Jomfruland nasjonalpark - oppstartmelding

Transkript

1

2 Vi ønsker din mening! Nå starter arbeidet med å etablere Jomfruland nasjonalpark i ytre kystområde i Kragerø kommune. Oppdraget er gitt av Miljøverndepartementet, og målet er å levere verneforslag i første halvår Fylkesmannen har fått ansvaret for å lede prosessen og legge til rette for godt samarbeid. Vi ønsker å gå åpent ut, og inviterer deg til å si din mening og komme med forslag. Spørsmål vi gjerne hører om, kan være: Synes du nasjonalpark i Jomfrulandsområdet er et godt initiativ? Kjenner du til spesielle natur-, landskaps- eller kulturverdier som vi bør være oppmerksomme på? Bruker du området på en spesiell måte, og som bør vurderes i videre arbeid? Hvor bør grensene for nasjonalparken gå? Hva bør være tillatt, og hva bør være forbudt? Du vil også få en ny mulighet til å si din mening om selve verneforslaget senere når det kommer på høring i 2014/15. Hvor kan nasjonalparken komme? Nasjonalparken bør dekke et større, helst sammenhengende område på land og i sjø i ytre kystområde i Kragerø. Arealet kan bli mer enn 100 kvadratkilometer. Lenger bak i denne meldingen finner du kart som viser forslag til utredningsområde. Det er naturlig at områder som er vernet fra før tas inn. Videre vil det bli vurdert å ta inn nye områder på land som har dokumenterte natur- og landskapsverdier. Det samme gjelder områder i sjø med naturmangfold av stor verdi, og holmer og skjær som ligger innenfor en naturlig avgrensning av nasjonalparken. Hva vil nasjonalparken bety for deg? Vårt utgangspunkt er at nasjonalparken skal sikre verdier og skape muligheter for framtida. Vi ønsker at tradisjonell bruk av området på land og i sjø skal kunne fortsette som før. I sjø betyr det at vanlig fiske fra båt og med redskap som garn og teiner fortsatt vil være lov. Det samme gjelder vanlig ferdsel med båt, bading og andre aktiviteter. På landsiden vil nasjonalparken i liten grad ha betydning for de som har hytter, da de fleste antagelig vil bli liggende utenfor. De som har hytte som kommer innenfor, vil selvfølgelig få beholde den og bruke den som før, holde den ved like og skjøtte tomta. For de som har større eiendommer der deler kommer inn i nasjonalparken, vil tapte inntekter bli kompensert gjennom erstatninger fra staten. Hvorfor nasjonalpark? Jomfruland nasjonalpark vil sikre vår flotteste kystnatur, landskapet og kulturarven- til glede for befolkningen og våre etterkommere. Følelsen av å bo og virke i et område med verdifull natur- og kulturarv blir stadig viktigere, og nasjonalparken vil trekke til seg ny næring, nye fastboende og turister. Bedre kunnskap om natur og gode fortellinger om hvordan sjø og land har blitt brukt gjennom tidene, vil gjøre oss stolte av området vårt og gi gode opplevelser til flere. Videre vil nasjonalparken beskytte området mot tyngre utnyttelse i sjø, som for eksempel taretråling, vindkraft, olje- eller gassledninger. 2

3 Det er 19 verneområder innenfor området i dag, med hver sine regler for bruk og vern. Med nasjonalpark tar vi sikte på å innføre ett sett med regler, noe som vil gjøre det enklere for deg og meg. Nasjonalparken kan gi flere positive effekter for den praktiske forvaltningen av området. Det vil bli opprettet et lokalt verneområdestyre, og det kan bli et større og mer forutsigbart budsjett til aktiv forvaltning. Videre kan det bli en egen stilling i områder som forvalter, finansiert av staten. Det kan også bli gitt statlig autorisasjon til et Nasjonalparksenter og driftstilskudd. Du kan sende dine kommentarer i brev eller e-post til: Fylkesmannen i Telemark Postboks Skien 3702 Telefon: E-post: postmottak@fmte.no Tidsfrist er: 1. september 2013 Takk for engasjementet! Melding Vi gjør kjent at arbeidet med verneplan for Jomfruland nasjonalpark i Kragerø starter opp, og at det vil bli gjennomført utredningsarbeid med sikte på å fremme forslag om vern etter naturmangfoldloven. Meldingen blir kunngjort i fire aviser, og legges ut på hjemmesidene til Kragerø kommune, Fylkesmannen og Telemark Fylkeskommune. Alle som er registrert som eier av grunneiendom innenfor utredningsområdet vil få meldingen tilsendt. Det samme gjelder lokale lag og foreninger som vi kjenner til, og myndigheter og aktuelle organisasjoner på regionalt nivå. Med dette mener vi at kravene i naturmangfoldlovens paragraf 42 om å gjøre oppstart av verneprosessen kjent, skal være oppfylt. Kragerø kommune har så langt sett gode muligheter med en nasjonalpark, og slutter seg til initiativet. Det er en klar forutsetning fra Miljøvernministerens side at kommunen stiller seg bak verneforslaget før det leveres til videre behandling. Det er Kongen i Statsråd som kan vedta vern. Uten kommunens tilslutning vil det ikke bli noen nasjonalpark. Det er også slik at kommunen er sentral i arbeidet med utforming av verneforslaget gjennom representasjon i felles styringsgruppe for Jomfruland og Raet nasjonalparker sammen med Grimstad, Arendal og Tvedestrand kommuner, samt fylkeskommunene i Telemark og Aust-Agder. Hensikten med vernet Formålet med å opprette en nasjonalpark fremgår av naturmangfoldlovens paragraf 35: «Som nasjonalpark kan vernes større naturområder som inneholder særegne eller representative økosystem eller landskap og som er uten tyngre naturinngrep. I nasjonalparker skal ingen varig påvirkning av naturmiljø og kulturminner finne sted, med mindre slik påvirkning er en forutsetning for å ivareta verneformålet. Forskriften skal verne landskapet med planter, dyr, geologiske forekomster og kulturminner mot utbygging, anlegg, forurensning og annen aktivitet som kan skade formålet med 3

