Sak 2013/19: Behov for videre kartlegging, analyser, konsekvensvurderinger og tiltaksplaner

Transkript

1 Sak 2013/19: Behov for videre kartlegging, analyser, konsekvensvurderinger og tiltaksplaner Dette er en første tilnærming til behov for videre arbeid med kartlegging, analyser, utredninger og tiltaksplaner i forbindelse med opprettelsen av Jomfruland nasjonalpark. En del av behovene er trolig sammenfallende med Raet nasjonalpark, og kan egne seg for felles gjennomføring. Kom gjerne med forslag til endringer og tillegg (vi har møte i den interne prosjektgruppa vår 18. september). Videre legges det fram sak for den ordinære prosjektgruppa 20. september og videre i referansegruppa 26. september og i styringsgruppa 16. oktober (fellesbehov). Bakgrunn Det er helt sentralt at natur- og landskapsverdiene skal være tilstrekkelig dokumentert for at området skal være kvalifisert for nasjonalpark. Gjennom tidligere kartleggingsarbeid og det som er igangsatt, er det grunn til å tro at det kravet blir oppfylt. I forbindelse med prosessen så langt, er det imidlertid klare tilbakemeldinger på at fokuset må rettes inn mot bruken av områdene og hvilke muligheter og begrensninger nasjonalparken vil gi. Det er viktig både for å ha et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag, og for å få en god prosess lokalt. Samtidig er det så pass mange ønsker om analyser, utredninger og tiltaksplaner at vi må prioritere av hensynet til økonomi og kapasitet. I stedet for å gå rett på det vi tror er de mest aktuelle utredningene, kan det være riktig å gjennomføre en bruksanalyse i forkant for å treffe godt i prioriteringene. Bruksanalysen kan sees på som fase en i konsekvensvurderingene (og i tiltaksplaner), og kan brukes videre for de temaene som velges. Det kan være hensiktsmessig å gjennomføre deler av arbeidet i et felles opplegg for Raet og Jomfruland. Det vil være rasjonelt og antagelig økonomisk gunstig. Både når det gjelder analyser og konsekvensvurderinger kan muligens ett større konsulentfirma dekke de fleste eller alle temaene. Andre deler vil være mer spesifikke for hvert område, og bør utredes lokalt. Det kommer også inn forslag til en rekke tiltak. De viktigste av disse bør være planlagt og lagt inn i utkast til forvaltningsplan som skal behandles sammen med verneforslaget. Kartlegging av naturverdier, kulturlandskap og kulturminner Naturtypekartlegging på land er av nyere dato og har god kvalitet for store deler av utredningsområdet. Nødvendig supplering gjennomføres i 2013 og blir rapportert tidlig i Behovet vil da være å bearbeide materialet videre slik at det blir tilpasset nasjonalparkarbeidet. Det

