.a. i forbindelse med nasjonal arealplanlegging, utforming av nasjonal våtmarkspolitikk og kompetanseutvikling. Sikre internasjonalt viktige våtmarksområder ( Wetlands of International Importance ) som gis Ramsar-status, og overvåke og forvalte disse Internasjonalt samarbeid ( International co-operation ) om bl.a. nedbørsfelt over landegrenser, vern av våtmarker i grenseområder og utveksling av kunnskap Sekretariat ligger i Sveits, nærmere informasjonen finnes på Medlemslandene pålegges å sikre at den økologiske funksjonen i de internasjonalt viktige våtmarksområdenes ikke forringes, og forvalte områdene på en bærekraftig måte i tråd med best mulig kunnskap om områdenes verdi og tålegrenser. Landene plikter å innrapportere alle endringer i våtmarkenes økologi som skyldes menneskelig påvirkning. Fylkesmannen er forvaltningsmyndighet for de enkelte Ramsar-områdene. Gjennom de fem eksisterende naturreservatene ved Nordfjorden og Storelva har Nordre Tyrifjorden fra før status som Ramsar-område. Et utvidet vern ved Tyrifjorden vil også vurderes for Ramsar-status. Muligheten er stor for at et utvidet vern av Tyrifjorden vil oppfylle Ramsar-konvensjonens kriterier ettersom de små reservatene som allerede er vernet gjør det. 2. Verneverdier 2.1 Beliggenhet og geografiske data Tyrifjorden ligger i Drammensvassdraget. Verneområdene som inngår i det samlede verneforslaget for Tyrifjorden framgår av oversiktskartet på neste side og påfølgende tabell 1. 5

6 Kart over verneforslag, verneplan for Tyrifjorden. Se tabell på neste side. 6

7 Tabell 1. Samlet oversikt over verneforslag for Tyrifjorden. Foreslått verneområde Nordfjorden og Storelva naturreservat Storøysundet og Sælabonn naturreservat Steinsfjorden biotopvernområde Steinsvika naturreservat Søndre Tyrifjorden naturreservat Vikersund Bergsjø biotopvernområde Vassbunn naturreservat Ådalselva naturreservat Hovsenga naturreservat Solbergtjern naturreservat Væleren biotopvernområde Furuøyene biotopvernområde Holmenskjæret biotopvernområde Østbråtaskjæret biotopvernområde Suserudskjæret biotopvernområde Verneformål Vern av deltaområde, meandrerende elveparti med kroksjøer, gammel skog, rikmyr. Viktig område for trekk, overvintring og hekking av våtmarksfugl Vern av grunne våtmarker og vegetasjonsrike viker av stor verdi for biologisk mangfold, bla. nærings-, trekk-, myte- og hekkeområde for våtmarksfugl Vern av grunne, næringsrike beite- og oppholdsområder for knoppsvane, sangsvane, toppand, stokkand, laksand, brunnakke, krikkand og sothøne Vern av vegetasjonsrik vik av stor verdi for biologisk mangfold, bl.a. som svært viktig hekke-, trekk- og næringsområde for våtmarksfugl Vern av grunne våtmarker av stor verdi for trekk og overvintring av våtmarksfugl Vern av viktig overvintringsområde for sangsvane, knoppsvane, kvinand, sothøne, stokkand, toppand og fossekall Vern av rikt våtmarksområde med stor verdi for biologisk mangfold, og som viktig hekkeområde for våtmarksfugl Vern av særegent og helhetlig elvesystem med evjer, viker og tjern, og som viktig overvintringsområde for våtmarksfugl Vern av meandrerende elveparti med tilhørende biologisk mangfold, gammel skog med hullrugere og overvintringsområde for våtmarksfugler Vern av rik kulturlandskapssjø med høy biologisk produksjon og rikt biologisk mangfold, med spes. verdi som hekke- og næringsområde for våtmarksfugl Vern av viktig hekkelokalitet for makrellterne, hettemåke, fiskemåke og storlom. Vern av viktig hekkelokalitet for makrellterne, hettemåke og fiskemåke. Vern av viktig hekkelokalitet for makrellterne og fiskemåke. Vern av viktig hekkelokalitet for makrellterne, hettemåke, fiskemåke, stokkand, toppand, siland, tjeld og knoppsvane. Vern av viktig hekkelokalitet for makrellterne, hettemåke, fiskemåke, 7 Størrelse da da da Berørte kommuner Ringerike og Hole Hole 38 Ringerike og Hole 300 da Hole da da Berørte eiendommer Ca 130 Ca 116 Modum og 105 Ringerike Modum Ca da Modum da Ringerike da Ringerike 5 51 da Ringerike da Ringerike 3 15 da Ringerike 5 9 da Ringerike 1 12 da Ringerike 1 19 da Ringerike og Hole 1

8 dverglo og knoppsvane. Maurøya Vern av viktig hekkelokalitet for 75 da Hole 2 biotopvernområde makrellterne, hettemåke, fiskemåke, stokkand, toppand, siland og knoppsvane. Småøyene Vern av viktig hekkelokalitet for 89 da Hole 1 biotopvernområde makrellterne, hettemåke, fiskemåke, gråmåke, sildemåke, stokkand, toppand, siland og knoppsvane. Gåsa og Bøtet Vern av viktig hekkelokalitet for 29 da Hole 1 biotopvernområde makrellterne, hettemåke, fiskemåke, gråmåke, stokkand, toppand, siland, tjeld og knoppsvane. Lienskjæret Vern av viktig hekkelokalitet for 8 da Hole 1 biotopvernområde fiskemåke. Store Prestegårdsøya Vern av viktig hekkelokalitet for 30 da Lier 1 biotopvernområde fiskemåke, sildemåke, gråmåke, siland og strandsnipe. Sum da Ca Verneverdier Vassdrag Tyrifjorden er Norges femte største innsjø i utstrekning. Steinsfjorden, som utgjør Tyrifjordens nordøstre del har et vannareal på ca 14 km 2. Nordvestre del av Tyrifjorden kalles Nordfjorden mens den sørøstre armen av Tyrifjorden kalles Holsfjorden. Sørvestre del av innsjøen kalles også Vikersundarmen av Tyrifjorden. Utløpet av Tyrifjorden ved Vikersund er regulert med dam for å besørge ønsket vannføring til fem elvekraftverk lenger ned i Drammenselva. Reguleringshøyde for Tyrifjorden er 1 m og etter konsesjon skal vannstanden være mellom 62,0 og 63,0 meter over havet. Normal sommervannstand er på 62,75 moh. Vikerfossen mellom Tyrifjorden og Bergsjø har et fall på bare en meter. Bergsjø er et fem kilometer langt elvemagasin som er demmet opp ved Geithus kraftstasjon. Steinsfjorden er naturlig næringsrik og har en gjennomsnittsdybde på bare 10 meter. Forurensning i kombinasjon med begrenset gjennomstrømning av vann ved Kroksund har skapt utfordringer når det gjelder vannkvalitet i Steinsfjorden. En rekke større og mindre øyer, holmer og skjær ligger spredt rundt i Steinsfjorden. Storelva er viktigste tilløp til Tyrifjorden og starter der Randselva og Begna møtes midt i Hønefoss sentrum. Sogna renner ut helt nord i Nordfjorden og er det nest viktigste tilløpet til Tyrifjorden. Den nedre strekningen på ca 9 kilometer av Storelva inngår i verneforslaget for Tyrifjorden. Storelva slynger seg på den flate elvesletta som er dannet av elveavsetninger, og har skiftet løp en rekke ganger etter siste istid. Deltaområdet er vernet som Averøya naturreservat. Lamyra, Juveren og Synneren er tre kroksjøer som alle er avsnørt fra Storelvas løp og som er vernet som naturreservat. En fjerde kroksjø er under utvikling mellom Juveren og Synneren, rundt Froksøya. 8