4 vernet, og sikre en uforstyrret opplevelse av naturen. Ferdsel til fots i samsvar med friluftslovens regler er tillatt» Utredningsområdet for Jomfruland nasjonalpark har helt særegne natur, landskaps- og kulturverdier på denne delen av Skagerrakkysten. På land og i sjø finnes det planter, fugl, insekter, marin fauna og flora med verdier av nasjonalt format. Tareskogen er viktig i Skagerraksammenheng på grunn av sin størrelse, og ålegrasenger og bløtbunnsområder lenger inn gir et variert plante- og dyreliv. Området har vel bevarte kulturlandskap på Jomfruland og Stråholmen, og er svært attraktivt for kystnært friluftsliv. Både Jomfruland og Stråholmen er blant de 20 viktigste, utvalgte kulturlandskap i landet. Sjøområdene har tradisjonelt vært brukt til yrkesfiske og fritidsfiske, og er en viktig del av kystkulturen. Jomfruland nasjonalpark vil sikre vår flotteste kystnatur, landskapet og kulturarven- til glede for befolkningen og våre etterkommere. Følelsen av å bo og virke i et område med verdifull natur- og kulturarv blir stadig viktigere, og nasjonalparken vil trekke til seg ny næring, nye fastboende og turister. Bedre kunnskap om natur og gode fortellinger om hvordan sjø og land har blitt brukt gjennom tidene, vil gjøre oss stolte av området vårt og gi gode opplevelser til flere. Videre vil nasjonalparken beskytte området mot tyngre utnyttelse i sjø, som for eksempel taretråling, vindkraft, olje- eller gassledninger. Den kan også virke positivt for forvaltningen av lokale fiskeressurser. Nasjonalparken vil også legge til rette for kunnskapsformidling, undervisning og forskning. Vi ser også at endret status for området vil kunne styrke beredskapen når det gjelder oljeutslipp og skipsulykker Hvor kan nasjonalparken komme? En viktig del av utredningsarbeidet er å finne en god avgrensing av nasjonalparken. Den bør dekke et større, helst sammenhengende område på land og i sjø. Det er naturlig at områder som er vernet fra før tas inn. Videre vil det bli vurdert å ta inn nye områder på land som har dokumenterte natur- og landskapsverdier. Det samme gjelder områder i sjø med naturmangfold av stor verdi, og holmer og skjær som ligger innenfor en naturlig avgrensning av nasjonalparken. Området som foreslås utredet er ytre del av kysten i Kragerø kommune fra Bamble til Risør grense, med samlet areal på ca. 100 kvadratkilometer. Området er vist på kart nedenfor. Det er verdt å merke seg at utredningsområdet ikke er et forslag til vernegrense, men innenfor denne grensen skal det gjennomføres vurderinger av natur-, kulturverdier og brukerinteresser som vil gi oss mulighet til å vurdere hvilke arealer som er egnet som nasjonalpark. Mesteparten av nytt verneareal vil komme i sjø. Formålet med denne delen av vernet er å sikre naturverdier i relativt grunne områder, og vi ser ikke behov for å gå dypere enn øvre trålgrense som er 60 meter. Indre avgrensning er på innsiden av Jomfrulandsrenna inn mot bebygde øyer og større holmer, og tilsvarende inn mot Levangshalvøya. Ytterst på Levangshalvøya er det et område med kystlynghei, vurdert til å ha nasjonal verdi som naturtype. Dette området er tatt inn i utredningsområdet som det eneste på fastlandet. Spesielt på Jomfruland er større arealer som er overflatedyrket og gjødslet i jordbruket, boliger, hytter, campingplass, veger og kaier med mer. Vi ser det ikke som hensiktsmessig at disse arealene tas med i nasjonalparken, og vil foreslå at de blir arealer «omsluttet av nasjonalpark» på samme måte som for tilsvarende områder i forslag til vern av Færder nasjonalpark i Tjøme og Nøtterøy kommuner. Det gjelder også de nære sjøarealene på innsiden av Jomfruland. 4

