FUGLELIVET I SØR-VESTRE DEL AV

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FUGLELIVET I SØR-VESTRE DEL AV"

Transkript

1 FUGLELIVET I SØR-VESTRE DEL AV TYRIFJORDEN OG BERGSJØ VURDERING AV VERNEVERDIER OG AKTUELLE TILTAK av Bjørn Harald Larsen Utgitt av Norsk Ornitologisk Forening, avd. Buskerud

2 SAMMENDRAG Fuglelivet i sør-vestre deler av Tyrifjorden og Bergsjø i Modum kommune er beskrevet, med vekt på områdets betydning for trekkende, hekkende og overvintrende vannfugler. Rapporten er hovedsaklig basert på vannfugltellinger utført av Norsk Ornitologisk Forening, avd. Buskerud, og med økonomisk støtte fra fylkesmannens miljøvernavdeling. Vannsystemet har sin viktigste funksjon som beiteområde for svaner, gjess og ender i perioden oktober-februar. Med bakgrunn i tellinger de siste 8 vintrene, kan vi konkludere med at dette er det viktigste overvintrin sområde for vannfugler i Buskerud, og kans 'e den vikti ste innlandslokalitet i landet i så måte. Særli for san svane er område av sentral bet dning. Antallet sangsvaner overstiger klart kriteriet for internasjonalt viktige områder for arten i det meste av vinterhalvåret, og tellinger viser at ca. 10 % av landets vinterbestand holder til her i desember-januar. Området er også av nasjonal betydning for knoppsvane (5-15% av vinterbestanden), og av regional betydning for bl.a. toppand og kvinand. En samlet vurdering tilsier at sør -vestre delerav Tyrifjordenog Bergsjø, som forvaltningsmessig bør betraktes som ett område, er nasjonalt verneverdig som trekk- og overvintringsområde for vannfugler. For sangsvane er området av internasjonal betydning. Vi vil foreslå at området blir vernet etter naturvernloven som naturreservat. 3

3 FORORD Norsk Ornitologisk Forening, avd. Buskerud, har av miljøvernavdelingen hos fylkesmannnen i Buskerud fått i oppdrag å utarbeide en rapport over fuglelivet i sør-vestre deler av Tyrifjorden og Bergsjø i Modum kommune. Prosjektet skulle frambringe opplysninger om fuglelivet til alle årstider og ta for seg overvintring, trekk, hekking og særlig viktige biotoper. Foreningen kunne også vurdere hvilke tiltak som bør iverksettes for å ivareta fuglelivet i området på best mulig måte. Det meste av datamaterialet som er benyttet, er framskaffet gjennom prosjekter utført av Norsk Ornitologisk Forening, avd. Buskerud, og finansiert av viltfondsmidler fra fylkesmannens miljøvernavdeling. Fra hekkesesongen har vi fått verdifulle opplysninger fra Olaf Tangen og Nils Åmotsbakken, Geithus. Rapporten er skrevet av Bjørn Harald Larsen. Drammen 10. mars 1995 Torkild Jensen (sign.) 4

4 INNHOLD 1. BAKGRUNN 6 2. BESKRIVELSE AV OMRÅDET 6 3. MATERIALE 6 4. OMRÅDETS BETYDNING FOR FUGLEFAUNAEN HEKKING VÅRTREKK HØSTTREKK OVERVINTRING SÆRLIG VIKTIGE BIOTOPER VURDERING AV VERNEVERDI AKTUELLE VERNETILTAK 13 5

5 1. BAKGRUNN. Fylkesmannen i Buskerud, miljøvernavdelingen, har gitt Norsk Ornitologisk Forening, avd. Buskerud, i oppdrag å sammenfatte opplysninger om fuglelivet til alle årstider i området omkring utosen av Tyrifjorden og Bergsjø i øvre del av Drammenselva, samt å gi en vurdering av områdets verdi for fuglefaunaen og hvilke vernetiltak som kan være aktuelle. Området har siden hatt artsfredning av hensyn til fuglelivet (Huberth Hansen 1992). Denne verneformen gir ingen beskyttelse for artenes livsmiljø, og innebærer i praksis bare et jaktforbud, utover de generelle bestemmelsene i viltloven. Flere tidligere artsfredninger uten biotopvern er opphevet de seinere årene som følge av nye vernevedtak (områdefredning) etter naturvernloven (Hubert Hansen 1992). I den forbindelse er det derfor ønskelig å gi en så god dokumentasjon som mulig for områdets verdi for fuglelivet. Denne dokumentasjonen kan da forhåpentligvis bli et viktig redskap for forvaltningsorganene når nå verneformen tas opp til vurdering. 2. OMRÅDEBESKRIVELSE. Ved Drolsumtangen/Furetangen snevres Tyrifjorden gradvis inn mot utosen av fjorden ved Vikersund. Området preges av grunne, små bukter og viker, omkranset av lauvskog dyrket mark. Flere steder er det forholdsvis godt intakte strandenger ytterst mot fjorden, bl.a. i Askimsvika (mellom Steintangen og Kråkeholmen) og ved Natvedt. På tross av at området er temmelig tettstedsnært, er strandarealene i de nordre deler av området lite påvirket av inngrep. Nærmere Vikersund har utbygging av hotell og parkeringsplass for Modum rådhus de siste årene lagt beslag på verdifulle områder ned mot fjorden. Mellom rådhuset og utosen av fjorden er lite av den opprinnelige strandlinja intakt, med unntak av ei lita bukt på østsida av sundet. På denne strekningen finnes heller ikke kanevegetasjon av noe særlig betydning. Mellom utosen av fjorden og Bergsjø er det en ca. 500 meter lang elvestrekning. Hovedløpet går på østsida av Øya, mens en smal kanal skjærer gjennom tett lauvog furuskog på vestsida. Selve Bergsjø er omlag 4 km lang og temmelig grunn. I nord er den omkranset av tett furuskog, mens boligområder omkranser den sørlige delen. Helt i sør munner en liten bekk ut i sjøen, og her er det et fint område med strandenger og snellebelter ut mot vannet. 3. MATERIALE. De fleste observasjonsdagene fra dette området skriver seg fra seinhøsten og vinteren. På våren og sommeren er det bare gjort noen få besøk. Tilsammen foreligger opplysninger fra 31 besøk. Tabell 1. Oversikt overfordeling av besøk på lokaliteten. * = opplysninger fra lokalbefolkning. Måned Besøk( n) Måned Besøk(n) januar 7 september 1 februar 4 oktober 2 mars 5 november 4 april 3 desember 5 mai-august * 6

6 :HEMSEDAL ÅL GOL ` 9 I \. " cm c ser.,, Rr ERADLIl RINGERIKE l` Y \I ` l) I %l _.. umeaona I I` LIER Ø.EIKER i x \ INO..wa ENER." L+..x..s 1 Ia ` RPKEN., i\ - NY ici ioiiamme I \ 1t\ ' - i V V '.-_y a + tv KONG{ SBERG ' I YC yjx 1+ glo s Figur 1. Oversiktskart Nedre Buskerud med sør-vestre del av Tyrifjorden og Bergsjø inntegnet. 7

7 Det aller meste av materialet stammer fra være høyere. I 1993 og 1994 har også totaltellinger av vannfugl i forbindelse medkanadagåsa forsøkt å hekke, begge ganger overvåkning av sangsvanebestanden oguten å lyktes med å få fram unger. overvintrende vannfugler i Nedre Buskerud i perioden Forøvrig foreligger Stokkanda er den mest tallrike av de endel tellinger utført fra området rundt hekkende vannfuglene. Anslagsvis hekker Vikersund, samt at lokalbefolkningen har 5-10 par i Tyrifjorden og ca. 10 par i gitt verdifulle opplysninger om Bergsjø. Kvinanda hekker nesten hekkebestanden av vannfugl i Bergsjø. utelukkende i Bergsjø, der 1-3 par hekker. Laksanda er også fåtallig, og bestanden ligger rundt 5 par for hele området. 4. OMRÅDETS BETYDNING Krikkanda blir sett i hekketida, men det er FOR FUGLELIVET. uvisst om den hekker. I Bergsjø hekker det også et sted mellom Generelt har området sin viktigste funksjon 5 og 10 par med fiskemåke. Det ligger noe som beiteområde for svaner, ender o gråmåke her hele året, men denne arten gjess i rioden september/oktober ti hekker ikke. februar/mars. Ved særlig lav vannstand på østen samles også store mengder med Det foreligger ikke opplysninger fra vadefugler for å beite på de blottlagte hekketida om andre våtmarkstilknyttede mudderflatene nord for Vikersund. Under arter. Strandområdene med tilhørende vårtrekket er det bare moderate mengder lauvskogsbelter vil trolig i flere deler av med vannfugler som benytter området. området gi grunnlag for en rik og variert Som hekkeplass har området fått noe spurvefuglfauna. større betydning de senere årene, da en raskt voksende knoppsvanebestand har 4.2. VÅRTREKK. inntatt området. Vårtrekket ser ikke ut til å ha særli stort Det er imidlertid viktig å,åpeke at omfang i området. I motsetning til i de materialet fra vår- og høsttrekk for lite til fleste andre større våtmarksområder i å trekke konklusjoner mht områdets innlandet, ser ut til at antall vannfugler funksjon for ender og vadere under avtar utover i a ril og mai, selvom trekket. artsdiversiteten øker. De artene som fortsatt opptrer i litt større antall under 4.1. HEKKING. vårtrekket er stokkand og kvinand. Svaneartene trekker, i likhet med Det er først og fremst Bergsjø som har kanadagåsa, vekk fra området i løpet av betydning for hekkende vannfugler. Her mars måned. Utover i april og mai er det har knoppsvan ebestanden økt raskt de siste vesentlig de lokale hekkefuglene som årene, og teller nå 5 par. Svanene etablerte ligger igjen i området. Andre andearter og seg som hekkefugl på begynnelsen av 80- enkelte vaderfugler opptrer i moderate tallet, men først innpå 90-tallet hekket det antall. Av sjeldne arter som har vist seg på flere enn ett par. Ungeproduksjonen ser ut våren kan nevnes en dvergdykker til å være meget god. Sett i forhold til f.eks. Steinsfjorden, ser det ut til at kullstørrelsen gjennomgående ligger noe høyere, samtidig som overlevelsen synes å 8

