Innhold. 9. Oppsyn 10. Litteratur 11. Vedlegg. 6. Bruk gjennom tidene 6.1 Bosetting 6.2 Fiske 6.3 Landbruk 6.4 Hytter 6.5 Reiseliv. 7.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innhold. 9. Oppsyn 10. Litteratur 11. Vedlegg. 6. Bruk gjennom tidene 6.1 Bosetting 6.2 Fiske 6.3 Landbruk 6.4 Hytter 6.5 Reiseliv. 7."

Transkript

1 1

2 Innhold 1. Forord 2. Sammendrag 3. Innledning 4. Bakgrunn og prosess 5. Verneverdier 5.1 Naturgrunnlaget 5.2 Verneverdier Naturverdier i sjø Naturtyper på sjøbunnen Arter på sjøbunnen Fiskearter og bestander Sjøfugl Sel og andre sjøpattedyr Naturverdier på land Genressurser for mat og landbruk Landskapsverdier på land Landskap i sjø Kulturminner Samlet vurdering av verneverdier Naturvernområder før nasjonalparken 6. Bruk gjennom tidene 6.1 Bosetting 6.2 Fiske 6.3 Landbruk 6.4 Hytter 6.5 Reiseliv 7. Dagens bruk 7.1 Om bruksanalysen 7.2 Fiske Næringsfiske Fritidsfiske 7.3 Landbruk 7.4 Hytter 7.5 Reiseliv og lokal bygg- og servicenæring 7.6 Friluftsliv og ferdsel 7.7 Motorferdsel 7.8 Områdenes betydning for eiere og brukere 7.9 Besøksfrekvens og årstid 7.10 Opplevelse av områdene 7.11 Arealbrukskonflikter 7.12 Ønsker om bedre tilrettelegging 7.13 Ønsker om generell utvikling 7.14 Eiendomsforhold og bygninger 7.15 Tekniske inngrep 7.16 Forholdet til gjeldende arealplaner 8. Forvaltning 8.1 Trusler og forvaltningsutfordringer 8.2 Behov for kartlegging, overvåking og utredninger 8.3 Forvaltningsmål 8.4 Bevaringsmål 8.5 Tiltaksplan 8.6 Retningslinjer til verneforskriften for Jomfruland nasjonalpark 8.7 Retningslinjer til verneforskriften for Stråholmen landskapsvernområder 8.8 Forholdet til miljørettsprinsippene 8.9 Dispensasjoner 8.10 Saksbehandling 8.11 Myndighet og oppgaver 9. Oppsyn 10. Litteratur 11. Vedlegg 2

3 1. Forord Kystområdet i Kragerø med Jomfruland og Stråholmen har et spesielt stort naturmangfold både på land og i sjø. Det særegne landskapet plasserer det blant de vakreste stedene i landet. Havet med rullesteinsraet. Øyene der folk til alle tider har virket, bodd og feriert. Jomfruland nasjonalpark og landskapsvernområdene på Stråholmen skal sikre kystnaturen, landskapet og kulturarven. Samtidig skal områdene kunne brukes aktivt til fiske, landbruk, friluftsliv og opplevelser. Nasjonalparken skal også gi oss mer kunnskap, stolthet og større attraksjonskraft. Vern og bruk skal gå hånd i hånd. Nasjonalparken vil bidra positivt til forvaltningen av områdene i framtida. Det vil bli gitt statlige midler til nødvendige tiltak, et nasjonalparkstyre vil bli opprettet og en forvalter vil bli ansatt. Etableres et nasjonalparksenter, kan det bli autorisert og motta statlig driftstilskudd og leieinntekter. Jomfruland nasjonalpark er utviklet i samarbeid med Kragerø kommune og Telemark Fylkeskommune. Prosjektgruppa, med representasjon fra eier- og brukerinteresser, samt en bredt sammensatt referansegruppe, har vært sentrale i arbeidet. Planen har vært til behandling i felles styringsgruppe med Aust-Agder, der arbeidet med Raet nasjonalpark har gått parallelt. Kragerø kommune har behandlet forvaltningsplanen i kommunestyret sammen med verneforslaget både før og etter høring. Ved siden av å være et verktøy for å gjøre gode, kunnskapsbaserte valg i forvaltningen slik at verneverdiene blir tatt vare på, har forvaltningsplanen to andre mål: At nasjonalparken har mange bruksformer krever at mye er avklart på forhånd. På den måten blir det forutsigbart og rasjonelt for både eiere, brukere og forvaltningen. Forvaltningen bør bruke mest mulig av sine ressurser aktiv forvaltning som skjøtsel, tilrettelegging og informasjon. Verneforskriften avklarer en god del, men det er også mye som hviler på forvaltningsplanen. Vi håper at planen utfyller verneforskriften slik det er tenkt. Selv om mye holdes i god hevd i dag, er det behov for tiltak i årene framover. Planen legger vekt på hva som bør gjøres for å ta vare på og utvikle verneverdiene. Det gjelder både skjøtsel og tilrettelegging for bruk. Det er meningen at nasjonalparkstyret skal bearbeide planen videre før den blir vedtatt. Styret vil derfor ha anledning til å gjøre sine prioriteringer. Vi håper at Jomfruland nasjonalpark skal bli til glede for alle. Bruk den, med kjærlighet og omtanke! Vennlig hilsen Kari Nordheim-Larsen Fylkesmann i Telemark Skien, desember 2015 Morten Johannessen Prosjektleder 3

4 2. Sammendrag Beskrivelse av områdene Nasjonalparken ligger i ytre kystområde i Kragerø fra grensen til Bamble kommune i nordøst til grensen til Risør kommune i sørvest. Samlet areal er på daa, fordelt på daa sjøareal og daa landareal. På innsiden grenser nasjonalparken mot bebygde øyer og mot fastlandet. På utsiden går grensen i sjø på ca. 60 meters dyp. Et større areal på Jomfruland på daa er ikke med i nasjonalparken, men er omgitt av den. Det samme gjelder et areal på Stråholmen på 271 daa. Landarealet i nasjonalparken berører 106 grunneiendommer og 136 eiere. De to landskapsvernområdene på Stråholmen er 65 daa til sammen. Begge områdene er privat eide og 9 grunneiendommer med 14 eiere er berørt. Det er 22 sikrede friluftslivsområder med til sammen daa landareal som inngår i Skjærgårdsparken Telemark. Bosetting Det er fast bosetting på Jomfruland med ca. 75 personer. På Stråholmen har det ikke vært bosetting etter Bruksanalyse Analysen beskriver dagens bruk, utviklingstrekk og brukspotensiale. Den beskriver også brukerkonflikter, gir råd om konsekvensutredningen og gir innspill til verneforskriften og forvaltningsplanen. Fiske Utviklingen i bestander av fisk og skalldyr er beskrevet. Av den samlede verdien av fangster som ble levert i Kragerø og Bamble i 2014 kom 86 prosent fra rekefangstene. Det står heller dårlig til med det tradisjonelle kystfisket. I Kragerø og Bamble var det 42 manntallsførte fiskere og 38 merkeregistrerte fiskefartøyer ved utgangen av Fritidsfiske er en viktig del av kystkulturen og har stor verdi både som fritidsaktivitet og tilskudd til husholdningene. Landbruk I 2014 var det 78 storfe, 29 hester og 48 vintersau på Jomfruland. Det er 2,6 daa med fulldyrket mark og 73 daa med innmarksbeite i nasjonalparken. På Stråholmen var det 79 vintersau i Det er 95 daa med overflatedyrket mark og 17 daa med innmarksbeite i nasjonalparken. I landskapsvernområdene er det 58 daa med overflatedyrket mark og 2 daa med innmarksbeite. Landbruket er godt organisert, både gjennom Jomfruland Landbrukslag og Utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Hytter Kragerø er en attraktiv hyttekommune og hadde hytter ved utgangen av Mange av hyttene ligger i de indre og sentrale delene av skjærgården, mens det er færre ut mot nasjonalparken. Det er 13 hytter på Stråholmen og ca. 175 hytter på Jomfruland der det i tillegg er ca. 100 campinghytter. Reiseliv og lokal bygg- og servicenæring Det er mange besøkende til nasjonalparkområdet. På Jomfruland er det en rekke tilbud innenfor transport, overnatting, bygg- og anlegg, kunst og kultur, selskapslokaler og servering som til sammen representerer ca. 26 årsverk. Det er også flere tilbud innenfor ikke-kommersielt reiseliv. På Stråholmen er det lite reiseliv eller servicenæring i vanlig forstand. En del virksomheter ellers i Kragerø og i Bamble bruker nasjonalparkområdet til skjærgårdsturer, havfiske og dykking. Kragerø Maritime leirskole er en er storbruker av Jomfruland. Friluftsliv og ferdsel Jomfruland og Stråholmen er mest besøkt, men flere av holmene blir mye brukt til båt- og badeliv. Det er også mye besøk til Stangnes på fastlandet. Det er lagt godt til rette for friluftsliv og 22 områder i nasjonalparken er en del av Skjærgårdsparken Telemark. På Jomfruland blir området fra Tårnbrygga og nordover mest brukt. På Stråholmen er det mest bruk av Østre Øya og stiene på utsiden av hyttebebyggelsen og gjennom den gamle bebyggelsen. Holmene utenfor Portør, Rauholmane, Østre og Vestre Rauane, Skrata og Flesa-Askholmane er de holmene som blir mest brukt. Ferdselen på land foregår for det meste til fots, men på Jomfruland også med sykkel. De fleste går på veger og stier, men det er også en del ferdsel på rullesteinstranda og i åkerkanter på Jomfruland. Omtrent halvparten av de besøkende overnatter i området, mange av dem i båt. Mange av holmene oppfyller kravene i friluftsloven om hvor telting er tillatt, men på Jomfruland og Stråholmen er det begrenset med slike arealer. 4

5 Områdenes betydning for brukere og eiere Besøkende legger størst vekt på avkobling, naturopplevelser og nærhet til vakkert kulturlandskap og variert natur. Hytteeiere og fastboende legger i tillegg vekt på utsikt, bademuligheter, familietilknytning og aktiviteter som arrangementer og dugnader. Besøksfrekvens og årstid Av de som besøker Jomfruland og Stråholmen kommer 80 prosent tilbake jevnlig. Det er flest besøk på sommeren med 70 prosent. Andelen besøk på våren er 20 prosent. Opplevelse av områdene Tilbakemeldingen er svært positiv, da hele 75 prosent sier at de har et meget godt eller perfekt inntrykk. Arealbrukskonflikter Det er registrert en del konflikter mellom brukergrupper og mellom bruksformer og naturverdier: Hastighet på sjø, akrobatflyging, forstyrrelser av hekkefugl på Kråka, mulighet for å bruke bil til kirkegården på Jomfruland, for mye motorferdsel på Hovedveien, for mye ferdsel gjennom Hovedgården, stengsler som hindrer fri ferdsel på Midtstien, to steingjerder som hindrer fri ferdsel på rullesteinstranda på Jomfruland, for mye park og rasteplass ved Tårntjenna og gjengroing mellom Midtstien og Utsideveien. Det som ellers sjenerer for opplevelsen er toalettforhold, søppel/renovasjon, gjengroing, grågjess, bruk av engangsgriller, sår i landskapet og brannfare. Ønsker om bedre tilrettelegging Det legges størst vekt på bedre renovasjon og bedre tilgang på toaletter. Ønsker for generell utvikling i nasjonalparken Alle grupper ønsker at dagens bruk skal bli opprettholdt eller styrket. Det er også ønsker om å kanalisere og hindre uønsket ferdsel. Eiendomsforhold og bygninger i nasjonalparken Det er 106 eiendommer innenfor nasjonalparken med til sammen 136 eiere. Av et landareal på daa er daa eid av private. Det offentlige eier daa. For en betydelig del av de privat eide landarealene er det inngått avtale om allmenn bruk til friluftsliv i forbindelse med Skjærgårdsparken Telemark. Det er 9 grunneiendommer innenfor landskapsvernområdene på Stråholmen med 17 eiere. Arealet på 65 daa er privat eid. Elleve eiendommer har bygninger innenfor nasjonalparken, med til sammen 37 bygninger. Seks av eiendommene ligger i naturvernområder fra før, mens fem eiendommer kommer inn «som nye». 13 av de 37 bygningene ligger på statens eiendommer. Av samlet bebygd areal er 715 kvadratmeter eller 44 prosent eid av Telemark Fylkeskommune og Staten. Med nasjonalparken blir antall bygninger i naturvernområder redusert, da 13 hytteeiendommer som har ligget i Stråholmen landskapsvernområde ikke er tatt med. Eiendommer med bygninger i naturvernområder reduseres derved fra 19 til 11. Tekniske inngrep Vurderingen er at det ikke er tyngre naturinngrep i nasjonalparken. Hovedveien på Jomfruland, bygningene og brygga på Øitangen gård, stier, hytter, kraftlinje, steingjerder, steinuttak, samt farledsmerker og lykter er vurdert. Forholdet til gjeldende arealplaner Nasjonalparken ikke vil være i strid med arealformålene eller bestemmelsene i kommuneplanen eller i de sju områdereguleringsplanene. Naturgrunnlaget Raet er en viktig del av naturgrunnlaget for nasjonalparken og dannelsen og hvordan det framstår er beskrevet. Videre er det beskrivelse av berggrunnsgeologi, klima og forholdene i havet. Naturverdier i sjø Det er seks forskjellige naturtyper i sjø i nasjonalparken. Av et samlet sjøareal på ca daa dekker de ca daa eller 20 prosent. Ca daa er vurdert til å ha nasjonal verdi. Det er 45 tareskoger med et samlet areal på over daa. Tareskogene har den viktigste økologiske funksjonen i sjø og leverer viktige økosystemtjenester. Det er fjorten ålegrasenger med et samlet areal på 570 daa og 94 bløtbunnsområder med et samlet areal på ca daa. Det er også 26 skjellsandområder med et samlet areal på daa, i tillegg til tre områder med israndavsetninger i sjø (Raet) med et samlet areal på over daa. Det er ikke registrert gytefelt for kysttorsk. Arter i tangbeltet, i området under det og i de dypereliggende områdene er beskrevet. Ellers er det 5

6 beskrivelse av flatøsters, gruntvannspoller, brakkvannsdammer og strandbassenger. Sjøfugl Sju områder i sjø som er viktige for sjøfugl er beskrevet. Områdene nord for Stråholmen og utenfor de nordlige og sørlige delene av Jomfruland er vurdert til å ha nasjonal verdi. Avgrensningen av nasjonalparken sammenfaller godt med viktige områder for sjøfugl. Sel og andre sjøpattedyr Det er bare steinkobbe som har fast tilhold på Telemarkskysten. Det ble registrert 148 dyr på Telemarkskysten i 2014 med en stor andel i nasjonalparken. Sårbarhet for forstyrrelser, hva og hvor mye selen spiser, sykdom og drukning i garn er beskrevet. Biologiske verdier på land De største naturverdiene er på Jomfruland og Stråholmen. Begge øyene har stor andel med truede naturtyper og mange rødlistearter. Det er få andre steder i Norge som har tilsvarende kombinasjon og mosaikk av naturkvaliteter. Det er grunnlag for å si at de to øyene samlet sett har internasjonal verneverdi. Sandkystvegetasjonen på Jomfruland vurderes som meget verneverdig og har nasjonal verdi. Nordlige del av Jomfruland har de største sandtørrengene i Norge og er det viktigste området for beitemarksopp i Telemark. Nyere kartlegging viser at Stråholmen også må tas med. For beitemarksopp, biller og sommerfugler knyttet til åpen og solrik sandgrunn er sandtørrengene, sammen med sandmarkene hotspotområder av nasjonal verdi. Skogshagemarkene på Jomfruland med eik-hassellunder med forekomster av markboende sopp har regional til nasjonal verdi. Nordlige del av Jomfruland har kanskje det fineste og best bevarte området i kyststrøk med gammel eikhasselskog og eikekjemper som er levesteder for biller og ved- og marklevende sopp. Omfanget av de rike kystkantkrattene er sjeldent og de vurderes til å ha nasjonal verdi. Havstrandvegetasjonen på Jomfruland og Stråholmen har store naturverdier og vurderes som nasjonalt viktige. På Stråholmen er det mange strandenger, tang- og tarevoller og brakkvannsdammer som til dels kan ha internasjonal verneverdi. Det er registrert 154 arter som er på norsk rødliste og 100 av dem er klassifisert som truet. På Jomfruland og Stråholmen er det registrert 318 fuglearter, noe som er det nest høyeste antallet i landet. Genressurser for mat og landbruk Foreløpige analyser viser at Jomfruland nasjonalpark er en av landets viktigste hot-spots for forekomst av planter med genressursverdi for mat og landbruk. Nærmere halvparten av de 200 prioriterte artene er påvist i eller like i nærheten av nasjonalparken. Landskapsverdi Tre delområder i nasjonalparken på Jomfruland har nasjonal landskapsverdi og to områder har regional verdi. På Stråholmen har to delområder nasjonal verdi og to delområder har regional til nasjonal verdi. Holmene ellers og fastlandet på Stangnes er vurdert til å ha regional verdi. Verneforslaget fanger opp de mest verdifulle landskapene både på Jomfruland og Stråholmen. Åpne rullesteinsområder Rullesteinstranda og strandvollene på Jomfruland er vurdert til å ha verneverdier på internasjonalt nivå. Her er Raet lett synlige, lett tilgjengelige og har størst sammenhengende lengde i Skagerrakområdet. Former i fjell Flere steder er det jevne og fine svaberg med flotte former. Noen steder er det tydelige spor etter isens arbeid med detaljformer og velutformede jettegryter. Selv om slike former er relativt vanlige her til lands, så er de spesielle i internasjonal sammenheng. Gea Norvegica geopark Geoparken er Skandinavias første og er støttet av UNESCO. Geoparken skal spre kunnskap om vår geologiske naturarv og sammenhengene mellom geologiske prosesser og vår eksistens. Kulturlandskap Kystlandskapet utenom Jomfruland og Stråholmen er for det meste uten bebyggelse og det framstår i stor grad som naturlandskap. På nordenden av Jomfruland og på Stråholmen er det en del kulturmark. Landskapet på Stråholmen har et vesentlig mer åpent preg enn på Jomfruland. Landskap i sjø Det er et dramatisk undersjøisk landskap i nasjonalparken med Raet, skråningen, Norskerenna på utsiden og fjordene på innsiden. Landskapet er vist i en tredimensjonal modell. 6

7 Kulturminner Det er registrert to eldre tids kulturminner i eller inntil nasjonalparken på Jomfruland. Det er også noen få funn av gjenstander fra yngre steinalder eller bronsealder. Det er stort potensial for at ikke kjente, automatisk fredede kulturminner er bevart på Jomfruland. Det er registrert fjorten nyere tids kulturminner i nasjonalparken på Jomfruland og fire på Stråholmen. Steingjerdene på Stråholmen er skjønnsmessig vurdert til å ha nasjonal verdi. Samlet vurdering av verneverdier Det er mange områder i nasjonalparken som har nasjonal eller regional verdi. Tre områder er vurdert til å ha til dels internasjonal verdi. Det er registrert 154 arter som er ført opp på norsk rødliste og 100 av dem er klassifisert som truet. Det er registrert 318 fuglearter på Jomfruland og Stråholmen, noe som er det nest høyeste antallet i landet. En samlet vurdering er at verneverdiene i rikt monn oppfyller kravene i naturmangfoldloven om verneverdi. Naturvernområder før nasjonalparken Det er 17 eksisterende verneområder som vil inngå i og bli erstattet av nasjonalparken og de to landskapsvernområdene på Stråholmen. Verneområdene har et samlet areal på daa. Trusler og forvaltningsutfordringer Det er identifisert 21 trusler og forvaltningsutfordringer i sjø og 57 på land. Det som det kan være aktuelt å gjøre noe med i forbindelse med nasjonalparken er videreført som forvaltningsmål, bevaringsmål og tiltak. Kartlegging, overvåking og utredning Plan for kartlegging, overvåking og utredning har 25 aktiviteter. Det er nødvendig å prioritere, da de må vurderes sammen med mange tiltak rettet mot natur, landskap og kulturminner, og mange tiltak innenfor informasjon og tilrettelegging. Forvaltningsmål Forvaltningsmål er langsiktige eller strategiske mål som verneområdeforvaltningen ønsker å arbeide med. Det er foreslått 8 mål for sjø og 63 mål for land. Bevaringsmål Bevaringsmål er en beskrivelse av hvilken tilstand det er ønskelig at naturtyper, arter og andre forhold som er viktige for verneverdiene er i. Målene er konkrete og skal kunne etterprøves. Det er foreslått 46 bevaringsmål på land. Tiltaksplan Tiltaksplanen er en viktig del av forvaltningsplanen. Den er lagt ved som vedlegg til forvaltningsplanen for at den skal kunne oppdateres og revideres jevnlig. Tiltakene er delt inn i to kategorier: Tiltak for å bevare og utvikle naturverdier på land og i sjø, kulturminner og landskap. Det er foreslått 86 tiltak. Informasjon og tilrettelegging for friluftsliv. Det er foreslått 37 tiltak. Prioriteringene overlates til nasjonalparkstyret. Retningslinjer, anbefalinger og informasjon til verneforskriftene Retningslinjene utfyller verneforskriftene og må sees i sammenheng med dem. Forholdet til miljørettsprinsippene Utvalgte tiltak og aktiviteter som verneforskriftene ikke er til hinder for eller som det etter søknad kan gis tillatelse til, er vurdert etter miljørettsprinsippene i paragrafen 8-12 i naturmangfoldloven. Dispensasjoner Rammene for å gi tillatelse etter spesifiserte og generelle dispensasjonsbestemmelser, bruk av miljørettsprinsippene i naturmangfoldloven, håndheving, sanksjoner og forholdet til andre lover er beskrevet. Saksbehandling Bedre forvaltning og samordnet saksbehandling er beskrevet. Videre er det omtale av henvendelser, søknader, innhenting av uttalelser, saksbehandlingstid, tillatelser, underretning om vedtak, klager, omgjøring av eget vedtak og sjekkliste for saksbehandlingen. Det vises også til rundskriv fra Miljødirektoratet om forvaltning av verneforskrifter og krav om årlig rapportering fra forvaltningsmyndigheten til Miljødirektoratet. Myndighet og oppgaver Nasjonalparkstyret er forvaltningsmyndighet for nasjonalparken og styrets myndighet og oppgaver er beskrevet. Videre er myndighet og oppgaver beskrevet for Kragerø kommune, Telemark fylkeskommune, Statens naturoppsyn, Skjærgårdstjenesten, Politiet, Fylkesmannen i Telemark, Miljødirektoratet, Klima- og miljødepartementet, Riksantikvaren, Norsk Maritimt 7

8 Museum, Fiskeridirektoratet og Kystverket. Rollene til grunneierne, frivillige organisasjoner og næringslivet er også beskrevet. 3. Innledning Om forvaltningsplanen Dette er et utkast til forvaltningsplan som vil bli bearbeidet videre hvis vernet av Jomfruland nasjonalpark blir vedtatt. Forslag til endelig forvaltningsplan vil da bli sendt på høring før den skal godkjennes av Miljødirektoratet. Når utkast til forvaltningsplan ligger ved verneforslaget nå, er det fordi planen sammen med verneforslaget skal gi nødvendig grunnlag for å kunne ta stilling til om nasjonalparken skal opprettes. Forvaltningsplanen gjelder både Jomfruland nasjonalpark og Stråholmen landskapsvernområder. Planen gir informasjon om bruken av områdene og om verneverdiene, gir retningslinjer til verneforskriftene og beskriver trusler og forvaltningsutfordringer. Forvaltningsplanen har også fokus på mål og tiltak som bidrar til å sikre verneverdiene samtidig som det skal tas hensyn til brukerinteressene. Videre er det beskrevet hvordan forvaltningen skal fungere, herunder myndighet, saksbehandling og roller. Forvaltningsplanen skal være et praktisk hjelpemiddel for å opprettholde og fremme verneformålet. Den skal gi et felles grunnlag for utøvelse av skjønn i saksbehandlingen og medvirke til enhetlig praksis. Planen er derfor viktig for å oppnå lik behandling og påregnelig, helhetlig forvaltning. Arbeidet med forvaltningsplanen er ikke en ny omgang med å lage verneforskrifter. Verneforskriftene fastsettes i vernevedtaket og er rammen for innholdet i forvaltningsplanen. Forvaltningsplanen kan ikke gå ut over verneforskriftene og det kan ikke gis tillatelse til tiltak eller aktiviteter som det er forbud mot i verneforskriftene. Tilsvarende kan det ikke forbys tiltak eller aktiviteter som det er gitt direkte åpning for i verneforskriftene. Ut over dette er det mange tiltak og aktiviteter som det etter søknad kan gis tillatelse til. Forvaltningsplanen skal her avklare nærmere hva som kan eller bør tillates. Forvaltningsplanen utarbeides med hjemmel i paragraf 5 i verneforskriftene. Den er i utgangspunktet ikke et juridisk bindende dokument, men er juridisk bindende der bestemmelser i verneforskriften viser direkte til forvaltningsplanen. Forvaltning av verneområder har et langt tidsperspektiv (200 år). Planen skal revideres med jevne mellomrom, minst hvert tiende år. Det vil trolig være behov for å revidere denne planen tidligere, kanskje etter fire - fem år. Verneformer Områdevern er regulert av naturmangfoldloven som har fem verneformer: Nasjonalparker, landskapsvernområder, naturreservater, biotopfredningsområder og marine verneområder. Ved utgangen av 2013 var det verneområder på fastlandet i Norge med et samlet areal på kvadratkilometer, noe som utgjør ca. 17 prosent av samlet landareal. Det er 37 nasjonalparker på fastlandet. De utgjør det største arealet av verneformene med kvadratkilometer eller i underkant av ti prosent- Naturmangfoldloven sier følgende om nasjonalparker: «Som nasjonalpark kan vernes større naturområder som inneholder særegne eller representative økosystemer eller landskap og som er uten tyngre naturinngrep. I nasjonalparker skal ingen varig påvirkning av naturmiljø eller kulturminner finne sted, med mindre slik påvirkning er en forutsetning for å ivareta verneformålet. Verneforskriften skal verne landskapet med planter, dyr, geologiske forekomster og kulturminner mot utbygging, anlegg, forurensning og annen aktivitet som kan skade formålet med vernet, og sikre en 8

9 uforstyrret opplevelse av naturen. Ferdsel til fots i samsvar med friluftslovens regler er tillatt. Slik ferdsel kan bare begrenses eller forbys i avgrensede områder i en nasjonalpark, og bare dersom det er nødvendig for å bevare planter eller dyr, kulturminner eller geologiske forekomster. Utkast til forvaltningsplan skal legges frem samtidig med vernevedtaket. Der det også er aktuelt med skjøtselsplan, skal den inngå i forvaltningsplanen.» Nasjonalpark er en relativt streng verneform. Verneforskriftene med formålsparagrafer for nasjonalparkene varierer og er styrende for forvaltningen av det enkelte område. Forbud mot tekniske inngrep står sentralt og skal håndheves strengt ved eventuelle søknader om dispensasjon. Motorferdsel skal holdes på et minimum. Å sikre områder for friluftsliv og naturopplevelse er et viktig delmotiv ved opprettelse av store verneområder. Naturmangfoldloven sier følgende om landskapsvernområder: Som landskapsvernområde kan vernes natur- eller kulturlandskap av økologisk, kulturell eller opplevelsesmessig verdi, eller som er identitetsskapende. Til landskapet regnes også kulturminner som bidrar til landskapets egenart. I et landskapsvernområde må det ikke settes i verk tiltak som kan endre det vernede landskapets særpreg eller karakter vesentlig. Pågående virksomhet kan fortsettes og utvikles innenfor rammen av første punktum. Nye tiltak skal tilpasses landskapet. Det skal legges vekt på den samlede virkning av tiltakene i området. I forskriften kan det gis bestemmelser om hva som kan endre landskapets særpreg eller karakter vesentlig, om krav til landskapsmessig tilpassing, og om ferdsel som ikke skjer til fots. Landskapsvernområder omfatter egenartede eller vakre natur- eller kulturlandskap og utgjør en høyst variert gruppe. Restriksjonsnivået er gjennomgående lavere enn for de andre verneformene, men det er et generelt vern mot inngrep som vesentlig kan endre landskapets art eller karakter. Formål med nasjonalparken Formålet med Jomfruland nasjonalparken er å ta vare på et større naturområde med geologiske særpreg med israndavsetninger og biologiske mangfold i sjø og på land med særegne og representative økosystemer og landskap som er uten tyngre naturinngrep. Vernet legger vekt på naturtyper, arter, landskap og geologiske forekomster. Soner I sone A er det et spesielt formål å bevare naturtyper som skogshagemarker, naturbeitemarker, slåtteenger, strandenger og lauvingstrær. Det er fire slike sone - tre på Jomfruland og en på Stråholmen med samlet areal på 755 daa. I sone B for sjøfugl er det et spesielt formål å ta vare på sjøfuglen og deres hekkeplasser. Det er 15 slike soner med samlet areal på daa på land og i sjø. Landskapsvernområdene på Stråholmen Formålet med Stråholmen landskapsvernområder er å ta vare på kulturlandskap med økologisk, kulturell og opplevelsesmessig verdi, samt steingjerdene som bidrar til landskapets egenart. De to landskapsvernområdene ligger nord og sør for bebyggelsen og arealet er på til sammen 64,8 daa. Landskapsvernområdene ligger inntil nasjonalparken. Begge områdene er privat eid og 9 grunneiendommer med 14 eiere er berørt. Områdene ligger i et landskapsvernområde fra før. Dønninger bryter i januar 9

10 10

11 4. Bakgrunn og prosess Bakgrunnen for og prosessen med vernet av Jomfruland nasjonalpark er beskrevet i verneforslaget. Utkast til forvaltningsplan er utarbeidet parallelt med verneforslaget og er lagt ved verneforslaget på høring. Forvaltningsplanen utfyller verneforslaget og beskriver nærmere hvordan det er tenkt at nasjonalparken skal bli forvaltet. Ved å se verneforslaget og forvaltningsplanen i sammenheng, skal det gi tilstrekkelig grunnlag for å vurdere og å ta stilling til vernet. Utkast til forvaltningsplan er behandlet i prosjektorganisasjonen og har ligget ved verneforslaget ved kommunal behandling og på høring. Når nasjonalparkstyret er opprettet, skal det overta og bearbeide forvaltningsplanen videre, og kan gjøre sine prioriteringer. Et rådgivende utvalg med representasjon fra organisasjonene skal medvirke i arbeidet, og før forvaltningsplanen kan vedtas endelig, skal den ut på ny høring. 5. Verneverdier 5.1 Naturgrunnlaget Det geologiske naturgrunnlaget kan deles i fast berggrunn og løsavsetninger. I nasjonalparken er det et stort sprang i tid mellom berggrunnen som er ca. en milliard år gammel og løsavsetningene som er ferske i geologisk sammenheng ca år. Likevel, ettersom løsavsetningene ligger som en massiv rygg i sjø og på land i hele nasjonalparkens lengde, er det naturlig først å beskrive dannelsen av Raet: Iskappen som dekket Norge under siste istid hadde sin største utbredelse for ca år siden. Den begynte å smelte og iskanten trakk seg tilbake langs kysten. Isen og smeltevannet førte med seg løsmasser som ble avsatt på havbunnen. Så kom det en kaldere periode som varte i år (fra til år før vår tid). Breen rykket framover igjen og i en lengre periode lå iskanten nesten stille. Breen og smeltevannet tok med seg både gammelt og nytt løsmateriale fram til brefronten, og det ble dannet en undersjøisk rygg foran breen. De store israndavsetningene som danner Jomfrulandsryggen kalles Raet i vår del av landet. Vi kan følge Ra-ryggen både over og under vann langs kysten av Telemark og i nabofylkene. Den kan også følges fra Norge gjennom Sverige til Finland og videre til Russland. Slik kan det ha sett ut - aktiv isbre på Svalbard i dag. Foto Kit M. Kovacs og Christian Lydersen, Norsk Polarinstitutt Illustrasjoner: Trond Haugskott 11

12 Opprinnelig lå ryggen på Jomfruland på 135 meters dyp. Ettersom breen var i kontakt med sjøbunnen, må den hatt tykkelse på minst 150 meter. Vi kan følge Raryggen sammenhengende fra området utenfor Ellingsvik via Jomfruland og Lille Danmark og videre i retning mot Såsteinflaket. På en strekning videre østover forsvinner ryggen før den igjen er tydelig på Mølen i Vestfold. Forklaringen er trolig at isbreen ikke har hatt kontakt med sjøbunnen i dette området, da det er vesentlig dypere og breen ikke kunne skyve løsmasser foran seg under framrykkingen. Breen la fra seg store mengder masser foran brefronten, mens områdene på innsiden var mer eller mindre reinskrubbede. Av den grunn har de ytre områdene av nasjonalparken svakt hellende undersjøisk terreng med store mengder løsmasser som dekker over og flater ut berggrunnen. På innsiden er det et kupert undersjøisk landskap preget av formasjonene i berggrunnen. Havet jobber på utsiden av Jomfruland januar 2014 Høyeste punktet i nasjonalparken er 19,81 meter over havet og ligger på Jomfruland på en forhøyning rett vest for grinda over Hovedveien ved Hafsrudbakken. Grensen for nasjonalparken går for øvrig der. Høyeste punkt på Jomfruland markert med sterk rødfarge. Kilde: Asplan Viak Raet i sjø og på land. Kilde: Asplan Viak og Norges geologiske undersøkelser Den tunge iskappen hadde presset ned landmassene og da landet ble kvitt vekten, begynte det gradvis å stige. For ca år siden nådde Jomfrulandsryggen opp til havnivå. Bølgene slo mot yttersida og vasket ut finstoffet. Derfor finner vi de flotte rullesteinstrendene på utsiden av Jomfruland, mens det er sandstrender på innsiden. Der finnes det også områder med flygesand. Kjernen i Ramorenen som i hovedsak består av moreneleire, er imidlertid fortsatt uforstyrret og ofte flere ti-talls meter dyp. Rullesteinstranda i Tangbukta på Jomfruland. Foto: Haakon Sundbø På Jomfruland er Raet lett synlig. Det gjelder spesielt rullesteinstranda på utsida, men også de ubevokste strandvollene inne på øya. Dette er den lengste 12

13 strekningen av Raet i Sør-Norge som er lett synlig og dessuten er lett tilgjengelig. kalkstein og leirskifer som fortsetter ut i forsenkningen og videre ut i Norskerenna. Øst for forsenkningen, mot Vestfold er det larvikitt fra permtiden. Ved Mølen er det et mindre felt med blant annet sandstein og basalt. Rester av Raet på Rauane nordvest for Stråholmen Blant rullesteinene kan vi finne bergarter fra store deler av Østlandsområdet. Her er larvikitt og rombeporfyr fra Vestfold, kalksteiner fra Grenland og Oslo, drammensgranitt, sandstein fra Ringerike, basalter fra Holmestrand, kvartsitter fra Gaustatoppen og granitter fra Kongsberg for å nevne noen. Dannelsen av Norskerenna i Skagerrak har trolig utgangspunkt i nedforkastninger etter vulkansk aktivitet i Oslofeltet for nærmere 300 mill. år siden, men nåværende utforming er preget av erosjon av mektige brestrømmer gjennom flere istider. Den markerte overfordypningen i Skagerrak har sammenheng med at flere isstrømmer møttes. Det ga økt hastighet på breen og større erosjonskraft, på samme måte som da fjordene og mange av de store innsjøene i Norge ble dannet. For ca år siden var hele Skandinavia dekket av is og en markert brestrøm beveget seg ut gjennom Norskerenna. Sporene etter denne brestrømmen mot syd og sydvest sees som striper «flutings» og drumlinformer helt i sør. På havbunnen er det avsatt morene etter isen som seinere i hovedsak er overdekket av marin sand, silt og leire. Den faste berggrunnen er såkalte grunnfjellsbergarter, ca. en milliard år gamle. En gang utgjorde det som i dag er øyer, holmer og skjær de dype røttene av en mektig fjellkjede den svekonorvegiske fjellkjeden. Selve fjellene er tæret bort og vi det vi ser i dagen er omdannede bergarter som kvartsitter og amfibolittiske gneiser. Helt nord i forsenkningen sees langstrakte rygger i nord-sør retning. Det er yngre kambro-silurisk Berggrunn (svart avgrensning) og Ramorene (rød avgrensning). Kilde: Geoinfo/Asplan Viak Berggrunnens overflate på land og ute i sjø er kupert og preget av forvitring og erosjon langs sprekker og svakhetssoner. Lagstrukturer er synlige parallelt med kysten. Under de siste istidene er overflaten slipt og skurt til vakre svaberg og spennende strukturer. Klimaet er preget av at området ligger i kontakt med Skagerrak. Området har borealt/temperert klima med en lang vekstsesong i norsk sammenheng. Det er ikke spesielt høye temperaturer sommerstid. Tilsvarende er det høyere temperaturer om vinteren enn i innlandet, selv om det i perioder med høytrykk og stille vær kan bli kaldt og sjøisen kan legge seg til Jomfruland og videre utover. Perioden med snødekket mark er vanligvis kort sammenlignet med innlandet. En sjelden gang kan det komme drivis fra Østersjøen som kan pakke seg mot land. 13

