verneområder ved Tyrifjorden

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "verneområder ved Tyrifjorden"

Transkript

1 Utkast til forvaltningsplan for verneområder ved Tyrifjorden Fylkesmannen i Buskerud, miljøvernavdelingen februar 2011 Prosjektleder Kjetil Heitmann 1

2 Forord Dette utkastet til forvaltningsplan er utarbeidet sammen med forslag til verneplan for Tyrifjorden, og det legges ut på høring sammen med verneplanen. Forvaltningsplanen skal være et praktisk hjelpemiddel til å fremme verneformålet gjennom forslag til bevaringsmål og tiltak. Den skal videre konkretisere bestemmelsene slik at forvaltningen blir forutsigbar både for forvaltningsmyndighet, andre offentlige etater, grunneiere og brukere av områdene. Fylkesmannen har ansvaret for å utarbeide forvaltningsplan. Naturforvalter Kjetil Heitmann har vært innleid som prosjektleder. Hos Fylkesmannen har Eldfrid Engen vært ansvarlig. Etter at verneplanen er endelig vedtatt, må forvaltningsplanen revideres i tråd med vernevedtaket. Den vil da bli mer konkret, særlig når det gjelder bevaringsmål og skjøtselsanbefalinger. Øivind Holm Avdelingsdirektør Miljøvernavdelingen Forsidefoto: Knoppsvanefamilie i Vikbukta, Hole. Foto: Viggo Ree Båtliv og bading på Slettøya, Sundøya. Foto: Frode Løset 2

3 Innhold 1. Innledning Verneverdier Beliggenhet og geografiske data Verneverdier Bevaringsmål Brukerinteresser Landbruk Friluftsliv Motorferdsel Bebyggelse og næringsvirksomhet Vassdragsregulering Kulturminner Forvaltningsoppgaver og tiltak Skjøtsel og tilrettelegging Overvåking Informasjon Oppsyn Forskning Samarbeid med andre myndigheter og interessenter Saksbehandling Roller og ansvar Utdyping av verneforskriftene Saksbehandling etter verneforskrift Forvaltning av randområdene Referanser

4 1. Innledning Dette utkastet til forvaltningsplan er utarbeidet sammen med verneforslaget for Tyrifjorden som sendes på høring. Dersom endelig vedtak om utvidet vern av Tyrifjorden avviker fra verneforslaget vil også forvaltningsplanen oppdateres slik at den er i samsvar med vernevedtak med verneforskrifter og avgrensning av verneområder. Utarbeidelse av forvaltningsplan er hjemlet i verneforskriften til det respektive verneområde. Det er vernemyndigheten som er ansvarlig for å utarbeide forvaltningsplan. Direktoratet for naturforvaltning har laget egen håndbok for forvaltning av verneområder, herunder for å utarbeide forvaltningsplaner (DN 2010). Dette er et utkast til felles forvaltningsplan for alle delområder som inngår i verneforslaget for Tyrifjorden. En forvaltningsplan skal være et praktisk hjelpemiddel for å fremme verneformålet og skal rulleres hvert 10. år. Det er et prioritert arbeidsområde for myndighetene å utarbeide forvaltningsplaner der naturkvaliteter og bevaringsmål defineres for det enkelte verneområde, for å oppnå en bedre forvaltning av verneområder etter naturmangfoldloven. Forvaltningsplanen er ikke juridisk bindende, i motsetning til verneforskriften for det enkelte område som vernes etter naturmangfoldloven. En forvaltningsplan skal utdype verneformålet og utdype punkter i verneforskriften slik at denne kan forstås mest mulig entydig. Forvaltningsplanen skal gi nærmere retningslinjer for saksbehandling etter verneforskriften slik at utfall av søknader blir mest mulig forutsigbart for berørte parter. Forvaltningsplanen tar sikte på å fastsette mål for forvaltningen av verneområdene ved Tyrifjorden, både for det enkelte delområde og for hele våtmarkssystemet. Planen definerer naturverdier i verneområdene og fastsetter bevaringsmål for de viktigste naturverdiene. Det er også utarbeidet en plan for overvåking av naturverdiene, dvs. en plan for å følge med på utviklingen av prioriterte naturtyper og arter. Før sluttbehandling av forslag til verneplan og forvaltningsplan vil det lages en plan for skjøtsel av verneområdene i samråd med berørte grunneiere. Innspill til skjøtsel ønskes mottatt i forbindelse med høring på verneplanen. Det vil om mulig inngås avtaler med grunneiere eller andre om gjennomføring av skjøtselstiltak. Forvaltning av Ramsar-områder Den internasjonale Ramsar-konvensjonen for bevaring av våtmarker ble etablert i 1971 og har 160 medlemsland ved inngangen av Direktoratet for naturforvaltning er norsk vitenskaps- og forvaltningsmyndighet for konvensjonen. Medlemslandene forplikter seg til å sikre våtmarker av internasjonal betydning i henhold til nærmere definerte kriterier, og å forvalte disse områdene slik at den økologiske funksjonen ikke forringes. Det er nå 1907 områder på konvensjonens liste over internasjonalt viktige våtmarksområder. Disse områdene dekker et samlet areal på km 2 eller nesten seks ganger arealet av Fastlands-Norge. Norge har 37 godkjente Ramsar-områder med et areal på totalt km av områdene ligger på fastlandet og 5 ligger på Svalbard. Dette omfatter mange av de viktigste og flotteste våtmarkene i landet og alle oppfyller ett eller flere av konvensjonens kriterier for å bli tatt opp på den internasjonale lista. I desember 2009 foreslo Direktoratet for 4

5 naturforvaltning at 14 nye vernede områder i Norge, 10 på fastlandet, 3 på Svalbard og Jan Mayen, får status som nye Ramsar-områder. Disse områdene er ennå ikke tatt opp på lista over internasjonalt viktige våtmarker. Opprinnelig arbeidet konvensjonen for å ivareta våtmarker som leveområde for vannfugler. I dag har den en langt mer utvidet målsetting og omfatter ivaretakelse av våtmarker både som leveområde for flora og fauna, og som viktig naturressurs for mennesker. Konvensjonen har hovedfokus på tre områder: Fornuftig bruk av våtmarkene ( Wise use of all wetlands ), bl.a. i forbindelse med nasjonal arealplanlegging, utforming av nasjonal våtmarkspolitikk og kompetanseutvikling. Sikre internasjonalt viktige våtmarksområder ( Wetlands of International Importance ) som gis Ramsar-status, og overvåke og forvalte disse Internasjonalt samarbeid ( International co-operation ) om bl.a. nedbørsfelt over landegrenser, vern av våtmarker i grenseområder og utveksling av kunnskap Sekretariat ligger i Sveits, nærmere informasjonen finnes på Medlemslandene pålegges å sikre at den økologiske funksjonen i de internasjonalt viktige våtmarksområdenes ikke forringes, og forvalte områdene på en bærekraftig måte i tråd med best mulig kunnskap om områdenes verdi og tålegrenser. Landene plikter å innrapportere alle endringer i våtmarkenes økologi som skyldes menneskelig påvirkning. Fylkesmannen er forvaltningsmyndighet for de enkelte Ramsar-områdene. Gjennom de fem eksisterende naturreservatene ved Nordfjorden og Storelva har Nordre Tyrifjorden fra før status som Ramsar-område. Et utvidet vern ved Tyrifjorden vil også vurderes for Ramsar-status. Muligheten er stor for at et utvidet vern av Tyrifjorden vil oppfylle Ramsar-konvensjonens kriterier ettersom de små reservatene som allerede er vernet gjør det. 2. Verneverdier 2.1 Beliggenhet og geografiske data Tyrifjorden ligger i Drammensvassdraget. Verneområdene som inngår i det samlede verneforslaget for Tyrifjorden framgår av oversiktskartet på neste side og påfølgende tabell 1. 5

