verneområder i Tyrifjorden våtmarkssystem

Transkript

1 Utkast til forvaltningsplan for verneområder i Tyrifjorden våtmarkssystem verneforslag datert Vedlegg til verneforslag for Tyrifjorden våtmarkssystem Fylkesmannen i Buskerud, miljøvernavdelingen Prosjektleder Kjetil Heitmann

2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Områdebeskrivelse og brukerinteresser Lokalisering og geografiske data Naturfaglig interesse Brukerinteresser Forvaltningsoppgaver og tiltak Utdyping av verneformålet Status og utfordringer Forvaltningsmål Naturkvaliteter og bevaringsmål Skjøtsel og tilrettelegging Overvåking Informasjon Oppsyn Forskning Saksbehandling Roller og ansvar Utdyping av verneforskrift Saksbehandling etter verneforskrift Samarbeid med andre myndigheter og interessenter Innspill til forvaltning av randområdene til verneområdene Referanser... 4 Vedlegg... 4

3 1. Innledning Dette utkastet til forvaltningsplan er utarbeidet sammen med foreliggende verneforslag for Tyrifjorden våtmarkssystem datert Dersom endelig vedtak om utvidet vern av våtmarkssystemet avviker fra verneforslaget må også forvaltningsplanen oppdateres slik at den er i samsvar med vernevedtak med verneforskrifter og avgrensning av verneområder. Utarbeidelse av forvaltningsplan er hjemlet i verneforskriften til det respektive verneområde. Det er vernemyndigheten som er ansvarlig for å utarbeide forvaltningsplan. Direktoratet for naturforvaltning har laget egen håndbok for forvaltning av verneområder, herunder utarbeidelse av forvaltningsplan. Det er utarbeidet utkast til felles forvaltningsplan for alle foreslåtte verneområder i Tyrifjorden våtmarkssystem. En forvaltningsplan skal være et praktisk hjelpemiddel for å fremme verneformålet og skal rulleres hvert 10. år. Det er et prioritert arbeidsområde for myndighetene å utarbeide forvaltningsplaner med definerte naturkvaliteter og bevaringsmål, for å oppnå bedre forvaltning av verneområder etter naturvernloven. En forvaltningsplan skal utdype verneformålet og oppklare punkter i verneforskriften slik at denne kan forstås mest mulig entydig. Forvaltningsplanen skal gi nærmere retningslinjer for saksbehandling etter verneforskriften slik at utfall av søknader blir mest mulig forutsigbart for berørte parter. Forvaltningsplanen skal videre bidra til så enkel saksbehandling som mulig etter verneforskriftene. Når forvaltningsplanen kan gi klare retningslinjer for hvordan tiltak skal gjennomføres innenfor verneområdene, er det ikke påkrevd med egen søknad om dispensasjon for å få tillatelse til tiltaket. Forvaltningsplan skal fastsette mål for forvaltningen av verneområdene, både for hele våtmarkssystemet og for det enkelte delområde. Planen skal videre definere naturverdier i verneområdene og sette bevaringsmål for viktige naturverdier. Det skal videre utarbeides en plan for overvåking av naturverdiene, dvs en plan for å følge med på utviklingen av prioriterte naturtyper, planter og dyrearter. Det skal også lages en plan for skjøtsel i samråd med berørte grunneiere. Det bør inngås avtaler med grunneiere eller om gjennomføring av skjøtselstiltak. I Ramsar-områder pålegges det enkelte land å sikre at områdenes økologiske funksjon ikke forringes ved å forvalte områdene på en bærekraftig måte og i tråd med best mulig kunnskap om områdenes verdi og tålegrenser. Gjennom de fem naturreservatene ved Nordfjorden og Storelva har Nordre Tyrifjorden allerede status som Ramsar-område. Et utvidet vern i våtmarksområdene må også vurderes for Ramsar-status. Muligheten er imidlertid stor for at også et utvidet vern av våtmarkssystemet vil oppfylle Ramsar-konvensjonens kriterier når de begrensede delene som allerede er vernet gjør det. 2. Områdebeskrivelse og brukerinteresser I en forvaltningsplan hører det med egne kapitler som omtaler verneområdet med naturfaglige forhold og brukerinteresser. Dette er utførlig beskrevet i selve verneplanen og omtales ikke nærmere i dette utkastet til forvaltningsplan som ligger som vedlegg til verneplanen. Når endelig forvaltningsplan skal utarbeides som et selvstendig dokument etter et vernevedtak vil det tas med en kortfattet beskrivelse av naturfaglige forhold og brukerinteressene.

4 3. Forvaltningsoppgaver og tiltak 3.1 Utdyping av verneformål Verneformålet for det enkelte delområde framgår av verneforskriften for verneområdet. Det er behov for å utdype verneformålet for hele Tyrifjorden våtmarkssystem, for å oppnå en god og helhetlig forvaltning av hele våtmarkssystemet med de enkelte verneområdene. Formålet med vern av Tyrifjorden våtmarkssystem er: å bevare et stort og komplekst våtmarkssystem for framtiden, med alle dets ulike økologiske funksjoner og delområder som utfyller hverandre og som gir grunnlag for et rikt biologisk mangfold med et stort antall våtmarksfugler, en stedvis rik vannvegetasjon og verdifulle bestander av fisk og krepsdyr å hindre at tekniske inngrep som utbygginger, utfyllinger, grøftinger og dreneringer ytterligere skal redusere størrelsen og kvaliteten på våtmarkene i framtiden å kunne regulere menneskelig virksomhet og ferdsel ved behov for å bevare sårbart dyreliv i kritiske perioder å gi mulighet for å skjøtte utvalgte naturtyper i samarbeid med grunneiere og rettshavere, for å legge til rette for truede og sårbare plante- og dyrearter knyttet til skjøttede biotoper Det er særlig viktig å unngå at våtmarkene reduseres gjennom irreversible tekniske inngrep, og at sårbare bestander av planter og dyr blir forstyrret på en måte som reduserer bestandenes reproduksjon og overlevelse på kort og lang sikt. Det er også viktig å få til skjøtsel av utvalgte naturtyper for å oppnå en skjøtseltilstand av naturtypen som en rekke plante- og dyrearter er avhengig av for å overleve. 3.2 Status og utfordringer De delene av Tyrifjorden som foreslås vernet framstår som et helhetlig våtmarkssystem som har bevart de økologiske funksjonene til tross for at våtmarkene er utsatt for en rekke faktorer som påvirker økosystemene. De viktigste påvirkningsfaktorene som representerer utfordringer for naturverdiene er omtalt nedenunder. Tap og forringelse av våtmarker Selv om det er gitt strenge overordnede føringer for planlegging og forvaltning av vassdragsnære arealer, er det ennå et stort press på utbygging av våtmarksområder ved Tyrifjorden. I noen delområder er presset lite mens det i andre delområder er svært stort, og årlig foretas nye tekniske inngrep. Kroksund-området har et stort press i forhold til nye inngrep er ikke foreslått vernet etter naturmangfoldloven. Det samme gjelder deler av Steinsfjorden. De viktigste årsakene til inngrep er: Utbygging av veger og annen samfunnsmessig infrastruktur Utbygging av nærings- og tettstedsområder, samt private bolig- og fritidseiendommer Etablering av felles båtbrygger, båtutsettingsramper og badeplasser for allmennheten Utbygging av strandlinja på private eiendommer ved etablering av brygger, veger og ramper for utsetting av båter, plattinger for opphold, stupebrett, badebrygger, badestrender og båtfester