14 Pakkis ved Saltstein. Foto: Gunder Eidet Gjennomsnittlig julitemperatur (varmeste måned) på Jomfruland er 16,5 grader, og for februar (kaldeste måned) er -2,1 grader. Varmerekorden ble satt 24. juli 2014 med 28,6 grader. Gjennomsnittlig nedbør i løpet av året er 952 millimeter med april som tørreste måned (49 millimeter) og oktober som våteste (125 millimeter). Vekstsesongen er lang med døgn. Kun i døgn er mer enn halvparten av bakken dekket med snø. Forholdene i havet er i stor grad preget av havstrømmene i Skagerrak og i noen grad av elvene som kommer ut i Oslofjordområdet. Hovedmønsteret er at vann fra Østersjøen med relativt lav saltholdighet legger seg i øvre vannlag. Det har lave temperaturer om vinteren og relativt høye om sommeren. Vann fra Tyskebukta går gjennom den Engelske Kanal og inn i Skagerrak via Vest-Jyllandstrømmen. Det er blandet med elvevann fra Frankrike, Nederland og Tyskland, men har vanligvis større saltholdighet enn vannet fra Østersjøen og vil som regel legge seg under det i Skagerrak. Kaldt og salt vann fra dypområdene i Nord-Atlanteren kommer inn i Skagerrak gjennom Norskerenna som går nær kysten på Sørlandet og forgreiner inn i Ytre Oslofjord mot Hvalerøyene. Det er også lokale forgreininger inn på Langesundsbukta. Dette vannet transporteres som regel i det dypeste vannlaget. I tillegg preger ferskvann fra de store elvene i Oslofjordområdet overflatelaget i det kystnære vannet, spesielt i perioder med flom. Da vil både Glomma, Drammensvassdraget, Numedalslågen og Skiensvassdraget påvirke. Det er vist i studier at en ikke ubetydelig del av ferskvannet fra Skiensvassdraget går sørover i overflatelaget på innsiden av Jomfruland Sirkulasjonsmønster i Nordsjøen og Skagerrak. Kilde: Havforskningsinstituttet Hovedstrømretningen i de øvre vannlagene i Skagerrak er fra Øresund og Storebelt og fra Nord- Jylland og inn i Skagerrak langs vestkysten av Sverige, sør for Torbjørnskjær og Færder og videre sørvestover langs norskekysten. Kyststrømmen på Telemarkskysten går som regel noen nautiske mil ut for Jomfruland med gjennomsnittlig hastighet på ca. en halv meter i sekundet. Gjennomsnittlig strømhastighet i meter pr. sekund (modellert). Kilde: Havforskningsinstituttet Både strømbane og hastighet kan variere. Kyststrømmen setter fart og går nær land ved østlige vinder, og bremses og presses ut fra land ved vestlige 14

15 vinder.lokalt er det store forskjeller i påvirkningen fra bølger og strøm. På yttersiden av nasjonalparken kan havet stå hardt på. I de mer beskyttede områdene på innsiden av Jomfruland, Stråholmene og holmene lenger nord er det vanligvis roligere forhold. Tung sjø på utsiden av Jomfruland På grunn av dybdeforholdene har mesteparten av nasjonalparken god kontakt med kystvannet og kyststrømmen på utsiden, og derved gode oksygenforhold. Unntaket er noen mindre områder, blant annet der vannet i perioder kan ligge stabilt i forsenkninger. I perioder med hardt vær i Nord-Atlanteren og Nordsjøen kan salt og tungt vann bli presset opp mot de øvre vannlagene og bre seg inn over de grunnere områdene langs kysten. Det kan da skylle over tersklene til fjorder som har stagnerende dypvann og skifte ut vannet der. Eksempler på det i Kragerø er Hellefjorden og Kilsfjorden. Vannet fra Nord-Atlanteren som har ligget i dypområdene og mottatt næringsstoffer over tid har mest næringsstoffer. Det er likevel sjelden at dette vannet kommer opp til det øvre vannlaget i Skagerrak og blir satt i produksjon. Som regel transporteres det i dyplaget vestover. Vannet fra Tyskebukta kan ha høyt innhold av næring hvis det har vært flom og avrenning fra landområdene. Under gitte forhold kan det komme opp til det øvre vannlaget i Skagerrak og skape sterk algeblomstring. Masseforekomsten av den lille flagellat-algen Chrysochromulina polylepis i Kattegat og Skagerrak i april-mai 1988 drepte naturlig dyre- og planteliv og ga store virkninger på økosystemene på blant annet Telemarkskysten. Forløpet ved oppblomstring av Chrysochromulina polylepis i Kilde: Havforskninsinstituttet. Til vanlig vil tilførselen fra Østersjøen ha stor betydning for næringssituasjonen i det ytre kystområdet i Kragerø, men det er også betydelig påvirkning fra de store elvene som ligger «oppstrøms» Telemarkskysten. I år med mye nedbør og avrenning av næring fra jordbruksarealer og byområder på våren og forsommeren, preger det vannkvaliteten i kystvannet. På grunn av høyere innhold av silisium enn i vanlig sjøvann gir det gode forhold for algegruppen kiselalger på den tiden av året. 5.2 Verneverdier Naturverdier i sjø Naturtyper på sjøbunnen Naturtypene i sjø på Telemarkskysten er kartlagt som ledd i en nasjonal kartlegging. Kartleggingen er utført av Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA) i samarbeid med Havforskningsinstituttet. I forbindelse med nasjonalparkarbeidet har NIVA sammenstilt kartleggingen, beskrevet naturtypene og deres økologiske funksjon og omtalt økosystemtjenester som de leverer. Basert på lengre tids undersøkelser har NIVA også beskrevet andre naturverdier og fremmede arter, og foreslått bevaringsmål og framtidig overvåking. NIVA har også levert undervannsfilm fra utsiden og innsiden av Jomfruland som er produsert i Beskrivelsen nedenfor er for det meste hentet fra NIVAs rapport. Det er et nasjonalt system for å registrere og fastsette verdien av naturtyper i sjø. 15

16 Etter dette systemet er seks forskjellige naturtyper registrert i nasjonalparken. Av et samlet sjøareal på ca daa dekker de ca daa eller 20 prosent. Ut fra faste kriterier er hvert enkelt område vurdert etter skalaen nasjonal, regional eller lokal verdi. Ca daa er vurdert til å ha nasjonal verdi. Viktige marine naturtyper i utredningsområdet. Kilde: Norsk institutt for vannforskning Oversikt over naturtyper i sjø i nasjonalparken Naturtype Nasjonal verdi Regional verdi Lokal verdi Sum Sum Antall Areal (daa) Antall Areal (daa) Antall Areal (daa) antall areal (daa) Tareskog Ålegrasenger Bløtbunn i strandsonen Skjellsand Israndavsetninger Sum Kilde: NIVA Den naturtypen som har den viktigste økologiske funksjonen både i nasjonalparken og i nærliggende områder er tareskogen. Nasjonalpark-området har spesielt store og rike tareskoger som har betydning for hele områdets kystøkosystemer og som bidrar med viktige økosystemtjenester, også utenfor nasjonalparken. Det er registrert 45 tareskoger i nasjonalparken med et samlet areal på over daa. Seksten av tareskogene med et samlet areal på over daa er vurdert til å ha nasjonal verdi. De største og mest sammenhengende stortareskogene ligger på utsiden av Jomfruland og videre nordøstover. Stortareskog. Foto: Janne Gitmark/NIVA 16

17 Taren vokser på hard grunn som fjell og stein. I det ytre området er det relativt mye strøm og bølger og der er det er for det meste stortare som danner tareskogen. Sukkertaren trives i mer beskyttede områder og danner skoger på innsiden av og mellom øyene. Tareplantene vokser fra litt under fjæra og ned til rundt 20 meters dyp. De tetteste bestandene er ned til ca. ti meters dyp. Stortaren på Skagerrakkysten er mindre enn på Vestlandskysten og blir ca. en halv meter høy. Bestandene av stortare vurderes til å være friske og sunne. Sukkertaren er derimot sterkt redusert det siste tiåret på grunn av begroing med trådalger og nedslamming, men det ser ut til å ha vært en forbedring de siste par årene. Inne i tareskogen er det store mengder smådyr og fisk. Det kan være flere tusen smådyr fordelt på flere hundre arter på hver plante. Krepsdyr og snegl er de mest artsrike og tallrike. Tareskogen huser smådyr hele året som er mat for fisk. Flere fiskearter lever inne i mellom tareplantene. Leppefisk og kutlinger er de mest tallrike i sommerhalvåret. Tareskogene er også viktige føde- og leveområder for krabbe, hummer, sjøfugl og sel. Mengden plantemateriale som blir produsert i tareskogene i nasjonalparken hvert år kan være så mye som tonn! Når tareplanten skifter blader (hvert år) eller hele planter blir revet løs, driver de gamle plantedelene ut i dypområdene eller inn på strendene. Små plantepartikler og smådyr blir også spredd ut i de frie vannmasser. Kanskje så mye som over halvparten av næringen blir spredd ut til nærliggende økosystemer. Ved sterk vind skylles tang og tare opp på strendene på Jomfruland og Stråholmen og danner tang- og tarevoller som har stor betydning for smådyr, fugl og planter. Krepsdyrene som følger med taren er spesielt viktig som mat for vadefugler. I tidligere tider var det vanlig å bruke tang og tare til gjødsel i jordbruket. Tare som transporteres ut til dypområdene har sannsynligvis stor betydning for den produksjonen som skjer der, da taren brytes ned og tas inn i næringskjeden. Tilgangen på næring i dypområdene er viktig for produksjonen av blant annet reke. Rekefisket er bærebjelken i fiskeriene på Telemarkskysten og tareskogene bidrar derfor indirekte med viktige økosystemtjenester. Tang og tare har betydning for hele kystøkosystemet. Illustrasjon: NIVA Det er registrert fjorten ålegrasenger i nasjonalparken med et samlet areal på 570 daa. Tre av ålegrasengene med et samlet areal på 510 daa er vurdert til å ha nasjonal verdi. Ålegrasengene har en lignende funksjon som tareskogene, men er å finne på grunne områder med bløt bunn (sand). Ålegraset vokser fra fjæra og ned til ca. fem meters dyp og kan danne reine enger eller blandingsbestander sammen med tang. Størrelsen på 17

18 ålegraset varierer fra noen desimeter til lange planter på en meter. Det er en rik produksjon i ålegrasengene med opp til flere ti tusen snegl, muslinger og krepsdyr på en kvadratmeter. Artene som finnes i ålegrasengene er noe forskjellige fra tareskogene og er derfor en viktig del av det biologiske mangfoldet. Noen alger og smådyr som ålegrasanemone finnes bare i ålegrasengene. Det samme gjelder noen arter krepsdyr og snegl. Ålegrasengene er regnet for å være spesielt viktig som oppvekstområder for torsk. det øverste området tørrlegges helt eller delvis ved lavvann. De største områdene er på innsiden av Jomfruland og Stråholmen. Bløtbunnsområdene kan se livløse ut, men det er et rikt dyreliv som lever nedgravd. Områdene er derfor viktige som beiteplasser for vadefugler, andefugler, krepsdyr, kutlinger og flyndre med flere. Ålegraseng. Foto: NIVA Fjæremark på sandbunn. Foto: Mats Walday, NIVA. Det er registrert 26 skjellsandområder med et samlet areal på daa. To områder er vurdert til å ha nasjonal verdi med et areal på 430 daa. Skjellsanden blir dannet over lang tid på innsiden av holmer og skjær, i lommer ute i havet og særlig på steder med sterk strøm der det samler det seg skallrester fra snegl, rur og andre organismer. Skjellsanden har ofte en rik og spesiell bunndyrfauna. Den er gyte- og oppvekstområde for flere fiskearter og blir brukt av store krepsdyr ved skallskifte og parring. Ålegrasanemone. Foto: NIVA Ålegraset binder de løse massene det vokser på og hindrer erosjon, det tar opp næringsstoffer og tilfører oksygen til bunnen. På grunn av arealene har ålegrasengene mindre betydning enn tareskogene for produksjonen i nasjonalparken. De gir likevel et viktig bidrag. Det er mange grunne bløtbunnsområder i nasjonalparken. Det er registrert 94 områder med et samlet areal på ca daa. Ni av områdene er vurdert til å ha nasjonal verdi med et samlet areal på noe under daa. Bløtbunnsområdene i strandsonen består av mudder eller leirholdig sand og Skjellsand med bølgeslagsmerker. Fra film fra nasjonalparken, NIVA Det er grunn til å tro at registreringen av skjellsand i nasjonalparken ikke er fullt ut dekkende. Det er registrert tre områder med israndavsetninger i sjø med et samlet areal på over daa. Områdene er vurdert til å ha regional verdi. 18

19 Israndavsetningen Raet går både på land (spesielt på Jomfruland) og i sjø gjennom det meste av ytre del av nasjonalparken. Nordenden av Jomfruland. Foto: Mapaid AS Israndavsetningen er i stor grad en forutsetning for naturtypene og det biologiske mangfoldet. Rullesteinene på sjøbunnen er voksested for store og sammenhengende tareskoger og et rikt dyreliv som finner skjul mellom steinene. Sannsynligvis er disse steinurene viktige oppvekstområder for både krabbe og hummer. Det er ikke registrert gytefelt for kysttorsk i nasjonalparken. Det er vanlig at disse gytefeltene ligger slik til i forhold til strøm at egg og larver holdes tilbake og ikke spres med kyststrømmen. Det sikrer at de kan rekruttere inn i den lokale bestanden. Det er registrert gytefelt for kysttorsk i Stølefjorden, mellom Skåtøy og Berøy og i indre del av Fossingfjorden Arter på sjøbunnen Du har sikkert gått og ruslet i fjæra og undret deg over livet i tangbeltet - ja kanskje også satt deg på huk for å studere det nærmere. I det grunne tangbeltet finner vi flere arter tang og andre makroalger i gruppene rødalger, brunalger og grønnalger. Artene er tilpasset forskjellig grad av bølgepåvirkning og har forskjellige voksesteder. Av disse gruppene er det er det tang som dominerer i tangbeltet i nasjonalparken, og da særlig sagtang som vokser rett under tidevannsbeltet. I områder med mye bølger er det andre mer robuste tråd- og buskformede arter som for eksempel rekeklo som dominerer. Blæretang og små blåskjell på fjell. Sagtang med påvekst av rødalger. Foto: Janne Gitmark/NIVA Det ble gjort grundige undersøkelser ut for Stråholmen og Jomfruland etter oljesølet fra Full City i Undersøkelsene viste at det er et rikt mangfold av alger og dyr. Det ble registrert 42 og 31 algearter ved henholdsvis Jomfruland og Stråholmen. Det ble også funnet 25 dyrearter. I de områdene er det blæretang som dominerer av tangartene. Livet i tangbeltet er dynamisk og forandrer seg over tid. Etter algeoppblomstringen i 1988 kom det store forandringer, da blåskjell fikk en voldsom oppblomstring. De ble seinere beitet ned av en raskt voksende bestand av sjøstjerner. Det er også registrert kalkalger i nasjonalparken. De er skorpeformet, vokser på fjell og rullestein og har rosa farge. I et belte rett nedenfor tareskogene er det rødalger som også produserer plantemateriale. I rødalgeområder som har god vannbevegelse er det et rikt dyreliv, særlig med filtrerende dyr. Rødalger. Fra film NIVA 2014 De dypereliggende områdene som ligger ut mot kyststrømmen har gode strømningsforhold, noe som er positivt for dyrelivet. I motsetning til de grunne områdene er det ikke planteproduksjon og dyrelivet er avhengig av at det tilføres plantemateriale fra de grunne områdene, fra overflatelaget som synkende planktonalger eller med havstrømmene. 19

20 Der det er hard bunn (stein eller fjell) lever svamper, myk- og hardkoraller, sjøanemoner, rørbyggende flerbørstemark, sekkedyr, hydroider og andre dyr. Flere arter sjøstjerner og kråkeboller er også vanlig. Nasjonalparken dekker sjøbunn som ligger grunnere enn 60 meter med unntak av noen renner og et område helt i sør som går ned mot 100 meters dyp. Det er derfor ikke større arealer med utpreget dypvannsmiljø. Sjønellik. Foto: Janne Gitmark/NIVA Dødmannshånd. Foto: Janne Gitmark/NIVA Rød solstjerne. Foto: Janne Gitmark/NIVA Svamp og tarmsjøpung. Foto: Janne Gitmark/NIVA Den opprinnelige europeiske arten av østers flatøsters finnes flere steder inne i skjærgården, og den er også observert i nasjonalparken på grunne bløtbunnbanker. Østersbestandene er ikke store. Østersen krever varmt vann for at gytingen skal bli vellykket (helst over 20 grader) og den formerer seg antagelig bare enkelte år. 20

21 Europeisk østers (flatøsters) til venstre og stillehavsøsters til høyre. Foto: Lisbeth Harkestad. Hummereren lever på steinbunn langs kysten av Skagerrak til Trøndelag, men finnes også lenger nord. Hummeren er stasjonær, men har frittsvevende egg og larver. De siste tiårene etter 1950/60 har bestanden gått kraftig tilbake og svært få driver næringsfiske etter hummer. Antall hummer i hver teine på et døgn på Østlandet og i Agder i årene Rapportert fra yrkesfiskere. I 2006 ble hummer ført opp på norsk rødliste som nær truet. I 2008 ble det innført strengere reguleringer med større minstemål, forbud mot å fange rognhummer og krav til fluktåpninger i teinene for undermåls hummer. Det er foreløpig ikke klare konklusjoner om virkningen på bestanden. Hummerbestanden i Skagerrak er på et historisk lavt nivå, men etter 2008 har det vært en vekst, mest i Oslofjorden. Det tyder på noe ulik bestandssituasjon langs kysten med bedre forhold i øst. Steinar Bredsand på hummerfiske i 2013 I 2006 ble det etablert fire fredningsområder for hummer på Skagerrakkysten. Det er registrert en betydelig effekt ved at det blir flere hummer både der og i områdene utenfor. Fra 2006 til 2010 var det en vekst i fangstraten i fredningsområdene på 249 prosent, mens kontrollområdene har hatt en vekst på 87 prosent. Det er grunn til å anta at reproduksjonen i fredningsområdene har økt, da flere og større hummer gir flere og større egg. Fredningsområder for hummer vurderes derfor å være viktige for å bygge 21

22 opp bestander av hummer. Kragerø kommune har i 2014 søkt Fiskeridirektoratet om fredningsområde for hummer på innsiden nordvest for Jomfruland. Det er gode bestander av taskekrabbe i nasjonalparken. I Grenlandsfjordene og et stykke ut på Langesundsbukta (Mølen Såstein) er det kostholdsråd for krabbe på grunn av for høyt innhold av dioksiner og furaner. Det er lavere innhold i nasjonalparken og krabba kan brukes fritt. Dypvannsreka lever på dypt vann på bløt bunn der den spiser små krepsdyr, børstemark og næringsrikt mudder. Om natten stiger den opp for å beite på dyreplankton. Selv er den et viktig byttedyr for mange arter av bunnfisk, særlig torsk. Rekefiskerne rapporterer om at hunnrekene trekker inn på grunt vann om vinteren før klekkingen av eggene som skjer i mars. De nyklekte larvene flyter fritt i vannet i ca. tre måneder før de oppsøker bunnområdene. Reka skifter skall når den vokser og er derfor vanskelig å aldersbestemme. I Norskerenna-/Skagerrakbestanden kan man likevel identifisere tre til fire årsklasser ut fra lengden. Reke er for tiden den klart viktigste fiskeriressursen på Telemarkskysten. Ved fiske etter reke er det også bifangst av andre arter. Sjøkreps Flere steder i nasjonalparken, blant annet på Stråholmen er det brakkvannsdammer. Naturmangfoldet i slike dammer er lite kartlagt, men en vet at de kan være levested for arter av karplanter og kransalger som er truet. Det finnes også gruntvannspoller, blant annet på Stangneset. Strandbassenger med vesentlig ferskvann er omtalt i kapittel 4.5. Landinger av reke i Skagerrak/Norskerenna Største fangst i 2004 med ca tonn. Kilde: ICES/Fiske i sør. Sjøkrepsen lever på bløtbunn på meters dyp hvor den graver opptil cm dype huler. Hunnen gyter om sommeren og bærer eggene under halen i 8 9 måneder. Larvene driver fritt i sjøen i dager før de oppsøker bunnen. Sjøkrepsen jakter om natten og gjemmer seg i hulen om dagen. Den er altetende og tar krepsdyr, bløtdyr, børstemark og åtsler. Selv blir den spist av mange arter bunnfisk, for eksempel torsk. Sjøkrepsen trives i relativt høye temperaturer og kan derfor trolig tilpasse seg økt temperatur. Telling av krepsehuler i Skagerrak/ Kattegat viser at bestanden har ligget på et stabilt nivå siden De siste årene har det vært en sterkt økende interesse for bruk av sjøkrepsteiner. Fra 2012 er det samlet inn fangstopplysninger fra fritidsfiskerne. Brakkvannsdammer på Sørstrand på Stråholmen. Foto: Mapaid AS Gruntvannspoll på Stangneset. Foto: Statens Kartverk 22

23 Fiskearter og bestander Studier viser at det fra svenskegrensen til Stad finnes flere bestander av fjordtorsk, da de mindre fjordene langs Skagerrakkysten har egne bestander. Fjordtorsken gyter langt inne i fjordene eller i bassenger langs kysten, noe som antagelig er en tilpasning til at larvene ikke skal bli ført bort av havstrømmene. Rekrutteringen har vært nedadgående de siste tiårene. Fra 1999 og fram til 2010 var mengden av den yngste torsken redusert med 43 til 85 prosent i forhold til gjennomsnittet for perioden I 2011 var det imidlertid igjen en bra årsklasse. Den dårlige rekrutteringen kan ha sammenheng med endringer i planktonet i Nordsjøen og Skagerrak på grunn av endringer i klima. På 1930-tallet var det også dårlig rekruttering, men den gang skyldtes det trolig en sykdom som slo ut ålegraset. Enger med ålegras er viktige leveområder for småtorsk. Det er forskjeller på Skagerrakkysten, da det ser ut til å være et skille i Kragerø med mer torsk vestover og mindre østover. Gytefeltene for fjordtorsk ble kartlagt i perioden ved å samle inn egg. Det ble funnet lave tettheter i forhold til i resten av landet, men fra Kragerø og vestover er det likevel en del lokale gytefelt. I våre dager ser det ut til å være minimalt med gyting av lokal torsk i Østfold, Vestfold og deler av Telemark. Småtorsk et år og eldre i trekk med strandnot på den norske delen av Skagerrakkysten i perioden Kilde: Havforskningsinstituttet Asbjørn Kløverød med fjordtorsk utenfor Portør 2013 Det kan komme inn gytefisk fra Skagerrak. Godt fiske i Jomfrulandsrenna med torsk som gikk i silda vinteren Foto: Runar Rugtvedt Både kolje og hvitting har hatt svikt i rekrutteringen de siste tiårene i et omfang som tidligere ikke er observert i perioden fra Lyr har også hatt dårlig rekruttering fra 1970-tallet. Undersøkelser med strandnot tilsier at leppefisk som berggylt, grønngylt og til dels grasgylt har økt i antall de siste årene, mens bergnebb synes å ha stabile 23

24 forekomster. Rødnebb/ blåstål har hatt relativt lave bestander de siste årene. I historisk perspektiv har det vært relativt mye sjøørret de siste årene. Det er en populær sportsfisk som gyter i ferskvann og lever store deler av livet i sjøen. Det ser ut til at hvert lille vassdrag har sin egen bestand. Forholdene i små vassdrag er derfor viktig for gyting og rekruttering. Innenfor og nord for nasjonalparken er det flere gode sjøørretbekker. Makrellen stammer fra tre gyteområder. Samlet sett er bestanden i god forfatning, men den stammen som gyter i Nordsjøen er på et historisk lavt nivå. Makrell har en sterk posisjon. Hver sommer siger stimer inn over kysten og høstes av både fritidsfiskere og yrkesfiskere til både mat og agn. Antall sjøørret i strandnot Kilde: Havforskningsinstituttet Ålen i Norge finnes i ferskvann og nær kysten. Den gyter vanligvis i havet og vokser opp i ferskvann, men en del ål tilbringer hele livet i sjøen. Europeisk ål har vært på norsk rødliste siden 2006 under kategorien kritisk truet. Den har vist nedgang over flere tiår i flere europeiske land. Fritidsfisket etter ål i Norge ble stoppet i Fra 2010 stoppet også det kommersielle fisket. Det er åpnet for forskningsfiske, men på grunn av dårlige eksportmuligheter er det lite fiske. På kysten av Telemark og Aust-Agder er det viktige oppvekst- og leveområder for ål og fiskerne har høstet betydelige inntekter fra ålefisket gjennom tidene. Det er flere bestander av sild i Skagerrak. Larver og småyngel av nordsjøsild driver inn i Skagerrak fra gyteområder langs den engelske østkysten. Vestlige baltiske vårgytere holder til i de danske beltene på vinteren og gyter ved Rügen tidlig på våren. Nordsøsild og Vestbaltiske vårgytere er de viktigste bestandene. Det står også lokal sild kystnært på den svenske vestkysten og langs den norske Skagerrakkysten. De gyter hovedsakelig på våren og vandrer ut i Skagerrak etter gyting. Brislingen lever i de frie vannmasser og forekomstene varierer mye gjennom året og fra år til år. Det har vært antatt at Skagerrak er et viktig gyteområde for brisling og at fjordene ble rekruttert ved drift av egg og larver. Nyere undersøkelser viser at det også foregår gyting i fjordene. Piren er liten, men smaker godt Pigghå er utbredt verden rundt og er en av de mest tallrike av haiartene. I våre farvann har vi den nordøstatlantiske bestanden som er på et lavt nivå. Det har tidligere blitt tatt betydelig med pigghå langs kysten av Skagerrak. Pigghå vokser seint og en regner med at det vil ta lang tid før gytebestanden har bygd seg opp igjen. Tidligere var det relativt mye makrellstørje (tunfisk). Beskatningen var hard før og etter andre verdenskrig, og den forsvant mer eller mindre helt på 1960-tallet. De siste årene har det igjen vært makrellstørje i norske farvann, mest på Vestlandet. Fiskerimyndighetene har gitt kvoter, men det har ikke vært fangster av betydning. Det var også en del kveite, men også den ble beskattet hardt og bestanden har lenge vært liten. 24

25 5.2.2 Sjøfugl Asplan Viak har utarbeidet en rapport om sjøfugl i nasjonalparken. Det er første gang en slik gjennomgang og beskrivelse er gjort for Telemarkskysten. Omtalen nedenfor er basert på rapporten. Viktige områder Det er avgrenset sju områder i sjø som er viktige for sjøfugl. Områdene nord for Stråholmen og utenfor de nordlige og sørlige delene av Jomfruland er vurdert til å ha nasjonal verdi. Området nord for Stråholmen mot Lille Danmark og Dynga, samt nord til Stråholmstein, inklusive Rauholmane og Knallaren er et av de viktigste områdene for sjøfugl langs Skagerrakkysten, trolig det viktigste. Området har store antall av en rekke sjøfuglarter. Storkveite i reketrålen. Tore og Kåre Isaksen. Foto: Ruhne Nilsen. Av og til kommer det sjeldne gjester som til vanlig holder seg i helt andre havområder. Det kan se ut til at besøk av tropiske fiskeslag blir mer vanlig, muligens som følge av klimaendringene. Sankt Petersfisk nord for nasjonalparken sommeren 2009 Området utenfor den nordlige delen av Jomfruland er et av de viktigste områdene for sjøfugl langs Telemarkskysten, blant annet for sjøorre. Området utenfor den sørlige delen av Jomfruland er et av de viktigste områdene for sjøfugl langs Telemarkskysten og trolig langs Skagerrakkysten. Den ytre delen av kysten av Telemark har forekomster av flere sjøfuglarter som ikke opptrer innover i fjordene eller i indre del av skjærgården. Det gjelder blant annet teist og toppskarv som er bundet til ytterkysten, samt havelle, svartand og sjøorre. Den foreslåtte avgrensningen av nasjonalparken sammenfaller godt med viktige områder for sjøfugl. Næring Ærfuglens og sjøorrens hovednæring er marine bløtdyr som muslinger, krepsdyr og pigghuder. 25

26 Blåskjell er et svært viktig byttedyr for ærfugl og trolig også for sjøorre. Også tjelden har muslinger høyt på menyen. Fostringsflokk med ærfugl Tjeld og gravand er svært knyttet til fjæresonen der de finner mark, muslinger og snegler. Grågås og hvitkinngås finner som regel føde på land, spesielt på dyrket mark og beitemark på Jomfruland og Stråholmen. Skarver, lommer, fiskender, måker, terner og alkefugler lever av fisk. De viktigste fiskeslagene i Oslofjordområdet er små pelagiske stimfisker som sild, tobis, brisling og taggmakrell. Sjøfuglen tar også yngel og unge fisk av større fiskeslag som torsk, sei og kolje. Noen mener at storskarven tar så mye fisk at det går ut over høstbare fiskebestander av for eksempel torsk. «Skarvesteinen» Storskarven er en generalist og opportunist og fødevalget varierer fra område til område og gjennom året. Hvilke arter og størrelsesgrupper av fisk den spiser på Skagerakkysten er mangelfullt kjent. I 2002 og 2011 ble det gjort undersøkelser av hva mellomskarven på Øra i Fredrikstad spiser. Dietten var variert med minst 30 fiskearter. Størstedelen var leppefisk og torskefisk. Andelen torsk var fire prosent i og 8 prosent i Undersøkelsen ga ikke grunnlag for å vurdere hvilken betydning mellomskarven har for fisket. Bestandsutvikling Et omfattende materiale fra Jomfruland fuglestasjon viser at bestandene av en del arter har økt i perioden , mens andre bestander har gått tilbake. Bestandene av fiskemåke og hettemåke har gått kraftig tilbake, mens makrellterne har gått klart tilbake. Alke og lomvi har gått tilbake og det samme gjelder trolig lunde. Bestandene av grågås har økt kraftig, mens siland, storskarv, toppskarv og teist har økt klart. Sjøorren har økt fra 1990-tallet, selv om den har hatt nedgang internasjonalt. Bestanden av ærfugl er fortsatt vesentlig større enn på 1970-tallet, men er en god del mindre enn den var rundt årtusenskiftet. Arter på norsk rødliste En rekke rødlistearter forekommer regelmessig i nasjonalparken. Nasjonalparkområdet har viktige bestander av marine dykkender. Dette gjelder spesielt sjøorre som har høye antall, spesielt under vår- og høsttrekk. Sjøorren er en globalt truet fugleart. Svartand og havelle er også vanlige, med høye antall i perioder av året. Alkefugl som lomvi, som er kritisk truet, er vanlig å registrere på trekk og overvintring i de fleste av de sju delområdene. Det er registrert fire sårbare arter på trekk eller overvintring. I tillegg kommer teist som også hekker i området. Det er registrert 12 nær truede arter på trekk eller overvintring. Fiskemåke, hettemåke, krykkje, makrellterne og tyvjo er ikke tatt med i oversikten, da dataene er for lite spesifikke for delområdene. Artene er likevel vanlige til forskjellige tider av året (bortsett fra tyvjo). Ærfugl Ærfuglen dominerer i antall blant sjøfuglene i nasjonalparken og Telemarkskysten er blant de viktigste områdene for ærfugl langs Skagerrakkysten. Det er flest fugl i mars-april og i oktober-november. 26

27 Hunnfugl og unger av ærfugl ved Stråholmstein i juli De viktigste overvintringsområdene for ærfugl i Skagerrak er ved Kristiansand, på strekningen Risør- Kragerø (til Bamble grense), i Hvaler-området, ved Skagen i Danmark og ved Lysekil-Kungälv på den svenske vestkysten. De viktigste konsentrasjonene under høsttrekket i september-november er på strekningen Kragerø- Larvik og i Hvaler området. De viktigste myteområdene er områdene utenfor Hvaler i Østfold og området Stråholmen-Jomfruland. Ærfuglen på Telemarkskysten har blitt registrert fra Jomfruland fuglestasjon fra slutten av 1960-tallet og blitt telt fra fly hvert år siden Det var en sterk vekst fram til tusenårsskiftet med en topp i 1999 da det ble telt hannfugl. Bestanden har gått tilbake etter det og i 2014 ble det telt hanner. Nedgangen etter er en generell trend i Østersjøen og Skagerrak. Bestandsutvikling ærfugl , Jomfruland. Kilde: Jomfruland fuglestasjon. Sjøorre Sjøorren er en globalt truet art (nær truet) og er en av få norske arter som står på den internasjonale rødlista for fugl. Forekomsten av rastende sjøorre rundt Jomfruland og Stråholmen har økt de siste årene og er den største langs Skagerrakkysten. Sjøorre. Foto: Vidar Heibo Sjøorren kommer fra begynnelsen av oktober og det er registrert opptil 550 fugl ved Jomfruland og 300 ved Stråholmen. For å finne lignende antall i Norge må man til Rogaland eller Møre og Romsdal og nordover. Bestandsutvikling sjøorre , Jomfruland. Kilde: Jomfruland fuglestasjon. Det er også en del sjøorre i området om sommeren. Det er ikke kunnskap om hvor sjøorrene kommer fra. Forstyrrelser Vann- og sjøfugler er generelt blant de fuglegruppene som flykter på lengst avstand. Det gjelder særlig skarv, gjess og andefugler, men flukten er situasjonsbetinget. Sjøfugl som holder seg i et område over tid kan venne seg til forstyrrelser som er forutsigbare og foregår i faste traseer til faste tider. Det motsatte kan også skje ved at følsomheten øker og arter som normalt ville ha oppholdt seg i et område blir helt eller delvis fortrengt. Manglende forundersøkelser gjør det vanskelig å dokumentere hvilke arter det gjelder. Deler av nasjonalparken er mye brukt til ulike typer friluftsliv slik som båtbruk, fiske, jakt, padling, brettseiling, kiting, turgåing i strandsonen med mer. I de viktigste sjøfuglområdene bør ikke forstyrrelsene øke og aktiviteter som er dokumentert som negative bør reduseres. Det gjelder spesielt områdene nord for Stråholmen og de nordlige og sørlige delene av Jomfruland. 27

28 Jakt Det er ærfugl og storskarv som dominerer jaktuttaket på Telemarkskysten. Siste fire år er det rapportert om felte ærfugl og felte storskarv. Det er viktig å være klar over at Skagerrak og Ytre Oslofjord er overvintringsområde for sjøfugl fra andre områder i Skandinavia og trolig også fra områder lenger øst. Særlig gjelder dette jaktbare andefugler som ærfugl og svartand. Ærfugl som holder seg her på høsten i jakta kan være hekkefugl fra Østersjøen eller Nord-Norge. En del av Østfoldbestanden overvintrer i danske farvann, mens noe ærfugl fra Østersjøen trolig overvintrer i Ytre Oslofjord. Det er derfor usikkerhet om hvilke hekkebestander som beskattes i Telemark Sel og andre sjøpattedyr Havforskningsinstituttet har levert rapport om sel i 2014 og beskrivelsen nedenfor er basert på den. Steinkobbe Det er bare steinkobbe som har fast tilhold på Telemarkskysten. Den finnes langs kystene av det nordlige Stillehavet og det nordlige Atlanterhavet. I Nordøst-Atlanteren finnes den fra Bretagne i Frankrike til Kolahalvøya i Russland, på Svalbard, ved Island, Storbritannia og Irland. Det er også en isolert bestand ved Øland i Østersjøen. Steinkobben er oppført som sårbar på gjeldende norsk rødliste. I 2008 ble det beregnet at bestanden i Skagerrak-Kattegat var på dyr. På verdensbasis er det steinkobber. Steinkobber. Foto: Per Ole Halvorsen Det kan være enkelte streifdyr av havert i nasjonalparken. Haverten er større enn steinkobbe og nærmeste faste koloni er ved Kjørholmane i Rogaland og ved Anholt i Danmark. I Norge er havert mest vanlig fra Sør-Trøndelag og nordover. Ved tellingene i andre halvdel av august 2014 (i august er det hårfelling og voksne steinkobber ligger mye på land) ble det registrert 148 dyr på Telemarkskysten. Det er et minimumstall og det kan ha vært flere. På Selskjær ved Stokkøya, like over grensa til Vestfold ble det registrert ytterligere 22 dyr. Steinkobber registrert 20. august 2014 Område Antall dyr Knallaren nord for Stråholmen 30 Gjesskjæra 65 Ødegårdskilen 46 Buskholmane sør for Jesper 7 Sum 148 De fleste steinkobbene ble registrert mellom Jomfruland og Skåtøy. Ved tidligere tellinger er det også registrert steinkobber i området rundt Rugsekken-Danmark nord av Stråholmen. I tillegg kan det være et mindre antall sel som har faste liggeplasser inne i Telemarksfjordene, men de ble ikke registrert. Av de 148 steinkobbene som ble registrert, ble 102 funnet innenfor grensene til nasjonalparken. En må kunne si at nasjonalparken utgjør en viktig del av leveområdet for den faste bestanden av steinkobbe. Lokal yngling Under tellingen i 2014 ble det sett unger som lå på land og det er grunn til å anta at det er lokal yngling. Hunnene søker til steder med lite forstyrrelse når de skal føde, også til steder der det ikke er mange steinkobber samlet. Bestandens evne til å formere seg Steinkobbehunnene blir kjønnsmodne fra tre-fire års alderen og får sin første unge året etter. Over 85 prosent av de voksne hunnene blir drektige og de får stort sett en unge hvert år. Det er ingenting som tyder på at steinkobbene slutter å få unger når de blir gamle. Maksimalalderen kan være 35 år, men det er sjelden at de blir så gamle i ville bestander. Steinkobbene i Norge parrer seg i juli. Fosteret er fullt utviklet til fødselen i andre halvdel av juni året etter. Etter en ca. tre-fire uker lang dieperiode er hunnene klar for ny parring. Andre områder i Skagerrak med faste bestander, vandringer og utveksling I den svenske og danske delen av Skagerrak og Kattegat ble bestanden av steinkobbe beregnet til dyr i Den nærmeste store kolonien er på Väderöerna ved Koster i Sverige, men like ved riksgrensen til Norge er det en koloni på ca. 250 dyr. Det er også steinkobbe i Vestfold. Det ble registrert 164 dyr i Tjøme og 19 ved Tvistein i Larvik i