6 Kart over verneforslag, verneplan for Tyrifjorden. Se tabell på neste side. 6

7 Tabell 1. Samlet oversikt over verneforslag for Tyrifjorden. Foreslått verneområde Nordfjorden og Storelva naturreservat Storøysundet og Sælabonn naturreservat Steinsfjorden biotopvernområde Steinsvika naturreservat Søndre Tyrifjorden naturreservat Vikersund Bergsjø biotopvernområde Vassbunn naturreservat Ådalselva naturreservat Hovsenga naturreservat Solbergtjern naturreservat Væleren biotopvernområde Furuøyene biotopvernområde Holmenskjæret biotopvernområde Østbråtaskjæret biotopvernområde Suserudskjæret biotopvernområde Verneformål Vern av deltaområde, meandrerende elveparti med kroksjøer, gammel skog, rikmyr. Viktig område for trekk, overvintring og hekking av våtmarksfugl Vern av grunne våtmarker og vegetasjonsrike viker av stor verdi for biologisk mangfold, bla. nærings-, trekk-, myte- og hekkeområde for våtmarksfugl Vern av grunne, næringsrike beite- og oppholdsområder for knoppsvane, sangsvane, toppand, stokkand, laksand, brunnakke, krikkand og sothøne Vern av vegetasjonsrik vik av stor verdi for biologisk mangfold, bl.a. som svært viktig hekke-, trekk- og næringsområde for våtmarksfugl Vern av grunne våtmarker av stor verdi for trekk og overvintring av våtmarksfugl Vern av viktig overvintringsområde for sangsvane, knoppsvane, kvinand, sothøne, stokkand, toppand og fossekall Vern av rikt våtmarksområde med stor verdi for biologisk mangfold, og som viktig hekkeområde for våtmarksfugl Vern av særegent og helhetlig elvesystem med evjer, viker og tjern, og som viktig overvintringsområde for våtmarksfugl Vern av meandrerende elveparti med tilhørende biologisk mangfold, gammel skog med hullrugere og overvintringsområde for våtmarksfugler Vern av rik kulturlandskapssjø med høy biologisk produksjon og rikt biologisk mangfold, med spes. verdi som hekke- og næringsområde for våtmarksfugl Vern av viktig hekkelokalitet for makrellterne, hettemåke, fiskemåke og storlom. Vern av viktig hekkelokalitet for makrellterne, hettemåke og fiskemåke. Vern av viktig hekkelokalitet for makrellterne og fiskemåke. Vern av viktig hekkelokalitet for makrellterne, hettemåke, fiskemåke, stokkand, toppand, siland, tjeld og knoppsvane. Vern av viktig hekkelokalitet for makrellterne, hettemåke, fiskemåke, 7 Størrelse da da da Berørte kommuner Ringerike og Hole Hole 38 Ringerike og Hole 300 da Hole da da Berørte eiendommer Ca 130 Ca 116 Modum og 105 Ringerike Modum Ca da Modum da Ringerike da Ringerike 5 51 da Ringerike da Ringerike 3 15 da Ringerike 5 9 da Ringerike 1 12 da Ringerike 1 19 da Ringerike og Hole 1

8 dverglo og knoppsvane. Maurøya Vern av viktig hekkelokalitet for 75 da Hole 2 biotopvernområde makrellterne, hettemåke, fiskemåke, stokkand, toppand, siland og knoppsvane. Småøyene Vern av viktig hekkelokalitet for 89 da Hole 1 biotopvernområde makrellterne, hettemåke, fiskemåke, gråmåke, sildemåke, stokkand, toppand, siland og knoppsvane. Gåsa og Bøtet Vern av viktig hekkelokalitet for 29 da Hole 1 biotopvernområde makrellterne, hettemåke, fiskemåke, gråmåke, stokkand, toppand, siland, tjeld og knoppsvane. Lienskjæret Vern av viktig hekkelokalitet for 8 da Hole 1 biotopvernområde fiskemåke. Store Prestegårdsøya Vern av viktig hekkelokalitet for 30 da Lier 1 biotopvernområde fiskemåke, sildemåke, gråmåke, siland og strandsnipe. Sum da Ca Verneverdier Vassdrag Tyrifjorden er Norges femte største innsjø i utstrekning. Steinsfjorden, som utgjør Tyrifjordens nordøstre del har et vannareal på ca 14 km 2. Nordvestre del av Tyrifjorden kalles Nordfjorden mens den sørøstre armen av Tyrifjorden kalles Holsfjorden. Sørvestre del av innsjøen kalles også Vikersundarmen av Tyrifjorden. Utløpet av Tyrifjorden ved Vikersund er regulert med dam for å besørge ønsket vannføring til fem elvekraftverk lenger ned i Drammenselva. Reguleringshøyde for Tyrifjorden er 1 m og etter konsesjon skal vannstanden være mellom 62,0 og 63,0 meter over havet. Normal sommervannstand er på 62,75 moh. Vikerfossen mellom Tyrifjorden og Bergsjø har et fall på bare en meter. Bergsjø er et fem kilometer langt elvemagasin som er demmet opp ved Geithus kraftstasjon. Steinsfjorden er naturlig næringsrik og har en gjennomsnittsdybde på bare 10 meter. Forurensning i kombinasjon med begrenset gjennomstrømning av vann ved Kroksund har skapt utfordringer når det gjelder vannkvalitet i Steinsfjorden. En rekke større og mindre øyer, holmer og skjær ligger spredt rundt i Steinsfjorden. Storelva er viktigste tilløp til Tyrifjorden og starter der Randselva og Begna møtes midt i Hønefoss sentrum. Sogna renner ut helt nord i Nordfjorden og er det nest viktigste tilløpet til Tyrifjorden. Den nedre strekningen på ca 9 kilometer av Storelva inngår i verneforslaget for Tyrifjorden. Storelva slynger seg på den flate elvesletta som er dannet av elveavsetninger, og har skiftet løp en rekke ganger etter siste istid. Deltaområdet er vernet som Averøya naturreservat. Lamyra, Juveren og Synneren er tre kroksjøer som alle er avsnørt fra Storelvas løp og som er vernet som naturreservat. En fjerde kroksjø er under utvikling mellom Juveren og Synneren, rundt Froksøya. 8

9 Rett øst for Hønefoss danner Randselva en stor meandersving. Hovsenga, som ligger inne i meanderen er eid av Ringerike kommune og er regulert til naturvern/friluftsformål. Den aktive rasskråningen sør for elva inngår i verneforslaget. Et fem kilometer langt stilleflytende parti av Ådalselva (Begna) mellom Hallingby og Hen inngår i verneforslag for Tyrifjorden. I tilknytning til elva ligger en rekke evjer og avsnørte tjern som er bundet sammen med elva av smale kanaler. Det særegne elvesystemet ligger i et jordbrukslandskap i Ådalen. Væleren ligger vest for Tyristrand ved Tyrifjorden, og er en næringsfattig klarvannssjø. Innsjøen ligger 209 meter over havet og har et areal på 3,3 km 2. Væleren er kilde for Tyristrand vannverk. Flere av holmene i Væleren er viktige for hekkende våtmarksfugler og inngår i verneforslaget. Mellom Tyrifjorden og Væleren ligger Solbergtjern, en liten rik kulturlandskapssjø på 36 da som og som også inngår i verneforslaget. Geomorfologi og landskap - Kulturlandskap Tyrifjorden ligger under den marine grense. Rundt innsjøen er det store marine avsetninger med leire og ravinedaler. I deltaområdene til Sogna og Storelva er det store elveavsetninger som har dannet gruntvannsområdene. Begge deltaene utvikler seg ennå ved at det tilføres nye løsmasser med elvevannet. Langs nedre del av Storelva er det flere gamle elveløp, og det er også flere strandvoller langs Nordfjorden. De foreslåtte verneområdene ligger i et variert kulturlandskap som er påvirket og formet av mennesker gjennom mange århundrer. Mellom Nordfjorden og Steinsfjorden og langs Ådalselva er det mer eller mindre sammenhengende areal med dyrkamark. Rundt Tyrifjorden og Steinsfjorden for øvrig er det mer kupert terreng og mindre sammenhengende arealer med dyrkamark. Den beste dyrkingsjorda har vært kultivert av mennesker i mer enn 1000 år, mens andre areal er ryddet i nyere tid. Ringerike og Hole har en levende og veldokumentert historie tilbake til tidlig vikingtid, og landskapet inneholder flotte kulturminner som gravhauger og middelalderkirker. Steinsletta er valgt ut til å representere Buskerud i en nasjonal satsing på utvalgte kulturlandskap. Steinsletta består av eldre storgårder med mindre bruk i utkanten. Dyrket mark er holdt utenom vurderingsområdet men mange områder med tidligere beitemark som nå er gjengrodd ligger innenfor området. Fram til midten av 1900-tallet var det meste av arealet mot våtmarkene enten dyrket mark, slåttemark eller beite. Gjennom de siste hundre år er jorder stadig utvidet og planert med maskiner samtidig som beitemark har gått ut av bruk og grodd til. Kulturlandskapet har endret seg fra et variert, åpent og småskala landskap til et mer storskala landskap med større åkre og parti med nyetablert skog langs vann og vassdrag. Noen få steder er strandsona holdt åpen av beitedyr. Mange tidlige våtmarker og myrområder er drenert, fylt opp og planert til dyrkamark. Gårdstunene ligger i hovedsak som de har gjort i lange tider. Tettsteder, bolig- og næringsområder har vokst fram i løpet av 1900-tallet og vitner om at Tyrifjorden-området ligger sentralt til i forhold til Oslo-regionen og er attraktiv for bosetting og nybygging. Før myndighetene innførte restriksjoner på bygging i strandsona var Tyrifjorden og Steinsfjorden 9