5 Når det gjelder Stråholmen, vil vi i utgangspunktet foreslå at «landsbyen» og området ved moloen ikke tas med. For begge områder vil prosessen videre gi nærmere avgrensning. Regler for bruk og vern I alle verneområder skal det være et sett med rettsregler for bruk og vern. Reglene utformes og vedtas som forskrift. Forslag til forskrift vil bli utarbeidet i den videre prosessen, og vil være en del av verneforslaget når det kommer på høring. Det er ca. 20 verneområder innenfor utredningsområdet i dag, med hver sine regler for bruk og vern. Med nasjonalpark tar vi sikte på å innføre ett sett med regler, noe som vil gjøre det enklere for deg og meg. Om verneforslaget fører fram, vedtas det av Kongen i Statsråd. Det skal da samtidig foreligge utkast til forvaltningsplan som utdyper forskriften. Konsekvenser av vernet Vårt utgangspunkt er at tradisjonell bruk på land og i sjø skal kunne fortsette som før. I sjø betyr det at vanlig fiske fra båt og med redskap som garn og teiner fortsatt vil være lov. Det samme gjelder vanlig ferdsel med båt, bading og andre aktiviteter. På landsiden vil nasjonalparken i liten grad ha betydning for de som har hytter, da de fleste antagelig vil bli liggende utenfor. De som har hytte som kommer innenfor, vil selvfølgelig få beholde den og bruke den som før, holde den ved like og skjøtte tomta. En skal heller ikke se bort fra at det å ha eiendom i eller i nærheten av nasjonalparken kan gjøre den mer attraktiv i eiendomsmarkedet. For de som har større eiendommer der deler kommer inn i nasjonalparken, vil tapte inntekter bli kompensert gjennom erstatninger fra staten. Når det gjelder forventet restriksjonsnivå på landsiden, er det viktig å være klar over at mesteparten av området i dag reguleres av vernebestemmelsene i to eksisterende landskapsvernområder og flere naturreservater, til sammen ca 20 verneområder. Arbeidet med nasjonalparken gir en mulighet til å gjennomgå bestemmelsene i disse områdene og innføre ett sett med regler som vil gjøre det enklere for deg og meg. Det ligger i utgangspunktet ikke an til å innføre strengere restriksjoner i disse områdene enn i dag. Nasjonalparken kan gi flere positive effekter for den praktiske forvaltningen av området. Det vil bli opprettet et lokalt verneområdestyre, og det kan bli et større og mer forutsigbart budsjett til aktiv forvaltning. Videre kan det bli en egen stilling i områder som forvalter, finansiert av staten. Det kan også bli gitt statlig autorisasjon til et Nasjonalparksenter og driftstilskudd. Grunneiers råderett Nasjonalparken vil ikke innebære at grunneiere mister eiendomsretten, men den kan innebære innskrenkninger i råderetten. Det må forventes begrensninger på skogbruk og gjødsling av beiter som ikke har basis i forvaltningsplanen. Det er likevel viktig å være klar over at råderetten allerede er regulert i store deler av landområdene som kan bli nasjonalpark. Nasjonalparken skal ikke være til hinder for vanlig vedlikehold av eksisterende bygninger, brygger og andre typer anlegg innenfor verneområdet. Samfunnsmessig infrastruktur skal opprettholdes. Dagens bruk av området til friluftsliv, båtturisme, jakt og fiske vil ikke bli særlig endret som følge av nasjonalparken. 5