29 Steinkobbene regnes som stasjonære og har beiteområdene innenfor noen få kilometer fra hvileplassene. Om sommeren når det er yngling og parring i juni-juli, og hårfelling i august, er de svært stedbundne og har ofte faste liggeplasser. I hårfellingstiden i august kan de bli liggende på land i flere døgn i strekk. I vinterhalvåret er steinkobbene mindre knyttet til kjerneområdene og kan være på næringssøk flere dager i strekk. Da er det ikke urimelig å tenke seg at kysten av Vestfold og Telemark kan ha innslag av steinkobber fra de langt større bestandene på den svenske vestkysten, men det er lite kunnskap om det. Sårbarhet ved yngling og hårfelling Steinkobbene er mest utsatt for forstyrrelser i yngleog dieperioden i juni-juli, noe som er en periode med mye aktivitet i nasjonalparken. De første dagene etter fødselen er ungene avhengige av å få melk flere ganger daglig. Forstyrrelse i denne perioden kan gjøre at de får ammet for lite, noe som kan få katastrofale følger for ungen som ikke har et energilager av betydning å tære på. I hårfellingsperioden i august er dyrene mer robuste mot forstyrrelse. Når de ligger på land vil høyere temperatur gi raskere hårfelling. Om de stadig blir skremt ned av skjærene vil hårfellingsperioden bli lengre og det går lengre tid før de kommer på næringssøk og kan bygge opp fettreservene før vinteren. Hvordan bør vi oppføre oss for å unngå å skremme selen på sjøen? Steinkobbene kan venne seg til menneskelig aktivitet, noe en ser blant annet ved La Jolla i California der steinkobbene har okkupert en sandstrand som opprinnelig var en badeplass for byens befolkning. Dyrene er vant til at folk ferdes tett innpå dem og ignorerer forstyrrelsene. Langs norskekysten der steinkobbene blir jaktet på er de langt mer sky. Det er ikke uvanlig med fluktavstand på hundre meter eller mer. Et eksempel på at steinkobbene har vent seg til folk er på Gjesskjæra, der de ligger på skjær rett utenfor ei brygge med båttrafikk. Steinkobber på Gjesskjæra på ca. 100 meters avstand. Foto: Bjørn Erik Lauritzen Samme situasjon, men med 50 meters avstand. Kobbene har løftet på hodet for å få oversikt. Hadde båten gått nærmere ville dyrene ha blitt skremt i vannet. Foto: Espen Solberg Nilsen, Telemarksavisa. Hva og hvor mye spiser selen? Steinkobbene kan spise forskjellige fiskeslag. Undersøkelser ved Torbjørnskjær i Østfold viste at de vanligste fiskeslagene var øyepål (69 prosent), tobis (12 prosent) og sild (4 prosent). De tok også litt sypike og andre fiskeslag. Øyepål lever over mudderbunn på dypere vann. Den kan være tallrik og er antagelig lett å ta. En undersøkelse på Møre og i Trøndelag på vinteren viste at sild var vanligst med 40 prosent, fulgt av sei med 12 prosent. På sommeren var det en annen sammensetning med 50 prosent øyepål, ti prosent sild, ti prosent sei, fem prosent lusuer og 25 prosent andre fiskeslag. Hvor mye fisk steinkobbene tar avhenger av hvor energirik fisken er. Med mest øyepål er energiinnholdet 1050 kcal i en kg og da tar de ca. fire kg i døgnet. Er det mest sild, tar de ca. 3,5 kg i døgnet. Om steinkobbene på Telemarkskysten med ca. 150 dyr spiser omtrent det samme som ved Torbjørnskjær, tar de ca. 400 kg øyepål, 70 kg tobis, 25 kg sild og 100 kg av andre fiskeslag i døgnet. Om de spiser det samme som steinkobbene på Møre om vinteren, tar de ca. 200 kg sild, 60 kg sei og 250 kg andre fiskeslag. Det som er gjennomgående, er at de de spiser det som er tilgjengelig til en hver tid. 29

30 Øyepål. Foto: Mareano/Havforskningsinstituttet Sykdom Voksne steinkobber har liten dødelighet av sjukdommer, men i 1988 og 2002 var det utbrudd av sykdommen PDV i Skagerrak. Det er en variant av hvalpesykevirus som er kjent fra hunder. Begge utbruddene startet ved Anholt i Danmark på våren og spredte seg til Skagerrak og Nordsjøen. I 1988 døde steinkobber og i 2002 døde dyr, noe som var ca. 60 prosent av bestanden. Etter PDV-utbruddene vokste bestandene i Skagerrak- Kattegat og i Vadehavet (Danmark, Tyskland og Nederland) med ca. 12 prosent i året. Det er antagelig den maksimale vekstraten for bestander av steinkobbe. Etter åtte år var bestanden tilbake til det den var før utbruddet. PDV ser ut til å være vanlig hos arktiske sel, spesielt grønlandssel, klappmyss og ringsel, uten at den gir massiv dødelighet. PDV er også påvist hos havert uten at det gir samme dødelighet som hos steinkobbe. En teori er derfor at utbruddet hos steinkobbe som startet ved Anholt skyldes smitte fra arktiske sel som selarten havert førte til Anholt. Det betyr at PDV hos steinkobbe ikke er avhengig av bestandsstørrelsen, men med mange dyr kan sykdommen spre seg lettere. Drukner i garn Steinkobbene er utsatt for å drukne i fiskegarn. Fra 1975 til 1998 ble 630 steinkobbeunger merket av Havforskningsinstituttet og 80 merker kom tilbake. Av de 80 hadde 38 prosent druknet i bunngarn, 19 prosent var skutt under jakt, ti prosent hadde gått i andre fiskeredskaper og for 34 prosent var dødsårsaken ukjent. Unger under ti måneder hadde større dødelighet enn de eldre dyrene. Opplysninger tilsier at garnbåter som driver fiske på vår del av kysten får mange sel i garn hvert år. Jakt Stortinget har vedtatt en forvaltningsplan for kystsel. Hovedprinsippet er at det skal være livskraftige bestander av steinkobbe og havert innenfor deres naturlige utbredelsesområder. Innenfor den rammen kan selen beskattes. Stortingsmelding om norsk sjøpattedyrpolitikk fra 2009 sier at bestanden av steinkobbe i fastlands- Norge skal stabiliseres på nivået. Det vil si at det skal være ca steinkobber i Norge som kan registreres under hårfellingen på ettersommeren. På Telemarkskysten skal bestanden av steinkobbe være større enn 50 dyr for at det kan åpnes for jakt. Med ca. 150 registrerte dyr i 2014 er det grunnlag for jakt og Fiskeridirektoratet har åpnet for kvotejakt fra og med Kvoten i 2015 var 10 dyr. Jakttiden skal være innenfor jakttidsrammene som er fra 2. januar til 30. april og fra 1. august til 30. september. Nise er vanlig i Skagerrak. Tettheten er størst i de grunne, danske områdene. Vi har ikke beregninger for norske kystområder, men bestanden i hele Nordsjøområdet er beregnet til ca dyr. Det drukner en del niser i fiskegarn, særlig i stormaskede garn som settes etter breiflabb. Vinteren var det en god del niser på Telemarkskysten over en lengre periode. Sommeren og høsten 2014 var det en god del kvitskjeving i Kragerø. Kvitskjevingen er en av de klassiske delfinartene og lever i Nord-Atlanteren. Den er ikke uvanlig på Vestlandet, men er mer sjelden på Skagerrakkysten. Mulig gullflankedelfin i Kragerø høsten Foto: NRK Østafjells I samme periode mente også noen at de så gullflankedelfin i Kragerø. Mange kaller denne delfinarten for «Flipperdelfin» Naturverdier på land I forbindelse med nasjonalparkarbeidet har stiftelsen BioFokus sammenstilt eksisterende kunnskap i Mesteparten av stoffet nedenfor er hentet fra rapporten. 30

31 Naturtyper Det er registrert 23 naturtypeområder som er avgrenset på kart. Til å være et område med svært store naturverdier er det et lite antall. Det har sin forklaring i at det er 16 naturvernområder fra før som ikke har blitt prioritert i kartleggingsarbeidet. Det er opplagt at kartlegging også her ville gitt mange registreringer. Det gjelder blant annet i landskapsvernområdene og naturreservatene på Jomfruland og Stråholmen. Oversikten over naturtyper gjelder altså arealer som ikke ligger i naturvernområder fra før og som er innenfor grensene for nasjonalparken på Jomfruland og Stråholmen. For Jomfruland som helhet er det mange naturtypeområder som ligger utenfor grensene for nasjonalparken og som ikke er tatt med her. Av de 23 naturtypeområdene som er registrert ligger 15 på mindre øyer og holmer og 8 på Jomfruland og Stråholmen. Tre områder er gitt A-verdi (svært viktig), 13 er gitt B- verdi (viktig) og 7 er gitt C-verdi (lokalt viktig). Myr og kilde: Det finnes små flekker med fattig myr på blant annet Larsholmen og Styrmannsholmen, men de er for små til å registreres som egne naturtypeområder. Rasmark, berg og kantkratt: Det er knapt bratte skrenter som gir rasmark i nasjonalparken, men det finnes mye strandberg, blant annet på holmene. De består for det meste av næringsfattige bergarter og vegetasjonen er derfor ikke spesielt rik. Blankskurte svaberg dominerer og floraen er begrenset til fordypninger og sprekker med noe jordsmonn. På litt rikere berggrunn er det registrert områder med rikt strandberg, deriblant på Flesa som har den best utviklede strandbergvegetasjonen. Typiske arter her er strandløk, sølvmure, kystbergknapp og andre bergknapparter, sylsmåarve, småengkall og smalkjempe. Det er små fuktige partier i dypere sprekker med arter som melkerot og vendelrot. Rikt strandberg på Flesa. Foto: Anders Thylen Sør på Jomfruland er det store arealer med kantkratt. Einer-roseutformingen dominerer med innslag av slåpetorn-hagtornkratt. Det finnes også kantkratt nord på Jomfruland. Lokalt er det en god del furu med deformert krone, krypgran og hassel. Slåpetorn, einer og steinnype dominerer med innslag av hagtorn og geitved. I marksjiktet er det blant annet vivendel, maria nøkleblom og blodstorkenebb. Enkelttrær/ busker av barlind og liguster er funnet nord på øya. En del tilsvarende kantkratt finnes også på Stråholmen. Krattene er viktige for insekter og for fugl som hekker eller stopper opp for å spise under trekket. Til sammen er det opp mot 300 daa med rike kantkratt på Jomfruland og Stråholmen, noe som er et sjeldent stort areal. Slåpetorn i blomst på Stråholmen Kulturlandskap finnes først og fremst på Jomfruland og Stråholmen, men flere av de større holmene har tidligere vært beitet. Enkelte steder finnes rester av kystlynghei. Kulturlandskapet på Jomfruland og Stråholmen er dominert av naturbeitemarker, stedvis i mosaikk med 31

32 kantkratt og med strandenger. På Jomfruland er det skogshagemarker med eik, samt overganger fra sandholdig naturbeitemark til sanddyner og sandstrender. Alle kulturmarkene på Jomfruland blir beitet og engarealene er derfor mer eller mindre påvirket av gjødsel fra dyrene. Stedvis er det påvirket av tidligere fulldyrking. Store arealer, blant annet på Øytangen, ved Saltstein og i sør mellom Løkstad og Skadden har lenge blitt brukt som ugjødsla beite eller slåttemark. Det er også arealer med ugjødsla naturbeitemark på Stråholmen. Mye av naturbeitemarkene er på sandrik grunn med friske, tørre engtyper av det fattige til middels baserike slaget. I de rikere typene er gulmaure, smalkjempe, vill-løk, markfrytle, markmalurt, flekkmure og nyresildre karakteristiske arter. Knollsoleie og nikkesmelle finnes på mange av de tørre naturbeitemarkene. Det er også gamle og grove hasselkratt og grov ask, furu og bjørk. Døde og/eller hule trær av eik og til dels ask er relativt vanlige. Gammel, grov og hul eik har et spesielt mangfold av sjeldne og truede arter av sopp og insekter. Flere sjeldne arter er også knyttet til grov hassel og død ved av hassel. Hvitveis i eikeskogen Beitemarkene på Øytangen, april 2015 Fuktige engtyper med overgang mot strandeng finnes på Stråholmen og i enkelte partier på Jomfruland, ved blant annet Kråka og Saltstein. Her vokser arter som hanekam, blåkoll, ulike starrarter, vill-lin, hjertegras og bukkebeinurt. I tillegg til rik karplanteflora er mange av engene også artsrike på beitemarksopp. Engene varierer fra å være helt åpne via spredte busker til overganger mot buskkratt og lauvskog. Flere steder, blant annet ved Saltstein og nord på Øytangen er buskvegetasjonen et stadium i gjengroing. Urterike partier finnes ofte i graspartier mellom buskene. I den nordlige, sentrale delen av Jomfruland er det eikehagemarker. Det er i disse åpne eikeskogene en finner vårens tykkeste hvitveistepper. En del arealer er åpnet opp de siste årene. Her er det frittstående eikekjemper med vide kroner og diameter på opp mot en meter. «Billehotell» i hul eik 32

33 Eikekjempe. Foto: Aud Torild Stensrud. Det er registrert to områder med kystlynghei, et på Styrmannsholmen og et på Larsholmen. Området på Styrmannsholmen er størst og mest verdifullt. Lyngheiene er i mosaikk med svaberg og små partier myr, våtmark og strandbassenger. Områdene er ikke holdt i hevd, men er fortsatt åpne og relativt lite gjengrodde. Kystlyngheiene er av fattig type med fuktige og tørre partier. Kystlynghei er en verdifull naturtype og en viktig dimensjon i kulturlandskapet. Den har vært studert og prioritert i forskningen i en årrekke og er særlig kjent langs vestkysten av Norge. Inntil nylig har ikke kystlynghei vært like kjent på våre trakter. I Oslofjordområdet er den ellers bare påvist på Ytre Hvaler. Kystlyngheiene viser bredden i bruken av øyene. Lynghei på Styrmannsholmen. Foto: Anders Thylen Ferskvann/våtmark: Tårntjenna på Jomfruland er relativt næringsfattig og har sumpvegetasjon. Det finnes ellers små flekker med våtmark på et par av holmene, men de er for små til å være egne enheter. Nøkkeroser i Tårntjenna juni Foto: Aud Torild Stensrud Skøyteis på Tårntjenna i januar 2015 Skog: Det er bare på Jomfruland at en kan si det er skog av betydning. Det er store naturverdier i edellauvskogene nord på Jomfruland. Hassel-eik-edellauvskog dominerer, med stor variasjon i treslag. Det er mye ask, lønn, alm, morell, furu og nordlige lauvtre som bjørk, osp, rogn og selje. Gran finnes spredt. Hassel dominerer busksjiktet, men det er også geitved og hagtorn. Lågurt-eikeskog er klart dominerende vegetasjonstype. Typiske arter er hassel, vivendel, korsved, hvitveis, blåveis, maria nøkleblom, lerkespore og vårkål. Sanikkel finnes relativt rikelig. Hassel-eikeskogene er kulturpåvirket, men er i dag til dels naturskogspreget og med stort innslag av død ved. I fuktige partier finnes noe or-askeskog og svartorsumpskog. Vårkål og nyresoleie dominerer i oraskeskogen, mens det i den våtere svartorsumpskogen er større innslag av bregner og urter som firblad, mjødurt og skjoldbærer. Øst for Øitangen gård er det store arealer med rike hasselkratt med et begrenset øvre tresjikt av spesielt eik og ask. Hasselkrattene er kulturpåvirkede og de blir skjøttet ved å fjerne andre treslag. Mange av hasselkrattene er omfangsrike med vid basis, har 33

34 grove stammer og mye død ved. De er trolig svært gamle. Stikkelsbær vokser spredt i busksjiktet, mens skogfiol, stankstorkenebb og kratthumleblom dominerer marksjiktet. Hassellunden på Øytangen. Foto: Aud Torild Stensrud Det er registrert et stort artsmangfold av biller og sopp knyttet til død ved i disse skogene. I tillegg er det rikt med markboende sopp spesielt knyttet til eik og hassel, både arter som trives i åpen hagemarkskog og arter knyttet til tettere skog. Havstrand: Det finnes mange typer havstrandvegetasjon i området, fra sandstrendene og -dynene på innsiden av Jomfruland, vidstrakte strandenger og tang- og tarevoller på Stråholmen, rullesteinstrender og over til mer karrige, reinspylte bergknauser på holmene. Sandstrand- og sanddynevegetasjonen nordvest på Jomfruland er svært viktige naturtyper. I ustabil sandvegetasjon ytterst vokser det blant annet sodaurt, strandreddik og strandarve. Lenger inn på dynene vokser sandstarr, strandtorn, strandskolm, marehalm og strandrug. I tørrengene bak sandstrendene vokser blant annet fagerknoppurt, engknoppurt, blodstorkenebb, bergrørkvein og østersjørør. Sandområdene har et svært stort mangfold av arter av ulike organismegrupper, spesielt av insekter og andre hvirvelløse dyr. Sandstrendene og sanddynene i nordlige del blir beitet. Deler av området i sør skjøttes som slåtteeng med forsiktig slått hvert tredje år. I deler av området er det en sakte gjengroing med høytvoksende engplanter samt furu og lauvkratt. Gjengroing vil på sikt kunne være negativt i det området. Noen strandenger er kartlagt på østsiden av Jomfruland samt på østre del av Stråholmen, stort sett som del av større naturbeitemarker. På Stråholmen er det forholdsvis store arealer med fuktenger og strandenger, som ligger i dagens verneområder og derfor ikke er ikke kartlagt. Her vokser arter som strandkryp, saltsiv, hanekam, blåkoll, ulike starrarter, blåstarr, vill-lin, hjertegras og gåsemure, samt enkelte rødlistearter. Det er saltenger sør på Jomfruland. Strandeng ved Saltstein som blir beitet av storfe og sau. Sanddynelandskap på Jomfruland. Foto: Anders Thylen Salteng på Skadden. 34

35 Nordvest og sør på Stråholmen er havstrandvegetasjonen dominert av driftvoller og driftvollpåvirket sand- og grusstrand. Her er det arter som vassarve og krushøymol samt store bestander av strandkål (antagelig blant landets største). Havstrandvegetasjonen på holmene er relativt godt kartlagt. Rike strandberg er den vanligste naturtypen, etterfulgt av strandeng og strandsump. I tillegg finnes enkelte steder med sand- og grusstrand. På holmene er det lite sand- og grusstrender. To områder er kartlagt med Lille Danmark som den mest spesielle. Vegetasjonen er noe tangvollpåvirket med forekomst av til dels nitrogenkrevende arter som strandarve, svartsøtvier, flere meldearter, strandbalderbrå, malurt, strandreddik, hundesennep, apotekerkattost og strandkål. Strandengene er ikke spesielt godt utviklet. De fleste er små og har innslag av steinstrand og tangvoller. Typiske arter er klourt, fredløs, grisnestarr, strandkryp, saltsiv og fjæresalauk. Strandrødtopp forekommer et par steder. Strandkål i blomst på Stråholmen Strandbasseng Store Fengesholmen. Foto: Anders Thylen Større eller mindre strandbassenger (dammer i forsenkninger i svaberget med innslag av saltvann) er typisk på holmene. I strandbassenger og vannpytter vokser blant annet pollsivaks, hesterumpe, andemat og klourt. Strandbassengene kan ha betydning for insekter. Artsmangfold Det er mye kunnskap om arter, både fra organisert kartlegging og overvåking og fra enkeltregistreringer, spesielt på Jomfruland. Arter på norsk rødliste I nasjonalparken er det pr. januar 2015 registrert 154 arter som er ført opp på norsk rødliste. Artene fordeler seg på 14 organismegrupper. Arter på norsk rødliste pr. januar 2015 etter organismegrupper Organismegruppe Antall arter Sopp 31 Lav 1 Karplanter 23 Biller 23 Sommerfugler 39 Nebbmunner 2 Nettvinger 2 Spretthaler 7 Tovinger 3 Veps 7 Edderkoppdyr 2 Krepsdyr 2 Fugler 10 Pattedyr 2 Kilde: Biofokus Av de 154 artene er 100 arter klassifisert som truet. Fem arter er kritisk truet (CR), 27 arter er sterkt truet (EN) og 68 arter er sårbare (VU). I tillegg er 52 arter nær truet (NT). To arter er ikke klassifisert på grunn av datamangel (DD). Det er artsliste i vedlegg til forvaltningsplanen. Jomfruland er en hot-spot for mange artsgrupper. Kystnær, naturbeitemark eller tidligere slåttemark, strandenger og edellauvskog med gammel eik og hassel ser ut til å være de viktigste leveområdene. For naturbeitemark og havstrandvegetasjon gjelder det også Stråholmen. De åpne, kystnære sandmarkene på Jomfruland har et stort mangfold av arter av sopp, insekter og karplanter. Det gjelder både naturlig vegetasjonsfattige sandstrender, sanddyner og naturbeitemarker på sandgrunn. Det er funnet et stort antall rødlistearter av sommerfugler, biller og veps. Det solrike, varme og tørre/sandholdige miljøet i kombinasjon med beitende dyr gir et godt grunnlag 35

36 for møkkbiller og det er funnet flere rødlistearter. På strendene vokser rødlistede havstrandplanter som sodaurt og strandtorn (begge sterkt truet). På åpen sandmark på Øytangen vokser kystgaffel, en lavart som forekommer sjeldent langs kysten i Sør- Norge. På strandengene ved Saltstein på Jomfruland finnes jordbærkløver (sterk truet) og dverggylden (sårbar). På strandengene på Stråholmen finnes fjærehøymol (sterkt truet), nikkebrønsle (nær truet) og strandrødtopp (sårbar). Gul hornvalmue (sterkt tuet) ble funnet i Marrisp (sårbar) har sitt eneste kjente voksested i Norge på en liten strandeng på en holme i Jomfrulandsrenna. Naturbeitemarkene nord på Jomfruland og på Stråholmen er svært rike på beitemarkssopp, og det er funnet i overkant av 20 rødlistearter. Eksempler på arter er lillagrå rødskivesopp, brun engvokssopp og kobbertunge (alle sårbare). Antall rødlistearter gjør disse områdene til de rikeste for beitemarkssopp i Telemark. På naturbeitemark på Øytangen har både kammarimjelle og vårvikke (begge sterkt truet) tidligere hatt gode bestander, men de er nå borte. Den hassel- og eikedominerte edellauvskogen på Jomfruland har stort mangfold av mark- og vedlevende sopp og biller. Den rike soppfloraen av blant annet sjeldne rørsopper som blekkrørsopp og gul rørsopp (begge sårbare) er spesielt knyttet til eik og hassel. De fleste funnene av rødlistede eller sjeldne jordboende sopp er gjort i relativt tette hasselbestander. Gammel, grov og hul eik har et spesielt mangfold av sjeldne arter av sopp og insekter. Flere arter er også knyttet til grov hassel og død ved av hassel. Eikegreinkjuke og oksetungesopp (begge nær truet) finnes spredt på døde deler av grov eik, og ruteskorpe (nær truet) er funnet på liggende eik. På en gammel, tidligere lauvet ask på Øytangen er det funnet pelskjuke (sterkt truet), noe som er en av svært få kjente forekomster på Østlandet. Pelskjuke. Foto: Magne Flåten Det er påvist flere sjeldne billearter knyttet til døde greiner og hulrom i gamle eiker. I utsivende tresaft på gamle eiketrær har man blant annet funnet kortvingen Thamiaraea hospita og glansbillene Epuraea guttata, Cryptarcha strigata og C. undata (alle nær truet). Fugl Jomfruland og Stråholmen ligger sentralt plassert for trekkrutene for fugl langs kysten. Langgrunne strandflater, tangvoller og buskkratt gjør gir idelle plasser der de kan stoppe for å spise. Mosaikkmarkene med overganger mellom kulturmark, buskkratt og edelløvskog er også viktige som hekkeplasser for mange arter. I buskkrattene nord på Jomfruland og på Stråholmen hekker nattergal (nær truet), tornirisk (nær truet) og av og til tornskate og rosenfink (begge sårbare). Hauksanger (kritisk truet) har tidligere hekket både på Stråholmen og nord på Jomfruland. Den har vært borte noen år, men er sett i hekketiden i perioden Sanglerke (sårbar) hekker på Stråholmen, enkelte år muligens også på Jomfruland. Vipe (nær truet) hekker med flere par på begge øyene. Pirol som er en sørlig og sjelden art uten fast hekkebestand i Norge, blir årlig observert i hekketiden på Jomfruland. Pirolen er valgt som logo for fuglestasjonen på Jomfruland. 36

37 Jomfruland fuglestasjon ble opprettet i 1972, men det er drevet systematiske registreringer siden Fuglestasjonen har hatt kontinuerlig bemanning i vårog høstsesongene siden Stasjonen har dermed trolig den lengste serien med fugleregistreringer i Norge. Den lange tidsserien gir et viktig bidrag til kunnskap om bestandsendringer og utviklingstrender for mange fuglearter. Stasjonen drives av Norsk Ornitologisk Forening, avdeling Telemark. Teist (nær truet) hekker årlig med flere par ved Stråholmstein. I 2013 og 2014 hekket arten også ved Lille Fengesholmen. De siste årene er det jevnlig sett havørn. Det er havørnpar mellom Risør og Tvedestrand og i Drøbak. Det er ikke kjent om det er par i Kragerø. Havørn over Stråholmen, november Fuglestasjonen på Jomfruland Det blir gjort både nettfangst og tellinger av trekkende fugl. Som eksempel ble det i 2012 fanget 7586 fugler. Det er registrert 318 fuglearter, noe som er det nest høyeste antallet i landet. Bare Lista fuglestasjon har flere. Årlig blir det registrert arter på Jomfruland. Det er flere viktige hekkeplasser for sjøfugl på holmene i nasjonalparken. Det er flest hekkende par i Stråholmsteinområdet, på Tviskjær og på Lille Danmark. Av rødlistearter er det flest makrellterner (sårbar) og fiskemåker (nær truet). For makrellterne var Gjesskjæra viktigste hekkeplass i 2013 med ca 30 par. De hekker også på en del skjær og holmer som ikke er vernet. Fiskemåke forekommer flere steder, men med få par hvert sted. Begge artene har gått kraftig tilbake siste 40 år. For fiskemåkene er det til dels fordi de har flyttet nærmere bebyggelse og innover landet. Hettemåke (nær truet) har gått enda mer kraftig tilbake og er nå uregelmessig som hekkefugl. Kun to par hekket i området i Sjøfuglens bruk av sjøarealer er omtalt nærmere i kapittel Oppsummering biologiske verdier på land Nasjonalparken har store naturverdier med sandkyst, havstrandvegetasjon og naturbeitemarker av nasjonal verneverdi. De største naturverdiene er på Jomfruland og Stråholmen. Begge øyene har stor andel med truede naturtyper og mange rødlistearter. Det er få andre steder i Norge som har tilsvarende kombinasjon og mosaikk av naturkvaliteter. Områdene gir assosiasjoner til Öland og Gotland, og det er grunnlag for å si at de to øyene samlet sett har internasjonal verneverdi. Sandkystvegetasjonen på Jomfruland vurderes som meget verneverdig og har nasjonal verdi. Nordlige del av Jomfruland har de største sandtørrengene i Norge og er det viktigste området for beitemarksopp i Telemark. Nyere kartlegging viser at Stråholmen også må tas med. For beitemarksopp, biller og sommerfugler knyttet til åpen og solrik sandgrunn er sandtørrengene, sammen med sandmarkene hot-spotområder av nasjonal verdi. Hagemarkene på Jomfruland med eik-hassellunder minner om de velhevdede lauvengene på Gotland og forekomstene av markboende sopp er av regional til nasjonal betydning. Nordlige del av Jomfruland har kanskje det fineste og best bevarte området i kyststrøk med gammel eikhasselskog og eikekjemper som er levesteder for biller 37

38 og ved- og marklevende sopp. Det er få andre kystnære områder i Norge som har den samme kombinasjon av naturverdier knyttet til rike hasselkratt og gammel eikeskog. De rike kystkantkrattene er i størrelsesorden med forekomstene på Mølen i Vestfold. Omfanget er sjeldent og områdene vurderes til å ha nasjonal verdi. Havstrandvegetasjonen på Jomfruland og Stråholmen har store naturverdier og vurderes som nasjonalt verneverdig. På Stråholmen er det mange strandenger, tang- og tarevoller og brakkvannsdammer som til dels kan ha internasjonal verneverdi. Jomfruland og Stråholmen er sammen med 21 andre områder i Norge med i Utvalgte kulturlandskap i jordbruket som er «kremen av nasjonalt verdifulle kulturlandskap. Utvelgelsen baserer seg på flere kriterier knyttet til kulturlandskap, men de biologiske verdiene er viktige. Det er registrert 154 arter på norsk rødliste, fordelt på 14 organismegrupper. Av de 154 artene er 100 arter klassifisert som truet. Fem arter er kritisk truet, 27 arter er sterkt truet og 68 arter er sårbare. Jomfruland og Stråholmen er svært viktige rasteområder for vadefugl, rovfugl og spurvefugl under trekket både vår og høst. Det er registrert 318 fuglearter, noe som er det nest høyeste antallet i landet. Bare på Lista er det registrert flere. Hvis en skal trekke fram noen spesielle arter i det biologiske mangfoldet, kan det være: Strandmaurløve Hauksanger Marrisp Fjærehøymol Sodaurt Blekkrørsopp Billen Mesosa nebulosa Beitemarksopp (flere arter) Strandmaurløve. Foto: Anders Endrestøl Hauksanger. Foto: Trond Eirik Silsand Marrisp. Foto: Anders Thylen 38

39 Billen Mesosa nebulosa. Foto: Kim Abel Fjærehøymol. Foto: Bård Haugsrud Beitemarksoppen praktrødskivesopp. Foto: Sigve Reiso Sodaurt. Foto: Norman Hagen Genressurser for mat og landbruk Norsk Genressurssenter har bidratt med en vurdering av nasjonalparkens betydning som genressurs for mat og landbruk. Et stort antall planter i vill flora kan enten nyttes direkte eller de er nære slektninger til dyrkede planter slik at de kan brukes til foredling av framtidas plantesorter til matproduksjon. Et estimat tilsier at 2/3 av floraen i Europa har dokumentert verdi for mennesker og kultur. Plantenes genetiske variasjon har verdi som genressurser og Norge er gjennom internasjonale avtaler, som konvensjonen om biologisk mangfold forpliktet til å ta vare på og forvalte genressursene. Genressursene tas vare på enten i genbanker, eller på sine naturlige voksesteder der plantene får utvikle seg videre. Genressursbevaring som økosystemtjeneste hos norsk natur er stadfestet i NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester. Blekkrørsopp. Foto: Inger Kristoffersen 39

40 Villeple på Jomfruland. Foto: Åsmund Asdal Jomfruland nasjonalpark er med sin varierte mosaikk av naturtyper, økosystemer og habitater, både naturlige og kulturpåvirkede, svært egnet for bevaring på stedet av mange plantearter. Nasjonalparken gir området vern mot inngrep som kan ødelegge habitater og voksesteder og forvaltningsplanen gir mulighet til å fortsette med skjøtstiltak som har formet ulike biotoper. Ut fra vurderinger av hvilke planter som betyr mest for global matproduksjon og for norsk landbruk i dag og i framtida, er 200 arter valgt ut som særlig viktige for bevaring på stedet i Norge. Listen omfatter mange arter som dyrkes eller er slektninger til fôrplanter i gras- og kløverfamilien. Ellers inneholder norsk flora mange arter av/slektninger til frukt og spesielt bær. Mer ukjent er det at norsk flora inneholder nære slektninger til viktige matplanter som havre, bygg og potet, og videre er mange arter direkte nyttbare som mat. Slåpetorn. Foto: Åsmund Asdal Foreløpige analyser av plantefunn i Norge viser at Jomfruland nasjonalpark er en av landets viktigste «hotspots» for forekomst av plantearter med genressursverdi. Et innledende feltarbeid for å oppdatere artskunnskapen og for å kartlegge genetisk variasjon ble utført av Norsk Genressurssenter høsten 2013 som påviste ca. 40 av de prioriterte artene. Foruten mange fôrplanter av svingel (Festuca), kvein (Agrostis), rapp (Poa), kløver (Trifolium) og vikker (Vicia) inneholder floraen i området mange arter av frukt, villeple (Malus sylvesteris) og slektninger til plomme og kirsebær (Prunus), men også bærslag som jordbær (Fragaria), bærbusker (Ribes) og flere arter av til dels sjeldne bjørnebær (Rubus). Av interessante spiselige planter kan nevnes karve (Carum carvi), sikori (Cichorium intybus), strandkål (Crambe maritima), bergmynte (Origanum vulgare) og arter av løk (Allium) Landskapsverdier på land Asplan Viak gjorde en landskapsanalyse i 2014 og beskrivelsen nedenfor er basert på rapporten. Det er brukt en metode som er anbefalt av Miljødirektoratet og som er basert på landskapsforståelsen i den europeiske landskapskonvensjonen. Landskapet i storskala er beskrevet. Videre er landskapskarakter og landskapsverdi fastsatt for 26 delområder. Jomfruland og Stråholmen er delt inn i henholdsvis 14 og 6 delområder. Fem utvalgte grupper med holmer og skjær, samt Stangnes på fastlandet er vurdert samlet. Storskala landskap Nasjonalparkområdet er med i et nasjonalt utviklingsarbeid med kartlegging av landskapstyper, ledet av Norsk Institutt for Naturforskning. Arbeidet pågår. Foreløpig er området i kategoriene Kystslette og Marin slette. Det er flere underkategorier, spesielt for Kystslette. I landskapsanalysen er storskala landskap beskrevet slik: Utredningsområdet består av store sjøarealer og mange øyer og holmer med ulik størrelse. Et mindre landfast areal på Stangnes i søndre del, inngår også i området. Jomfruland er uten sammenligning den største øya. Øyene i utredningsområdet skiller seg fra øyene på innsida som er skogkledde og mer kuperte. Den ytre skjærgården består av to hovedtyper av øyer med svært ulik karakterer: Øyer med bart fjell, blankskurte svaberg og lav vegetasjon. De største øygruppene er Østre og Vestre Rauane og Styrmannsholmen. Disse har også noe 40

41 bebyggelse. I tillegg er det en rekke mindre holmer og skjær. Fra Østre Rauane sett mot Skadden Øyene Jomfruland og Stråholmen inngår i den store Ra-avsetningen som strekker seg gjennom hele nasjonalparken. De består i hovedsak av løsmasser og skiller seg i betydelig grad fra resten av skjærgårdslandskapet. Partier er svært frodige og det er aktive landbruksarealer med flotte kulturlandskap både på Jomfruland og Stråholmen. Øytangen med Kråka. Foto: Asplan Viak Eikeskogen, Nordjordet og Sandbakken Området har store kvaliteter knyttet til eikeskogen. Sanddynene utgjør et sjeldent landskapselement i regionen. Markert kontrast mot tilstøtende områder i nord og vest. Mange i regionen kjenner området og valfarter dit når hvitveisen blomstrer. Delområdet har regional til nasjonal verdi (***/****). Fra innsiden av Jomfruland. Foto: Asplan Viak Landskapsverdi i delområdene Landskapsverdiene i delområdene på Jomfruland som vil ligge i nasjonalparken er vurdert slik: Øytangen Kråka nordre del av rullesteinstranda Det er store kvaliteter knyttet til landskapets innhold og lesbarhet. Opplevelsen av naturelementene og tunet på Øitangen gård gjør at området utmerker seg langt utover det som er vanlig i regionen. nasjonal verdi (****). Hvitveis til glede. Foto: Eva-Christina Glock Saltstein Har store kvaliteter knyttet til de varierte naturelementene og eksponering mot havet. Skiller seg ut fra tilstøtende områder og skaper variasjon. God lesbarhet med finere løsmasser som gir spesiell frodighet. Skuringsstriper på svabergene. Delområdet har nasjonal verdi (****). 41

42 Saltstein. Foto: Asplan Viak Rullesteinstranda mellom Saltstein og Skadden Har store kvaliteter knyttet til landskapets innhold og lesbarhet. Naturelementene slik de oppleves her gjør at området utmerker seg langt utover det som er vanlig i regionen. Hyttebebyggelsen skaper stedvis brudd. Delområdet har regional til nasjonal verdi (***/****). Skadden. Foto: Asplan Viak Landskapsverdiene i delområdene på Stråholmen som vil ligge i nasjonalparken er vurdert slik: Kulturlandskapet vest og nord for bebyggelsen, Nordre Huet Kulturlandskap med helt særegent innhold og beliggenhet. Landskapet har også stor pedagogisk verdi som formidler av dannelsen av strandavsetningene på Stråholmen. Fremstår som svært godt skjøttet. Delområdet har nasjonal verdi (****). Tangbukta Skogen sentralt fra Hovedgården til Myra, med Tårntjenna Tårntjenna gjør at området skiller seg fra omkringliggende arealer. Delområdet har lokal til regional verdi (**/***). Sørspissen med Skadden Har store kvaliteter knyttet til landskapets innhold og lesbarhet. Sjelden landskapstype. Opplevelsen av naturelementene gjør at området utmerker seg langt utover det som er vanlig i regionen. Delområdet har nasjonal verdi (****). Fra vegen til Nordre Hue Kulturlandskapet øst og sør for bebyggelsen, Belleberg Kulturlandskap med særegent innhold og beliggenhet. Landskapet har også pedagogisk verdi som formidler av dannelsen av strandavsetningene på Stråholmen. Fremstår som godt skjøttet, men deler av området er preget av gjengroing. Potensiale for høyere landskapsverdi ved rydding. Delområdet har regional til nasjonal verdi (***/****). 42

43 Ved Belleberg november 2014 Strandsonen mot vest og sør, Vestrestrand, Sørstrand, Søndre Huet og Gåsholmen Særpreget landskap dominert av naturkreftene. Stor variasjon i landskapsform. Delområdet har regional til nasjonal verdi (***/****). Sørstrand og Gåsholmen Landskapsverdien for Stangnes, Askholmene/Flesa, Stråholmsteinen, Østre Rauane, Vestre Rauane og Styrmannsholmene er fastsatt under ett: Det er landskapskvaliteter knyttet til varierte landformer og rom, samt estetisk vakre innhold. En del tilstøtende fritidsbebyggelse skaper brudd i et ellers helhetlig og harmonisk område. Det finnes flere sammenlignbare områder med tilsvarende landskapskvaliteter langs kysten på Sør- og Østlandet. Sett under ett har delområdene regional verdi (***). Kveldssol på Østre Rauane Oppsummering landskapsverdi Jomfruland har stor variasjon skapt av naturgrunnlaget og eksponeringen mot havet og meget god lesbarhet av øyas ulike deler med bakgrunn i kvartærgeologien. Det er særpregete og sjeldne landskap langs yttersiden med rullestein og strandvoller og aktivt kulturpreg på innsiden med landbruk, gårdstun, brygger og fyrene. Tre delområder har nasjonal landskapsverdi: Øytangen med Øitangen gård, Kråka og nordlige del av rullesteinstranda. Saltstein Sørspissen av med Skadden To delområder har regional til nasjonal verdi: Rullesteinstranda mellom Saltstein og Skadden Eikeskogen, Nordjordet og Sandbakken Fire delområder har regional verdi: Bebyggelse langs Hovedvegen nord, med fyrene Tangbukta sør for Løkstad Kubukta Djupodden Kulturlandskapet nord for Myra Hele eller deler av arealet til alle delområdene som er vurdert til å ha nasjonal eller regional til nasjonal verdi ligger innenfor foreslåtte grenser for nasjonalparken. Verneforslaget fanger derved opp de viktigste landskapsverdiene på Jomfruland. 43