2 kan kjøpes som tjeneste, men det er også mulig at Fylkesmennene har kompetanse og kapasitet i egne rekker. Hvordan dette skal gjøres bør avklares, og evt. legges inn i virksomhetsplan for Naturtypekartlegging/modellering i sjø er av nyere dato, og det er ikke behov for tilleggskartlegging ut over det som gjennomføres i Aust-Agder i Arbeidet med å bearbeide materialet slik at det er egnet i nasjonalparkarbeidet settes bort til konsulent, og leveres i januar Det gjelder også leveranse av foto/film og andre illustrasjoner, og forslag til lokaliteter for overvåking framover for å se om bevaringsmålene nås og holdes. Kulturlandskapet på Jomfruland og Stråholmen er godt kartlagt og beskrevet i forbindelse med Utvalgte kulturlandskap. Behovet vil være å bearbeide materialet videre slik at det blir egnet i nasjonalparkarbeidet. Det kan kjøpes som en tjeneste, men det er også mulig at Fylkesmennene har kompetanse og kapasitet i egne rekker. Hvordan dette skal gjøres bør avklares, og evt. legges inn i virksomhetsplan for Yngre tids kulturminner og kulturhistorie på Jomfruland blir kartlagt i september 2013 av Tor Bjørvik med veiledning fra kulturminneavdelingen i Telemark Fylkeskommune. På Stråholmen kan det ligge an til at eierne gjør en tilsvarende jobb selv, koordinert av Torstein Kiil. Begge arbeider er private initiativ. Bearbeiding av materialet slik at det er egnet i nasjonalparkarbeidet bør godtgjøres etter avtale. Det bør avklares når materialet kan leveres. Beskrivelse av eldre tids kulturminner på land leveres av Telemark Fylkeskommune, tilpasset nasjonalparkarbeidet. Fylkeskommunen vurderer om det er nødvendig med supplerende kartlegging. Bør leveres før september Kostnader dekkes av Fylkeskommunen. Beskrivelse av kulturminner i sjø leveres av Telemark Fylkeskommune, tilpasset nasjonalparkarbeidet. Sjøfartsmuseet er viktiginformasjonskilde. Vi antar at det er lite aktuelt med supplerende kartlegging. Bør leveres før september Kostnader dekkes av Fylkeskommunen. Landskapsanalyse I tillegg til dokumenterte naturverdier på land og i sjø av nasjonal verdi, bør også Jomfruland nasjonalpark oppfyllee kriteriet i naturmangfoldloven om å være et særegent eller representativt landskap uten tyngre tekniske inngrep. De fleste vil mene at det ytre kystområdet i Kragerø har et vakkert landskap. Det er beskrevet det slik i oppstartmeldingen: «Nasjonalparken vil ligge i et vakkert, åpent kystlandskap der det åpne havet møter øyer og skjærgården innenfor. Havet reiser seg fra dypområdet i Norskerenna opp mot Raet- den store sandog grusavsetningen langs denne delen av kysten. Alle øyer og holmer er lave, og oppleves å være «en del av» havet. Men det er kontraster: På deler av Jomfruland er det frodig, høyvokst skog i flatt terreng, noe som gir en følelse av Danmark. Rett utenfor ligger den golde rullesteinstranda der vinterstormene ruller og knuser ned alt som står i deres veg. Både nord for Stråholmen og sør for Jomfruland er det mange holmer og skjær ut mot åpent hav. Der er det både vilt og vakkert når været står på. På innsiden har vi et stort område med jevn sandbunn i nord og i midtre deler. Lenger sør går det over i et ulendt, undersjøisk landskap. Innenfor øyer og skjær er det natur i mosaikk som gir stort naturmangfold, med ålegrasenger, rike forekomster av sjøfugl og med fast bestand av sel. I indre del av området møter vi øyene inne i skjærgården i Kragerø. Her er det en del holmer og skjær som må sies å være en del av det ytre kystlandskapet.»

3 Dette er et forsøk på en tilnærming til landskapsverdiene i noe «poetiske vendinger». For at det skal være en del av begrunnelsen for nasjonalparken, bør verdiene vurderes etter mer anerkjente landskapsfaglige metoder. Det bør derfor gjennomføres en landskapsanalyse med relevante perspektiver: Det undersjøiske landskapet som reiser seg fra Norskerenna og møter øyene og fastlandet, det åpne og flate kystlandskapet i storskala, landskapet inne i mellom gruppene av holmer og skjær, sammenhengende kulturlandskap på Jomfruland og Stråholmen og små perler med «mikrolandskap». Analysen bør utføres av konsulent, og bør leveres før september Bruksanalyse Hvilken konsekvens nasjonalparken vil ha for viktige bruksformer/interesser skal utredes. For de fleste tema er det naturlig å starte med en analyse av aktivitetens karakter, omfang, hvem, hvor og når, samt utviklingstrekk. Det er ønskelig å utrede konsekvensene for en rekke bruksformer og interesser, men av hensyn til kapasitet og kostnader vil det bli nødvendig å prioritere. For å treffe riktig, kan det gjennomføres en bruksanalyse med relativt stor bredde som legges til grunn for hvilke tema som skal utredes videre. For de temaene som velges vil bruksanalysene danne faktagrunnlaget og være fase en i arbeidet. For de andre temaene som ikke utredes, vil vi få en metodisk oversikt over bruken som eventuelt kan brukes seinere. Her en oversikt over bruksformer og interesser som er relevante, og et forsøk på en prioritering slik det kan se ut nå: Hovedtema Deltema Prioritet Landbruk Beite og slått i utmark - Jomfruland og Stråholmen 1 Drift av overflatedyrka mark og gjødsla beite - Jomfruland 2 Skogbruk - Jomfruland 1 Fiske Næringsfiske 1 Husholdningsfiske 2 Sportsfiske 3 Ferdsel land Dagsbesøkende - Jomfruland og Stråholmen 1 Overnattingsgjester (båt/camping/leie) - Jomfruland og Stråholmen 1 Fastboende og hytteeiere - Jomfruland og Stråholmen 2 Båtbesøk på holmene (de mest brukte og attraktive «finværsholmer») 2 Terrengslitasje, forsøpling, ødeleggelser og forstyrrelser - Jomfruland og 1 Stråholmen Ferdsel sjø Småbåttrafikk 3 Vannsport 3 Forstyrrelser og fare ved ferdsel på sjø 3 Reiseliv Naturbaserte opplevelser 1 Salg og utleie 1

