Sak 2013/25: Oppfølging av uttalelser til oppstartmeldingen del 1

Transkript

1 Sak 2013/25: Oppfølging av uttalelser til oppstartmeldingen del 1 Uttalelsene til oppstartmeldingen vil bli vurdert for videre oppfølging. Opplysninger, synspunkter eller forslag vil bli kommentert og vurdert i et samlet dokument. Dokumentet er ikke ferdig, men innledning, innholdsfortegnelse og de fem første kapitlene legges fram for prosjektgruppa nå. Det kan for øvrig være hensiktsmessig å dele opp behandlingen av dokumentet, da det blir relativt omfattende. Kapitlene 1 og 2 gjelder vurderinger som er referert muntlig i siste møte i prosjektgruppa og i referansegruppa, men som ble forelagt skriftlig for styringsgruppa på siste møte De øvrige kapitlene vil bli lagt fram på neste møte i prosjektgruppa, eventuelt delt opp ytterligere med en tredje del på et møte etter det. Legges fram for synspunkter og forslag Et vedlegg neste side

2 Jomfruland nasjonalpark Oppfølging etter oppstartmeldingen Sist endret: Uttalelsene til oppstartmeldingen er sammenstilt i ett dokument som er forelagt Prosjektgruppa, Referansegruppa og Styringsgruppa. I dette dokumentet er uttalelsene kommentert og vurdert av Fylkesmannen for oppfølging. Det er brukt lignende tematiske struktur som i sammenstillingen. Uttalelser som følges opp tas med i arbeidet med blant annet geografisk avgrensning, forskrift, forvaltningsplan og tiltaksplaner. Synspunkt fremmet av flere er slått sammen. Hvis synspunkter legges vekk, er det begrunnet hvorfor. Noen tema gjelder forhold som ikke uten videre er knyttet til opprettelse av nasjonalpark, og blir adressert videre. Innhold: 1. Representativitet i uttalelsene 2. Generelle merknader 3. Formål med vernet 4. Om verneverdier 5. Valg av verneform 6. Geografisk avgrensing 7. Navn 8. Nasjonalparksenter 9. Medvirkning 10. Nasjonalparkstyret 11. Behov for kartlegging, analyser, konsekvensvurderinger og tiltaksplaner 12. Forskrift 13. Forvaltningsplan 14. Fiske 15. Landbruk 16. Jakt 17. Økonomiske virkemidler 18. Reiseliv 19. Friluftsliv 20. Konflikter mellom bruk og vern: økt slitasje, forstyrrelser og ødeleggelser 21. Virkning av nasjonalparken og tiltak i tilliggende områder 22. Tilrettelegging for funksjonshemmede 23. Oppsyn 24. Overvåking av verneverdier 25. Renovasjon, forsøpling og toalettforhold 26. Bilbruk og adkomst med ferge og småbåter 27. Akutt forurensning 28. Energi 29. Geologiske ressurser 30. Erstatninger 1. Representativitet i uttalelsene Det kom inn 68 skriftlige uttalelser til oppstartmeldingen, noe som er i underkant av ti prosent av de som har fått meldingen tilsendt. Det er for så vidt ikke en stor andel, men er likevel et betydelig antall. Formålet med oppstartmeldingen var å få fram problemstillinger og synspunkter for å danne et godt grunnlag for videre arbeid, noe som er oppnådd. Engasjementet har vært mest tydelig blant de som har eiendom, driver næring eller har andre private interesser på Jomfruland og Stråholmen, og de utgjør den største gruppen av uttalelser. De har lagt