5 Kanaler for vanningsanlegg og båtfart Utfylling av overskuddsmasser i sumpmarker Elveforbygninger I tillegg kommer langvarig oppankring av båter som framstår som et sesongmessig inngrep. Drenering og grøfting av større våtmarksområder har i hovedsak opphørt, men foregår ennå i mindre skala. Selv om reduksjonen av våtmarker er mindre i dag enn for noen tiår siden, er det fortsatt et merkbart tap og forringelse av våtmarker. I et langsiktig perspektiv er ytterligere tap og forringelse av våtmarker den største trusselen for naturverdiene i Tyrifjorden våtmarkssystem. Utbygging av samfunnsmessig infrastruktur som veger, broer og jernbaner og utbygging av nærings- og sentrumsområder er de inngrepene som synes best, men summen av mange mindre inngrep på private eiendommer er en like stor trussel over lengre tid. Det er derfor en stor utfordring å redusere omfang av inngrep i våtmarkene og kanalisere nødvendige inngrep til steder der de gjør minst skade. Effekter av vassdragsregulering I nedbørsfeltet til Tyrifjorden er det mange vassdragsutbygginger med egne konsesjoner og reglement for kjøring av kraftverkene. Også Tyrifjorden, Bergsjø, Storelva, Randselva og Begna er regulert slik at vannføring og vannstand til enhver tid er påvirket i forhold til det normale. En effekt av alle vassdragsreguleringene er at vannføring og vannstand i Tyrifjorden og tilførselselvene varierer langt mindre enn det som er naturlig. Samtidig har vintervannføring økt på bekostning av vannføringen vår og sommer. Årsaken er ønske om jevn og høy strømproduksjon gjennom vinterhalvåret og mål om å redusere skadelige flommer. Flomtoppene er mindre og perioder med lav vannstand og vannføring er mindre enn tidligere. I sum påvirker dette de økologiske forholdene i våtmarkene med sammensetning av plante- og dyreliv. Noen arter påvirkes positivt av endringene mens andre har tilbakegang. Som eksempel er det kortere perioder med lav vannstand i Tyrifjorden der mudderbankene er eksponerte. Det gir dårligere vilkår for vadere under vår- og høsttrekk, og flere arter av vadefugler er på tilbakegang og oppført på lista over utrydningstruede arter. Det er en utfordring å oppnå et regime for regulering av vannstand i hele vassdraget som på en mest mulig optimal måte også ivaretar hensyn til natur og miljø. Forvaltning av vernede våtmarksområder vil ikke ha noen direkte innvirkning på vannføring i vassdraget. Vernemyndigheten kan imidlertid påvirke hvilke krav som skal tas ved fornying av konsesjoner for vassdragsregulering. I løpet av de siste tiårene er det ved fornying av konsesjoner stilt strengere krav om hensyn til naturverdier og andre berørte brukerinteresser. Krav til at det skal tas hensyn til naturverdier basert på ny kunnskap må innarbeides i nye konsesjoner og manøvreringsreglement. For Øyeren er det utarbeidet et forslag til regulering av vannstand som skal optimalisere hensyn til både natur og miljø, friluftsinteresser, kraftproduksjon og redusert flomfare. Dette kan gi gode innspill også til Tyrifjorden. Det er særlig ønskelig å oppnå lav vannstand ned mot 62,0 moh (LRV) i april under vårtrekket.

6 Figur hentet fra Miljøfaglige undersøkelser i Øyeren , Hovedrapport (Akershus fylkeskommune, Fylkesmannen i Akershus, NVE m.fl.). Økning i båtliv og ferdsel fra båt Med økende velstand og økt fritid har antall fritidsbåter i Tyrifjorden og Steinsfjorden vist en kraftig økning de siste årene. Antall registrerte fritidsbåter i Steinsfjorden var over 550 i Uten at det er undersøkt spesielt er det grunn til å tro at nye båter blir stadig større med andre krav til oppankring og utsetting. Veksten i antall båter medfører et økt press på brygger og tilgjengelige friluftsområder. Den representerer også en stor utfordring i forhold til forstyrrelse og slitasje på naturen. Mest synlig er konflikten mellom hekkefugler og badende mennesker på varme, solrike dager. Ferdsel på kalkrike strandområder er også en trussel mot sårbare og sjeldne lavarter som vokser på kalkberg i strandsona. Det er en utfordring å kanalisere friluftsliv og båtliv til steder der ferdselen ikke gjør skade på naturverdiene. Gjengroing av tidligere åpen kulturmark I løpet av 1950-tallet skjedde det en endring i landbruket ved Tyrifjorden der mange bruk sluttet med husdyr. Etter som dyretallet gikk ned startet en langsom men akselererende prosess med gjengroing av tidligere åpne beitemarker. De siste tiårene har vi for alvor sett virkningen av gjengroingen, med en kraftig endring fra et tidligere åpent og skjøttet kulturlandskap til et gjengrodd landskap med til dels høy og tett kantvegetasjon. Gjengroingen omfatter også våtmarker og strandsoner som tidligere var åpne og som nå er bevokst med gråor-heggeskog, rik sumpskog og høy sumpvegetasjon. Gjengroingen har også medført store økologiske endringer, med et helt annet plante- og dyreliv. Nye arter får bedre leveområder mens andre arter som tidligere var vanlige går tilbake og forsvinner. Vadefugler som gruppe opplever tilbakegang mens riksefugler, dykkere og