44 Stråholmen har stor variasjon skapt av naturgrunnlaget og eksponeringen mot havet og god lesbarhet av øyas ulike deler med bakgrunn i kvartærgeologien og dannelsen av Raet. Det er aktivt kulturpreg med åpne beiter, steingjerder og gammel bebyggelse samlet i landsby. To delområder har nasjonal verdi: Den gamle bebyggelsen med moloen Kulturlandskapet vest og nord for bebyggelsen med Nordre Huet To delområder har nasjonal til regional verdi: Kulturlandskapet øst og sør for bebyggelsen, Belleberg Strandsonen mot vest og sør, Vestrestrand, Sørstrand, Søndre Huet og Gåsholmen Med unntak av den gamle bebyggelsen med moloen som ikke er aktuell for nasjonalpark, ligger hele eller deler av arealet til alle delområdene som er vurdert til å ha nasjonal eller regional til nasjonal landskapsverdi i nasjonalparken eller i landskapsvernområdene. Verneforslaget fanger derfor opp de viktigste landskapsverdiene på Stråholmen. Stangnes og holmer og skjær er skjærgårdslandskaper med spredte øyer og øygrupper eksponert mot havet, preget av blankskurte svaberg og lav vegetasjon. Det er lokalt stort mangfold i former og landskapsrom innenfor øygrupper. Sett under ett vurderes de seks delområdene til å være landskap med regional verdi. De største landskapsverdiene finnes derfor på Jomfruland og Stråholmen der det er landskap som er sjeldne i nasjonal sammenheng. Den store Raavsetningen har gitt en landskapsform med tilnærmet flatt eller svakt skrånende terreng i et område som ellers er preget av knauser og svaberg. Mektigheten og fordelingen av løsmassene har gitt grunnlag for en variasjon i markdekke og frodighet som ellers er helt fraværende i den ytre skjærgården på Sør- og Østlandet. Dette har resultert i landskap som på yttersiden mot havet er preget av rullestein og strandvoller, mens en på innsiden mot land finner åpne kulturlandskap med store sammenhengende arealer med dyrka mark. Verdien er også i stor grad knyttet til aktiv bruk og skjøtsel av landskapene. Åpne rullesteinsområder Dannelsen av Raet er omtalt i kapittel 5.1. Naturhistorisk Museum sier i sin uttalelse i 2013 blant annet følgende: Jomfruland er del av en kyststrekning der den store israndavsetningen/endemorenen, «Raet» er det dominerende naturelementet. Raet er en del av brerandavsetningene som kan følges rundt hele Skandinavia og som i Sør-Norge kalles "Raet", i Sverige De mellomsvenske endemorener, i Finland 44

45 Salpauselka og i Nord-Norge Hovedtrinnet. Trinnet er også fremtredende i Vestlige Karelen og Kolahalvøya i Russland. I Østfold og Vestfold ligger endemorenen i dag på land. Raet er her et fremtredende landskapselement av stor betydning for landbruk og ferdsel. viser landhevningen og omdanningen av morenemateriale til strandvoller utenfor verneområdene. Slike områder er svært utsatt for gjengroing. Det viktig med god skjøtselsplanlegging for å kunne synliggjøre de geologiske formasjonene, gjøre dem tilgjengelige og for å bevare kulturlandskapet. Skjøtselen bør også omfatte hensyn til sårbare avsetningsformer som strandvoller. Det vurderes som positivt å knytte verneverdier på land til verneverdier i sjøen og på sjøbunnen. Her kan vi vente å finne en klar sammenheng mellom geologisk-, biologisk og landskapsmangfold nettopp knyttet til raets forløp og overflatestruktur». Rullesteinstranda på Jomfruland. Foto: Hakon Sundbø I utredningsområdene for Jomfruland og Raet nasjonalparker ligger Ra-trinnets morener for en stor del under vann, men er likevel klart synlig når en studerer bunntopografien. Denne delen av Raet som domineres av avsetninger under dagens havnivå, strekker seg fra Mølen i Vestfold til Hasseltangen i Aust-Agder. På denne strekningen kan Raet best ses på Jomfruland og Tromøya, men også på Stråholmen og Jerkholmen. Jerkholmen, Jomfruland og Mølen er valgt ut langs Raet som viktige lokaliteter i et restriktivt utvalg i nordisk sammenheng. Det er grunnlag for å si at vi her har klare verneverdier på et internasjonalt nivå. Rullestein ved Tangbukta sør for Saltstein Nasjonalparkforslaget setter en stor del av den nordlige delen inn i en helhetlig verneramme. Det er positivt og vi håper dette kan styrke også det geologiske vernet i en sentral del av Raet. Dette gjelder ikke bare selve morenen som i disse områdene er ganske robust, men også serier av strandvoller som Litt av Raet ligger på Stråholmstein Raet er lettest synlig for folk flest i de åpne områdene med rullestein på utsiden og sørlige del av Jomfruland, på søndre del av Stråholmen og på Lille Danmark. Det er også mindre forekomster på holmer som Rauholmane og Stråholmsteinen. De fleste opplever rullesteinområdene som særegne og vakre. Rullesteinområdene på Jomfruland er spesielt lett tilgjengelige og det er mange som har gode naturopplevelser der. Rullesteinområdene med strandvoller har både stor opplevelsesverdi og stor verdi som naturdokument i norsk og internasjonal sammenheng. Former i fjell Det er mellom 160 og 180 holmer og skjær i nasjonalparken. Felles for dem alle er at de er formet av isen og havet. Mange har en kupert og ujevn form, mens andre er flate og jevne. På Østre og Vestre Rauane, holmene ut for Portør, Stangneset, ut for Ellingsvik, sør på Stråholmen og flere andre steder er det jevne og fine svaberg med flotte former. Det vet mange å sette pris på og de er flittig i bruk i fint vær på sommeren. 45

46 Svaberg på Stangnes Flere steder, blant annet på Stangnes som er en del av Geoparken er det tydelige spor etter isens arbeid med plastisk skulpturerte detaljformer som for eksempel sigdformede trau og spylerenner. På Stangnes er det også flere velutformede jettegryter. Det skal også være store og velutformede jettegryter under vann ved Tviskjær mellom Østre og Vestre Rauane, noe som bør undersøkes nærmere. Is og vann har formet fjell på Brentholmen Selv om slike landformer er relativt vanlige her til lands, så er de i internasjonal sammenheng spesielle. Gea Norvegica geopark Gea Norvegica Geopark er Skandinavias første europeiske geopark og er støttet av UNESCO. Den ligger i Telemark og Vestfold fylker i kommunene Bamble, Kragerø, Lardal, Larvik, Nome, Porsgrunn, Siljan og Skien. Geoparken skal spre kunnskap om vår geologiske naturarv og sammenhengene mellom geologiske prosesser og vår eksistens. Jettegryte på Stangnes Geoparken skal være medlem av det UNESCOstøttede nettverk av europeiske geoparker og skal: Formidle om geologiske prosessers betydning for samfunnet. Være et kompetansesenter for bærekraftig bruk av den geologiske naturarven. Tilrettelegge regionens geologiske attraksjoner. Synliggjøre regionens geologiske, historiske, kulturelle og økologiske kvaliteter. Bruke natur- og kulturarven til å styrke identitet og stolthet. Kulturlandskap Kulturlandskapet er skapt eller påvirket av mennesker og avspeiler naturvilkår, samfunnsforhold og historie. Kulturlandskapet skaper stedstilknytning og identitet. I kystlandskapet utenom Jomfruland og Stråholmen er det holmer og skjær som for det meste er uten bebyggelse (fire hytter, et fiskerbruk og noen toaletter i forbindelse med Skjærgårdsparken). Med 46

47 unntak av Store Fengesholmen er det ikke beiting eller annen landbruksdrift på holmene i dag. Holmene framstår derfor i stor grad som naturlandskap og oppleves av de fleste som det. Det er sjømerker og lykter fra Flesbåen og Stråholmsteinen i nord til Ellingsvik i sør, med varder, båker, stenger, flytende merker og lykter. Hovedleia for skipstrafikken til og fra Kragerø går gjennom nasjonalparkensør for Jomfruland. Seilingsmerkene har hatt stor betydning opp i gjennom tidene og har det fortsatt, selv om de til en viss grad er erstattet av ny teknologi. Det er god avstand mellom dem og de gjør relativt lite av seg i det store, åpne kystslettelandskapet. Med den funksjonen de har hatt, vil nok noen mene at de tilfører nasjonalparken en historisk dimensjon. Det er også noen landfester fra seilskutetiden, blant annet på Stråholmen, Teineskjær, Beverskjær og Korsholmen. Det er bolter i fjell med store ringer som kan være rustet ned i årenes løp. Østre Rauane På deler av Jomfruland og Stråholmen er landskapet skapt av landbruksdrift over lang tid. Hogst, rydding, beite, slått og åkerdrift har gitt åpne kulturlandskap. De fleste opplever landskapet på de to øyene som vakkert, variert og særegent. På utsiden av Jomfruland og på den sørlige delen møter rullesteinstrendene havet. Rett på innsiden er det et belte med busker og trær formet av vinden som skjermer for været. Den midtre delen preges av ung barskog med noen åpne områder. Ringbolt på Korsholmen I deler av nasjonalparken ligger det bebyggelse i nærheten av nasjonalparkgrensen som gir en viss historisk kulturlandskapskontakt. Noen av områdene har vært uthavner, lossteder eller fiskevær. Det gjelder Portør, Østre og Vestre Rauane, Korset, Jomfruland og Stråholmen. Selv om bebyggelsens funksjon for det meste er en annen i dag (mange er fritidsboliger), gir den en fornemmelse av livet i tidligere tider. Gran på utsiden av Jomfruland. Foto: Elke Karlsen På ytre del av nordenden av øya er det kulturmark. Her finnes et stort mangfold av vegetasjonstyper, med veksling mellom eikeskog med beitet undervegetasjon, hasselrosetter, gamle asketrær og furuskog som gir varierte landskapsopplevelser. Innsiden av øya preges av jordbruk med større fulldyrkede arealer og beiter som strekker seg fra gårdstunene ned mot en smal stripe med sandstrand. Langs veiene og stiene inne på øya og i skillet mellom teigene er det randvegetasjon som deler opp og beriker det åpne landskapet. 47

48 Vakkert eikegjerde. Foto: Anette C. Nilsen Landskapet på Stråholmen har et vesentlig mer åpent preg enn på Jomfruland. Det er åpne beitearealer i den sørlige delen som går over i buskvegetasjon, havstrender, brakkvannsdammer og partier med rullestein helt i sør. Mot nordøst er det beiter med større andel fjell og noe mere tre- og buskvegetasjon og som gir Stråholmen et delvis skogkledd preg sett fra sjøen. Klyngetunet, steingjerder, moloen, tangplasser og landfester fra seilskutetiden er kulturhistoriske verdier på Stråholmen. På Østre Øya ligger det en gravhaug. Steingjerder på Stråholmen Jomfruland og Stråholmen er med i Utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Fra 2009 har 22 områder fordelt over hele landet vært med i ordningen som dekker et tverrsnitt av norske verdifulle kulturlandskap. Områdene ligger ved kysten, ved fjorden, på fjellet og i innlandet. Utvalgte kulturlandskap viser hvordan jordbruksdrift i generasjoner har formet verdifulle landskap med kulturminner og naturmangfold. Stråholmen. Foto: Telemarksavisa På Jomfruland og Stråholmen er det mange steingjerder. Bare på Stråholmen er det mer enn fire kilometer. Steingjerdene deler inn arealene og gir landskapet særpreg. Arbeidet med Utvalgte kulturlandskap på Jomfruland og Stråholmen har som målsetting å restaurere og drifte kulturlandskapet og ta vare på de biologiske og kulturelle verdiene. Formidling av historien og de prosesser som har utviklet og formet landskapet er også en del av arbeidet. Utvalgte kulturlandskap er tatt i mot med positivt engasjement på begge øyene. Arbeidet er godt organisert med et felles styre. Utvalgte kulturlandskap har utgangspunkt i landbrukseiendommene, men det er også god deltakelse fra andre og det er bred representasjon i styret. Det blir arbeidet etter fireårige tiltaksplaner som gjelder: 48

49 Rydding og vedlikehold av slåtteenger og beiter Gjerding, grøfting og beiting Stier, skilting og informasjon Restaurering av bygninger Skjøtsel og informasjon om kulturminner og kulturhistorie Skogbruksplaner for Jomfruland Kontroll med beiting av grågås på innmark Det gis et årlig tilskudd fra staten på i størrelsesorden kr. I tillegg kommer kr til tiltak i verneområdene. Ordningen har vitalisert arbeidet med kulturlandskapet og gir gode resultater. Det har også gitt en ny arena for samarbeid lokalt som er positiv. Utvalgte kulturlandskap bidrar til å bevare og utvikle natur- og landskapsverdiene og det er sterkt ønskelig at ordningen kan fortsette i årene framover, side om side med nasjonalparken. Norskerenna Norskerenna kan følges som en markert fordypning rundt hele kysten av Sør-Norge og helt ut til kanten av kontinentalsokkelen utenfor Stad. Den er dypest utenfor Arendal med over 700 meter og har mindre, grunnere forgreininger inn mot Langesundsfjorden, Oslofjorden og Hvaler. Fra Hvaler er det en forgreining sørover til Kosterrenna. Havstrømmer i Norskerenna bringer salt, næringsrikt vann inn i de dype vannlagene i Skagerrak. Sjøbunnen i området ved Kragerø- Jomfruland er kupert og skråner ut i sjøen til ca. 200 meters dyp, hvor den brått går over i en av forgreiningene av Norskerenna med meters dyp. Slått på Stråholmen 2013 Norskerenna. Kilde: Norges geologiske undersøkelser og Kartverket I våte år må det hesjer til. Foto Torstein Kiil Landskap i sjø Asplan Viak har levert tredimensjonale modeller av sjøbunnen i og utenfor nasjonalparken og GEOINFO har beskrevet det undersjøiske landskapet. Beskrivelsen nedenfor er basert på rapportene. Under dannelsen av Raet har smeltevann fra breen ført store mengder slam fram til brefronten og ut i havet. Slammet la seg på bunnen og dekket fjelloverflaten i stor grad. På innsiden av Raet kom det mindre slam fjellknausene preger terrenget som er småkupert. Sør for Jomfruland har Ramorenen en karakteristisk bratt side mot nordvest der det var kontakt med isen. På utsiden er terrenget utjevnet med sedimenter som dekker det meste av den kuperte grunnfjellsoverflaten et godt stykke utover. 49

50 Raet sør for Jomfruland. Kilde: Asplan Viak Tredimensjonal modell som viser det dramatisk undersjøisk landskap med Raet, skråningen, Norskerenna på utsiden og fjordene på innsiden. Kilde: Asplan Viak 50

51 5.2.8 Kulturminner Eldre tids kulturminner I april 2014 befarte Telemark fylkeskommune Jomfruland for å vurdere tilstanden til de tre kulturminnene som er registrert i kulturminnebasen Askeladden. Det gjelder et gravfelt, mulig gravhaug og tuft, samt fyrstasjonen. Gravfelt fra bronsealder/jernalder Gravfeltet ligger på rullesteinsryggen helt sør på Jomfruland. Feltet grenser inntil nasjonalparken. I en beskrivelse fra 1979 er seks gravrøyser nevnt. Bare to av dem ble påvist i Den sørligste gravrøysa måler omtrent 3 x 4 meter. Stedvis har den en tydelig kantkjede, mens den har rast ut andre steder. Mulig gravhaug ved Friluftskirken. Foto: Telemark fylkeskommune. Gravhaugen er opp til 0,6 meter høy, og måler omtrent 5 meter i diameter. Den fremstår som intakt og uten plyndringsgrop. Haugen består av jordblandet rullesteiner, og kan være et «klassisk» gravminne fra jernalderen. Det kan imidlertid ikke utelukkes at haugen er en rydningsrøys. Omtrent 15 meter nordvest for gravhaugen ligger en rektangulær tuft som viser spor etter en bygning. Tuften måler omtrent 6 x 12 meter, veggvollene er inntil 1 meter brede og består av store stein. Ytterkanten av steinvollene er stedvis tydelig kantsatt. Sannsynligvis er tuften ikke mer enn omkring 200 år gammel. Sørligste gravrøys. Foto: Telemark fylkeskommune Den nordligste gravrøysen kalles Kjemperøysa. Den er skadet av mange inngrep i årenes løp. Den nåværende røysa måler omtrent 13 x 10 meter. Enkelte steder ligger store rullesteiner i rekke, disse kan være rester etter en steinsatt kant. Mulig gravhaug fra jernalder og ei tuft og en brønn fra nyere tid I nasjonalparken, omtrent 280 meter nord for Hovedgården ligger Friluftskirken. Like ved kirkebenkene ligger det som er tolket som en mulig gravhaug fra jernalder, en tuft og en brønn fra nyere tid. Tuft. Foto: Telemark fylkeskommune. Like ved tuften er det en forsenkning i terrenget som etter alt å dømme er rester av en brønn. Det er nærliggende å se brønnen i sammenheng med tuften. Gjenstander Det er noen få funn av gjenstander fra yngre steinalder eller bronsealder fra Jomfruland. Det mest 51

52 oppsiktsvekkende er en dolk av flint som ble funnet på Hovedgården. Flintdolk fra Sverige som ligner den som ble funnet på Jomfruland. I Jomfrulandsboka nevner Finstad også to flintøkser. Funnene vitner om at det var mennesker på øya rett etter at den hadde steget opp fra havet, antagelig i forbindelse med jakt og fangst eller i spirituelt eller rituelt øyemed, og at gjenstandene ble deponert i den sammenheng. En annen forklaring er at de er bragt med til Jomfruland som amuletter i jernalder eller middelalder. I den perioden ble steinøkser og andre steinredskaper ansett å være «tordenkiler» som vernet blant annet mot lynnedslag. Potensiale for flere automatisk fredede kulturminner Telemark fylkeskommune mener at gravminnene fra bronsealder/jernalder og gjenstandsfunnene indikerer sterkt at det er et stort potensial for at ikke kjente, automatisk fredede kulturminner er bevart på Jomfruland. Det gjelder spesielt i området på og rundt Hovedgården der det antas at den eldste bosetningen har ligget. Gravrøys på Østre Øya Det er en gravrøys på Stråholmen. Den ligger på Østre Øya som ikke er med i nasjonalparken. Gravrøysa er ikke arkeologisk undersøkt. Nyere tids kulturminner på Jomfruland Etter avtale med Telemark Fylkeskommune kartla Tor Bjørvik nyere tids kulturminner på Jomfruland i Til sammen 60 kulturminner og steder er beskrevet. Oversikten nedenfor gjelder kulturminner som ligger i eller inntil nasjonalparken: Dam ved Kråka: Brukt til drikkevann for beitedyr på Øytangen. Intakt. Øitangen gård: Oppsto som egen gård da Lars Sørensen i 1834 delte Jomfruland mellom sine barn. Fram til siste del av 1950-tallet var Øitangen forsøksgård for frukt- og grønnsakdyrking. Alle gårdshusene står. Framhuset er gammelt. Eiendommen er i dag eid av staten og Telemark fylkeskommune eier bygningene. Losjihus på Øitangen gård: Ble bygd for innlosjering av mannskapene på marinefartøyer i «Jomfrulandsdivisjonen» under Napoleonskrigene Det vanlige var at tre sjalupper og 1-2 kanonjoller var stasjonert ved Jomfruland. I 1813 var 150 mann innkvartert i losjihuset. Offiserene bodde på Hovedgården. Losjihuset ble senere brukt som sjøbu og sto i mange år, men er nå borte. Østre Saltstein: Fiske- og båtplass fra gammel tid. Bolter i fjellet for feste av kilenot står fortsatt. Mot nordøst, innafor den lille holmen er det en båtplass som er brukbar når det ikke stormer. Saltstein: Tidligere husmannsplass under Hovedgården, trolig ikke så gammel. Bosetting er kjent fra Skilt ut fra Hasselgården i Fast bosetting til Våningshuset fra ca står, noe påbygd. Uthuset er delvis revet, og den gjenstående del er bygd om til hytte. Beverskjær: Kjent ankringsplass for seilskuter. Jomfruland ga le for stormene fra havet, samtidig som det var godt feste for ankrene på bunnen. På den vestre odden på det vestre skjæret er en fortøyningsring. Deccastasjonen: Forsvarsstasjon bygd i 1965 og nedlagt i De to husene står fortsatt og blir brukt til kystledhytter. Radiomasta ble fjernet i Tangplass ved Tangbukta: Tangplass for Hovedgården, Hasselgården, Gofjeld og Jensengården. Tangen ble dratt opp på land når det var rolig vær og ikke for høyt vann, og kjørt opp til tangplassene med hest og tangslede. Her ble den lagt i store hauger, hvor den lå og tørka og råtna til den ble kjørt ut på potetjordene om våren. En kan ennå se de grønne flekkene med diameter på meter. Den gamle Hovedveien: Fra gammel tid har det gått en vei fra Øitangen gård i nord til Løkstad i sør. I forhold til dagens vei gikk den gamle veien noe lenger nordvest, og i større grad gjennom eller like inntil tuna på gårdene. Langs deler av veien er det fine steingjerder. Den nye hovedveien var ferdig på tallet, og da gikk store deler av den gamle veien ut av bruk. 52

53 Tårntjernet: Våtmarksområde som er gravd ut til et tjern, seinest på 1990-tallet. Området rundt er parkmessig opparbeidet. Tangplass nord for Harva: Tangplass for Hagane gård.vanskelig å se spor i dag. Tangplass ved Harva: God tangplass som hørte til Østre Saltverksmyr. I bruk til 1960-åra. Ingen spor å se i dag. Tangplass sør for Harva: Hørte til Vestre Saltverksmyr. I bruk til først på 1950-tallet. Lite spor å se i dag. Ringskjær: Fortøyning for seilskuter. Ring på den sørvestre enden ble fjernet under krigen. Bukta innenfor var mye brukt som ankringsplass for mindre skuter. Nyere tids kulturminner på Stråholmen I samarbeid med historiegruppa i Stråholmen Vel har Torstein Kiil i 2014 beskrevet et utvalg av nyere tids kulturminner på Stråholmen. Beskrivelsen nedenfor er basert på rapporten og gjelder kulturminner som ligger i nasjonalparken eller i landskapsvernområdene. Rapporten omtaler også flere andre kulturminner på Stråholmen. Det er imponerende 4500 meter med steingjerder på Stråholmen. Mange av dem ligger i nasjonalparken eller i landskapsvernområdene og er svært synlige i det åpne landskapet. De er dominerende og flotte landskapselementer. Rydningsrøysene er også synlige elementer. De ligger som regel inntil dyrka mark og har blitt til gjennom åkerens historie. Årlig rydding for stein var nødvendig. Stein ble lagt i røyser som med årene kunne vokse seg ganske så store. Ringane er landfester (fortøyningsringer) for seilskuter fra Hollendertida ( ). Det er to på Østre øya på høyde med Teineskjær og et på Teineskjær. Selve ringen er bevart på en av festene på Østre Øya. En av ringane på Østre Øya. Foto: Torstein Kiil En viktig matkilde på Stråholmen var ender og alkefugl. Det ble jaktet på flere arter og stokkand, brunnakke og krikkand var de mest vanlige. For å få dem på skuddhold var det vanlig å bygge skytterbenker der jegeren kunne sitte i skjul når fuglene kom inn, gjerne på kvelden. De satt i skjul bak både stein, kasser og annet materiale. På de beste stedene, blant annet i krikken sør for Nordre Hue og i Sørstrandaområdet ble det bygget skytterbenker av stein. Steingjerder på Stråholmen. Foto: Torstein Kiil Steingjerdene har hatt funksjon både som eiendomsgrenser og som gjerder for dyr. Noen steingjerder var også avgrensning av veger og fegater. De ble til over en 300 års periode fra ca til Det er vanskelig å si hvor mye arbeid det var å bygge dem, men et anslag er årsverk. Skytestille i Sørstranda. Foto: Torstein Kiil 53

54 ble kjørt opp til jordene på vinteren når en kunne bruke hest og sludde. På våren hadde tangen brent og volumet var redusert. Det var en fordel at tangen var blitt vasket i regnvær slik at saltinnholdet gikk ned. Det var først og fremst settepotetene som fikk mye tang rundt seg. Bruken av tang og tare avtok fram til andre verdenskrig etter hvert som mineralgjødsel ble mer vanlig. Det er fortsatt noen små jordlapper der tidligpotetene blir satt i tang og tare. Det kunne bli gode fangster. Foto: Torstein Kiil. Tang og tare til gjødsel i åkeren var av stor betydning. Fra naturens side har tang- og tarevollene i kombinasjon med landhevingen skapt det matjordlaget som var grunnlag for den dyrka mark. Tang- og tarevoll i krikken sør for Nordre Hue, september 2014 Tang- og tarevollene på Stråholmen blir ofte liggende lengre enn på Jomfruland. Det var derfor ikke nødvendig å berge tangen rett etter stormværet. Den Potet- og grønnsakåker gjødslet med tang og tare i Samlet vurdering av verneverdier Gjennomgangen ovenfor viser at det er mange områder i nasjonalparken som har nasjonal eller regional verdi. Tre områder er vurdert til å ha til dels internasjonal verdi. Områdene varierer i størrelse, men flere av dem dekker store arealer. Sammenstilling av områdenes verneverdi Kategori/område Regional verdi Nasjonal verdi Internasjonal verdi Naturhistoriske verdier Rullesteinstranda og strandvollene på Jomfruland Biologiske verdier i sjø Tareskoger, 16 områder med areal på daa Tareskoger, 29 områder med areal på daa Ålegrasenger, 3 områder med areal på 510 daa Bløtbunnsområder i strandsonen, 9 områder med areal på daa Skjellsandområder, 2 områder med areal på 430 daa Skjellsandområder, 11 områder med areal på 870 daa Israndavsetninger, 3 områder med areal på daa Verdi av områder i sjø for sjøfugl Stråholmen Stråholmstein Lille Danmark Jomfruland nord Jomfruland midtre Jomfruland sør Vestre Rauane Portør nord 54

55 Portør sør Biologiske verdier på land Kombinasjon og mosaikk på Jomfruland og Stråholmen sett under ett Sandkystvegetasjonen på Jomfruland Sandtørrengene og sandmarkene på Jomfruland og Stråholmen Eik- hasselskog nord på Jomfruland Eik-hassellunden nord på Jomfruland Rike kystkantkratt på Jomfruland og Stråholmen Havstrandvegetasjon på Jomfruland og Stråholmen Strandenger, tang- og tarevoller, samt brakkvannsdammer på Stråholmen Rasteområder for fugl, Jomfruland og Stråholmen Genressurser for mat og landbruk Landskapsverdier Øytangen på Jomfruland Sørspissen av Jomfruland med Skadden Saltstein På Jomfruland Rullesteinstranda mellom Saltstein og Skadden på Jomfruland Eikeskogen, Nordjordet og Sandbakken Den gamle bebyggelsen med moloen på Stråholmen Området vest og nord for bebyggelsen på Stråholmen Området øst og sør for bebyggelsen, Belleberg Vest og sør på Stråholmen Holmer og skjær ellers, samt Stangnes på fastlander Kulturminneverdier Steingjerdene på Stråholmen Rapporter som er grunnlag for verdisettingen er omtalt i kapitlene ovenfor og angitt i kapittel 9 Litteratur. Det er registrert 154 arter som er ført opp på norsk rødliste. Artene fordeler seg på 14 organismegrupper. Av de 154 artene er 100 arter klassifisert som truet. Fem arter er kritisk truet, 27 arter er sterkt truet og 68 arter er sårbare. I tillegg er 68 arter nær truet. Jomfruland og Stråholmen er svært viktige rasteområder for vadefugl, rovfugl og spurvefugl under trekket både vår og høst. Det er registrert hele 318 fuglearter, noe som er det nest høyeste antallet i landet. Bare på Lista er det registrert flere. En samlet vurdering er at verneverdiene i rikt monn oppfyller kravet i naturmangfoldloven om verneverdi Naturvernområder før nasjonalparken Statlig vern av natur har en 37 år lang historie i nasjonalparken. Det er opprettet 17 verneområder som alle vil inngå i og bli erstattet av nasjonalparken og de to landskapsvernområdene på Stråholmen. Spesielle verneverdier i en del av disse områdene vil bli ivaretatt gjennom soner med egne regler som gjelder i tillegg til de generelle reglene for nasjonalparken. Jomfruland landskapsvernområde var det første verneområdet og kom i Det ligger nordøst på Jomfruland og har det største arealet. I 1980 ble ti holmer eller grupper av holmer med nærliggende 55 sjøområder vernet av hensyn til sjøfugl. De ligger spredt i nasjonalparken. Det er ingen slike områder sør for Portør. Vernet på Stråholmen kom i 1990, med et naturreservat og et landskapsvernområde. Stråholmen landskapsvernområde har det nest største landarealet. Ærfugl ved Stråholmstein I 2006 kom Sandbakken naturreservat, et lite område på Jomfruland som del av Verneplan for Oslofjorden. Den samme verneplanen ble videreført i 2009 med tema sjøfugl og det kom da ytterligere tre verneområder. En av dem er Skadden naturreservat som har det tredje største landarealet.

56 De 17 verneområdene har et areal på daa til sammen. Av dette er det daa landareal og daa sjøareal. Alle områdene er vist på kart i Naturbase der det også ligger opplysninger og lenker til Lovdata for å se verneforskriftene. Eksisterende verneområder Område Etablert år Landareal (daa) Sjøareal (daa) Sum areal (daa) Jomfruland landskapsvernområde Stråholmen landskapsvernområde Stråholmen naturreservat Sandbakken naturreservat Skadden naturreservat Stråholmsteinen naturreservat Lille Danmark naturreservat Raudholmane naturreservat Stutsholmskjæra naturreservat Beverskjæra fuglefredningsområde Gjesskjæra naturreservat Hattholmen naturreservat Stangskjæra naturreservat Østre Rauane naturreservat Tviskjær naturreservat Vestre Rauane fuglefredningsområder Lille Fengesholmen naturreservat Sum Bruk gjennom tidene 6.1 Bosetting Det har vært mennesker på Telemarkskysten i mer enn år. De eldste arkeologiske funnene er fra Vissestad i Bamble med avslag og redskaper av flint som er beregnet til å være år gamle. Funnstedet ligger i dag 114 meter over havet, men lå antagelig ved sjøen den gang. Funnene innebærer at det har vært mennesker på Telemarkskysten relativt kort tid etter at kuldeperioden som skapte Raet var over for år siden og isen trakk seg tilbake. For år siden var Telemark bosatt av fangstfolk som drev både sjøfangst og jakt og fangst i fjellet og innsjøene. De høstet skalldyr, fisk, sel, småhval, sjøfugl, småvilt og storvilt. Skiftet fra fangst til jordbruk kom seinere i Norge enn lenger sør i Europa. I Danmark er det sikre spor etter dyrking av korn og husdyrhold for år siden. Først for år siden begynte jordbruket i Telemark å ta form med fast bosetting og åkrer. Det er likevel spor etter husdyrhold som er eldre enn det, og som kan være fra en kultur med «husdyrnomader». Bosettingen i nasjonalparkområdet har likevel en vesentlig kortere historie, ettersom hele området lå under vann i en lengre periode etter siste istid. Det høyeste punktet i nasjonalparken er på Jomfruland med 19,81 meter over havet. Hastigheten på landhevingen er kjent og en regner med at ryggen steg opp av havet for ca år siden. Det skulle gå lang tid fra øyene kom opp av havet til det var landarealer som var egnet til landbruk og bosetting. Det antas at den første bosettingen på Jomfruland kom for ca. ett tusen siden. Det er gravrøyser som kan være fra til år gamle, noe som indikerer at øya ble brukt selv om det ikke var bosetting, blant annet til rituelle handlinger. I 1900 bodde det 120 personer på Jomfruland. Folketallet var lavere i 1950 med 67 personer for så å ta seg opp med 125 personer i I og 80 årene var det i underkant av 100 personer. De siste 30 årene har folketallet vært lavere, men relativt stabilt på ca. 75 personer. 56

57 Øitangen gård, Jomfruland Det kom bosetting på Stråholmen fra Seilskutehandelen med utlandet var da i gang og det var behov for loser og uthavner som ga livsgrunnlag sammen med jordbruk, fiske og annet arbeid. I 1801 bodde det 20 personer på Stråholmen og omtrent det samme i 1831 da det var tre losfamilier på øya. Folketallet økte på 1800-tallet til så mange som 49 personer i I en periode var det flere losskøyter og sju loser. En landgangsbrygge ble bygget i 1863 og moloen slik vi kjenner den i dag, kom i Antagelig eldste hus på Stråholmen. Foto: Torstein Kiil Losstasjonen på Stråholmen ble lagt ned i Etter det var livsgrunnlaget lokalt begrenset til jordbruk og fiske. Både før og etter andre verdenskrig flyttet de yngre generasjonene ut og fra 1954 var Stråholmen uten fast bosetting. Etterkommerne har brukt øya mye i årene etter det. Mange av de 39 familiene som bruker øya i dag kan føre slekten tilbake til losene. Folketall på Jomfruland og Stråholmen Jomfruland Stråholmen Sør for Skåtøy ligger holmene Østre- og Vestre Rauane og deler av dem ligger i nasjonalparken. Det var fast bosetting fra rundt Viktigste levevei var fiske og losing. Rauane var langt på veg et fiskevær, antagelig det eneste i Telemark gjennom historien. På slutten av 1800-tallet var det både sildesalteri og landhandel på Rauane. I 1900 bodde det 11 familier der og de hadde egen skole. Etter hvert ble husene solgt som landsteder og i 1950 var det fire fastboende familier igjen. Rett ut for Portør ligger Brentholmen, Ursholmen og Styrmannsholmen. Portør som ligger på fastlandet rett på innsiden av nasjonalparken har en spesielt god havn med innseiling både fra sør og nord og ligger bra til både mot Sørlandet og Vestfold. Portør er brukt gjennom tidene både som havn og base for plyndringstokter, noe Snorre forteller om fra 1100 og 1200-tallet. Det er også skrevet at det skal ligge to vikingskip på bunnen i havnen. Antagelig har Portør vært losstasjon vel så lenge som Stråholmen, Jomfruland og Rauane. Losingen ble kombinert med fiske og det var både tollstasjon og losjier i Portør. Bebyggelsen på Vestre Rauane 57

58 Portør brygge 6.2 Fiske Antagelig var skalldyr, fisk, sjøfugl og sjøpattedyr avgjørende for de tidligste bosettingene langs kysten. Fram til ca regner en med at naturalhusholdning var det vanlige. Det ble brukt enkle redskaper, men vi vet at for eksempel ruser var i bruk ved Skagerrak allerede for år siden. Fiskeriene på Skagerrakkysten har vært i vesentlig mindre skala enn det vi kjenner fra Nord-Norge og på Vestlandet, men har likevel vært viktig for mange. Fisket har ofte blitt drevet i kombinasjon med jordbruk, losing, sjøfart og håndverk. Fiskeriressursene i nasjonalparkområdet har for det meste blitt brukt av fiskere rundt Langesundsbukta og på Kragerøkysten, men det har også vært langveisfarende. På 1800-tallet deltok fiskere fra Bohuslen i det gode makrell- og sildefisket og noen av dem slo seg til på Jomfruland. På slutten av tallet ble Jomfruland Fiskeselskab dannet med fryseri på Korset inne på Skåtøy. Fisket fra Telemarkskysten ble tidligere drevet relativt nær land med små, åpne båter. Tidlig på 1800-tallet kom det båter med dekk som ga større sikkerhet. Fra 1900 ble det vanlig med motor og de fleste båtene hadde dekk. Med motorene kom også mekanisk overføring til spill og vinsjer, noe som lettet arbeidet. Båtbyggingen tok seg kraftig opp etter andre verdenskrig. Da det kom plastbåter på 1960-tallet, gikk mange fiskere gikk over til det. Trålfiske i dag foregår med stålfartøyer fra 35 til 50 fot, godt utstyrt og med elektroniske hjelpemidler. Fiske med bunntrål etter reke på norsk side startet etter at det ble gjort vitenskapelige forsøk i 1897/98. Det var stadig utvikling av redskapen og fram til 1955 var Skagerrak det største rekedistriktet i landet. Rekefisket har i mange år vært det viktigste fisket og er bærebjelken for fiskeriene på Telemarkskysten i dag. Hummerfisket har tradisjoner som kan spores tilbake til 1600-tallet og har hatt stor økonomisk betydning. I seilskutetiden var det stor utførsel av levende hummer til blant annet England og Nederland. Den norske fangsten av hummer lå på gjennomsnittlig 500 tonn i året i perioden I 1932 var det en topp med tonn, hvoretter det ble liggende på ca tonn årlig. I etterkrigstiden fram til tallet var Norge det landet i Nord Europa hvor det ble fisket mest hummer. Inntektene fra hummerfisket var store og selve bærebjelken for mange yrkesfiskere. Etter hvert har hummerfisket blitt mest kystkultur og tradisjon som for mange og gir en merverdi ved å bo ved kysten ut over det reint økonomiske. Det har blitt drevet fiske etter krabbe i lang tid. Som regel har krabbefiske vært en biinntekt for fiskerne, men noen har også drevet det som hovednæring. Krabbe omsettes fritt og utenom fiskemottakene. Bestanden av krabbe er fortsatt god. Krabber i lag på lag Fiske etter makrellstørje (tunfisk) med harpun, snurpenot eller flyteline var innbringende før og etter andre verdenskrig. men beskatningen ble for hard og den forsvant mer eller mindre helt på 1960-tallet. Storfangst av makrellstørje, Nevlunghavn Fotograf ukjent. 58