8 4.3. HØSTTREKK. Det er vanskelig å sette et skille mellom høsttrekk og overvintring. Mange arter benytter området fram til islegging tvinger dem til å nttrekke videre sørover, bl.a. enkelte flokker og enslige fugler ser ut til å gå ned i området for å hvile og søke næring. 10/10-91 lå det 55 gjess og hvilte på fjorden utenfor Drolsum, mens det lå ei kortnebbgås sammen med kanadagjess ved Vikersund. Grågåsa opptrer sporadisk på sangsvane, kanadagås og stokkand. For seinhøsten. å sette et skille, er det tatt med observasjoner fram til midten av Grasendene finnes i størst antall ved og desember. like nord for Vikersund. Stokkanda opptrer i store antall på seinhøsten, og største Det er som raste lass under høsttrekket, observasjon er 510 ind. 10/ o å f 'ulsvinteren, at området har sin Brunnakke og krikkand forekommer mer viktigste funks'on for f 'vet.. Fra uregelmessig, men kan enkelte år opptre i september/oktober fylles området opp avstørre antall. Høsten 1991 ble det talt næringssøkende svaner, gjess, ender og opptil 80 brunnakker og 66 krikkender i vadefugler. For sangsvane overstiger antall fugler klart kriteriet som er satt området tidlig i oktober. En uvanlig art som stjertand ble observert nord for for lokaliteter av internasjonal Vikersund 3/ Toppanda blir betydning for arten. Fra begynnelsen av vanligere på seinhøsten, og kan i november og fram til februar måned liggernovember ses i flokker på nærmere 50 ind. som regel antallet over, og ofte langt over, ved Vikersund. Taffelanda ses sjelden, kriteriet på 170 ind. (Syvertsen 1993). men 3/12-91 lå det 6 ind. ved Vikersund. Området har vært undersøkt fast i første uka av desember siden 1990, og Antallet kvinender øker også utover gjennomsnittet for disse fem tellingene harseinhøsten, og i desember ligger det vært 381 sangsvaner ( ind.). omkring 150 ind. i området, med de fleste Sangsvanene beiter hovedsaklig inne i Bergsjø. Det samme gjelder for laksand, snellebelter i buktene mellom Drolsum ogmen antallet har ikke oversteget 50 ind. Vikersund og i sørenden av Bergsjøen i for området samlet. Svartand har opptrådd denne perioden. mer sporadisk i november. Sothøna ankommer området først i desember, når Også knoppsvane og kanadagås opptrer hekkelokalitetene i stort antall på høsten og førjulsvinteren. Ringerike er islagte. på Hadeland og Knoppsvaneantallet stiger som regel fram mot årsskiftet, da antallet nærmere seg 200Høsten 1991 var det ekstremt låg ind. Kanadagåsa viser en liknende tendens, vannstand i Tyrifjorden, og tre besøk i og i desember ligger det gjeme omkringområdet ble foretatt mellom 26/9 og 100 gjess i området. Knoppsvanene beiter10/10. Dette er for seint til å få med seg helst på vasspest et stykke ut fra land ogbredden og utstrekningen i vadertrekket, opptrer i størst antall i Bergsjø, mensmen for en del arter som trekker seint, kanadagåsa ligger inne i snellebeltene vedfikk man et bilde av hva som kan raste i og like nord for Vikersund sammen medområdet under slike forhold. Myrsnipe var sangsvanene på denne tiden av året. den klart vanligste og mest tallrike arten denne hesten. 26/9 ble det talt ialt 190 K9rtnebbgåsa trekker gjennom områdetind., vesentlig på blottlagte mudderflater rundt månedskiftet september /oktober, ogutenfor Natveit camping. 9

9 Tabell 1. Resultater fra vannfugliellinger i sør-vestre deler av Tvriforden og Bergsjø i perioden desember i årene Art Sangsvane Knoppsvane Kanadagås Grågås 2 Stokkand Brunnakke Toppand Taffeland 6 Kvinand Svartand 1 Laksand Sothøne Fiskemåke Gråmåke Svartbak 1 Fossekall Sum vannfugl Så seint som 10/10 var det fortsatt en flokk på 60 myrsniper tilbake ved Vikersund. Andre arter som forekom i større antall var vipe (maks. 111 ind. 26/9), sandlo (maks. 17 ind. 26/9) og enkeltbekkasin (maks. 18 ind. 26/9). Av mer sjeldne, arktiske arter kan nevnes 2-3 tundralo i perioden 26/9-10/10 og 3 dvergsniper 26/ OVERVINTRING. Området omkring utosen av Tyrifjorden og Bergsjø er det klart viktigste overvintringsområdet for vannfugler i Buskerud (Larsen i trykk). Svært få områder i innlandet i Norge har slike konsentrasjoner av overvintrende andefugler. De eneste områdene som kan huse et ligninge antall andefuglerer Nordre Øyeren (i milde vintre) og Vonmas øvre løp (i harde vintre). 10

10 Tabell 2. Resultater fra de årlige tellingene av vannfugl i sør-vestre del av Tyrifjorden og Bergsjø. Tellingene er foretatt innenfor perioden januar hvert år. Art Sangsvane Knoppsvane Kanadagås Grågås 3 Stokkand Snadderand Brunnakke Krikkand 2 Toppand Bergand Taffeland Kvinand Lappfiskand 1 1 Laksand Sothøne 2 Fiskemåke Gråmåke Svartbak Fossekall 7 Sum vannfugl Årlige tellinger av vannfugler i hele området har vært utført omkring midten av januar i perioden I årene ble bare deler av området dekt. Antall overvintrende vannfugler har ligget mellom 662 og 1637 ind, med det laveste antallet den kaldeste vinteren (1993/94). I nasjonal sammenheng er området viktig for sangsvane (5-10% av vinterbestanden) og nop ne nesvag (5-15%). I regional sammenhen er området vikti for kanada ås, kvinand, to and og fiskemåke, men o så stokkand o laksan opptrer enkelte år i betydelige antall. Fra slutten av 1970-tallet til langt utover på 1980-tallet var området omkring brua ved 11