6 Forvaltning og naturveiledning Nasjonalparken kan gi flere positive effekter for den praktiske forvaltningen av området. Det vil bli opprettet et lokalt verneområdestyre. I utgangspunktet er det Kragerø kommune og Telemark Fylkeskommune som skal sitte i styret. Styret vil ha myndighet til å forvalte vernebestemmelsene, og kan få et større mer forutsigbart budsjett til aktiv forvaltning enn det som er tilfelle i dag. Med aktiv forvaltning mener vi konkret skjøtsel for å bevare naturverdier i kulturlandskapet, tilrettelegging for bærekraftig bruk, naturveiledning og oppsyn. Dette innebærer at Fylkesmannen ikke lenger vil være forvaltningsmyndighet. Skjøtsel, informasjon og oppsyn vil bli forankret i en forvaltningsplan, og en skisse til forvaltningsplan skal foreligge før verneforslaget vedtas. De siste årene har det kommet en ordning med statlig finansierte forvaltere i mange av landets nasjonalparker. Forvalteren betjener verneområdestyret og har det daglige ansvaret for drift og utvikling av nasjonalparken. Om ordningen utvikles videre, kan det være mulig å få en forvalter også i Jomfruland nasjonalpark. Det avgjøres i så fall av Miljøverndepartementet etter søknad. I en rekke nasjonalparker er det etablert Nasjonalparksenter eller Naturhus med statlig godkjenning og driftstilskudd. Et nasjonalparksenter i Jomfrulandsområdet vil være en klar styrke i naturveiledningen og for attraksjonskraften, og det er naturlig å vurdere mulighetene når prosessen har kommet lenger og vi ser om nasjonalparken blir en realitet. Det er ikke gitt noen signaler fra Miljøverndepartementet eller Direktoratet for Naturforvaltning om nasjonalparksenter. Organisering og videre prosess Det er etablert en felles styringsgruppe med Aust-Agder der det startes opp en parallell prosess med sikte på å etablere Raet nasjonalpark. Styringsgruppen bestående av politisk ledelse i Kragerø, Grimstad, Arendal og Tvedestrand kommuner, Telemark og Aust-Agder fylkeskommuner og Fiskeridirektoratet. Det vil bli etablert et raust arbeidsutvalg i hvert område med bred deltagelse fra landbruk, fiskeri, reiseliv, fastboende, hytteeiere, friluftsliv og en rekke andre organisasjoner. Vi ser også på muligheten for følgeforskning. Videre ser vi behov for å opprette mer avgrensede temagrupper på noen områder. Før denne oppstartmeldingen går ut, skal den være behandlet i styringsgruppa, i arbeidsutvalget og i Kragerø kommune. Meldingen blir kunngjort i fire aviser, og legges ut på hjemmesidene til Kragerø kommune, Fylkesmannen og Telemark Fylkeskommune. Alle som er registrert som eier av grunneiendom innenfor utredningsområdet vil få meldingen tilsendt. Det samme gjelder lokale lag og foreninger som vi kjenner til, og myndigheter og aktuelle organisasjoner på regionalt nivå. Tidsfrist for å komme med synspunkter og fremme forslag til oppstartmeldingen settes til 1. september. I denne sammenhengen er det behov for å gjennomføre dialogmøter for å informere og motta synspunkter og forslag. Etter ønske lokalt ble det gjennomført et møte på Jomfruland 9. mars 2013 i tidlig fase, der det var svært godt frammøte og mange som hadde innspill. Etter som dette langt på veg var et «samlet oppstartsmøte» lokalt, ser vi det som hensiktsmessig å gjennomføre fire temavise dialogmøter i august 2013 før uttalefristen går ut. Aktuelle tema er: Landbruk, reiseliv og annet næringsliv Fiskeri 6

7 Grunneiere og andre rettighetshavere Naturvern, friluftsliv, kulturminne, historie med mer De innspillene som kommer i meldingsfasen ved oppstart, vil bli vurdert i videre arbeid med verneforslaget i prosjektorganisasjonen. Når forslaget er faglig godkjent av Direktoratet for naturforvaltning, behandles det av Kragerø kommune og sendes på høring. Høringen blir kunngjort, og saksdokumentene vil ligge ute til offentlig ettersyn. Eiere av grunneiendom vil få forslaget tilsendt. Det samme gjelder lokale lag og foreninger som vi kjenner til, og myndigheter og aktuelle organisasjoner på regionalt nivå. Aktuelle myndigheter og organisasjoner på nasjonalt nivå vil også få forslaget til uttalelse for å oppfylle kravet om sentral høring. Underveis i prosessen vil Fylkesmannen ha kontakt med Direktoratet for Naturforvaltning for å informere og gjøre avklaringer om det skulle være nødvendig. Direktoratet vil delta på noen av møtene lokalt for å være kjent med arbeidet. Etter høringen vil uttalelsene som har kommet inn bli vurdert. Før endelig forslag fremmes for Miljøverndepartementet via Direktoratet for Naturforvaltning, skal det til behandling i kommunestyret i Kragerø. Det er en klar forutsetning fra Miljøvernministerens side at kommunen stiller seg bak verneforslaget før det leveres til videre behandling. Uten kommunens tilslutning vil det ikke bli noen nasjonalpark. Alle uttalelser vil bli sendt Direktoratet for Naturforvaltning, enten det er tatt hensyn til dem eller ikke, sammen med Fylkesmannens tilrådning. Dokumentene blir også sendt kommunen, fylkeskommunen, grunneiere og lokale og regionale organisasjoner og myndigheter. Direktoratet for Naturforvaltning gjør en vurdering av uttalelsene og av fylkesmannens tilråding. Deretter sendes alle uttalelsene og DNs tilråding til Miljøverndepartementet. Departementet vurderer verneforslaget, uttalelsene og tilrådningen, og legger saken frem for Regjeringen. Et eventuelt vernevedtak skjer i Kongen i Statsråd ved en Kongelig resolusjon. Forventet framdrift På dette stadiet er det en god del usikkerheter, men vi ser for oss følgende «milepæler» i arbeidet: Mai/juni 2013: Oppstartmelding til behandling i Kragerø kommune 15. juni 2013: Oppstartmelding går ut. Uttalefrist 1. september 2013 August 2013: Temavise dialogmøter November 2014: Faglig godkjenning av verneforslag i Direktoratet for Naturforvaltning Februar 2015: Høringsforslag til behandling i Kragerø kommune Februar 2015: Høringsforslag på lokal og sentral høring. Uttalefrist mai Oktober 2015: Behandling av verneforslag i Kragerø kommunestyre. Januar 2016: Oversendelse av endelig verneforslag til Direktoratet for Naturforvaltning Juni 2016? Vedtak i Statsråd Beskrivelse av området Området der nasjonalparken kan komme, er et vakkert, åpent kystlandskap i møtet mellom åpent hav og øyer og skjærgård innenfor. Til sammen danner hav og land et storslagent, vidt landskap som minner mye om åpne fjellvidder. Havet reiser seg fra dypområdet i Norskerenna opp mot den store sand- og grusavsetningen langs denne delen av kysten (se mer om Raet nedenfor). 7