7 sangere har gått fram i antall sammen med en art som knoppsvane. Situasjonen ved Tyrifjorden er i hovedsak den samme som for resten av landet. Det er en utfordring å hindre at gjengroingen medfører at sårbare plante- og dyrearter forsvinner fra våtmarkssystemet fordi de ikke lenger har livsgrunnlag. Det er ikke realistisk og heller ikke ønskelig å reversere gjengroing i alle tidligere åpne områder, men det er mulig å oppnå en god skjøtsel av utvalgte områder i samarbeid med grunneiere og rettshavere. Det foreslås konkrete bevaringsmål for åpning av tidligere gjengrodde, sumpige beiteområder. Vannkvalitet og forurensning De siste tiårene har det vært stort fokus på å bedre vannkvaliteten i vassdragene i Norge. En rekke tiltak som bedre rensing av avløp fra boliger og redusert avrenning av næringsstoffer fra dyrket mark har bidratt til bedre vannkvalitet. Vannkvaliteten i hele Tyrifjorden våtmarkssystem er jevnt over god, men med unntak av vannkvaliteten i Steinsfjorden. Vannkvaliteten har trolig ikke blitt verre de siste tiårene i den naturlige grunne og eutrofe innsjøen, men fortsatt oppstår det perioder på sommeren med oppblomstring av giftige blågrønnalger på grunn av for høyt nivå av næringsstoffer. Faginstanser mener at i en gitt situasjon kan giftstoffer fra blågrønnalger gjøre stor skade på dyre- og planteliv i Steinsfjorden, og i verste fall radere ut krepsebestanden. Framvekst av mort i Steinsfjorden gir en ny utfordring når det gjelder vannkvalitet i innsjøen. Vegfyllingen ved Kroksund hindrer naturlig vanngjennomstrømming mellom Steinsfjorden og Tyrifjorden, og bidrar til dårligere vannkvalitet i Steinsfjorden. Det er en utfordring å oppnå bedre vannkvalitet i Steinfjorden for å unngå situasjoner der blågrønnalger kan true hele økosystemet og der bading ikke er tilrådelig. Nøkkel til bedre vannkvalitet ligger i første rekke på kontroll av utslipp fra bebyggelse og jordbruk på land. Verneplanen må ikke stenge for muligheten til å øke vanngjennomstrømming ved Kroksund dersom det er en del av løsningen. Fremmede arter Flere fremmede (introduserte) arter har etablert seg i Tyrifjorden våtmarkssystem, og er med på å prege miljøet. Vannplanta vasspest etablerte seg i kroksjøene Juveren og Synneren allerede på 1970-tallet og i Steinsfjorden på 1990-tallet. I løpet av kort tid danner planta tette dominerende bestander som brer seg på bekostning av annet plante og dyreliv. Bestanden av edelkreps i Steinsfjorden har trolig gått tilbake på grunn av vasspesten. Knoppsvane og flere andefugler har på den andre siden styrket sitt næringsgrunnlag betydelig på grunn av vasspest. Kanadagås er en annen fremmed art som har etablert seg i Tyrifjorden. Stedvis kan det være så mye kanadagås at det kan fortrenge andre andefugler. Også villmink er en introdusert art fra Nord-Amerika som tar egg og fugleunger og påvirker økosystemet negativt i vassdragene. Etablering og oppblomstring av karpefisken mort i Steinsfjorden og Tyrifjorden er en utfordring for den økologiske balansen og for vannkvaliteten. Mort beiter på dyreplankton noe som fører til oppblomstring av planteplankton og alger. Mort roter rundt i bunnsedimentene slik at vannet blir grumsete. Mindre dyreplankton gir mindre bestand av abbor og mort kan også være næringskonkurrent til ørret. Abbor tar også yngel av edelkreps, noe som isolert sett er positivt for krepsen. Den samlede økologiske effekten av mort er ukjent.

8 Karpefisken suter ble opprinnelig satt ut i Solbergtjern og skal senere ha spredt seg til Tyrifjorden. Dette er også en fremmed art som er uønsket i Norge fordi de økologiske konsekvensene er ukjent. Alle disse artene er uønsket i Norge og er oppført på Direktoratet for naturforvaltnings svarteliste. Disse artene vil ikke fredes i en verneplan. Det gis åpning for å redusere bestander av disse artene dersom det er behov for å bevare naturlige økosystem. Overvåking kunnskapsstatus Vi har bra kunnskap om naturverdier i Tyrifjorden våtmarkssystem som følge av en rekke faglige og systematiske registreringsarbeider over lang tid. Likevel er det hull i kunnskapen om status og utvikling for sentrale arter og om hvordan ulik bruk påvirker naturverdiene. Det er en utfordring å skaffe til veie nødvendig kunnskap for å oppnå en målrettet forvaltning av naturverdiene i de foreslåtte verneområdene i våtmarkssystemet. Forståelse og aksept av vern i lokalmiljøene I alle naturvernsaker er det en stor utfordring å nå ut med tilstrekkelig god informasjon om verneverdier og behov for vern til berørte parter. Å lykkes med informasjonsopplegget og gjennomføre en prosess der partene føler de blir tatt på alvor er en forutsetning for å kunne oppnå forståelse og aksept av et endelig vernevedtak. En slik aksept kan være en forutsetning for å lykkes med et vern, og for at berørte parter skal ha respekt for vernet og ta nødvendige hensyn. Flom i hekkeperioden Hekkende våtmarksfugler er mange år utsatt for flom som kan ødelegge hekkingen. Dette er likevel en naturlig fare som heller er redusert enn økt gjennom vassdragsreguleringer. 3.3 Forvaltningsmål Det overordnede målet for forvaltning av Tyrifjorden våtmarkssystem er at verneformålene for det enkelte verneområde og for hele våtmarkssystemet kan nås. Forvaltningsplanen skal legge grunnlaget for prioritering av ressurser og innsats. Viktige delmål for å nå det overordnede forvaltningsmålet er: Å skaffe til veie tilstrekkelig kunnskap om naturverdier og brukerinteresser i våtmarkssystemet Å legge rammer for bærekraftig bruk av verneområdene Å få til et godt og konstruktivt samarbeid med berørte parter, og holde et lavt konfliktnivå Å legge rammer for gode skjøtselstiltak 3.4 Naturverdier og bevaringsmål Forvaltning av verneområdene skal kunne evalueres i forhold til verneformålet. Derfor skal det defineres utvalgte naturverdier som det fastsettes konkrete bevaringsmål for.

9 Naturverdier som det settes bevaringsmål for inndeles i følgende grupper: Nettverk av prioriterte naturtyper i våtmarkssystemet Økologisk funksjon for hele våtmarkssystemet Utvalgte arter i våtmarkssystemet Miljøtilstand i våtmarkssystemet Naturverdi Nettverk av prioriterte naturtyper i våtmarkssystemet Deltaområde i Nordfjorden Meandrerende elveparti med kroksjøer langs Storelva, Sogna og Randselva Ekstremrik myr med sjelden og krevende vegetasjon på Lamyra Åpne, skjøttede (beitede) strandarealer ved Karlsrudtangen Mudderbanker Evjer, bukter og viker Gammel barskog Gammel lauvskog Bevaringsmål Deltaområdet skal ha en mest mulig naturlig utvikling tatt i betraktning vassdragsregulering av Storelva Elvepartiene er utsatt for elveforbygninger samt vassdragsregulering, noe som har redusert de naturlige meandrerende prosessene Det meandrerende elvepartiet skal ha en mest mulig naturlig utvikling tatt i betraktning de nevnte faktorene, og innenfor rammene av samfunnssikkerhet med elveforbygninger mot flom osv Den nederste strekningen av Sogna skal ha fri utvikling av det meandrerende elvepartiet Bevare livskraftige bestand av alle truete og sårbare plantearter som forekom pr 2010 Skog på Lamyra ryddes i nødvendig grad for å nå bevaringsmålet Bevare _ da av strandarealet i en åpen tilstand Busker og kratt skal ikke dekke mer enn _ % av arealet Bevare intakte mudderbanker _ steder, minimum _ da til sammen, om nødvendig med skjøtselstiltak Bevare nettverk av naturtypen i våtmarkssystemet Mellom % av tidligere åpne beitemarker av naturtypen skal gjenåpnes med beiteskjøtsel Teiger med gammel barskog er under naturlig utvikling, med økende andel gamle trær og forekomster av død ved Bevare et nettverk av teiger med gammel barskog innenfor våtmarkssystemet, min. _ da, for mest mulig fri utvikling med naturlig tilhørende biologisk mangfold. Areal med gammel barskog skal opprettholdes og hele arealet skal ha naturskogskarakter med unntak av skogparti på Karlsrudtangen og nordre del av Averøya som kan ha moderat beitepåvirkning. Teiger med gammel lauvskog er under naturlig utvikling, med økende andel gamle trær og forekomster av død ved Bevare et nettverk av teiger med gammel lauvskog innenfor våtmarkssystemet, min. _ da, for mest mulig fri utvikling med naturlig tilhørende biologisk mangfold. Tilstand oppnås