11 Vikersund fast overvintringsområde for 1-2 dvergdykkere (A. Hals pers. medd.). Flere andre sjeldne vinterarter for innlandet er observert i området, som særlig viktig i hele eller deler av denne perioden; v1. Området utenfor Natvedt camping. grågås, snadderand, brunnakke, bergand, 2. Sørenden av Bergsjø. taffeland, lappfiskand og sothøne. Området omkring Natvedt camping kan Midtvinters har sangsvanene sine viktigste alene huse mellom 200 og 400 svaner på beiteområder ved og rett nord for seinhøsten og tidligvinteren, samt at det Vikersund, samt i søndre og midtre deler gjerne ligger en flokk på nærmere 100 av Bergsjø. Ved omfattende tilfrossing kan kanadagjess i området. Også store flokker det også ligge en del sangsvaner nedenformed stokkender (opp mot 500 ind.) kan brua i Vikersund og i nordre del av holde til her. Hvert år blir det observert en Bergsjø. Knoppsvanene konsentreres ieller flere sjeldne andefuglarter i dette området mellom Modum rådhus og brua området. Sørenden av Bergsjø har mer på denne tida. I milde vintre ligger det stabil forekomst av et forholdsvis høyt også store mengder i Bergsjø, særlig langs antall svaner, stokkender og kvinender, vestsida og i sørenden. foruten at endel sjeldne arter blir sett her. Kanadagås holder seg som regel ved Andre områder har viktige funksjoner Vikersund hele vinteren, men flokker under deler av trekket, tidlig vinter eller opptrer også mer uregelmessig i Bergsjø. midtvinters. På seinhøsten ligger det Stokkendene har sine viktigste gjerne sangsvaner, kanadagjess og vinterbeiteområder i de samme områder stokkender i fem områder nord for som sangsvanene. Toppanda ligger gjernevikersund. Foruten nord for rådhuset og ved Vikersund så lenge det er forholdsvis ved Natvedt, kan det ligge store mengder mildt, men i kuldeperioder og i kalde inne i Askimsvika, som også er en av de vintre ligger flesteparten i midtre deler avmer urørte biotopene i området. Forøvrig Bergsjø. ligger det gjerne endel andefugler, og særlig sangsvaner, ved Tørrhaug og i vika Bergsjø har de største konsentrasjonene avsør for Drolsumtangen på vestsiden av kvinand også midtvinters. Antallet har fjorden. I de tre sistnevnte områdene kan ligget stabilt på i overkant av 120 ind. hersvanene ligge til juletider eller litt ut i de siste vintrene (med unntak av vinteren januar, avhengig av islegging. 93/94). Også laksand opptrer vanligst i Bergsjø på denne tida, og i milde vintre I særlig kalde vintre, som i 1993/94, blir kan det ligge store flokker her (som f.eks. området helt i utosen av fjorden ved brua i 1992). sentralt. Her samles da en stor del av knoppsvanebestanden i fylket. Denne vinteren lå omlag 10% av den norske 5. SÆRLIG VIKTIGE vinterbestanden her fra årskiftet og utover. BIOTOPER. I Bergsjø er det foruten i sørenden, ofte en god del svaner og ender samlet i Området som helhet har størst betydning Sponevika på østsida, samt langs landet på for vannfuglene hest og vinter, fra vestsida sør for idrettsplassen i Geithus. omkring 1. oktober til 1. mars. Det er Også i vika øst for innosen kan det ligge spesielt 2 lokaliteter som peker seg ut som 12

12 en del sangsvaner, knoppsvaner, toppender Samlet burde dette tilsi at området er og kvinender utover vinteren. Forøvrig nasjonalt verneverdig som trekk- og vises det til kartvedlegg. overvinteringsområde for vannfugler og internasjonalt verneverdig som vinterområde for sangsvane. 6. VURDERING AV VERNEVERDI. Sangsvane er oppført på liste II i Bernkonvensjonen, som trådte i kraft i 1979 oghele området har i dag fuglelivsfredning som Norge har underskrevet. Medlems-utelandene forplikter seg i denne avtalen til åbeskytter det miljø artener avhengig frede artene i liste II og til å sikre deres for å kunne eksistere/nyttiggjøre seg av biotopvern, et vern som ikke leveområder. området. Dette er derfor en verneform som anses som avlegs, og som sentrale Sør-vestre del av Tyrifjorden og Bergsjø myndigheter ønsker at skal revurderes er av sentral betydning for de sangsvanene (Huberth Hansen 1992). som benytter Sør-Norge som vinterområde. Mellom månedskittet Etter at artsfredningen ble iverksatt i 1954 oktober/november og ut i februar har det skjedd en rekke større og mindre (avhengig av issituasjonen) ligger antalletinngrep i området. Flere tiltak de seinere sangsvaner godt over de 170 ind. som erårene har hatt klart negative virkninger for satt som kriterium for internasjonalt fuglelivet. Kraftlinja som krysser Tyrifjorden sør for Askimsvika tar hvert år viktige lokaliteter (Syvertsen 1993). Norge har ikke mange områder som oppfyllerflere sangsvaner og knoppsvaner. I nærheten av Vikersund har både utbyggingen dette kravet det meste av vinterhalvåret, trolig bare mellom 5 og 10. De fleste av av Modum rådhus (inkl. parkeringsplass) disse er fredet etter naturvernloven. og Tyrifjord Turisthotell krevd både Eksempler på slike områder er Nordre strandeng- og vannarealer, i et av Øyeren og Vormas øvre løp i Akershus, vannfuglene viktigste beiteområder. Dette Arnesbukta i Norsjø, Telemark og vil få konsekvenser for antall individer Grunnsjøen/-Seimsjøen i Storsjøen, som kan benytte området over tid. Hedmark. I tillegg er området av nasjonal betydning som vinterområde for knoppsvane (5-15% under ett, fordi det av fuglene av vinterbestanden) og av regional oppfattes/brukes som ett området. Det er (Østlandsområdet) betydning som stor bevegelse av fugler innenfor området, vinterområde for flere vannfuglarter, bl.a. avhengig av tilgjengelig føde og toppand, kvinand og fiskemåke. Videre erissituasjonen. En stor del av vinterhalvåret området det klart viktigste er antall vannfugler totalt innenfor området overvinteringsområdet for vannfugler i temmelig stabilt, men hvor tyngdepunktet Buskerud fylke. Når vannstanden år om av fugler oppholder seg vil variere tildels annet er lav på høsten, utgjør området enbetydelig. viktig rasteplass for ender og vadefugler. 7. AKTUELLE VERNETILTAK. Det er viktig å påpeke at området i forvaltningssammenheng bør vurderes Deler av området har vært utsatt for inngrep som har forringet området verdi 13

13 for fugleliv og ført at til disse delene har verdi for fuglelivet at vi vil anbefale at mistet sitt preg av urenhet. Vi mener hele området vernes som naturreservat allikevel gjennom denne rapporten å ha så etter naturvernloven. god dokumentasjon for områdets samlede LITT ERATUR Huberth Hansen, J.P Naturvernområder i Norge DN-rapport Larsen, B.H. i trykk. Overvåking av overvintrende vannfugl i Nedre Buskerud Rapp. 76 s. Syvertsen, P.O Trekkog overvintring av sangsvanei Nordre Øyeren,Glomma og Vorma, Akershus. Vår Fuglefauna Suppl. 1:

14 VEDLEGG I: Artsliste for området II: Kart med forslag til avgrensing av verneområde og viktige beiteområder for andefugl 15

15 VEDLEGG I. Artsliste for sør-vestre del av Tyrifjorden og Bergsjø pr Tegnforklaring: H = hekkende art T= trekkgjest S = streifgjest 0 = overvintrende art xxx = tallrik/meget vanlig xx = moderat antall/vanlig x = fåtallig/uvanlig s = sjelden Dvergdykker T s Strandsnipe H,T xx Hagesanger H xx Gråhegre S x Skogsnipe T x Munk H xx Knoppsvane H xx Gluttsnipe T xx Gulsanger H x T,0 xxx Grønnstilk T x Lauvsanger H xxx Sangsvane T,O xxx Rødstilk T x Gransanger T xx Kanadagås H x Brushane T xx Fuglekonge S xx T xxx Myrsnipe T xxx SH fluesnapper H xx 0 xx Dvergsnipe T x Buskskvett H x Kvitkinngås 0 s Hettemåke T xxx Steinskvett T xx Grågås T,O x Fiskemåke H,T,O xx Rødstrupe H xxx Kortnebbgås T xx Gråmåke T xx Blåstrupe T x Stokkand H xx 0 xxx Ringtrost T s T,0 xxx Makrellterne T,S x Gråtrost H,T xxx Brunnakke T xx Svartbak T,0 x Rødvingetrost H,T xx 0 s Ringdue H xx Svarttrost H,T xx Stjertand T x Tyrkerdue H x Måltrost H xx Krikkand T xx Tamdue H,0 xx Granmeis S xx Toppand T,O xx Gjøk T x Løvmeis S x Bergand T x Tårnseiler H,T xx Blåmeis H,S xxx 0 s Flaggspett H xx Kjøttmeis H,S xxx Taffeland T x Grønnspett H,S x Svartmeis S xx 0 s Svartspett S x Stjertmeis S xx Havelle T x Taksvale H,T xx Spettmeis H x Svartand T xx Låvesvale H,T xx Pilfink H xx Kvinand H x Sandsvale T x Gråspurv H xx T,O xxx Trepiplerke H,T xx Bokfink H,T xxx Laksand H x Heipiplerke T xxx Bjørkefink H x Lappfiskand 0 s Sanglerke H,T xx T xxx Spurvehauk S xx Linerle H,T xx Dompap S xxx Hønsehauk S x Gulerle T xx Grønnfink H,S,T xx Dvergfalk T x Stær H,T xx Grønnsisik H x Fiskeørn S x Sidensvans S xx S,T xxx Sothøne T,O x Nøtteskrike S x Gråsisik S,T xxx Vipe T xx Kaie S xx Tornirisk T x H x Nøttekråke S s Stillits S x Heilo T xx Skjære H xx Korsnebb ub. S xx Tundralo T x Kråke H xx Gulspurv H,T xx Sandlo T xx Ravn S x Sivspurv H,T xx Enk.bekkasin T xx Jernspurv H xx Rugde H x Gjerdesmett H x Totalt 110 arter Storspove T x Fossekall T,O xx 16

16 VEDLEGG II. Detaljkart over områder med innregnet forslag til avgrensing av naturreservatet og viktige beireområder for andefugl. 17

17 L,q VCe. r15 i NC- c l/ Ni ato 121e`sl/A Dc2 t-op [ pcflics1l_.

18 11 fiug2tv.1s (N 4v tj,4 i uzre. i

19 W

Dette er en oversikt over ringstørrelsene fra Stavanger Museum. Når det gjelder Oslo-ringer så henvises det til egen liste.

