Referat fra møte 20. september 2013

Transkript

1 Referat fra møte 20. september 2013 Prosjektgruppa hadde møte kl på Tangen i Kragerø. Følgende møtte: Viggo Nicolaysen, Utvalgte kulturlandskap Jomfruland Torstein Kiil, Utvalgte kulturlandskap Stråholmen Roy Kristensen, Skåtøy og Kragerø Fiskerlag Ruth Ellegård, Jomfruland Vel Bjørn Kristoffer Dolva, Stråholmen Vel Per-Erik Schulze, Naturvernforbundet i Kragerø Erling Krogh, Jomfruland Hytteeierforening Sak 2013/16: Innkalling og dagsorden Gunnar S. Larsen, Fiskeridirektoratet Region Sør Hege Lier, Visit Kragerø Bjørn Ørvik, Kragerø kommune Mona Løberg, Fylkesmannen i Telemark Morten Johannessen, Fylkesmannen i Telemark Forfall: Jomfruland Landbrukslag Møteleder: Bjørn Ørvik Referent: Mona Løberg Godkjent Sak 2013/17: Aktiviteter siden sist Prosjektleder orienterte om oppstartmelding, møteaktivitet, besøk, igangsatt kartlegging og åpning av Færder nasjonalpark. Sak 2013/18: Uttalelser til oppstartmeldingen og vurdering/oppfølging Mange har engasjert seg, og det har kommet inn 67 uttalelser (oppdatert pr ). Det er bra! Mange problemstillinger har kommet opp, noe som gir et godt grunnlag for videre arbeid. I sammenstillingen er navn angitt for uttalelser fra organisasjoner, offentlige organer og sameier, men uttalelser fra enkeltpersoner er anonymisert. Alle uttalelsene er registret i saksarkiv hos Fylkesmannen og er offentlig tilgjengelig. Representativitet (muntlig i møtet - tekst nedenfor er fra skriftlig vurdering til styringsgruppas møte ). I underkant av ti prosent av de som har fått meldingen tilsendt har uttalt seg, noe som for så vidt ikke er en stor andel, men det er likevel et betydelig antall. Engasjementet har vært mest tydelig blant de som har eiendom, driver næring eller har andre private interesser på Jomfruland og Stråholmen, og de utgjør den største gruppen av uttalelser. De har lagt ned mye arbeid, spesielt i organisasjonene. Mange uttalelser har også preg av at de er samordnet lokalt før de er sendt. Det er grunn til å tro at uttalelsene fra de to øyene i stor grad er representative. Det er relativt få uttalelser fra de som har eiendom, driver næring eller andre private interesser i indre og sørlige del av utredningsområdet, og det er en mulighet for at uttalelsene derfra ikke er representative. Det at mange har avstått fra å uttale seg kan tolkes slik at de ikke har motforestillinger til vern, men det kan også være fordi det ikke har vært det samme engasjementet 1