10 Naturbeitemark og hagemark Rik kulturlandskapssjø Økologisk funksjon for hele våtmarkssystemet Biologisk mangfold av naturtyper og arter i våtmarkssystemet Grunne våtmarker som viktige næringsområder for våtmarksfugler under trekk Viktige overvintringsområder for våtmarksfugler Buffersone mellom våtmarkene og omgivelsene Utvalgte arter i våtmarkssystemet Hekkebestand av makrellterne (VU) Hekkebestand av hettemåke (NT) Hekkebestand av dverglo (NT) Hekkebestand av myrrikse (EN) Spissnutefrosk (NT) Sangsvane (NT) Knekkand (EN) Skjeand (VU) Dvergspett (VU) Firling (EN) Nikkebrønsle (VU) Dvergglattkrans (VU) Granoppslag skal tas ut, store grantrær skal ikke utgjøre mer enn 20 % av trærne Bevare og gjenopprettholde min _ da med åpen beitemark på min lokaliteter i våtmarkssystemet. Gjenåpne _ da med tidligere beitemark på Hovsenga. Svært store og gamle trær skal bevares. Bevare nettverk av rike kulturlandskapssjøer med kulturlandskapspreg, omfang som på vernetidspunkt Minst _ da av Solbergtjern skal være åpent vann Opprettholde mangfoldet av naturtyper og naturlig forekommende arter i våtmarkssystemet på nivå med Opprettholde omfang og kvalitet på våtmarkene på nivå med 2010, slik at de beholder sin økologiske funksjon for våtmarksfugler under trekk. Mål om vannstand under 62,25 moh i april Mål om rastende våtmarksfugler av ulike arter under trekket Opprettholde omfang og kvalitet på tilgjengelige overvintringsområder på nivå med 2010, slik at de beholder sin økologiske funksjon. Mål om overvintrende våtmarksfugler i blandede bestand Verneformål og økologisk tilstand i våtmarkene skal ikke være negativt påvirket av virksomhet utenfor. Nødvendig bufring langs grensene av verneområdene må ivaretas. Hekkebestand på min 40 par i våtmarkssystemet (tilsvarende nivå på 1990-tallet) Hekkebestand på min par i våtmarkssystemet Hekkebestand på min par i våtmarkssystemet Hekkebestand på min par i våtmarkssystemet Opprettholde min _ levedyktige bestander i våtmarkssystemet Antall overvintrende sangsvaner varierer med flere faktorer Mål om regelmessig overvintring av min individ Hekkebestand på min par i våtmarkssystemet Hekkebestand på min par i våtmarkssystemet Hekker i naturtype gammel lauv- og barskog. Mål om hekking i _ teiger med gammelskog Leveområde er naturtype _, tilstand _. Areal leveområde skal være min _ da på _ ulike steder. Leveområde er naturtype _, tilstand _. Areal leveområde skal være min _ da på _ ulike steder. Leveområde er naturtype _, tilstand _. Areal leveområde skal være min _ da på _ ulike steder.

11 Gytende storørret Miljøtilstand i våtmarkssystemet Vannkvalitet i utsatte våtmarker Inngrepstilstand i naturreservatene Omfang av motorisert ferdsel Forsøpling Fremmede arter Slitasjegrad som følge av ferdsel og friluftsliv Opprettholde omfang av gyting og oppvekst i Vikerfossen som på tidspunkt Vannkvalitet i utsatte våtmarksområder (Juveren, Synneren, Solbergtjern, Sælabonn, Steinsvika, Steinsfjorden, Solbergtjern og tjerna ved Begna) skal være tilnærmet naturlig for å fremme en naturlig eutrofiering Vann i våtmarkene skal være fri for miljøgifter Omfang av tekniske inngrep skal ikke være høyere enn på vernetidspunktet, men det tas høyde for vedlikehold og nødvendig tidsmessig oppgradering av eksisterende anlegg og innretninger Fastsette mål om nivå på bruk av motorbåter? Verneområdene skal være fri for søppel og avfall. Fremmede arter skal ikke medføre vesentlig påvirkning på økologisk tilstand i våtmarkene Verneområdene skal framstå som lite utsatt for slitasje som følge av bruk. Det tillates en viss grad av slitasje på Hovsenga og den indre (sørlige) Sandtangenøya 3.6 Skjøtsel og tilrettelegging Oppfølgende tiltak i forvaltningsplanen kan deles i to grupper: 1. Tiltak som er så viktige at forvaltningsmyndigheten selv prioriterer midler og ressurser for å gjennomføre tiltakene, for å nå forvaltningsmål og vedtatte bevaringsmål. 2. Tiltak som kan forvaltningsmyndigheten kan tillate etter søknad fra andre aktører fordi de ikke er i strid med verneformål og bevaringsmål eller fordi de ikke har høy nok prioritet til at forvaltningsmyndighetene selv vil gjennomføre tiltakene. Prioriterte forvaltningstiltak Regulere ferdsel som er til skade for naturverdiene Verneforskriftene for de enkelte verneområdene inneholder enkelte bestemmelser som regulerer ferdselen i verneområdene av hensyn til naturverdier som kan bli påført skade: På hekkeholmer som vernes som biotopvernområder innføres det ferdselsforbud på holmene og i en sone rundt holmene i hekkeperioden fra 20. mai til 31. juli. Det er tilsvarende ferdselsforbud på noen hekkeholmer som ligger innenfor foreslåtte naturreservat; Sandtangen-øya ved Onsakervika, Stamnesskjæret og Rytterakerskjæret ytterst i Sælabonn. I kroksjøene Juveren og Synneren, Domholtevja, Busundevja og rundt Froksøya i Storelva er det bare grunneier og andre med godkjent båtbrygge og båtfeste som kan benytte motorbåt. Ferdselsrestriksjonene må følges opp med god informasjon om ferdselsreglene og bakgrunnen for restriksjonene (skilt i felt og på båtbrygger, informasjon på internett og på kart).

