VERN AV JOMFRULAND NASJONALPARK OG ØSTRE- OG VESTRE STRÅHOLMEN LANDSKAPSVERNOMRÅDER

Transkript

1 Arkivsak-dok. 13/ Saksbehandler Elke Karlsen Saksgang Møtedato Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Hovedutvalg for samfunn Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Hovedutvalg for samfunn Formannskapet Kommunestyret VERN AV JOMFRULAND NASJONALPARK OG ØSTRE- OG VESTRE STRÅHOLMEN LANDSKAPSVERNOMRÅDER Rådmannens innstilling 1. Kragerø kommune er positiv til opprettelse av Jomfruland nasjonalpark og Østre- og Vestre Stråholmen landskapsvernområder, og slutter seg til Fylkesmannens tilråding med tilhørende kart og forskrifter. Kommunen legger vekt på: a) At det opprettes et eget nasjonalparkstyre som skal ha et samlet forvaltningsansvar for Jomfruland nasjonalpark, Østre Stråholmen landskapsvernområde og Vestre Stråholmen landskapsvernområde. Det er stor bredde i aktivitet og interesser i nasjonalparkområdet, og omfanget er vesentlig større enn det som er vanlig i nasjonalparker i fjellet. Den store bredden gjør det nødvendig at forvaltningen kjenner området og lokale forhold godt. b) At lokalsamfunnene på Jomfruland og Stråholmen blir representert i nasjonalparkstyret slik det er adgang til etter Stortingsproposisjon nr. 1, , der Stortinget sluttet seg til at det kan åpnes for lokale tilpasninger dersom særskilte forhold ligger til grunn. Det vises også til at Regjeringen vil ha forsøk med grunneierstyrt forvaltning av verneområder, jf. plattformen for regjeringen Solberg utgått fra Høyre og Fremskrittspartiet. Kragerø kommune ber om at nasjonalparkstyret som et tidsbegrenset forsøk har to representanter fra lokalsamfunnene på øyene Jomfruland og Stråholmen, med en representant hver. Resten av styret bør i forsøksperioden bestå av to representanter fra Kragerø kommune og en representant fra Telemark fylkeskommune, slik at styret til sammen får fem representanter. c) At det lokalt omforente forslaget til formålsbestemmelse for sone A i verneforskriften aksepteres. Bestemmelsen bør lyde som følger: 1

2 2 «I sone A er det et spesielt formål å ta vare på og utvikle verneverdiene i jordbrukets tradisjonelle kulturlandskap, avgrenset til naturtypene beite- og slåttemarker, beiteskog, skogshagemarker, høstingsskog og strandenger, ved skjøtsel som bygger opp under verneverdiene.» 2. Det forutsettes at Kragerø kommune om nødvendig går i dialog med Klima- og miljødepartementet om disse forholdene. Vedlegg 1. Forslag om vern av Jomfruland nasjonalpark, Fylkesmannens tilråding (Innholdet i dette dokumentet er endret etter at første behandling fant sted i hovedutvalg for samfunn den ) 2. Forslag til verneforskrift for Jomfruland nasjonalpark (Innholdet i dette dokumentet er endret etter at første behandling fant sted i hovedutvalg for samfunn den ) 3. Forslag til verneforskrift for Østre- og Vestre Stråholmen landskapsvernområder 4. Oversiktskart Jomfruland nasjonalpark (Ny versjon er under arbeid og kan foreligge til behandling i formannskapet og kommunestyret) 5. 5a 5e Kart over fire delområder på Jomfruland og over Stråholmen (Ny versjon er under arbeid og kan foreligge til behandling i formannskapet og kommunestyret) 6. Utkast til forvaltningsplan Jomfruland nasjonalpark (Innholdet i dette dokumentet er endret etter at første behandling fant sted i hovedutvalg for samfunn den ) 7. Organisasjonenes brev til avholdt møte med ordfører den (Nytt vedlegg som ikke forelå ved behandlingen i HSU den ) Saken ekspederes til: Fylkesmannen Kopi til Klima- og miljødepartementet Referanser i saken Sak 40/13 i kommunestyret Oppstartmelding, Fylkesmannen i Telemark Sak 1/14 i formannskapet Sak 18/15 i kommunestyret Verneforslag høring, Fylkesmannen i Telemark Forhold knyttet til endringer i dokumentet til ny behandling Etter at ovennevnte behandling fant sted i HSU den er det gjort følgende endringer:

3 3 1. Endringer som følge av tilleggsuttalelse/ presisering fra Fiskeridirektoratet datert a) Nytt punkt i verneforskriften 3.1.2: Bestemmelsene i pkt er ikke til hinder for: «i) Bruk av midlertidige installasjoner i sjø til levendelagring av villfanget fisk og skalldyr, uten landfeste og uten tilførsel av for.» Som en følge av dette er følgende lagt til i o: «og som ikke er etter i.» Dette er gjort for at bestemmelsen om akvakultur i o ikke skal skape hinder for lagring av for eksempel torsk og leppefisk i små merder i sjø. b) Begrepet «bunntråling» er erstattet med begrepet «høsting med redskap som slepes og kan berøre bunnen» i verneforskriften a. c) Endring av retningslinje i forvaltningsplanen til a:»Ved bruk av redskap som slepes og kan berøre bunnen utenfor nasjonalparken, kan fartøyets posisjon være innenfor vernegrensen hvis selve redskapen er utenfor eller den trekkes gjennom frie vannmasser.» Det er gjort for at det skal være redskapens, og ikke fartøyets posisjon som skal legges til grunn i spørsmål om hvorvidt det tråles utenfor eller innenfor vernegrensen. d) Tillegg i forslag til Fylkesmannens tilrådning kapittel 3.1, siste avsnitt om endringer av grenser i sjø i grenseområder mot trålsoner. Arbeid pågår fortsatt i Fiskeridirektoratet og i Telemark Fiskerlag. Når det er gjennomført, skal det ikke være arealer i nasjonalparken som blir brukt til lovlig tråling. Det blir en del endringer av grensene, men samlet sjøareal ser ut til å bli omtrent det samme. 