8 Alle øyer og holmer er lave, og oppleves å være en del av havet; Men det er kontraster: På deler av Jomfruland er det frodig, høyvokst skog i flatt terreng, noe som gir en følelse av Danmark. Rett utenfor ligger den golde rullesteinstranda der vinterstormene ruller og knuser ned alt som står i dens veg. Både nord for Stråholmen og sør for Jomfruland er det mange holmer og skjær der havet slår inn. De er både ville og vakre når været står på. På innsiden har vi et stort område med jevn sandbunn i nord og i midtre deler. Lenger sør går det over i et ulendt undersjøisk landskap. Ut mot øyer og skjær er det natur i mosaikk som gir stort naturmangfold, med ålegrasenger, rike forekomster av sjøfugl og med fast koloni av sel. I indre del av området møter vi øyene inne i skjærgården i Kragerø. Her tas det med en del holmer som oppleves å være en del av det ytre kystlandskapet. Det gjelder blant annet holmene sør for Flesa og utenfor Portør. Landet som ble til i havet Aktiv isbre i dag. Foto Kit M. Kovacs og Christian Lydersen, Norsk Polarinstitutt Iskappen som dekket Norge under siste istid var på sitt største for ca år siden. Den begynte å smelte, og iskanten trakk seg lenger tilbake langs kysten. Isen og smeltevannet førte med seg løsmasser som ble avsatt på havbunnen. Så kom det en kaldere periode som varte i 300 år. Breen rykket framover igjen, og fra før nåtid, da klimaet var som kaldest, lå iskanten nesten stille der Jomfruland ligger i dag. Breen tok med seg både gammelt og nytt løsmateriale fram til brefronten, og det ble dannet en undersjøisk ryggform foran breen. 8

9 Illustrasjon Trond Haugskott Opprinnelig var ryggen ved Jomfruland på 135 meters havdyp. Den tunge iskappen hadde presset ned landmassene, og da landet ble kvitt vekten, begynte det gradvis å stige. For ca år siden nådde Jomfrulandsryggen opp til havnivå. Bølgene slo mot yttersida, og vasket ut finstoffet. Derfor finner vi de flotte rullesteinstrendene på utsiden av Jomfruland, mens det er fine sandstrender på innsiden. Der finnes det også områder med flyvesand. Illustrasjon Trond Haugskott De store isrand-avsetningene fra kuldeperioden da Jomfrulandsryggen ble dannet kalles i Norge for Raet. Vi kan følge Ra-ryggen både over og under vann langs kysten i Telemark og nabofylkene. Raet kan også følges fra Norge gjennom Sverige til Finland og videre til Russland. Jomfruland er dermed del av et naturdokument av stor verdi både i norsk og internasjonal sammenheng. Øya er en av perlene i det geologiske mangfoldet i Norden. Kystkultur på Jomfruland og Stråholmen Den langstrakte, lave Jomfruland med rullesteinene, steingjerdene, engene og skogen står for en helt spesiell kulturminneverdi. Rundt de to tårnene, langs rullesteinene, på skogbunnen dekket av hvitveis om våren, har fastboende bønder, sjøfolk og tilreisende hatt tilhold i over 1000 år. Omrisset av den tidligere kjemperøysa ved Løkstad gård er det første eksempelet på det. De to fyrtårnene, ett fra 1838 og ett fra 1939, rager over øya som monumenter over den tiden Jomfrulandsrenna ble overvåket av fyrvoktere, slik den ble fram til Den dag i dag finnes det ringbolter på Beverskjæra utenfor øya helt fra 1600-tallet, der skipene kunne ankre opp. Under krigen kamuflasjemalte tyskerne de to tårnene for at de ikke skulle treffes av fienden, men slet så fælt selv at de måtte male over i hvitt igjen. Det sies at øyas første kjente dyrker var korsfarer og vikingkonge Dag Eilivsson. Her skal han ha oppført et kloster, der nonnene fra Gimsøy i Skien, med søster Baugeid i spissen, skal ha feriert på somrene. Noen tror at navnet Jomfruland kommer fra det. De fleste mener at man rett og slett måtte påkalle Jomfru Maria, altså noe vakkert, for å komme helskinnet gjennom Jomfrulandsrenna. Opprinnelig het øya «Aur», som på gammelnorsk betyr stein eller grus. Til Jomfruland er det fast fergetrafikk og et yrende båtliv i gjestehavnene. I dag som før trekkes kunstnerne hit, ikke minst gjennom utstillinger, kurs og utviklingsmuligheter som det årlige Jomfrulandsstipendet. «Under to tårn» er musikkfestivalen som i årevis har underholdt fastboende og tilreisende. Turistene har vært av alle typer, fra de mer sofistikerte «badegjestene» til folk som gjorde alt de kunne for å tilpasse seg lokalbefolkningen. En gang bodde det 80 mennesker på Jomfruland. De levde av fiske og jordbruk, hadde sitt eget forsvar på Øitangen og frivillig brannvesen. For til dyra ble hentet fra tangen i fjæra. Nå er det om lag