2 gjennom organisasjonene som på Jomfruland og Stråholmen. Det kan derfor komme opp konflikter videre i prosessen som ikke er kartlagt i forbindelse med oppstartmeldingen. De mest relevante offentlige myndighetene har gitt uttalelse, og vurderes til å være tilstrekkelig dekkende for videre prosess. Fiskeri har gitt dekkende uttalelse gjennom sine organisasjoner. Organisasjonene innenfor miljøvern, naturvitenskap, friluftsliv, kulturminnevern og kulturhistorie har i liten grad uttalt seg. Årsakene er ikke kartlagt, men noen tilfeldige tilbakemeldinger tyder på at de ikke ser negative sider ved nasjonalparken, og av den grunn ikke har uttalt seg. Det er likevel noe usikkert om det inntrykket stemmer. Hovedinntrykk (muntlig i møtet - tekst nedenfor er fra skriftlig vurdering til styringsgruppas møte ). 1. Hovedtyngden av uttalelser fra eiere og brukere i Jomfruland- og Stråholmenområdet (den største gruppen) er at de synes det kan være bra med nasjonalpark på en del forutsetninger: Landbrukets kulturlandskap må bevares og utvikles Mulig økt ferdsel på må håndteres gjennom kanalisering og informasjon, slik at den ikke gir mer slitasje, forsøpling, forstyrrelser og ødeleggelser. Grensene for nasjonalparken på de to øyene må være hensiktsmessig og ikke ha konsekvenser for dagens bruk og videre utvikling som det ellers ville vært åpnet for. Regelverk gjennom forskrift og forvaltningsplan må være tilpasset situasjonen med fast bosetting, landbruksdrift, mange hytter, mange besøkende og stor aktivitet på sjø og på land. De lokale organisasjonene skal medvirke aktivt og ha reell innflytelse i utformingen av nasjonalparken, både når det gjelder avgrensning, regelverk og tiltaksplaner. Det må være en representant fra lokalsamfunnene på hver av de to øyene i nasjonalparkstyret når det blir opprettet. Det må settes i gang tiltak med samfunnsutvikling som ikke er knyttet direkte til nasjonalparken. Gjelder tiltak som utbedring av fergekai, renovasjon, informasjon, skilting med mer. 2. En annen gruppe uttalelser synes initiativet med nasjonalpark er svært bra, og ønsker lykke til. Noen ønsker at nasjonalparken omfatter alle arealer på Jomfruland, og et fåtall ønsker nasjonalpark også lenger inn i skjærgården. 3. En tredje gruppe sier klart nei til nasjonalpark. Noen begrunner det med frykt for strenge regler, noen ser ikke hensikten (mener forvaltningen vil være best med dagens ordning), mens noen ikke har tillit til at det offentlige involverer seg på privat grunn. Videre vurdering og oppfølging (muntlig i møtet - tekst nedenfor er fra skriftlig vurdering til styringsgruppas møte ). Alle relevante synspunkter og uttalelser må vurderes for oppfølging, noe som kan gjøres etter samme tematiske struktur som sammenstillingen av uttalelsene. De tas videre inn som problemstillinger i arbeidet med de ulike tema som f.eks. geografis avgrensning, forskrift, forvaltningsplan og tiltaksplaner. Hvis synspunkter legges vekk, skal det begrunnes hvorfor. Noen tema gjelder forhold som ikke uten videre er knyttet til opprettelse av nasjonalpark, og bør adresseres videre, blant annet til Kragerø kommune som selv må ta stilling til oppfølging på de områdene. 2

3 Kommentarer og synspunkter Hovedbildet er positiv skepsis, men det er nok større skepsis på Stråholmen enn flere hadde forventet Det er meget godt samarbeid og sterke samfunn på Jomfruland og Stråholmen! Mange ser lenger enn sine egne interesser, og er bekymret for blant annet økt slitasje Det er behov for å se helheten på både Jomfruland og Stråholmen, med både nasjonalpark, kommunale tjenester og arealforvaltning. Arbeidet med nasjonalpark må blant annet være koordinert med arbeidet med kommuneplanens arealdel (er til rullering). Det bes om møte med Bygningssjefen om det. Dokument om uttalelser til oppstartmeldingen videreutvikles og kan brukes som grunnlag. Det tas kontakt med Telemark Fylkeskommune om å få med Jomfruland i ordningen Lokalmiljøtiltak. Forskriften vil være svært viktig. Det bør foreligge et «skjelett» før årsskiftet til behandling i Prosjektgruppa. Vil bestå av standardinnhold og momenter fra høringsrunden som må vurderes nærmere. Det må ikke bli strengere regler i områder som er vernet fra før. I disse områdene bør da nasjonalparken ikke gjøre så mye fra eller til. Arbeid med verneforskriften vil kreve god medvirkning fra Miljødirektoratet hele vegen. Jomfruland og Raet nasjonalparker er tilbudt som «case» for utvikling av forskriften for områder med bosetting og mye aktivitet. Det planlegges et oppstartmøte i november. Miljødirektoratet inviteres til kombinert møte og befaring på både Jomfruland og Stråholmen våren 2014 for å få direkte kunnskap. Jomfruland Vel ønsker i utgangspunktet ikke utvidelse ut over dagens verneområder, men er innstilt på å vurdere det nærmere når nødvendig detaljert kartmateriale foreligger. Grensene må gås opp i terrenget sammen med partene. Jomfruland Hytteeierforening ønsker ikke utvidelse ut over dagens verneområder Fylkesmannen ser at det kan være hensiktsmessig å ikke ta med hele eller deler av hytterekka sør for Tunet på Stråholmen, slik det er foreslått av flere i høringsuttalelsene. Det vil da eventuelt innebære at vernestatus vil bli fjernet for de hyttene som ligger i landskapsvernområdet i dag. Naturverdier på den delen av Rapentangen som ligger i utredningsområdet er verdivurdert, og vil få regional verdi (B). Gjør at området ikke tas med og naturlig grense er i sjø mellom fastlandet og Fengesholmen. For vern av nytt areal kan det kreves erstatning for bortfall av igangværende bruk Det er ikke aktuelt å ta med arealer utenfor utredningsområdet, heller ikke i sjø Det er en forutsetning at næring på sjø og land får fortsette Forholdet til Vanndirektivet bør tas inn i arbeidet Sak 2013/19: Videre arbeid med kartlegging, analyser, konsekvensvurderinger og tiltaksplaner I avtalen med Norsk Institutt for Vannforskning tas det inn et krav om at beskrivelsen av marine naturverdier også skal baseres på lokal kunnskap, blant annet fiskerne. Per-Erik Schulze kan være kontaktperson. Det kan også være interessant kunnskap om havstrømmer ved Høyskolen i Vestfold. 3