10 populære områder for hyttebygging. Et stort antall hytter omkranser store deler av fjordene, og hyttene med fritidsbåter og bryggeanlegg er iøynefallende i landskapet. En rekke samferdselsutbygginger innen veg og jernbane er med og preger landskapet langs Tyrifjorden. Jernbanen strekker seg langs hele vestsiden av Bergsjø og Tyrifjorden opp til Ask, mens riksveger og europaveg omkranser store deler av Tyrifjorden og Steinsfjorden for øvrig. Flere store kraftlinjer er godt synlige i landskapet selv om lokale nettselskap de siste årene har begynt å legge strømkabler ned i bakken eller ned i vannet. Naturtyper Naturtype er i naturmangfoldloven definert som ensartet type natur som omfatter alle levende organismer og de miljøfaktorene som virker der, eller spesielle typer naturforekomster som dammer, åkerholmer eller lignende, samt spesielle typer geologiske forekomster. I verneområdet for Tyrifjorden finnes mange naturtyper som er definert som sjeldne, sårbare eller truete (DN 2006). Det store sammenhengende deltaområdet til Sogna og Storelva er interessant på grunn av sin størrelse og at det er nesten uten tekniske inngrep. Deltaområder er blant de mest truete naturtypene i Norge, og deltaene inneholder også andre sårbare naturtyper. I deltaområdet og på andre grunne steder i Tyrifjorden forekommer naturtypen mudderbanker, med rik utforming på leirbanker. Denne naturtypen er sterkt truet på landsbasis, blant annet på grunn av gjengroing ved opphør av beite. Nedre del av Storelva er en annen svært interessant naturtype sammensatt av et meandrerende elveparti med tilhørende kroksjøer og flomdammer. I nasjonal sammenheng er dette trolig uten sidestykke og utformingen er vurdert som svært viktig. Også nedre del av Sogna og deler av Storelva ved Hønefoss og Randselva er meandrerende elveparti. Sør for Randselva ved Hovsenga er det et parti med aktiv rasmark på grunn erosjon langs elva. Langs Ådalselva og nedre deler av Storelva finnes mange utforminger av naturtypen evjer, bukter og viker. Gode eksempler er Henstjern og Fluetjern i Begna og Busundevja og Domholtevja i Storelva. Mange grunne, vegetasjonsrike viker i Tyrifjorden og Steinsfjorden hører også til naturtypen, slik som Onsakervika sør for utløpet av Storelva, Svartstadvika og Svendsrudvika i Sælabonn, Fekjærvika i Storøysund og Steinsvika i Steinsfjorden. En rekke steder i våtmarkssystemet finnes naturtypen gråorheggeskog, slik som på Karlsrudtangen og Averøya, ved Juveren, Synneren, Domholtevja, Busundevja, Svarstadvika, Svendsrudvika, Fekjærbukta, Steinsvika, Hovsenga, Solbergtjern og i Vassbunn. Naturtypen rik sumpskog har en mer begrenset utbredelse og forekommer i Onsakervika, Svensrudvika og ved Kråkeholmen i Tyrifjorden i Modum. Nordre del av Steinsfjorden, Solbergtjern og flere tjern ved Begna hører til naturtypen rik kulturlandskapssjø. Ved Berg i Svendsrudvika er et godt skjøttet område med naturbeitemark og hagemark. I Lamyra naturreservat sør for Storelva er en forekomst av rikmyr (ekstremrikmyr) på den gjengrodde meanderen, med flere svært sjeldne kalkkrevende planter. Viktige bekkedrag er definert som egen naturtype. Eksempler på slike finner vi ved utløpet av Henåa, Askimelva, Sandbekken, Kindbekken/ Hvalsbekken, Heggsjøbekken/Sponebekken og Øhrenbekken ved sørvstre del av Tyrifjorden og Bergsjø, alle i Modum. 10

11 I tilknytning til våtmarkene er det også forekomster av utvalgte naturtyper knyttet til skog. På Karlsrudtangen og Averøya er det parti med gammel lauvskog og gammel barskog. I Bjørkelunden ved Norderhov er det gammel lauvskog. Ved Domholtevja og ved Svarstadvika er det forekomster av kalkskog, en naturtype som finnes en rekke steder i de kalkrike åsene i cuestalandskapet mellom Storelva og Steinsfjorden. Rødlista Dyr og planter som er sjeldne eller som står i fare for å bli utryddet er inndelt i ulike kategorier i Norsk Rødliste som utgis av Artsdatabanken (2010). Rødlista oppdateres regelmessig, sist revidering skjedde i november Rødlista inndeler artene i følgende kategorier for utsatte arter: EX - utdødd RE - regionalt utdødd CR - kritisk truet EN - sterkt truet VU - sårbar NT - nær truet DD - datamangel I tillegg benyttes følgende kategorier for arter som ikke er kvalifisert for Rødlista: LC - livskraftig bestand NE - ikke vurdert NA - ikke egnet Vegetasjon planteliv Vegetasjonen i Tyrifjorden våtmarkssystem er variert og spennende som følge av de mange ulike naturtypene. Vegetasjonen kan grovt deles inn i vannvegetasjon, pusleplantesamfunn på mudderbanker, sumpvegetasjon, sumpskog, kantvegetasjon, kalkrik vegetasjon på tørr mark og vassdragsnær skog. For 100 år siden ble hevdet at Ringerike hadde den rikeste moseflora i hele landet, nærmere hundre mosearter var funnet i våtmarksområdene ved Nordre Tyrifjorden og Begna. Også karplantefloraen på Ringerike har lenge vært kjent for å være rik og variert. Steinsfjorden var lenge kjent for å ha en av de rikeste forekomstene av vannplanter i landet på grunn av høy ph og store, grunne vannarealer. Steinsfjorden var bl.a. et av få voksesteder for de sterkt truete vannplantene mykt havfruegras (EN) og granntjønnaks (EN). I Steinsvika er hartmannstarr (VU) funnet. Mangfoldet av vannplanter i Steinsfjorden kan ha gått noe tilbake etter at den fremmede arten vasspest etablerte seg rundt Etter en sterk oppblomstring har bestanden av vasspest imidlertid stagnert og gått tilbake de senere år. I vegetasjonsrike viker, rike kulturlandskapssjøer og i starrsumper er det en velutviklet flora med kortskudds vannplanter og sumparter. Flere steder i våtmarkssystemet vokser rødlistede planter som firling (VU), nikkebrønsle (VU), småslirekne (NT), bleikfiol (VU), trefelt evjeblom (NT), myrflangre (EN) og myrstjerneblom (EN). Ved Åsa nord i Steinsfjorden vokser et 60 da stort bestand av takrør. Takrør brer seg til stadig nye lokaliteter på beskyttede steder i bukter og viker. Flere steder langs våtmarkene og langs Storelva vokser kratt av mandelpil (VU). 11

12 Den kalkrike berggrunnen ved Nordre Tyrifjorden gir grunnlag for en kalkkrevende vegetasjon med et stort antall sjeldne planter. De fleste voksesteder for kalkkrevende arter ligger på tørre steder, men flere delområder i våtmarkssystemet er kalkpåvirket med innslag av sjeldne planter. Dette gjelder i særlig grad Lamyra som har en rekke svært sjeldne og truete arter som knottblom (EN), myrstjerneblom (EN), småmyrull (EN), myrtelg (EN), huldrestarr (VU) og bunkestarr (VU). Ved Stein gård er det kalkrik, kulturpåvirket eng med mange sjeldne planter utenfor vurderingsområdet. Her vokser gåsefot (VU), bukkebeinurt (NT), ormetunge (VU), smånøkkel (NT), hengepiggfrø (NT) og vårveronika (VU). På nakne, kalkrike berg mot vannet vokser rødlistede, varmekjære arter av skorpelav. Mudderbankene i Nordfjorden, Sælabonn og sørvestre del av Tyrifjorden er dårlig undersøkt, men er ofte bevokst av ettårige pusleplanter som setter rikelig med frø, noe som er god næring for våtmarksfugler på trekk. Den rødlistede pusleplanta vasskryp (VU) er funnet bl.a. ved Lemostangen Fram til midten av 1950-tallet var det meste av vegetasjonen i våtmarkssystemet påvirket av husdyrbeite og slått. Gamle åpne beitemarker er i løpet av de siste tiårene grodd igjen med lauvkratt og etter hvert granoppslag. Enkelte grove, gamle lauvtrær og bartrær står igjen som bautaer i den yngre, frodige krattskogen. I partiene med gammel lauv- og barskog på Karlsrudtangen, Averøya og i Bjørkelunden ved Norderhov er det en del gamle trær og dødved under nedbrytning, noe som gir grunnlag for en rik soppflora. Fugleliv Generelt om fuglelivet i Tyrifjorden våtmarkssystem Fuglelivet i våtmarkene ved Tyrifjorden er svært rikt, også i nasjonal målestokk. Årsaken til det rike fuglelivet ved Tyrifjorden er de store grunne og produktive våtmarkene som gir gode livsvilkår for planter, bløtdyr, insekter og fisk. Dette gir igjen næring for mange våtmarksfugler gjennom store deler av året. Som våtmarksfugler regnes andefugler (svaner, gjess og ender), lommer, dykkere, skarver, hegrer, rovfugler som havørn, fiskeørn og kjerrhauker, rikser, traner, joer, måker og terner (hvitfugler), alker og isfugl. Også noen arter av spurvefugl er knyttet til våtmark, bl.a. fossekall, nattergal og noen sangere. Forekomst av fugler ved Tyrifjorden svinger i små og store sykluser gjennom året og over flere år. Undersøkelser over flere tiår viser at noen arter går fram mens andre går tilbake. Årsakene kan være både menneskeskapte og naturlige. Grundige undersøkelser gjennom 35 år gir et svært godt innblikk i fuglelivet ved Tyrifjorden og dokumenterer endringene som har skjedd i løpet av perioden. Undersøkelsene omfatter både forekomst av våtmarksfugler gjennom hele året, omfang av hekking og hekkesuksess samt overvintring av fugler. De viktigste våtmarksfuglene i Tyrifjorden våtmarkssystem Overvintrende sangsvaner er en av karakterfuglene i våtmarkssystemet. Fuglene overvintrer på grunne næringsrike områder som ikke fryser til. Tyrifjorden-området er et av de viktige rasteområdene for arten i Sørøst-Norge på høsten. Den viktigste enkeltlokaliteten for overvintrende sangsvaner er Langsua i Ådalselva, men også Vikersund-Bergsjø og Nordre Tyrifjorden er mye brukt på vinteren. Sangsvanene forflytter seg mye internt i 12

