Saksbehandler: Jarle Stunes Arkiv: K12 Arkivsaksnr.: 17/95. Formannskapet VEST-KARMØY LANDSKAPSVERNOMRÅDE - INNLEDENDE AVKLARING

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jarle Stunes Arkiv: K12 Arkivsaksnr.: 17/95 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet VEST-KARMØY LANDSKAPSVERNOMRÅDE - INNLEDENDE AVKLARING Rådmannens forslag til vedtak: 1. Formannskapet ber Klima- og miljødepartementet ta initiativ overfor fylkesmannen i Rogaland om å legge fram forslag til landskapsvernområde for Vest-Karmøy. Jf. naturmangfoldlovens 36. Formannskapet viser til vedlagte kart datert med tilhørende liste over delområder. 2. Formannskapet forutsetter at kommunen blir gitt anledning til å være en aktiv deltager i det kommende arbeidet, og at formannskapet i Karmøy blir holdt orientert.

2 VEST-KARMØY LANDSKAPSVERNOMRÅDE - INNLEDENDE AVKLARING Bakgrunn fra planstrategi I 2010 publiserte Fylkesmannen i Rogaland rapporten: «Kulturlandskap og biologisk mangfald på Haugalandet». Hovedformålet med rapporten var å øke kunnskapen om det biologiske mangfoldet og kulturlandskap i Karmøy, Haugesund, Tysvær og Bokn. Med kulturlandskap sikter rapporten i hovedsak til jordbruksområder. Et annet mål var at kunnskapsgrunnlaget skulle brukes til å identifisere og forvalte verdifulle områder. Rapporten kartla 74 områder i Karmøy, Haugesund, Tysvær og Bokn kommuner. Områdene ble deretter kategorisert som A-områder (svært viktige), B-områder (viktige) og C-områder (lokalt viktige). Rapporten konkluderte med at strekningen mellom Åkrehamn og Skudeneshavn var svært verdifull, der hele 15 A-områder var lokalisert. På denne bakgrunn ble det foreslått å opprette et landskapsvernområde for Vest-Karmøy, fra Stong i nord til Syrevågen i sør. Fra organisasjoner og enkeltpersoner med interesse for temaet, er det tatt initiativ til at miljøvernmyndighetene skal starte arbeidet. Området det her gjelder blir av mange betraktet som et område med en unik kombinasjon av natur og jordbruk, og med tallrike, synlige nyere tids kulturminner som forteller om bruk av arealer og eiendomsforhold i vår nære fortid. Området har et stort artsmangfold med blant annet artsrike blomsterenger og er voksested for sjeldne plantearter, for eksempel orkidèen purpurmarihand. I godkjent planstrategi for heter det om utfordringene knyttet til landskapsvern at «uten tiltak for vern, drift og skjøtsel vil verdifulle kulturlandskap gradvis forvitre, i tillegg til at det biologiske mangfoldet svekkes». I planstrategien pekes det på at ett virkemiddel for å hindre denne uheldige utviklinga, er at det utarbeides en plan for landskapsvern og skjøtsel for området. I planstrategien ble det derfor vedtatt at det som ett av utredningsarbeidene under overskriften «Større utredninger og kunnskapsdokument», skal igangsettes arbeid med plan for landskapsvern og skjøtsel for Vest-Karmøy. Naturmangfoldloven og bestemmelser om vern I 2009 ble «Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven)», vedtatt. Den erstattet naturvernloven fra Naturmangfoldlovens formål er at «naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden». Det juridiske grunnlaget for vern av områder som er aktuelt å nytte for Vest-Karmøy, vil være bruk av naturmangfoldlovens bestemmelse i 36 om landskapsvernområde. Som landskapsvernområde kan vernes natur- eller kulturlandskap av økologisk, kulturell eller opplevelsesmessig verdi, eller som er identitetsskapende. Til landskapet regnes også kulturminner som bidrar til landskapets egenart.