2. E-post fra grunneier Jørg Mørland datert hvor det gis uttrykk for at hans eiendom er uteglemt i rådmannens vurdering. Uttalelsen i forbindelse med høringen fra Jørg Mørland var kommentert og vurdert i kapittel 6 i forslag til Fylkesmannens tilrådning som var vedlagt saken ved behandling i HSU Fylkesmannen leverte en oversikt til saken over eiendommer der grunneierne ønsket grenseendringer, men ved en feil fra Fylkesmannens side kom ikke denne eiendommen med. Det er det nå tatt hensyn til i et tillegg under Rådmannens vurdering. «... For en eiendom sør på Stråholmen er begrunnelsen at området har regional til nasjonal landskapsverdi. Det er en markert terrengformasjon av grunnfjell i området og landskapsverdien tilsier at hele terrengformasjonen bør være med. Videre er det et svært velutformet svaberg helt i sør som har naturhistorisk verdi. Det er også et strandbasseng i området som ikke er undersøkt, men der det kan leve sjeldne arter. Ellers tilsier også arronderingshensyn at nasjonalparkgrensen bør ligge der den er foreslått. Rådmannen har ikke merknader til begrunnelsene.» 3. Brev fra velforeningene på Stråholmen og Jomfruland stilet til kommunestyret, avlevert på møte hos ordfører den (nytt vedlegg 7) Organisasjonens brev er vedlagt saken. Politisk ledelse, representert ved ordfører og utvalgsleder for HSU, har besluttet at ovenstående endringer skal innarbeides i saken. Videre at saken skal behandles på nytt i HSU før den, som opprinnelig planlagt, fremmes i andre kommunale fora. Endringene det er redegjort ovenfor medfører ingen endringer i rådmannens opprinnelige innstilling.

4 4 Bakgrunn Fylkesmannen i Telemark har utredet muligheten til opprettelse av en nasjonalpark på daa og to landskapsvernområder på Stråholmen på til sammen 65 daa. Etter behandling av sak 40/13 i kommunestyret sendte Fylkesmannen ut melding om oppstart av utredningsarbeid. Det kom inn 67 skriftlige uttalelser. I sak 1/14 ble formannskapet orientert om innkomne uttalelser til oppstartmeldingen som direkte berørte kommunen. Etter behandling av sak 8/15 i kommunestyret ble verneforslag og utkast til forvaltningsplan sendt på høring til 157 grunneiere og 127 organisasjoner, offentlige myndigheter, forskningsinstitusjoner og næringsliv. Høringen ble kunngjort i fire aviser, lagt ut på hjemmesiden til Jomfruland nasjonalpark, Fylkesmannen i Telemark, Telemark fylkeskommune og Kragerø kommune. Det ble holdt åpne høringsmøter på Rådhuset , på Jomfruland og på Stråholmen Prosjektorganisasjonen har deltatt i utredningsarbeidet. Prosjektgruppa, som har hatt sterk representasjon fra organisasjonene lokalt, har i stor grad bidratt med kunnskap, forslag og synspunkter. Prosjektgruppa hadde forslag til tilråding til behandling Kragerø kommune har medvirket direkte i hele verneprosessen med innspill, vurderinger, kunnskap og tilrettelegging av et større antall møter. Kommunen har derfor i praksis ledet arbeidet sammen med Fylkesmannen. Det er likevel slik at tilråding av vern etter naturmangfoldloven skal skje i den statlige forvaltningslinjen, som er fra Fylkesmannen til Miljødirektoratet og videre til Klima- og miljødepartementet. Miljøvernministeren fremmer forslaget til Kongen i statsråd som kan vedta områdevern etter naturmangfoldloven. Kommunens behandling gjelder derfor om Kragerø kommune slutter seg til forslag til Fylkesmannens tilråding. Verneprosessen er gjennomført i samsvar med forvaltningsloven, rundskriv om saksbehandlingsregler ved områdevern etter naturmangfoldloven og utredningsinstruksen. Det gjøres oppmerksom på at det kan komme endringer og tillegg i de dokumentene som er vedlagt saken. Det vil blant annet gjelde uttalelsen fra Fiskeridirektoratet region Sør og noen mindre justeringer i kartene. Endringene vil imidlertid ikke være av en slik karakter at de har betydning for den kommunale behandlingen. Mer om saksgangen finnes i kapittel 2 i vedlegg 1. Saksfremstilling Det kom inn 52 skriftlige uttalelser i forbindelse med høringen av verneforslaget. Organisasjonene på Jomfruland og Stråholmen (Jomfruland Vel, Jomfruland landbrukslag, Jomfruland Hytteeierforening, Stråholmen Vel og Utvalgte kulturlandskap i jordbruket på Jomfruland og Stråholmen) ga felles uttalelse. Alle uttalelsene er gjengitt, kommentert og vurdert i kapittel 7 i vedlegg 1. Uttalelsene kan deles inn i følgende kategorier: 1. Er positiv til nasjonalpark. Består av noen organisasjoner og noen offentlige myndigheter. 2. Er positiv til nasjonalpark hvis en del krav blir oppfylt. Består av noen privatpersoner. 3. Kan akseptere nasjonalpark hvis en del krav blir oppfylt. Består av flere lokale organisasjoner og et større antall privatpersoner.