Dette er en oversikt over ringstørrelsene fra Stavanger Museum. Når det gjelder Oslo-ringer så henvises det til egen liste. størrelser Dette er en oversikt over ringstørrelsene fra Stavanger Museum. Når det gjelder Oslo-ringer så henvises det til egen liste. Denne listen skal i utgangspunktet følges. Det finnes noen tilfeller

Detaljer

Fuglelivet i området Gjersrud Stensrud-Maurtu. Tilleggsdata. Sammenstilt av Simon Rix og Håkan Billing. Gjersrudtjern. Stensrudtjern.

Fuglelivet i området Gjersrud Stensrud-Maurtu. Tilleggsdata. Sammenstilt av Simon Rix og Håkan Billing. Gjersrudtjern. Stensrudtjern. Fuglelivet i området Gjersrud Stensrud-Maurtu Tilleggsdata Gjersrudtjern Stensrudtjern Maurtu Alle foto Håkan Billing Sammenstilt av Simon Rix og Håkan Billing Tillegg til kartlegging i 2011 I 2011 foretok

Detaljer

Kartlegging av fuglelivet i Dyngelandsdalen, Bergen Kommune

Kartlegging av fuglelivet i Dyngelandsdalen, Bergen Kommune Kartlegging av fuglelivet i Dyngelandsdalen, Bergen Kommune NOF avd Bergen Lokallag er en forening bestående av alt fra folk med fugler som hobby til utdannete biologer/ornitologer. Etter oppfordring tar

Detaljer

Årsrapport Sundåsen 2013

Årsrapport Sundåsen 2013 Årsrapport Sundåsen 2013 Foto: Terje Axelsen Totalt 127 arter observert i løpet av året. Av disse 4 nye: sandlo, skogsnipe, grønnstilk, nattergal, møller, tornsanger, lappspurv og snøspurv. Artslisten

Detaljer

Vannskikjøring på Mjær, Enebakk Konsekvenser for fuglelivet 2010

Vannskikjøring på Mjær, Enebakk Konsekvenser for fuglelivet 2010 Vannskikjøring på Mjær, Enebakk Konsekvenser for fuglelivet 2010 En oppfølging av undersøkelsene fra 1995 og 2000 Makrellterne. Foto Michael Hilditch Av Trond Aspelund Forord Undertegnede har på oppdrag

Detaljer

Midtsjøvann naturreservat Kartlegging av fuglelivet, hekkesesongen

Midtsjøvann naturreservat Kartlegging av fuglelivet, hekkesesongen Foto Google Street View Midtsjøvann naturreservat Kartlegging av fuglelivet, hekkesesongen 2009 2010 Av Morten Gaathaug Sammenstilt av Håkan Billing Innledning På oppdrag av Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Detaljer

Fugler på Tjeldstø 2003

Fugler på Tjeldstø 2003 Fugler på Tjeldstø 2003 Av Julian Bell Følgende rapport er stort sett basert på mine egne observasjoner (95 observasjonsdager) samt opplysninger fra nettsiden Fugler i Hordaland (http://cyberbirding.uib.no/nof/)

Detaljer

Forslag om vern av Flakstadmåsan i Nes og Ullensaker kommuner

Forslag om vern av Flakstadmåsan i Nes og Ullensaker kommuner Forslag om vern av Flakstadmåsan i Nes og Ullensaker kommuner Hortulan Ill. Trond Haugskott FORSLAG OM VERN AV FLAKSTADMÅSAN I NES OG ULLENSAKER KOMMUNER Høgmyrer (torvmyrer) er en truet naturtype på grunn

Detaljer

Fugler i fire flommarksskoger og øvrig areal i og ved Åkersvika naturreservat

Fugler i fire flommarksskoger og øvrig areal i og ved Åkersvika naturreservat Flom i gråor-heggeskogen i område Flagstadelva nord den 3. juni. Alle fotos: JB Fugler i fire flommarksskoger og øvrig areal i og ved Åkersvika naturreservat Jon Bekken Oktober 2014 Biolog Jon Bekken,

Detaljer

Vår ref.: sak/268 Deres ref.: 20 I Dato: 19. august 2012

Vår ref.: sak/268 Deres ref.: 20 I Dato: 19. august 2012 NOF OA Postboks 1041 Sentrum 0104 OSLO Org.nr. 975 615 308 Statens vegvesen Region øst leder@nofoa.no Medlemsrelatert: medlem@nofoa.no Økonomisk: kasserer@nofoa.no Vernesaker: naturvernkontakt@nofoa.no

Detaljer

Kartlegging av hekkefugl i fem verneområder i Sogn og Fjordane i 2010

Kartlegging av hekkefugl i fem verneområder i Sogn og Fjordane i 2010 Kartlegging av hekkefugl i fem verneområder i Sogn og Fjordane i 2010 (Fylkesmannen har utelate eller omskrive nokre element i rapporten av omsyn til sårbare artar) Stavanger, november 2010 AMBIO Miljørådgivning

Detaljer

Tjeldstø Antall arter hver måned på Tjeldstø. Jan Feb Mar Apr May Jun Jul Aug Sep Oct Nov Dec

Tjeldstø Antall arter hver måned på Tjeldstø. Jan Feb Mar Apr May Jun Jul Aug Sep Oct Nov Dec Tjeldstø 2004 Følgende rapport er basert stort sett på mine egne observasjoner (123 observasjons dager) samt opplysninger fra nettsiden fugler i Hordaland, Egil Frantzen s liste over Tjeldstø observasjoner

Detaljer

Kollerudvika naturreservat Kartlegging av fuglelivet, sommeren 2009

Kollerudvika naturreservat Kartlegging av fuglelivet, sommeren 2009 Kollerudvika naturreservat Kartlegging av fuglelivet, sommeren 2009 Av Geir S. Andersen og Håkan Billing Foto Håkan Billing Sammenstilt av Håkan Billing Innledning På oppdrag av Fylkesmannen i Oslo og

Detaljer

VANNFUGLTELLINGER I NEDRE/ØSTRE BUSKERUD JANUAR 2000

VANNFUGLTELLINGER I NEDRE/ØSTRE BUSKERUD JANUAR 2000 VANNFUGLTELLINGER I NEDRE/ØSTRE BUSKERUD 15.-17. JANUAR 2 av Bjørn Harald Larsen, Jon Ludvik Hals og Kendt Myrmo Vintertellingen av vannfugl i januar 2 var den ellevte i rekken med god dekning av de viktigste

Detaljer

Nærevann naturreservat Kartlegging av fuglelivet, hekkesesongen

Nærevann naturreservat Kartlegging av fuglelivet, hekkesesongen Foto Google Street View Nærevann naturreservat Kartlegging av fuglelivet, hekkesesongen 2009 2010 Av Morten Gaathaug Sammenstilt av Håkan Billing Innledning På oppdrag av Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Detaljer

Ornitologisk status for de marine våtmarkslokalitetene øst for Ladehalvøya i Trondheim kommune 2009

Ornitologisk status for de marine våtmarkslokalitetene øst for Ladehalvøya i Trondheim kommune 2009 Zoologisk notat 2011-3 Georg Bangjord og Per Gustav Thingstad Ornitologisk status for de marine våtmarkslokalitetene øst for Ladehalvøya i Trondheim kommune 2009 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Årsrapport 1999. Ekskursjoner:

Årsrapport 1999. Ekskursjoner: Norsk Ornitologisk Forening Asker og Bærum Lokallag Postboks 111 1321 Stabekk Årsrapport 1999 Haslum 20/12-1999 Styret har i 1999 bestått av: Leder Terje Bøhler Kasserer Geoffrey Acklam Styremedlem Dag

Detaljer

Fuglelivet ved Nosa, Lyseren, Enebakk kommune våren sommeren 2009

Fuglelivet ved Nosa, Lyseren, Enebakk kommune våren sommeren 2009 Fuglelivet ved Nosa, Lyseren, Enebakk kommune våren sommeren 2009 Ill. Trond Haugskott Det takserte området sommeren 2009 Trond Aspelund, Rune Christensen, Espen Støtterud-Christensen Tilleggsdata av Svein