3 ned mye arbeid, spesielt i organisasjonene. Mange uttalelser har også preg av at de er samordnet lokalt før de er sendt. Det er grunn til å tro at uttalelsene fra de to øyene i stor grad er representative. Det er relativt få uttalelser fra de som har eiendom, driver næring eller andre private interesser i indre og sørlige del av utredningsområdet, og det er en mulighet for at uttalelsene derfra ikke er representative. Det at mange har avstått fra å uttale seg kan tolkes slik at de ikke har motforestillinger til vern, men det kan også være fordi det ikke har vært det samme engasjementet gjennom organisasjonene som på Jomfruland og Stråholmen. Det kan derfor komme opp problemstillinger videre i prosessen som ikke er kartlagt i forbindelse med oppstartmeldingen. De mest relevante offentlige myndighetene har gitt uttalelse, og vurderes til å være tilstrekkelig dekkende for videre prosess. Fiskeriinteressene har gitt dekkende uttalelse gjennom sine organisasjoner. Organisasjonene innenfor miljøvern, naturvitenskap, friluftsliv, kulturminnevern og kulturhistorie har i liten grad uttalt seg. Årsakene er ikke kjent, men noen tilfeldige tilbakemeldinger tyder på at de ikke ser negative sider ved nasjonalparken, og av den grunn ikke har uttalt seg. 2. Generelle merknader De fleste eiere og brukere i Jomfruland- og Stråholmenområdet (den største gruppen) er at de synes det kan være bra med nasjonalpark på en del forutsetninger: Landbrukets kulturlandskap må bevares og utvikles Mulig økt ferdsel på må håndteres gjennom kanalisering og informasjon, slik at den ikke gir mer slitasje, forsøpling, forstyrrelser og ødeleggelser. Grensene for nasjonalparken på de to øyene må være hensiktsmessig og ikke ha konsekvenser for dagens bruk og videre utvikling som det ellers ville vært åpnet for. Regelverk gjennom forskrift og forvaltningsplan må være tilpasset situasjonen med fast bosetting, landbruksdrift, mange hytter, mange besøkende og stor aktivitet på sjø og på land. De lokale organisasjonene må medvirke aktivt og ha reell innflytelse i utformingen av nasjonalparken, både når det gjelder avgrensning, regelverk og tiltaksplaner. Det må være en representant fra lokalsamfunnene på hver av de to øyene i nasjonalparkstyret når det blir opprettet. Det må settes i gang tiltak med samfunnsutvikling som ikke er knyttet direkte til nasjonalparken. Gjelder tiltak som utbedring av fergekai, renovasjon med mer. En annen gruppe uttalelser synes initiativet med nasjonalpark er svært bra. Noen ønsker at nasjonalparken omfatter alle arealer på Jomfruland, og et fåtall ønsker nasjonalpark også lenger inn i skjærgården. En tredje gruppe sier klart nei til nasjonalpark. Noen begrunner det med frykt for strenge regler, noen ser ikke hensikten (mener forvaltningen vil være best med dagens ordning), mens noen ikke har tillit til at det offentlige involverer seg på privat grunn. Samlet vurdering Hovedtyngden av de som uttaler seg synes det kan være bra med nasjonalpark dersom en del krav blir oppfylt. En gruppe synes initiativet er svært bra, men en annen gruppe sier klart nei. Det er realistisk å følge opp flere av forutsetningene som er lagt til grunn for hovedtyngden av uttalelsene (kulturlandskap, ferdsel, grenser og medvirkning). Regelverk vil kreve en del utvikling av forskriften i samarbeid med Miljødirektoratet og Miljøverndepartementet. Representasjon fra lokalsamfunnene i nasjonalparkstyret krever aksept fra Miljøverndepartementet. En del tiltak i lokalsamfunnet utenfor verneområdet vil kreve kommunal innsats.

4 Ingen av organisasjonene eller offentlige myndigheter sier nei til nasjonalparken. De som sier nei uttaler seg som privatpersoner (hytte/grunneiere). En samlet vurdering er at uttalelsene til oppstartmeldingen gir grunnlag for videre arbeid med sikte på å utarbeide verneforslag, noe Styringsgruppen sluttet seg til i møte 16. oktober Formål med vernet Formålet med vern av Jomfruland nasjonalpark vil framgå formelt i verneforskriften som skal utarbeides. Formålet skal svare på kravene i naturmangfoldloven for å opprette nasjonalpark, og gi utdypende målsettinger. I oppstartmeldingen er begrunnelsen formulert i et relativt bredt perspektiv: «Jomfruland nasjonalpark vil sikre vår flotteste kystnatur, landskapet og kulturarven til glede for befolkningen og våre etterkommere. Følelsen av å bo og virke i et område med verdifull natur- og kulturarv blir stadig viktigere, og nasjonalparken kan trekke til seg nye fastboende, ny næring og turister. Bedre kunnskap om natur og gode fortellinger om hvordan sjø og land har blitt brukt gjennom tidene, vil gjøre oss enda mer stolte av området og gi gode opplevelser til flere. Videre vil nasjonalparken beskytte området mot tyngre utnyttelse i sjø, som for eksempel taretråling, vindkraft, olje- eller gassledninger. Det er 16 verneområder i området i dag, med hver sin verneforskrift. Med nasjonalpark tar vi sikte på å innføre en verneforskrift, noe som vil gjøre det enklere for deg og meg. Nasjonalparken kan være bra for den praktiske forvaltningen. Det vil bli opprettet et lokalt nasjonalparkstyre, og det kan bli et større og mer forutsigbart budsjett til aktiv forvaltning. Videre kan det bli en egen stilling i området som nasjonalparkforvalter, finansiert av staten. Det kan også bli gitt statlig autorisasjon til et Nasjonalparksenter med årlig driftstilskudd.» I verneforskriften vil formålet bli formulert mer direkte mot bevaring av naturverdier, landskap og kulturminner, ettersom det er naturmangfoldlovens virkeområde. En vesentlig del av naturverdiene i nasjonalparken på land vil ligge på Jomfruland og Stråholmen, og er avhengig av fortsatt landbruksdrift med beiting, slått og rydding. Fylkesmannen vil derfor foreslå at fortsatt landbruksdrift på disse to øyene tas med i verneformålet. Samtidig er den mer helhetlige begrunnelsen for arbeidet med nasjonalparken som er gjengitt over, en motivasjon for arbeidet lokalt. Det er ønskelig at det som gjelder kunnskap, stolthet, attraksjonskraft og forenkling også kunne tas inn i formålet. Det er imidlertid formelle rammer for verneforskriften, og den noe videre begrunnelsen er derfor å anse som et «bakteppe» for vernet. Ønsket fra Den Norske Turistforening om at friluftslivets plass i nasjonalparken vil bli ivaretatt ved at «allmennhetens anledning uforstyrret opplevelse av naturen gjennom utøvelse av naturvennlig og enkelt friluftsliv, med liten grad av teknisk tilrettelegging» vil bli slått fast i verneformålet. Det vil dessuten bli lagt til rette for friluftsliv i forskrift, forvaltningsplan og i tiltaksplaner, inkludert tilrettelegging for funksjonshemmede i et utvalgt område. Norsk Genressurssenter ber om at bevaring på stedet av viltvoksende planter som er i slekt med dagens kulturplanter og som kan være en genressurs for framtida, inngår i verneformålet. Ytre del av skjærgården i Kragerø er det området i landet med flest slike plantearter i livskraftige bestander. Fylkesmannens vurdering er at dette gir en interessant tilleggsdimensjon til vernet. Ved å oppfylle det naturbaserte formålet med vernet, vil dette hensynet samtidig bli ivaretatt. Vi mener derfor at dette hensynet bør håndteres i forvaltningsplanen som gir retningslinjer for den konkrete skjøtselen av vegetasjon. Norsk Maritimt Museum stiller spørsmål om hvilken plass kulturminner i sjø skal ha i formålet for vernet. Det vil bli gjort ved et delmål i formålsparagrafen om å «ta vare på det opprinnelige skjærgårdslandskapet og det marine miljøet, herunder kulturminnene på land og i sjø.» Flere synes motivasjonen for nasjonalparken er uklar, og er bekymret for økt besøk av turister som de mener det kan stå i motsetning til formålet med opprettelse av nasjonalpark slik det framgår av