13 våtmarkssystemet gjennom høst, vinter og vår, avhengig av isforhold og tilgang på mat. Vinterbestanden ved Tyrifjorden svinger ganske mye og varierer med bl.a. isforhold og mattilgang andre steder på Østlandet. Enkelte år har mer enn 600 fugler eller mer enn 1 % av den skandinavisk-russiske hekkebestanden overvintret i våtmarkssystemet. Dette oppfyller et av kriteriene for et internasjonalt viktig våtmarksområde etter Ramsar-konvensjonen. Tyrifjorden har de siste tiårene blitt et kjerneområde for knoppsvane i Norge og arten har nærmest blitt et varemerke for Steinsfjorden. I perioder oppholder nesten hele den lokale bestanden av knoppsvane seg i Steinsfjorden og beiter på vannplanter. Knoppsvane hekket første gang ved Tyrifjorden i 1980 og hadde en sterk vekst fram til 1990 da bestanden flatet ut. Mange knoppsvaner overvintrer ved Tyrifjorden på grunn av god næringstilgang. Flokker av knoppsvaner myter bl.a. i Juveren, Sælabonn og ved Åsa i Steinsfjorden på sommeren. Store flokker med kortnebbgås raster under vårtrekket på vei til hekkeområdene på Svalbard. Fuglene passerer fra slutten av mars til ut i mai. Nordfjorden er viktigste rasteområde i våtmarkssystemet, ca fugler er registrert her samtidig. Totalt passerer kortnebbgjess over Tyrifjorden under vårtrekket. Hekkebestanden på Svalbard er økende. Grågås raster årlig, men fåtallig ved Tyrifjorden under vår- og høsttrekket. Noen få grågjess følger med flokkene av kortnebbgås vår og høst. Mindre flokker med grågås kan sees hele sommeren i våtmarkssystemet. De siste årene har noen få par hekket i elvesystemet i Hønefoss og ved Vikersund. Andre gåsearter som sædgås (VU), tundragås og hvitkinngås sees av og til i Tyrifjorden-området, gjerne sammen med flokkene av kortnebbgås. Kanadagås er en fremmed art i Norge som hekket første gangen i våtmarkssystemet på Småøyene i Steinsfjorden i Arten er fortsatt en fåtallig hekkefugl i området, og hekker bl.a. ved Steinsfjorden, Nordre Tyrifjorden og i Væleren. Flokker av kanadagås samler seg i våtmarkssystemet utover sommeren og høsten før de trekker mot overvintringsområdene. En del fugler overvintrer i området, som regel i Nordfjorden og i Bergsjø. Stokkanda er den mest tallrike våtmarksfuglen ved Tyrifjorden. Den lokale bestanden er beregnet til ca 100 fugler på sommeren. Antallet vokser raskt utover sommer og høst til rundt 1000 fugler sist i oktober. Tidlig høst er Juveren og Synneren mye brukt, senere på høsten er Steinsvika og Nordfjorden viktige raste- og beiteområder. Selv om mange stokkender overvintrer andre steder er det en stor andel av fuglene som overvintrer på isfrie, grunne steder i våtmarkssystemet, som i Bergsjø. Store mengder brunnakke oppholder seg ved Tyrifjorden fra august fram til islegging, da fuglene trekker ut av området. Denne gressanda opptrer i store flokker på høsten og skifter mellom bl.a. Steinsvika og Juveren. Rundt 500 individ er observert i midten av oktober. Det er ikke kjent at så mange brunnakker ligger så lenge andre steder i Norge på høsten. Noen få individ hekker i Solbergtjern og i Væleren, som er to av få kjente hekkesteder i lavlandet på Østlandet. Det har vært en klar økning i hekkebestanden av toppand i våtmarkssystemet siden første hekkefunn i Svarstadvika i Toppanda hekker helst i kolonier med måker og terner for å få beskyttelse. Antall toppender i Tyrifjorden og Steinsfjorden øker utover høsten. De fleste fuglene trekker ut av området før islegging, men Storøysund og Bergsjø er regionalt viktige overvintringsområder for arten. Tyrifjorden er blant våtmarksområdene i Norge med mest toppand gjennom hele høsten, vestre deler av Steinsfjorden er mest brukt. 13

14 Kvinand er en karakterart året rundt for våtmarkssystemet, og er jevnt fordelt i hele området. Kvinanda hekker i gamle spettehull og andre i hulrom i trær samt i holker. Høstbestanden er stabil på rundt individ, og svært mange av fuglene overvintrer i området. Nedre del av Storelva og Bergsjø er de viktigste overvintringsstedene, og kvinanda er den mest tallrike vannfuglen som overvintrer i området. Blant dykkendene er svartand ganske vanlig, og småflokker kan iakttas under trekket. Også bergand (VU) og taffeland observeres årlig i mindre antall. Havelle og sjøorre (NT) sees stadig hyppigere, men er ennå relativt fåtallige gjester i våtmarkssystemet par siland hekker i våtmarkssystemet. Rundt individ av denne fiskanda er sett under myting i Sælabonn. Under høsttrekk i september-oktober er det observert nesten 100 silender. Fuglene trekker ut av området før islegging, og ingen overvintrer ved Tyrifjorden par laksand hekker ved Tyrifjorden. Antall fugler øker utover høsten og seinhøstes er det sett over 600 individ på samme tid. Laksanda flytter seg raskt internt i området gjennom hele året. Viktige områder er nedre del av Storelva, Sælabonn, Storøysundet-Kroksund, Steinsfjorden og Nordfjorden. De fleste fuglene trekker ut av området før islegging, men noen overvintrer bl.a. Ådalselva og Vikersund-Bergsjø. Hvert år observeres mer sjeldne ender som gravand, knekkand (EN), skjeand (NT), snadderand (NT) og stjertand (NT). Skjeand er påvist hekkende en gang og knekkand to ganger i våtmarkssystemet. Den første nilanda i Norge ble observert i Synneren i april Lappfiskand (VU) var tidligere en sjelden men regelmessig vintergjest. Arten er observert i Ådalselva, Nordfjorden og Bergsjø på vinteren og i Synneren på vårtrekket. Hekkebestanden av sothøne har vokst kraftig fra et par i 1992 til par de senere år. Tyrifjorden og Fiskumvannet er de viktigste områdene for arten i Buskerud. Høstbestanden er ganske stabil og kan være på over hundre fugler. Sothøne har de siste årene også overvintret i våtmarkssystemet. Fuglene oppholder seg i Steinsfjorden fram til islegging, senere trekker fuglene til Nordfjorden eller Bergsjø. Sivhøne (NT) er en sjelden hekkefugl ved Tyrifjorden og er vanskelig å påvise. Tidligere fantes noen få par i kroksjøene, men hekking her er ikke dokumentert de siste årene. Arten hekket i Solbergtjern i Toppdykker (NT) har hatt stor økning ved Tyrifjorden siden det første paret forsøkte å hekke i Steinsvika i Arten hekker i Vikbukta, ved Karlsrudtangen og i Vassbunn sør i Bergsjø. Tyrifjorden er det viktigste området for toppdykker i Buskerud ved siden av Fiskumvannet. Årlig observeres horndykker i våtmarkssystemet, de fleste sees i Nordfjorden. Dvergdykker (NT) sees årlig men fåtallig, særlig om vinteren. Arten har overvintret flere år ved Hovsenga. Storskarv har hatt framgang ved Tyrifjorden gjennom hele året. Årsaken er økende bestand av underarten mellomskarv som har hekket ved kysten i Sør-Norge siden 1990-tallet. Ca 50 fugler ble sett i Steinsfjorden i januar Mellomskarv er til nå ikke påvist hekkende i våtmarkssystemet, noe som kan forventes ut fra mønsteret i tilsvarende. Ca storskarv som hekker langs kysten fra Møre og Romsdal til Øst-Finnmark trekker over Tyrifjorden om våren. En liten del av flokkene raster på Tyrifjorden, særlig i Nordfjorden. Returtrekket over Tyrifjorden på høsten er mindre og mer spredt enn på våren. 14

VERNEPLAN FOR TYRIFJORDEN

VERNEPLAN FOR TYRIFJORDEN VERNEPLAN FOR TYRIFJORDEN HØRINGSFORSLAG RINGERIKE, HOLE, MODUM OG LIER KOMMUNER, BUSKERUD FYLKE FYLKESMANNEN I BUSKERUD, FEBRUAR 2011 1 FORORD Arbeidet med verneplan for Tyrifjorden ble startet i 2007

Detaljer

Forvaltningsplaner for Kjerkvatnet naturreservat Nautå naturreservat

Forvaltningsplaner for Kjerkvatnet naturreservat Nautå naturreservat Melding om oppstart Forvaltningsplaner for Kjerkvatnet naturreservat Nautå naturreservat Evenes kommune Foto: 1. Bilder fra Kjerkvatnet og Nautå naturreservater. Foto: Fylkesmannen i Nordland Kjerkvatnet

Detaljer

FAKTA. Vintertemperaturene i perioden

FAKTA. Vintertemperaturene i perioden 8/1995 13-06-95 08:45 Side 1 (Svart plate) -ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har ca. 210