Detaljer

Vannskikjøring på Mjær. Konsekvenser for fuglelivet

Vannskikjøring på Mjær. Konsekvenser for fuglelivet Vannskikjøring på Mjær Konsekvenser for fuglelivet En oppfølging til undersøkelsen fra 1995 Trond Aspelund Norsk Ornitologisk Forening avdeling Oslo og Akershus Sluttrapport 15.10.2000 - 1 - FORORD Etter

Detaljer

Ornitologiske registreringer på deler av Grøhøgdmyra og Barvikmyra og Blodskyttsodden naturreservat 2012

Ornitologiske registreringer på deler av Grøhøgdmyra og Barvikmyra og Blodskyttsodden naturreservat 2012 Ornitologiske registreringer på deler av Grøhøgdmyra og Barvikmyra og Blodskyttsodden naturreservat 2012 Utført av: BIOTOPE arkitektur & natur På oppdrag av FeFo BIOTOPE AS Krokgata 12, 9950 Vardø www.biotope.no

Detaljer

Fugleregistreringer i Nordre Øyeren naturreservat i gråor- og heggeskogsområdene på øyene Kusand og Gjushaugsand

Fugleregistreringer i Nordre Øyeren naturreservat i gråor- og heggeskogsområdene på øyene Kusand og Gjushaugsand Fugleregistreringer i Nordre Øyeren naturreservat i gråor- og heggeskogsområdene på øyene Kusand og Gjushaugsand 2010 Løvsanger. Foto Per Morten Groth Feltarbeid ved Ståle Dahlberg og Per Morten Groth

Detaljer

Fugler i Fossum-området 2005

Fugler i Fossum-området 2005 Fugler i Fossum-området 200 Torsten Källqvist 2006 INNHOLD BAKGRUNN... OBSERVASJONER... Storlom... Storskarv... Gråhegre...0 Stokkand...0 Krikkand... Brunnakke... Toppand...2 Bergand...2 Kvinand...2 Svartand...

Detaljer

Vannfugltelling i Drammensvassdraget i nedre/østre Buskerud januar 2003

Vannfugltelling i Drammensvassdraget i nedre/østre Buskerud januar 2003 Vannfugltelling i Drammensvassdraget i nedre/østre Buskerud 8.-9. januar 23 Bjørn Harald Larsen, Kendt Myrmo og Viggo Ree Overvåkningen av overvintrende vannfugl i Drammensvassdraget i nedre/østre Buskerud

Detaljer

Årsrapport for Gjennestadvannet 2012

Årsrapport for Gjennestadvannet 2012 Årsrapport for Gjennestadvannet 2012 Totalt ble det registrert 144 arter hvor 4 var nye for området, nemlig: ærfugl, svartstork, svarthalespove og lappspove. Artslisten for Gjennestadvannet teller nå 210

Detaljer

Vårtrekket 2008. Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø. Nedbør

Vårtrekket 2008. Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø. Nedbør Vårtrekket 2008 Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø Medlemmene av Norsk Ornitologisk Forening har vært aktive siden opprettelsen av det første lokallaget i Troms midt på1970-tallet,

Detaljer

Virveldyr i planleggingsområde Dovrefjell. Tynset og Folldal kommuner, Hedmark

Virveldyr i planleggingsområde Dovrefjell. Tynset og Folldal kommuner, Hedmark Rapport nr. 12/97 Virveldyr i planleggingsområde Dovrefjell. Tynset og Folldal kommuner, Hedmark av Jon Bekken FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen Statens hus Postboks 4034 2306 Hamar Telefon 62

Detaljer

Rullestadtjern naturreservat Kartlegging av fuglelivet, hekkesesongen Av Lars Erik Johannessen. Foto Svein Dale

Rullestadtjern naturreservat Kartlegging av fuglelivet, hekkesesongen Av Lars Erik Johannessen. Foto Svein Dale Rullestadtjern naturreservat Kartlegging av fuglelivet, hekkesesongen 2009 2010 Av Lars Erik Johannessen Foto Svein Dale Sammenstilt av Håkan Billing Innledning På oppdrag av Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Detaljer

Årsrapport 2003. Ekskursjoner og årsmøte

Årsrapport 2003. Ekskursjoner og årsmøte Norsk Ornitologisk Forening www.naturnett.org/nofab Asker og Bærum Lokallag Postboks 111 1321 Stabekk Haslum 30/12-2003 Årsrapport 2003 Styret har i 2003 bestått av: Leder Terje Bøhler Kasserer Dag Erichsrud

Detaljer

Årsrapport Bastøy, Rødskjær og Østenskjær 2008

Årsrapport Bastøy, Rødskjær og Østenskjær 2008 Bastøy sett fra Horten (foto Svend Aage Madsen) Årsrapport Bastøy, Rødskjær og Østenskjær 2008 Arild Andersen I løpet av 2008 (6.januar 7.desember) tok undertegnede 30 turer til en eller flere av de aktuelle

Detaljer

FUGLEOBSERVASJONER I VANGSJØEN-OMRÅDET FRA

FUGLEOBSERVASJONER I VANGSJØEN-OMRÅDET FRA FUGLEOBSERVASJONER I VANGSJØEN-OMRÅDET FRA 1975 2007 Oversikten er skrevet med bakgrunn i observasjoner undertegnede har gjort i perioden. Er i området til sammen 3-4 uker i løpet av ett år. Er derfor

Detaljer

Vedtatt planprogram for reguleringsplaner, E18 Retvet Vinterbro fastsetter at:

Vedtatt planprogram for reguleringsplaner, E18 Retvet Vinterbro fastsetter at: Oppdragsgiver: Oppdrag: 532554-01 E18 Retvet - Vinterbro E18 Retvet - Vinterbro Dato: 2.10.2015 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Rein Midteng NOTAT GLENNETJERN INNHOLD Innledning... 1 Metode...

Detaljer

Kartlegging av fugl ved området rundt Snipetjern

Kartlegging av fugl ved området rundt Snipetjern Vedlegg 3-2 TILLEGGSUTREDNING: Kartlegging av fugl ved området rundt Snipetjern Vedlegg nr. 3-2 til reguleringsplan for Politiets nasjonale beredskapssenter Utarbeidet av: Norsk Ornitologisk Forening Kartlegging

Detaljer

Fugler i Asker og Bærum 2003

Fugler i Asker og Bærum 2003 Fugler i Asker og Bærum 2003 Område 1: Fossum-Ila Torsten Källqvist 2003 1 Beskrivelse av området...6 Metodikk... 11 Observasjoner... 11 Storskarv... 11 Gråhegre... 11 Sangsvane... 12 Grågås... 12 Stokkand...

Detaljer

ARTSLISTE FUGL I FERSKVANN H = påvist hekkende ved funn av reir O = overvintring Rødlistestatus Ah = Norsk ansvarsart hekkefugl eller unger S =

ARTSLISTE FUGL I FERSKVANN H = påvist hekkende ved funn av reir O = overvintring Rødlistestatus Ah = Norsk ansvarsart hekkefugl eller unger S = ARTSLISTE FUGL I FERSKVANN H = påvist hekkende ved funn av reir O = overvintring Rødlistestatus Ah = Norsk ansvarsart hekkefugl eller unger S = streif E = Direkte truet (tall angir Norges andel av europeisk

Detaljer

Artsliste for Verdal kommune

Artsliste for Verdal kommune Artsliste for Verdal kommune utgitt av NOF, Verdal Lokallag foreningen for fuglevern september 1999 Tegnforklaring H Påvist hekkende ved funn av reir eller unger h Antatt hekkende p.g.a. hekkeadferd T

Detaljer

Gamle fugleobservasjoner fra Rissa.

Gamle fugleobservasjoner fra Rissa. Gamle fugleobservasjoner fra Rissa. En gjennomgang av samlingene med utstoppede dyr, samt gammel litteratur ved Vitenskapsmuseet i Trondheim, er de viktigste kildene til opplysningene i dette dokumentet.