9 Rett øst for Hønefoss danner Randselva en stor meandersving. Hovsenga, som ligger inne i meanderen er eid av Ringerike kommune og er regulert til naturvern/friluftsformål. Den aktive rasskråningen sør for elva inngår i verneforslaget. Et fem kilometer langt stilleflytende parti av Ådalselva (Begna) mellom Hallingby og Hen inngår i verneforslag for Tyrifjorden. I tilknytning til elva ligger en rekke evjer og avsnørte tjern som er bundet sammen med elva av smale kanaler. Det særegne elvesystemet ligger i et jordbrukslandskap i Ådalen. Væleren ligger vest for Tyristrand ved Tyrifjorden, og er en næringsfattig klarvannssjø. Innsjøen ligger 209 meter over havet og har et areal på 3,3 km 2. Væleren er kilde for Tyristrand vannverk. Flere av holmene i Væleren er viktige for hekkende våtmarksfugler og inngår i verneforslaget. Mellom Tyrifjorden og Væleren ligger Solbergtjern, en liten rik kulturlandskapssjø på 36 da som og som også inngår i verneforslaget. Geomorfologi og landskap - Kulturlandskap Tyrifjorden ligger under den marine grense. Rundt innsjøen er det store marine avsetninger med leire og ravinedaler. I deltaområdene til Sogna og Storelva er det store elveavsetninger som har dannet gruntvannsområdene. Begge deltaene utvikler seg ennå ved at det tilføres nye løsmasser med elvevannet. Langs nedre del av Storelva er det flere gamle elveløp, og det er også flere strandvoller langs Nordfjorden. De foreslåtte verneområdene ligger i et variert kulturlandskap som er påvirket og formet av mennesker gjennom mange århundrer. Mellom Nordfjorden og Steinsfjorden og langs Ådalselva er det mer eller mindre sammenhengende areal med dyrkamark. Rundt Tyrifjorden og Steinsfjorden for øvrig er det mer kupert terreng og mindre sammenhengende arealer med dyrkamark. Den beste dyrkingsjorda har vært kultivert av mennesker i mer enn 1000 år, mens andre areal er ryddet i nyere tid. Ringerike og Hole har en levende og veldokumentert historie tilbake til tidlig vikingtid, og landskapet inneholder flotte kulturminner som gravhauger og middelalderkirker. Steinsletta er valgt ut til å representere Buskerud i en nasjonal satsing på utvalgte kulturlandskap. Steinsletta består av eldre storgårder med mindre bruk i utkanten. Dyrket mark er holdt utenom vurderingsområdet men mange områder med tidligere beitemark som nå er gjengrodd ligger innenfor området. Fram til midten av 1900-tallet var det meste av arealet mot våtmarkene enten dyrket mark, slåttemark eller beite. Gjennom de siste hundre år er jorder stadig utvidet og planert med maskiner samtidig som beitemark har gått ut av bruk og grodd til. Kulturlandskapet har endret seg fra et variert, åpent og småskala landskap til et mer storskala landskap med større åkre og parti med nyetablert skog langs vann og vassdrag. Noen få steder er strandsona holdt åpen av beitedyr. Mange tidlige våtmarker og myrområder er drenert, fylt opp og planert til dyrkamark. Gårdstunene ligger i hovedsak som de har gjort i lange tider. Tettsteder, bolig- og næringsområder har vokst fram i løpet av 1900-tallet og vitner om at Tyrifjorden-området ligger sentralt til i forhold til Oslo-regionen og er attraktiv for bosetting og nybygging. Før myndighetene innførte restriksjoner på bygging i strandsona var Tyrifjorden og Steinsfjorden 9

10 populære områder for hyttebygging. Et stort antall hytter omkranser store deler av fjordene, og hyttene med fritidsbåter og bryggeanlegg er iøynefallende i landskapet. En rekke samferdselsutbygginger innen veg og jernbane er med og preger landskapet langs Tyrifjorden. Jernbanen strekker seg langs hele vestsiden av Bergsjø og Tyrifjorden opp til Ask, mens riksveger og europaveg omkranser store deler av Tyrifjorden og Steinsfjorden for øvrig. Flere store kraftlinjer er godt synlige i landskapet selv om lokale nettselskap de siste årene har begynt å legge strømkabler ned i bakken eller ned i vannet. Naturtyper Naturtype er i naturmangfoldloven definert som ensartet type natur som omfatter alle levende organismer og de miljøfaktorene som virker der, eller spesielle typer naturforekomster som dammer, åkerholmer eller lignende, samt spesielle typer geologiske forekomster. I verneområdet for Tyrifjorden finnes mange naturtyper som er definert som sjeldne, sårbare eller truete (DN 2006). Det store sammenhengende deltaområdet til Sogna og Storelva er interessant på grunn av sin størrelse og at det er nesten uten tekniske inngrep. Deltaområder er blant de mest truete naturtypene i Norge, og deltaene inneholder også andre sårbare naturtyper. I deltaområdet og på andre grunne steder i Tyrifjorden forekommer naturtypen mudderbanker, med rik utforming på leirbanker. Denne naturtypen er sterkt truet på landsbasis, blant annet på grunn av gjengroing ved opphør av beite. Nedre del av Storelva er en annen svært interessant naturtype sammensatt av et meandrerende elveparti med tilhørende kroksjøer og flomdammer. I nasjonal sammenheng er dette trolig uten sidestykke og utformingen er vurdert som svært viktig. Også nedre del av Sogna og deler av Storelva ved Hønefoss og Randselva er meandrerende elveparti. Sør for Randselva ved Hovsenga er det et parti med aktiv rasmark på grunn erosjon langs elva. Langs Ådalselva og nedre deler av Storelva finnes mange utforminger av naturtypen evjer, bukter og viker. Gode eksempler er Henstjern og Fluetjern i Begna og Busundevja og Domholtevja i Storelva. Mange grunne, vegetasjonsrike viker i Tyrifjorden og Steinsfjorden hører også til naturtypen, slik som Onsakervika sør for utløpet av Storelva, Svartstadvika og Svendsrudvika i Sælabonn, Fekjærvika i Storøysund og Steinsvika i Steinsfjorden. En rekke steder i våtmarkssystemet finnes naturtypen gråorheggeskog, slik som på Karlsrudtangen og Averøya, ved Juveren, Synneren, Domholtevja, Busundevja, Svarstadvika, Svendsrudvika, Fekjærbukta, Steinsvika, Hovsenga, Solbergtjern og i Vassbunn. Naturtypen rik sumpskog har en mer begrenset utbredelse og forekommer i Onsakervika, Svensrudvika og ved Kråkeholmen i Tyrifjorden i Modum. Nordre del av Steinsfjorden, Solbergtjern og flere tjern ved Begna hører til naturtypen rik kulturlandskapssjø. Ved Berg i Svendsrudvika er et godt skjøttet område med naturbeitemark og hagemark. I Lamyra naturreservat sør for Storelva er en forekomst av rikmyr (ekstremrikmyr) på den gjengrodde meanderen, med flere svært sjeldne kalkkrevende planter. Viktige bekkedrag er definert som egen naturtype. Eksempler på slike finner vi ved utløpet av Henåa, Askimelva, Sandbekken, Kindbekken/ Hvalsbekken, Heggsjøbekken/Sponebekken og Øhrenbekken ved sørvstre del av Tyrifjorden og Bergsjø, alle i Modum. 10

11 I tilknytning til våtmarkene er det også forekomster av utvalgte naturtyper knyttet til skog. På Karlsrudtangen og Averøya er det parti med gammel lauvskog og gammel barskog. I Bjørkelunden ved Norderhov er det gammel lauvskog. Ved Domholtevja og ved Svarstadvika er det forekomster av kalkskog, en naturtype som finnes en rekke steder i de kalkrike åsene i cuestalandskapet mellom Storelva og Steinsfjorden. Rødlista Dyr og planter som er sjeldne eller som står i fare for å bli utryddet er inndelt i ulike kategorier i Norsk Rødliste som utgis av Artsdatabanken (2010). Rødlista oppdateres regelmessig, sist revidering skjedde i november Rødlista inndeler artene i følgende kategorier for utsatte arter: EX - utdødd RE - regionalt utdødd CR - kritisk truet EN - sterkt truet VU - sårbar NT - nær truet DD - datamangel I tillegg benyttes følgende kategorier for arter som ikke er kvalifisert for Rødlista: LC - livskraftig bestand NE - ikke vurdert NA - ikke egnet Vegetasjon planteliv Vegetasjonen i Tyrifjorden våtmarkssystem er variert og spennende som følge av de mange ulike naturtypene. Vegetasjonen kan grovt deles inn i vannvegetasjon, pusleplantesamfunn på mudderbanker, sumpvegetasjon, sumpskog, kantvegetasjon, kalkrik vegetasjon på tørr mark og vassdragsnær skog. For 100 år siden ble hevdet at Ringerike hadde den rikeste moseflora i hele landet, nærmere hundre mosearter var funnet i våtmarksområdene ved Nordre Tyrifjorden og Begna. Også karplantefloraen på Ringerike har lenge vært kjent for å være rik og variert. Steinsfjorden var lenge kjent for å ha en av de rikeste forekomstene av vannplanter i landet på grunn av høy ph og store, grunne vannarealer. Steinsfjorden var bl.a. et av få voksesteder for de sterkt truete vannplantene mykt havfruegras (EN) og granntjønnaks (EN). I Steinsvika er hartmannstarr (VU) funnet. Mangfoldet av vannplanter i Steinsfjorden kan ha gått noe tilbake etter at den fremmede arten vasspest etablerte seg rundt Etter en sterk oppblomstring har bestanden av vasspest imidlertid stagnert og gått tilbake de senere år. I vegetasjonsrike viker, rike kulturlandskapssjøer og i starrsumper er det en velutviklet flora med kortskudds vannplanter og sumparter. Flere steder i våtmarkssystemet vokser rødlistede planter som firling (VU), nikkebrønsle (VU), småslirekne (NT), bleikfiol (VU), trefelt evjeblom (NT), myrflangre (EN) og myrstjerneblom (EN). Ved Åsa nord i Steinsfjorden vokser et 60 da stort bestand av takrør. Takrør brer seg til stadig nye lokaliteter på beskyttede steder i bukter og viker. Flere steder langs våtmarkene og langs Storelva vokser kratt av mandelpil (VU). 11