10 60 fastboende igjen, men befolkningen dobles mange ganger hver eneste sommer med turister og hyttefolk. På Stråholmen er det kun sommerhytter igjen. Bosetningen på Stråholmen var opprinnelig opprettet under seilskipstiden, og var losstasjon fram til 1911, som en plass der man lett kunne se skip som kom inn fra havet. Sent på 1900-tallet hadde ikke bosetningen lenger noen økonomisk funksjon, bortsett fra spredd jordbruksaktivitet. Avfolkningen var et faktum i Utredningsområde Vi foreslår et større, sammenhengende utredningsområde i ytre del av kysten i Kragerø. I nord-øst legges utredningsområdet mot kommunegrensa til Bamble, noe som fanger opp en stor del av viktige naturtyper i sjø. I sør-vest legges utredningsområdet til kommunegrensa mot Risør. Mot Skagerrak legges grensa på øvre trålgrense som er 60 meters dyp. På innsiden tas mange holmer og skjær med som er relativt lite bebygd. Vi foreslår også å utrede et areal på fastlandet ved Rapentangen på Levangshalvøya (kystlynghei). På Jomfruland ser vi det ikke som hensiktsmessig å ta med jordbruksarealer, boliger, hytter, campingplass, veger, kaier og de nære sjøarealene på innsiden i nasjonalparken. På Stråholmen ser vi det ikke som hensiktsmessig å ta med «landsbyen» og området ved moloen. Disse områdene kan likevel bli påvirket av nasjonalparken rundt, og er derfor naturlig å ta med i utredningsområdet. Utredningsområdet er på noe over daa. Mye av det nye vernet kommer i sjø. Fra før er det vernet daa, fordelt på 19 verneområder. Samlet areal for øyer og holmer er 1675 daa. En stor del av disse arealene er i offentlig eie eller det er inngått såkalte servituttavtaler med private grunneiere i forbindelse med Skjærgårdsparken Telemar 10

11

12 Utredningsbehov Naturverdier i sjø Arealene i sjø vurderes som godt kartlagt i forbindelse med den nasjonale kartleggingen med utvidet kartlegging finansiert av kommunene, fylkeskommunen og Fylkesmannen. Kartleggingen er rapportert i 2012 (Norsk Institutt for Vannforskning og Havforskningsinstituttet). Den viser at det er ca dekar med tareskog i ytre område, betydelige arealer med skjellsand sør i området og ca dekar bløtbunn og ca. 500 dekar med ålegrasenger på innsiden mot Jomfrulandsrenna. Rapporten sier at svært mange av de viktigste marine naturtypene finnes langs Raet i ytre kystområde av Kragerø. De store områdene med tareskog er særpreget for Kragerø, Tvedestrand og Arendal, og skiller seg ut som spesielt viktige tareskogområder i Skagerrak. Et annet særtrekk med skjærgården i Telemark er at den omfatter holmer og skjær med et stort spekter av bølgeeksponering. Det gir et stort mangfold av miljøgradienter som gir seg utslag i et variert planteog dyreliv. Etter vår vurdering tilfredsstiller kunnskapsgrunnlaget i stor grad kravet til datagrunnlag for en konsekvensvurdering av naturverdier i sjø. For å gjøre denne kunnskapen lettere tilgjengelig, ønsker vi oss likevel en sammenstilling av marine naturverdier, basert på allerede innhentede data fra naturtypekartleggingen. For å lette kommunikasjonen av disse verdiene, tar vi også sikte på å framskaffe gode illustrasjoner fra vårt område gjennom undervannsfoto og film. Med tanke på videre oppfølging av verneområdet, kan det også være aktuelt å dokumentere tilstanden på noen faste arealer som kan følges i framtida for å se om bevaringsmålene blir nådd. Naturverdier på land For de eksisterende naturvernområdene i utredningsområdet er det et fyldig kunnskapsgrunnlag. Det er utarbeidet nyere forvaltningsplaner for Jomfruland landskapsvernområde (2012), Stråholmen naturreservat og Stråholmen landskapsvernområde (2010) og Skadden naturreservat (2010). Forvaltningsplanene omfatter blant annet en sammenstilling av foreliggende kunnskap om naturverdier, trusler, bevaringsmål og tiltaksplaner. Generelt er vegetasjon (karplanter) og fugler godt undersøkt, mens andre artsgrupper som sopp, lav, insekter er middels godt kjent. For en rekke mindre kjente artsgrupper er kunnskapsgrunnlaget mer mangelfullt. Vi vurderer likevel det foreliggende kunnskapsgrunnlaget som generelt tilstrekkelig i nasjonalparksammenheng. De øvrige naturvernområdene i utredningsområdet er hekkeområder for sjøfugl - kalt sjøfuglreservater. Disse består for en stor del av nakne holmer og skjær. Forekomstene av hekkende fugler er svært godt dokumentert gjennom årlige registreringer av bestandene gjennom flere tiår. Øvrige naturkvaliteter som f eks vegetasjon er dårlig undersøkt. Et fåtall av lokalitetene kan ha verneverdier knyttet til f eks stein- og grusstrender og mindre arealer med havstrandvegetasjon. Her bør det gjennomføres undersøkelser i form av en standard naturtypekartlegging. Det gjelder også andre holmer og skjær som ikke er vernet. Enkelte holmer kan ha spesielle naturverdier som f eks småflekker med havstrandvegetasjon. Bl.a. er landets hittil eneste kjente forekomst av plantearten marrisp nylig påvist på en mindre holme i Jomfrulandsrenna. Mindre forekomster av den utvalgte naturtypen kystlynghei kan også finnes på enkelte større holmer.

13 Andre landarealer i utredningsområdet er middels godt undersøkt. Jomfruland er relativt godt undersøkt bl.a. gjennom vegetasjonskart for hele øya i 1980 og nyere naturtypekartlegging i Nordøstre del av Stråholmen er også godt undersøkt gjennom naturtypekartleggingen i En eldre registrering av et større område ved Rapentangen på Levangshalvøya trenger kvalitetssikring, blant annet for å undersøke om det kan inneholde kystlynghei. Undersøkelsene av disse områdene kan gjøres som en standard naturtypekartlegging. Landskap De fleste opplever området der nasjonalparken kan komme som et vakkert kystlandskap, der hav og land til sammen danner et storslagent, vidt landskap. Å bevare dette landskapet for ettertida er et viktig formål med nasjonalparken, og vi ser behovet for at det gjennomføres en landskapsanalyse som setter verdi på både enkeltelementer og sammenhenger i landskapet. Analysen bør vise virkninger for landskapet ved en tenkt utvikling på lengre sikt med tyngre økonomisk utnyttelse av området. Kulturlandskap Jomfruland og Stråholmen er to av de mest verdifulle kulturlandskapene i Telemark, og de er fylkets representanter blant 22 utvalgte kulturlandskap i jordbruket i landet. Det blir satt inn ekstra ressurser fra landbruksmyndighetene for å opprettholde et levende landbruk og kulturlandskap på øyene. Utnyttelse av landbruksressursene har vært essensiell gjennom hele historien på de to øyene og setter fortsatt sitt tydelige preg gjennom bebyggelse, husdyrbruk og kultivering av vegetasjon. Klyngetunet på Stråholmen og gårdstunene og driftsbygningene på Jomfruland er særpregede kulturminner sammen med tangplassene, veisystemet, kudammene og ikke minst steingjerdene. Rester etter gravrøyser gir tidsdybde i landskapet. Jomfruland Jomfruland har hatt bosetting siden jernalderen. Aktivt landbruk har vært og er delvis fremdeles en viktig faktor for landskapsutformingen. Slått, beite og tråkk fra både dyr og mennesker har skapt et åpent kulturlandskap med åker, enger og hagemark. Kulturlandskapet er et produkt av betydelig mer beite og slått enn i dag, og er oppdelt med mange steingjerder. Jordbruket har gått gjennom mange faser, fra sjølberging, spesialisering og eksport av grønnsaker og tanggjødsel, til mekanisering og mer ensrettet produksjon av melk og kjøtt. Folketallet var trolig på sitt høyeste rundt 1900, og beite- og slåttebruken var da på sitt mest intensive. Landskapet var da svært åpent, nærmest snaut. Den mest kulturpåvirkede perioden fra ca varte fram til mekaniseringen kom i jordbruket fra omkring Nye driftsmetoder førte til intensivering og spesialisering av åkerdriften, mens den mer ekstensive beite- og slåttepåvirkningen ble betydelig mindre. Gårdsbrukene ble færre og større. Landskapet på Jomfruland har vært kulturpåvirket i flere hundre år, og blant annet området som ble vernet i 1978 var et produkt av intensiv utnyttelse i tidligere tider. Kulturpåvirkningen i landbruket har blitt mindre i nyere tid, og det gir seg utslag i gjengroing. Landbruket på øya er i dag sårbart med 4 gårder i drift, hvorav 3 med dyrehold. Antall beitedyr er i dag for lavt til å gjenskape det åpne beitelandskapet. Stråholmen Stråholmen har hatt bosetting siden 1600-tallet, og befolkningen økte på 1800-tallet. 13