Detaljer

Oppdragsgiver. Buvika brygge AS. Rapporttype. Notat 2013.10.24 BUVIKA BRYGGE VURDERING AV NATURMILJØ

Oppdragsgiver. Buvika brygge AS. Rapporttype. Notat 2013.10.24 BUVIKA BRYGGE VURDERING AV NATURMILJØ Oppdragsgiver Buvika brygge AS Rapporttype Notat 2013.10.24 BUVIKA BRYGGE VURDERING AV NATURMILJØ VURDERING AV NATURMILJØ 2 (12) BUVIKA BRYGGE VURDERING AV NATURMILJØ Oppdragsnr.: 6131091 Oppdragsnavn:

Detaljer

Tilrådning til Miljødirektoratet - forslag til vern av Stilla og Brauterstilla naturreservat

Tilrådning til Miljødirektoratet - forslag til vern av Stilla og Brauterstilla naturreservat Miljøvernavdelingen Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer

Detaljer

Melding om oppstart. Forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat. Balsfjord kommune

Melding om oppstart. Forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat. Balsfjord kommune Melding om oppstart Forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat Balsfjord kommune april 2014 Fylkesmannen i Troms starter nå arbeid med forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat. I forbindelse

Detaljer

Utkast per november 2014

Utkast per november 2014 Forvaltningsområde 12 -Steinodden plante- og fuglefredningsområde Formålet med fredningen er å bevare en rik og variert flora med plantenes vokseplasser, det rike fuglelivet og fuglenes livsmiljø i området,

Detaljer

Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP. fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008

Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP. fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008 Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008 Overvåking av sjøfugl: Nasjonalt overvåkingsprogram for sjøfugl ( NOS ) SEAPOP Overvåking av verneområder

Detaljer

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Kim Abel BioFokus-notat 2012-12 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Asker kommune ved Tomas Westly gitt innspill til skjøtsel av en dam og en slåttemark rundt

Detaljer

BUSKSKVETTEN. 2008 * 24. årgang MANDARINAND. Organ for Norsk Ornitologisk Forening Avdeling Buskerud

BUSKSKVETTEN. 2008 * 24. årgang MANDARINAND. Organ for Norsk Ornitologisk Forening Avdeling Buskerud BUSKSKVETTEN 2008 * 24. årgang MANDARINAND Organ for Norsk Ornitologisk Forening Avdeling Buskerud REDAKSJONELT: REDAKTØR: Jens Erik Nygård Brinken 19 3400 Lier Epost : jenygard@online.no Stoff til Buskskvetten

Detaljer

Rapport naturmangfold Fet renseanlegg

Rapport naturmangfold Fet renseanlegg Rapport naturmangfold Fet renseanlegg Forord I forbindelse med utredning av lokaliseringsmuligheter for nytt renseanlegg på Fetsund og innsigelse fra Fylkesmannen ang valg av lokalitet, er det utarbeidet

Detaljer

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl.

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Ved Lilleaker ligger ca. 200 meter av Ring 3 åpen i en utgravd trasé med av- og påkjøringsramper som del av rv. 150 Ring 3 - Granfosslinjen. Gjeldende plan regulerer

Detaljer

Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth

Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014 Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Februar 2015 Sammendrag Denne rapporten fra Naturvernforbundet i Buskerud sammenfatter forekomsten av horndykker (Podiceps

Detaljer

KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER

KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER 19. OKTOBER 2009 Notat 2009:1 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Medarbeidere:

Detaljer

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som

Detaljer

Forvaltningsplan for Målselvutløpet naturreservat

Forvaltningsplan for Målselvutløpet naturreservat Melding om oppstart Forvaltningsplan for Målselvutløpet naturreservat Målselv kommune Lenvik kommune Desember 2014 2 Foto forsiden: Målselvutløpet. Foto: Fylkesmannen i Troms Fylkesmannen i Troms starter

Detaljer

Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2013. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth

Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2013. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2013 Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Desember 2013 Sammendrag Denne rapporten fra Naturvernforbundet i Buskerud sammenfatter forekomsten av horndykker (Podiceps

Detaljer

FUGLELIVET I SØR-VESTRE DEL AV

FUGLELIVET I SØR-VESTRE DEL AV FUGLELIVET I SØR-VESTRE DEL AV TYRIFJORDEN OG BERGSJØ VURDERING AV VERNEVERDIER OG AKTUELLE TILTAK av Bjørn Harald Larsen Utgitt av Norsk Ornitologisk Forening, avd. Buskerud SAMMENDRAG Fuglelivet i sør-vestre

Detaljer

Offshore vind og sjøfugl

Offshore vind og sjøfugl www.nina.no Cooperation and expertise for a sustainable future Offshore vind og sjøfugl Oslo 21.01.2015 Espen Lie Dahl Svein-Håkon Lorentsen Signe Christensen-Dalsgaard Roel May Offshore vind og fugl Bakgrunn

Detaljer

Fugler i fire flommarksskoger og øvrig areal i og ved Åkersvika naturreservat

Fugler i fire flommarksskoger og øvrig areal i og ved Åkersvika naturreservat Flom i gråor-heggeskogen i område Flagstadelva nord den 3. juni. Alle fotos: JB Fugler i fire flommarksskoger og øvrig areal i og ved Åkersvika naturreservat Jon Bekken Oktober 2014 Biolog Jon Bekken,

Detaljer

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold NOTAT Vår ref.: TT - 01854 Dato: 10. juli 2013 Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold 1. Innledning Dette notatet gir en oversikt over naturmangfoldet i og ved planområdet for Røyrmyra vindkraftverk

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

Forskrift om vern av Blåfjell naturreservat, Asker og Røyken kommuner, Akershus og Buskerud FOR-2015-03-20-232

Forskrift om vern av Blåfjell naturreservat, Asker og Røyken kommuner, Akershus og Buskerud FOR-2015-03-20-232 Forskrift om vern av Blåfjell naturreservat, Asker og Røyken kommuner, Akershus og Buskerud Dato FOR-2015-03-20-232 Publisert II 2015 hefte 1 Ikrafttredelse 20.03.2015 Sist endret Endrer Gjelder for Hjemmel

Detaljer

Dovrefjell nasjonalparkstyre Møte i Dovrefjell nasjonalparkstyre 05.03.2013. Sak nr: 044-2013 Saksbehandler: Tore R. U. Arkivsak nr.

Dovrefjell nasjonalparkstyre Møte i Dovrefjell nasjonalparkstyre 05.03.2013. Sak nr: 044-2013 Saksbehandler: Tore R. U. Arkivsak nr. Sak nr: 044-2013 Saksbehandler: Tore R. U. Arkivsak nr.: 2013/1285 Tilråding Nesset kommune Eikesdalsvatnet landskapsvernområde - Søknad om dispensasjon fra vernebestemmelsene i Eikesdalsvatnet landskaps-vernområde

Detaljer

Vedlegg 1. miljødepartementet.

Vedlegg 1. miljødepartementet. Vedlegg 1 Forskrift om vern av Blåfjell naturreservat, Asker og Røyken kommuner, Akershus og Buskerud Fastsatt ved kongelig resolusjon 20. mars 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning

Detaljer

Forskrift om vern av Mardalen naturreservat, Nesset kommune, Møre og Romsdal Dato FOR-2014-12-12-1625

Forskrift om vern av Mardalen naturreservat, Nesset kommune, Møre og Romsdal Dato FOR-2014-12-12-1625 Forskrift om vern av Mardalen naturreservat, Nesset kommune, Møre og Romsdal Dato FOR-2014-12-12-1625 Publisert II 2014 hefte 5 Ikrafttredelse 12.12.2014 Sist endret Endrer Gjelder for Hjemmel FOR-2003-06-27-838

Detaljer

Hva skjer med våre sjøfugler?

Hva skjer med våre sjøfugler? Krykkje. Foto: John Atle Kålås Hva skjer med våre sjøfugler? John Atle Kålås. Oslo 18 november 2015. Antall arter Hva er en sjøfugl? Tilhold på havet stort sett hele livet. Henter all sin føde fra havet.

Detaljer

Planbeskrivelse 5013 Reguleringsplan for Myklabust

Planbeskrivelse 5013 Reguleringsplan for Myklabust Planbeskrivelse 5013 Reguleringsplan for Myklabust Arkivsak: 09/704 Arkivkode: PLANR 5013 Sakstittel: PLAN NR. 5013 - REGULERINGSPLAN FOR MYKLABUST- GNR.118/2 M.FL. SE TILLEGG BAKERST, INNARBEIDET 14.04.2011

Detaljer

Forvaltningsplan for Fiskumvannet naturreservat i Øvre Eiker kommune

Forvaltningsplan for Fiskumvannet naturreservat i Øvre Eiker kommune Forvaltningsplan for Fiskumvannet naturreservat i Øvre Eiker kommune Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for Fiskumvannet naturreservat 2 Forord Fiskumvannet naturreservat ble opprettet i 1974 for

Detaljer

Tanamunningen er et av de få urørte større elvedeltaene i Europa. Det

Tanamunningen er et av de få urørte større elvedeltaene i Europa. Det WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Tanamunningen naturreservat Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Tanamunningen er et av de få urørte

Detaljer

Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold.

Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold. Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold. Utgave: 1 Dato: 20.11.2015 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Kommunedelplan for Farsund Lista. Registrering av

Detaljer

Region sør Ressursavdelingen Plan og prosjektering Buskerud 22.12.2012. Landskapsanalyse. Rv.35, Åmot - Vikersund, reguleringsplan for midtdeler

Region sør Ressursavdelingen Plan og prosjektering Buskerud 22.12.2012. Landskapsanalyse. Rv.35, Åmot - Vikersund, reguleringsplan for midtdeler Region sør Ressursavdelingen Plan og prosjektering Buskerud 22.12.2012 Landskapsanalyse Rv.35, Åmot - Vikersund, reguleringsplan for midtdeler Landskapsanalyse Tiltakets lokalisering: Modum kommune Sekvens:

Detaljer

Prosjektplan- forvaltningsplan for Gutulia nasjonalpark

Prosjektplan- forvaltningsplan for Gutulia nasjonalpark Prosjektplan- forvaltningsplan for Gutulia nasjonalpark BAKGRUNN Gutulia nasjonalpark ble etablert i 1968 for å bevare en av de siste urskogene i Norge og et fjell- og myrlandskap som er karakteristisk

Detaljer

Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier

Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier AVINOR-BM-Notat 6-2013 Anders Breili, Asplan Viak AS, Hamar 23.10.2013 Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 30.07.2013 av Anders Breili, Asplan Viak

Detaljer

innspill til Naturtyper i ferskvann Marit Mjelde 21.03.2012

innspill til Naturtyper i ferskvann Marit Mjelde 21.03.2012 innspill til Naturtyper i ferskvann Marit Mjelde, NIVA DN 21.3.2012 1 Typer i ferskvann Håndbok 13 (12 typer; fysiske, kjemiske, biologiske inndelingskriterier) Håndbok 15 (3 typer; fof. zoologisk inndeling)

Detaljer

Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet

Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet Økosystembasert forvaltning Bakgrunn havmiljøforvaltning Helhetlig forvaltning av norske havområder hva skjer? Helhetlig forvaltningsplan Barentshavet Lofoten: Pågående

Detaljer

Forskrift om vern av Gaulosen naturreservat, Trondheim og Melhus kommuner, Sør-Trøndelag 1. 2. 3.

Forskrift om vern av Gaulosen naturreservat, Trondheim og Melhus kommuner, Sør-Trøndelag 1. 2. 3. Vedlegg 1 Forskrift om vern av Gaulosen naturreservat, Trondheim og Melhus kommuner, Sør-Trøndelag Fastsatt ved kongelig resolusjon 17. juni 2016 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av

Detaljer

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill NVE nve@nve.no Vår ref: Deres ref: Hvalstad, den: 27.05.14 Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF), NJFF-Sogn og Fjordane

Detaljer

Tillatelse til å utføre enkle manuelle tiltak for å muliggjøre framkomst med hest og vogn til Osestølen i Hardangervidda nasjonalpark

Tillatelse til å utføre enkle manuelle tiltak for å muliggjøre framkomst med hest og vogn til Osestølen i Hardangervidda nasjonalpark Vår dato: 27.02.2014 Vår referanse: 2013/3058 Arkivnr.: 421.53 Deres referanse: 02.10.2013 Saksbehandler: Even Knutsen Karsten Isachsen Einvindsplass Fjellgard 3580 GEILO Innvalgstelefon: 32 26 68 17 Tillatelse

Detaljer

Forskrift om supplerende vern for Oslofjorden, delplan Oslo og Akershus Dronningberget naturreservat i Oslo kommune, Oslo fylke

Forskrift om supplerende vern for Oslofjorden, delplan Oslo og Akershus Dronningberget naturreservat i Oslo kommune, Oslo fylke Vedlegg 2 Forskrift om supplerende vern for Oslofjorden, delplan Oslo og Akershus Dronningberget naturreservat i Oslo kommune, Oslo fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon med hjemmel i lov 19. juni 2009

Detaljer

Verdi og sårbarhetsanalyse E18 Østfold grense Vinterbro

Verdi og sårbarhetsanalyse E18 Østfold grense Vinterbro og sårbarhetsanalyse E18 Østfold grense Vinterbro Naturmiljø Avgrensning Temaet naturmiljø omhandler naturtyper og artsmangfold som har betydning for dyr og planters levegrunnlag, samt geologiske elementer.

Detaljer

Målet med kartleggingen er å identifisere arealer som er viktige for biologisk mangfold:

Målet med kartleggingen er å identifisere arealer som er viktige for biologisk mangfold: 2013-06-14 Reguleringsplan Grønneflåte - Utredning naturmiljø Innledning Sweco Norge AS har fått i oppdrag av Nore og Uvdal kommune å utrede naturmiljø ved regulering av Grønneflåta barnehage. Planområdet

Detaljer

Januar 2010. Lappugle. www.naturvern.no. Trusler. Fakta. Naturvernforbundet krever. Visste du at... lappugla kan høre og fange smågnagere under snøen?

Januar 2010. Lappugle. www.naturvern.no. Trusler. Fakta. Naturvernforbundet krever. Visste du at... lappugla kan høre og fange smågnagere under snøen? Naturkalenderen 0:Layout -0-0 : Side Lappugle jakter etter mus nede i snøen. Foto: Kjell-Erik Moseid/Samfoto Lappugle lappugla kan høre og fange smågnagere under snøen? Utrydningstrussel: sårbar Cirka

Detaljer

Grønøra Vest Orkanger - Utvikling av havneområdet

Grønøra Vest Orkanger - Utvikling av havneområdet Trondheim Havn Grønøra Vest Orkanger - Utvikling av havneområdet Konsekvenser for fugl 2014-03-04 Oppdragsnr.: 5140262 Oppdragsnr.: 5140262 Innhold 1 Innledning 5 1.1 Utredningstemaer 5 1.2 Dagens situasjon

Detaljer

Dette er en oversikt over ringstørrelsene fra Stavanger Museum. Når det gjelder Oslo-ringer så henvises det til egen liste.

Dette er en oversikt over ringstørrelsene fra Stavanger Museum. Når det gjelder Oslo-ringer så henvises det til egen liste. størrelser Dette er en oversikt over ringstørrelsene fra Stavanger Museum. Når det gjelder Oslo-ringer så henvises det til egen liste. Denne listen skal i utgangspunktet følges. Det finnes noen tilfeller

Detaljer

Hva er en nødvendig for å opprettholde økologisk funksjonsområde i kantsonen i jordbruksområder? Tilpasning og avveining av ulike hensyn.

Hva er en nødvendig for å opprettholde økologisk funksjonsområde i kantsonen i jordbruksområder? Tilpasning og avveining av ulike hensyn. Miljøvernavdelingen Hva er en nødvendig for å opprettholde økologisk funksjonsområde i kantsonen i jordbruksområder? Tilpasning og avveining av ulike hensyn. RPR for verna vassdrag hva er forskjell på

Detaljer

GNR. 42/8 - NYDYRKING VEDTAK OM NYDYRKING

GNR. 42/8 - NYDYRKING VEDTAK OM NYDYRKING GNR. 42/8 - NYDYRKING VEDTAK OM NYDYRKING Arkivsaksnr.: 13/1980 Arkiv: LBR 42/8 Saksnr.: Utvalg Møtedato 115/13 Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning 07.10.2013 Forslag til vedtak: 1. Hovedkomiteen

Detaljer

Grunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon

Grunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn 00 Notat 13.04.10 RHE ØPH JSB Revisjon Revisjonen gjelder Dato: Utarb. av Kontr. av Godkj. av Tittel Antall sider: 1 av 9 UVB Vestfoldbanen Grunn arealer for

Detaljer

Melding om oppstart - kort beskrivelse av områdene m/kart.

Melding om oppstart - kort beskrivelse av områdene m/kart. Melding om oppstart - kort beskrivelse av områdene m/kart. Siden dette er oppstartmelding, så er det hovedsakelig naturkvaliteter som omtales og ne som presenteres. Formålet med oppstartmelding og senere

Detaljer

Uttalelse til søknad fra Småkraft A/S innsigelse til 5 prosjekt i Valldalen, Odda kommune.