12 Den kalkrike berggrunnen ved Nordre Tyrifjorden gir grunnlag for en kalkkrevende vegetasjon med et stort antall sjeldne planter. De fleste voksesteder for kalkkrevende arter ligger på tørre steder, men flere delområder i våtmarkssystemet er kalkpåvirket med innslag av sjeldne planter. Dette gjelder i særlig grad Lamyra som har en rekke svært sjeldne og truete arter som knottblom (EN), myrstjerneblom (EN), småmyrull (EN), myrtelg (EN), huldrestarr (VU) og bunkestarr (VU). Ved Stein gård er det kalkrik, kulturpåvirket eng med mange sjeldne planter utenfor vurderingsområdet. Her vokser gåsefot (VU), bukkebeinurt (NT), ormetunge (VU), smånøkkel (NT), hengepiggfrø (NT) og vårveronika (VU). På nakne, kalkrike berg mot vannet vokser rødlistede, varmekjære arter av skorpelav. Mudderbankene i Nordfjorden, Sælabonn og sørvestre del av Tyrifjorden er dårlig undersøkt, men er ofte bevokst av ettårige pusleplanter som setter rikelig med frø, noe som er god næring for våtmarksfugler på trekk. Den rødlistede pusleplanta vasskryp (VU) er funnet bl.a. ved Lemostangen Fram til midten av 1950-tallet var det meste av vegetasjonen i våtmarkssystemet påvirket av husdyrbeite og slått. Gamle åpne beitemarker er i løpet av de siste tiårene grodd igjen med lauvkratt og etter hvert granoppslag. Enkelte grove, gamle lauvtrær og bartrær står igjen som bautaer i den yngre, frodige krattskogen. I partiene med gammel lauv- og barskog på Karlsrudtangen, Averøya og i Bjørkelunden ved Norderhov er det en del gamle trær og dødved under nedbrytning, noe som gir grunnlag for en rik soppflora. Fugleliv Generelt om fuglelivet i Tyrifjorden våtmarkssystem Fuglelivet i våtmarkene ved Tyrifjorden er svært rikt, også i nasjonal målestokk. Årsaken til det rike fuglelivet ved Tyrifjorden er de store grunne og produktive våtmarkene som gir gode livsvilkår for planter, bløtdyr, insekter og fisk. Dette gir igjen næring for mange våtmarksfugler gjennom store deler av året. Som våtmarksfugler regnes andefugler (svaner, gjess og ender), lommer, dykkere, skarver, hegrer, rovfugler som havørn, fiskeørn og kjerrhauker, rikser, traner, joer, måker og terner (hvitfugler), alker og isfugl. Også noen arter av spurvefugl er knyttet til våtmark, bl.a. fossekall, nattergal og noen sangere. Forekomst av fugler ved Tyrifjorden svinger i små og store sykluser gjennom året og over flere år. Undersøkelser over flere tiår viser at noen arter går fram mens andre går tilbake. Årsakene kan være både menneskeskapte og naturlige. Grundige undersøkelser gjennom 35 år gir et svært godt innblikk i fuglelivet ved Tyrifjorden og dokumenterer endringene som har skjedd i løpet av perioden. Undersøkelsene omfatter både forekomst av våtmarksfugler gjennom hele året, omfang av hekking og hekkesuksess samt overvintring av fugler. De viktigste våtmarksfuglene i Tyrifjorden våtmarkssystem Overvintrende sangsvaner er en av karakterfuglene i våtmarkssystemet. Fuglene overvintrer på grunne næringsrike områder som ikke fryser til. Tyrifjorden-området er et av de viktige rasteområdene for arten i Sørøst-Norge på høsten. Den viktigste enkeltlokaliteten for overvintrende sangsvaner er Langsua i Ådalselva, men også Vikersund-Bergsjø og Nordre Tyrifjorden er mye brukt på vinteren. Sangsvanene forflytter seg mye internt i 12

13 våtmarkssystemet gjennom høst, vinter og vår, avhengig av isforhold og tilgang på mat. Vinterbestanden ved Tyrifjorden svinger ganske mye og varierer med bl.a. isforhold og mattilgang andre steder på Østlandet. Enkelte år har mer enn 600 fugler eller mer enn 1 % av den skandinavisk-russiske hekkebestanden overvintret i våtmarkssystemet. Dette oppfyller et av kriteriene for et internasjonalt viktig våtmarksområde etter Ramsar-konvensjonen. Tyrifjorden har de siste tiårene blitt et kjerneområde for knoppsvane i Norge og arten har nærmest blitt et varemerke for Steinsfjorden. I perioder oppholder nesten hele den lokale bestanden av knoppsvane seg i Steinsfjorden og beiter på vannplanter. Knoppsvane hekket første gang ved Tyrifjorden i 1980 og hadde en sterk vekst fram til 1990 da bestanden flatet ut. Mange knoppsvaner overvintrer ved Tyrifjorden på grunn av god næringstilgang. Flokker av knoppsvaner myter bl.a. i Juveren, Sælabonn og ved Åsa i Steinsfjorden på sommeren. Store flokker med kortnebbgås raster under vårtrekket på vei til hekkeområdene på Svalbard. Fuglene passerer fra slutten av mars til ut i mai. Nordfjorden er viktigste rasteområde i våtmarkssystemet, ca fugler er registrert her samtidig. Totalt passerer kortnebbgjess over Tyrifjorden under vårtrekket. Hekkebestanden på Svalbard er økende. Grågås raster årlig, men fåtallig ved Tyrifjorden under vår- og høsttrekket. Noen få grågjess følger med flokkene av kortnebbgås vår og høst. Mindre flokker med grågås kan sees hele sommeren i våtmarkssystemet. De siste årene har noen få par hekket i elvesystemet i Hønefoss og ved Vikersund. Andre gåsearter som sædgås (VU), tundragås og hvitkinngås sees av og til i Tyrifjorden-området, gjerne sammen med flokkene av kortnebbgås. Kanadagås er en fremmed art i Norge som hekket første gangen i våtmarkssystemet på Småøyene i Steinsfjorden i Arten er fortsatt en fåtallig hekkefugl i området, og hekker bl.a. ved Steinsfjorden, Nordre Tyrifjorden og i Væleren. Flokker av kanadagås samler seg i våtmarkssystemet utover sommeren og høsten før de trekker mot overvintringsområdene. En del fugler overvintrer i området, som regel i Nordfjorden og i Bergsjø. Stokkanda er den mest tallrike våtmarksfuglen ved Tyrifjorden. Den lokale bestanden er beregnet til ca 100 fugler på sommeren. Antallet vokser raskt utover sommer og høst til rundt 1000 fugler sist i oktober. Tidlig høst er Juveren og Synneren mye brukt, senere på høsten er Steinsvika og Nordfjorden viktige raste- og beiteområder. Selv om mange stokkender overvintrer andre steder er det en stor andel av fuglene som overvintrer på isfrie, grunne steder i våtmarkssystemet, som i Bergsjø. Store mengder brunnakke oppholder seg ved Tyrifjorden fra august fram til islegging, da fuglene trekker ut av området. Denne gressanda opptrer i store flokker på høsten og skifter mellom bl.a. Steinsvika og Juveren. Rundt 500 individ er observert i midten av oktober. Det er ikke kjent at så mange brunnakker ligger så lenge andre steder i Norge på høsten. Noen få individ hekker i Solbergtjern og i Væleren, som er to av få kjente hekkesteder i lavlandet på Østlandet. Det har vært en klar økning i hekkebestanden av toppand i våtmarkssystemet siden første hekkefunn i Svarstadvika i Toppanda hekker helst i kolonier med måker og terner for å få beskyttelse. Antall toppender i Tyrifjorden og Steinsfjorden øker utover høsten. De fleste fuglene trekker ut av området før islegging, men Storøysund og Bergsjø er regionalt viktige overvintringsområder for arten. Tyrifjorden er blant våtmarksområdene i Norge med mest toppand gjennom hele høsten, vestre deler av Steinsfjorden er mest brukt. 13