Detaljer

Miljøovervåking Registrering av fugl ved Vorma. Våren Utført på oppdrag fra Jernbaneverket. Feltarbeid ved Roger Nesje

Miljøovervåking Registrering av fugl ved Vorma. Våren Utført på oppdrag fra Jernbaneverket. Feltarbeid ved Roger Nesje Miljøovervåking Registrering av fugl ved Vorma Våren 2013 Flom i Vorma. Skibladnerbrygga. Vorma ved Eidsvoll, 1. juni 2013 Foto: Roger Nesje Utført på oppdrag fra Jernbaneverket Feltarbeid ved Roger Nesje

Detaljer

FUGLEOBSERVASJONER I VANGSJØEN-OMRÅDET FRA

FUGLEOBSERVASJONER I VANGSJØEN-OMRÅDET FRA FUGLEOBSERVASJONER I VANGSJØEN-OMRÅDET FRA 1975 01.01.20015 Oversikten er skrevet med bakgrunn i observasjoner undertegnede har gjort i perioden. Er i området til sammen 3-4 uker i løpet av ett år. Er

Detaljer

NY KRAFTLINJE VESTSIDEN AV LANGFJORDEN

NY KRAFTLINJE VESTSIDEN AV LANGFJORDEN FELTBEFARINGER FOR VARANGER KRAFT / NORCONSULT AS NY KRAFTLINJE VESTSIDEN AV LANGFJORDEN Våren 2005 Morten Günther og Paul Eric Aspholm Paul Eric Aspholm under befaring ved Langfjorden 7. april 2005 Del

Detaljer

VANNFUGL I VORMA PÅ STREKNINGEN MINNESUND EIDSVOLL

VANNFUGL I VORMA PÅ STREKNINGEN MINNESUND EIDSVOLL 1 VANNFUGL I VORMA PÅ STREKNINGEN MINNESUND EIDSVOLL Oppdatert sammenstilling av eksisterende kunnskap Av Bjørn Harald Larsen, Miljøfaglig Utredning AS Dokumentnr JBV UEH-10-A-30304 15.06.2012 Utførende

Detaljer

FAKTA. Vintertemperaturene i perioden

FAKTA. Vintertemperaturene i perioden 8/1995 13-06-95 08:45 Side 1 (Svart plate) -ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har ca. 210

Detaljer

Fugler i Fossum-området, Bærum

Fugler i Fossum-området, Bærum Fugler i Fossum-området, Bærum 00-01 Torsten Källqvist 0 BAKGRUNN 7 OBSERVASJONSOMRÅDET 7 OBSERVASJONER Storlom Smålom Toppdykker Storskarv Gråhegre 13 Stokkand 13 Krikkand 1 Brunnakke 1 Toppand 1 Kvinand

Detaljer

Årsrapport 2004. Rapport fra ekskursjoner og årsmøte 2004

Årsrapport 2004. Rapport fra ekskursjoner og årsmøte 2004 Norsk Ornitologisk Forening www.naturnett.org/nofab Asker og Bærum Lokallag Postboks 111 1321 Stabekk Haslum 05/01-2005 Årsrapport 2004 Styret 2004-2005: Leder Terje Bøhler Kasserer Dag Erichsrud Styremedlem

Detaljer

Høg-Jæren Energipark:

Høg-Jæren Energipark: 1 Høg-Jæren Energipark: Fugleregistreringer ved biodammer 2013 og en sammenligning med 2012 Torgrim Breiehagen Dr. Scient. Notat til Jæren Energi AS 30. januar 2014 Side 1 av 12 2 1) Innledning. Restaurering

Detaljer

Vannfugltelling i nedre del av Drammensvassdraget i Buskerud 9. januar 2009

Vannfugltelling i nedre del av Drammensvassdraget i Buskerud 9. januar 2009 Vannfugltelling i nedre del av Drammensvassdraget i Buskerud 9. januar 2009 Av Bjørn Harald Larsen, Kendt Myrmo og Viggo Ree Tellingene av overvintrende vannfugl i Drammensvassdraget i januar 2009 ga som

Detaljer

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold NOTAT Vår ref.: TT - 01854 Dato: 10. juli 2013 Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold 1. Innledning Dette notatet gir en oversikt over naturmangfoldet i og ved planområdet for Røyrmyra vindkraftverk

Detaljer

Store Færder Ornitologiske Stasjon 2007.

Store Færder Ornitologiske Stasjon 2007. Store Færder Ornitologiske Stasjon 2007. Året 2007 har vært meget bra for stasjonen. Vi har hatt en god bemanning, spesielt på høsten, og vi har fått gjort en del ting som har stått på tapetet i en del

Detaljer

UTREDNING. Vannfuglenes bestandsutvikling og bruk av Hammervatnet naturreservat, Levanger kommune. Magne Husby

UTREDNING. Vannfuglenes bestandsutvikling og bruk av Hammervatnet naturreservat, Levanger kommune. Magne Husby UTREDNING Vannfuglenes bestandsutvikling og bruk av Hammervatnet naturreservat, Levanger kommune Magne Husby Høgskolen i Nord-Trøndelag Utredning nr 168 Steinkjer 215 Vannfuglenes bestandsutvikling og

Detaljer

Høringssvar vedrørende reguleringsplan for Del av Sonskilen. NOF OA viser til offentlig ettersyn av reguleringsplan for del av Sonskilen.

Høringssvar vedrørende reguleringsplan for Del av Sonskilen. NOF OA viser til offentlig ettersyn av reguleringsplan for del av Sonskilen. Vestby kommune Plan, bygg og geodata Kopi til Fylkesmannen i OA, miljøvernavdelingen NOF OA Postboks 1041 Sentrum 0104 OSLO Org.nr. 975 615 308 Bank 7058.05.99611 leder@nofoa.no www.nofoa.no Deres ref.nr.:

Detaljer

Årsrapport for Gjennestadvannet 2013

Årsrapport for Gjennestadvannet 2013 Årsrapport for Gjennestadvannet 2013 Totalt ble det registrert 151 arter hvor 3 var nye for området, nemlig: storlom, myrsnipe og grønlandsmåke. Artslisten for Gjennestadvannet teller nå 213 arter. Antall

Detaljer

Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Oslo og Akershus 2005

Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Oslo og Akershus 2005 Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Oslo og Akershus 25 Geir Sverre Andersen og Morten Bergan Sammendrag Sjøfuglbestandene i indre Oslofjorden fra Småskjær i Frogn og nordover ble talt opp i mai-juni 25.

Detaljer

Vannfugltelling i nedre del av Drammensvassdraget i Buskerud 15. januar 2010

Vannfugltelling i nedre del av Drammensvassdraget i Buskerud 15. januar 2010 Vannfugltelling i nedre del av Drammensvassdraget i Buskerud 15. januar 2010 Av Bjørn Harald Larsen, Kendt Myrmo og Viggo Ree Tellingene av overvintrende vannfugler i Drammensvassdraget i januar 2010 ga

Detaljer

VANNFUGLTELLINGER I PASVIK NATURRESERVAT

VANNFUGLTELLINGER I PASVIK NATURRESERVAT VANNFUGLTELLINGER I PASVIK NATURRESERVAT 2002 MORTEN GÜNTHER Tranefamilie i Pasvikdalen Foto: M. Günther Vannfugltellinger i Pasvik naturreservat 2002 av Morten Günther Innledning Vårtellingene av vannfugl

Detaljer

BUSKSKVETTEN. 2008 * 24. årgang MANDARINAND. Organ for Norsk Ornitologisk Forening Avdeling Buskerud

BUSKSKVETTEN. 2008 * 24. årgang MANDARINAND. Organ for Norsk Ornitologisk Forening Avdeling Buskerud BUSKSKVETTEN 2008 * 24. årgang MANDARINAND Organ for Norsk Ornitologisk Forening Avdeling Buskerud REDAKSJONELT: REDAKTØR: Jens Erik Nygård Brinken 19 3400 Lier Epost : jenygard@online.no Stoff til Buskskvetten

Detaljer

Hekkefugltakseringer på Bygdøy

Hekkefugltakseringer på Bygdøy Hekkefugltakseringer på Bygdøy Sluttrapport 2007 2008 Av Geir Sverre Andersen Per Gylseth Johnny Roger Pedersen (Rapporten kan lastes ned fra www.nofoa.no/pdf/2008/hekkefugltaksering_bygdoy_07-08.pdf)

Detaljer

Utkast per november 2014

Utkast per november 2014 Forvaltningsområde 12 -Steinodden plante- og fuglefredningsområde Formålet med fredningen er å bevare en rik og variert flora med plantenes vokseplasser, det rike fuglelivet og fuglenes livsmiljø i området,

Detaljer

Tanamunningen er et av de få urørte større elvedeltaene i Europa. Det

Tanamunningen er et av de få urørte større elvedeltaene i Europa. Det WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Tanamunningen naturreservat Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Tanamunningen er et av de få urørte

Detaljer

NoF Travel-tur til Falsterbo 16. 20. september 2009

NoF Travel-tur til Falsterbo 16. 20. september 2009 NoF Travel-tur til Falsterbo 16. 20. september 2009 Falsterbo ligger i Skåne helt sørvest i Sverige, med kort avstand over til Danmark. Den virker som en trakt for alle trekkfugler som ønsker å fly over

Detaljer

Vurdering av fuglelivet i Husebyskogen, Oslo

Vurdering av fuglelivet i Husebyskogen, Oslo Vurdering av fuglelivet i Husebyskogen, Oslo Svein Dale Norsk Ornitologisk Forening, avdeling Oslo og Akershus Rapport, april 2008 Sammendrag I Husebyskogen er det registrert 98 fuglearter. Det er registrert

Detaljer

Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth

Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014 Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Februar 2015 Sammendrag Denne rapporten fra Naturvernforbundet i Buskerud sammenfatter forekomsten av horndykker (Podiceps

Detaljer

NoF Travel-tur til Falsterbo 4. 7. oktober 2012

NoF Travel-tur til Falsterbo 4. 7. oktober 2012 NoF Travel-tur til Falsterbo 4. 7. oktober 2012 Brunnakker og krikkender. Foto Kristin Vigander. Falsterbo ligger i Skåne helt sørvest i Sverige, med kort avstand over til Danmark. Halvøya virker som en

Detaljer

Hekkefugltaksering på Fautøya og Rossholmens vesttange

Hekkefugltaksering på Fautøya og Rossholmens vesttange Hekkefugltaksering på Fautøya og Rossholmens vesttange Sesongrapport 2010 Nordre Øyeren Fuglestasjon Innholdsfortegnelse Metodikk - revirkartering... 2 Fautøya - oppsummering... 4 Revirplott for Fautøya...