Uttalelse til søknad fra Småkraft A/S innsigelse til 5 prosjekt i Valldalen, Odda kommune. Saksbehandler, innvalgstelefon John Olav Hisdal, 5557 2324 Anniken Friis, 5557 2323 Vår dato 14.03.2012 Deres dato 31.08.2011 Vår referanse 2006/7771 561 Deres referanse 07/2906 NVE - Norges vassdrags-

Detaljer

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Utvalg: Møtested: E-post Dato: 12.05.2015 Tidspunkt: 14:00. Side1

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Utvalg: Møtested: E-post Dato: 12.05.2015 Tidspunkt: 14:00. Side1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: E-post Dato: 12.05.2015 Tidspunkt: 14:00 Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten Side1 Saksliste Utvalgssaksnr AU 1/15 Innhold Lukket Arkivsaksnr Dispensasjon fra motorferdselsforbudet

Detaljer

SEILAND. Alpint øylandskap i Vest-Finnmark

SEILAND. Alpint øylandskap i Vest-Finnmark SEILAND Alpint øylandskap i Vest-Finnmark 3 Steile kystfjell med skandinavias nordligste isbreer Seiland er en egenartet og vakker del av Vest-Finnmarks øynatur, med små og store fjorder omkranset av bratte

Detaljer

På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland

På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Miljøvernavdelingen På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland (Margaritifera margaritifera) Fra nedre deler av Fersetvassdraget. Foto: Anton Rikstad

Detaljer

Kartlegging av hekkefugl i fem verneområder i Sogn og Fjordane i 2010

Kartlegging av hekkefugl i fem verneområder i Sogn og Fjordane i 2010 Kartlegging av hekkefugl i fem verneområder i Sogn og Fjordane i 2010 (Fylkesmannen har utelate eller omskrive nokre element i rapporten av omsyn til sårbare artar) Stavanger, november 2010 AMBIO Miljørådgivning

Detaljer

SØKNAD OM UTSLIPPSTILLATELSE (71/1) - HARESTUA RENSEANLEGG

SØKNAD OM UTSLIPPSTILLATELSE (71/1) - HARESTUA RENSEANLEGG Arkivsaksnr.: 10/119-3 Arkivnr.: GNR 71/1 Saksbehandler: Miljøvernkonsulent, Ingun Bjørgli Juul-Hansen SØKNAD OM UTSLIPPSTILLATELSE (71/1) - HARESTUA RENSEANLEGG Hjemmel: Lov om laksefisk og innlandsfisk.

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vesentlige vannforvaltningsspørsmål For de deler av vannområde Dalälven som ligger i Norge og tilhører Bottenhavet vattendistrikt 29.06.12 1 1. Forord Dette er Vesentlige vannforvaltningsspørsmål (VVS)

Detaljer

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være

Detaljer

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført)

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Lærerkurs- Naturveiledning i vann og vassdrag Hans Mack Berger, TOFA, 20.05.2015 Ørret Ørreten

Detaljer

Forvaltningsplan for verneområdene Utarbeidelse, innhold og bruk

Forvaltningsplan for verneområdene Utarbeidelse, innhold og bruk Forvaltningsplan for verneområdene Utarbeidelse, innhold og bruk Rammer for forvaltninga av et verneområde: Bestemmelsene i verneforskriften og vernekartet Forvaltningsplanen Instrukser/retningslinjer

Detaljer

Møteinnkalling. Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre

Møteinnkalling. Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre Møteinnkalling Utvalg: Møtested: E-post møte Dato: 20.05.2014 Tidspunkt: Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 90930802. Vararepresentanter møter etter

Detaljer

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 Oppdragsgiver Wilhelmsen Invest AS Rapporttype Fagrapport 2013-04-12 UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 3 (15)

Detaljer

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2012. Bestandsstørrelse og hekkesuksess.

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2012. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2012. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Oppdragsgiver: Statens Naturoppsyn Kristiansand (SNO) Gjennomført av: Norsk Ornitologisk

Detaljer

Saksbehandler: Peder Christiansen Arkiv: K24 Arkivsaksnr.: 14/4460. Formannskapet 26.01.2015

Saksbehandler: Peder Christiansen Arkiv: K24 Arkivsaksnr.: 14/4460. Formannskapet 26.01.2015 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Peder Christiansen Arkiv: K24 Arkivsaksnr.: 14/4460 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet 26.01.2015 SVAR PÅ HØRING - PLANLAGT UTVIDELSE VED HYDRO KARMØY Rådmannens forslag til

Detaljer

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Espen Lund Naturkompetanse Notat 2006-5 Forord For å oppdatere sin kunnskap om elvemusling i Leiravassdraget i Gran og Lunner, ga Fylkesmannen i Oppland,

Detaljer

FORSKRIFT OM VERN AV ROHKUNBORRI NASJONALPARK I BARDU KOMMUNE I TROMS FYLKE

FORSKRIFT OM VERN AV ROHKUNBORRI NASJONALPARK I BARDU KOMMUNE I TROMS FYLKE FORSKRIFT OM VERN AV ROHKUNBORRI NASJONALPARK I BARDU KOMMUNE I TROMS FYLKE Fastsatt ved kongelig resolusjon av...med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven)

Detaljer

Vintervannføringens betydning for produksjon av laks i Aagaardselva

Vintervannføringens betydning for produksjon av laks i Aagaardselva Vintervannføringens betydning for produksjon av laks i Aagaardselva Rapporten er utarbeidet for NGOFA av Ingar Aasestad Desember 2010 1 Sammendrag I dag kan vannføringen i Aagaardseva reguleres ned til

Detaljer

RAPPORT OVER OPPSYNSARBEID I SJUNKHATTEN NASJONALPARK/ DÁVGA SUODDJIMPÁRKKA 2012

RAPPORT OVER OPPSYNSARBEID I SJUNKHATTEN NASJONALPARK/ DÁVGA SUODDJIMPÁRKKA 2012 RAPPORT OVER OPPSYNSARBEID I SJUNKHATTEN NASJONALPARK/ DÁVGA SUODDJIMPÁRKKA 2012 Utsikt mot Sørfjorden. Foto: Tore Veisetaune Statskog Fjelltjenesten v/tore Veisetaune 1 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning...

Detaljer

Figur 1. Lokalisering av undersøkelsesområdet i Forus næringspark (markert med gult).

Figur 1. Lokalisering av undersøkelsesområdet i Forus næringspark (markert med gult). Notat Vår ref.: Leif Appelgren Dato: 27.10.14 Prosjekt Forus næringspark B5 Innledning På oppdrag fra Asplan Viak har Ecofact utført en kartlegging av naturmangfold i område B5 i Forus næringspark i Sandnes

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Enningdalsvassdraget

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Enningdalsvassdraget Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Enningdalsvassdraget versjon 1 30.05.2012 1 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål fra Vannområde Enningdalselva 1. Oppsummering - hovedutfordringer Sammenlignet

Detaljer

Flomvoll langs Sogna ved Gardhammar, Ringerike kommune biologisk vurdering

Flomvoll langs Sogna ved Gardhammar, Ringerike kommune biologisk vurdering Flomvoll langs Sogna ved Gardhammar, Ringerike kommune biologisk vurdering Tom Hellik Hofton BioFokus-notat 2014-44 Ekstrakt BioFokus (ved Tom H. Hofton) har på oppdrag for tiltakshaver Lars Fredrik Stuve

Detaljer

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig.

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Områdebeskrivelse Slaabervig, Hisøya, Arendal kommune. Området ligger østsiden av Hisøya, mot Galtesund i Arendal

Detaljer

Grøntområder i Åsedalen

Grøntområder i Åsedalen NOTAT Vår ref.: KBS-1987 Dato: 27. november 2013 Grøntområder i Åsedalen I forbindelse med fremtidig boligutvikling i Åsedalen, ønsker Åsedalen Boligpark AS å få en oversikt over grønnstrukturer som kan

Detaljer

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. xxxx. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. xxxx. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Møteinnkalling Utvalg: Møtested: epostmøte Dato: 11.02.2013 Tidspunkt: Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. xxxx. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Side

Detaljer

Tabell 8. Beskytta områder i Femund-/Trysilvassdraget

Tabell 8. Beskytta områder i Femund-/Trysilvassdraget Tabell 8. Beskytta områder i Femund-/Trysilvassdraget Navn Kommune Lovverk/ Verneform Områder beskyttet i medhold av Lov om naturvern Femundsmarka Engerdal, nasjonalpark Røros Verneformål Kommentarer Berører

Detaljer

VEDTAK AV ÅTTE FORVALTNINGSPLANER FOR VERNEOMRÅDER MED HAVSTRENDER I TELEMARK

VEDTAK AV ÅTTE FORVALTNINGSPLANER FOR VERNEOMRÅDER MED HAVSTRENDER I TELEMARK Saksbehandler, innvalgstelefon og e-post Tor Asbjørn Aslaksen Simonsen, 35 58 61 51 tas@fmte.no Vår dato 22.11.2010 Deres dato Vår referanse 2010/3644 Deres referanse I følge adresseliste VEDTAK AV ÅTTE

Detaljer

Konsesjonsbehandling av små kraftverk

Konsesjonsbehandling av små kraftverk Konsesjonsbehandling av små kraftverk Lars Midttun Overingeniør Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Seksjon for småkraftverk og vassdragsinngrep Definisjoner Mikrokraftverk Minikraftverk Småkraftverk

Detaljer

Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Geitungsholmen naturreservat i Røyken kommune, Buskerud fylke

Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Geitungsholmen naturreservat i Røyken kommune, Buskerud fylke Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Geitungsholmen naturreservat i Røyken kommune, Buskerud fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon av. i medhold av lov av 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern

Detaljer

Skien kommune Fjellet kraftstasjon

Skien kommune Fjellet kraftstasjon TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Fjellet kraftstasjon GNR. 23, BNR. 1 Økteren sett fra veien nord for Bestulåsen. Bildet er tatt mot sørøst. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK

Detaljer

Forskrift om vern av Lillomarka naturreservat, Oslo og Nittedal kommuner, Oslo og Akershus Dato FOR-2015-03-20-235

Forskrift om vern av Lillomarka naturreservat, Oslo og Nittedal kommuner, Oslo og Akershus Dato FOR-2015-03-20-235 Forskrift om vern av Lillomarka naturreservat, Oslo og Nittedal kommuner, Oslo og Akershus Dato FOR-2015-03-20-235 Publisert II 2015 hefte 1 Ikrafttredelse 20.03.2015 Sist endret Endrer Gjelder for Hjemmel

Detaljer

VANNFUGLTELLINGER I PASVIK NATURRESERVAT

VANNFUGLTELLINGER I PASVIK NATURRESERVAT VANNFUGLTELLINGER I PASVIK NATURRESERVAT 2002 MORTEN GÜNTHER Tranefamilie i Pasvikdalen Foto: M. Günther Vannfugltellinger i Pasvik naturreservat 2002 av Morten Günther Innledning Vårtellingene av vannfugl

Detaljer

?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I)

?1-$+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8

Detaljer

Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune. Stefan Olberg. BioFokus-notat 2013-3

Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune. Stefan Olberg. BioFokus-notat 2013-3 Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune Stefan Olberg BioFokus-notat 2013-3 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for ROM Eiendom undersøkt store gamle trær på Snipetorp, gbn. 300/409,

Detaljer

FNF Hordaland. Norges Vassdrag- og Energidirektorat Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Bergen, 20. mars 2013

FNF Hordaland. Norges Vassdrag- og Energidirektorat Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Bergen, 20. mars 2013 FNF Hordaland Norges Vassdrag- og Energidirektorat Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Bergen, 20. mars 2013 UTTALELSE TIL SØKNAD OM BYGGING AV HJORTEDALSELVA KRAFTVERK I FUSA KOMMUNE Vi viser til brev

Detaljer

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk.