14 Kvinand er en karakterart året rundt for våtmarkssystemet, og er jevnt fordelt i hele området. Kvinanda hekker i gamle spettehull og andre i hulrom i trær samt i holker. Høstbestanden er stabil på rundt individ, og svært mange av fuglene overvintrer i området. Nedre del av Storelva og Bergsjø er de viktigste overvintringsstedene, og kvinanda er den mest tallrike vannfuglen som overvintrer i området. Blant dykkendene er svartand ganske vanlig, og småflokker kan iakttas under trekket. Også bergand (VU) og taffeland observeres årlig i mindre antall. Havelle og sjøorre (NT) sees stadig hyppigere, men er ennå relativt fåtallige gjester i våtmarkssystemet par siland hekker i våtmarkssystemet. Rundt individ av denne fiskanda er sett under myting i Sælabonn. Under høsttrekk i september-oktober er det observert nesten 100 silender. Fuglene trekker ut av området før islegging, og ingen overvintrer ved Tyrifjorden par laksand hekker ved Tyrifjorden. Antall fugler øker utover høsten og seinhøstes er det sett over 600 individ på samme tid. Laksanda flytter seg raskt internt i området gjennom hele året. Viktige områder er nedre del av Storelva, Sælabonn, Storøysundet-Kroksund, Steinsfjorden og Nordfjorden. De fleste fuglene trekker ut av området før islegging, men noen overvintrer bl.a. Ådalselva og Vikersund-Bergsjø. Hvert år observeres mer sjeldne ender som gravand, knekkand (EN), skjeand (NT), snadderand (NT) og stjertand (NT). Skjeand er påvist hekkende en gang og knekkand to ganger i våtmarkssystemet. Den første nilanda i Norge ble observert i Synneren i april Lappfiskand (VU) var tidligere en sjelden men regelmessig vintergjest. Arten er observert i Ådalselva, Nordfjorden og Bergsjø på vinteren og i Synneren på vårtrekket. Hekkebestanden av sothøne har vokst kraftig fra et par i 1992 til par de senere år. Tyrifjorden og Fiskumvannet er de viktigste områdene for arten i Buskerud. Høstbestanden er ganske stabil og kan være på over hundre fugler. Sothøne har de siste årene også overvintret i våtmarkssystemet. Fuglene oppholder seg i Steinsfjorden fram til islegging, senere trekker fuglene til Nordfjorden eller Bergsjø. Sivhøne (NT) er en sjelden hekkefugl ved Tyrifjorden og er vanskelig å påvise. Tidligere fantes noen få par i kroksjøene, men hekking her er ikke dokumentert de siste årene. Arten hekket i Solbergtjern i Toppdykker (NT) har hatt stor økning ved Tyrifjorden siden det første paret forsøkte å hekke i Steinsvika i Arten hekker i Vikbukta, ved Karlsrudtangen og i Vassbunn sør i Bergsjø. Tyrifjorden er det viktigste området for toppdykker i Buskerud ved siden av Fiskumvannet. Årlig observeres horndykker i våtmarkssystemet, de fleste sees i Nordfjorden. Dvergdykker (NT) sees årlig men fåtallig, særlig om vinteren. Arten har overvintret flere år ved Hovsenga. Storskarv har hatt framgang ved Tyrifjorden gjennom hele året. Årsaken er økende bestand av underarten mellomskarv som har hekket ved kysten i Sør-Norge siden 1990-tallet. Ca 50 fugler ble sett i Steinsfjorden i januar Mellomskarv er til nå ikke påvist hekkende i våtmarkssystemet, noe som kan forventes ut fra mønsteret i tilsvarende. Ca storskarv som hekker langs kysten fra Møre og Romsdal til Øst-Finnmark trekker over Tyrifjorden om våren. En liten del av flokkene raster på Tyrifjorden, særlig i Nordfjorden. Returtrekket over Tyrifjorden på høsten er mindre og mer spredt enn på våren. 14

VERNEPLAN FOR TYRIFJORDEN

VERNEPLAN FOR TYRIFJORDEN VERNEPLAN FOR TYRIFJORDEN HØRINGSFORSLAG RINGERIKE, HOLE, MODUM OG LIER KOMMUNER, BUSKERUD FYLKE FYLKESMANNEN I BUSKERUD, FEBRUAR 2011 1 FORORD Arbeidet med verneplan for Tyrifjorden ble startet i 2007

Detaljer

Høringssvar vedrørende reguleringsplan for Del av Sonskilen. NOF OA viser til offentlig ettersyn av reguleringsplan for del av Sonskilen.

Høringssvar vedrørende reguleringsplan for Del av Sonskilen. NOF OA viser til offentlig ettersyn av reguleringsplan for del av Sonskilen. Vestby kommune Plan, bygg og geodata Kopi til Fylkesmannen i OA, miljøvernavdelingen NOF OA Postboks 1041 Sentrum 0104 OSLO Org.nr. 975 615 308 Bank 7058.05.99611 leder@nofoa.no www.nofoa.no Deres ref.nr.:

Detaljer

Forvaltningsplaner for Kjerkvatnet naturreservat Nautå naturreservat

Forvaltningsplaner for Kjerkvatnet naturreservat Nautå naturreservat Melding om oppstart Forvaltningsplaner for Kjerkvatnet naturreservat Nautå naturreservat Evenes kommune Foto: 1. Bilder fra Kjerkvatnet og Nautå naturreservater. Foto: Fylkesmannen i Nordland Kjerkvatnet

Detaljer

Faglig gjennomgang av verneplan for Tyrifjorden - kommentarer fra Direktoratet for naturforvaltning

Faglig gjennomgang av verneplan for Tyrifjorden - kommentarer fra Direktoratet for naturforvaltning Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 Drammen Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2007/3062 ARE-VE-KTH 27.09.2010 Arkivkode: 422.3/06 Faglig gjennomgang av verneplan for Tyrifjorden

Detaljer

FAKTA. Vintertemperaturene i perioden

FAKTA. Vintertemperaturene i perioden 8/1995 13-06-95 08:45 Side 1 (Svart plate) -ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har ca. 210

Detaljer

Vannskikjøring på Mjær. Konsekvenser for fuglelivet

Vannskikjøring på Mjær. Konsekvenser for fuglelivet Vannskikjøring på Mjær Konsekvenser for fuglelivet En oppfølging til undersøkelsen fra 1995 Trond Aspelund Norsk Ornitologisk Forening avdeling Oslo og Akershus Sluttrapport 15.10.2000 - 1 - FORORD Etter

Detaljer

Til medlemmer av det rådgivende utvalget for "Verneplan for Tyrifjorden"

Til medlemmer av det rådgivende utvalget for Verneplan for Tyrifjorden Røyse, 14.9.2007 Til medlemmer av det rådgivende utvalget for "Verneplan for Tyrifjorden" Hei - og takk for i går! Her følger et sammendrag av det som ble registrert av våtmarksfugl under gårsdagens utvalgsbefaring

Detaljer

Oppdragsgiver. Buvika brygge AS. Rapporttype. Notat 2013.10.24 BUVIKA BRYGGE VURDERING AV NATURMILJØ

Oppdragsgiver. Buvika brygge AS. Rapporttype. Notat 2013.10.24 BUVIKA BRYGGE VURDERING AV NATURMILJØ Oppdragsgiver Buvika brygge AS Rapporttype Notat 2013.10.24 BUVIKA BRYGGE VURDERING AV NATURMILJØ VURDERING AV NATURMILJØ 2 (12) BUVIKA BRYGGE VURDERING AV NATURMILJØ Oppdragsnr.: 6131091 Oppdragsnavn:

Detaljer

Nord-Europas største innlandsdelta

Nord-Europas største innlandsdelta Nord-Europas største innlandsdelta FRA ISTID TIL BIOLOGISK SKATTKAMMER Gjennom tusenvis av år fra siste istid har elver dannet det enorme innlandsdeltaet Nordre Øyeren. Glomma, Leira og Nitelva har utrettelig

Detaljer

Forvaltningsplan for Havmyran naturreservat Hitra kommune

Forvaltningsplan for Havmyran naturreservat Hitra kommune Melding om oppstart Forvaltningsplan for Havmyran naturreservat Hitra kommune Myrsnipe Tegning: Trond Haugskott Havmyran naturreservat Havmyran ble fredet som naturreservat ved kongelig resolusjon den

Detaljer

Kollerudvika naturreservat Kartlegging av fuglelivet, sommeren 2009

Kollerudvika naturreservat Kartlegging av fuglelivet, sommeren 2009 Kollerudvika naturreservat Kartlegging av fuglelivet, sommeren 2009 Av Geir S. Andersen og Håkan Billing Foto Håkan Billing Sammenstilt av Håkan Billing Innledning På oppdrag av Fylkesmannen i Oslo og