Detaljer

Norsk ornitologisk forening

Norsk ornitologisk forening Rapport 6-5 Bestandsovervåking ved Jomfruland og Lista fuglestasjoner i 4 Oddvar Heggøy, Jan Erik Røer, Ola Nordsteien, Aïda López Garzía & Oskar Kenneth Bjørnstad Norsk ornitologisk forening Bestandsovervåking

Detaljer

RAPPORT OM FUGLELIVET I OMRÅDET ØSTRÅT GRØSTAD SKOG I NESODDEN KOMMUNE. våren og sommeren Ved NOF Nesodden lokallag. NOF Nesodden lokallag

RAPPORT OM FUGLELIVET I OMRÅDET ØSTRÅT GRØSTAD SKOG I NESODDEN KOMMUNE. våren og sommeren Ved NOF Nesodden lokallag. NOF Nesodden lokallag RAPPORT OM FUGLELIVET I OMRÅDET ØSTRÅT GRØSTAD SKOG I NESODDEN KOMMUNE våren og sommeren 2009 Ved NOF Nesodden lokallag NOF Nesodden lokallag Innhold Innledning side 3 Oppsummering av naturverdier i området

Detaljer

Mulige rødlistede arter av hauke- og falkefamilien ved Staviåsen langs Hurdalssjøens østside, Utført på oppdrag fra Asplan Viak

Mulige rødlistede arter av hauke- og falkefamilien ved Staviåsen langs Hurdalssjøens østside, Utført på oppdrag fra Asplan Viak Foto Roger Nesje Mulige rødlistede arter av hauke- og falkefamilien ved Staviåsen langs Hurdalssjøens østside, 2015 Utført på oppdrag fra Asplan Viak Feltarbeid ved Roger Nesje Oppdrag I forbindelse med

Detaljer

NoF Travel-tur til Øland 2. 5.oktober 2008

NoF Travel-tur til Øland 2. 5.oktober 2008 NoF Travel-tur til Øland 2. 5.oktober 2008 Øland er en av Sveriges flotteste og mest besøkte fuglelokaliteter. Strategisk plassert i Østersjøen, mellom Stockholm og Falsterbo, byr øya på mange biotoper

Detaljer

Ørin - et rikt fugleområde med mange bruksplaner

Ørin - et rikt fugleområde med mange bruksplaner Ørin - et rikt fugleområde med mange bruksplaner Magne Husby og Trond Haugskott I denne artikkelen presenteres planer for bruk av Ørin-området, som inkluderer utløpet av Verdalselva, samt en omtale av

Detaljer

Vårtrekket Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø

Vårtrekket Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø Vårtrekket 2009 Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø Det jeg husker best fra våren 2009 er de uttallige etterlysningene av snøspurv. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg ble spurt

Detaljer

Vannfugltelling i nedre del av Drammensvassdraget i Buskerud 11. januar 2008

Vannfugltelling i nedre del av Drammensvassdraget i Buskerud 11. januar 2008 Vannfugltelling i nedre del av Drammensvassdraget i Buskerud 11. januar 2008 Av Bjørn Harald Larsen, Kendt Myrmo og Viggo Ree Tellingene av overvintrende vannfugl i Drammensvassdraget i januar 2008 ga

Detaljer

Oppdragsrapport - kartlegging av viltverdier i Malvik kommune. Forekomst av vannfugl i ferskvatn i Malvik kommune

Oppdragsrapport - kartlegging av viltverdier i Malvik kommune. Forekomst av vannfugl i ferskvatn i Malvik kommune Oppdragsrapport - kartlegging av viltverdier i Malvik kommune Forekomst av vannfugl i ferskvatn i Malvik kommune Sigurd Bangjord og Georg Bangjord, 9. november 2016 INNHOLD 1. OPPDRAG 4 2. METODE.. 4 3.

Detaljer

Figur 1. Skisse til observasjonsskjerm

Figur 1. Skisse til observasjonsskjerm Søknad om dispensasjon til etablering av tilrettelagt fugleobservasjonssted med skjerming mot forstyrrelse av fuglelivet i Nesheimvann i Nesheimvann naturreservat og Nedre Skeime slåttemark Bakgrunn for

Detaljer

Bestandsovervåking ved Jomfruland- og Lista fuglestasjoner i 2010.

Bestandsovervåking ved Jomfruland- og Lista fuglestasjoner i 2010. Bestandsovervåking ved Jomfruland- og Lista fuglestasjoner i 2010. NOF- notat 2011-15 Norsk Ornitologisk Forening E- post: nof@birdlife.no Kort rapport til: Direktoratet for naturforvaltning Publikasjonstype:

Detaljer

Forekomst av fugl gjennom året Ørin nord

Forekomst av fugl gjennom året Ørin nord Forekomst av fugl gjennom året Ørin nord Torgeir Nygård, NINA og Halvor Sørhuus 1. Metode I to NINA oppdragsmeldinger er eldre tellinger og tellingene i år 000 summert opp. Forekomsten av svartand og marine

Detaljer

Skulptur- og kulturminnepark Ekeberg

Skulptur- og kulturminnepark Ekeberg Vedlegg 10 - Planforslag Skulptur- og kulturminnepark Ekeberg Naturgrunnlag registreringer og rapporter 1. Kartlegging av naturverdier på Ekeberg, Biofokus 29.10.2008 2. Naturtyperegistreringer fra naturtypebasen,

Detaljer

Registrering av vepsevåk i forbindelse med søknad om utbygging av Bjørnholtlia i Nittedal for boligformål

Registrering av vepsevåk i forbindelse med søknad om utbygging av Bjørnholtlia i Nittedal for boligformål Registrering av vepsevåk i forbindelse med søknad om utbygging av Bjørnholtlia i Nittedal for boligformål Vepsevåk over Kolsås, 25. juni 2013. Foto Elsie Berg Utført på oppdrag fra Bjørnholtlia Utvikling

Detaljer

Grågås i Arendal og Grimstad

Grågås i Arendal og Grimstad Grågås i Arendal og Grimstad -utbredelse og bestandsutvikling Foto: Rolf Jørn Fjærbu Jan Helge Kjøstvedt & Rolf Jørn Fjærbu NOF avd. Aust-Agder et oppdrag fra Arendal og Grimstad kommuner Fugler i Aust-Agder

Detaljer

VERNEPLAN FOR TYRIFJORDEN

VERNEPLAN FOR TYRIFJORDEN VERNEPLAN FOR TYRIFJORDEN HØRINGSFORSLAG RINGERIKE, HOLE, MODUM OG LIER KOMMUNER, BUSKERUD FYLKE FYLKESMANNEN I BUSKERUD, FEBRUAR 2011 1 FORORD Arbeidet med verneplan for Tyrifjorden ble startet i 2007

Detaljer

Jakt og fangsttider 2007-2012 Art Område Jakttid

Jakt og fangsttider 2007-2012 Art Område Jakttid Jakt og fangsttider 2007-2012 Art Område Jakttid Skarver Toppskarv All storskarv Storskarv Ungfugl med hvit buk Andefugler Kortnebbgås Grågås Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag fylker samt kommunene

Detaljer

Registrering av fuglelivet i Blåfjella-Skjækerfjella/ Låarte- Skæhkere nasjonalpark i 2009

Registrering av fuglelivet i Blåfjella-Skjækerfjella/ Låarte- Skæhkere nasjonalpark i 2009 Registrering av fuglelivet i Blåfjella-Skjækerfjella/ Låarte- Skæhkere nasjonalpark i 2009 Torstein Myhre NOF rapport 3-2010 Norsk Ornitologisk Forening Rapport nr 3-2010 REGISTRERING AV FUGLELIVET I BLÅFJELLA-SKJÆKERFJELLA/

Detaljer

RYFYLKE FRILUFTSRÅD I SAMARBEID MED STAVANGER KOMMUNE, PARKVESENET:

RYFYLKE FRILUFTSRÅD I SAMARBEID MED STAVANGER KOMMUNE, PARKVESENET: RYFYLKE FRILUFTSRÅD I SAMARBEID MED STAVANGER KOMMUNE, PARKVESENET: Innledning Dette forslaget til skjøtselsplan er laget på grunnlag av befaring og samtaler med naturforvalter Gunnar Helliesen i parkvesenet.