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. 1 Med forvaltningsreformen har fylkeskommunene fått en sentral rolle i havbruksforvaltningen. Dere har nå fått

Detaljer

KLAGE PÅ KONSESJONSVEDTAK GITT KRAFTLINJEN BALSFJORD - HAMMERFEST

KLAGE PÅ KONSESJONSVEDTAK GITT KRAFTLINJEN BALSFJORD - HAMMERFEST og Naturvernforbundets Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep. 0033 OSLO Kopi til: Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) Statnett KLAGE PÅ KONSESJONSVEDTAK GITT KRAFTLINJEN BALSFJORD - HAMMERFEST

Detaljer

Hagelupin stor og flott, men ødelegger mye

Hagelupin stor og flott, men ødelegger mye 1 Hagelupin stor og flott, men ødelegger mye Lupiner er flotte å se på, men ødelegger dessverre leveområdene for mange andre arter. Fylkesmannen, Statens vegvesen og Meldal og Orkdal komme skal derfor

Detaljer

Tillatelse - Adalstjern naturreservat - Horten - innhøsting av pors

Tillatelse - Adalstjern naturreservat - Horten - innhøsting av pors Urtekomiteen i Åsgårdstrand gilde Jon Anders Takvam Sleipnervei 8 3179 ÅSGÅRDSTRAND Vår saksbehandler / telefon: Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: Lene Berge 2014/4852 16.09.2014 33 37 11 75 Arkivnr:

Detaljer

Utvidet eggsanking og tidlig jaktstart på grågås - Alstahaug, Dønna, Herøy og Vega

Utvidet eggsanking og tidlig jaktstart på grågås - Alstahaug, Dønna, Herøy og Vega Dønna kommune 8820 Dønna Saksb.: Gunn Karstensen e-post: fmnogka@fylkesmannen.no Tlf: 75 53 16 70 Vår ref: 2010/3601 Deres ref: 15/198 Vår dato: 13.04.2015 Deres dato: 16.02.2015 Arkivkode: 442.21 Utvidet

Detaljer

Bydel Ullern Ullernchausséen 56 (Ullern videregående skole) og del av 60 (Radiumhospitalet)

Bydel Ullern Ullernchausséen 56 (Ullern videregående skole) og del av 60 (Radiumhospitalet) Bydel Ullern Ullernchausséen 56 (Ullern videregående skole) og del av 60 (Radiumhospitalet) ble 27.10.2010 vedtatt omregulert til kombinert bebyggelse og anlegg - undervisning/ forskning/ kontor, samt

Detaljer

Utvidelse av Ormtjernkampen nasjonalpark Møter Valdres 27.-28. oktober 2009. Innhold. Prosess Verdier Høringsforslaget Muligheter Spørsmål og innspill

Utvidelse av Ormtjernkampen nasjonalpark Møter Valdres 27.-28. oktober 2009. Innhold. Prosess Verdier Høringsforslaget Muligheter Spørsmål og innspill Utvidelse av Ormtjernkampen nasjonalpark Møter Valdres 27.-28. oktober 2009 Innhold Prosess Verdier Høringsforslaget Muligheter Spørsmål og innspill 1 Bakgrunn og prosess Nasjonalparkmeldinga 1993 Oppdrag

Detaljer

Innsigelse til kommunedelplan for Bjorli, Lesja kommune. Vi viser til fylkesmannens ekspedisjon hit av 6. mars 2008.

Innsigelse til kommunedelplan for Bjorli, Lesja kommune. Vi viser til fylkesmannens ekspedisjon hit av 6. mars 2008. Statsråden Fylkesmannen i Oppland Serviceboks 2626 LILLEHAMMER Deres ref Vår ref Dato 200800996 Innsigelse til kommunedelplan for Bjorli, Lesja kommune Vi viser til fylkesmannens ekspedisjon hit av 6.

Detaljer

Vedlegg II. Forslag til forskrifter for forslag til prioriterte arter. Forskrift om dragehode (Dracocephalum ruyschiana) som prioritert art

Vedlegg II. Forslag til forskrifter for forslag til prioriterte arter. Forskrift om dragehode (Dracocephalum ruyschiana) som prioritert art Vedlegg II. Forslag til forskrifter for forslag til prioriterte arter. Forskrift om dragehode (Dracocephalum ruyschiana) som prioritert art forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 23, 24,

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Kim Rudolph-Lund OPPRETTET AV. Frode Løset INNLEDNING BAKGRUNN... 2 DAGENS SITUASJON... 3

OPPDRAGSLEDER. Kim Rudolph-Lund OPPRETTET AV. Frode Løset INNLEDNING BAKGRUNN... 2 DAGENS SITUASJON... 3 14 OPPDRAG Deponi Tyristrand, Ringerike kommune OPPDRAGSNUMMER 12662001 OPPDRAGSLEDER Kim Rudolph-Lund OPPRETTET AV Frode Løset DATO TIL RINGERIKE KOMMUNE KOPI TIL KAI BAUGERØD Innhold INNLEDNING BAKGRUNN...

Detaljer

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er:

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er: NOTAT Vår ref.: BO og TT Dato: 8. mai 2015 Endring av nettilknytning for Måkaknuten vindkraftverk I forbindelse med planlagt utbygging av Måkaknuten vindkraftverk er det laget en konsekvensvurdering som

Detaljer

Fremmede organismer truer stedegne arter hvordan kan vi bruke naturmangfoldloven til å bekjempe de?

Fremmede organismer truer stedegne arter hvordan kan vi bruke naturmangfoldloven til å bekjempe de? Fremmede organismer truer stedegne arter hvordan kan vi bruke naturmangfoldloven til å bekjempe de? Av Beate Sundgård, Rådgiver i naturforvaltning Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Antall fremmede arter øker

Detaljer

Saker i tiden - en jobb for oss. SABIMA-seminar, Kristiansand 17. mars 2012

Saker i tiden - en jobb for oss. SABIMA-seminar, Kristiansand 17. mars 2012 Saker i tiden - en jobb for oss SABIMA-seminar, Kristiansand 17. mars 2012 Regnskog Korallrev Våtmarker Sukkertare på Skagerrakkysten 80 % er borte 25 % av artene er borte 75 % av individene er borte 95

Detaljer

TRILLEMARKA-ROLLAGSFJELL NATURRESERVAT FORVALTNINGSSTYRET

TRILLEMARKA-ROLLAGSFJELL NATURRESERVAT FORVALTNINGSSTYRET PROTOKOLL Utvalg: Forvaltningsstyret for Trillemarka-Rollagsfjell Naturreservat Møtested: Lampeland Hotell Dato: 29.-30. mars 2012 Tidspunkt: Torsdag kl. 18.00 fredag kl. 12.00 Til stede: Forfall: Kari

Detaljer

UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN

UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 528565 FV 251 Ringveien Sandefjord Dato: 2014-02-25 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Rein Midteng UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN INNLEDNING Asplan

Detaljer

ABBUJAVRI KRAFTVERK. Kvænangen Kraftverk AS. Utsikt fra tunnelutslaget og nedover mot Abbujavri.

ABBUJAVRI KRAFTVERK. Kvænangen Kraftverk AS. Utsikt fra tunnelutslaget og nedover mot Abbujavri. ABBUJAVRI KRAFTVERK Kvænangen Kraftverk AS Utsikt fra tunnelutslaget og nedover mot Abbujavri. ABBUJAVRI KRAFTVERK Kvænangen Kraftverk AS søker nå konsesjon for bygging og drift av Abbujavri kraftverk.

Detaljer

I forbindelse med planarbeid er det stilt krav om naturmiljøutredning i planområdet Gleinåsen.

I forbindelse med planarbeid er det stilt krav om naturmiljøutredning i planområdet Gleinåsen. NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Nest Invest Eiendomsutvikling Del: Konsekvensutredning naturmiljø Dato: 15.12.2008 Skrevet av: Rune Solvang Arkiv: Kvalitetskontr: Olav S. Knutsen Oppdrag nr: 518 850 SAMMENDRAG

Detaljer