4 Stråholmen Vel bekrefter de kan bidra med beskrivelse av yngre tids kulturminner og kulturhistorie i en form som er tilpasset arbeidet med nasjonalparken. Det samme gjelder trolig Jomfruland, der Tor Bjørvik har gjennomført kartlegging og intervjuer. Det var ikke merknader til omtale av behov for landskapsanalyse, men muligheten for å kombinere landskaps- og bruksanalyse ble påpekt. Forslag til prioriteringer i opplegg for bruksanalyser ble gjennomgått. Det var enighet om høyere prioritet av blant annet husholdningsfiske, sportsfiske og natur/kulturlandskap som verdiskaper. Notatet endres i tråd med det. Det lages Det vurderes som lite aktuelt å utrede uttak av skjellsand, jf. Uttalelse fra Fylkesgeologen. Det gjelder også mineralressurser, jf oversikt fra Norges Geologiske undersøkelser. Forslag til tilbudsdokument for kjøp av tjenester til bruksanalysen, eventuelt i kombinasjon med landskapsanalyse utarbeides og behandles i Prosjektgruppa. Erling Krogh kan bidra med beskrivelse av innhold i samarbeid med organisasjonene på Jomfruland og Stråholmen. Sak 2013/20: Innspill til forskrift og forvaltningsplan Det har kommet mange forslag og synspunkter i forbindelse med oppstartmeldingen. Torstein Kiil gikk gjennom et notat som er vedlagt dette referatet. Hans vurdering er at forskriften for Ytre Hvaler oppleves som negativ. Med mange hytter, blir det uoverkommelig mange saker å håndtere. Det er viktig å avklare mest mulig gjennom forskriften, slik at det ikke blir for mye detaljstyring gjennom enkeltsaker. Forskrift og soneinndeling i Færder nasjonalpark ble også sett litt på, og kommentert Forskriften bør bygges opp slik at det som er tillatt kommer først, deretter hva det kan søkes om, og til sist hva som er forbudt. Den vil da oppleves mer positivt enn slik det er i dag. Torstein Kiil mener også at det bør utarbeides en arealdisponeringsplan som viser alle tiltak som er etterspurt. Det kan avklare mange spørsmål. Sak 2013/21: Eventuelt Dekning av reiseutgifter og møtegodtgjørelse for prosjektgruppa: De som ikke deltar på møtene i forbindelse med jobb får dekket reiseutgifter og får møtegodtgjørelse etter statens satser. Skjema ble utdelt i møtet. Besøk Østfold: Besøk til Færder/Ytre Hvaler er utsatt. Prosjektgruppa foreslår besøk til Ytre Hvaler etter som de har en del erfaring med hvordan nasjonalparken virker i praksis. Kan gjennomføres som dagstur. Prosjektleder bes om å planlegge for det. Oversikt over nettsteder fra andre nasjonalparker: Prosjektleder bes om å sende lenker og info om de andre nasjonalparkene langs kysten i Norge, Sverige og Danmark (Færder, Ytre Hvaler, Kosterhavet, Thy, Mols Bjerge og Vadehavet). Tidspunkt og varighet av møtene: De bør starte tidligere (10.30 passer med ferge). Det kan velges en tematisk innretning på møtene, der de som er berørt stiller, mens andre kan stå over. Neste møte er mandag 4. november kl

5 5