Detaljer

Figur 1. Lokalisering av undersøkelsesområdet i Forus næringspark (markert med gult).

Figur 1. Lokalisering av undersøkelsesområdet i Forus næringspark (markert med gult). Notat Vår ref.: Leif Appelgren Dato: 27.10.14 Prosjekt Forus næringspark B5 Innledning På oppdrag fra Asplan Viak har Ecofact utført en kartlegging av naturmangfold i område B5 i Forus næringspark i Sandnes

Detaljer

Grønøra Vest Orkanger - Utvikling av havneområdet

Grønøra Vest Orkanger - Utvikling av havneområdet Trondheim Havn Grønøra Vest Orkanger - Utvikling av havneområdet Konsekvenser for fugl 2014-03-04 Oppdragsnr.: 5140262 Oppdragsnr.: 5140262 Innhold 1 Innledning 5 1.1 Utredningstemaer 5 1.2 Dagens situasjon

Detaljer

Vårtrekket Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø

Vårtrekket Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø Vårtrekket 27 Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 937 Tromsø Siden opprettelsen av Tromsø Lokallaget av Norsk Ornitologisk Forening i 197-tallet, har medlemmene blitt oppfordret til å sende

Detaljer

Vannfugltelling i nedre del av Drammensvassdraget i Buskerud januar 2007

Vannfugltelling i nedre del av Drammensvassdraget i Buskerud januar 2007 Vannfugltelling i nedre del av Drammensvassdraget i Buskerud 10.-13. januar 2007 Av Bjørn Harald Larsen, Kendt Myrmo og Viggo Ree Tellingene av overvintrende vannfugl i Drammensvassdraget i januar 2007

Detaljer

ZOOLOGISK SERIE 1975-9

ZOOLOGISK SERIE 1975-9 ZOOLOGISK SERIE 1975-9 K. norske Vidensk. Selsk. Mus. Rapport 2001. Ser. 1975-9 ORNITOLOGISKE: UNDERSØKELSER I REGULERINGSOMRÅDET FOR DE PLANLAGTE VEFSNA-VERKENE 1974 Arne Moksnes og Geir Erik Vie UndersØkelsen

Detaljer

Rikser i Buskerud. Steinar Stueflotten, Damenga 19, 3032 Drammen, e-post:

Rikser i Buskerud. Steinar Stueflotten, Damenga 19, 3032 Drammen, e-post: Rikser i Buskerud Steinar Stueflotten, Damenga 19, 33 Drammen, e-post: steinarstue@ci.net Riksefamilien omfatter fem arter i Buskerud, alle relativt fåtallige til sjeldne arter. Sivhøne og sothøne har

Detaljer

Norsk ornitologisk forening

Norsk ornitologisk forening Rapport 2-2014 Bestandsovervåking ved Jomfruland- og Lista fuglestasjoner i 2012 Margrethe Wold, Jan Erik Røer, Vidar Kristiansen, Ola Nordsteien, Ingar Jostein Øien & Tomas Aarvak Norsk ornitologisk forening

Detaljer

Årsrapport 2008. NOF-AB s aktiviteter i 2008

Årsrapport 2008. NOF-AB s aktiviteter i 2008 Norsk Ornitologisk Forening www.nofoa.no/~lag-ab Asker og Bærum Lokallag Postboks 111 1321 Stabekk Årsrapport 2008 Haslum 31/12-2008 Styret 2008-2009: Leder Kasserer Styremedlem Styremedlem Vararepresentant

Detaljer

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være

Detaljer

Med NoF Travel til Øland under høsttrekket 2010

Med NoF Travel til Øland under høsttrekket 2010 Med NoF Travel til Øland under høsttrekket 2010 13. 17. oktober 2010 Her fotograferes polarsvømmesnipe, på Ølands sørligste punkt. Øland er en av Sveriges flotteste og mest besøkte fuglelokaliteter med

Detaljer

HiNT. Utredning nr. 14 2000

HiNT. Utredning nr. 14 2000 HiNT Utredning nr. 14 2000 TITTEL: Fuglene i Levanger FORFATTER: Magne Husby EKSTRAKT: Dette er den første samlerapport som omhandler fuglelivet i Levanger kommune. Opplysningene til rapporten er hentet

Detaljer

Vannfugl i Øymarksjøen, Marker 2007

Vannfugl i Øymarksjøen, Marker 2007 Vannfugl i Øymarksjøen, Marker 2007 Ingvar Spikkeland, Roald Opsahl & Jan Petter Vaaler Spikkeland, I., Opsahl, R. & Vaaler, J. P. 2008: Fuglefaunaen i Øymarksjøen, Marker 2007. Natur i Østfold 2008, 27(1-2):

Detaljer

Foto: Jonas Langbråten. Lista Torsdag 8. søndag 11. mai 2014. av Jonas Langbråten, NoF Travel. Jonas Langbråten / NoF Travel

Foto: Jonas Langbråten. Lista Torsdag 8. søndag 11. mai 2014. av Jonas Langbråten, NoF Travel. Jonas Langbråten / NoF Travel Lista Torsdag 8. søndag 11. mai 2014 av Jonas Langbråten, NoF Travel Jonas Langbråten / NoF Travel NoF Travel-tur til Lista 8. 11. mai 2014 Lista i Farsund, Vest-Agder er definitivt et av Norges aller

Detaljer

Fiskender i Buskerud

Fiskender i Buskerud Fiskender i Buskerud Steinar Stueflotten, Damenga 19, 3032 Drammen, e-post: steinarstue@c2i.net Fiskendene er en liten slekt ender med kun tre norske arter som alle forekommer i Buskerud. Siland og laksand

Detaljer

Vårtrekket Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø. Feb Mar Apr Mai

Vårtrekket Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø. Feb Mar Apr Mai Vårtrekket 2011 Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø Etter en februar som på landsbasis var 1,2 C kaldere enn vanlig, steg temperaturene i mars, april og mai til 2 C over det normale,

Detaljer

Rapport om fuglelivet i området Toppåsen Langfjell, Nesodden kommune

Rapport om fuglelivet i området Toppåsen Langfjell, Nesodden kommune Rapport om fuglelivet i området Toppåsen Langfjell, Nesodden kommune våren og sommeren 2008 «Nesoddgruppa» Desember 2008 Postboks 1041 Sentrum 0104 OSLO leder@nofoa.no www.nofoa.no Innholdsfortegnelse

Detaljer

Mulige effekter på fuglelivet ved heving av kraftledning over Svelviksundet i Drammensfjorden. Terje Lislevand

Mulige effekter på fuglelivet ved heving av kraftledning over Svelviksundet i Drammensfjorden. Terje Lislevand Mulige effekter på fuglelivet ved heving av kraftledning over Svelviksundet i rammensfjorden Terje Lislevand NOF rapport 4-2006 Norsk Onitologisk Forening e-post: nof@birdlife.no Publikasjon: igitalt dokument

Detaljer

Det Kgl. norske Videnskabers Selskab, Museet

Det Kgl. norske Videnskabers Selskab, Museet n. norske Vidensk. Selsk. Mus. Rapport, Zool. Ser. 1977-8 ORNITOLOGISKE UNDERSØKELSER I EIDSBOTN, LEVANGERSUNDET OG ALFNESFJÆRA, LEVANGER KOMMUNE, NORD-TRØNDELAG Rapporten er utført etter oppdrag fra MiljØverndepartementet

Detaljer

FUGLEFAUNAEN I DRIVAS NEDBØRFELT, OPPLAND, MØRE OG ROMSDAL OG SØR-TRØNDELAG FYLKER

FUGLEFAUNAEN I DRIVAS NEDBØRFELT, OPPLAND, MØRE OG ROMSDAL OG SØR-TRØNDELAG FYLKER K. norske Vidensk. Selsk. Mus. Rapport Zool. Ser. 1981-7 FUGLEFAUNAEN I DRIVAS NEDBØRFELT, OPPLAND, MØRE OG ROMSDAL OG SØR-TRØNDELAG FYLKER Kjetil Bevanger og John Bjarne Jordal Universitetet i Trondheim

Detaljer

Balsfjord Våtmarksystem & Balsfjord Våtmarkssenter. Fjordmuseet, Midt-Troms Museum Balsfjord kommune Konservator Kjetil Åkra

Balsfjord Våtmarksystem & Balsfjord Våtmarkssenter. Fjordmuseet, Midt-Troms Museum Balsfjord kommune Konservator Kjetil Åkra Balsfjord Våtmarksystem & Balsfjord Våtmarkssenter Fjordmuseet, Midt-Troms Museum Balsfjord kommune Konservator Kjetil Åkra Plassering Balsfjorden i bilder Biologiske verdier i Balsfjordsystemet På mange

Detaljer