12 Skjøtsel av beitemark Det er ønskelig å oppnå et nettverk av lokaliteter ved våtmarkene som skjøttes med beitedyr for å skape leveområder for arter som krever åpne områder. Slik skjøtsel må skje i et nært samarbeid med grunneiere og husdyreiere og foregå etter en helhetlig plan. Det må følge med økonomiske virkemidler. Kriterier for å velge ut lokaliteter som skal skjøttes er hvor det er mulig å oppnå egnede, åpne biotoper, og hvor det ligger til rette for å få til et samarbeid med grunneiere. Grad av skjøtsel og beite bør variere noe mellom lokalitetene som velges ut. Aktuelle lokaliteter for skjøtselstiltak er: Karlsrudtangen (beiting og skjøtsel pågår) Averøya (beiting pågår) Svensrudvika i Sælabonn (beite pågår ved Berg, evt nytt område lenger øst) Steinsvika (skjøtselsprosjekt igangsatt i fbm nasjonalt kulturlandskapsområde) Vikene ved Bjørketangen nord i Storøysund Hovsenga (kulturlandskapstiltak igangsatt) Lamyra (skjøtsel pågår i rikmyr-område) Ved Begna (Fluetjern) Også andre lokaliteter kan være aktuelle, etter initiativ fra grunneier eller andre. Noen lokaliteter er ønskelig å bevare med fri utvikling, helt uten beite- og skjøtselspåvirkning. Skjøtsel av gammel skog Det er ønskelig å oppnå differensiert utvikling av teiger med gammel skog innenfor nåværende og foreslåtte naturreservater. Det innføres derfor ulik strategi for skjøtsel av teigene. Teigene vil danne nettverk av eldre, vassdragsnær naturskog med ulik karakter, og inngå i nettverk med vernede skogteiger andre steder i distriktet. I noen teiger er det ønskelig å oppnå en helt fri utvikling med skog som går over i klimaksstadiet med død og døende ved, og som levested for bl.a. hullrugende fugler og spesialiserte sopper og insekter. I Bjørkelunden ved Norderhov er det ønskelig å skjøtte skogen som gammel lauvskog ved å ta ut granoppslag. På Karlsrudtangen og langs nordsiden av Averøya tillates det beitepåvirkning mens det på resten av Averøya er ønskelig med fri utvikling av skogen. Det er også ønskelig med fri utvikling av skogen på Froksøya og innenfor verneområdet på Kalvøya i Juveren. Forbedring av gyteområde for storørret Gyte- og oppvekstområde for storørret ved utløpet av Tyrifjorden ble forringet i forhold til opprinnelig tilstand som følge av dambygging og utfylling i Vikersund sentrum. Bestand av gytefisk og yngel er kritisk lavt i forhold til før bygging av demning i Det kan være aktuelt å iverksette tiltak for å forbedre gyte- og oppvekstvilkårene for storørret. Dette vil være skjøtseltiltak i biotopvernområdet som bør vurderes og spesifiseres nærmere i en endelig forvaltningsplan. Reduksjon av bestander av fremmede arter Dersom bestander av fremmede arter som kanadagås, mort, mink og vasspest gjør så stor skade på naturlige økosystem at det blir vanskelig å nå vedtatte bevaringsmål for naturverdier i våtmarkssystemet, må det vurderes å iverksette tiltak for å redusere bestandene. Slik bestandsreduksjon vil være skjøtsel initiert av forvaltningsmyndigheten. Andre aktører kan på eget initiativ søke om å ta ut fremmede arter uten at det er prioritert som skjøtselstiltak av forvaltningsmyndighet.

13 Fjerning av søppel langs strendene Betydelige mengder med søppel driver i land langs Tyrifjorden og også andre steder i våtmarkssystemet. Det ligger enkelte eldre og nyere fyllinger langs våtmarkene. Søppelet er sjenerende visuelt, det representerer en fare for mennesker og dyr og utgjør også en fare for forurensning. Det bør gjennomføres en årlig søppelaksjon langs strendene, i tillegg bør nytilført søppel fjernes fortløpende. Søppelrydding bør skje i nært samarbeid med grunneiere og for eksempel lag og organisasjoner. Tiltak som kan tillates etter søknad fra andre aktører: Skjøtsel av kantvegetasjon Mange grunneiere ønsker å skjøtte kantvegetasjon for å åpne landskapet og for å unngå negative effekter på dyrket mark. I forhold til verneformålet er det ønskelig å oppnå en differensiert skjøtselstilstand for kantvegetasjon innenfor verneområdene. Noen steder er det ønskelig med fri utvikling av kantvegetasjon med naturlig tilhørende dyre og planteliv, mens det andre steder er akseptabelt med relativt hard skjøtsel av kantvegetasjonen for å skape et åpent landskapsbilde. Andre steder kan skjøtsel av kantvegetasjon inngå som del av beitetiltak. Hvilken skjøtsel som kan tillates må vurderes for hvert enkelt område. Avsnittet om saksbehandling etter verneforskrift (evt. utdyping av verneforskrift) gir nærmere retningslinjer for skjøtsel av kantvegetasjon. Skjøtsel av takrørskog Det kan gis tillatelse til å rydde kanaler i takrørskog og storvokste sivbelter for å oppnå framkommelighet for småbåter. Kanaler for småbåter bør samordnes til felles brygger der det er mulig. Legging av vanningskanaler i rør gjennom gruntvannsområder. Kanaler som er gravd gjennom grunne våtmarksområder fram til vanningsanlegg bør om mulig erstattes med rør som graves ned i bunnslammet og fylles igjen for å redusere inngrepene i de grunne våtmarkene. Merkostnader med et slikt arbeid bør dekkes av vernemyndighet og inngå i skjøtselsplan for våtmarkssystemet. Legge til rette for ferdsel og naturopplevelse Det bør legges til rette for ferdsel og naturopplevelse på utvalgte steder for å fremme og øke friluftsliv og naturopplevelse, og for å kanalisere ferdsel bort fra sårbare lokaliteter til mer robuste områder. Gjennom kanalisering og tilrettelegging kan ulempene reduseres betraktelig selv om omfang av ferdsel øker. All tilrettelegging må skje i samarbeid med grunneier og bør inngå i en helhetlig plan. 3.6 Overvåking Med overvåking menes et systematisk arbeid for å følge med på utvikling av naturverdier og hvordan ulike former for bruk i verneområdene påvirker naturverdiene. Arbeid for å kontrollere at verneforskriftene overholdes, dvs. kontroll for å oppdage ulovligheter, går under benevnelsen oppsyn. Overvåkingsprogrammet skal prioritere og systematisere innsatsen for å følge med på naturverdiene og danne grunnlag for årlig samtale mellom forvaltningsmyndighet og Statens

14 Naturoppsyn om tiltak og skjøtsel. Overvåkingsprogrammet kan også følges opp etter avtale med frivillige organisasjoner som Norsk Ornitologisk Forening eller av fagpersoner med spisskompetanse innen felt som vannbotanikk, insekter osv. Hva skal overvåkes Metode Hyppighet Ansvar Inngrepsituasjon langs Fotografering av strandlinje Hvert 5. år våtmarkene Overvåking av hekkende Videreføre de pågående Årlig våtmarksfugler tellingene av hekkende fugl Overvåking av trekkende Forsøk på totaltelling Hvert 5. år våtmarksfugler Overvåking av overvintrende Totaltellinger midtvinter Årlig vannfugler Status for prioriterte, Feltregistrering av kjente Hvert 5. år rødlistede plantearter lokaliteter Utvikling i skjøtselområder Feltregistrering Hvert 5. år Utvikling av gytende storørret ved Vikersund Utvikling for særlig utsatte Feltregistrering etter behov Årlig rødlistearter Utvikling i vernede Feltregistrering/invertering Hvert 5. år skogteiger Endringer i kantvegetasjon og landskap Fotografering fra faste punkter Hvert 10. år 3.7 Informasjon Det må gis god informasjon om naturverdier i våtmarkssystemet og om innholdet i vern av Tyrifjorden våtmarkssystem med vernekategori, vernegrenser og verneregler. Målet er å gi god og utfyllende informasjon som er tilgjengelig for brukere av området og andre berørte parter. Informasjon i felt bør skje med infotavler med utfyllende informasjon, og enkle skilt med opplysninger om ferdselsrestriksjoner og annen nødvendig informasjon. Infotavler bør settes opp på strategiske steder for innfart til verneområdene og der folk stanser opp og kan lese plakaten. Steder der tavler bør settes opp: Røsholmstranda, Onsakervika Brygga på Helgelandsmoen og brygga vest for Gomserud (Storelva) Fellesbrygga i Svensrudvika i Sælabonn Ved golfbanen på Storøya, mot Storøysundet Båtbryggene ved broa til Storøya og sørøst for Storøya Kroksund, Garntangen Båtbryggene i Vikbukta og på Åsatangen Badeplassene ved Grantopp og nord for Vikbukta Sørvestre del av Tyrifjorden: Vikersund, Geithus, båtbryggene Ved adkomstvegen til Hovsenga Væleren, ved bommen Begna, evt ved Hen og Hallingby (naturlige båtutfartsteder?)

15 Skilt med ferdselsforbud: Sandtangenøyene (plasseres på den innerste/sørligste av øyene) Alle hekkeholmene Det bør vurderes å utarbeide et tur/fritidskart som dekker hele Tyrifjorden våtmarkssystem. Kartet bør utarbeides i samarbeid med kommunene og andre berørte organisasjoner og inneholde nødvendig informasjon om verneområdene i Tyrifjorden våtmarkssystem: Kart over Tyrifjorden/Steinsfjorden og alle verneområdene Vernegrenser - utdrag fra verneforskriftene Informasjon om naturverdiene Badeplasser, båtbrygger, turområder, parkeringsplasser osv Campingplasser, reiselivssteder Tilsvarende informasjon om verneområdene i våtmarkssystem bør også presenteres på internett, gjerne i form av interaktive kart. I samarbeid med Statens naturoppsyn bør det etter vedtak om utvidet vern av Tyrifjorden våtmarkssystem vurderes informasjonsopplegg som: Undervisningsopplegg for skolene om naturverdiene Informasjons tilpasset andre organiserte turer til ulike deler av våtmarkssystemet 3.8 Oppsyn Oppsyn handler om oppfølging og etterlevelse av verneforskriftene, dvs. kontroll med ulovlige aktiviteter i verneområdene, i motsetning til overvåking som handler om et faglig basert registreringsarbeid for å følge med på utvikling for prioriterte naturverdier. Oppsyn skjer ved Statens naturoppsyn i samarbeid med politiet. Prioriterte innsatsområder i forhold til oppsyn vil være: Ferdsel på hekkeholmer og andre lokaliteter med ferdselsrestriksjoner (regelmessig) Ulovlige inngrep i våtmarkene 3.9 Forskning Et motiv for å opprette verneområder er å få referanseområder for vitenskapelige undersøkelser og forskning. Forskning i verneområder kan igjen ha ulike motiv, som å fremme grunnforskning, dvs vitenskapelige undersøkelser for å få svar på grunnleggende økologiske spørsmål. Et annet motiv er å studere tilstand og utvikling i mest mulig naturlige økosystem, og sammenligne med tilsvarende påvirkede økosystemer. Aktuelle forskningsprosjekter knyttet til Tyrifjorden våtmarkssystem er: Utvikling av plante- og dyreliv i urørte økosystemer, sammenlignet med tilsvarende påvirkede økosystemer

16 Effekter av skjøtselsprosjekter mht plante- og dyreliv, sammenlignet med tilsvarende områder uten skjøtsel Interaksjon mellom nettverk av like naturtyper i et avgrenset område (utveksling av arter osv) 4. Saksbehandling 4.1 Roller og ansvar Klargjøring av roller og ansvar for forvaltning av verneområdet: Fylkesmannen er normalt forvaltningsmyndighet for verneområder og har et overordnet ansvar for forvaltningen, behandle søknader etter verneforskrift, iverksette skjøtselstiltak og utarbeide og følge opp forvaltningsplan. Direktoratet for naturforvaltning er øverste fagmyndighet for naturvern i Norge. Direktoratet er klageinstans for Fylkesmannens avgjørelser i enkeltsaker og har myndighet til å overprøve forvaltningsmyndighetens avgjørelse i prinsipielle saker. Regjeringen ønsker å styrke lokaldemokratiet, og de har oppfordret kommunen til å søke om å få delegert forvaltningsansvaret for sine verneområder. Forutsetningen er at de har tilstrekkelige ressurser, god naturfaglig kompetanse og et faglig forsvarlig forvaltningsmiljø. Modum kommune fikk i 2003 delegert forvaltningsmyndigheten for sine verneområder, mens forvaltningen av verneområder i de andre Tyrifjord-kommunene ligger hos Fylkesmannen. Ved opprettelse av nye verneområder i Modum kommune vil normalt forvaltningsmyndigheten bli delegert til kommunen dersom de ønsker det og søker DN om det Utdyping av verneforskriftene Verneforskriftene for alle verneområdene er bygd opp etter standard mal for verneområder. Verneformål og lokale forhold varierer mellom de ulike verneområdene, derfor har også verneforskriftene noe ulikt innhold. Verneforskriftene er likevel forsøkt bygd opp med mest mulig likt innhold. 2. Formålsparagraf Formålsparagrafen definerer hvilke naturverdier som inngår i verneformålet for det enkelte verneområde, og varierer mellom de ulike områdene i våtmarkssystemet. Formålsparagrafen for det enkelte verneområde er styrende for hvordan verneområdet skal forvaltes og hvilke hensyn som skal tillegges avgjørende vekt ved saksbehandling. Det betyr at tilsynelatende like saker kan få forskjellig utfall i to verneområder med ulike verneformål. 3. Vernebestemmelser Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. Formålet med bestemmelsen er å hindre aktiviteter av et slikt omfang at det kan være til skade for verneverdiene. En teltleir består av fem telt eller flere. Idrettsarrangement har