Detaljer

Tilrådning til Miljødirektoratet - forslag til vern av Stilla og Brauterstilla naturreservat

Tilrådning til Miljødirektoratet - forslag til vern av Stilla og Brauterstilla naturreservat Miljøvernavdelingen Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer

Detaljer

Melding om oppstart. Forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat. Balsfjord kommune

Melding om oppstart. Forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat. Balsfjord kommune Melding om oppstart Forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat Balsfjord kommune april 2014 Fylkesmannen i Troms starter nå arbeid med forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat. I forbindelse

Detaljer

Utkast per november 2014

Utkast per november 2014 Forvaltningsområde 12 -Steinodden plante- og fuglefredningsområde Formålet med fredningen er å bevare en rik og variert flora med plantenes vokseplasser, det rike fuglelivet og fuglenes livsmiljø i området,

Detaljer

Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP. fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008

Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP. fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008 Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008 Overvåking av sjøfugl: Nasjonalt overvåkingsprogram for sjøfugl ( NOS ) SEAPOP Overvåking av verneområder

Detaljer

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Kim Abel BioFokus-notat 2012-12 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Asker kommune ved Tomas Westly gitt innspill til skjøtsel av en dam og en slåttemark rundt

Detaljer

Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth

Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014 Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Februar 2015 Sammendrag Denne rapporten fra Naturvernforbundet i Buskerud sammenfatter forekomsten av horndykker (Podiceps

Detaljer

Vannfugltelling i nedre del av Drammensvassdraget i Buskerud 9. januar 2009

Vannfugltelling i nedre del av Drammensvassdraget i Buskerud 9. januar 2009 Vannfugltelling i nedre del av Drammensvassdraget i Buskerud 9. januar 2009 Av Bjørn Harald Larsen, Kendt Myrmo og Viggo Ree Tellingene av overvintrende vannfugl i Drammensvassdraget i januar 2009 ga som

Detaljer

VANNFUGL I VORMA PÅ STREKNINGEN MINNESUND EIDSVOLL

VANNFUGL I VORMA PÅ STREKNINGEN MINNESUND EIDSVOLL 1 VANNFUGL I VORMA PÅ STREKNINGEN MINNESUND EIDSVOLL Oppdatert sammenstilling av eksisterende kunnskap Av Bjørn Harald Larsen, Miljøfaglig Utredning AS Dokumentnr JBV UEH-10-A-30304 15.06.2012 Utførende

Detaljer

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl.

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Ved Lilleaker ligger ca. 200 meter av Ring 3 åpen i en utgravd trasé med av- og påkjøringsramper som del av rv. 150 Ring 3 - Granfosslinjen. Gjeldende plan regulerer

Detaljer

En vurdering av Rissa Kolonihage iht. Naturmangfoldsloven

En vurdering av Rissa Kolonihage iht. Naturmangfoldsloven En vurdering av Rissa Kolonihage iht. Naturmangfoldsloven INNLEDNING Denne rapporten er utarbeidet av Rose Haugen, som på oppdrag fra Kystplan AS har gjennomført en vurdering etter Naturmangfoldsloven

Detaljer

BUSKSKVETTEN. 2008 * 24. årgang MANDARINAND. Organ for Norsk Ornitologisk Forening Avdeling Buskerud

BUSKSKVETTEN. 2008 * 24. årgang MANDARINAND. Organ for Norsk Ornitologisk Forening Avdeling Buskerud BUSKSKVETTEN 2008 * 24. årgang MANDARINAND Organ for Norsk Ornitologisk Forening Avdeling Buskerud REDAKSJONELT: REDAKTØR: Jens Erik Nygård Brinken 19 3400 Lier Epost : jenygard@online.no Stoff til Buskskvetten

Detaljer

Ramsarstatus eks. Eidsbotn fuglefredningsområde

Ramsarstatus eks. Eidsbotn fuglefredningsområde Ramsarstatus eks. Eidsbotn fuglefredningsområde Møte i Plan og Utviklings-Komiteen Levanger kommune 18.01.2017 FMNT Hva en Ramsar-status innebærer Ramsar-konvensjonen er en internasjonal avtale fra 1971,

Detaljer

FUGLER OG NATUR I BUSKERUD

FUGLER OG NATUR I BUSKERUD FUGLER OG NATUR I BUSKERUD Fordeling vannfugler Nordre Tyrifjorden august 1997 - august 1998 prosent 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 andre områder reservater foreslåtte verneområder 26.8. 23.9. 21.10.

Detaljer

Miljøovervåking Registrering av fugl ved Vorma. Våren Utført på oppdrag fra Jernbaneverket. Feltarbeid ved Roger Nesje

Miljøovervåking Registrering av fugl ved Vorma. Våren Utført på oppdrag fra Jernbaneverket. Feltarbeid ved Roger Nesje Miljøovervåking Registrering av fugl ved Vorma Våren 2013 Flom i Vorma. Skibladnerbrygga. Vorma ved Eidsvoll, 1. juni 2013 Foto: Roger Nesje Utført på oppdrag fra Jernbaneverket Feltarbeid ved Roger Nesje

Detaljer

Vannfugltelling i nedre del av Drammensvassdraget i Buskerud 11. januar 2008

Vannfugltelling i nedre del av Drammensvassdraget i Buskerud 11. januar 2008 Vannfugltelling i nedre del av Drammensvassdraget i Buskerud 11. januar 2008 Av Bjørn Harald Larsen, Kendt Myrmo og Viggo Ree Tellingene av overvintrende vannfugl i Drammensvassdraget i januar 2008 ga

Detaljer

Rapport naturmangfold Fet renseanlegg

Rapport naturmangfold Fet renseanlegg Rapport naturmangfold Fet renseanlegg Forord I forbindelse med utredning av lokaliseringsmuligheter for nytt renseanlegg på Fetsund og innsigelse fra Fylkesmannen ang valg av lokalitet, er det utarbeidet

Detaljer

Hvorfor er noen arter truet og kan vi hjelpe dem? Inge Hafstad Seniorrådgiver

Hvorfor er noen arter truet og kan vi hjelpe dem? Inge Hafstad Seniorrådgiver Hvorfor er noen arter truet og kan vi hjelpe dem? Inge Hafstad Seniorrådgiver Hva er en rødlistet art kontra truet art? Alle artene på rødlista kalles «rødlistede arter». Rødlistede arter kategoriseres

Detaljer

Hvorfor er noen arter truet? Inge Hafstad Seniorrådgiver

Hvorfor er noen arter truet? Inge Hafstad Seniorrådgiver Hvorfor er noen arter truet? Inge Hafstad Seniorrådgiver Hva er en rødlistet art kontra truet art? Alle artene på rødlista kalles «rødlistede arter». Rødlistede arter kategoriseres under seks forskjellige

Detaljer

Forslag til Vern av Nordre Tyrifjorden og Storelva naturreservat i Ringerike og Hole kommune i Buskerud fylke

Forslag til Vern av Nordre Tyrifjorden og Storelva naturreservat i Ringerike og Hole kommune i Buskerud fylke Vedlegg 1 Forslag til Vern av Nordre Tyrifjorden og Storelva naturreservat i Ringerike og Hole kommune i Buskerud fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon...med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning

Detaljer

Vannfugltelling i nedre del av Drammensvassdraget i Buskerud 15. januar 2010

Vannfugltelling i nedre del av Drammensvassdraget i Buskerud 15. januar 2010 Vannfugltelling i nedre del av Drammensvassdraget i Buskerud 15. januar 2010 Av Bjørn Harald Larsen, Kendt Myrmo og Viggo Ree Tellingene av overvintrende vannfugler i Drammensvassdraget i januar 2010 ga

Detaljer

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som

Detaljer

KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER

KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER 19. OKTOBER 2009 Notat 2009:1 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Medarbeidere:

Detaljer

Rikser i Buskerud. Steinar Stueflotten, Damenga 19, 3032 Drammen, e-post:

Rikser i Buskerud. Steinar Stueflotten, Damenga 19, 3032 Drammen, e-post: Rikser i Buskerud Steinar Stueflotten, Damenga 19, 33 Drammen, e-post: steinarstue@ci.net Riksefamilien omfatter fem arter i Buskerud, alle relativt fåtallige til sjeldne arter. Sivhøne og sothøne har

Detaljer

Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2013. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth

Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2013. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2013 Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Desember 2013 Sammendrag Denne rapporten fra Naturvernforbundet i Buskerud sammenfatter forekomsten av horndykker (Podiceps

Detaljer

Svar på søknad om dispensasjon fra forskrift om Viernbukta naturreservat, for utvidelse av brygge 2015

Svar på søknad om dispensasjon fra forskrift om Viernbukta naturreservat, for utvidelse av brygge 2015 Miljøvernavdelingen Vierntangen båtforening Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer NO 974 761 319 Deres ref.:

Detaljer

UTREDNING AV NATURMILJØ FOR GNR./BNR. 1/11 VED DELIJORDET OG 74/1, 73/1 OG 73/4 VED KJENN. 1 Innledning Metode Verdivurdering...