59 Isak Hafsund var blant dem som gjorde det bra på fiske etter størje. Med ei god line tjente han raskt inn investeringene. Fangstene skal ha vært opp til 28 størjer på ei natt. Ivar Isaksen var også en av pionerene og han hadde en eventyrlig avkastning på tilsvarende utstyr. Autentiske størjekroker med kjetting eller wire til fortom ligger på Stråholmen i dag. Tidligere var det brukbart linefiske etter kveite. Bestanden har lenge vært liten etter det. 6.3 Landbruk Både på Jomfruland og Stråholmen har det vært drevet landbruk i lang tid. Ellers i nasjonalparken har noen holmer blitt brukt til beiting. Det er ikke kjent når jorddyrkingen startet på Jomfruland, men en kan regne med at det var da den faste bosettingen kom for ca. ett tusen år siden. Jordbruket har gått gjennom flere faser; fra sjølberging, spesialisering og salg av grønnsaker og tanggjødsel til mekanisering og produksjon av melk og kjøtt. I sjølbergingsfasen kan en regne med at landbruksdriften var allsidig med produksjon av kjøtt, melk, ull, egg, poteter, grønnsaker og annet de trengte. Mye areal som ikke ble dyrket, ble enten slått eller beitet. Beiteressursene har gjennom alle tider vært viktige på Jomfruland. Skog ble ryddet og hogd, både for å få gode beiter og for å skaffe ved, bygningsmaterialer, gjerdefang med mer. Driften ble intensivert fra ca og beite- og slåttebruken var trolig på sitt mest intensive rundt I 1875 var det 60 storfe, 10 hester og en del sau og gris på Jomfruland. Det har vært god tilgang på tang og tare til gjødsel, og i tillegg til å være selvforsynt ble det solgt gjødsel i store kvanta. Tang- og tarevoll i Tangbukta desember 2013 Den intensive driften varte til mekaniseringen i jordbruket kom på 1950-tallet. Nye driftsmetoder førte til spesialisering av åkerdriften, mens det ble mindre beiting og slått. Eikegjerde. Foto: Anette C. Nilsen I 1720 var det 30 storfe, fire hester og sau på Jomfruland og de hadde overskudd av høy som ble solgt på fastlandet. Det ble også høstet nøtter fra hasselhagene som ble solgt. Øitangen gård ca Foto: Vilhelm Skappel. Landbruksdriften ble opprettholdt og i 1991 var det 149 storfe og 11 hester på øya. Det er antagelig drt største antallet gjennom tidene. Da var grasproduksjonen intensivert og det var en større andel kjøttproduksjon. Det var fem gårdsbruk i drift med storfe, fire av dem med melkeproduksjon. Samme året var det 560 daa dyrket mark. Storfe, hest og småfe på Jomfruland *) For det meste sau. Gjelder dyr om vinteren før lamming. 59

60 Det har ikke blitt drevet skogbruk med salg av tømmer av noe omfang på Jomfruland, men det kan tyde på at det sentrale området sør og nord for Tårntjernet har vært tømmer- og vedskog de siste hundre årene. Skur av materialer har blitt gjort på fastlandet, men det er nå et lite sagbruk på øya. I 1970-årene ble mye gran skadd av granbarkbiller og en stor del av grana ble tatt ut. Det ble plantet til med bartrær i etterkant, også med fremmede treslag. Spesielt i et område ved Tårntjernet er det stort innslag der de vokser sammen med vanlig gran i tette bestander. Tårnområdet tidlig på 1950-tallet. Stråholmen sett fra nord Foto: Telemarksavisa I 1665 var det seks storfe og ni sauer på Stråholmen. Som på Jomfruland kan en regne med at driften var allsidig med produksjon av det de trengte og at det meste av arealet som ikke ble dyrket, enten ble slått eller beitet. Sett i forhold til bosettingen har det vært knapt med areal på Stråholmen og det er grunn til å tro at utnyttelsen var vel så intensiv som på Jomfruland. I en lengre periode på 1800-tallet og til et godt stykke ut på 1900-tallet var tre- og buskvegetasjonen praktisk talt borte. Stråholmen sett fra sør på 1950-tallet Skogen ved Tårntjernet Videre sørover fra Tårntjernområdet er det et større areal med bestander av gran- og blandingsskog som også er fra perioden med granbarkbiller. Der er det stort sett nordiske treslag. Bestandene blir drevet med rydding og tynning. På Stråholmen kom det bosetting fra 1634 og jorddyrkingen startet antagelig da. Det er imidlertid sannsynlig at Stråholmen har blitt brukt til beite i lang tid før det. Storfe, hest og småfe på Stråholmen Storfe Hester Småfe* *) For det meste sau. Gjelder dyr om vinteren før lamming. Både fra naturens side og på grunn av den intensive utnyttelsen har det vært begrenset tilgang på ved, bygningsmaterialer og trevirke til annen bruk. Det ble hentet rekved på strendene, men det var også handel med fastlandet og øyene innenfor. Som på Jomfruland har det vært god tilgang på tang og tare. Den ble tatt opp på flere plasser og brukt til 60

61 gjødsel i dyrkingen. Sammen med partier med god jord med innslag av skjellsand, la det grunnlaget for en forholdsvis omfattende produksjon av grønnsaker for salg, der løk var en spesialitet. Store kvanta med tang og tare ble solgt og skipet ut. Det var også byttehandel med gårdsbruk i Kragerø og Bamble. I 1917 var det åtte gårdsbruk med 94 daa dyrket mark, 30 daa naturlig eng og 340 daa beite. Eiendommene var da svært oppdelt med 40 teiger. Det ble gjennomført et jordskifte som gjorde driften lettere. Stråholmen ble uten fast bosetting i 1954, men det var dyrehold fram til I tiårene etter tok naturen tilbake mye av det som tidligere hadde vært åpne enger og beiter. Tidlig på 1990-tallet var gjengroingen kommet så pass langt at det tidligere kulturlandskapet var i ferd med å bli visket bort. 6.4 Hytter De første landstedene eller sommervillaene i Kragerø ble bygd fra 1850-årene, men det var vel så vanlig å leie seg inn som «landliggere» hos bønder og fiskere sommerstid. De første landstedene på Jomfruland og Stråholmen kom i henholdsvis 1916 og Rydding. Foto Torstein Kiil I 1995 startet de lokalt opp arbeidet med å gjenskape kulturlandskapet, et arbeid som pågår fortsatt. De første årene var det basert på manuell rydding, men en fant fort ut at det er nødvendig med beitedyr for å holde arealene ved like. Den første hytta på Stråholmen i Arkivfoto Stråholmen Vel I 1950 var det 11 landsteder på Jomfruland, hvorav to hadde vært helårsboliger tidligere. Hyttebyggingen skjøt fart på siste del av 1950-tallet. Det var slutt på rasjoneringen av bygningsmaterialer og det var ingen kommunale restriksjoner. Hvis det var etterspørsel etter tomter, sto grunneierne fritt til å selge. Det var stor byggeaktivitet fram til 1965 da bygningsloven kom og byggingen ble noe mer regulert. Alle 13 hyttene sør for den gamle bebyggelsen på Stråholmen ble etablert i løpet av den tiden. Saueflokken på Stråholmen i november 2014 Hytte på utsiden av Jomfruland Hyttebyggingen på Jomfruland fortsatte og i 1972 var det 126 hytter. Det var 157 hytter i 1991 og i 2015 skal det være ca. 175 hytter. Det er i tillegg omtrent 100 private campinghytter og noen utleiehytter på Jomfruland camping i et område regulert til formålet. 61

62 6.5 Reiseliv Jomfruland har vært det mest populære reisemålet i nasjonalparkområdet opp i gjennom tidene. Det er beretninger om besøk allerede på og tallet, men det var nok mer sporadisk. Det var først etter at fyrlykten sto ferdig i 1839 at det kom grupper på besøk, da helst på dagstur. Flere dampskip kom i drift i Kragerø fra slutten av tallet og Jomfruland ble etter hvert den mest brukte stevneplassen i distriktet. I 1890-årene begynte utleien av hus til sommergjester, noe som etter hvert ble svært vanlig. 7. Dagens bruk 7.1 Om bruksanalysen Asplan Viak gjennomførte i 2014 en bruksanalyse som beskriver tidligere bruk, dagens bruk, utviklingstrekk og brukspotensiale. Temaene er landbruk, fiske, ferdsel/friluftsliv, turisme/reiseliv og bygg/ servicenæring. Analysen beskriver også brukerkonflikter, gir råd om hvordan en konsekvensutredning bør innrettes og gir innspill til verneforskriften og forvaltningsplanen. Arbeidet er basert på omfattende medvirkning fra eiere og brukere, og ble startet opp med en dagsamling med prosjektgruppa og styringsgruppa med god deltakelse. Flere grupper på Jomfruland gjorde en ekstra innsats i etterkant. Videre ble det gjennomført tre arbeidsverksteder, et på Jomfruland, et på Stråholmen og et i Kragerø. Til sammen 65 eiere og brukere deltok på arbeidsverkstedene der bruken ble kartlagt i detalj. Det ble gjennomført en spørreundersøkelse i perioden fra 3. juli til 26.august Undersøkelsen fikk god respons med til sammen 605 svar. Svarene fordelte seg med 305 fra besøkende, 26 fra fastboende, 32 fra gårdbrukere og 242 fra hytteeiere. Undersøkelsen var nettbasert. Lokal innsats med å intervjue og legge inn svar både på Jomfruland og Stråholmen bidro til den gode oppslutningen. Stråholmen er overrepresentert i gruppa gårdbrukere med 25 av 32 svar. Undersøkelsen fanget i liten grad opp de som kun besøkte holmer og skjær, og den gruppa er derfor også underrepresentert. Spørreundersøkelsen fanget heller ikke opp bruk som typisk foregår til andre årstider. Det gjelder blant annet Kragerø maritime leirskole som er en storbruker av Jomfruland, men der aktivitetene følger skoleåret. Spørreskjemaene ble utarbeidet i samarbeid med deltakere i prosjektgruppa og ble tilpasset hver av brukergruppene besøkende, fastboende, gårdbrukere og hytteeiere. Resultatene viser forskjeller i hvordan gruppene bruker områdene og hvordan de oppleves, hvilke utfordringer en ser og hva en ønsker for framtida. Det må samtidig sies at for de temaene som er gjennomgående, burde materialet vært bearbeidet samlet. Bruksanalysen dekker hele utredningsområdet som også omfatter de områdene på Jomfruland og Stråholmen som ikke kommer med i nasjonalparken. Spesielt på Jomfruland er resultatene fra spørreundersøkelsen preget av problemstillinger som er mest aktuelle utenfor nasjonalparken. Resultater fra bruksanalysen er benyttet i kapitlene

63 7.2 Fiske Fiskeridirektoratet har i 2014 i samarbeid med fiskeriorganisasjonene og fylkesmennene i Aust-Agder og Telemark utarbeidet en rapport om fiskeressursene på Skagerrakkysten og hvordan de høstes og forvaltes. Mye av stoffet i omtalen nedenfor og i kapittel om fiskearter og bestander er hentet fra rapporten Næringsfiske Omfang og utvikling i fiskeriene Fisket langs Skagerrakkysten har lite omfang sammenlignet med landet for øvrig. Førstehåndsverdien i Grimstad, Arendal, Tvedestrand, Kragerø og Bamble til sammen var ca. 50 millioner kroner i Til sammenligning var verdien for landet ca. 12,5 milliarder kroner. Fiske med reketrål er dominerende på vår del av kysten. Av den samlede førstehåndsverdien av leveransene til mottakene i Kragerø og Bamble i 2014 kom 86 prosent av 18,4 millioner kroner fra rekefangstene. Med synkende leveranser av fisk fra de som driver med passive redskaper, har dessuten bifangstene fra trålerne blitt nødvendig for å forsyne ferskfiskmarkedet. Det står heller dårlig til med det tradisjonelle kystfisket. Med dårlige bestander av fjordtorsk og annen bunnfisk er garnfiske lite attraktivt. I årene ble det i gjennomsnitt levert 108 tonn fjordtorsk i Region sør mens det i perioden var redusert til 48 tonn. Med bortfall av ålefiske og fiske etter pigghå, sviktet også viktige inntektskilder. Et lyspunkt er fangst av leppefisk. Fritidsfiske etter sjøkreps er et eksempel på at det det kystnære fisket opplever konkurranse om arealene, da teinene kan være i vegen for det kommersielle fisket. Fiskefelt på Telemarkskysten (trålfelt med rød vertikal skravur). Kilde: Fiskeridirektoratet/ Asplan Viak. 63

64 Redskap Et garn er et stykke nett med flytemiddel på toppen og synkemiddel i bunn. Garnlenken er forankret til bunnen. Fra en blåse på havoverflaten og ned til forankringen går det det tau. Blåsa kan ligge et stykke fra garnlenken, noe det viktig å ta hensyn til. Krokredskap kan deles inn i line (bakke) og snøre. Det finnes flere varianter. Fiske med bunnline har lange tradisjoner. De viktigste fiskeartene for linefiske er torsk, kolje, lange, brosme og steinbit. Ei line er rigget på tilsvarende måte som ei garnlenke. Trål et traktformet garnredskap som dras gjennom vannet. Vannet siles ut og fangsten havner bak i trålposen. I dag blir det brukt tråler som er opp mot 70 meter brede og meter høye, og trekket kan vare i 8-10 timer. Mesteparten av trålingen forgår på dype felt. Ved reketråling vil man unngå at større fisk og arter man ikke har kvote på, slipper inn i sekken. En effektiv metode å unngå det på er å tilpasse maskevidden. I tillegg benyttes sorteringsrister for å skille ut fisk. Selv om trålfisket er regulert, er metoden omstridt. at Bunntråling kan påvirke bunnen og livet som finnes der. De siste tiårene har myndigheter, fiskere, utstyrsutviklere og havforskningen samarbeidet om å redusere miljøskadene. Det er ikke trålfelt som er i bruk innenfor grensene til Jomfruland nasjonalpark. Bambletråler på feltet Teiner brukes til fiske etter krabbe, hummer og sjøkreps. De består av en sylinder eller kasse av sprinkelverk. Ruser består av et poseformet nett omkring gjorder, formet som et rør. Fisken lokkes eller ledes inn i rusen, der den til slutt kommer til det innerste rommet. Ruser settes på forholdsvis grunt vann, gjerne to og to med ledegarn i mellom. Ruse er et skånsomt redskap og egner seg spesielt godt til fisk som skal leveres levende, blant annet til leppefisk. Deltakelse i næringsfisket Det er krav til å være yrkesfisker og det er egne registre over fiskere og fartøyer Fiskermanntallet og Fartøyregisteret. I Kragerø og Bamble var det 42 manntallsførte fiskere ved utgangen av Av disse hadde 29 fiske som hovedyrke, mens 13 hadde det som deltidsyrke. Fiskermanntallet i Kragerø og Bamble i 2006 og 2014 Hovedyrke Deltidsyrke Kragerø Bamble Sum Kilde: Fiskeridirektoratets statistikkbank. Antallet som har fiske som hovednæring er redusert fra 41 i 2006 til 29 i Fra 1980-tallet er antallet mer enn halvert. Det er samme utvikling i landet ellers ved at det stadig blir færre fiskere. Imidlertid øker fangsten pr. fisker slik at den samlede fangsten er relativt stabil. Det henger sammen med bruk av større fartøyer og mer effektiv redskap. I Kragerø og Bamble var det 38 merkeregistrerte fiskefartøyer ved utgangen av Antallet fiskefartøy har gått en del tilbake fra Det gjelder spesielt de minste fartøyene, mens de større har hatt mindre nedgang. Det er også noe en kjenner igjen fra landet for øvrig. Merkeregistrerte fiskefartøyer i 2006 og 2014 Kragerø Bamble Under 10 m m m m m Over 28 m Sum Kilde: Fiskeridirektoratets statistikkbank. Det er fiskemottak i Langesund og i Kragerø. Fangsten som ble levert i 2014 var på 611 tonn og hadde førstehåndsverdi på 18,4 millioner kroner. Reke dominerer både i mengde og verdi. Etter som rekefisket foregår på dypt vann, har fiskerne i Kragerø og Bamble mesteparten av inntektene fra fiske utenfor nasjonalparken. 64

65 Fangster levert mottakene i Kragerø og Langesund i 2014 Kvantum Verdi (1000 kr) (tonn) Torskefisk Skalldyr og bløtdyr Pelagisk fisk Flatfisk og bunnfisk Dypvannsfisk 4 12 Annet 0 0 Sum Kilde: Fiskeridirektoratets statistikkbank. Blåstål Leppefisk har fått kommersiell verdi de siste årene fordi den selges til fiskeoppdrettsanlegg der den brukes til å plukke lus av laksen. Leppefisken tas i ruser nær land, blant annet i nasjonalparken. I 2013 ble det levert 5,1 tonn leppefisk til en verdi av ca. 1,1 millioner kroner. Fisket foregår på grunt vann og er svært aktuelt innenfor nasjonalparken. På strekningen fra svenskegrense til og med Sogn og Fjordane er det tillatt å fange hummer i perioden fra 1. oktober til og med 30. november. Minstemålet er 25 cm, målt fra spissen av pannehornet til bakre kant av midterste svømmelapp. Hummer med utvendig rogn skal settes tilbake i sjøen. Det er ikke tillatt å fiske med annen redskap enn hummerteiner og all hummer tatt med annen redskap skal settes tilbake i sjøen. Teinene skal ha minst én sirkelformet fluktåpning på hver side med åpning på minst 60 mm i diameter, slik at undermåls hummer kan ta seg ut. Fritidsfiskere har en begrensning på inntil 10 hummerteiner per person og fartøy. Ved fritidsfiske etter krabbe kan teinene ikke settes grunnere enn 25 meter og skal ha minst én sirkelformet fluktåpning for hummer på hver side med diameter på minst 80 mm. Det er også innført en del begrensinger for fiske med ruse for å redusere fangsten av hummer. Hummer som holder minstemålet på 25 cm Fiskere fra Østfold driver sporadisk notfiske med lys etter sild i nasjonalparken. Lysfisket er omstridt lokalt. Fisket drives pelagisk og gir ikke skader på sjøbunnen Fritidsfiske Fritidsfiske er en viktig del av kystkulturen og har stor verdi både som fritidsaktivitet og tilskudd til husholdningene. Det er mye «feriefiske» om sommeren og i den perioden tar fritidsfiskerne ut mer fisk enn yrkesfiskerne. Fra Østfold til og med Vest-Agder ble årlig fangst i fritidsfisket beregnet til ca tonn i Etter 2003 har tilgangen på fisk, kanskje særlig torsk, variert mye og vært til dels svak. Merkeforsøk i Risør på og 80-tallet viste at 60 prosent av merket torsk ble tatt av yrkesfiskere og 40 prosent av fritidsfiskere. Merking og gjenfangst av torsk på strekningen Lillesand Risør i perioden viste at så mye som 70 prosent ble tatt av fritidsfiskere. Steinbit på kroken. Foto: Bjørn Erik Lauritzen Fritidsfiskerne tar også en stor del av hummeren. For Agderfylkene øst for Lindesnes stod fritidsfiskerne for 65 prosent av uttaket i Tallene er imidlertid usikre. 65

66 maskevidde større enn 32 millimeter senkes slik at hele fangstdelen står minst tre meter under vannflata. Det kan fiskes etter laks og sjøørret med kilenot i sjø. Adgangen er knyttet til grunneier på land. De som skal fiske med kilenot er pliktig til å registrere seg selv og fiskeplassen i Miljødirektoratets sjøfangstregister og fangsten skal rapporteres. Kilenotfisket er tillatt fra mandag kveld til fredag kveld i en knapp måned fra 20. juni til 18. juli. Det er ikke kilenotplasser i nasjonalparken som er registrert og i bruk i dag. Skrubbe. Foto: Bjørn Erik Lauritzen Ved fritidsfiske skal all redskap som står i sjøen være merket med fullt navn og adresse. Laks og sjøørret På innsiden av nasjonalparken og nordover finnes flere fjorder, sund og vassdrag med sjøørret og laks. Hele kystlinja er leveområde for sjøørret. Laksen holder seg i liten grad i området. Voksen laks går forbi for å gå opp i elvene for å gyte og smolten passerer på veg mot storhavet. Store deler av nasjonalparken er definert som nasjonal laksefjord knyttet til Numedalslågen som nasjonal lakseelv. Nasjonale laksefjorder har forbud mot etablering av fiskeoppdrettsanlegg. Fiske etter sjøørret og laks i sjø og vassdrag reguleres av en forskrift etter lov om laks og innlandsfisk. Fiske etter sjøørret og laks i vassdrag er tillatt i Skienselva, Herreelva, Åbyelva, Kammerfosselva, Herregårdsbekken og Mørjebekken på angitte elvestrekninger. Det er begrensninger i fisketider, redskap og fangst. Sjøørret. Foto: Bjørn Erik Lauritzen 7.3 Landbruk Fire gårder på Jomfruland er i drift i dag, hvorav tre med dyr med til sammen 78 storfe, 29 hester og 48 vintersau (2014). Det innebærer at tallet på storfe har holdt seg brukbart de siste tiårene. Mye av storfeet er kjøttfe der kalven går sammen med kua. På en gård drives det melkeproduksjon. Mange av hestene inngår i driften av et hestesenter på en av gårdene. De som har dyr bruker beite- og slåttearealene på landbrukseiendommer der eieren ikke driver selv. Nasjonal laksefjord (grønt) knyttet til Numedalslågen Det er ikke tillatt å fiske i sjø nærmere enn 100 meter fra munningen av elv eller bekk. Utenom munningene av elv eller bekk er det tillatt å fiske laks og sjøørret i sjøen med stang og håndsnøre hele året. Det er ikke lov å fiske med garn og i tida fra 1. mars til 30. september må alle garn til annet fiske med Foto: Aud Torild Stensrud Det blir også produsert en del poteter og grønnsaker som for det meste blir omsatt lokalt. 66

67 Ridning fra Gundersengården. Foto: Trond Eirik Silsand. På grunn av den lange vekstsesongen som er mer enn 200 dager, kan dyra gå ute store deler av året, noe som er en klar fordel sammenlignet med innlandet. Besetningen med sau er av gammelnordisk rase og går ute hele året. Det er flere typer gjerder for beitedyr: Steingjerder, eikegjerder, sauenettinggjerder og andre slags gjerder. Det er en del problemer med at dyrene bryter seg gjennom gjerdene eller går gjennom porter som blir stående åpne. Det er behov for en oppgradering for å gjøre gjerdene sikrere. En gjerdeplan bør utarbeides og gjennomføres. Det er også en god del gjerder rundt hyttebebyggelse for å holde dyrene ute. Av og til kommer de likevel inn gjennom åpne porter og det har vært tilfeller av alvorlig forgiftning av storfe etter beiting på barlind som stedvis blir brukt som hageplante. Samlet areal med dyrket mark, innmarksbeite, skog og fastmark på de åtte eiendommene på Jomfruland som kan regnes som landbrukseiendommer er dekar. Kudam ved Hovedgården I den offentlige markslagskartleggingen er 467 daa av dette registrert som fulldyrket og 64 daa som overflatedyrket. Det er 49 daa innmarksbeite, 881 daa med skog og 620 daa fastmark. I nasjonalparken er det registrert 2,6 daa med fulldyrket mark og 73 daa med innmarksbeite. Arealene ligger på Øitangen gård som er eid av staten. Arealet som er registrert som fulldyrket blir drevet som innmarksbeite. Et mindre areal av det som er registrert som innmarksbeite blir drevet som ugjødslet slåtteeng uten jordarbeiding. Ut over dette er det ikke registrert fulldyrkede/overflatedyrkede arealer eller arealer med innmarksbeite i nasjonalparken på Jomfruland. Det er et problem er at produksjonen av grovfor ikke er stor nok i forhold til behovet. Til tross for at det er flere hundre dekar med fulldyrket eng, blir det hentet betydelige mengder for fra fastlandet. Det gir vesentlig større kostnader og dårligere lønnsomhet. Jomfruland kan være utsatt for tørke og i tørre år kan det neppe unngås å hente for utenfra, men i mer normale år burde det vært produsert nok lokalt. Slått på Nordjordet Engarealene på fulldyrket mark blir sjeldnere fornyet enn det som er nødvendig for å holde produksjonen opper. En av grunnene er frykt for at grågåsa skal beite så hardt på ny eng at den ikke kommer opp slik den skal. Landbruket på Jomfruland er sårbart, da ressursgrunnlaget er begrenset og beliggenheten gir større kostnader enn på fastlandet. Landbruksdrift med beitedyr i framtida er svært viktig for å bevare naturverdiene i sone A, og det er ønskelig at nasjonalparken understøtter landbruksdriften. Landbruket er godt organisert, både gjennom Jomfruland Landbrukslag og Utvalgte kulturlandskap i jordbruket. 67

68 Temakart landbruk Jomfruland. Asplan Viak

69 69

70 Fra 1998 har det gått en besetning med gammelnorsk sau på helårsbeite på Stråholmen. De siste årene har besetningen vært på mer enn 150 dyr i sommersesongen. Sauen tilhører et gårdsbruk på Gumøy. Hovedproduktet på Stråholmen er 80 til 100 lam hvert år. De er etterspurte og omsettes for det meste lokalt etter en tur på slakteriet. Rik Blomstring på beite på Stråholmen En av bukkene på Stråholmen Slått. Foto: Torstein Kiil Alle landbrukseiendommene blir brukt til beite eller slått. De som holder til på Stråholmen bistår med rydding, gjerding, flytting av sau og berging av vinterfor. Foret fra slåtteengene blir tørket på bakken, presset og lagret i ei løe som er av nyere dato. I et år med vanlig god produksjon og ikke for lang periode med snødekket mark, er de selvforsynte med vinterfor. Samlet areal med dyrket mark, innmarksbeite, skog eller fastmark på de 7 eiendommene som kan regnes som landbrukseiendommer er 517 dekar. Beite og steingjerder mot Belleberg på Stråholmen mai 2014 I nasjonalparken er det registrert 95 daa med overflatedyrket mark og 17 daa med innmarksbeite. I landskapsvernområdene er det registrert 58 daa med overflatedyrket mark og 1,6 daa med innmarksbeite. Det er ikke registrert fulldyrket mark i de foreslåtte verneområdene på Stråholmen, men en kartlegging gjennomført av Kragerø kommune i 2014 tilsier at 53 daa i landskapsvernområdene kan være egnet til fulldyrking. Størstedelen av arealene som er registrert som overflatedyrket eller som innmarksbeite ligger til den sørligste eiendommen der det er registrert en del innmarksbeite er eid av staten. Beitene er inngjerdet med sauegjerder av god kvalitet. Gjerdene er lagt slik at det er funksjonelt å flytte sauen mellom delområdene. For å bevare naturverdiene i framtida er det avgjørende at beiting og slått blir opprettholdt. Dagens sauedrift er en god løsning, men den er basert 70

71 på tilgang på lokal sau og kan være sårbar på lengre sikt. Det er også noe småskala produksjon av poteter, grønnsaker og frukt. Det blir også dyrket vekster som er sjeldne eller har gått ut i vanlig jordbruk. Det er et ønske lokalt om å ha muligheten kunne dyrke mer areal i framtida. Arealer som er egnet til det legges derfor ut som landskapsvernområder som ikke er med i nasjonalparken. Tidligere åker som er åpnet opp i Foto: Elke Karlsen Grønnsakdyrking på Stråholmen Temakart landbruk Stråholmen. Asplan Viak

72 Det er sannsynlig at mange av de andre holmene har blitt beitet opp gjennom tidene. Naturtypekartleggingen tilsier at Store Fengesholmen, Styrmannsholmen og Flesa er blant dem. På Store Fengesholmen er beitingen gjenopptatt med gammelnorsk sau. Rester av kystlynghei på Styrmannsholmen og Larsholmen tyder på at røsslyngen har blitt brent for å gi bedre beite. Flesa 7.4 Hytter En lang strandlinje med mange idylliske steder og nærhet til det sentrale Østlandsområdet gjør Kragerø attraktiv som hyttekommune. Ved utgangen av 2013 var det registrert fritidsbygninger i Kragerø. Av kystkommunene er det bare Fredrikstad og Larvik som har flere. Kragerø er nummer 15 blant hyttekommunene hvis en ser alle kommuner under ett, med fjellkommunene Ringsaker, Trysil, Hol, Sigdal og Vinje på topp. Bamble kommune som sokner til nasjonalparken i nord, har hytter og er nummer 34 i landet. Hyttene i Kragerø er fordelt langs sjøen over en stor del av skjærgården og på fastlandet. Mange av hyttene ligger i de indre og sentrale delene av skjærgården, mens det er færre ut mot nasjonalparkområdet. De siste tiårene har Kragerø kommune vært restriktiv med å tillate nye hytter i den ytre delen av kysten, men mange hytter er påbygd eller revet og erstattet med nye, spesielt i områder med gjeldende reguleringsplan. Hyttene på Jomfruland og Stråholmen blir brukt mest i pinsen, sommerferien og i helgene. I gjennomsnitt er hver hytte i bruk 65 døgn i året. Det er noe mer enn det som er vanlig langs vår del av kysten. Bruk av hyttene på Jomfruland og Stråholmen. Kilde: Asplan Viak 7.4 Reiseliv og lokal bygg- og servicenæring Det er et stort antall besøkende til nasjonalparkområdet hvert år, spesielt til Jomfruland. Mellom og passasjerer har brukt ferge eller taxibåt i rute til og fra Jomfruland i juli og august de siste årene. I en spørreundersøkelse i 2014 opplyste 60 prosent av de besøkende at de kom med egen båt, noe som kommer i tillegg. Det samme gjelder de som kommer med taxibåt som ikke er i rute. Det samlede besøkstallet er derfor vesentlig større, noe også ferdselstellinger viser. I løpet av et år fra mai 2013 til mai 2014 var det ca passeringer på Hovedveien ved Hovedgården nord på Jomfruland. Det er også en ferdselsteller ved Hovedveien litt lenger nord ved som viste ca passeringer. Ferdsel i begge retninger blir registrert. Ferdsel på andre veger og stier kommer i tillegg. Antall passasjerer med ferger og taxibåt i rute til og fra Jomfruland i juli og august Kilde: Vestviken Kollektivtrafikk/Asplan Viak Reiselivet kan deles inn i det som er basert på virksomheter innenfor nasjonalparkens yttergrenser, inkludert Jomfruland og Stråholmen, og virksomheter 72

73 utenfor. For bygg- og servicenæringen er det en del eksterne virksomheter som ikke er fanget opp. På Jomfruland er utleie av ferieleiligheter, båtplasser og campingplasser av stor økonomisk betydning for eierne av landbrukseiendommene. For noen av dem har antagelig disse tilleggsnæringene større betydning enn den tradisjonelle landbruksdriften. Campingplassen ved Gundersen gård i 2013 Det er følgende tilbud innenfor reiseliv, bygg og service på Jomfruland: Utleie av ferieboliger Utleie av båtplasser Utleie av plasser til campinghytter- og vogner Rideleir, kurs og leiekjøring med hest Besøksgård Skjøtsel Vaktmestertjenester Gravetjenester Salg av ved Salg av sand og grus Drift av avløpsanlegg Selskapslokaler Møtelokaler Kystkafe Kystkultursenter Gjestebrygge Sykkelutleie Serviceanlegg for besøkende Butikk med sommervarer Utstilling og salg av kunst Arbeidsted for kunstnere med stipend Fyrstasjonsmuseum Fuglestasjon Tømring, muring, termografi og trykkstesting Taxibåter Møbeltapetsering Ut fra opplysninger som er gitt i forbindelse med bruksanalysen, representerer reiselivsnæringen og bygg- og servicenæringen på Jomfruland i størrelsesorden 26 årsverk til sammen. Haga Kystkafe 2013 Det er også en del ikke-kommersielt reiseliv på Jomfruland: Fyrstasjonsmuseum som drives av Jomfruland Vel Serviceanlegg for besøkende med toalett, dusj og vaskemaskin Jomfrulandsutstillingen Velhuset med møter, kunstutstillinger og selskaper Jomfruland fuglestasjon Lag og foreninger som besøker Jomfruland for å dyrke felles interesser Naturvitenskapsfolk som oppsøker Jomfruland av faglig interesse. Ivar Gundersen er en god forteller, mai 2014 På Stråholmen er det lite reiseliv eller servicenæring i vanlig forstand. Det er nok først og fremst mulighetene til naturopplevelser, bading, fisking og annet friluftsliv som trekker til seg besøkende. Som på Jomfruland er det også en del som kommer av naturfaglig interesse. I driftsbygningen rett innenfor moloen er det utstillinger på sommeren. Det blir også 73

74 holdt kurs og seminarer om skjøtsel av kulturlandskap. Reiselivsaktører utenfor nasjonalparken Det blir drevet skjærgårdsturer med charterbåter fra Kragerø og Bamble. Redningsselskapets UNI Kragerø ved kai i Kragerø 2013 Kragerø Kystlag har seilinger med den restaurerte ferga Gamle Kragerø både i skjærgården og i nasjonalparkområdet. MS Flesa fra Stathelle går i charter Det er vanlig å bruke sjøområdene i indre del av nasjonalparken og mange går i land for å spise eller vandre på Jomfruland. Brygga på Øytangen som er eid av staten blir da gjerne brukt i tillegg til Tårnbrygga og Aasvikbrygga. En virksomhet i Kragerø som leier ut RIB-båter bruker også sjøområdene. Hvert år er det fiskefestival i Langesund med blant annet fiskekonkurranse der mange sportsfiskere både fra inn- og utland deltar. Både sjøområdene i nasjonalparken og andre sjøområder blir brukt. En virksomhet i Bamble driver charter i forbindelse med havfiske og det er også foreninger med egne båter. Mye av fisket foregår med stang på dypt vann utenfor nasjonalparken. Kragerø Maritime leirskole er en er storbruker av Jomfruland. Leirskolen holder til inne i Kragerø og er mye ute på sjøen og på øyene. Leirskolen drives når skolene ellers er i drift og er derfor lite å se til om sommeren. Redningsselskapet har egen båt stasjonert i Kragerø. Driften er blant annet basert på frivillige mannskaper på Jomfruland og båten er jevnlig å se ved kai der. Kragerø Dykkeklubb har betydelig aktivitet og mye av dykkingen foregår i nasjonalparken - mest sør av Skåtøy og Jomfruland men også noe lenger nord. Gamle Kragerø ved kai i Kragerø Utviklingstrekk og brukspotensiale Visit Kragerø AS framhever følgende for et framtidig bærekraftig reiseliv: Geoturisme som bygger på lokale autentiske kulturarvopplevelser. Økoturisme som vektlegger den reisendes økologiske, sosiale og kulturelle ansvar, og som ønsker å fremstå som et alternativ til kommersiell masseturisme. Miljøbasert reiseliv der miljøet er ressursgrunnlaget for å utvikle reiselivet. Asplan Viaks vurdering er at nasjonalparken kan bli et sted for miljøturisten, opplevelsesturisten (dykking, selsafari, hummerfiske, fuglekurs, plantekurs, kurs i marin økologi og andre naturbaserte opplevelser), båtturisten, kulturturisten, ryggsekkturisten, sykkelturisten, antituristen og blandingsturisten. Nasjonalparken vurderes til å ha en rekke verneverdier som gjør området attraktivt som mål for grupper med interesse for botanikk, geologi, fugleliv og kulturminner. 74

75 Kanskje noen vil være med å trekke hummerteiner og spise godt etterpå? Båt- og badeliv på Skratta Det er også flere områder på fastlandet som er lett tilgjengelige og som blir mye brukt, slik som Stangnes og Portør. Kyststien som går på fastlandet har blitt mye forbedret de siste årene og en sammenhengende sti i Kragerø ble åpnet i Kulturisten. Foto: Asplan Viak 7.6 Friluftsliv og ferdsel Friluftslivet på Telemarkskysten har lange tradisjoner og aktiviteten i dag er antagelig større enn noen gang. På fine sommerdager er det «folk overalt», men også ellers i året er det mange som bruker områdene til turgåing, sportsfiske, padling, kiting, hvitveisturer og mange andre aktiviteter. Både øyer, holmer og fastland blir brukt En stor del av friluftslivet i Kragerø foregår ute på øyene og holmene. Det er god forbindelse med ferge til flere av øyene og mange bruker egne båter. Det er ingen god oversikt over hvor mange småbåter som sokner til området, men tidligere tall basert på frivillig registrering viste i størrelsesorden båter i kommunene Kragerø, Bamble, Porsgrunn og Skien til sammen. Det reelle tallet er antagelig større. På fine sommerdager er det mange som reiser på dagstur «ut i skjæra», og mange er på ferie- eller helgetur i båt, også utenfor de mest hektiske periodene. Jomfruland og Stråholmen er klart mest besøkt, men flere av holmene i nasjonalparken blir mye brukt til båt- og badeliv. Ferga Kragerø ved Tårnbrygga To fornøyde besøkende på tur i hassellunden på Øytangen. Foto: Aud Torild Stensrud God tilrettelegging Skjærgårdsparken Telemark er viktig for friluftslivet. I de områdene som er med i skjærgårdsparken og som er skiltet, kan du legge til med båt og bruke 75