14 Losvirksomhet og fiske var de viktigste næringsveiene, men landbruksdrift var viktig for husholdningene. Ved utskiftningen i 1917 var det 7 gårdsbruk på øya. Losstasjonen ble flyttet til Langesund i 1916, og yngre generasjoner flyttet gradvis ut. Dyreholdet opphørte i Med det fulgte gjengroing ut over på og 80-tallet. Øya har ikke hatt fast bosetting siden 1954, og bebyggelsen er siden blitt benyttet til fritidsformål. Gjengrodde arealer er ryddet på dugnad siden Arbeidet er organisert gjennom velforeningen hvor grunneierne har gått sammen om skjøtsel og drift av arealene. Siden 1998 har de hatt avtale med en gårdbruker fra Gumøy om helårsbeite med gammelnorsk sau på øya. Utredningsbehov Det er gjort en god del registreringer innenfor kulturlandskap. Telemarksforskning har i rapport 4 fra 1993 omtalt områdene som to av 17 verdifulle områder i Telemark. Feste Grenland AS utarbeidet landskapsanalyse med tilhørende skjøtselsplan for Jomfruland på vegne av Jomfruland beitelag i Det er en god del grunnlagsmateriale i forvaltningsplanen. Det er utarbeidet skiltplan for å sikre kanalisering av og god informasjon til besøkende. Det er behov for å oppdatere noe av materialet til dagens situasjon. Det er områder mellom Østre Saltverksmyra og Harva på Jomfruland som bør kartlegges nærmere. Det er viktig at landbruksdrifta styrkes slik at kulturlandskapet oppnår ønsket tilstand på de to øyene. Situasjonen er stabil og god på Stråholmen. På Jomfruland er det behov for å se samlet på optimalisering av beitetrykket og dyrebesetningene gjennom en beitebruksplan for hele øya. Med grunnlag i skjøtselsplaner, beitebruksplan og gjerdeplan kan kulturlandskapet driftes på en optimal måte for å ivareta interessene til både miljøvern- og kulturminnesektoren. Valg av ulike driftsmodeller bør utredes. Med flere besøkende til nasjonalparken kan det bli større slitasje på terreng, men det kan også gi bedre muligheter for kanalisering av ferdselen, noe som vil redusere interessekonfliktene. Det bør derfor lages en plan for ferdsel hvor en vurderer behov for nye samt oppgradering av eksisterende ferdselsårer. Kulturminner På Jomfruland og Stråholmen er det kjent kulturminner både fra forhistorisk tid og fra nyere tid. Nasjonalparkens grenser vil sannsynligvis settes slik at områdene med mest kulturminner ikke kommer med. Kulturminnene vil likevel bli indirekte berørt gjennom nasjonalparkstatus, først og fremst gjennom flere besøkende til området. På Jomfruland er det registrert en enkeltliggende gravhaug og et felt med seks mulige gravrøyser. Fra historisk tid er det kjent bosetting fra 1500-tallet, og øya er i dag preget av spredte gårdstun. Fyrstasjonen med tilhørende brygge er fredet etter kulturminneloven. De øvrige kulturminneverdiene på øya ligger i kombinasjonen av gårdsanlegg, naust og kulturlandskapet. I kulturlandskapet kan særlig vegsystem, tangplasser, steingjerder og kudammene trekkes fram som særegne trekk med stor kulturhistorisk verdi. Samlet forteller bygninger, naust og landskap om historisk utnyttelse av ressurser knyttet både til jordbruk og kystnæring. Kirkegården på Jomfruland er også av kulturhistorisk interesse. Også på Stråholmen er det kjent et gravminne fra forhistorisk tid; en gravrøys. Øya har hatt fast bosetting fra 1600-tallet og fram til 1900-tallet. Bygningsmassen skriver seg fra blant annet tallet og er relativt godt bevart. Husene ligger tett sammen i et klyngetun, noe som ikke er særlig vanlig i denne delen av landet. Bosetningen var primært knyttet til lostjenesten, men også fiske og 14

15 jordbruk har vært viktig. Steingjerdene på øya er spor etter rydding av åker og beitemark, og hele øya har et utpreget kulturlandskap. Avhengig av hvor grensen for nasjonalparkområdet settes, vil kulturminner på fastlandet kunne bli inkludert. Dette gjelder først og fremst Portør, hvor det er to fredete anlegg i tillegg til verneverdig bebyggelse. I sjøen vest for Jomfruland er det registrert et maritimt kulturminne. Det samme gjelder øst for øya og øst for Stråholmen. Gjennom nasjonalparkarbeidet må det gjøres nærmere rede for kulturminnene som berøres, både på land og i vann. Spesielt trengs det kartlegging av de maritime kulturminnene og Norsk Maritimt museum må bli involvert. Også minnene på land bør gjennomgås. Hvordan kulturminnene påvirkes av nasjonalparkstatus med tilhørende økt tilstrømming av mennesker må utredes, både for dem som blir liggende innenfor parkens grenser og dem som blir liggende like utenfor/i randsonen eller buffersonen. Især må en være oppmerksom på problematikk knyttet til beitende dyr, som er en forutsetning for å bevare dagens kulturlandskap. Dette landskapet er å regne som et levende kulturminne. Videre kan en regne med økt behov for overnattingsplasser på øyene, og hvordan dette kan påvirke og støtte opp om kulturminneverdiene i bygningsmasse og landskap bør vurderes. Begrenset konsekvensvurdering Verneplanen for Jomfruland nasjonalpark utløser ikke krav om konsekvensutredning etter gjeldende forskrift. Størrelsen på utredningsområdet og forholdsvis små endringene i restriksjoner på bruk, tilsier at det ikke skal gjøres en ordinær konsekvensutredning. Det bør likevel gjøres utredninger av konsekvenser for følgende interesser: Landbruk Fiskeri Reiseliv Friluftsliv (båtliv, fritidsfiske, bading, turgåing med mer) Naturverdier på land (påvirkning som følge av mer ferdsel) Kulturminner (påvirkning som følge av ferdsel) Betydning for attraksjonskraft 15