3 I et landskapsvernområde må det ikke settes i verk tiltak som alene eller sammen med andre tiltak kan endre det vernede landskapets særpreg eller karakter vesentlig. Pågående virksomhet kan fortsette og utvikles innenfor rammen av første punktum. Nye tiltak skal tilpasses landskapet. Det skal legges vekt på den samlede virkning av tiltakene i området. I forskriften kan det gis bestemmelser om hva som alene eller sammen med andre tiltak kan endre landskapets særpreg eller karakter vesentlig, om krav til landskapsmessig tilpassing, og om ferdsel som ikke skjer til fots. For de deler av landskapsvernområdet der bruk er en vesentlig forutsetning for å ivareta verneformålet, skal det senest samtidig med vedtak om vern etter første ledd legges frem et utkast til plan for skjøtsel for å sikre verneformålet. Planen kan omfatte avtale om bruk av arealer, enkeltelementer og driftsformer. Planen eller avtalen kan inneholde bestemmelser om økonomisk godtgjørelse til private som bidrar til områdets skjøtsel. Utkast til forvaltningsplan skal legges frem samtidig med vernevedtaket. Der det også er aktuelt med skjøtselsplan, skal den inngå i forvaltningsplanen. Etablering av landskapsvernområde Naturmangfoldloven og bestemmelsene om etablering landskapsvernområde, er et virkemiddel som staten kan nytte i arealdisponering. Saksgangen for oppretting av landskapsvernområde er kort oppsummert følgende: Klima- og miljøverndepartementet ber Fylkesmannen legge fram et verneforslag Berørte parter får melding om at planprosessen er startet Utredninger om verneverdiene og innspill fra berørte parter brukes til å fremme et verneforslag. Berørte parter vil blant annet være kommunen, grunneiere, friluftsrådet og andre organisasjoner med interesser for teamet. Verneforslaget sendes på høring Innkomne forslag og kommentarer vurderes og innarbeides eventuelt i et revidert verneforslag Endelig vedtak fattes av Kongen i statsråd Klima- og miljøverndepartementet har mange verneprosjekter på sitt bord. De har derfor lagt til grunn at de vil prioritere saker der kommunene tar initiativ til å starte en verneprosess. Den praktiske gjennomføring av planprosessen vil som hovedregel bli gjennomført av Miljødirektoratet, departementets underliggende organ for gjennomføring av nasjonal politikk innenfor departementets ansvarsområde. Hva er lov å gjøre i et verneområde? Utfyllende bestemmelser om hva som er lov å gjøre i et verneområde, fastsettes i forbindelse med vernevedtak for det enkelte område. Generelt er vil følgende være tillatt innenfor området: Jordbruk er tillatt og ofte ønskelig i landskapsvernområder. Allemannsretten gir rett til fri ferdsel. Motorferdsel er generelt ikke lov. Unntak kan gjøres for aktiviteter knyttet til landbruk og offentlig tilrettelegging for friluftsaktivitet, for eksempel i regi av friluftsråd. Uttak av masser er normalt ikke lov.

4 Turgåing, soling og bading er tillatt. Tilrettelegging for friluftsliv er lov, f.eks. oppsetting av gjerdeklyvere. Forvaltnings- og skjøtselsplan Utkast til forvaltningsplan skal foreligge samtidig med vernevedtaket. Som en del av forvaltningsplanen vil det det bli utarbeidet en skjøtselsplan. Denne vil for eksempel trekke opp tiltak knyttet til: Utbedring av sår i landskapet. Tilrettelegging for og kanalisering av ferdsel. Restaurering av artsrike enger. Forslag om beite og gjødsling tilpasset verneinteressene i området. Dette kan for øvrig utløse tilskuddsmidler. Informasjon om området til besøkende. Fylkesmannen har som hovedregel forvaltningsansvaret. I noen tilfeller er dette ansvaret delegert til kommunen. Dette er tilfellet i Karmøy der kommunen har forvaltningsansvaret for alle naturreservater. Blant kommunens naturreservater er Tjøsvollvatnet naturreservat og sjøfuglreservatet på Ferkingstadøyene. Vest-Karmøy landskapsvernområde, 13 delområder, ca. 12 km kyst Foreløpig kan en se for seg at landskapsvernområdet kan omfatte følgende delområder: Stong Åkrasanden-Øvre Liknes Nedre Liknes Stavasanden Ferkingstad hamn-langåker Taravika Taravika-Hebneståa Hemnes-Laksodden-Sandhåland Sandhåland-Skårnes Vikra-Sandve hamn Sandve hamn-sandvesanden-mjølhussanden Mjølhus-Kvalvik-Røyrvik Røyrvik-Syreglånå-Syrevågen Kartet datert som er vedlagt, viser ikke den totale utstrekningen av arealene som det er aktuelt å vurdere i forbindelse med et eventuelt vern. Det viser den aktuelle kyststrekningen. I neste omgang må det tas stilling utstrekningen av de tilgrensende jordbruksarealer som det kan være aktuelt å innlemme i et vern. I et verneområde der bevaring og skjøtsel av kulturlandskapet er sentralt, vil også bevaring av nyere tids kulturminner være et element som viser områdets tidsdybde og hvordan området har vært utnyttet i av befolkningen. Det vil også i forbindelse med den prosessen som vernemyndighetene starter bli aktuelt å vurdere om enkelte, mindre områder skal gis sterkere vern gjennom fredning på grunnlag av forekomst av sjeldne plantearter.