76 landarealet i trygg forvissning om at du har rettighetene på din side. Det er sikret ved at Staten eller fylkeskommunen har kjøpt området eller at det er inngått avtaler med private grunneiere. Det er laget båtfester på steder der det er greit å legge til og på de mest brukte stedene finner du toaletter og avfallsdunker. Det ligger 22 skjærgårdsparkområder i nasjonalparkområdet med et landareal på til sammen daa. Skjærgårdsparken dekker alle fire kystkommunene i Telemark. Det er 140 områder med et areal på til sammen daa. Mange av områdene ligger i Kragerø. Drift, oppgradering og sikring av nye områder skjer etter en egen forvaltningsplan som ble revidert i Nye områder som foreslås tatt inn er Sjursholmane, Østre Øya på Stråholmen og Vestre Rauane. Landarealene er på henholdsvis 10, 150 og 20 daa. Sikrede friluftslivsområder i nasjonalparken Område Areal (daa) Flesa og Askholmane 83 Øytangen, Jomfruland 281 Saltsteinbukta, Jomfruland 38 Saltstein og Beverskjæra 57 Tidligere Deccastasjon, Jomfruland 3 Tårntjernet, Jomfruland 92 Tårnbrygga, Jomfruland 11 Solbakken, Jomfruland 15 Skagerrakstrand, Jomfruland 194 Buskholmen, Munkeskjær og Ormeskjær 35 Skratta 106 Østre Rauane 91 Korsholmen 20 Østre Naus 13 Rødskjær 14 Fengesholmen 62 Tviskjær 6 Portør 185*) Larsholmen 22 Skarholmane 28 Berrsundholmane-Ekerne 103 Stangnes 45*) Sum areal i daa 1504 *) Areal utenfor nasjonalparken er fratrukket Skjærgårdstjenesten tar seg av drift og vedlikehold av områdene. Det er en tjeneste i hver kommune som finansieres av kommunene og av staten. Skjærgårdstjenesten i Telemark har felles styre. Knubben - båten til Skjærgårdstjenesten i Kragerø I 2013 ble det det etablert et interkommunalt friluftsråd for kommunene Skien, Porsgrunn og Drangedal. Kragerø kommune er foreløpig ikke med. Hvilke områder blir brukt? I en spørreundersøkelse sommeren 2014 svarte 60 prosent av de besøkende at de hadde vært på Jomfruland ved siste besøk, mens 27 prosent hadde vært på Stråholmen. Det er grunn til å tro at besøkende til Stråholmen er overrepresentert, da en større andel ble intervjuet aktivt sammenlignet med Jomfruland. Bare i underkant av 5 prosent hadde vært på de andre holmene. Andelen er trolig større i virkeligheten, da spørreundersøkelsen i begrenset grad nådde ut til den brukergruppen. Fordeling av besøk. Kilde: Asplan Viak 129 besøkende svarte på hvilke steder de hadde besøkt på Jomfruland. Det var en relativt god fordeling, men med tyngdepunkt fra Tårnbrygga og nordover. 76

77 Kilde: Asplan Viak Hytteeierne på Jomfruland (205 svar) er brukere av flere områder, men også med tyngdepunkt ved Tårnbrygga, kaféen, fyret, Øytangen, eikeskogen, Saltstein og Tårntjenna. Flertallet av de besøkende til Stråholmen (109 svar) sier at de har besøkt Østre øya, men også har brukt stiene på utsiden av hyttebebyggelsen og gjennom den gamle bebyggelsen. Indikasjon på fordeling av bruk av holmene ellers i nasjonalparken - besøkende. Kilde: Asplan Viak. Svarene er vesentlig sikrere når det gjelder hytteeierne (180 svar). Størst andel besøkte Skrata, Østre og Vestre Rauane, samt Rauholmane. Hvis en sammenligner brukergruppene, er hovedmønsteret relativt likt. Det er mest bruk av de sentrale og nordlige delene både på Jomfruland og Stråholmen. De som har hytte eller gårdseiendom på Jomfruland og Stråholmen, samt de fastboende på Jomfruland ser ut til å bruke flere områder, blant annet den sørlige delen av Jomfruland. Besøkendes bruk av Stråholmen. Kilde: Asplan Viak Hytteierne (antagelig hytteeiere på Stråholmen) bruker Langholmen, Lille Mostein og Gåsholmen i større grad enn de andre brukergruppene. Av holmene indikerer spørreundersøkelsen at holmene utenfor Portør er mest besøkt. Deretter kommer Østre og Vestre Rauane, Skratta og Flesa- Askholmane. Geografisk fordeling av bruk besøkende. Kilde: Asplan Viak. I den grad mengde avfall er en indikator for hvor mange som besøker de enkelte områdene, viser statistikk fra Skjærgårdstjenesten i Kragerø at det er mest avfall fra Tårnbrygga på Jomfruland. Fra Øytangen, Portør og Skratta er det vesentlig mindre. Samlet sett er avfallsmengden relativt stabil eller noe nedadgående i Kragerødelen av Skjærgårdsparken Telemark. 77

78 Aktiviteter I spørreundersøkelsen sier besøkende (234 svar) at turgåing og vandring, bading og soling, samt avkopling og rekreasjon er de vanligste aktivitetene. En stor gruppe oppgir også kiting og vindsurfing som aktivitet, men gruppen er trolig overrepresentert i undersøkelsen. Surfing utenfor Skagerrakstrand i januar. Kilder som Padleguide for Telemark, Sjøfugljakt i Telemark og opplysninger fra brukermøte i Kragerø, samt befaringer, tilsier at holmene utenom Jomfruland og Stråholmen blir brukt til følgende aktiviteter: Kilde: Asplan Viak. Gårdbrukerne (21, flest fra Stråholmen) sier at de i tillegg til turgåing, rydding/skjøtsel av egen eiendom, vedlikehold av bygninger, båt med videre, avkopling og bading soling, også driver med skjøtsel i forbindelse med utvalgte kulturlandskap. De vanligste aktivitetene for hytteeierne (202 svar) er bading og soling, avkopling og rekreasjon, samt turgåing og vandring. Vedlikehold og rydding/skjøtsel er også vanlig. De fastboende på Jomfruland har mange av de samme aktivitetene, men langt flere angir besøk til andre som en viktig aktivitet. Fordeling på mange aktiviteter blant de fastboende kan forklares ved at de er på Jomfruland større deler av året enn andre grupper. Transport til og fra området De fleste besøkende kommer med egen båt, men mange kommer også med ferga. Hytteeierne bruker mye egen båt eller ferga. Fastboende på Jomfruland bruker mest ferga, men også en god del egen båt. Gårdbrukerne bruker i stor grad egen båt. For alle 78

79 grupper gjelder at en del av taxibåtbruken gjelder taxibåt som går i rute til erstatning for ferga. På Jomfruland hadde alle grupper gått mest på Hovedveien, men en betydelig andel oppgir at de også har gått Utsideveien. Hytteeiere og fastboende er de gruppene som gikk mest på Innsideveien og Midtveien. En del av de besøkende som svarer at de har gått i skogen, har antagelig gått på Midtveien, da den er lite kjent. Transportmidler. Kilde: Asplan Viak Forflytninger på Jomfruland og Stråholmen I spørreundersøkelsen ble det kartlagt hvordan folk tar seg fram. I alle brukergruppene er det flest som går til fots. Hytteeiere og fastboende på Jomfruland bruker også i stor grad sykkel. Det er en del bruk av bil og motorsykkel blant de fastboende og gårdbrukerne på Jomfruland. Ferdsel på veger og stier på Jomfruland. Kilde: Asplan Viak. Omtrent halvparten av de besøkende sier at de har gått utenfor stiene og vegene ved siste besøk. En stor del av hytteeierne sier at de går utenfor stier og veger ofte eller av og til. For begge grupper gjelder det ferdsel på stranda, inkludert rullesteinstrendene og i skogen. Det er også en del ferdsel i åkerkantene. Forflytninger på Jomfruland og Stråholmen. Kilde: Asplan Viak. Ferdsel på veger, stier og i terreng I spørreundersøkelsen ble det spurt om hvilke veger og stier de gikk på sist. Ferdsel utenom veger og stier på Jomfruland. Kilde: Asplan Viak. 79

80 Temakart ferdsel og bruk på Jomfruland. Asplan Viak

81 81

82 Brukerverkstedet på Stråholmen tilsier at de fleste besøkende går stiene på Østra Øya og på hovedvegen/stien på begge sider av hyttebebyggelsen og gjennom tunet. Hytteeiere og eiere av landbrukseiendommer har et mer variert ferdselsmønster. Kartene over veger og stier for Jomfruland og Stråholmen viser også «favorittsteder». Temakart landbruk, ferdsel og bruk Stråholmen. Asplan Viak Overnatting Spørreundersøkelsen viser at omtrent halvparten av de besøkende overnatter i området. De fleste overnatter på Jomfruland eller Stråholmen. Mindre enn ti prosent overnatter i nasjonalparken ellers. Av de besøkende overnatter 40 prosent i båt. Ellers er telt, privat hytte og Jomfruland Camping mest vanlig. En del av de som har overnattet i telt har antagelig ligget på Jomfruland campingplass. Det er mulig at gruppen som ligget i båt er noe overrepresentert, da disse ble intervjuet aktivt. Overnatting. Kilde: Asplan Viak 82

83 Overnattingsformer. Kilde: Asplan Viak. Spesielt om bruk av telt Etter lov om friluftsliv kan det settes opp telt i utmark i en avstand på mer enn 150 meter fra bebodd bolig eller hytte. Teltet kan stå i inntil to døgn. Kart som viser innmark og arealer med avstand mindre enn 150 meter fra boliger og hytter, samt soner for sjøfugl med teltforbud. Kilde: Asplan Viak. Hvis en i tillegg ser bort fra naturreservater med teltforbud i dag, er det fire områder på Jomfruland som oppfyller kravene: Strekningen Kråka Østre Saltstein på utsiden, Vestre Saltstein, utenfor Tårntjenna og Skagerrakstrand. Innenfor nasjonalparken på Stråholmen er kravene i utgangspunktet oppfylt langs sjøen i området Vestrestrand Nordre Huet og i området Belleberg Rabbestranda. De fleste av holmene ellers i nasjonalparken som ikke er naturreservater eller er bebygd med hytter oppfyller også kravene. Det innføres forbud mot telting i nasjonalparken i områder der teltingen kan gi uønsket belastning på verneverdiene. 7.7 Motorferdsel Motorferdselen er ikke systematisk kartlagt, men det generelle bildet er at en stor del av motorferdselen i nasjonalparken foregår på sjø. Det er fergeforbindelse mellom Kragerø og Jomfruland med flere avganger daglig. Taxibåter supplerer ferga med taxibåt i rute og har mange oppdrag ellers, både for det offentlige og for private. Skipsleia fra Kragerø går gjennom nasjonalparken sør for Jomfruland. Både fastboende og hytteeiere bruker egen båt jevnlig. Fiskefartøyer fra både Bamble og Kragerø går ofte i gjennom området og de lokale fritidsfiskerne bruker området mye. Ellers er det en mangfoldig bruk av båt i området, spesielt i sommermånedene. Fra juni til august er Jomfrulandsrenna den indre leia for fritidsbåter som er på langtur. Hyttefolk og de som bor i regionen skaper minst like stor båttrafikk. Det er ikke utarbeidet kart som viser intensiteten, men i sommermånedene er den stor. Likevel, utenfor sommersesongen kan en oppleve å være «nesten alene» på sjøen. Motorferdselen på land foregår i all hovedsak på Jomfruland og Stråholmen. I nasjonalparken på Jomfruland gjelder det nødvendig transport på Hovedveien og i noen grad på sidevegene til noen hytter. Både på Jomfruland og Stråholmen er det i tillegg motorferdsel i nasjonalparken i forbindelse med landbruksdriften. 7.8 Områdenes betydning for brukere og eiere I spørreundersøkelsen svarte 213 besøkende på hva som hovedårsaken til at de besøker nasjonalparkområdet. De la størst vekt på avkobling, naturopplevelser, nærhet til vakkert kulturlandskap og variert natur. 193 hytteeiere svarte at de la størst vekt på stillhet og ro, utsikt, bademuligheter og nærhet til variert natur. Gårdbrukerne la størst vekt på familietilknytning, stillhet og ro, bademuligheter og fellesaktiviteter som arrangementer og dugnader. 83

84 7.9 Besøksfrekvens og årstid Spørreundersøkelsen viser at nesten 80 prosent av de besøkende hadde vært på Jomfruland eller Stråholmen en av de to siste årene. Andelen som kommer på besøk tilfeldig eller med flere års mellomrom er omtrent 20 prosent. Det viser at de fleste kommer tilbake ofte eller jevnlig. Det er flest besøk på sommeren med 70 prosent. Andelen besøk på våren er 20 prosent. Hyppighet og årstid for besøk til Jomfruland og Stråholmen. Kilde: Asplan Viak Opplevelse av områdene I spørreundersøkelsen svarte 223 besøkende på hva som er deres generelle inntrykk av nasjonalparkområdet. Tilbakemeldingen er svært positiv, da hele 75 prosent sier at de har et meget godt eller perfekt inntrykk. Forstyrrelser av hekkefugl på Kråka, Jomfruland Mulighet for å bruke bil til kirkegården på Jomfruland For mye motorferdsel på Hovedveien For mye ferdsel generelt på Hovedveien gjennom Hovedgården Stengsler som hindrer fri ferdsel på Midtstien To steingjerder som hindrer fri ferdsel på rullesteinstranda på Jomfruland. For mye park og rasteplass ved Tårntjenna Gjengroing mellom Midtstien og Utsidevegen I forbindelse med spørreundersøkelsen svarte 361 personer på hvilke forhold som sjenerer for opplevelsen. Besøkende oppgir at sanitærforholdene og søppel/ renovasjon er det som er mest sjenerende. Fastboende, gårdbrukere og hytteeiere framhever søppel/renovasjon, men også gjengroing, grågjess, bruk av engangsgriller, sår i landskapet, brannfare og forsøpling Ønsker om bedre tilrettelegging I spørreundersøkelsen svarte 195 besøkende på hva som kunne vært bedre tilrettelagt. De la størst vekt på bedre tilgang på offentlige toaletter, bedre fortøyningsmuligheter og dagligvaretilbud. Renovasjon og toaletter er relevant for forvaltningsplanen. Besøkendes generelle inntrykk av Jomfruland og Stråholmen med holmer og skjær. Kilde: Asplan Viak Arealbrukskonflikter Ut fra grunnlagsmateriale, brukerverksteder og spørreundersøkelsen har Asplan Viak identifisert arealbrukskonflikter på Jomfruland. Det gjelder både konflikter mellom brukergrupper og mellom bruksformer og verneverdier. Følgende konflikter er kartlagt: Hastighet på sjø Akrobatflyging over Jomfruland Ønsker om bedre tilrettelegging - besøkende. Kilde: Asplan Viak Hytteeierne (185 svar) la størst vekt på dagligvaretilbud, bedre renovasjon og parkeringsplasser ved fergeleiet i Kragerø. Fastboende på Jomfruland (20 svar) la størst vekt på bedre renovasjon, offentlige toaletter og informasjon om avfallshåndtering. Gårdbrukerne på Stråholmen og Jomfruland (17 svar) la størst vekt på informasjon avfallshåndtering, bedre renovasjon og offentlige toaletter. 84

85 Alle fire grupper legger vekt på bedre renovasjon og tre av gruppene legger vekt på bedre tilgang på offentlige toaletter Ønsker for generell utvikling Spørreundersøkelsen viser at alle grupper ønsker at dagens bruk skal opprettholdes eller styrkes. Fastboende, gårdbrukere og hytteeiere er i tillegg opptatt av å kanalisere og hindre uønsket ferdsel. De som er mest positive til å åpne for nye bruksmuligheter er gårdbrukere og fastboende. Mulighetene for å opprettholde og utvikle dagens bruk og kanalisering av ferdsel er relevant for verneforskriften og forvaltningsplanen Eiendomsforhold og bygninger Det er 106 grunneiendommer innenfor grensene til nasjonalparken, med til sammen 136 eiere. Det er i tillegg fire festetomter. Av et landareal på daa er daa eid av private. Kragerø kommune, Telemark fylkeskommune og staten eier henholdsvis 129, 86 og 807 daa, til sammen daa. For 83 daa er det ikke registrert eiere i Matrikkelen. For en betydelig del av de private landarealene er det inngått avtale om allmenn bruk til friluftsliv i forbindelse med Skjærgårdsparken Telemark. Oversikt over eiendomsforhold Grunneiere Areal i daa Privat eid Kragerø kommune 129 Telemark Fylkeskommune 86 Staten 807 Eier ikke registrert i matrikkelen 83 Sum Kilde: Oppmålingsavdelingen i Kragerø kommune 2015 Det er ni grunneiendommer innenfor grensene til landskapsvernområdene på Stråholmen med 17 grunneiere. Landskapsvernområdene er på 64,8 daa og er privat eide. Det er ikke inngått avtaler i forbindelse med Skjærgårdsparken på Stråholmen. Elleve eiendommer har bygninger innenfor nasjonalparken, med til sammen 37 bygninger. Samlet bebygd areal er kvadratmeter. Seks eiendommer med bygninger ligger i et naturvernområde fra før, mens fem eiendommer kommer inn «som nye». 13 av de 37 bygningene ligger på statens eiendommer. På Øitangen gård er bygningene eid av Telemark Fylkeskommune og byggegrunn og et område rundt på 17 daa er festet fra Staten. Av samlet bebygd areal i nasjonalparken er 715 kvadratmeter eller 44 prosent eid av Telemark Fylkeskommune og Staten. På Stangnes er bygningene leid ut til Kragerø Turistforening. Med nasjonalparken blir antall bygninger i naturvernområder redusert, da 13 hytteeiendommer som tidligere har ligget i Stråholmen landskapsvernområde ikke er tatt med. Eiendommer med bygninger i naturvernområder reduseres derved fra 19 til 11. Hytte ved Østre Saltstein, Jomfruland Når det gjelder byggverk ellers er det noen brygger, lykter, mange faste eller flytende farledsmerker og noen få andre mindre byggverk, slik som blant annet et fugletårn og en utedo. 85

86 Bygninger i nasjonalparken som ligger i verneområde fra før Eiendomsnavn Gårds- og bruksnummer Bebygd areal (kvm) * Antall bygninger Eier Øitangen gård, Jomfruland 29/ Telemark Fylkeskommune Erkbo ved Øitangen, Jomfruland 29/ Privat Sandbo, Jomfruland 29/ Privat Haslemo, Jomfruland 29/ Privat Solkroken, Jomfruland 29/ Privat Soltun, Jomfruland 29/55 29/ Privat Sum *) Tall for bebygd areal er ikke eksakt Bygninger i nasjonalparken som ikke ligger i verneområde fra før Eiendomsnavn Gårds- og bruksnummer Bebygd areal (kvm) * Antall bygninger Eier Stangnes 6/ Staten Gretestua, Styrmannsholmen 7/ Privat Robertstua, Styrmannsholmen 7/ Privat Rauanholmane, Vestre Rauane 30/ Privat Gjesskjæra v/jomfruland 30/ Privat Sum *) Tall for bebygd areal er ikke eksakt 7.5 Tekniske inngrep Tekniske inngrep er ikke systematisk kartlagt, men etter Fylkesmannens vurdering er det ikke tyngre naturinngrep i nasjonalparken. Noen vil kanskje si at vegen, bygningene og brygga på statens eiendom Øitangen på Jomfruland som ligger i dagens landskapsvernområde kan være tyngre inngrep. De er derfor omtalt spesielt. Hovedveien er enkelt opparbeidet. Fordi landskapet er flatt, er det knapt skjæringer eller fyllinger. Fordi grunnen er selvdrenerende er det lite grøfter eller stikkrenner. Vegen er derfor i liten grad anlagt slik en vanligvis forbinder med veg. Inngrepet er i hovedsak avgrenset til at traseen holdes åpen, at det legges ut grus og at den blir brøytet de årene det er snø av betydning. Vegen er smal og faller stort sett godt inn i landskapet. Bruken av Hovedveien er for det aller meste til fots eller på sykkel. Den kan sammenlignes med en parkveg eller en godt opparbeidet veg i et turområde. Slik sett kan Hovedveien sees på som tilrettelegging for friluftsliv, noe den også i stor stil fungerer som. Gårdsanlegget på Øitangen gård består av ti bygninger med et samlet bebygd areal på 633 kvm. Den tidligere driftsbygningen og hovedbygningen har de største bygningsvolumene og det er gravd ut en del i forbindelse med byggingen. Her velger Fylkesmannen å legge vekt på gårdens betydning i forhold til noen av de viktigste verneverdiene som mer eller mindre er skapt av gårdsdriften. I en slik kontekst er det vanskelig å si at anlegget er et tyngre naturinngrep. Hovedveien gjennom hagemarkskogen Tidligere driftsbygning på Øitangen. 86

87 Brygga på Øytangen er en større konstruksjon, men er i hovedsak anlagt oppå terrenget uten vesentlige inngrep. Et annet forhold er at brygga endrer strømforholdene og dermed sanddriften i sjøen lokalt. Det ligger tre pirer for småbåter på Sandbakken sør for Øytangenbrygga. De stikker også relativt langt ut, men er på samme måte anlagt uten vesentlig terrenginngrep og er dessuten mindre konstruksjoner. Brygga på Øytangen Det er tatt ut stein og grus i et avgrenset område på rullesteinstranda innenfor Tangbukta sør for Saltstein på Jomfruland. Inngrepet er imidlertid ikke større enn at det er mulig å restaurere hvis det blir prioritert. Det er mange stier på Jomfruland og Stråholmen. Selv om det er gjort noe gravearbeid på enkelte partier og det er fylt på masser på noen av de mest brukte stiene (herunder sti med rullestolstandard ved Tårntjenna), er dette i hovedsak traseer som har kommet til gjennom rydding og bruk opp i gjennom årene. Ingen av dem er anlagt slik en vanligvis forbinder med veg med skjæringer, fyllinger, grøfter og stikkrenner. Det har vært mulig i det flate og jevne terrenget som stort sett er fast og selvdrenerende. Stienes funksjon er stort sett som turveger i friluftslivet. Hyttene ligger spredt og har for det meste vanlig størrelse. Det er ikke registrert større terrenginngrep i forbindelse med hyttene eller større bryggeanlegg. Hyttene er derfor vurdert til ikke å være tyngre naturinngrep. Det samme gjelder småbruket på Stangnes. Både på Jomfruland og Stråholmen er det mange tradisjonelle steingjerder. Selv om det er store konstruksjoner, er de ikke vurdert til å være tyngre naturinngrep. De representerer dessuten klare kulturminneverdier og oppleves av de fleste som vakre og som en del av landskapet. Det er en kraftlinje i luft nord på Jomfruland. Den er mindre enn 33 KV som er veiledende nivågrense for tyngre inngrep etter naturmangfoldloven. På flere strekninger i sjø ligger det ledninger for energi og det ligger vann- og avløpsledninger i sjø ut til Jomfruland. Disse er lagt oppå sjøbunnen og er heller ikke vurdert til å være tyngre inngrep. Det samme gjelder farledsmerker og lykter som det er relativt mange av. Noen varder har en viss størrelse, men er bygget oppå terrenget. Installasjonene ligger med relativt stor avstand og gjør forholdsvis lite av seg i det åpne kystlandskapet. Unntaket er sjømerket på Skadden som er synlig på lang avstand og fra flere retninger. Det ligger i dagens naturreservat Forholdet til gjeldende arealplaner Gjeldende kommuneplan for Kragerø er fra 2008 og har perspektiv fram mot Kommuneplanen med arealdelen er til revisjon i Arealer innenfor nasjonalparken er vist til følgende formål i gjeldende plan: Stråholmen Landskapsvernområdene (LV1 og LV2) og naturreservatet (N20) er vist som områder båndlagt etter lov om naturvern. Arealer som foreslås tatt inn i nasjonalparken, men som ikke har vern i dag, er vist som landbruk, natur og friluftsliv. Deler av den gamle bebyggelsen er merket med symbolet fredede og foreslått fredede bygninger (er tatt ut i forslag til ny kommuneplan). 87

88 Jomfruland Sjøarealer, holmer og skjær Jomfruland landskapsvernområde (LV3), Sandbakken naturreservat (N20) og Skadden naturreservat (N17) er vist som områder båndlagt etter lov om naturvern. Øytangen (F14) er angitt som sikret friområde. Saltstein (F15), Tårntjenna (F16), Skagerrakstrand (F17) er vist som skjærgårdspark/sikrede friområder. Sørlige del av Skagerrakstrand er merket båndlagt etter lov om naturvern. Arealer som foreslås tatt inn i nasjonalparken, men som ikke er vernet i dag eller er vist som friområde, har arealformål landbruk, natur og friluftsliv. Kommuneplankartet angir hvilke arealer som omfattes av reguleringsplaner som fortsatt skal gjelde (diagonale ruter). Planbeskrivelsen sier at Jomfruland og Stråholmen (og et område rundt Tangen i Sannidal) er foreslått som kjerneområder for jordbruk og kulturlandskap. Det innebærer at hensynet til jordvern og kulturlandskap skal vektlegges spesielt ved inngrep i området. Under områder som er båndlagt eller skal båndlegges sies det at kulturlandskapet på Stråholmen og Jomfruland som regnes å være av nasjonal verdi bør nevnes spesielt. 12 sjøfuglreservater er vist som områder båndlagt etter lov om naturvern. 14 områder er vist som skjærgårdspark/ sikrede friområder. Areal som foreslås tatt inn i nasjonalparken, men som ikke har noe vern i dag eller er vist som friområder, er vist som landbruk, natur og friluftsliv. Viktige fiske- og yngleområder er vist som blå felt med F. Vurderingen er at nasjonalparken ikke vil være i strid med arealformålene eller bestemmelsene i kommuneplanen. Fiske kan utøves etter havressursloven som i dag, og i et lengre perspektiv kan nasjonalparken bidra til å styrke verdien av arealene i sjø som yngleområde for marine, høstbare arter. I områder båndlagt til naturvern vil nasjonalparken være direkte i tråd med kommuneplanen. Det vil ikke bli innført nye begrensninger for friluftslivet som svekker friluftsliv som arealformål, med unntak av ferdselsforbud i hekketiden for sjøfugl i et lite område helt nord på Jomfruland. I områder som er lagt ut til landbruk, natur og friluftsliv på Jomfruland og Stråholmen vil nasjonalparken legge til rette for beitebruk og slått, med unntak av områder der naturgitte forhold gjør at det ikke er aktuelt med beiting. Der vil nasjonalparken være i tråd med naturformålet. 88

89 Nasjonalparken berører sju gjeldende områdereguleringsplaner: Det gjelder følgende planer: Tårnbrygga Jomfruland fyr (1995): Området ved Tårntjenna er regulert til spesialområde friluftsområde/naturvernområde, mens sjøområdene på utsiden er regulert til spesialområde friluftsområde i sjø. Et trafikkområde i sjø utenfor Tårnbrygga strekker seg noe ut i nasjonalparken. Østre og Vestre Saltverksmyr (2002): Arealene på rullesteinstranda på utsiden av hyttebebyggelsen er regulert til spesialområde friluftsområde. Friluftsområdet omfatter også deler av strandlinjen på fritidseiendommene gnr 29 bnr 39, 34, 37, 43, 44, 84, 143, 189 og første del av 29/28. Det er videre regulert grønne kiler mellom hyttebebyggelsen som blant annet ivaretar eksisterende stier. Friluftsområdet er underlagt et spesielt vern i forhold til vegetasjon og geologi. Inngrep i og fjerning av rullestein og masser skal unngås. Friluftsområdene kan brukes til beiting. Det framgår av reguleringsplan hvilke steingjerder som skal bevares. Området utenfor strandlinjen er regulert til spesialområde friluftsområde i sjø. Løkstad (1989): Arealene er regulert til jord- og skogbruk. Engelshus, Bråtøy og Korset (1981): Holmene er regulert til spesialområde friluftsområde. Sjøområdene er vist som vann/sjø. Ytre del av Portør (2012): Sjøområdene er regulert til ferdsel i sjø. Det kan ikke etableres tiltak utover diskrete og enkle innretninger for bading slik som badetrapper og stupebrett. Portør pensjonat (2011): Holmene er regulert til friluftsformål med hensynssone naturmiljø. Områdene skal bevares som naturområder til bruk for fri ferdsel, rekreasjon og lek. Sjøområdene utenfor er regulert til friluftsområde i sjø og vassdrag. Del av Portør Kaalstangen Brunsvik (1984): Holmene er regulert til spesialområde friluftsliv. Sjøområdene er vist som vann. Vurderingen er at nasjonalparken ikke vil være i strid med arealformålene eller bestemmelsene i reguleringsplanene. Det vil ikke bli innført begrensninger som svekker friluftsliv som arealformål. I et område som er lagt ut til jord- og skogbruk vurderes kun beitebruk som aktuelt på grunn av naturgitte forhold og beitebruken kan fortsette som i dag. 8. Forvaltning 8.1 Trusler og forvaltningsutfordringer Eksterne trusler og utfordringer I sjø Med økende havtemperatur kommer det sørlige arter av fisk, plankton og bunndyr inn i våre farvann, samtidig som nordlige arter som for eksempel butare forsvinner. Enkelte år har sommertemperaturen vært såpass høy at den har nådd grensen for hva sukkertare kan tåle. Det er spådd at flere tarearter kan bli presset nordover med framtidig temperaturøkning. Endringer i temperatur kan føre til at larver og yngel av fisk og de artene som kunne vært deres næringsgrunnlag ikke passer sammen i næringskjeden. Det er blant annet spurt om nedgangen i torsk i Nordsjøområdet kan skyldes at det viktigste dyreplanktonet for torskelarver har blitt erstattet av arter som forekommer til feil tid for larvene. Det ser ut til å være endring i sammensetningen av dyreplanktonet. Nordsjøen og Skagerrak ligger i utkanten av utbredelsesområdene for hoppekrepsene raudåte og Calanus helgolandicus. De er begge svært følsomme for klimatiske endringer. Raudåte er viktig føde for fiskeyngel og er kjernen i økosystemet i Norskehavet. Calanus helgolandicus som har mer sørlig utbredelse, har de siste tiårene fortrengt raudåta i Nordsjøen og har bredt seg opp i Norskehavet. Utvikling i temperatur i dypvannet (600 meter) i Skagerrak i perioden Kilde: Havforskningsinstituttet. 89

90 Det blir undersøkt hvilken betydning forsuringen har for forskjellige former av kalk som marine organismer bruker til å bygge skall. Vingesnegler, som svømmer fritt rundt i vannmassene er viktig føde for fugl og andre dyr i arktiske strøk. De lager sneglehus av mineralet aragonitt. For mye CO2 gjør at aragonitt går i oppløsning, noe som er kritisk for vingesneglene. Det ser ut til at Polhavet er mer utsatt for denne utviklingen enn havområdene lenger sør. Bestandene av sukkertare har gått sterkt tilbake de siste årene. Rundt 2004 ble det meldt at 80 prosent av sukkertaren langs Skagerrakkysten var vekk. Beregnet utvikling i temperatur i Skagerrak og Kattegat fra perioden til perioden Kilde: Hav møter land Med klimautviklingen kan vi regne med større nedbørmengder og våte, milde vintre med veksling mellom kulde og mildvær. Det vil føre til økt avrenning og endring i avrenningsmønsteret til sjøen, noe som gir økt mengde partikler. Mindre lys i vannet fører til at nedre voksegrense for tare, andre makroalger og ålegras kan krype oppover. Det vil føre til at områdene med disse viktige naturtypene blir mindre. Sterke vinder som kommer oftere og sterkere vil påvirke tang og tare. Det har tidligere vært perioder med oppblomstring av giftige alger. Den mest alvorlige hendelsen var i 1988 da Chrysochromulina polylepis blomstret kraftig opp i Kattegat og Skagerrak. Algene ble transportert videre med kyststrømmen og ga store virkninger på økosystemene på den norske Skagerrakkysten. Utslippene av næringsstoffer til de store elvene i Frankrike og Tyskland og til Østersjøen, Kattegat og Skagerrak er redusert. Sannsynligheten for at en massiv oppblomstring skjer igjen bør derfor være mindre, men det kan ikke utelukkes. Ekstrem nedbør med massiv avrenning av næringsstoffer på våren når vekstsesongen for algene starter, kan skape slike situasjoner på nytt. Havforsuringen kommer av at havet tar opp cirka 30 prosent av de menneskeskapte utslippene av CO2. Det forskyver karbonsyrebalansen i retning av surere vann. Forsuringen vil øke hvis de globale utslippene øker. Sukkertare. Foto: Janne Gitmark, NIVA Forskerne mener at tilbakegangen av sukkertare i Skagerrak skyldes samvirkende effekter av klimaendring, overgjødsling og overfiske av torsk, men det er ikke tilstrekkelig dokumentasjon for å si det sikkert. Den mulige sammenhengen med lite torsk er at mindre predasjon fra torsk på små bunnfisk (blant annet leppefisk) gir hardere beiting på små krepsdyr og snegler som er «renovatører» på tare- og ålegrasplanter ved at de spiser trådalger og annet overtrekk. Mangel på renovatører gjør at plantene blir overgrodde og nedslammet. De får da mindre lys og blir mindre livskraftige. Likevel, det er fortsatt sukkertare i nasjonalparkområdet og det er indikasjoner på at utviklingen har gått i riktig retning de siste årene. I 2006 var sukkertaren på norsk rødliste i kategorien nær truet. I 2010 er den vurdert til å være livskraftig igjen. Stortaren som er den viktigste planten i tareskogene i nasjonalparken, klarer seg likevel bra. Den vurderes til å ha sterke og livskraftige bestander. I forskningsmiljøene er det klar oppfatning av at det ikke er tilstrekkelig kunnskap om storskala endringer 90

91 i havmiljøet, spesielt på grunn av klimautviklingen. Kunnskapsmangelen gjelder ikke minst Skagerrak. Det er stort sett gode oksygenforhold i nasjonalparkområdet, men en kartlegging i juli 1994 viste at det kan bli dårlige oksygenforhold i lokale dypholer mellom Djupodden på Jomfruland og Stangskjæra/Gjesskjæra. Dypholene har begrenset vannutskiftning og er utsatt for overforbruk av oksygen i bunnvannet på grunn av nedbrytning av organisk stoff. Betydningen av lokale utslipp fra Jomfruland er ikke kjent. Dårlige oksygenforhold skaper problemer for bunndyrene, noe som ble påvist i undersøkelsen. forurenset med PAH. På grunn av strømforholdene ute på kysten, antas nivåene i nasjonalparken å være mer lik situasjonen i kystvannet, og vurderes til ikke å være en vesentlig trussel. Deler av nasjonalparken er sårbart for oljeforurensning ved skipsuhell. Påslag av større mengder olje kan gi store negative konsekvenser for naturverdiene. Det gjelder spesielt for driftevollene og havstrendene på Jomfruland og Stråholmen. I 2009 var det store påslag på Stråholmen i forbindelse med Full City-havariet. Mangel på ferdige lenseplaner og tilpasset utstyr, tung sjø og liten tid gjorde at det ikke var mulig å forhindre påslagene. Viktige funksjonsområder for fugl ble rammet. Etter omfattende innsats er områdene relativt godt restaurert, men nye hendelser bør forebygges. Lokale dypholer på innsiden av Jomfruland Overvåking av tungmetaller og organiske miljøgifter i marine dyr viser at det er lite miljøgifter i de ytre områdene de fleste steder langs norskekysten. Nivåene er lavere nå enn da undersøkelsene startet på 1980-tallet. I områder med stor befolkning eller industriutslipp er nivåene av miljøgifter likevel fortsatt for høye, slik som for eksempel i Indre Oslofjord, Grenlandsfjordene og i Sørfjorden. En kjent biologisk effekt av miljøgiften TBT, er utvikling av maskuline trekk (imposex) hos purpursnegl. Overvåkningen viser at forekomstene av imposex er sterkt redusert etter at TBT ble forbudt i bunnstoff til båter. Det er påvist forhøyede konsentrasjoner av kvikksølv, dioksiner og PAH (polysykliske aromatiske hydrokarboner) i sedimentene og i sjømat inne i fjordene ved Kragerø, og Mattilsynet har gitt kostholdsråd. Siste undersøkelse ble gjort av Norsk institutt for vannforskning i Den viste fra moderat til dårlig tilstand i sedimentene. Torskefilet og blåskjell var likevel lite til moderat forurenset av kvikksølv og dioksiner, og innholdet var under EU s grense for omsetning. Torskelever har fortsatt for høyt innhold av dioksiner (3,4 ganger grenseverdien), selv om nivået hadde gått ned fra forrige undersøkelse i Blåskjell var lite til moderat Påslag av olje på Sørstrand, Stråholmen 2.august Foto: Kystverket. Sentrale politikere og Verdens Villmarksfond i Langesund

92 Det er delte meninger om overfiske er en trussel for naturmangfoldet. Det er noe fokus i forskningsmiljøet om reduksjon av stor rovfisk gir effekter nedover i næringskjeden. I våre nærområder har mindre torsk ført til framvekst av småfisk og krabber. De små dyrene som normalt skal holde bladene til ålegras og tare reine, har blitt overbeitet av disse mindre rovdyrene. Ålegrasenger på den svenske siden av Skagerrak har helt forsvunnet som følge av en kombinert effekt av overgjødsling og slike endringer nedover i næringskjeden. Bestandene av pelagisk fisk blir sterkt utnyttet i Nord- Atlanteren og Nordsjøen, noe som kan ha effekter for sjøfugl som finner mat ute i havet. Lokalt mener noen at lysfiske etter sild og brisling svekker næringsgrunnlaget for viktige arter som blant annet torsk og lyr. Langs hele den norske delen av Skagerrakkysten har hummeren lenge blitt beskattet hardt og bestandene regnes for å være langt under sitt potensiale. Det ordinære hummerfisket er regulert betydelig de siste årene, noe som skulle legge grunnlaget for en vesentlig forbedring. Det er imidlertid mye ulovlig fiske, noe som er en trussel mot en god forvaltning av hummeren. Det er også delte meninger om virkningen av bifangster og økologiske effekter i forbindelse med reketråling. Overgang til blant annet større maskevidder og luker i trålene ser ut til å redusere bifangstene. Trålredskapen som brukes i vår del av Skagerrak har relativt liten størrelse og er skånsom sammenlignet med andre havområder. Mye av forsøplingen kommer fra skipstrafikk, fiskeri og annen aktivitet på sjø, men det er også en betydelig andel som kommer fra elvene og fra bebyggelse og aktivitet langs kysten. Forsøpling er beskrevet under trusler på land, etter som det gjerne er når søppelet driver i land at det er mest synlig og skaper skade og ulemper. Plast utgjør ca. 10 prosent av avfallsmengden på verdensbasis, men utgjør den største andelen av akkumulert søppel i havet på grunn av lang nedbrytningstid. Slik er det også i norske farvann. Plast fragmenteres til stadig mindre biter som til slutt vil danne en bestandig mikroplast som kan skape problemer for små dyr som er viktige i næringskjeden. Om det er en problematikk i vår del av Skagerrak er lite kjent. Foreløpige undersøkelser fra havområdet mellom Arendal og Hirtshals viste lave konsentrasjoner. Det kan være et større problem i kystnære områder og lukkede fjordsystemer. Det er beskrevet 28 fremmede arter i Skagerrak og Oslofjorden, men bare noen av dem vurderes til å ha stor risiko for videre spredning. I perioden 2004 til 2008, og senere i 2013, er japansk drivtang funnet i tette og mer spredte forekomster i indre deler av nasjonalparken. Den er hovedsakelig registrert på grunt vann. Den ansees ikke å fortrenge naturlige alger direkte, siden den heller utnytter ledig plass. Den er imidlertid også funnet på områder der sukketare er redusert eller har forsvunnet, noe som er mer problematisk. Japansk drivtang kom til norske farvann sørfra på 1980-tallet og den raske ekspansjonen regnes blant de mest markante endringene i algefloraen ved siden av de endringene som er forårsaket av overgjødsling. Japansk drivtang ved Vågøy. Foto: Janne Gitmark, NIVA Japansk sjølyng er en liten rødalge som har etablert seg og blitt vanlig fra grunt vann og ned til ca. 20 meters dyp. Den er blitt en del av teppet av mindre alger som danner undervegetasjon i tareskogen og som går litt dypere enn taren. Det er ikke klart i hvilken grad denne utkonkurrerer de opprinnelige artene, men den kan hindre gjenetablering av blant annet sukkertare. Strømgarn er en annen introdusert rødalge som er mindre vanlig på Skagerrakkysten, men som finnes på strømrike steder ned til ca. 10 meters dyp. Rødalgen Neosiphonia harveyi og enkelte individer av brakkvannsruren Ampibalanus improvisus ble registrert ved Jomfruland og Stråholmen i 2009 og Stillehavsøsters og amerikansk lobemanet er introduserte dyrearter som kan påvirke miljøet. Det er så langt ikke knyttet direkte trusler til forekomstene, 92