UTREDNING AV NATURMILJØ FOR GNR./BNR. 1/11 VED DELIJORDET OG 74/1, 73/1 OG 73/4 VED KJENN. 1 Innledning Metode Verdivurdering... Oppdragsgiver: IKEA Eiendom Holding AS Oppdrag: 535336 IKEA regulering Vestby Dato: 2015-01-14 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Rein Midteng UTREDNING AV NATURMILJØ FOR GNR./BNR. 1/11 VED

Detaljer

Fylkesmannen i Hedmark. Åkersvika naturreservat grensejustering, forvaltningsplan

Fylkesmannen i Hedmark. Åkersvika naturreservat grensejustering, forvaltningsplan Åkersvika naturreservat grensejustering, forvaltningsplan Åkersvika naturreservat dagens situasjon Opprettet i 1974 Utvidet i 1984 og 1992. Areal ca. 4 km2. 2/3 er vannareal ved normal sommervannstand.

Detaljer

UTREDNING. Vannfuglenes bestandsutvikling og bruk av Hammervatnet naturreservat, Levanger kommune. Magne Husby

UTREDNING. Vannfuglenes bestandsutvikling og bruk av Hammervatnet naturreservat, Levanger kommune. Magne Husby UTREDNING Vannfuglenes bestandsutvikling og bruk av Hammervatnet naturreservat, Levanger kommune Magne Husby Høgskolen i Nord-Trøndelag Utredning nr 168 Steinkjer 215 Vannfuglenes bestandsutvikling og

Detaljer

Forvaltningsplan for Målselvutløpet naturreservat

Forvaltningsplan for Målselvutløpet naturreservat Melding om oppstart Forvaltningsplan for Målselvutløpet naturreservat Målselv kommune Lenvik kommune Desember 2014 2 Foto forsiden: Målselvutløpet. Foto: Fylkesmannen i Troms Fylkesmannen i Troms starter

Detaljer

Årsrapport Sundåsen 2013

Årsrapport Sundåsen 2013 Årsrapport Sundåsen 2013 Foto: Terje Axelsen Totalt 127 arter observert i løpet av året. Av disse 4 nye: sandlo, skogsnipe, grønnstilk, nattergal, møller, tornsanger, lappspurv og snøspurv. Artslisten

Detaljer

Utkast til forskrift om tiltak for å stanse eller avverge skade fra vilt

Utkast til forskrift om tiltak for å stanse eller avverge skade fra vilt Utkast til forskrift om tiltak for å stanse eller avverge skade fra vilt Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning den xx. yy 2013 i medhold av lov 19. juni 2009 nr 100 om forvaltning av naturens mangfold

Detaljer

TILLEGGSVURDERINGER 420 KV STORHEIA ORKDAL/TROLLHEIM

TILLEGGSVURDERINGER 420 KV STORHEIA ORKDAL/TROLLHEIM Deres ref.: Vår ref.: Dato: Marius Skjervold 09-168/Hardmoen 16. mars 2010 Til: Marius Skjervold, Statnett Kopi til: Fra: Torgeir Isdahl TILLEGGSVURDERINGER 420 KV STORHEIA ORKDAL/TROLLHEIM utredning av

Detaljer

Målstyrt forvaltning i Skottvatnet naturreservat Pilotprosjekt

Målstyrt forvaltning i Skottvatnet naturreservat Pilotprosjekt Hjelp: Plasser her et liggende bilde Velg først bredden av bildet i Formater autofigur, størrelse (23,4cm), så ok. Beskjær bildet i høyden (litt av toppen og bunnen), det må passe mellom tykk fargelinje

Detaljer

FUGLELIVET I SØR-VESTRE DEL AV

FUGLELIVET I SØR-VESTRE DEL AV FUGLELIVET I SØR-VESTRE DEL AV TYRIFJORDEN OG BERGSJØ VURDERING AV VERNEVERDIER OG AKTUELLE TILTAK av Bjørn Harald Larsen Utgitt av Norsk Ornitologisk Forening, avd. Buskerud SAMMENDRAG Fuglelivet i sør-vestre

Detaljer

Offshore vind og sjøfugl

Offshore vind og sjøfugl www.nina.no Cooperation and expertise for a sustainable future Offshore vind og sjøfugl Oslo 21.01.2015 Espen Lie Dahl Svein-Håkon Lorentsen Signe Christensen-Dalsgaard Roel May Offshore vind og fugl Bakgrunn

Detaljer

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold NOTAT Vår ref.: TT - 01854 Dato: 10. juli 2013 Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold 1. Innledning Dette notatet gir en oversikt over naturmangfoldet i og ved planområdet for Røyrmyra vindkraftverk

Detaljer

Kystlynghei. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Kystlynghei. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components Kystlynghei Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/kulturlandskap/kystlynghei/ Side 1 / 7 Kystlynghei Publisert 24.11.2015 av Miljødirektoratet Kystlyngheier er flere tusen år

Detaljer

Fugler i fire flommarksskoger og øvrig areal i og ved Åkersvika naturreservat

Fugler i fire flommarksskoger og øvrig areal i og ved Åkersvika naturreservat Flom i gråor-heggeskogen i område Flagstadelva nord den 3. juni. Alle fotos: JB Fugler i fire flommarksskoger og øvrig areal i og ved Åkersvika naturreservat Jon Bekken Oktober 2014 Biolog Jon Bekken,

Detaljer

E6 Kåterud Arnkvern og grensejustering av Åkersvika naturreservat

E6 Kåterud Arnkvern og grensejustering av Åkersvika naturreservat Åpent møte i Hamar Rådhus 11. mars 2014 E6 Kåterud Arnkvern og grensejustering av Åkersvika naturreservat Dagorden: 1. Velkommen (FM) 2. Intro, bakgrunn for planarbeidet (SVV) 3. Føringer og organisering

Detaljer

Forvaltningsplan for Ytre Hvaler nasjonalpark

Forvaltningsplan for Ytre Hvaler nasjonalpark Forvaltningsplan for Ytre Hvaler nasjonalpark Forvaltningsplan -noen utfordringer Organisasjon/prosess Målsettinger Bevare natur - tilrettelegging og brukere Tidsrammer Influensområdet Marint -land Sverige

Detaljer

Notat. Biologisk mangfold Røros lufthavn Røros kommune, Sør-Trøndelag. BM-notat nr

Notat. Biologisk mangfold Røros lufthavn Røros kommune, Sør-Trøndelag. BM-notat nr Notat Biologisk mangfold Røros lufthavn Røros kommune, Sør-Trøndelag BM-notat nr 1-2011 Dato: 07.09.2011 Notat Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning, Tingvoll 07.09.2011 Røros lufthavn, Røros kommune vurderinger

Detaljer

En vurdering av reguleringsplan for eiendommen til N. Rognvik på Gjøssøya iht. Naturmangfoldsloven

En vurdering av reguleringsplan for eiendommen til N. Rognvik på Gjøssøya iht. Naturmangfoldsloven En vurdering av reguleringsplan for eiendommen til N. Rognvik på Gjøssøya iht. Naturmangfoldsloven INNLEDNING Denne rapporten er utarbeidet av Rose Haugen, som på oppdrag fra Kystplan AS har gjennomført

Detaljer

FUGLER OG NATUR I BUSKERUD

FUGLER OG NATUR I BUSKERUD FUGLER OG NATUR I BUSKERUD OVERVÅKNING AV HEKKENDE VANNFUGL I STEINSFJORDEN OG NORDRE DEL AV TYRIFJORDEN I 1999 Av Bjørn Harald Larsen, Morten Brandt, Kendt Myrmo og Viggo Ree Fugler og natur i Buskerud

Detaljer

Hva skjer med våre sjøfugler?

Hva skjer med våre sjøfugler? Krykkje. Foto: John Atle Kålås Hva skjer med våre sjøfugler? John Atle Kålås. Oslo 18 november 2015. Antall arter Hva er en sjøfugl? Tilhold på havet stort sett hele livet. Henter all sin føde fra havet.

Detaljer

Demo Version - ExpertPDF Software Components Side 1 / 6 Verneområder

Demo Version - ExpertPDF Software Components Side 1 / 6 Verneområder Vernet natur Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/vernet-natur/ Side 1 / 6 Vernet natur Publisert 17.04.2015 av Miljødirektoratet Hovedmålet med å opprette verneområder er

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

Kantsonens betydning for biologisk mangfold i et jordbrukslandskap

Kantsonens betydning for biologisk mangfold i et jordbrukslandskap Kantsonens betydning for biologisk mangfold i et jordbrukslandskap Ulrika Jansson Økolog Stiftelsen BioFokus Foto: Kim Abel Kantsonenes betydning Mangfold av arter Økosystemtjenester Viktig for vilt og

Detaljer

Tanamunningen er et av de få urørte større elvedeltaene i Europa. Det

Tanamunningen er et av de få urørte større elvedeltaene i Europa. Det WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Tanamunningen naturreservat Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Tanamunningen er et av de få urørte

Detaljer

Slåttemark. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Slåttemark. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components Slåttemark Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/slattemark/ Side 1 / 6 Slåttemark Publisert 20.11.2015 av Miljødirektoratet Slåttemarkene er ugjødsla enger

Detaljer

Vedlegg 1. miljødepartementet.

Vedlegg 1. miljødepartementet. Vedlegg 1 Forskrift om vern av Blåfjell naturreservat, Asker og Røyken kommuner, Akershus og Buskerud Fastsatt ved kongelig resolusjon 20. mars 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning

Detaljer

Dovrefjell nasjonalparkstyre Møte i Dovrefjell nasjonalparkstyre 05.03.2013. Sak nr: 044-2013 Saksbehandler: Tore R. U. Arkivsak nr.

Dovrefjell nasjonalparkstyre Møte i Dovrefjell nasjonalparkstyre 05.03.2013. Sak nr: 044-2013 Saksbehandler: Tore R. U. Arkivsak nr. Sak nr: 044-2013 Saksbehandler: Tore R. U. Arkivsak nr.: 2013/1285 Tilråding Nesset kommune Eikesdalsvatnet landskapsvernområde - Søknad om dispensasjon fra vernebestemmelsene i Eikesdalsvatnet landskaps-vernområde

Detaljer

Forvaltningsplaner retningslinjer og miljørettsprinsipper. Arnt Hegstad

Forvaltningsplaner retningslinjer og miljørettsprinsipper. Arnt Hegstad Forvaltningsplaner retningslinjer og miljørettsprinsipper Arnt Hegstad Generelt om forvaltningsplaner og retningslinjer Forvaltningsplan: verktøy for forvaltningen og et dokument som gir forutsigbarhet

Detaljer

Forskrift om vern av Blåfjell naturreservat, Asker og Røyken kommuner, Akershus og Buskerud FOR-2015-03-20-232

Forskrift om vern av Blåfjell naturreservat, Asker og Røyken kommuner, Akershus og Buskerud FOR-2015-03-20-232 Forskrift om vern av Blåfjell naturreservat, Asker og Røyken kommuner, Akershus og Buskerud Dato FOR-2015-03-20-232 Publisert II 2015 hefte 1 Ikrafttredelse 20.03.2015 Sist endret Endrer Gjelder for Hjemmel

Detaljer

Prosjektplan for forvaltningsplan for Svellingsflaket landskapsvernområde med dyrelivsfredning

Prosjektplan for forvaltningsplan for Svellingsflaket landskapsvernområde med dyrelivsfredning Prosjektplan for forvaltningsplan for Svellingsflaket landskapsvernområde med dyrelivsfredning Frå søppelryddingsleiren på Store Svællingen i september 2015. Foto: Brit E Grønmyr 1 Bakgrunn for forvaltningsplanen

Detaljer

Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier

Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier AVINOR-BM-Notat 6-2013 Anders Breili, Asplan Viak AS, Hamar 23.10.2013 Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 30.07.2013 av Anders Breili, Asplan Viak

Detaljer

Forvaltningsplan for Fiskumvannet naturreservat i Øvre Eiker kommune

Forvaltningsplan for Fiskumvannet naturreservat i Øvre Eiker kommune Forvaltningsplan for Fiskumvannet naturreservat i Øvre Eiker kommune Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for Fiskumvannet naturreservat 2 Forord Fiskumvannet naturreservat ble opprettet i 1974 for

Detaljer

Forskrift om vern av Mardalen naturreservat, Nesset kommune, Møre og Romsdal Dato FOR-2014-12-12-1625

Forskrift om vern av Mardalen naturreservat, Nesset kommune, Møre og Romsdal Dato FOR-2014-12-12-1625 Forskrift om vern av Mardalen naturreservat, Nesset kommune, Møre og Romsdal Dato FOR-2014-12-12-1625 Publisert II 2014 hefte 5 Ikrafttredelse 12.12.2014 Sist endret Endrer Gjelder for Hjemmel FOR-2003-06-27-838

Detaljer

Sjøfuglsituasjonen i Vest-Agder. v/ Morten Helberg og Thomas Bentsen, NOF Vest-Agder

Sjøfuglsituasjonen i Vest-Agder. v/ Morten Helberg og Thomas Bentsen, NOF Vest-Agder Sjøfuglsituasjonen i Vest-Agder v/ Morten Helberg og Thomas Bentsen, NOF Vest-Agder I løpet av disse 30 minuttene skal vi lære mere om; -Hva karakteriserer sjøfuglbestandene i Vest-Agder i forhold til

Detaljer

Hole kommune for

Hole kommune for DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftsområder Hole for 2013-2018 Fakta om n pr 2012 Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder Andre friluftslivsområder

Detaljer

Styringsverktøy for forvaltningen: Naturmangfoldloven Verneforskriftene Forvaltningsplanen

Styringsverktøy for forvaltningen: Naturmangfoldloven Verneforskriftene Forvaltningsplanen Velkommen inn Styringsverktøy for forvaltningen: Naturmangfoldloven Verneforskriftene Forvaltningsplanen Skarvan og Roltdalen nasjonalpark (441,4) Stråsjøen Prestøyan naturreservat ( Sylan landskapsvernområde

Detaljer

Forvaltningsplan for verneområdet. Utarbeidelse, innhold og bruk

Forvaltningsplan for verneområdet. Utarbeidelse, innhold og bruk Forvaltningsplan for verneområdet Utarbeidelse, innhold og bruk Forvaltning av verneområdet Verneområdestyret: Er forvaltningsmyndigheten for Lyngsalpan landskapsvernområde/ittugáissáid suodjemeahcci gitt

Detaljer

Region sør Ressursavdelingen Plan og prosjektering Buskerud 22.12.2012. Landskapsanalyse. Rv.35, Åmot - Vikersund, reguleringsplan for midtdeler

Region sør Ressursavdelingen Plan og prosjektering Buskerud 22.12.2012. Landskapsanalyse. Rv.35, Åmot - Vikersund, reguleringsplan for midtdeler Region sør Ressursavdelingen Plan og prosjektering Buskerud 22.12.2012 Landskapsanalyse Rv.35, Åmot - Vikersund, reguleringsplan for midtdeler Landskapsanalyse Tiltakets lokalisering: Modum kommune Sekvens:

Detaljer

Prosjektplan. Utarbeidelse forvaltningsplan for av Austre Tiplingan/Luvlie Diehpell landskapsvernområde

Prosjektplan. Utarbeidelse forvaltningsplan for av Austre Tiplingan/Luvlie Diehpell landskapsvernområde Prosjektplan Utarbeidelse forvaltningsplan for av Austre Tiplingan/Luvlie Diehpell landskapsvernområde 1. Bakgrunn Regjeringen la 26. juni 1992 frem Stortingsmelding nr. 62 (1991-92), Ny landsplan for

Detaljer

Planbeskrivelse 5013 Reguleringsplan for Myklabust

Planbeskrivelse 5013 Reguleringsplan for Myklabust Planbeskrivelse 5013 Reguleringsplan for Myklabust Arkivsak: 09/704 Arkivkode: PLANR 5013 Sakstittel: PLAN NR. 5013 - REGULERINGSPLAN FOR MYKLABUST- GNR.118/2 M.FL. SE TILLEGG BAKERST, INNARBEIDET 14.04.2011

Detaljer

Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet

Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet Økosystembasert forvaltning Bakgrunn havmiljøforvaltning Helhetlig forvaltning av norske havområder hva skjer? Helhetlig forvaltningsplan Barentshavet Lofoten: Pågående

Detaljer

Vernet natur. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7

Vernet natur. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 7 Vernet natur Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/vernet-natur/ Side 1 / 7 Vernet natur Publisert 18.03.2016 av Miljødirektoratet Hovedmålet med å opprette verneområder er å

Detaljer

NYTT DOBBELTSPOR SKØYEN ASKER PARSELL LYSAKER - SANDVIKA FØR- OG ETTERUNDERSØKELSER FUGLELIVET I ENGERVANNET RAPPORT

NYTT DOBBELTSPOR SKØYEN ASKER PARSELL LYSAKER - SANDVIKA FØR- OG ETTERUNDERSØKELSER FUGLELIVET I ENGERVANNET RAPPORT NYTT DOBBELTSPOR SKØYEN ASKER PARSELL LYSAKER - SANDVIKA FØR- OG ETTERUNDERSØKELSER FUGLELIVET I ENGERVANNET RAPPORT 02 Rapport ferdigstilt 20.06.2015 RS ER ER Rev. Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr.

Detaljer

Raviner i Sør-Trøndelag Naturverdier og kunnskapsnivå. Geir Gaarder,

Raviner i Sør-Trøndelag Naturverdier og kunnskapsnivå. Geir Gaarder, Raviner i Sør-Trøndelag Naturverdier og kunnskapsnivå Geir Gaarder, 25.11.2015 Viktige avklaringer En ravinedal er en geotop og et geomorfologisk system. De er knyttet til tykke og helst finkornede,

Detaljer

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill NVE nve@nve.no Vår ref: Deres ref: Hvalstad, den: 27.05.14 Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF), NJFF-Sogn og Fjordane

Detaljer

Geir Hardeng Utvalgte naturtyper Prioriterte arter

Geir Hardeng Utvalgte naturtyper Prioriterte arter Geir Hardeng Utvalgte naturtyper Prioriterte arter Naturmangfoldloven: Prioriterte arter Utvalgte naturtyper Strandmaurløve. Foto A.Endrestøl, NINA Begge er nasjonale / landsomfattende forskrifter Naturvernområder:

Detaljer

Verdi og sårbarhetsanalyse E18 Østfold grense Vinterbro

Verdi og sårbarhetsanalyse E18 Østfold grense Vinterbro og sårbarhetsanalyse E18 Østfold grense Vinterbro Naturmiljø Avgrensning Temaet naturmiljø omhandler naturtyper og artsmangfold som har betydning for dyr og planters levegrunnlag, samt geologiske elementer.

Detaljer

Forekomst av fugl gjennom året Ørin nord

Forekomst av fugl gjennom året Ørin nord Forekomst av fugl gjennom året Ørin nord Torgeir Nygård, NINA og Halvor Sørhuus 1. Metode I to NINA oppdragsmeldinger er eldre tellinger og tellingene i år 000 summert opp. Forekomsten av svartand og marine

Detaljer

Overvåking av overvintrende vannfugl i nedre del av Drammensvassdraget i Buskerud: Oppsummeringer etter overvåkningsperiodene og

Overvåking av overvintrende vannfugl i nedre del av Drammensvassdraget i Buskerud: Oppsummeringer etter overvåkningsperiodene og Overvåking av overvintrende vannfugl i nedre del av Drammensvassdraget i Buskerud: Oppsummeringer etter overvåkningsperiodene 1990-2000 og 2003-2007 Av Bjørn Harald Larsen, Kendt Myrmo og Viggo Ree En

Detaljer

NYTT PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR STEINSFJORDEN

NYTT PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR STEINSFJORDEN NYTT PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR STEINSFJORDEN Arkivsaksnr.: 11/3476 Arkiv: 140 Saksnr.: Utvalg Møtedato 3/14 Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning 20.01.2014 / Formannskapet / Kommunestyret

Detaljer

Naturfag 1 for 1-7, 1A og 1R, 4NA1 1-7E1

Naturfag 1 for 1-7, 1A og 1R, 4NA1 1-7E1 Skriftlig semesterprøve i Naturfag 1 for 1-7, 1A og 1R, 4NA1 1-7E1 30 studiepoeng totalt over fire semester, høsten 2010 7,5 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 15.12.2010 Sensur faller innen 08.01.2011 BOKMÅL

Detaljer

Prosjektplan- forvaltningsplan for Gutulia nasjonalpark

Prosjektplan- forvaltningsplan for Gutulia nasjonalpark Prosjektplan- forvaltningsplan for Gutulia nasjonalpark BAKGRUNN Gutulia nasjonalpark ble etablert i 1968 for å bevare en av de siste urskogene i Norge og et fjell- og myrlandskap som er karakteristisk

Detaljer

Saksbehandlingsrutiner. Jannike Wika Verneområdeforvalter

Saksbehandlingsrutiner. Jannike Wika Verneområdeforvalter Saksbehandlingsrutiner Jannike Wika Verneområdeforvalter Hvilke verneområder inngår i forvaltningsområdet? Naturreservat: - Lånan - Skjærvær - Kjellerhaugvatnet - Holandsosen - Eidemsliene Fuglefredningsområde:

Detaljer

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være

Detaljer

Den lille håndboka om HULE EIKER

Den lille håndboka om HULE EIKER Den lille håndboka om HULE EIKER HVA ER EN HUL EIK? Eiketrær som har en omkrets på minst to meter i brysthøyde regnes som hule eiker, og er en utvalgt naturtype beskyttet av naturmangfoldloven. For eiketrær

Detaljer

Forskrift om vern av Gaulosen naturreservat, Trondheim og Melhus kommuner, Sør-Trøndelag 1. 2. 3.

Forskrift om vern av Gaulosen naturreservat, Trondheim og Melhus kommuner, Sør-Trøndelag 1. 2. 3. Vedlegg 1 Forskrift om vern av Gaulosen naturreservat, Trondheim og Melhus kommuner, Sør-Trøndelag Fastsatt ved kongelig resolusjon 17. juni 2016 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av

Detaljer

Særtrekk ved norsk vassdragsnatur

Særtrekk ved norsk vassdragsnatur Særtrekk ved norsk vassdragsnatur Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/ferskvann/elver-og-innsjoer/sartrekk-ved-norsk-vassdragsnatur/ Side 1 / 7 Særtrekk ved norsk vassdragsnatur Publisert

Detaljer

REDUKSJON AV GÅSEBESTANDEN I VESTFOLD- HØRING

REDUKSJON AV GÅSEBESTANDEN I VESTFOLD- HØRING Dato: 10.1.2017 REDUKSJON AV GÅSEBESTANDEN I VESTFOLD- HØRING I løpet av de siste 20 årene har forekomsten av gås i Vestfoldskjærgården økt kraftig. Dette har ført til betydelige avlingsskader på de omkringliggende

Detaljer

Grunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon

Grunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn 00 Notat 13.04.10 RHE ØPH JSB Revisjon Revisjonen gjelder Dato: Utarb. av Kontr. av Godkj. av Tittel Antall sider: 1 av 9 UVB Vestfoldbanen Grunn arealer for

Detaljer

Arealendringer og felles utfordringer. Janne Sollie, Hamar, 17. oktober

Arealendringer og felles utfordringer. Janne Sollie, Hamar, 17. oktober Arealendringer og felles utfordringer Janne Sollie, Hamar, 17. oktober Kampen om arealene Fortsatt press på arealer som er viktig for naturmangfold og landbruksproduksjon Stadig større del av landets befolkning

Detaljer

Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold.

Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold. Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold. Utgave: 1 Dato: 20.11.2015 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Kommunedelplan for Farsund Lista. Registrering av

Detaljer

Januar 2010. Lappugle. www.naturvern.no. Trusler. Fakta. Naturvernforbundet krever. Visste du at... lappugla kan høre og fange smågnagere under snøen?

Januar 2010. Lappugle. www.naturvern.no. Trusler. Fakta. Naturvernforbundet krever. Visste du at... lappugla kan høre og fange smågnagere under snøen? Naturkalenderen 0:Layout -0-0 : Side Lappugle jakter etter mus nede i snøen. Foto: Kjell-Erik Moseid/Samfoto Lappugle lappugla kan høre og fange smågnagere under snøen? Utrydningstrussel: sårbar Cirka

Detaljer

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 191/1 Saksnummer: NML 3. (berøres naturmangfold)

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 191/1 Saksnummer: NML 3. (berøres naturmangfold) Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Vinterhugu

Detaljer

Høg-Jæren Energipark:

Høg-Jæren Energipark: 1 Høg-Jæren Energipark: Fugleregistreringer ved biodammer 2013 og en sammenligning med 2012 Torgrim Breiehagen Dr. Scient. Notat til Jæren Energi AS 30. januar 2014 Side 1 av 12 2 1) Innledning. Restaurering

Detaljer

innspill til Naturtyper i ferskvann Marit Mjelde 21.03.2012

innspill til Naturtyper i ferskvann Marit Mjelde 21.03.2012 innspill til Naturtyper i ferskvann Marit Mjelde, NIVA DN 21.3.2012 1 Typer i ferskvann Håndbok 13 (12 typer; fysiske, kjemiske, biologiske inndelingskriterier) Håndbok 15 (3 typer; fof. zoologisk inndeling)

Detaljer