5 I det kommende arbeidet vil det også bli vurdert om enkelte sjøområder skal vernes. Et samspill mellom uberørte områder på sjø og land, kan være viktig for å oppnå de mål en har for vernearbeidet. Rådmannens kommentarer: I kommunens planstrategi er det vedtatt at kommunen skal ta initiativ til at det blir utarbeidet en plan for landskapsvernområde på Vest-Karmøy. I henhold til lovverket som regulerer etablering av verneområder, er det staten v/kongen i statsråd som fatter det endelig vedtak om vern. Dette i motsetning til stort sett all annen arealdisponering i kommunen, der kommunestyret, med noen begrensninger, er planmyndighet og fatter vedtak om arealdisponering. I kommunestyrets arbeid med den samlede arealdisponering, er det etter rådmannens oppfatning også en sentral oppgave å sørge for at vesentlige natur- og kulturmiljøkvaliteter innenfor kommunen blir tatt vare på for framtidige generasjoner. Planstrategiens intensjon er derfor at kommunen skal ta initiativ overfor statlige miljøvernmyndigheter om at forslag til verneplan blir utarbeidet. For rådmannen er det viktig å presisere at kommunen med et slikt initiativ skal gis mulighet til å delta i alle deler av den kommende prosessen fram til kommunestyret skal vurdere det endelige forslaget til plan. Kommunestyret vedtok ved behandlingen av budsjettet for 2017 at miljøvernarbeidet i kommunen skal styrkes. Dette gir kommunen muligheter å spille en aktiv rolle i det kommende planarbeidet dersom Klima- og miljødepartementet finner å kunne prioritere det. Rådmannen har ikke gått inn i en vurdering av hvilke områder som skal inngå i et framtidig verneområde. Foreløpig ser rådmannen at det i all hovedsak må omfatte LNF-områder, og at det skal sterke argumenter til for at godkjente områder til utbyggingsformål blir omfattet av en verneplan. Med henvisning til det som er sagt over vil rådmannen anbefale at formannskapet, i tråd med planstrategi , tar initiativ til at arbeid med landskapsvernområde for Vest-Karmøy blir startet opp. Rådmannen i Karmøy, Sigurd Eikje sign. Oversikt over vedlegg: Kart som viser tentativ avgrensing av kyststrekningen i et eventuelt verneområde

6

7 SAKSPROTOKOLL - VEST-KARMØY LANDSKAPSVERNOMRÅDE Formannskapet behandlet saken den , saksnr. 13/17 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Formannskapet ber Klima- og miljødepartementet ta initiativ overfor fylkesmannen i Rogaland om å legge fram forslag til landskapsvernområde for Vest-Karmøy. Jf. naturmangfoldlovens 36. Formannskapet viser til vedlagte kart datert med tilhørende liste over delområder. 2. Formannskapet forutsetter at kommunen blir gitt anledning til å være en aktiv deltager i det kommende arbeidet, og at formannskapet i Karmøy blir holdt orientert.