4 Overnatting 1 Servering 1 Transport 1 Natur og kulturlandskap som verdiskaper 1 Kunnskap Bruk fra grunnskole, videregående og universitet/høgskole 1 Overvåkning Bestandsovervåkning (fuglestasjonen) og forvaltningsrettet overvåkning 3 Forskning Oppdragsforskning og annen forskning 3 For hvert deltema beskrives aktivitetens form og karakter, omfang, hvem som driver aktiviteten, på hvilke arealer og til hvilke tider av året. Der aktiviteter er i konflikt med andre interesser i dag, skal det kartfestet. Utviklingstrekk for aktiviteten, basert på erfaringer fra en del år beskrives. Det bør også pekes på bruksformer som er lite aktuelle i dag, men som kan bli forsterket i framtida. Videre bes det om forslag til hvilke deltema som bør velges for videre utredning. Kriteriene er at bruksformen/interessen kan bli vesentlig berørt av vernet, enten i positiv eller negativ retning, eller at bruksformen er viktig for å bevare og utvikle naturverdier og kulturlandskap. For noen av deltemaene kan det innhentes tallmateriale, men for mange tema må antagelig analysene baseres på intervjuer. Konsekvensvurderinger Det er viktig at konsekvenser for de bruksformer og interesser som kan bli direkte berørt av nasjonalparken i et omfang av betydning, enten i positiv eller negativ retning blir utredet på en skikkelig måte. Ut fra det som har tegnet seg så langt, kan dette synes som det viktigste: Landbruk på Jomfruland og Stråholmen, med spesielt fokus på om nasjonalparken vil virke positivt eller negativt for utnyttelse til beite og slått. Bør virke positivt, da beite og slått er avgjørende for å bevare og utvikle natur- og landskapsverdier. Utnyttelse av skog på Jomfruland bør også vurderes. Næringsfiske med en vurdering av om nasjonalparken med tilhørende regler vil virke positivt eller negativt. Det er mest lokale fiskere som bruker områdene både i og utenfor nasjonalparken. Omfanget har et til dels betydelig omfang, spesielt fra fiskerne i Bamble som har et av de sterkeste fiskerimiljøene på indre del av Skagerrakkysten. Det er riktig nok rekefiske som er viktigst for mange, og som foregår på dypere vann enn nasjonalparken. Konsekvenser av ferdsel på land på Jomfruland og Stråholmen; spesielt mulig økt dagsbesøk og overnattingsgjester i den mest hektiske perioden (juli-august), og som mange på de to øyene mener er en belastning i dag. Vurderingene bør dekke terrengslitasje, forsøpling, ødeleggelser og forstyrrelser. Forslag til avbøtende tiltak som kan videreføres i tiltaksplaner bør være en del av vurderingen. Reiseliv: muligheter for flere naturbaserte reiselivsprodukter, salg og utleie, overnatting, servering og transport. Hvilke muligheter kan nasjonalparken gi for kunnskap og stolthet i regionen. Spesielt fokus på nye generasjoner (grunnskole, videregående og høgskole/universitet).

5 Arbeid som er egnet for felles gjennomføring Vi bør se nærmere på hvilke deler av bruksanalyser og konsekvensvurderinger som egner seg for felles gjennomføring. Foreløpig vurderes disse temaene i hvert fall som aktuelle: Næringsfiske Ferdsel på land Kunnskap og stolthet Reiseliv Tiltak- og tilretteleggingsplaner rettet inn mot forvaltningsplanen For Jomfruland nasjonalpark er blant annet følgende tema aktuelle: Overordnet beiteplan for Jomfruland: arealer, beitetrykk, dyretall, dyreslag og gjerding. Plan for tilrettelegging for funksjonshemmede på Jomfruland: turløype og adkomst til rullesteinstranda med HC-standard og oppgradering servicebygg med adkomst. Kanalisering på de mest beferdete strekningene på Jomfruland og eventuelt Stråholmen (bl.a. alternativ turveg i området Hovedgården/Hasselgården, Jomfruland). Skilting turveger Jomfruland og Stråholmen (gjennomgående jf. foreliggende skiltplan) Informasjonspunkter på sentrale steder i nasjonalparken. Plan for verneskilt Lokalisering nasjonalparksenter Opptak av tang til gjødsel på Jomfruland og Stråholmen. Uttak av stein til steingjerder og uttak av sand/grus til veger og byggearbeider på Nye, selvlukkende grinder, Jomfruland Færre steder for småbåter på rullesteinstranda på Jomfruland (samle dem) Skjøtselssoner rundt hytter i verneområdet Offentlig toalett på Stråholmen Vi bør gjøre en prioritering, og ber om forslag til det. Gjeldende forvaltningsplaner for Stråholmen og Øytangen landskapsvernområde vurderes å dekke behov for skjøtselplanlegging inntil videre. Vedlegg: