VERNEPLAN FOR TYRIFJORDEN REFERAT FRA MØTE I RÅDGIVENDE UTVALG

Transkript

1 VERNEPLAN FOR TYRIFJORDEN REFERAT FRA MØTE I RÅDGIVENDE UTVALG på Hole Herredshus kl Tilstede: Viggo Ree, Hole og Ringerike lokallag av NOF Kjell Sundøen, Hole jaktforening Torunn Hovde, Buskerud Bondelag Ragnar Braata, reiselivsnæringen (vara for T. Slåtto) Hans Tollef Solberg, Hole kommune Jan Fjordvang, Hole kommune Grethe Tollefsen, Ringerike kommune Morten Eken, Modum kommune Håkon Bergø, Lier kommune Jan Fredrik Hornemann, grunneierrepr. Anders Bye, Ringerike Næringsforum, primærnæringene Øivind Holm, Fylkesmannen i Buskerud Eldfrid Engen, Fylkesmannen i Buskerud Kjetil Heitmann, Fylkesmannen i Buskerud Forfall: Richard Hals Gylseth, Tyrifjorden Båtforening Varsel om møtet med saksdokumenter ble sendt ut 23. des Endelig møteinnkalling ble sendt ut 14. jan Kjetil Heitmann gikk gjennom en presentasjon som forsøkte å framheve de store linjene i verneutkastet for Tyrifjorden våtmarkssystem, og formålet med vern av det enkelte foreslåtte delområde. Det ble også foretatt en gjennomgang av forslag til nye generelle vernebestemmelser som bygger på forslag til verneforskrift for Øra naturreservat i Østfold, oversendt fra Direktoratet for naturforvaltning. Spørsmål og kommentarer til verneutkastet og verneprosessen: Hans T. Solberg orienterte om at politikerne i Hole kommune ønsker en orientering om verneforslaget før høringsrunden. Det ble reist spørsmål om prinsipper for detaljert avgrensning. Nmf-lovens 34 sier: Verneområdets geografiske utstrekning skal samsvare med verneformålet. Ved avgrensing av verneområdet skal det legges vekt på å ivareta økologiske funksjoner av betydning for verneformålet og økosystemets tåleevne mot ytre påvirkninger. Det ble reist spørsmål om mulighet for restriksjoner utenfor grensene for et verneområde. I den nye plan- og bygningsloven heter det: Hensynssoner. Det kan fastsettes følgende hensynssoner: c) Sone med særlige hensyn til landbruk, reindrift, friluftsliv, grønnstruktur, landskap eller bevaring av naturmiljø eller kulturmiljø, med angivelse av interesse. For randsonen til nasjonalparker og landskapsvernområder kan det, samtidig med

2 fastsetting av verneforskrift for nytt verneområde eller revisjon av verneforskrift eller forvaltningsplan for etablerte verneområder, fastsettes bestemmelser for å hindre vesentlig forringelse av verneverdiene i verneområdet. Plan og bygningsloven åpner ikke for å innføre hensynssoner rundt naturreservat og biotopvernområder, slik det kan gjøres for nasjonalparker og landskapsvernområder. Naturmangfoldlovens 49 sier imidlertid: Kan virksomhet som trenger tillatelse etter annen lov, innvirke på verneverdiene i et verneområde, skal hensynet til disse verneverdiene tillegges vekt ved avgjørelsen av om tillatelse bør gis, og ved fastsetting av vilkår. For annen virksomhet gjelder aktsomhetsplikten etter 6. Det ble reist spørsmål om prosess for at et område inntas som Ramsar-område. Først blir et område vernet etter naturmangfoldloven (naturvernloven). Deretter vurderer DN, etter forslag fra Fylkesmennene, hvilke vernede våtmarksområder som er kvalifisert i hht Ramsarkriteriene for internasjonalt viktige våtmarker. DN som Norges faginstans innstiller på nye Ramsar-området overfor det internasjonale Ramsar-sekretariatet som kan godkjenne nye områder med Ramsar-status. Det ble reist spørsmål om betydning av Ramsar-status. Svaret er at det fortsatt er verneforskriften for verneområdene som gjelder, men terskelen for å endre et verneområde er litt høyere for et område med internasjonal status. Jakt i foreslåtte verneområder ble diskutert. Jakt på fugler er i utgangspunkt ikke ønskelig i verneområder der fuglelivet er sentral del av verneformålet. Nordre Øyeren naturreservat som også er Ramsar-område har bestemmelser for fuglejakt i et avgrenset område, til bestemte tider og på et fåtall arter. Jan F. Hornemann ønsker jakt på duer, kanadagås og stokkand i Steinsvika. Antall geværer kan begrenses til eks to. Motivet for utleie av jakt er i første rekke det å gi et rimelig tilbud til bygdefolk, sekundært for å hente inntekter. Jakta foregår morgen og kveld under trekket. Det er også interesse for jakt ved Bjørketangen og i Sælabonn. Kjell Sundøen ønsker jakt i verneområdene og viser til eksempler fra Jæren. Viggo Ree og NOF mener at jakt innebærer forstyrrelser i verneområder/ramsar-områder, og er uheldig. Forstyrrelsen som jakta innebærer, ikke bare for de jaktbare artene men også for rødlistearter, er et større problem enn uttaket av jaktbare fugler. NOF støtter uttak på kanadagås, men høstingen bør så langt som mulig skje utenfor verneområdene. Morten Eken viste til at jaktforbudet sørvest i Tyrifjorden har vært respektert siste 20 år. Det har etter hvert blitt mye kanadagås, og det er ønskelig med uttak av denne arten. I et biotopvernområde for storørret er det også ønskelig å beskytte yngelen mot uheldig predasjon fra arter som mink, storskarv og laksand gjennom skadefelling. Mye jakt vil skremme bort fugler, men er det tider på døgnet da jakt vil gjøre mindre skade? Bruk av motorbåt Kjell Sundøen viste til forskrifter for bruk av motorbåt i Tyrifjorden som sier 5 knop inntil 100 m fra land og 25 knop for øvrig. Ragnar Braata viste til at det er kommet med forslag om hastighetsgrense på 10 knop på Storelva og 5 knop på Randselva. Det var enighet om å samordne fartsgrenser i og utenfor verneområdene så langt som det er hensiktsmessig i fht verneformålet. De nevnte fartsgrensene legges til grunn for verneforslaget.

3 Andre tema i verneforskrift Grethe Tollefsen viste til ønske om å kunne holde oppe kanalene inn til eiendommene gjennom takrørskogen i Åsa. Jan Fredrik Hornemann framsatte ønske om utfyllende retningslinjer for vedlikehold av kanalene gjennom våtmarkene med melding til vernemyndighet, framfor søknad. Viggo Ree refererte at NOF ser positivt på vollene som legges opp ved graving av kanaler fordi dette blir hvileplasser for våtmarksfugler. Etter lunsj ble det foretatt gjennomgang av det enkelte delområde. Nordfjorden Viggo Ree og NOF støtter vern av hele Nordfjorden (alt. II) fordi store flokker med vannfugler bruker de dypere delene av Nordfjorden i forbindelse med vår og høsttrekk. Torunn Hovde og Jan F Hornemann ønsket ikke vern av hele Nordfjorden, men kunne være med på vern av de grunne områdene. Det er vanskelig å forstå et vern av dypvannsområdene der det ikke er noe press fra brukerinteresser. Hans T Solberg mente at det pedagogiske aspektet er viktig; vernet må forstås av folk flest. Kjetil Heitmann orienterte om at Fylkesmannen vil ha en egen prosess i forhold til Onsakervika i forbindelse med reguleringsplan med konsekvensutredning for Onsakervika. Torbjørn Slåtto har etterlyst et bedre faglig grunnlag for vern av Onsakervika. Jan Fredrik Hornemann mener at det må gjøres en nøye vurdering av brukerinteressene i Onsakervika opp mot verneverdiene. Grethe Tollefsen orienterte om at det var avsatt område for camping på Breien gård ved vestre del av Nordfjorden. Kommunen har satt noen vilkår, og området er ikke fulgt opp med reguleringsplan. Storelva Hans T Solberg orienterte om at ny trasse for E16 kan komme til å krysse Storelva mellom Helgelandsmoen og Lamyra, over Busundevja. Solberg etterlyste vegvesenet i verneplanarbeidet. Jan F Hornemann vil ikke være med på å anbefale vern av Storelva dersom det kan vanskeliggjøre framføring av E16 over Storelva, dersom det er det beste alternativet. Øivind Holm viste til at verneplanprosessen trolig vil ta flere år, og at det nok vil arbeides med planer for E16 i mellomtiden. Dersom kryssing av Storelva ved Helgelandsmoen er en aktuell trase for E16 vil det framkomme under høring. Vegvesenet sa ikke noe ved oppstart av verneplanarbeidet. Gjennom et verneforslag får en markert naturverdiene i området. Viggo Ree vil ha med hele Froksøya i et verneforslag, minst en av grunneierne er positiv til vern av øya. Viggo Ree vil også ha med tjernet ved Helgelandsmoen i et verneforslag, og hadde også ønsket å ha med dammene ved Sandseter i et verneforslag. Er det for seint å inkludere disse dammene dersom grunneier er positiv? Hans T Solberg orienterte om at tjernet som ligger inne i det militære området ved Helgelandsmoen er båndlagt i arealplanen pga stråling. Sælabonn - Storøysund Viggo Ree ønsker biotopvern i hele dypvannspartiet i Sælabonn. Her raster det bl.a. storlom. Jan F Hornemann har fått henvendelse fra grunneiere som er skeptiske til naturreservat. Kjell Sundøen og Torunn Hovde minner om den store båttrafikken gjennom Storøysundet, og at et vern ikke bør begrense denne. Hans Tollef Solberg mente at plan og bygningsloven burde være et egnet til å forvalte deler av området etter.