5 5 4. Er skeptisk til nasjonalpark på grunn av usikker fremtidig arealforvaltning i randsonen utenfor nasjonalparken. Består av en lokal organisasjon og delvis andre lokale organisasjoner. 5. Er negativ, men kan subsidiært akseptere nasjonalpark hvis en del krav blir oppfylt. Består av en lokal organisasjon og noen privatpersoner. 6. Er negativ og motsetter seg nasjonalpark. Foreslår samtidig endringer i regelverket dersom arbeidet går videre. Består av et mindre antall privatpersoner. 7. Har ikke merknader til nasjonalpark. Består av offentlige myndigheter som ikke kan se at deres myndighetsområde blir berørt. Etter høringen er mange av kravene og forslagene fulgt opp ved endringer i verneforskriften, av retningslinjene og av utkast til forvaltningsplan, noe som framgår av kapittel 7 i vedlegg 1. Relativt mange har tatt opp: A. Representasjon til nasjonalparkstyret og B. Formålsbestemmelsen for sone A i verneforskriften 2, og det omtales derfor spesielt her. A. Representasjon til nasjonalparkstyret Fylkesmannen anbefaler at et eget nasjonalparkstyre skal ha samlet forvaltningsansvar for Jomfruland nasjonalpark, Østre Stråholmen landskapsvernområde og Vestre Stråholmen landskapsvernområde. Normalt har nasjonalparkstyrer representanter fra berørte kommuner og fylkeskommuner, men Fylkesmannen viser til Stortingsproposisjon nr der Stortinget sluttet seg til at det kan åpnes for lokale tilpasninger dersom særskilte forhold ligger til grunn. Det vises også til at Regjeringen vil ha forsøk med grunneierstyrt forvaltning av verneområder, jf. plattformen for regjeringen Solberg utgått fra Høyre og Fremskrittspartiet. Etter Fylkesmannens vurdering er det særskilte forhold på Jomfruland og Stråholmen som tilsier at lokalsamfunnene der bør være representert i nasjonalparkstyret Jomfruland nasjonalpark vil være spesiell i norsk sammenheng. Det er ca. 70 fastboende på Jomfruland og flere titalls som bor på Stråholmen i lengre perioder av året, og som vil bli omgitt av nasjonalparken. Hvordan verneforskriften blir praktisert av forvaltningen og hvordan nasjonalparken ellers utvikler seg, vil ha betydning for deres daglige virke, bl.a. når det gjelder transport til skole og arbeid, og bruken av nærområdene på fritiden. Denne situasjonen gir et særskilt behov for god lokalkunnskap i nasjonalparkstyret og at lokalsamfunnene gis muligheter til medvirkning og nærhet til beslutningene. Det er også et moment at lokalsamfunnene har tradisjon med å organisere seg og løse oppgaver lokalt som vanligvis er kommunale, slik som veg, brannvern, kirkegård og kulturtilbud. Jomfruland er godt organisert og fungerer i praksis som en «mini-kommune» på flere samfunnsområder. Det samme gjelder også et stykke på veg Stråholmen. Av den grunn er det rimelig at lokalsamfunnene gis større muligheter til medvirkning enn det som er vanlig i nasjonalparkstyrer. Fylkesmannen anbefaler derfor at nasjonalparkstyret som et tidsbegrenset forsøk, har to representanter fra lokalsamfunnene på øyene Jomfruland og Stråholmen, med en representant hver. Resten av styret bør i forsøksperioden bestå av to representanter fra Kragerø kommune og en representant fra Telemark fylkeskommune, slik at styret til sammen får fem representanter. På Stråholmen bør Stråholmen Vel foreslå en representant. På Jomfruland bør organisasjonene foreslå en felles representant. Hvis det skulle være uenighet organisasjonene i mellom, bør Kragerø kommune tre inn som forslagstiller.

6 6 Det skal opprettes et rådgivende utvalg der de aktuelle organisasjonene vil bli representert. Erfaringene fra flere andre nasjonalparker er at det kan fungere godt, men det avhenger av at kontaktutvalget blir brukt aktivt og får medvirke i stor grad. Det er vanskelig å si hvordan det i praksis vil fungere for Jomfruland nasjonalpark. Representasjon begge steder vil derfor sikre god medvirkning. I noen få tilfeller ellers i landet er det ett nasjonalparkstyre for to eller flere nasjonalparker. Det er gjort i områder der det ligger til rette for det med hensyn til geografisk nærhet og likhet i forvaltningsutfordringer, og kun i fjellområder. Fylkesmannen vil klart tilrå at det opprettes et eget styre for Jomfruland nasjonalpark. Det er stor bredde i aktivitet og interesser i nasjonalparkområdet, og omfanget er vesentlig større enn det som er vanlig i nasjonalparker i fjellet. Den store bredden gjør det nødvendig at forvaltningen kjenner området og lokale forhold godt. Omfanget tilsier at det vil være rikelig med oppgaver, spesielt i de første årene når forvaltningen skal bygges opp. Fylkesmannen vil derfor frarå at det etableres et felles nasjonalparkstyre, for eksempel med Raet Nasjonalpark. Det ville gi for stor avstand og for lite lokal kunnskap, og selv om de to nasjonalparkområdene har flere likheter når det gjelder naturgrunnlaget, for stort spenn og omfang i forvaltningsutfordringene. B. Verneforskriften - 2 Formål Organisasjonene på Jomfruland og Stråholmen mener at verneformen nasjonalpark også bør inkludere og anerkjenne bruksformene, og at formålet også bør omfatte menneskelig skjøtsel og pleie for å sikre og verdsette ivaretakelse av naturverdier og kulturlandskap. I høringsuttalelsen krever de en endring i formålsbestemmelsen for sone A til: «I sone A skal kulturlandskapet, med naturtypene beite- og slåttemarker, beiteskog, skogshagemarker, høstingsskog og strandenger, pleies, skjøttes og utvikles, uten tilførsel av mineralgjødsel, for å ta vare på verneverdiene.» Videre har organisasjonene bedt om en juridisk betenkning. Organisasjonene ber også Kragerø kommune om å utsette sluttbehandlingen i kommunestyret til formålsbestemmelsen har fått en utforming som organisasjonene kan akseptere. Fylkesmannen viser til at naturmangfoldloven 33 gir rammene for formålene i 2 i forskrifter for verneområder. Rammene ble først vurdert i Norsk offentlig utredning 2004:28 om naturmangfoldloven. I Odelstingsproposisjon nr. 52 ( ) ble 33 grundig omtalt og vurdert. Videre framgår det i innstilling nr.100 ( ) fra Stortingets energi- og miljøkomite at temaet var et av flere sentrale tema der komiteen tok stilling. I kommentarene til naturmangfoldloven (Inge Lorange Backer 2010) er det utfyllende kommentarer. På denne bakgrunn er det Fylkesmannens vurdering at forslaget i høringsuttalelsen fra organisasjonene på Jomfruland og Stråholmen om endret formålsparagraf for sone A ikke er innenfor det naturmangfoldloven gir adgang til. Formålsparagrafen er styrende for hvilke tiltak og aktiviteter som kan skje i nasjonalparken. I den grad det ikke er utfyllende bestemmelser i verneforskriftens 3, skal formålsparagrafen legges til grunn i den enkelte sak. Fylkesmannen er sikker på at organisasjonene med begrepet kulturlandskap mener jordbrukets tradisjonelle kulturlandskap og naturtypene der, men med kulturlandskap som et generelt formål i første ledd, kan det forstås annerledes. Kulturlandskap er alle slags landskap som er formet av mennesker; alt fra bymiljøer, industriområder og havneanlegg til jordbrukets tradisjonelle kulturlandskap. Kulturlandskap som generelt formål åpner derfor for bruk ut over det som er intensjonen med nasjonalparken og det som er tiltenkt lokalt. Fylkesmannen kan samtidig være enig i at det i formålsbestemmelsen er ønskelig å vise fram de spesielle verneverdiene i sone A som er formet av menneskers bruk gjennom tidene og at det er nødvendig med skjøtsel for å ta vare på dem. Etter høringen har Fylkesmannen vært i dialog med organisasjonene på Jomfruland og Stråholmen, blant annet i møte i prosjektgruppa Dialogen har ført til enighet mellom Fylkesmannen og organisasjonene om følgende bestemmelse: I sone A er det et spesielt formål å ta vare på

7 7 og utvikle verneverdiene i jordbrukets tradisjonelle kulturlandskap, avgrenset til naturtypene beite- og slåttemarker, beiteskog, skogshagemarker, høstingsskog og strandenger, ved skjøtsel som bygger opp under verneverdiene. Fylkesmannens vurdering er at bestemmelsen bør være innenfor naturmangfoldloven, da formålet er rettet mot verneverdiene og ikke mot kulturlandskapet. Videre er det angitt konkret hvilke verneverdier (naturtyper) det gjelder. Derav gir ikke formålet grunnlag for å etablere andre naturtyper. De angitte naturtypene finnes i jordbrukets kulturlandskap og derfor er kulturlandskapsbegrepet brukt, noe som er i tråd med DN-håndbok nr. 13 Kartlegging av naturtyper. Kulturlandskapsbegrepet er dessuten avgrenset til å gjelde jordbrukets tradisjonelle kulturlandskap, noe som innebærer at formålet ikke gir grunnlag for å skape «moderne» kulturlandskap. Til sist skal skjøtselen bygge opp under verneverdiene, noe som ikke gir grunnlag for å drive annen mer vilkårlig skjøtsel. Fylkesmannen gjentar at verneforskriften, forvaltningsmålene og foreslåtte tiltak i forvaltningsplanen legger til rette for beite, slått og rydding i sone A som er det sentrale i å ta vare på og utvikle verneverdiene. Det er dessuten et forvaltningsmål å understøtte landbruksdrift med beitedyr. Tiltakene er gratis bruk av statens beitearealer, vurdere tilskudd til beitedyr, tilskudd til å skifte ut grinder, tilskudd til fornyelse av gjerder og kjøp av skjøtselstjenester fra grunneiere med landbruksdrift. Kommunestyret i Kragerø sluttet seg enstemmig til at verneforslaget kunne sendes ut på høring. Kommunestyret ønsket samtidig en endret formålsparagraf for sone A etter forslag fra organisasjonene på Jomfruland og Stråholmen. Kommunestyret ba om en juridisk betenkning dersom en slik endring ikke var mulig. Fylkesmannen kom etter det i samråd med Miljødirektoratet til at formålsbestemmelsen måtte være rendyrket mot verneverdiene for å være innenfor det naturmangfoldloven gir adgang til, og forslaget til bestemmelse som ble sendt på høring var kun rettet mot de naturtypene det gjelder. En juridisk betenkning må utføres av Lovavdelingen i Justisdepartementet dersom den skal være retningsgivende for forvaltningen. Skal en slik utredning settes i gang, må det skje etter en henvendelse i forvaltningslinjen. Fylkesmannens forvaltningslinje i slike saker er mot Miljødirektoratet. I slutten av april 2015 gjorde Fylkesmannen en henvendelse til direktoratet om igangsettelse av en slik prosess. Direktoratet orienterte Klima- og miljødepartementet om at Fylkesmannen ønsket en slik utredning, men ut over det ønsket ikke direktoratet å bidra til å forberede saken til videre behandling. Begrunnelsen var at lovområdet er godt utredet. Fylkesmannen hadde derfor ikke mulighet til å få igangsatt et arbeid med en juridisk betenkning. Når det har kommet til enighet mellom Fylkesmannen og organisasjonene på Jomfruland og Stråholmen om formålsbestemmelsen for sone A, antar Fylkesmannen at kommunestyret også kan akseptere den. Bestemmelsen er endret i forhold til det kommunestyret ønsket , men vurderingen er at kommunestyrets intensjon er beholdt. Hvis kommunestyret gir sin tilslutning, vil ikke det subsidiære kravet i kommunestyrets vedtak om en juridisk betenkning komme til anvendelse. Ved at organisasjonene på Jomfruland og Stråholmen aksepterer formålsbestemmelsen som er gjengitt ovenfor, er det ikke aktuelt å utsette behandlingen i kommunestyret av hensyn til organisasjonenes interesser. Ordføreren i Kragerø kommune henvendte seg til Klima- og miljødepartementet og inviterte statssekretær Lars Andreas Lunde, sammen med Ingunn Iversen og Jo Randen fra administrasjonen, til et besøk i Kragerø og på Jomfruland i juni Statssekretæren merket seg et veldig klart og tydelig budskap, og sa at dette vil være viktig når denne saken kommer til politisk behandling i departementet i Ledelsen i kommunen vurderte på

8 8 denne bakgrunnen at saken ikke sendes til juridisk betenkning, og heller gjennomfører høring og saksbehandling i kommunen før vedtaket sendes til sentral behandling. Vesentlige endringer underveis i prosessen Etter ønsker fra organisasjonene i prosjektgruppa og i forbindelse med høringen, er det gjort en rekke endringer i den geografiske avgrensningen av nasjonalparken og av verneforskriften. Det må kunne sies at både Kragerø kommune og Fylkesmannen har vært fleksible og villige til å finne gode løsninger. I viktige spørsmål har Miljødirektoratet blitt konsultert, og også de har vist stor fleksibilitet. Det er gjort følgende endringer i avgrensningen underveis: Grunneierne på Stråholmen ønsket å ha mulighet til å fulldyrke en del arealer, og to mindre områder ble lagt ut som landskapsvernområder. Deler av renner i sjøbunnen utenfor Jomfruland og i et område ut for Rapentangen som ligger dypere enn 60 meter og som blir brukt til bunntråling, var innenfor vernegrensene i oppstartmeldingen. Etter ønske fra Telemark Fiskerlag ble områdene tatt ut. Et område på Jomfruland nord for Hasselgården var innenfor vernegrensene i oppstartmeldingen. Organisasjonene på Jomfruland og Stråholmen var klart negative og området ble tatt ut. Grunneierne og organisasjonene på Jomfruland og Stråholmen var negative til å ta med et areal på ca. 120 daa sør for hytterekken på Løkstad og sør for Heggeneset på Jomfruland. Det meste av området ble tatt ut. På Stråholmen var det ønske om at hytterekken sør for Tunet ikke kom med i nasjonalparken. Det ble etterkommet og grensedetaljer ble avklart. Stråholmen Vel var entydig negative til at Østre Øya som er på ca. 160 daa kom med i nasjonalparken, og området ble tatt ut. Det er i tillegg gjort mange endringer i forskriftene som er omtalt i kapittel 3 i forslag til Fylkesmannens tilråding. Fylkesmannens samlede vurdering Med de endringer og tillegg som er gjort etter høringen, og som framgår av tilrådingen, vurderer Fylkesmannen at uttalelsene samlet sett gir grunnlag for at det legges fram sak til behandling i Kragerø kommune med positiv innstilling. Tyngdepunktet i uttalelsene ligger i kategori 3 - de som kan akseptere nasjonalparken hvis en del krav blir oppfylt. Fylkesmannen mener at mange av kravene er imøtekommet og at forslag er fulgt opp. I spørsmål som eventuelt skulle gjenstå, bør det være mulig å komme fram til løsninger. Uttalelsene i kategori 4 de som er skeptiske på grunn av usikker fremtidig arealforvaltning i randsonen utenfor nasjonalparken, kan vanskelig sies å være grunn til å stanse arbeidet, da uttalelsene er basert på en framtidig utvikling utenfor nasjonalparken som ikke er gitt. Uttalelsene i kategori 5 de som er negative, men subsidiært kan akseptere hvis en del krav blir oppfylt, gir heller ikke grunn til å stanse arbeidet, da vilkåret i det subsidiære synet langt på veg er oppfylt. Uttalelsene fra et mindre antall privatpersoner i kategori 6 - de som er negative og motsetter seg nasjonalpark, gir ikke grunn til å stanse arbeidet. Andre opplysninger av relevans for nasjonalparksaken Lokalbefolkningen har vært opptatt av utfordringer som ikke gjelder nasjonalparkområdet, men i randsonene. Til det kan det sies at det er igangsatt tiltak som skal løse utfordringene.

9 9 Følgende utfordringer som faller inn under kommunens del- eller hovedansvar kommenteres: Oppgradering av Tårnbrygga Kommunen har bidratt til å finansiere opprustingen av Tårnbrygga og har fulgt opp skjønnsrettens dom angående Tårnbryggaveien. Strandrydding og offentlige toaletter utenfor nasjonalparken Skjærgårdstjenesten tar seg av strandrydding på offentlig sikrede områder. På de mest besøkte områder finnes det toalett og søppelstativer. Det bygges 2 nye toaletter i 2015/16 ved kystledhytta på Jomfruland som er universelt utformet. Det er også tatt initiativ til å få etablert et offentlig toalett på Østre Øya på Stråholmen. Bedre renovasjon på Jomfruland Uavhengig av nasjonalparken, er det behov for å få en bedre renovasjonsordning på Jomfruland. Dette har vært tema i forbindelse med revisjonen av avfallsplanen. Kostnader til investering og drift vil i så fall bli dekket av avfallsgebyrene etter selvkostprinsippet. Oppgradering av turveg for funksjonshemmede til yttersiden av Jomfruland Dette vil kunne gjøres i samarbeid med en fremtidig nasjonalpark. Oppgradering av funksjonshemmedes adkomst på Tårnbrygga og Servicebygget Adkomst fra Tårnbrygga ble oppgradert og bedre tilgjengelig i 2014/15. Når det gjelder Tårnbryggaveien er det dannet et veilag, med deltakelse av det offentlige. Veilaget har ansvar for veivedlikehold. Fylkeskommunen har sett nærmere på adkomsten til servicebygget og gitt en tilbakemelding at dette kan utbedres med fylkeskommunale midler. Servicebygget kan på sikt bygges om dersom renseanlegget i underetasjen flyttes. Slik kan det bli frigjort plass til et skifterom med takheis, etter forslag fra Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Forprosjekt om utviklingsplan for området Tårnbrygga og Fyret Det er undersøkt muligheter for et forprosjekt og eventuelle tilskuddsmidler, men i første runde ble ikke søknaden godkjent av fylkeskommunen. Skilting og informasjon på Jomfruland og Stråholmen Det er opprettet en arbeidsgruppe med bred deltakelse fra de frivillige og det offentlige. Denne gruppen forbereder et forslag til prosjekt som omhandler en samordnet informasjonsformidling på Jomfruland og en mulig nasjonalpark. Kanalisering av ferdsel på utsiden av nasjonalparken på Jomfruland Dette jobbes det med i arbeidsgruppen for utvalgt kulturlandskap. Plan for naturbasert reiseliv utenom sommersesongen Forslaget blir spilt inn til Visit Kragerø. Etablering og lokalisering av nasjonalparksenter Det er ikke tatt stilling hvor et eventuelt Nasjonalparksenter skal ligge. En grunneier på Jomfruland har tilbudt tomt på den sydlige delen av Jomfruland for å avlaste ferdsel forbi hovedgården i den nordlige delen av øya. Kragerø kommune har sendt forslag til bruk av assistentboligen ved kystverkets fyrområdet til å kunne huse et nasjonalparksenter. Svar foreligger ikke ennå. Det er også foreslått å bruke sjøboden på Tårnbrygga til et informasjonssenter.

10 10 Rådmannens vurdering Utredningen viser at området har store verneverdier, både på land og i sjø. Mange delområder har nasjonal verdi og noen delområder har internasjonal verdi, både når det gjelder naturtyper, artsmangfold, landskap og naturhistorisk verdi. Verdiene er godt dokumentert, og kvalifiserer til nasjonalpark etter kravene i naturmangfoldloven. Nasjonalparken vil bidra til at disse verdiene blir tatt vare på for fremtiden. Bruk og annen påvirkning skal ikke være til skade og beiting, slått og rydding skal bidra til å opprettholde verneverdiene i de områdene der de har kommet til gjennom menneskers bruk gjennom tidene. Videre vil nasjonalparken bidra til at viktige økosystemtjenester i sjø blir opprettholdt, noe blant annet fiskeriorganisasjonene er opptatt av. Nasjonalparkstatusen vil i seg selv medvirke til at interessen for området og verneverdiene der vil øke. Sammen med bedre informasjon og tilrettelegging, vil nasjonalparken gi bedre opplevelser og mer kunnskap, noe som vil være til glede både i Kragerø og ellers. Erfaringene fra andre nasjonalparker, er at de kan gjøre innbyggerne lokalt og regionalt stolte av å ha slike verdier i sitt område. Nasjonalparker gir et internasjonalt kvalitetsstempel og folk viser gjerne frem nasjonalparkene til andre. Det vil være svært positivt om det også skjer i tilknytning til Jomfruland nasjonalpark. Uten at det er utredet nærmere, mener rådmann at en nasjonalpark øker attraksjonskraften overfor besøkende. Det kan være positivt for blant annet reiselivsnæringen, dersom tilbud og tjenester spiller på lag med verneverdiene og de lokale interessene. Det kan også være at nasjonalparken vil gi en viss effekt for attraksjonskraften for de som vurderer å etablere næringsvirksomhet eller å flytte til Kragerø. Rådmannen viser til konsekvensutredningen og mener det er grunn til å merke seg at dersom det blir tilgang på ressurser på linje med andre nasjonalparker og mulighetene brukes lokalt, vil nasjonalparken samlet sett være positiv både for brukerinteressene og verneverdiene. Samtidig sier konsekvensutredningen at uten nasjonalpark kan det bli en viss negativ utvikling for verneverdiene. Rådmannen viser til at det har kommet opp svært mange problemstillinger i verneprosessen. De aller fleste har blitt løst eller avklart i prosjektorganisasjonen, og det er enighet lokalt om det meste. Rådmannen ser det som viktig i en sak som kan ha stor betydning for Kragerø fremover og har følgende vurdering av noen av de mest aktuelle problemstillingene: Eierne av ni hytteeiendommer har ønsket grenseendringer. Grensen er justert på en eiendom. På de øvrige åtte eiendommene er ikke grensene endret. For tre av disse eiendommene er begrunnelsen at rullesteinstranden på utsiden av Jomfruland har stor naturhistorisk verneverdi og at ubebygde deler av eiendommene bør tas med, noe det i stor grad er aksept for lokalt. For en eiendom i området Sandbakken på Jomfruland er begrunnelsen at nasjonalparken blir sammenhengende hvis deler av eiendommen tas med. For to andre eiendommer på Sandbakken er begrunnelsen at det viktigste leveområdet til den sterkt truede insektarten strandmaurløve bør komme med. For en eiendom på Bruntangen (ved Portør) er begrunnelsen at det i sjøen rett ut for holmene er en større tareskog og at holmene har regional landskapsverdi. Naturverdiene og ønske om en arrondering, der ubebygde holmer tas med i nasjonalparken, tilsier at området bør være med. For en eiendom sør på Stråholmen er begrunnelsen at området har regional til nasjonal landskapsverdi. Det er en markert terrengformasjon av grunnfjell i området og landskapsverdien tilsier at hele terrengformasjonen bør være med. Videre er det et svært velutformet svaberg helt i sør som har naturhistorisk verdi. Det er også et strandbasseng i området som ikke er undersøkt, men der det kan leve sjeldne arter. Ellers tilsier også arronderingshensyn at nasjonalparkgrensen bør ligge der den er foreslått. Rådmannen har ikke merknader til begrunnelsene. Rådmannen støtter det lokalt omforente forslaget til formålsbestemmelse for sone A i

11 11 verneforskriften. Bestemmelsen bør lyde som følger: «I sone A er det et spesielt formål å ta vare på og utvikle verneverdiene i jordbrukets tradisjonelle kulturlandskap, avgrenset til naturtypene beite- og slåttemarker, beiteskog, skogshagemarker, høstingsskog og strandenger, ved skjøtsel som bygger opp under verneverdiene.» Rådmann støtter forslaget fra organisasjonene som ønsker representasjon fra lokalsamfunn på Jomfruland og Stråholmen i nasjonalparkstyret som en tidsbegrenset prøveordning. Det er foreslått følgende sammensetning: To representanter fra lokalsamfunnene på øyene Jomfruland og Stråholmen med en representant hver. Resten av styret bør bestå av to representanter fra Kragerø kommune og en representant fra Telemark Fylkeskommune, slik at styret til sammen har fem representanter. På Stråholmen bør Stråholmen Vel foreslå en representant og på Jomfruland bør organisasjonene foreslå en felles representant. Hvis det skulle være uenighet organisasjonene i mellom, trer Kragerø kommune inn som forslagstiller. Miljøkonsekvenser Konsekvensene for miljø etter to scenarier er utredet i konsekvensutredningen. I begge scenarier er det kun positive konsekvenser. Nullalternativet (uten nasjonalpark) er derimot vurdert til å ha litt negative konsekvenser for verneverdiene i forhold til ferdsel og bruk. Økonomiske konsekvenser for kommunen Staten vil ta det økonomiske ansvaret for forvaltningen og driften av nasjonalparken. I det ligger finansiering av nasjonalparkstyret, midler til aktiv forvaltning (tiltak), nasjonalparkforvalter og kontorleie. Det kan bli opprettet en stilling i Statens naturoppsyn (SNO) som naturveileder, men det er avhengig av utviklingen i budsjettene til SNO i årene framover, og er usikkert. Om det kan bli aktuelt å flytte SNO s kontor i Skien til et eventuelt forvaltningsknutepunkt i forbindelse med nasjonalparken, er ikke undersøkt. Hvis det skulle bli etablert et nasjonalparksenter, vil det innebære behov for arbeidskraft. Det er kommunen selv som må ta initiativ til et nasjonalparksenter. Avhengig av de valg som tas, statsbudsjettet og konkurransen med andre nasjonalparker, kan de aktivitetene som er knyttet direkte til nasjonalparken ha en viss positiv virkning for kommunal økonomi. I forbindelse med verneprosessen har det kommet opp flere ønsker, spesielt fra Jomfruland om at kommunale tjenester må graderes opp i forbindelse med nasjonalparken. Ønskene er velbegrunnede, men det er opp til kommunen i hvilket omfang tjenestene skal økes. Det er derfor ingen direkte sammenheng mellom nasjonalparken og kostnader til kommunale tjenester. Andre konsekvenser Nasjonalparken kan, om den blir fulgt opp med midler som er vanlig i andre nasjonalparker, understøtte landbruksdrift som bidrar til å opprettholde verneverdiene på Jomfruland og Stråholmen. Avhengig av om det blir tatt initiativ for å utnytte de mulighetene nasjonalparken kan gi, blant annet for opplevelses- og kunnskapsturisme, overnatting med mer, kan nasjonalparken gi positive virkninger for servicenæringen. Fra kommunens side bør det innenfor visse rammer legges til rette for tilbud i randsonen knyttet til nasjonalparken, blant annet i forbindelse med kommuneplanen. Formålet med nasjonalparken er blant annet at den skal gi økt kunnskap, stolthet og

12 12 attraksjonskraft. Hvis målsettingene skulle bli oppfylt, vil det gi positive virkninger for de som bor her og for andre som ønsker seg de kvalitetene som en nasjonalpark i Kragerø kommune kan tilby. Gjeldende kommuneplan er fra Nasjonalparken og det to landskapsvernområder er ikke i strid med arealformålene eller bestemmelsene i kommuneplanen. Nasjonalparkområdet berører 7 gjeldende reguleringsplaner. Heller ikke her er nasjonalparken i strid med arealformålene eller bestemmelsene. Innenfor den foreslåtte nasjonalparken ligger det 17 eksisterende verneområder som har hver sin forskrift. Disse blir opphevet og erstattet med en forskrift for nasjonalparken og en forskrift for de to landskapsvernområdene på Stråholmen, noe som betyr en forenkling og at regelverket blir oppdatert. Det er 22 sikrede friluftsområder innenfor det foreslåtte nasjonalparkområdet og drift og vedlikehold fortsetter i Skjærgårdstjenestens regi. Det er etablert et hummerfredningsområde på innsiden av den nordlige delen av Jomfruland. Nasjonalparken er ikke til hinder for det. Kragerø kommune har vedtatt en fartsgrense på 30 knop i åpne sjøområder og oppfyller dermed allerede den foreslåtte fartsgrensen i nasjonalparken. Konklusjon Kragerø kommune er positiv til opprettelse av Jomfruland nasjonalpark og Østre- og Vestre Stråholmen landskapsvernområder, og slutter seg til Fylkesmannens tilråding. Viktig for kommunen er at det tas hensyn til innspillene fra lokalbefolkningen. Det gjelder at det lokalt omforente forslaget til formålsbestemmelse for sone A i verneforskriften aksepteres, og at et eget nasjonalparkstyre har et samlet forvaltningsansvar. Kragerø kommune vil klart tilrå at det opprettes et eget styre for Jomfruland nasjonalpark. Det er stor bredde i aktivitet og interesser i nasjonalparkområdet, og omfanget er vesentlig større enn det som er vanlig i nasjonalparker i fjellet. Den store bredden gjør det nødvendig at forvaltningen kjenner området og lokale forhold godt. Lokalsamfunnene på Jomfruland og Stråholmen bør være representert i nasjonalparkstyret, slik det gis adgang til i Stortingsproposisjon nr. 1, , der Stortinget sluttet seg til at det kan åpnes for lokale tilpasninger dersom særskilte forhold ligger til grunn. Det vises også til at Regjeringen vil ha forsøk med grunneierstyrt forvaltning av verneområder, jf. plattformen for regjeringen Solberg utgått fra Høyre og Fremskrittspartiet. Nasjonalparkstyret bør derfor ha to representanter fra lokalsamfunnene på øyene Jomfruland og Stråholmen, med en representant hver i en forsøksperiode. Resten av styret bør bestå av to representanter fra Kragerø kommune og en representant fra Telemark fylkeskommune, slik at styret til sammen får fem representanter.