93 men det er potensielle trusler ved framtidige klimaendringer. De store grunne bløtbunnsområdene på innsiden av Jomfruland og Stråholmen med litt grus og blåskjellskall kan være gunstige leveområder for stillehavsøsters. Den kan danne tette rev og utkonkurrere andre arter slik den har gjort i Sverige og Danmark. Om den har etablert seg i nasjonalparken er ukjent, men det er sannsynlig ettersom tomme skall blir funnet. Det er rapportert om dødelighet på stillehavsøsters på vestkysten av Sverige i 2014 på grunn av virus. Den europeiske flatøstersen ser ikke ut til å bli påvirket av viruset. Det er mulig at smitten er spredt videre med kyststrømmen. Det er ikke kjent om det har vært dødelighet her. Skall fra stillehavsøsters. Stangnes 2014 Eksterne trusler og utfordringer på land Når det blir varmere på grunn av klimautviklingen, vil mange arter flytte nordover eller høyere opp i fjellet. Det er spesielt arter knyttet til arktiske og alpine leveområder som er truet av klimaendringer, da de ikke har nye steder å flytte til. På den andre siden har vi en rekke rødlistearter som har sin nordgrense i Norge, noe som er utpreget i nasjonalparken. For de artene kan et varmere klima ha en positiv effekt og bestandene kan bli forsterket og de kan spre seg. Videre kan nye varmekjære arter komme inn fra sør. Det gjelder også fremmede arter som ikke kunne overleve her tidligere. Høyere temperatur fører til at trekkfugler vil komme tidligere om våren og dra sørover seinere på høsten. Klimaendringer fører til lengre vekstsesong og raskere gjengroing. Landbruksdrift med beitedyr på Jomfruland og Stråholmen i framtida vil i stor grad avhenge av rammevilkårene i landbruket. Landbruket her er sårbart, da ressursgrunnlaget er begrenset og beliggenheten gir større kostnader enn på fastlandet. Videre tilstramming i rammevilkårene i landbruket kan gi seg utslag i reduksjoner eller nedleggelser. Hvert år driver det i land en god del avfall, havarert fiskeredskap, drivtømmer og trær på strendene. Sammenlignet med en del områder lenger inn mot Oslofjorden, er omfanget samlet sett moderat, men i noen områder kommer det inn mye. Avfallet kan true verneverdiene, både ved å dekke vegetasjonen og være skjemmende elementer i landskapet. Dyr og fugler kan sette seg fast i for eksempel garnrester. En del strekninger blir ryddet i regi av grunneierne og andre strekninger som ligger i friluftslivsområdene blir ryddet i regi av Skjærgårdstjenesten. Enkelte strekninger som for eksempel Skadden sør på Jomfruland har ikke blitt ryddet på mange år. Trusler og utfordringer innenfor vernegrensene i sjø Generelt kan bit-for-bit utbygging føre til fragmentering av naturtypene i sjø. Det kan gjelde mudring, utbygging av småbåthavner, brygger, rørledninger, kunstige sandstrender, skjellsanduttak, samt lokale utslipp. Innenfor vernegrensene vurderes dette i hovedsak å være i ivaretatt gjennom verneforskriften. Tap av garn, ruser og teiner er et økende problem. Tiden nylonredskaper står i sjøen og fisker etter at de er tapt, er skremmende lang. Havforskningsinstituttet regner med at kanskje så mange som 2000 teiner forsvinner på vår del av Skagerrakkysten hvert år. Spøkelsesfiske. Foto: Havforskningsinstituttet Økt oppmerksomhet og status kan gi større interesse for dykking på historiske skipsvrak. Informasjon om alle skipsfunn er offentlig tilgjengelig, noe som har gitt større forståelse for kulturminner under vann. Det er likevel en noe blandet erfaring. Det er registrert 11 skipsvrak i databasen Askeladden, men det er kjent at det er flere. Det foreligger knapt oversikter som viser hvilken forfatning vrakene er i, og 93

94 det er usikkert om det finnes vrak som er attraktive for dykkere og om de er sårbare som kulturminner. Norsk Maritimt Museum anbefaler en strategi der det gjøres aktiv tilrettelegging for dykking og kultursti på noen undervannslokaliteter som er robuste nok til å tåle dette, og som samtidig har høy opplevelsesverdi. Det er jettegryter i sjø ved Tviskjær mellom Øste og Vestre Rauane. Kragerø Dykkeklubb rapporterer om dype jettegryter med stor diameter. Et sted møtes to jettegryter med passasje som det kan svømmes gjennom. Jettegrytene er ikke tilstrekkelig dokumentert. Trusler og utfordringer på land Felles for hele nasjonalparken Det meste av nasjonalparken er i aktiv bruk store deler av året. Det er spesielt mye besøk på Jomfruland på våren og sommeren, men også Stråholmen, flere av holmene og Stangnes har mye besøk i den samme perioden. Tilrettelegging og informasjon i flere av områdene slik den er i dag er ikke tilstrekkelig for med sikkerhet å forebygge skade på naturverdiene, og er heller ikke god nok for å gi det innholdet og de opplevelsene nasjonalparken kan by på. Langs kysten er det forholdsvis store bestander av mink og bakkehekkende fuglearter som storspove, vipe, ærfugl, makrellterne, teist og flere andre arter kan få hekkesesongen ødelagt. Det er kjent at lokale hekkebestander kan utslettes helt. Minken er derfor en alvorlig trussel mot verneverdiene. Det gjelder spesielt i sonene for sjøfugl og på Jomfruland og Stråholmen som helhet. På Stråholmen blir det jaktet og fanget mink. I flere av sjøfuglområdene tar Statens Naturoppsyn ut mink hver vinter. Det leies da inn spesialiserte hunder og jegere. Rynkerose etablerer seg på både havstrender, sandkyst og strandenger, og kan danne store tette bestander som utkonkurrerer den naturlige vegetasjonen. Flere steder i nasjonalparken blir den bekjempet i regi av forvaltningsmyndigheten. Det brukes kjemiske midler i kombinasjon med nedskjæring og brenning. På Stråholmen brukes det intensivt sauebeite for å fjerne en forekomst. Rynkerose kan være svært krevende å bekjempe og det er viktig å fjerne nye etableringer tidlig. Massive forekomster av rynkerose på sandgrunn i Thy nasjonalpark i Danmark i 2014 Felles for Jomfruland og Stråholmen Landbruket er sårbart og videre tilstramming i rammevilkårene kan gi seg utslag i reduksjoner eller nedleggelser. Beiting, slått, rydding og tynning i skog er helt avgjørende for å bevare naturverdiene i de kulturpåvirkede områdene som utgjør ca. 0,6 prosent av det samlede arealet, men der mange av de sjeldne og truede artene og verdifulle naturtyper finnes. Beitetrykket er for høyt på forsommeren på noen arealer som har eller har hatt verdier knyttet til slåttemark, blant annet nord på Øytangen. Der er det gjerdet inn et område som blir skjøttet som slåtteeng. Kantkrattene har i seg selv lite behov for skjøtsel. Krattene står i stor grad i mosaikk med naturbeitemark og beite og er positivt for urtefloraen. I noen områder øker krattene imidlertid sin utbredelse inn på naturbeitemarker og eng, noe som er negativt for naturverdiene der. Det er også områder med nyetablering av kantkratt og annen buskvegetasjon inne på naturbeitemarker og enger. I fuktenger og strandenger kan høyvokst vegetasjon fortrenge lavvokst, artsrik flora. Havstrandvegetasjonen ellers er i liten grad avhengig av beiting og slått, men kan påvirkes positivt av et moderat beitetrykk. Driftevollvegetasjonen er gjødslet av tang og domineres ofte av nitrogenkrevende arter, og beiting kan påvirke artssammensetningen. Planter som er genressurser for mat og landbruk finnes i de fleste naturtyper og habitater i nasjonalparken. Deres fortsatte eksistens og videre utvikling som livskraftige bestander som beholder sitt genetiske mangfold, er avhengig av at voksestedene ikke blir ødelagt eller at plantene blir fjernet. Trusler kan oppsummeres til at endringer i habitat og vokseforhold som endrer artssammensetningen vil være en trussel også mot disse artene. Det viktigste tiltaket for å ta vare på plantene er å opprettholde de 94

95 økosystemer og biotoper som i dag finnes i nasjonalparken. Aktuelle trusler er: Ødelagte voksesteder på grunn av gjengroing av åpne områder fordi beiting eller slått opphører. Endring i voksevilkår på grunn av beiting eller slått i områder som tidligere ikke har vært brukt til det. Fjerning av planter ved plukking/høsting. De fleste artene som er prioritert for bevaring på stedet er ikke spesielt sjeldne, men for noen arter kan høsting være en trussel. Genetisk forurensning kan være en trussel. For eksempel er dyrking av hageeple (Malus domestica) i nærheten av villeple (Malus sylvestris) et klassisk eksempel på at en dyrket art hybridiserer med en vill slektning med det resultat at den rene ville arten blir sjelden. Jomfruland Ferdselsmønsteret er slik at mange, spesielt de som bor eller har hytte der, opplever at ferdselstrykket i perioder er for stort og at det skaper for mye slitasje, forstyrrelser, ødeleggelser og forsøpling. Det er uten tvil mange besøkende i den nordlige delen av Jomfruland, spesielt langs veger og stier, og langs strendene. På noen arealer er det påvist slitasjeskader på vegetasjonen. Det som nok likevel oppfattes som en større belastning er ferdselen i de mer sentrale delene av Jomfruland, både i området Tårnbrygga-Fyrstasjonen Tårntjenna, i Saltverksmyrområdet, på Hovedveien og på de mest brukte stiene. Det er en bekymring på Jomfruland for at nasjonalparken vil gjøre området enda mer attraktivt og at det blir flere besøkende som gir større ulemper. Det er gitt sterkest uttrykk for det for området fra Tårnbrygga og nordover til nasjonalparkgrensen. Det har igjen betydning for hvilken holdning det er blant fastboende og hytteeiere til nasjonalparken, og for alle har det betydning for hvordan Jomfruland oppleves i de periodene det er mye besøk, både i og utenfor nasjonalparken. Det er derfor i felles interesse å redusere ferdselsulempene ved å se tilrettelegging og informasjon i og utenfor nasjonalparken i sammenheng. På Jomfruland er det spesielt stort behov for å legge til rette for friluftslivet og gi god informasjon for å forebygge skader på natur- og landskapsverdier og gi besøkende den kunnskap og opplevelse nasjonalparken kan by på. Flere av de forvaltningsmessige utfordringene må sees i sammenheng med utfordringer utenfor vernegrensene og må løses på en samordnet måte. Den sentrale og nordlige delen av Jomfruland egner seg godt for tilrettelegging for bevegelseshemmede, blinde og svaksynte. Kragerø kommune har i behandlingen av oppstartmeldingen forutsatt at det blir lagt spesielt til rette for disse gruppene. Rullesteinstranda med strandvollene på utsiden har både stor naturhistorisk verdi og stor landskapsverdi og er viktig for opplevelsen av nasjonalparken. Det er bygget mange «solgroper» og varder av rullestein, det er steingjerder som ikke har funksjon for husdyr og det er tatt ut steinmasser på et sted der havet ikke har jevnet til. Det er også en god del enkle «leirplasser» laget av drivgods. Det gjør at opplevelsesverdien blir noe redusert og at rullesteinstranda og strandvollene framstår som mindre intakt som naturdokument enn de kunne ha gjort. Noen varder og groper kan ha en viss historisk eller opplevelsesmessig verdi. Steingjerder uten funksjon for husdyr Solgrop Fra Hovedgården og nordover har det i lang tid vært en restriktiv praksis med motorferdsel på Hovedveien, både i og utenfor verneområdet. Området er preget av ro og stillhet og barn kan gå og sykle uten at det er farlig. Både av hensyn til opplevelsen for de som besøker området til fots og til de som har tilknytning til området, er det ønskelig at dette preget bevares. Det er en trussel at motorferdselen har økt de siste årene, også med 95

96 transport som ikke uten videre kan sies å være nødvendig. Brunskogsneglen er på Jomfruland. Den kom til Norge i 1988 og har spredd seg langs kysten og de sørlige delene av Østlandet. Den spres effektivt med planter, jord, trevirke og annet. Den regnes som skadedyr på planter. Sneglen er også giftig og i Sverige spekuleres det om den kan forårsake sterilitet hos kyr. Den parrer seg sannsynligvis med svarte skogsnegler og danner hybrider med fargenyanser fra lys brun til svart. Det er en viss erfaring for at bestanden av brunskogsnegl går tilbake etter vintre med barfrost i sterk kulde. I nasjonalparkområdet er klimaet imidlertid slik at det antagelig sjeldent er tilfelle. Brunskogsneglen er mest å se i hager, vegkanter med mer. Om den skulle danne store bestander i for eksempel naturbeitemarkene og hagemarkene, er den en trussel for verneverdiene. Berberis forekommer spredt i ulike naturtyper på Jomfruland og er trolig i svak spredning på åpne arealer. I naturbeitemarkene kan den være et problem. Delområdene på Jomfruland Delområdene er vist på kart i vedlegg 7. Det gjøres oppmerksom på at det er glidende overganger mellom delområdene. Delområder 1 - åpen eikeskog/eikehage De grove eikene er utsatt for å bli skygget ut av andre store trær, noe som er negativt for lav og moser som vokser i barken, og for insekter som ønsker varme. Andre trær som vokser opp i kronen fører til skade på greinene og dårligere vitalitet. Det gjør at eikene ikke blir gamle og ikke utvikler de samme verdiene for artsmangfold som om de får stå fritt. Gjengroing med kratt vil også ha negativ effekt på blant annet karplanteflora og markboende sopp. Det er dårlig nyrekruttering av eik på grunn av beiting. Selv om beitetrykket totalt sett er for lite, så klarer dyrene å beite de fleste eikeskuddene i de åpne-halvåpne områdene. I hele delområdet er det godt med eikespirer under 10 cm, men det er ingen større, unge trær. På lang sikt er det en trussel mot eikeskogen og for arter som er knyttet til kontinuitet av gammel eik. Det pågår forsøk med inngjerding av et areal der beitedyrene ikke kommer til. Eikekrone Hule trær og død ved er eikeskogens største verdi for biologisk mangfold. I dag er det relativt lite død ved i eikehagene, men det har økt en del de siste 10 årene på grunn av eikedøden. I det sørvestre området med parkpreg er eikeskogen relativt tett og få trær står lyseksponert med sol på stammen og rotsonen. Lyseksponering er viktig for enkelte truede og sårbare arter. Tett kronedekke bidrar også til at ingen trær vil utvikle brede kroner. Ungplanter av bøk er observert i eikeskogen. Bøk er ikke naturlig forekommende på Jomfruland. Den er et konkurransesterkt treslag og vil, om den får etablert seg, på sikt kunne ekspandere på bekostning av andre treslag og endre de økologiske forutsetningene i skogen. Stikkelsbær er relativt vanlig i eik-hasselskogen øst og sør for Øitangen gård. Det ser ikke ut til at den er i spredning og den utgjør trolig liten risiko for stedegen vegetasjon. Jomfruland delområde 2 - hassellund Hasselkrattene er kulturbetinget og med en naturlig utvikling vil området trolig gå over til lauvblandingsskog dominert av eik, hassel og ask. Om eik og ask får vokse seg store og danne kronetak, vil hasselen gå tilbake. Det kan ha stor negativ effekt for arter av insekter, sopp og lav knyttet til gammel hassel og død ved av hassel, samt for markboende sopp som danner mykorhiza med hassel. En tettere skog vil også til dels ha negativ effekt på blant annet karplanteflora og markboende sopp. Enkelte grove eiker og asker er avhengige av å bli fristilt og ryddet rundt for å utvikle brede kroner. Jomfruland delområder 3 rik edellauvskog Det meste av edellauvskogen er et utviklingsstadium etter perioder med mer kulturpreget og åpent/halvåpent landskap. Samtidig har mye av 96

97 skogen utviklet naturskogspreg med flersjiktet skog, gamle trær og død ved. Det er tidligere registrert slitasjeskader fra beitende dyr i fuktige skogtyper som svartorsumpskog og oraskeskog. Slitasje og erosjon kan ha en negativ effekt på felt- og bunnsjiktet. Omfanget og effekten er noe usikkert. Tidligere var det sitkagran ved Friluftskirken. Trærne er fjernet og ser ikke ut til å ha spredd seg. Jomfruland delområder 4 - eng Flere steder, spesielt ved Saltstein, er krattvegetasjonen i spredning utover åpne engarealer. Det gjelder blant annet einer. Det er også en del ungfuru. For sopp, insekter og karplanter er det svært viktig at områdene med rike tørrenger ikke gror igjen. Samtidig har en del arter fordel av kantsoner og spredte kratt med blant annet einer som gir skygge og holder på fuktighet. Endret bruksform fra slått til beite. Store arealer, blant annet på Øytangen, har tidligere vært brukt som slåttemark, men de siste tiårene har de blitt beitet. Beitingen er positiv for en rekke arter og artsgrupper, men for noen arter kan det være negativt. For eksempel har kammarimjelle og vårvikke blitt borte fra engene på Øytangen, noe som muligens kan skyldes overgangen fra slått til beite. Slåtten var vanligvis et godt stykke ut i juli og mange karplanter fikk da tid å blomstre og frø seg. I dag, med beiting fra mai risikerer plantene å bli beitet ned før blomstring. Fra 2013 er beitedyrene gjerdet ute fra et areal som blir skjøttet som slåtteeng. Spesielt i de tørre strandengområdene på nordenden har dyrenes beite og tråkk enkelte år ført til skader på vegetasjonen som er mest utsatt i tørre somre. Utfordringen er å finne et passe beitetrykk som ivaretar et åpent landskap og sikrer frøsetting, men som ikke gir for store erosjonsskader. Slitasje fra ferdsel og friluftsliv er synlig på vegetasjonen. Ved Saltstein er det laget tilfeldige bålog rasteplasser i de tørreste og mest sårbare engene. På Kråka er ferdsel en trussel mot hekkende sjø- og vadefugl. Hekkeresultatet har vært redusert de siste årene på grunn av for mye forstyrrelser. Det er et par sibirertebusker på Øytangen som muligens vil utvide sitt areal. Asplan Viak ved mye brukt leirplass ved Østre Saltstein Jomfruland delområde 5 sandkyst Sanddynene gror sakte igjen når det ikke beites. Den nakne sanden med lite organisk materiale er skrinn og naturlig åpen, men er likevel en utviklingsfase. Karplanter og nedfall av lauv og barnåler fra kantene gir en langsom anrikning av organisk materiale. I deler av området er det en sakte gjengroing med høyvokste engplanter, furu og lauvkratt. Gjengroingen er på lengre sikt negativt for mangfoldet. Vegetasjonen vokser skrint og er svært utsatt for tråkkslitasje. Noe slitasje kan være positivt fordi åpne sandflekker gjenskapes, men for mye slitasje kan medføre at vegetasjonen skades og at sårbare arter som for eksempel kystgaffel og strandtorn kan forsvinne. Bruk til friluftsliv og bading gir betydelig slitasje i deler av området. Kystgaffel. Foto: Biofokus Ved brygga har det vært Rynkerose som er nesten borte etter bekjempelse. Gjengroing med trær og busker på de indre delene av Sandbakken kan true deler av de åpne sandfeltene med tilhørende verneverdier. 97

98 Gjengroing med gras og urter på Sandbakken kan på mellomlang sikt utgjøre en trussel for de åpne søkkene uten sammenhengende vegetasjon som finnes enkelte steder på flata innenfor erosjonskanten. Disse har trolig oppstått etter en eller annen form for påvirkning og er kanskje avhengige av gjentatt forstyrrelse for å holdes åpne og fortsatt være levested for sandmaurløve og andre truede arter av insekter og edderkopper. En større klon med rynkerose på Sandbakken er bekjempet. Jomfruland delområde 6 strandnære kratt Beitearealet langs stien ser ut til å være utsatt for gjengroing fra krattene innenfor. Forekomster av kystgaffel og rik karplanteflora trues i viss grad av både gjengroing og slitasje. Kystgaffel er tydelig utsatt. Flere steder finnes løse og opprevne tuer nær stien. Det er få naturlige prosesser som påvirker naturverdiene i selve krattvegetasjonen negativt; suksesjonen fører heller til at sonen utvider sitt areal på åpne beitemarker. Muligens kan gran og furu begynne å ta over for kantkrattvegetasjonen, men det er i liten grad tilfelle så langt. Berberis er en fremmed art som kan bre seg på bekostning av andre busker og åpne engflekker. Jomfruland delområde 7 rullesteinstrand og strandvoller Det er av og til kjøring med traktor på Skadden i forbindelse med henting av ilanddrevet avfall, drivved og annet. Kjøringen foregår for det meste på rullestein og grus. Kjøring på sårbare vegetasjonsflekker er uheldig. Tillegg om kantkratt og krypende grankloner Jomfruland delområde 8 barblandingsskog I deler av området er det en god del fremmede bartreslag som er plantet på siste halvdel av tallet etter hogst som følge av barkebilleangrep. På sikt er det risiko for spredning av disse treslagene. Det kan gi negative effekter i andre områder med store naturverdier. I deler av området er det gjort tiltak for friluftslivet som er til fordel for fremmede arter. Jomfruland delområde 9 svartorsumpskog Svartorsumpskog ved Tårntjenna I spesielt tørre perioder er Tårntjenna som er en relativt næringsfattig dam/liten innsjø utsatt for lav vannstand. Stråholmen Stråholmen har særegne naturverdier knyttet til blant annet gruntvannsområder, driftevoller, havstrender, brakkvannsdammer og kalkrike tørrenger. Både sjøfuglsonen og noen områder ellers (særlig Vestrestrand) har regional betydning for rastende fugl på trekk, spesielt om høsten. Fuglene kan være sårbare for stress ved forstyrrelser, og i de mest brukte områdene kan det være en trussel. Omfanget av forstyrrelser er lite kartlagt. Slitasje på vegetasjon ble vurdert i forbindelse med vegetasjonskartlegging i Slitasje fra ferdsel ble da vurdert til ikke å være et problem, annet enn på stier. Åpent landskap og lysåpne naturtyper er utsatt for gjengroing hvis beitepresset ikke opprettholdes og busker og kratt som skyter opp ikke blir ryddet ved behov. På den andre siden kan for hard beiting fra sau forhindre frøsetting og langsiktig overlevelse av flere karplantearter. Konkurransesvake arter vil på kort sikt overleve i små populasjoner, men på lengre sikt vil de stå i fare for å gå ut. Disse artene og naturtypene er gjengangere i øvre del av rødlistene og står i størst fare for å dø ut i nasjonal sammenheng. For hard beiting kan også være en trussel mot bakkehekkende fuglearter som for eksempel vipe. Oppslag av nitrogenelskende, konkurransesterke plantearter som vegtistel og brennesle på nylig restaurerte arealer er en trussel for andre planter. 98

99 Slitasje fra husdyrtråkk kan være en trussel i noen områder. Det er registrert slitasje på arealer i årene etter at de ble ryddet. Lite tråkkresistente arter som tidligere har vært skjermet mot beite vil lett vise tegn på slitasje. Vegetasjonsdekket er i endring etter restaurering og vil etter hvert trolig stabilisere seg i retning av mer tråkkresistente arter. I de åpne naturtypene kan for omfattende rydding sammen med beiting være en trussel for buskhekkende fuglearter som hauksanger og tornskate. Sanglerke har gått kraftig tilbake i antall etter intensivert beite. Også rødlistede naturtyper som for eksempel rike kantkratt vil bli påvirket av for omfattende rydding. Naturverdiene i disse områdene er derfor avhengige av moderat beitetrykk og ikke for omfattende rydding. Det har vært rynkerose både ved Nordrestrand, på Gåsholmen og i nærheten av Lille Hviteberg. Bekjemping er startet. Berberis er stedvis tallrik og kan være vanskelig å bli kvitt ved beite og manuell rydding. Holmer og fastlandet på Stangnes Kartlegging i 2014 tyder på at partier med kystlynghei på Styrmannsholmen og Larsholmen tidligere har blitt beitet og brent. Jordsmonnet er tynt og vegetasjonen er noe ømfintlig for beite og tråkk av beitedyr. Arealene har grodd en del igjen, men kan fortsatt spores. De små strandengene på Flesa og Soddaskholmen trues av gjengroing. På Flesa er det lite jordsmonn og det er verdier knyttet til urterik strandbergvegetasjon. 8.2 Behov for kartlegging, overvåking og utredning Plan for kartlegging, overvåking og utredning er vist i vedlegg 6. Planen har 25 aktiviteter. Det er nødvendig å prioritere, da aktivitetene må vurderes sammen med 86 tiltak rettet mot natur, landskap og kulturminner og 37 tiltak innenfor informasjon og tilrettelegging. Når Nasjonalparkstyret er etablert, overtar de utkast til forvaltningsplan og skal bearbeide den videre. Det er naturlig at prioriteringene overlates til styret. 8.3 Forvaltningsmål Forvaltningsmål er langsiktige eller strategiske mål som verneområdeforvaltningen ønsker å arbeide med for å styrke verneformålet, til forskjell fra bevaringsmål som er en konkret beskrivelse av en ønsket tilstand. Det er brukt geografisk inndeling med inntil fire nivåer. Det gir en noe krevende struktur, men gjør at gjentagelser unngås. Kart over delområdene på Jomfruland og Stråholmen er vist i vedlegg. Forvaltningsmessige utfordringer og trusler mot verneverdiene er gjengitt kort i blått felt Forvaltningsmål er beskrevet i gult felt. Forvaltningsmål i sjø Utviklingstrekk i havmiljøet i storskala De fleste truslene for havmiljøet har en geografisk skala som går langt ut over nasjonalparkområdet. Økt havtemperatur, større avrenning på grunn av mer ekstremvær og havforsuring er knyttet til klimautviklingen og klimagasser, og er globale problemstillinger. Det gjelder delvis også spredning av fremmede marine arter. Klimautviklingen kan være den trusselen som vil være av størst betydning for havmiljøet i fremtiden. Det er likevel lite aktuelt med forvaltningsmål for nasjonalparken knyttet til klima. Andre trusler som overgjødsling, miljøgifter, overfiske og delvis fremmede arter er av mer regional karakter, og gjelder hele eller deler av Nordsjøen, Skagerrak og Østersjøen. Mål knyttet til disse truslene må sees i sammenheng med planverket som gjelder for regionen. Forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak Stortinget har vedtatt en forvaltningsplan for det marine miljøet i den norske delen av Nordsjøen og Skagerrak (Stortingsmelding 37, ). Planen gjelder havområdene i territorialfarvannet utenfor grunnlinjen og i Norges økonomiske sone til 62 grader nord. Hovedmålet i forvaltningsplanen er at: De marine økosystemenes struktur, virkemåte, produktivitet og naturmangfold skal opprettholdes eller gjenopprettes og danne grunnlag for verdiskaping gjennom bærekraftig bruk av ressurser og økosystemtjenester. Det er akseptert at virksomhet i havområdet har innvirkning på marine områder, men aktivitet skal samtidig drives slik at påvirkningen ikke medfører vesentlig forringelse av miljøet eller grunnlaget for økosystemtjenestene. Hensikten er en tilstand der 99

100 økosystemene kan fungere normalt og være robuste og produktive. Regjeringen ønsker å sikre at den samlede belastningen på Nordsjøen og Skagerrak dempes og ikke er større enn at miljøtilstanden og grunnlaget for bærekraftig bruk kan utvikle seg i en positiv retning. På flere områder krever det internasjonalt samarbeid. God miljøtilstand «Havområdene i Nordsjøen og Skagerrak skal forvaltes slik at mangfoldet av økosystemer, naturtyper, arter og gener bevares, og slik at økosystemenes produktivitet opprettholdes og forbedres. Menneskelig aktivitet skal ikke skade økosystemenes funksjon». Særlig verdifulle og sårbare områder og naturtyper «Forvaltningen skal ta særlig hensyn til behovet for vern og beskyttelse av sårbare naturtyper og arter i særlig verdifulle og sårbare områder. Menneskelig aktivitet skal vise særlig aktsomhet og foregå på en måte som ikke truer økologiske funksjoner, produksjon eller naturmangfold». Forvaltning av naturtyper og arter «Naturlig forekommende arter skal finnes i levedyktige bestander som sikrer reproduksjon og langsiktig overlevelse». Arter som er viktige for økosystemenes funksjon, struktur og produktivitet, skal forvaltes slik at de kan ivareta sin rolle som nøkkelarter i økosystemet. Truete og sårbare arter og nasjonale ansvarsarter skal opprettholdes på eller gjenoppbygges til livskraftige nivåer. Utilsiktet negativ påvirkning på slike arter som følge av virksomhet i Nordsjøen og Skagerrak skal unngås. Opprettelse av marine beskyttede og vernede områder i norske kyst- og havområder skal bidra til et internasjonalt representativt nettverk av marine beskyttede og vernede områder». Bærekraftig høsting/bruk «Levende marine ressurser skal forvaltes på en bærekraftig måte gjennom en økosystembasert tilnærming og basert på beste tilgjengelige kunnskap. Høsting skal ikke ha vesentlige negative påvirkninger på andre deler av det marine økosystemet eller økosystemets struktur. Bifangst av sjøpattedyr og sjøfugl skal reduseres til et lavest mulig nivå. Høsting av levende marine ressurser skal foregå med best tilgjengelige teknikker innenfor de ulike redskapstypene for å minimere uønskede virkninger på andre deler av økosystemet som sjøpattedyr, sjøfugl og havbunn». Fremmede organismer «Menneskeskapt introduksjon og spredning av organismer som ikke hører naturlig hjemme i økosystemene, skal unngås». Forvaltningsplanen legger vekt på følgende tiltak i kystnære områder: Redusere overgjødsling og forurensning fra miljøfarlige stoffer Styrke beredskapen mot akutt forurensning Bekjempe marin forsøpling Sikre bærekraftig høsting av fiskebestandene Opprette marine verneområder og marine beskyttede områder Bygge opp kunnskap om miljøforhold, verdiskaping og næringsaktivitet Vanndirektivet Det pågår et omfattende arbeid med forvaltningsplaner for vassdrag, kystvann og grunnvann etter vannforskriften som er en oppfølging av EU s vanndirektiv. 100

101 Kystområdet i Telemark ligger i vannregion Vest-Viken og forvaltningsplanen er på høring i Planen beskriver tilstand, setter mål og har et omfattende tiltaksprogram. Før 2016 skal det være vedtatt forvaltningsplaner i fullskala for alle vannregionene i landet. Vanndirektivet er innrettet slik at alle vannforekomster skal ha minst god tilstand, og de som ikke har det skal forbedres gjennom tiltak. Sterkt modifiserte vannforekomster kan unntas. Fokuset i forvaltningsplanen for Vest-Viken er på vassdrag og fjorder og i begrenset grad på kystvannet. Det meste av nasjonalparken ligger i kystvannet innenfor delområdene Jomfrulandsrenna, Jomfruland nordøst og Jomfruland sørvest. I forvaltningsplanen er alle tre delområder vurdert til å ha god tilstand. Det innebærer at det ikke er definert miljømål eller er planlagt tiltak i vanndirektivarbeidet som er spesielt rettet mot nasjonalparken. Tiltak som er begrunnet ut fra behov i vassdrag og i fjorder øst for og innenfor nasjonalparkområdet vil likevel ha virkning, da kystvannet består av vann både fra Skagerrak, fra elvene og fra kysten. Tilsvarende arbeid pågår i EU-landene, noe som kan ha betydning for utviklingen i kvaliteten på inngående vann i Skagerrak. Forvaltningsmål som vil kreve tiltak utenfor nasjonalparken Etter som det ikke er definert spesielle mål i forbindelse med vanndirektivarbeidet, er det relevant å fastsette bevaringsmål for nasjonalparken. I henhold til vannforskriftens paragraf 13 er det slik at om det fastsettes strengere krav, utslippsgrenser, utfasingsmål, mål for beskyttelse eller lignende, skal den strengeste bestemmelsen legges til grunn. Bevaringsmålet vil derfor være førende i vanndirektivsammenheng og for sektorenes oppfølging. Det er naturlig å legge stortingsmelding nr. 37 om forvaltning av Nordsjøen og Skagerrak til grunn. Den aksepterer at virksomhet i havområdet har virkning for marine områder, men aktiviteten skal samtidig drives slik at påvirkningen ikke medfører vesentlig forringelse av miljøet eller grunnlaget for økosystemtjenestene. Hvis tilførslene av næringsstoffer, organisk stoff eller miljøgifter til Skagerrak eller til kystvannet skulle øke, er det en trussel mot å bevare god økologisk og kjemisk tilstand i sjø i nasjonalparken. Det skal være god økologisk og kjemisk tilstand i sjø slik den beskrives i vannforskriften. Det vurderes som lite aktuelt å sette bevaringsmålet til svært god tilstand, som er den høyeste klassifiseringen i vannforskriften. Det krever at det er ingen, eller bare ubetydelige, menneskeskapte endringer i fysisk-kjemiske forhold og at biologiske kvalitetselementer tilsvarer uberørte forhold. Det er trolig lite realistisk i vårt område så langt vi kan se i dag. Om framtidig utvikling av miljøtilstanden i sjø skulle bli slik at tilstanden reduseres fra god til dårligere (moderat) tilstand, vil bevaringsmålet virke sammen med Vanndirektivet og vil kreve innsats i et stort geografisk område. 101

102 Manglende kunnskap om storskala endringer i havmiljøet, spesielt på grunn av klimautviklingen Nasjonalparkforvaltningen skal bidra til at kunnskapen om storskala endringer i havmiljøet blir bedre. Forvaltningsmål basert på lokale tiltak Det er relativt få av de identifiserte truslene i sjø som kan påvirkes med lokale tiltak, men fem områder er aktuelle: Påslag av olje ved skipsuhell kan gi store negative konsekvenser for naturverdiene. Faren for påslag av olje ved skipsuhell skal reduseres i de områdene der naturverdiene er mest sårbare, slik som på havstrendene med driftevoller på Stråholmen. Nedbrytning av organisk materiale kan gi dårlige oksygenforhold i dypholer mellom Djupodden på Jomfruland og Stangskjæra/Gjesskjæra Det skal være artsrike og produktive bunndyrsamfunn i dypholene mellom Djupodden på Jomfruland og Stangskjæra/Gjesskjæra. I den grad lokale utslipp medvirker til at målet ikke nås, skal det settes inn utslippsbegrensende tiltak. Tap av garn, ruser og teiner er et økende problem. Tiden nylonredskaper står i sjøen og fisker etter at de er tapt, er skremmende lang. Redusere uttaket av fisk og skalldyr som fanges i tapte garn, ruser og teiner som står i sjøen og fisker lenge etter at de er tapt. Stillehavsøsters kan danne tette rev og utkonkurrere andre arter ved framtidige klimaendringer Bidra til at bestandene av stillehavsøsters ikke utvikler seg helt fritt. Store og dype jettegryter i sjø ved Tviskjær mellom Østre og Vestre Rauane er ikke tilstrekkelig dokumentert Jettegrytene skal dokumenteres. Forvaltningsmål på land som gjelder hele nasjonalparken Tilrettelegging og informasjon i flere områder er ikke tilstrekkelig for med sikkerhet å forebygge skade på naturverdiene. Tilrettelegging og informasjon skal skje planmessig for å forebygge skader på verneverdier. Det skal samtidig legges til rette for å gi de opplevelser som nasjonalparken har å by på. Forvaltningsmål på land som er felles for Jomfruland og Stråholmen Landbruket er sårbart og videre tilstramming i rammevilkårene kan gi seg utslag i reduksjoner eller nedleggelser. Beitedyr er helt avgjørende for å bevare naturverdiene. Bidra til å understøtte fortsatt landbruksdrift med beitedyr som er avgjørende for å bevare naturverdiene i sone A. Kantkratt vokser seg større inn på naturbeitemarker og eng og det er nyetableringer i de åpne arealene. Verdiene i naturbeitemarker og eng skal ikke være truet av kantkratt som vokser seg større eller nyetablerer seg i åpne områder. For høyt beitetrykk på forsommeren på noen arealer som har eller har hatt naturverdier knyttet til slåttemark Artsmangfold som er knyttet til tidligere slåttemark skal sikres ved god hevd i beitemarkene og slåtteengene. Mulige skader på gamle skipsvrak i sjø. Skader på gamle skipsvrak skal forebygges ved å kanalisere dykkeaktiviteten. Høyvokst vegetasjon på naturbeitemark i fuktenger og strandenger kan fortrenge lavvokst, artsrik flora. Lavvokst, artsrik flora på naturbeitemarker i fuktenger og strandenger skal bevares. 102