5 naturmangfoldloven. Kommentaren er at det er verneforskriften som gir det formelle formålet med nasjonalparken. Det vil være avgrenset å gjelde natur og landskap, og slå fast allmennhetens muligheter for friluftsliv. Videreføring av landbruksdrift på Jomfruland og Stråholmen som grunnlag for naturverdiene vil dessuten bli foreslått tatt inn. Det er ikke aktuelt å ha økt besøk av turister som en del av formålet. Problematikk om kring økt ferdsel er ellers omtalt ellers i dette dokumentet. 4. Om verneverdiene. Mange uttalelser viser til at arealene på Jomfruland og Stråholmen er kulturlandskap som er formet og bearbeidet av mennesker og husdyr i generasjoner. Det er landbruket som i stor grad har medvirket til å skape det store naturmangfoldet og landskapet. Det er også viktig å kjenne til de mange kulturelle verdiene, både fysiske minner og nedarvet kunnskap. Kommentaren er at det er bred forståelse for at det meste av jordbruk- og utmarksarealene på de to øyene er formet og utviklet av landbruksdriften. Den har i stor grad har hatt betydning for naturmangfoldet og landskapet, og må videreføres for at det skal opprettholdes. Samtidig finnes det også arealer på de to øyene, og da spesielt på Jomfruland som er mer naturpreget, slik som rullesteinstranda og åpne steinarealer lenger inn med ingen eller lite vegetasjon. Når det gjelder utredningsområdet sett under ett, har det øyer, holmer og større skjær. Det er ikke gjort noen registrering av tidligere bruk. En del holmer kan ha vært brukt til beiting tidligere mens andre har så lite vegetasjon at trolig ikke har vært aktuelt. Mange av disse har derfor naturpreg, selv om noen av dem kan være påvirket av slitasje i forbindelse med bruk av Skjærgårdsparken. I en uttalelse vises det til at floraen på Jomfruland med bl.a. blåveis, hvitveis, nypebusker, slåpetorn, bjørnebærbusker og forblåste grantrær på utsiden er særpreget. Kommentaren er at de fleste vil slutte seg til det, og sammen med verneforslaget vil det komme fyldig dokumentasjon av øvrige naturverdier på land. Norsk Genressurssenter sier at mange plantearter er registrert som er i slekt med dagens kulturplanter, og kan være en genressurs for framtida. Kommentaren er at dette vil inngå i beskrivelsen av verneverdiene i verneforslaget når det blir utarbeidet. Norsk Maritimt Museum har bidratt med både omtale og opplysninger om kulturminner i sjø. Kommentaren er at kulturminner i sjø vil bli omtalt i verneforslaget. Telemark Fylkeskommune vurderer eventuelt behov for tilleggskartlegging og leverer faglig bidrag. Opplysninger om at det er svært godt fiske etter havabbor og sjøørret på innsiden av Jomfrulands sørende, fra bryggen der hyttebebyggelsen slutter til den ytterste enden, oversendes Norsk Institutt for Vannforskning. De skal levere en sammenstilling av kunnskap om marine naturverdier som vil ligge til grunn for og inngå i verneforslaget. Det samme gjelder opplysning om at det ble fisket laks med kilenot ved Svartskjær ut for Bruntangen på begynnelsen av 1900 tallet.