4 Kroksund Viggo Ree og NOF ønsker Kroksund vest med i et verneforslag og viser til rapporter fra NINA vedr. kryssing av Kroksund med jernbane. Steinsfjorden Hans T Solberg mener at Steinsfjorden bør forvaltes etter plan og bygningsloven. Han viser til arbeid med oppfølging av EU s vanndirektiv. Jan F Hornemann støtter naturreservat i Steinsvika, med overgang til kulturlandskapsområde innenfor Vika. Grense her må gås opp. Aksepterer også biotopvern på hekkeholmene. Resten av Steinsfjorden forvaltes etter pbloven. Torunn Hovde støtter også naturreservat i Steinsvika og biotopvern på hekkeholmene. Resten av Steinsfjorden forvaltes etter plan og bygningsloven. Viggo Ree mener hekkeholmer for makrellterne må ha ferdselsregulering tom 1. august. Kjell Sundøen mener at det må legges til rette for friluftsliv på flere av øyene sør i Steinsfjorden. Hekkeholmer Grethe Tollefsen orienterte om at Ringerike kommune nok kom til å gå imot biotopvern for hekkende fugler på øyene i Væleren. Kommunen mener det må være viktigere å verne drikkevannskilden framfor fugler. Viser til problem fra andre steder med fugler som forurenser drikkevannskilder med virus. Hva vil skje over tid; ved vern av hekkeholmene i Steinsfjorden og Tyrifjorden vil hekkekoloniene kunne flytte tilbake dit fra Væleren. Kjetil Heitmann viste til muligheten for å begrunne et biotopvern i de mest sårbare artene, da vil terskelen være lavere for å ta ut andre fugler dersom det skulle være et problem i forhold til vannkvalitet. Det er bare hekkeholmene som vil være vernet i hekkeperioden. Tyrifjorden sørvest Morten Eken viser til at Modum kommune er med på oppdatert vern av fuglefredningsområdet fra 1956, men stiller spørsmål om behovet for tilleggsområdet i nord, fra Fure til Henovika. Når det gjelder fartsgrenser viser han til at djupålen i sørvestre delen av fjorden ikke går midt i fjorden alle steder, og at soner for fartsgrenser her må justeres. Kommunen ønsker endret grense mellom foreslått naturreservat og biotopvernområde for fugl nord i Vikersund, slik at grensa går nord for Rådhuset. Hva er tillatt i naturreservatet i forhold til biotopvernområdet? Det må være tillatt med vedlikehold og nyanlegg av kommunaltekniske anlegg som vann- og avløpsledninger og lignende på bunnen av vannområdene i verneområdene. Eken viser til den dramatiske nedgangen i bestanden av gytende storørret. Det må være anledning til biotopforbedrende tiltak og skadefelling av predatorer. Torunn Hovde ønsker grense for naturreservatet i nord tilsvarende som grensa for fuglefredningsområdet fra Viggo Ree og NOF ønsker vern av hele sørvestre del av Tyrifjorden, slik det framgår av Fylkesmannens verneutkast. Begna Viggo Ree orienterte om at NOF ønsker at også Skollerudelva blir med i verneforslaget. Jan F Hornemann viset til henvendelse fra grunneier som ønsker mulighet til motorisert ferdsel på land i forbindelse med beiting av husdyr.

5 Hovsenga Grethe Tollefsen mener det må være mulighet for universell utforming av tilretteleggingstiltak for friluftsliv på Hovsenga. Det er viktig for målgruppa som bor i nærheten av Hovsenga. Det må også være anledning til å fjerne trær som ramler ut i Randselva av hensyn til ferdsel med båt, kano osv. Solbergtjern Ingen merknader Hans T Solberg etterlyser oppdatert oversikt på litteratur og fagmateriale til verneplanarbeidet. Det er nyttig å ha også i andre sammenhenger. Neste møte i det rådgivende utvalget legges til tirsdag 20. april Referat ved Kjetil Heitmann prosjektleder, mobil