17 karakter av konkurranse, da overskygger ofte konkurranseinstinktet hensyn til naturverdier. Andre større arrangementer defineres som organiserte aktiviteter med mer enn 30 deltakende personer og som ikke har naturopplevelse og undervisning som formål. Skoleklasser og barnehager på tur i naturen og organiserte turer som har til formål å oppleve naturverdier kommer ikke under denne bestemmelsen. Også for slike aktiviteter gjelder bestemmelsen om at all ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. Teltslagning, plassering av husbåt og oppsetting av kamuflasjeinnretninger er forbudt. Rasting, soling og lignende for kortere tidsrom i løpet av en dag omfattes ikke av bestemmelsen. Fortøyning og oppankring av båter og andre farkoster ut over ett døgns varighet er bare tillatt ved eksisterende og tillatt brygge og båtfeste. Med eksisterende og tillatt brygge og båtfeste menes tilstand på tidspunktet når vedtak om utvidet vern skjer. Brygga eller båtfestet må altså være tillatt eller godkjent av kommunen. For de tidligere opprettede naturreservatene gjelder også tidspunkt for vedtak om utvidet vern fordi vernebestemmelsene blir endret noe på dette punktet. I arbeidet med endelig forvaltningsplan må det foretas en kartlegging av eksisterende og tillatte brygger og båtfester. Bålbrenning er ikke tillatt, utenom godkjente, merkede bålplasser i hht forvaltningsplan. Forbudet omfatter ikke bruk av transportabel grill, stormkjøkken og lignende. Endelig forvaltningsplan som utarbeides etter endelig vedtak om utvidet vern ved Tyrifjorden må definere godkjente bålplasser. Godkjente plasser for bålbrenning må tilrettelegges som permanent grillplass eller permanent bålplass, og mures opp i bestandige materialer. 4 Generelle unntak fra vernebestemmelsene Vernebestemmelsene er ikke til hinder for: Skadefelling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk For skadefelling av bjørn, ulv, gaupe, jerv og kongeørn er det bestemmelser i viltloven og tilhørende forskrifter som gjelder. Tradisjonell slått og beiting i henhold til retningslinjer i forvaltningsplanen, herunder nødvendig bruk av gjeterhund. Dette gjelder tiltak som er tillatt uten søknad. Etter søknad og godkjent plan (se kap 4.3) kan det gjennomføres større skjøtselstiltak for beiting. Tradisjonell slått er slått med håndholdt ljå eller tohjult, motordrevet slåmaskin. Beiting kan foregå med husdyr som gjerdes inn med elektrisk strømgjerde. Det kan foretas nødvendig manuell rydding av vegetasjon langs strømgjerde, men gjerdet skal plasseres slik at det fjernes så lite vegetasjon som mulig. Denne bestemmelsen gir ikke hjemmel for å rydde annen vegetasjon som busker og kratt for å gjenåpne beite. Det må søkes tillatelse etter 7 for å rydde vegetasjon for å åpne beitemark (se kap 4.3). Vedlikehold av veier, kanaler, brygger, broer og andre anlegg og innretninger som er i bruk på vernetidspunktet. Med vedlikehold menes opprettholdelse av standard som på vernetidspunktet. For kanaler og dreneringsgrøfter menes det opprinnelig standard/omfang, og ikke situasjonen som på vernetidspunktet. Dersom det aktuelle anlegget skal oppgraderes i forhold til opprinnelig standard/ omfang, må tiltaket søkes etter det aktuelle punkt i verneforskriftens 7. Med vedlikehold av vei menes i denne sammenheng tiltak eller arbeid for å holde veien ved like eller opprettholde samme

18 standard som veien hadde på vernetidspunktet. Vedlikehold av eksisterende veier må derfor skje på en slik måte at veien ikke endrer karakter. Forvaltningsmyndighet skal ha melding om det forestående arbeidet innen tre uker før arbeidet skal skje, med en kort beskrivelse av tiltaket. Dersom forvaltningsmyndighet ønsker befaring sammen med tiltakshaver, må det skje før arbeidet er planlagt utført. I hastesaker bør forvaltningsmyndighet om mulig gi raskere tilbakemelding til søker. Eventuelle vilkår for gjennomføring av vedlikehold må være begrunnet i forhold til naturverdier og verneformål og skal ikke vanskeliggjøre arbeidet unødig. Tiltakshaver skal dokumentere tilstand av anlegget før og etter vedlikehold etter dette punktet, fortrinnsvis med bildemateriale. Slik dokumentasjon skal sendes forvaltningsmyndighet etter at arbeidet er gjennomført uten unødig forsinkelse. Drift, vedlikehold og nødvendig istandsetting ved akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg og anlegg for telekommunikasjon. Bestemmelsen omfatter tillatelse til å rydde trær og vegetasjon under kraftlinjer, i henhold til normale prosedyrer. Det skal legges vekt på å ikke ta mer enn det som er nødvendig. Buskvegetasjon skal stå igjen om ikke annet er avtalt, og det skal tas hensyn til eventuelle naturverdier som ligger under eller inntil anleggene. Bestemmelsen omfatter også tillatelse til å foreta nødvendige gravearbeider. Om mulig skal forvaltningsmyndighet varsles før arbeidet starter. Det skal så langt som praktisk mulig tas nødvendige hensyn til verneformål og naturverdier. Bestemmelsen innebærer at demning i Vikerfossen kan manøvreres og driftes i henhold til tildelt konsesjon. Nødvendig istandsetting ved akutt skade på vann- og avløpsledninger. Bestemmelsen omfatter også tillatelse til å foreta nødvendige gravearbeider. Om mulig skal forvaltningsmyndighet varsles før arbeidet starter. Det skal så langt som praktisk mulig tas nødvendige hensyn til verneformål og naturverdier. Vedlikehold og nyanlegg av elveforbygninger etter vedtak av vassdragsmyndighet. NVE som vassdragsmyndighet har ansvar for sikkerhet i tilknytning til vassdrag og gjør vedtak om når det er behov for vedlikehold av eller nyanlegg av elveforbygninger. Vassdragsmyndighet må i samsvar med vernemyndighet lage en plan for gjennomføring av slik arbeid på en måte som er til minst mulig skade for verneformål og naturverdier. Bruk og vedlikehold av bygninger med omliggende åpne arealer Med vedlikehold menes opprettholdelse av standard på vernetidspunktet. Dersom det er aktuelt med oppgradering av bygning må det søkes som dispensasjon etter verneforskriftenes 8. Opplag av båter kan skje som før vernetidspunktet. Med opplag av båter menes lagring av båter på land over lengre tid, eks. over vinteren. Opplag av båter før vernetidspunktet skal kartlegges i forvaltningsplanen som lages etter endelig vernevedtak. Fjerning av skog og kratt som er til sjenanse for jordbruket i en sone på 3 meter langs grensen mot dyrket mark. Bestemmelsen gjelder også i høyden. Det kan benyttes motorkjøretøy for fjerning av skog og kratt i denne sona dersom det ikke er til skade for verneformål og spesielle naturverdier. I Vikerfossen biotopvernområde heter det i verneforskriftens 4: Fiske i samsvar med gjeldende lovverk, så lenge det ikke strider med verneformålet. Lovlige fisketider fastsettes etter det ordinære regelverket for innlandsfiske. Bestemmelsen er ikke til hinder for stamfiske som ledd i å styrke bestanden av storørret.

19 5 Regulering av ferdsel I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. Bestemmelsen gjelder all ferdsel som er tillatt i verneområdet etter verneforskriften. Motorisert ferdsel til lands og på isen er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy og lavtflyving under 300 meter. Forbudet gjelder også for bruk av elektriske motorer selv om disse er stillegående og gir lav hastighet. Største tillatte hastighet for motorbåt inntil 100 m fra land er 5 knop. Største tillatte hastighet på Storelva, Randselva og Begna er 10 knop.andre steder i Nordfjorden, Tyrifjorden og Steinsfjorden er største tillatte hastighet 25 knop. Fartsgrense på 5 knop gjelder også inntil 100 m fra øyer og holmer. I Synneren, Juveren, Domholtevja, Busundevja og rundt Froksøya i Storelva (sone A som er avmerket på vernekartet) er bruk av motorbåt bare tillatt for grunneier og andre med godkjent brygge eller båtfeste. Bruk av modellbåter og modellfly er forbudt i disse områdene. Som grunneier regnes den som har strandlinje i det enkelte våtmarksområde. Også medlemmer i husstanden til grunneier og de med godkjent brygge eller båtfeste har rett til å bruke motorbåt etter bestemmelsen. Båter som har rett til å ferdes med motor bør merkes med oblat eller annet lett synlig merke. Antall motorbåter begrenses til to pr grunneier eller andre med godkjent brygge eller båtfeste. Av hensyn til hekkende våtmarksfugl er all ferdsel på ytre Sandtangenøyene og i en sone på 50 m rundt øyene forbudt i perioden f.o.m. 20. mai t.o.m. 31. juli (sone B som er avmerket på vernekartet). Mot fastlandet i øst må det på lav vannstand benyttes en skjønnsmessig sone med ferdselsforbud. 6 Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene Nødvendig motorferdsel til ulike formål etter verneforskriftenes 6. All motorferdsel på land skal begrenses til et nødvendig minimum. Kjøring innenfor verneområdet skal være over så kort avstand som mulig, og det skal benyttes kjøretøy som gir minst mulig skade på terreng og vegetasjon. Motortransport kan benyttes til forflytning av utstyr, gjerdemateriell osv. som er for stort og tungt til å bæres, eller til gravemaskin for vedlikehold av kanaler, grøfter og lignende. Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett terrenggående beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget eller med bruk av motorbåt. Med dette menes håndholt beltekjøretøy som for eksempel elgtrekk, 4- eller 6-hjuling med belte eller tilsvarende. 4.3 Saksbehandling etter verneforskrift 7 Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser

20 Etter bestemmelsene i 7 kan forvaltningsmyndigheten gi dispensasjon til nærmere definerte tiltak. For alle søknader skal tiltaket vurderes i forhold til eventuelle skade på verneformål og verneverdier. Det kan settes nødvendige vilkår for å redusere eventuelle skadevirkninger. Avgrenset bruk av naturreservatet for teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer. En forutsetning for å gi dispensasjon etter denne bestemmelsen er at aktiviteten ikke skader naturverdier som er definert i verneformålet for det enkelte område. Dersom aktiviteten kan foregå i område utenfor verneområde med samme utbytte skal den søkes lagt dit. Aktiviteter med undervisningsformål eller som fremmer kunnskap om verneformål og naturverdier bør vurderes positivt. Det skal i nødvendig grad settes vilkår for en dispensasjon for å hindre skader. Rydding av vegetasjon, herunder rydding av beitemark etter retningslinjer i forvaltningsplan. Fastsatte bevaringsmål for det enkelte verneområde og for hele våtmarkssystemet skal legges til grunn ved utarbeidelse av soner for skjøtsel av kantvegetasjon og rydding av beitemark, og ved behandling av søknader om rydding av vegetasjon etter dette punktet. Sonering av skjøtsel. Endelig forvaltningsplan bør inneholde kartvedlegg for hvert verneområde som viser soner der vegetasjon skal utvikle seg uten skjøtsel og der det kan gis dispensasjon for å skjøtte vegetasjon. Representant for forvaltningsmyndigheten skal befare område som ønskes ryddet sammen med grunneier før det kan gis tillatelse etter disse retningslinjene. Skjøtsel av kantvegetasjon. Kantvegetasjon er belte av vegetasjon mellom våtmark og dyrket mark eller annet åpent kulturareal. Det er en målsetting å oppnå en flersjiktet skog med de stedegne treslag. Det meste av kantsonen kan i utgangspunktet skjøttes. Vegetasjon langs eiendomsgrenser og bekkedrag og i større bestand skal bevares urørt. Det skal bevares livsløpstrær av ask, alm, svartor, osp, eik og lønn. Livsløpstrær som dør skal forbli i kantsonen. Trær av ask, alm, svartor, eik og lønn som ikke skaper vesentlig skygge bør stå. Det ytre sjiktet av vierarter mot vannet skal ikke skjøttes. Også grupper av trær som heller utover vannet bør stå igjen. Virke tilfaller grunneier. Hvis utdrift skjer som et bioenergitiltak kan med fordel hele treet fjernes. Ved motormanuell hogst kan kvist og topper legges tilbake i reservatet. Driftsmetode må ikke resultere i kjøreskader i verneområdet. Skjøtsel må foregå utenom hekketiden, dvs. ikke i perioden 15. april 15. juli. Det er ikke tillatt å benytte plantevernmidler i forbindelse med skjøtsel. Trær som raser ut i elv. Trær som raser ut i elver skal normalt kunne fjernes for å hindre unødig erosjon på elveskråning og for å holde båtled åpen. Rydding av beitemark. Det er ønskelig å gjenåpne tidligere beitemarker flere steder i tilknytning til våtmarkene for å skape leveområder for planter og dyreliv som er avhengig av åpne arealer. Flere plante- og dyrerater i våtmarkssystemet er truet på grunn av gjengroing og står i fare for å dø ut. Vernemyndighet bør innlede samarbeid med grunneiere og innehavere av dyrebesetninger om å få til varige skjøtsels- og beiteprosjekter for å rydde kratt og oppnå en planmessig skjøtsel av overgangen mellom tørt land og våtmarker. Det er ønskelig å få til et nettverk av beitede sumpmarker i våtmarkssystemet. Beitemarker kan gjerne underlegges noe ulik beiteog skjøtselsgrad, fra helt åpne og hardt beitede områder til halvåpen hagemarkskog med beitepreg. Oppgradering/fornyelse av kraftledninger, anlegg for telekommunikasjon og vann- og avløpsledninger som ikke faller inn under 4. Ved vurdering av søknad om dispensasjon for