103 Plantearter som er genetiske ressurser for mat og landbruk kan være truet av blant annet gjengroing Jomfruland og Stråholmen skal være bevaringsområder for livskraftige bestander av prioriterte arter med plantegenetiske ressurser for mat og landbruk, med bevaring på stedet i sine naturlige leveområder, habitater og naturtyper. Jomfruland Ulemper og skade på grunn av ferdsel, opphold og aktiviteter. Ferdsel, opphold og aktiviteter på Jomfruland skal ikke gi vesentlig skade på verneverdiene. Det skal ikke være uakseptabel forstyrrelse av fastboende og hytteeiere eller vesentlige ødeleggelser eller forsøpling. Behov for å legge til rette for bevegelseshemmede, blinde og svaksynte på deler av Jomfruland. De sentrale og nordlige delene av nasjonalparken på Jomfruland skal ha fullverdig universell utforming. Delområder på Jomfruland Delområder 1 - åpen eikeskog/eikehage Åpen, eikedominert skog/hagemark med grove eiker, grov hassel og død ved med tilhørende artsmangfold. Det skal også finnes grov ask og lauvede asketrær. De grove eikene er utsatt for å bli skygget ut av andre store trær, noe som er negativt for lav og moser som vokser i barken, og for insekter som skal ha varme. Andre trær som vokser opp i kronen fører til skade på greinene og gir dårligere vitalitet. Det gjør at eikene ikke blir gamle og utvikler de samme verdiene for artsmangfold som om de får stå fritt. Bredkronede eiker skal ikke ha konkurranse fra annen trevegetasjon. Eikene skal ha god vitalitet og bli gamle. Grove hasselkratt har store verdier for biologisk mangfold, men kan være utsatt for å bli fjernet Grove hasselkratt skal få utvikle seg fritt Motorferdselen på Hovedveien på Jomfruland har økt de siste årene. Preget av ro og stillhet skal bevares, både av hensyn til de som har tilknytning til området og de som er på besøk. Motorferdselen skal holdes på et lavt nivå, helst lavere enn i dag. Fjerning av grov, død ved av eik og ved av hassel er en trussel for naturmangfoldet Grov, død ved av eik og ved av hassel skal i utgangspunktet bli liggende, men deler av området kan etter en biologisk utredning skjøttes mer parkmessig. Generell slitasje på vegetasjon i strandområdene nedenfor Øitangen gård, i sandynene og nordøst på Øytangen, samt ved Saltstein Det skal informeres og tilrettelegges slik at slitasjeskadene holdes på et moderat nivå. Forstyrrelser av hekkende vade- og sjøfugl på Kråka nord på Øytangen. Hekkende vade- og sjøfugl på Kråka nord på Øytangen skal ikke forstyrres av mennesker slik at det går ut over ynglingen. Jomfruland delområde 2 - hassellund Opprettholde en rik hassellund med kontinuitet i gammel, grov hassel og gamle eiker med tilhørende rikt artsmangfold. Den vestre halvdelen skal være en åpen hassellund med innslag av frittstående gamle eiker og asker. Den østre halvdelen, inkludert kantkratt mot rullesteinstrendene, skal være en hassel-eikelund med tett kronedekke som får utvikle seg fritt. Det skal være god forekomst av død ved av hassel og eik. 103

104 Hasselkratt som det ikke blir ryddet rundt, vil gå tilbake, noe som vil ha negativ virkning for arter av insekter, sopp og lav knyttet til gammel hassel og død ved av hassel, samt for markboende sopp som danner mykorhiza med hassel Hasselkrattene vest i delområdet bevares gjennom skjøtsel. I øst, mot kantkrattene og rullesteinstranda, skal hasselskogen få utvikle seg mer fritt. Grove hasselkratt har store verdi for som levested for sjeldne og truede arter, men kan være utsatt for å bli fjernet Grove hasselkratt skal få utvikle seg fritt De grove eikene er utsatt for å bli skygget ut av andre store trær, noe som er negativt for lav og moser som vokser i barken, og for insekter som skal ha varme. Andre trær som vokser opp i kronen fører til skade på greinene og gir dårligere vitalitet. Det gjør at eikene ikke blir gamle og utvikler de samme verdiene for artsmangfold som om de får stå fritt. Bredkronede eiker skal ikke ha konkurranse fra annen trevegetasjon. Eikene skal ha god vitalitet og bli gamle. Jomfruland delområder 3 rik edellauvskog Bevare en naturskogspreget, rik edellauvskog dominert av eik og hassel med tilhørende artsmangfold. Grove trær skal få utvikle seg og det skal bli mer død ved. Hogst kun av nordlige treslag. Slitasje utenfor stiene skal ikke forekomme. I felter med rik sumpskog og or-askeskog er hogst og rydding er en trussel Felter med rik sumpskog og tilgrensende oraskeskog i sørlige del skal få utvikle seg fritt. Jomfruland delområder 4 - eng Ta vare på et stort område med åpen artsrik naturbeitemark, spesielt med sandtørrenger, men også med fuktigere enger. Engene skal være blant de viktigste i Norge for arter knyttet til dette miljøet. Gjenetablere åpen naturbeitemark i området ved tidligere Deccastasjon. Ferdsel og opphold skal ikke gi vesentlige skader på naturverdiene. Spredning av krattvegetasjon ut over åpne engarealer. Beholde noe krattvegetasjon, men den skal ikke rykke fram på bekostning av engene. Beiting er negativt for enkelte plantearter Spesielle arter knyttet til slåttemark skal bevares og det skal legges til rette for gjenetablering av arter som har gått ut. Sibirtrebusk kan utvide sitt areal Andre arter skal ikke trues av sibirtrebusk. Jomfruland delområde 5 sandkyst Opprettholde åpne sandarealer og artsrik dyneeng med et stort mangfold av arter. Arealene med åpen sandkystvegetasjon på Sandbakken av ulike typer skal opprettholdes og økes noe. Slitasje som følge av tråkk skal ikke være mer omfattende enn situasjonen i Hogst og rydding kan redusere naturverdien Arealer som i dag framstår som naturskog bør få utvikle seg fritt. For noen arealer er det gunstig med regulert hogst. Gjengroing med høyvokste engplanter, furu og lauvkratt Sandkystvegetasjonen skal ikke trues av gjengroing. 104

105 Gjengroing med gras og urter på Sandbakken kan på mellomlang sikt være en trussel for de åpne søkkene uten sammenhengende vegetasjon. Søkk uten sammenhengende vegetasjon skal holdes åpne av hensyn til insekter og edderkopper. Jomfruland delområder 6 strandnære kratt Målet er å opprettholde kratt med dominans av rikt kantkratt med tilhørende artsrik flora og fuglefauna samtidig som rike plante- og lavsamfunn bevares. Berberis kan spre seg på bekostning av andre busker og åpne engflekker Busker og åpne engflekker skal ikke trues av berberis. Deler av området er gjengrodd med tett, relativt ung skog av nordiske treslag Området skal tilbakeføres til naturbeitemark. Slitasje fra ferdsel og friluftsliv er synlig på vegetasjonen Ferdsel og opphold skal ikke gi vesentlige skader på vegetasjonen utenfor stier og tilrettelagte sitteplasser. Jomfruland delområde 7 rullesteinstrand og strandvoller Varder, solgroper, leirplasser og steingjerder uten funksjon for husdyr gjør at rullesteinstranda og strandvollene framstår som mindre intakt enn de kunne ha gjort. De naturlige kvartærgeologiske formene på rullesteinstranda og strandvollene på utsiden av Jomfruland skal bevares. Tilfeldige byggverk skal ikke redusere naturverdien og opplevelsesverdien. Enkelte varder og groper med historisk eller opplevelsesmessig verdi kan videreføres. Bevare kantkratt, havpåvirket hassel og lavvokste, gamle grankloner. Utredes nærmere. Bevare verdien på Skadden som hekkeplass for sjøfugl, rasteplass for vadefugl under trekket og for et stort antall ender, lom og dykkere som er i farvannet store deler av året. Bevare kantkratt, forstrender, saltenger og tangvoller. Beiting kan redusere arealet av kantkratt på Skadden mer enn det som er ønskelig av hensyn til naturmangfoldet, herunder fuglelivet Kantkratt, og spesielt rikt kantkratt skal bevares i tilstrekkelig grad. Kjøring med traktor på Skadden på vegetasjonsflekker. Vegetasjonsflekker skal ikke skades av traktorkjøring. Jomfruland delområde 8 barblandingsskog Skjøtselen i Tårntjennaområdet skal være tilpasset friluftslivinteressene. Utredes nærmere. Fremmede bartreslag i Tårntjennaområdet fortrenger stedegne treslag Skogen skal bestå av stedegne treslag. Jomfruland delområde 9 svartorsumpskog Lav vannstand i Tårntjenna i tørkeperioder Vannmiljøet i Tårntjenna skal være stabilt og lav vannstand bør unngås. Stråholmen Funksjonsområdene for rastende fugl skal opprettholdes. Det skal være egnede hekkehabitater for fuglearter som hauksanger, tornirisk, tornskate og nattergal som er knyttet til kantkratt og liknende vegetasjonstyper. Steingjerdene skal vedlikeholdes og restaureres. 105

106 Forstyrrelse av fuglelivet i sjøfuglområdet og på Vestrestrand på Stråholmen. Ferdsel og aktiviteter som forstyrrer fuglelivet i de mest sårbare periodene skal begrenses. Sone A og landskapsvernområdene på Stråholmen Sonen skal ha åpent landskap og naturtyper med truede vegetasjonstyper og arter. Det skal være urterike kanter og rike kantkratt. For høyt marksjikt når vekstsesongen begynner er en trussel for konkurransesvake plantearter Marksjiktet skal være kort slik at konkurransesvake plantearter har en fordel når vekstsesongen begynner. Åpent landskap og lysåpne naturtyper er utsatt for gjengroing hvis beitepresset ikke opprettholdes og busker og kratt som skyter opp blir ryddet ved behov Åpent landskap og lysåpne naturtyper skal holdes åpne ved tilstrekkelig beiting og rydding ved behov. For intensiv beiting fra sau kan forhindre frøsetting og langsiktig overlevelse av flere karplantearter. Beitingen skal ikke være så intensiv at sjeldne eller truede plantearter går ut. Stedvis er det mye berberis Berberis skal ikke konkurrere ut sjeldne eller truede arter. Sone B (sjøfugl) på Stråholmen Funksjonsområdene for rastende fugl, hekkende sjøfugl og våtmarksfugl skal opprettholdes. Våtmarkene skal være levested for sjeldne og truede plantearter. Sonen skal ha truede vegetasjonstyper i åpent landskap, urterike kanter og rike kantkratt. Holmene og Stangnes på fastlandet Tidligere beitet og brent kystlynghei på Styrmannsholmen og Larsholmen gror igjen Dersom nærmere vurderinger tilsier det, bør deler av Styrmannsholmen og eventuelt Larsholmen gjenskapes som kystlynghei. Strandengene på Flesa og Soddaskholmen trues av gjengroing Naturverdiene i de små strandengene på Flesa og Soddaskholmen skal styrkes. 8.4 Bevaringsmål Bevaringsmål er en beskrivelse av hvilken tilstand det er ønskelig at naturtyper, arter og andre forhold som er viktige for verneverdiene er i. Målene er konkrete og skal kunne etterprøves. Det er gitt 50 bevaringsmål som framgår av vedlegg 5 til forvaltningsplanen. 8.5 Tiltaksplan Tiltaksplanen er en viktig del av forvaltningsplanen og den er lagt ved som vedlegg for at den skal kunne oppdateres og revideres jevnlig uten at hele forvaltningsplanen må tas opp til revisjon. Tiltakene er delt inn i to kategorier som er vist i hver sin tabell i vedlegg 7: Tiltak for å bevare og utvikle naturverdier på land og i sjø, kulturminner og landskap. Det er foreslått 92 tiltak Informasjon og tilrettelegging for friluftsliv. Det er foreslått 38 tiltak I tillegg er det foreslått 26 aktiviteter knyttet til kartlegging, overvåking og utredninger. Med så mange tiltak, er det ikke realistisk at alle kan gjennomføres i første planperiode og det blir nødvendig å prioritere. Når Nasjonalparkstyret er etablert, overtar styret utkast til forvaltningsplan og skal bearbeide planen videre. Det er naturlig at prioriteringene overlates til styret. 106

107 8.6 Retningslinjer, anbefalinger og informasjon til verneforskriften for Jomfruland nasjonalpark Se verneforslagets kapittel Er lagt inn der i høringsfasen, da verneforskriften og retningslinjene må sees i sammenheng og begge er på høring. Retningslinjene vil bli overført til forvaltningsplanen før sentral behandling. 8.7 Retningslinjer, anbefalinger og informasjon til verneforskriften for Stråholmen landskapsvernområder Se verneforslagets kapittel Er lagt inn der i høringsfasen, da verneforskriften og retningslinjene må sees i sammenheng og begge er på høring. Retningslinjene vil bli overført til forvaltningsplanen før sentral behandling. 8.8 Forholdet til miljørettsprinsippene Etter naturmangfoldloven paragraf 7 skal prinsippene i paragrafene 8-12 i lov legges til grunn ved utøvelse av all offentlig myndighet som berører eller kan berøre naturmangfold. I verneforslaget er det gitt en generell vurdering av forholdet til miljørettsprinsippene og en beskrivelse av kunnskapsgrunnlaget. Vurderingen er at verneforslaget og utkast til forvaltningsplan generelt må kunne sies å være basert på mye og dokumentert kunnskap om naturmangfold og at føre-var-prinsippet i liten grad kommer til anvendelse. Det er imidlertid begrenset med kunnskap om langsiktige endringer i havmiljøet som følge av klimautviklingen, men det er valgt ikke å legge det perspektivet til grunn i vurderingen. Kunnskap om verneverdier og bruksinteresser er beskrevet i kapitlene 5, 6 og 7 i denne forvaltningsplanen og det er vist til utdypende litteratur i kapittel 10. Fagrapporter som er produsert i forbindelse med vernearbeidet er lett tilgjengelige på nasjonalparkens hjemmeside. Nedenfor er forholdet til de miljørettslige reglene diskutert for utvalgte tema som kanskje er egnet til å stille spørsmål ved. Verneforskriftene og retningslinjene er sett i sammenheng h: Ikke til hinder for uttak av stein til steingjerder på Jomfruland og til gravsteiner. Det er ikke gjort systematisk kartlegging av behov for stein til steingjerder, men på Jomfruland er det et betydelig etterslep i vedlikeholdet av eksisterende steingjerder. Det ligger mye stein som har rast ned som kan brukes om igjen, men det er behov for å supplere. «Solbrent» stein som finnes på rullesteinstrendene og strandvollene er spesielt godt egnet. En skjønnsmessig vurdering er at det er et visst, men begrenset behov for ny stein. Kunnskapsgrunnlaget jf. paragraf 8 kan sies å være svakt, men med de begrensninger som ligger i retningslinjene jf. paragraf 12 er ikke føre-varprinsippet anvendt h: Det kan gis tillatelse til nye ledningsanlegg i jord i kanten av veger og i sjø til Stråholmen. Verneverdier i kanten av veger er ikke kartlagt spesielt og det kan sies at kunnskapsgrunnlaget jf. paragraf 8 ikke er tilstrekkelig. Når føre-var-prinsippet etter paragraf 9 likevel ikke er anvendt, er det fordi de forutsetningene og begrensningene som ligger i retningslinjene og at det må innhentes kunnskap i forbindelse med en dispensasjonssøknad, vil sikre forsvarlig behandling i hver enkelt sak m: Det kan gis tillatelse til mudring ut for eksisterende brygger for å vedlikeholde seilingsdybden. Mulig behov for mudring er ikke kartlagt, men ut fra Fylkesmannens kjennskap til området er det aktuelt ved et fåtall brygger. Virkningen av mudring er ikke utredet og det kan sies at kunnskapsgrunnlaget jf. paragraf 8 er svakt. Med de begrensninger som ligger i retningslinjene og at virkningen må utredes i behandlingen av eventuelle søknader, er imidlertid ikke føre-var-prinsippet jf. paragraf 9 anvendt d: Ikke til hinder for plukking av bær, frukt, matsopp og blomster, med unntak av blomster fra noen plantearter. Floraen i nasjonalparken, og spesielt på Jomfruland og Stråholmen er godt kjent, og kunnskapsgrunnlaget jf. paragraf 8 vurderes til å være tilstrekkelig. Ut fra samme kunnskapsgrunnlag er det gjort unntak for 10 plantearter som kan ta skade dersom blomster blir plukket. Føre-var-prinsippet etter paragraf 9 kommer ikke til anvendelse e: Ikke til hinder for skånsom skjøtsel og beplantning rundt fritidsboliger og mindre gårdsanlegg. 107

108 Eksisterende ryddesoner rundt hytter er ikke kartlagt systematisk, men en vurdering er at med de begrensninger som ligger i retningslinjene om avstand, retning, treslag og dimensjoner innebærer bestemmelsen i hovedsak en videreføring av dagens situasjon. Kunnskapsgrunnlaget jf. paragraf 8 er basert på skjønn, men vurderes som tilstrekkelig. Det er ryddebehov ved anslagsvis fem hytter i nasjonalparken og paragraf 10 om samlet belastning vurderes derfor til å være mindre relevant b: Det kan gis tillatelse til beiting i andre områder enn på Jomfruland og sone A på Stråholmen. Bestemmelsen baserer seg på kartlegging av naturtyper på holmene utenom Jomfruland og Stråholmen i 2013 med tilhørende anbefalinger om å gjenoppta beite på fire holmer og lyngbrenning på en eller to av dem. Kunnskapsgrunnlaget er godt og førevar-prinsippet kommer ikke til anvendelse f: Ikke til hinder for fjerning av tang og tare til gjødsel på Jomfruland og Stråholmen Det er ikke gjort systematisk kartlegging av forekomster av tang- og tarevoller, men befaringer og informasjon lokalt gir et bilde. Det kan sies at kunnskapsgrunnlaget jf. paragraf 8 ikke er tilfredsstillende, men med de begrensninger som ligger i retningslinjene, jf. paragraf 12, er ikke førevar-prinsippet anvendt. Med dagens driftsmetoder i jordbruket er det dessuten et spørsmål om hvilket omfang bruk av tang og tare vil få i praksis b: Ikke til hinder for høsting og annet uttak av vilt etter gjeldende lovverk, unntatt i to områder. Betydningen av sjøområdene for sjøfugl er utredet og kunnskapsgrunnlaget jf. paragraf 8 for forbud mot jakt på sjøfugl i et nytt område er tilfredsstillende. Det er redusert jakttid i dagens landskapsvernområde på Stråholmen. Med nasjonalpark blir det vanlig jakttid. Gjeldende jaktforbud i naturreservatet på Stråholmen blir imidlertid videreført i sone B for sjøfugl. Vurderingen av samlet belastning, jf. paragraf 10 er at oppheving av forbudet på deler av Stråholmen vil bli mer enn oppveid av nytt forbud lenger nord : Ikke til hinder for organiserte turer til fots, sykling, bruk av hest og idrettsarrangementer. Organiserte turer til fots er aktuelt på Jomfruland og i noen grad på Stråholmen. Ferdselsmønsteret er kartlagt i forbindelse med bruksanalysen og kunnskapsgrunnlaget er tilfredsstillende jf. paragraf 8. Når det gjelder organisert ferdsel til fots er vurderingen at det ikke er behov for begrensninger for større grupper : Ikke til hinder for sykling, bruk av hest og idrettsarrangementer lang traseer som er i samsvar med forvaltningsplanen. Sykling, bruk av hest og idrettsarrangementer er henvist til veger og hovedstier. Det er visse begrensninger i traseer som er basert på rapporter som beskriver slitasje, og kunnskapsgrunnlaget jf. paragraf 8 vurderes til å være tilstrekkelig d: Ikke til hinder for motorferdsel for transport av drivved, ilanddrevet skipslast, stein til steingjerder på Jomfruland, samt gravsteiner. Ferdselen gjelder kjøring på fastmark, for det meste på rullestein. Det foreligger kart over eksisterende traseer på Jomfruland. Det er ikke gjort analyser av i hvilken grad kjøring til formålene nevnt på lengre sikt vil ha betydning for de naturhistoriske verneverdiene. Kunnskapsgrunnlaget jf. paragraf 8 kan sies ikke å være tilfredsstillende, men med begrensning i bruk av redskap jf. paragraf 12 er føre-var-prinsippet jf. paragraf 9 ikke anvendt b-d: Det kan gis tillatelse til motorferdsel for transport i forbindelse med vedlikehold og byggearbeid på bygninger, brygger og lignende, for annen nødvendig transport til hytter og gårdsanlegg som ligger i nasjonalparken eller har sin eneste adkomst gjennom den, samt motorferdsel langs etablerte veger eller hovedstier for varig bevegelseshemmede til egen fritidsbolig. Det er ikke gjort systematisk kartlegging av eksisterende motorferdsel, som bestemmelsen i hovedsak gjelder. Befaringer tilsier imidlertid at motorferdselen for det meste foregår på veg eller på mye brukte, brede stier. Kunnskapsgrunnlaget jf. paragraf 8 vurderes til å være tilfredsstillende. For nødvendig transport til hytter og gårdsanlegg er det gitt begrensninger i redskap og værmessige forhold i retningslinjene, jf. paragraf 12. Stråholmen landskapsvernområder c: Ikke til hinder for nydyrking av arealer som er angitt i forvaltningsplanen. Naturmangfoldverdiene i de aktuelle områdene er relativt godt dokumentert. Hvordan de vil bli endret som følge av fulldyrking er ikke utredet. Kunnskapsgrunnlaget kan derfor sies å være svakt. Føre-var-prinsippet jf. paragraf 9 er likevel ikke anvendt, da fulldyrking er tillatt etter gjeldende forskrift for Stråholmen landskapsvernområder og at det av hensyn verneprosessen har blitt vurdert som 108

109 hensiktsmessig å legge ut en del arealer som kan fulldyrkes. Stråholmen landskapsvernområder e og 3.7.2: Ikke til hinder for bruk av tang og tare, husdyrgjødsel, planteekstrakter og visse typer mineralgjødsel til gjødsling av eng- og åkervekster, samt bruk av godkjente plantevernmidler til åkervekster på fulldyrkede arealer. Retningslinjene er basert på prinsipper i miljøvennlig jordbruksdrift som bør ha tilfredsstillende kunnskapsgrunnlag jf. paragraf 8. Det er generelle begrensninger i bruken jf. paragraf Dispensasjoner Forvaltning av verneforskriften Verneforskriften er rammen i saksbehandlingen og forvaltningsmyndigheten har ikke anledning til å gå ut over det som er fastsatt der og i retningslinjene i forvaltningsplanen. Bølger som bryter. Foto: Inger Sundvall Arnesen. Verneforskriften er bygget opp slik at det først gis et generelt forbud mot alle inngrep og tiltak som kan skade eller redusere verneverdiene. Deretter kommer generelle unntak fra forbudene og egne bestemmelser som åpner for at det kan søkes om dispensasjon, noe som er resultater av interesseavveininger i verneprosessen. Tiltak og aktiviteter som er direkte tillatt Andre tiltak eller aktiviteter som kan være nødvendige eller ønskelige for å gjennomføre det lovlige tiltaket, kan ikke tolkes inn i unntaksbestemmelsen. For eksempel gir et unntak for vedlikehold av eksisterende bygninger eller hogst av ved, ikke automatisk rett til bruk av motorisert ferdsel. Tilsvarende gir adgang til beite ikke automatisk rett til oppføring av gjerder. Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser viser til aktiviteter eller tiltak som forvaltningsmyndigheten etter søknad kan gi tillatelse (dispensasjon) til. Selv om et omsøkt tiltak er innenfor rammen av en spesifisert dispensasjonsbestemmelse, skal det likevel foretas en selvstendig vurdering av om dispensasjon skal gis. Formuleringen i verneforskriften kan gi tillatelse til betyr ikke at forvaltningsmyndigheten skal gi dispensasjon, men at forvaltningsmyndigheten kan vurdere om en søknad gir grunnlag for å gi dispensasjon. Selv om bestemmelsen er utgangspunktet for tolkningen, må dispensasjonsadgangen også vurderes i lys av verneformålet, naturforholdene i området med videre. I tillegg vil blant annet forarbeider til vernet og forvaltningspraksis være sentrale tolkningsmomenter. Det er adgang til å stille vilkår til tillatelser ut fra hensynet til verneverdiene. Generelle dispensasjonsbestemmelser Verneforskriften 4 er en generell dispensasjonsbestemmelse som innebærer at forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra verneforskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven 48. Det følger av forarbeidene til naturmangfoldloven at den generelle dispensasjonsbestemmelsen i 48 ikke kan anvendes for å utvide den rammen som er trukket opp i vernevedtaket. Bestemmelsen skal være en sikkerhetsventil for tiltak som ikke ble vurdert på vernetidspunktet. Dispensasjon etter 4 første alternativ gjelder tiltak som ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig. Begge vilkår må være oppfylt for at dispensasjon skal kunne vurderes. Vilkåret om at tiltaket ikke skal påvirke verneverdiene nevneverdig innebærer en konkret vurdering av de enkelte verneverdiene som omfattes av verneformålet. Kravet om at tiltaket ikke skal påvirke nevneverdig innebærer at dispensasjonsadgangen er snever. Det kan bare dispenseres i de tilfeller tiltaket vil ha ubetydelig eller begrenset virkning for verneverdiene. Det kan være ved midlertidig eller forbigående forstyrrelser eller enkeltstående aktiviteter eller tiltak. Bestemmelsen gir også klar anvisning på at hensynet til verneverdiene skal være overordnet for eksempel 109

110 næringsinteresser. Ved usikkerhet om virkningene tiltaket eller aktiviteten kan ha for verneverdiene, bør føre-var-hensyn jf. de miljørettslige prinsippene i naturmangfoldloven tillegges stor vekt i vurderingen. I avveiningen skal det foretas en skjønnsmessig vurdering. Blant annet vil omfanget, miljøvirkningen og nødvendigheten av tiltak det søkes dispensasjon for, ha betydning. Også hensyn som positivt taler for det omsøkte tiltak, og om det vil stride mot verneverdiene om tilsvarende dispensasjonssøknader blir innvilget i fremtiden, inngår i vurderingen. Generelt vil det ikke være adgang til å dispensere for tiltak og bruk som forutsetter større tekniske inngrep, for eksempel oppføring av nye private hytter. Dispensasjonsbestemmelsen er i utgangspunktet ment for bagatellmessige inngrep eller forbigående forstyrrelser. Siktemålet er at verneforskriften ikke uthules gjennom omfattende dispensasjonspraksis. Ved vurdering av søknader om dispensasjon til vitenskapelige formål må nytten av forskningen vurderes opp mot omfanget av eventuelle inngrep eller ulemper forskningen medfører. Det er først og fremst aktuelt å gi dispensasjon til tiltak når det er nødvendig for forskningen. Forskningsaktiviteter som ikke trenger å skje i verneområdet, bør kanaliseres til andre steder. Vitenskapelige motiver bak vernet vil kunne begrunne en mer liberal dispensasjonspraksis når det ikke er tale om etablering av faste anlegg eller terrenginngrep. Som regel bør det gis dispensasjon for tiltak som bidrar til å fremme verneverdiene. Det kan være aktuelt å stille vilkår om at forvaltningsmyndigheten skal få tilgang til resultatet av vitenskapelige undersøkelser, som ledd i å øke kunnskapen om området. Dispensasjon etter 4 andre alternativ omfatter tiltak som er nødvendig av sikkerhetshensyn. Ved søknad om dispensasjon må det først vurderes om vilkåret er oppfylt. Med sikkerhetshensyn menes det blant annet sikkerhet for liv og helse, smittsomme sykdommer fra dyr og sikkerhet mot omfattende og direkte skade på eiendom. I nødvendighetskriteriet ligger det at sikkerhetshensynene må være av kvalifisert art, og at det ikke er praktisk mulig å ivareta dem ved tiltak utenfor verneområdet eller ved tillatte eller mindre inngripende tiltak innenfor verneområdet. Det at vilkårene er oppfylt gir ikke krav på dispensasjon. Også denne bestemmelsen er en kanbestemmelse, som innebærer at det skal foretas en konkret vurdering av om det skal gis en dispensasjon. Dersom vilkåret om at tiltaket er nødvendig av sikkerhetshensyn er oppfylt, kan det gis dispensasjon selv om tiltaket er i strid med verneformålet og kan påvirke verneverdiene. Det må i det enkelte tilfelle vurderes konkret om det er behov for spesielle tiltak av hensyn til sikkerheten for de som bruker et område. Bestemmelsen er ikke ment å svekke den enkeltes plikt til egen aktsomhet. Dispensasjonshjemmelen for sikkerhetshensyn kan for eksempel være aktuell å vurdere ved søknader om etablering av nødnett. Dispensasjon etter 4 tredje alternativ omfatter tiltak som er nødvendig av hensyn til vesentlige samfunnsinteresser. Hovedvilkåret er at det foreligger en vesentlig samfunnsinteresse. I tillegg er det et vilkår at tiltaket er nødvendig. Med vesentlig samfunnsinteresse menes tungtveiende hensyn av nasjonal betydning. Dette kan være for eksempel viktige kommunikasjonsanlegg som flyplasser, jernbaner eller andre større samferdselsanlegg. Saker som har stor lokal interesse eller regional betydning er ikke tilstrekkelig som grunnlag for dispensasjon etter denne bestemmelsen. Vesentlighetskravet innebærer at samfunnsinteressen må være av kvalifisert art. Dersom det lar seg gjøre å ivareta samfunnsinteressen på annen måte, for eksempel ved valg av en annen trasé, er ikke nødvendighetskriteriet oppfylt. Alternative løsninger vil derfor være en sentral del av vurderingen av om nødvendighetskriteriet er oppfylt. Skjær ved Stangnes Det at vilkårene er oppfylt gir ikke krav på dispensasjon. Også denne bestemmelsen er en kanbestemmelse, som innebærer at det skal foretas en konkret vurdering. Dersom den vesentlige samfunnsinteressen gjør det nødvendig med tiltak innenfor et verneområde, kan det gis dispensasjon selv om det tiltaket er i strid med verneformålet og kan påvirke verneverdiene. 110

111 At et område er vernet, vil i seg selv være et tungtveiende argument for å finne en løsning utenfor området. Det kan også være at inngrepet kan gjennomføres på en måte som ikke forringer verneverdiene vesentlig selv om det er i strid med de vedtatte verneforskriftene. Terskelen for å gjøre inngrep i verneområder skal være høy. Selv om det kan inntreffe interessemotsetninger mellom verneinteresser og andre interesser, vil en dispensasjon etter dette alternativet i første rekke gjelde tiltak som ikke var aktuelle eller ikke ble vurdert på vernetidspunktet. I avveiningen mellom vesentlige samfunnsinteresser og hensynet til verneområdet skal det legges særlig vekt på verneområdets betydning for det samlede nettverket av verneområder og om et tilsvarende verneområde kan etableres eller utvikles et annet sted. Terskelen for å kunne gjøre inngrep i verneområder skal være høy, og inngrep som skader eller forringer verneverdier skal så langt som mulig unngås eller begrenses. Hvis det oppstår en situasjon hvor det er aktuelt å tillate inngrep som vesentlig ødelegger eller forringer verneverdier, må det vurderes i det enkelte tilfelle om den beste totale løsningen vil være å gi dispensasjon eller om grensene for verneområdet bør endres. For alle tre alternativ etter verneforskriftens 4 skal de miljørettslige prinsippene i naturmangfoldloven 8 12 vurderes. Miljørettslige prinsipper Dispensasjon fra vernebestemmelser er utøvelse av offentlig myndighet i henhold til naturmangfoldloven 7, slik at de miljørettslige prinsippene i naturmangfoldloven 8 12 må vurderes ved en dispensasjon. Prinsippene er: Kunnskapsgrunnlaget ( 8) Føre-var-prinsippet ( 9) Økosystemtilnærming og samlet belastning ( 10) Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver ( 11) Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ( 12) Prinsippene er ikke selvstendige vedtakshjemler, men skal legges til grunn som retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold etter andre bestemmelser. Det innebærer at prinsippene skal være en del av vurderingen i dispensasjonssaker i verneområder, både ved vedtak med hjemmel i spesifiserte dispensasjonsbestemmelser og ved vedtak etter 4 i verneforskriften. Naturmangfoldloven 7 angir at det skal framgå av vedtaket hvordan prinsippene har vært anvendt i den konkrete sak og hvilken vekt de er tillagt. Det må klart fremgå av vedtaket at vilkårene for å gi dispensasjon er til stede. Vurderingen av miljørettsprinsippene er en del av vurderingen av om vilkårene i den aktuelle dispensasjonsbestemmelsen er oppfylt. Dersom vilkårene er oppfylt, kan forvaltningsmyndigheten vurdere om det skal gis dispensasjon. Bruk av miljørettsprinsippene innebærer for det første at det må redegjøres for kunnskapsgrunnlaget. Saksutredningen bør i så stor grad som mulig gi utfyllende beskrivelse av den kunnskapen som vedtakene bygger på. Utredningen bør inneholde en beskrivelse av naturtyper, arter, landskapets karakter, verneverdier i området, virkninger av omsøkte tiltak på naturverdiene og hvor kunnskapen er hentet fra. Dersom forvaltningsmyndigheten ikke har tilstrekkelig kunnskap om tiltakets virkninger på naturverdiene, kommer føre-var-prinsippet i naturmangfoldloven 9 inn. Forvaltningsmyndigheten må da vurdere tiltakene i forhold til risiko for skade på verneverdiene. Skrataholmane. Foto: Mapaid Videre må forvaltningsmyndigheten vurdere tiltakene i forhold til samlet belastning, jf. naturmangfoldloven 10. Vurderingen av samlet belastning kan omfatte både tiltak av samme type og andre tiltak som kan påvirke verneverdiene. Avbøtende tiltak og vilkår for tillatelsen, for eksempel vilkår om lokalisering, driftsformer, tidspunkt for tiltaket, trasé, omfang med videre, jf. 111

112 naturmangfoldloven 11 og 12, skal også inngå i vurderingen. I mindre saker med liten betydning for verneverdier og verneformål kan vurderingen av miljørettsprinsippene være enklere enn i større saker. Det må imidlertid alltid framgå at prinsippene har vært vurdert i saken. Håndheving og sanksjoner Naturmangfoldloven har egne håndhevings- og sanksjonsbestemmelser, for eksempel bestemmelser om retting og avbøtende tiltak ( 69), tiltak for å avverge eller begrense skader og ulemper ( 70), direkte gjennomføring av forvaltningen selv ( 71), bruk av andres eiendom ved gjennomføring av tiltak ( 72) og tvangsmulkt ( 73). Disse sanksjonsbestemmelsene er delegert til Fylkesmannen. Eventuell bruk av disse virkemidlene må derfor tas opp med Fylkesmannen. Forholdet til andre lover Naturmangfoldloven og verneforskriften gjelder ved siden av og samtidig med andre særlover. Et eventuelt tiltak må oppfylle kravene både etter naturmangfoldloven/verneforskriften og etter det regelverket tiltaket ellers reguleres etter. Forskrifter gitt med hjemmel i naturvern- eller naturmangfoldloven vil normalt gå foran andre lover eller forskrifter hvis det er motstrid mellom bestemmelser. Normalt vil verneforskriftene ha strengere bestemmelser om bruk og tiltak i et verneområde enn det som gjelder etter annet lovverk. Det kan imidlertid være unntak, for eksempel kan plan- og bygningslovens bestemmelser om bygging i strandsonen være strengere enn en verneforskrift som åpner for byggetiltak for bestemte formål. En tillatelse etter verneforskriften skal imidlertid ikke medføre endring i praksis etter annen lovgivning. Dersom et tiltak ikke er regulert i verneforskriften, gjelder annen lovgivning alene Saksbehandling Bedre forvaltning Verneforskriften for nasjonalparken erstatter 17 tidligere forskrifter og går relativt langt i å avklare hva som er tillatt uten å søke og hva det kan søkes om. Det bør bidra til større forutsigbarhet for eiere og brukere, samtidig som forvaltningsmyndigheten kan bruke mest mulig av ressursene på aktiv forvaltning. Det foreslås at nasjonalparkstyret blir sammensatt av representanter fra Kragerø kommune, Telemark fylkeskommune og lokalsamfunnene på Jomfruland og Stråholmen, noe som bør sikre lokalkunnskap nærhet i saksbehandlingen. Rådgivende utvalg med representanter for ulike interesser vil bidra med synspunkter og opplysninger som kan gi bedre kvalitet og spare tid i saksbehandlingen. Egen nasjonalparkforvalter innebærer at det blir mer ressurser til forvaltningen. Nasjonalparken gir også mer ressurser til utredninger og kartlegginger som styrker kunnskapsgrunnlaget. Bedre kunnskap gir mer effektiv forvaltning. Samordnet saksbehandling Nasjonalparkstyret behandler saker etter verneforskriften. Den gjelder side om side med annet lovverk og en del tiltak må derfor ha tillatelse både etter naturmangfoldloven og etter det regelverket tiltaket ellers reguleres etter. Det mest aktuelle er byggevirksomhet som krever tillatelse etter plan- og bygningsloven og motorferdsel i utmark som krever tillatelse etter motorferdselloven. Kommunen er myndighet etter begge lover. Is på Skadden. Foto: Per Ole Halvorsen. Når vurderinger av et tiltak gjøres av to ulike organer, er det behov for god kontakt dem i mellom. Det kan derfor være hensiktsmessig med et administrativt kontaktutvalg for å sikre en samordnet saksbehandling. Det bør være rutiner som gjør at det er tilstrekkelig å sende søknad til en av myndighetene. For vedtak etter den generelle dispensasjonsbestemmelsen i naturmangfoldloven 48 er det en saksbehandlingsregel at søknad om dispensasjon skal behandles av forvaltningsmyndigheten for verneområdet før den eventuelt blir behandlet etter annet regelverk. 112

113 Henvendelser Før det fremmes søknad etter verneforskriften kan det være behov for kontakt mellom tiltakshaveren og forvaltningsmyndigheten for å avklare hvilke rammer verneforskriften setter. Henvendelser kan rettes til forvaltningsmyndigheten på den måten tiltakshaver finner mest hensiktsmessig. Det kan også være aktuelt med forhåndskonferanse. Hvis det er tvil om et tiltak eller en aktivitet omfattes av forbudsbestemmelsene eller hva som er direkte tillatt etter de spesifiserte dispensasjonsbestemmelsene, skal det avklares med forvaltningsmyndigheten før tiltaket eller aktiviteten gjennomføres. Søknader Søknader om dispensasjon fra vernebestemmelsene sendes til forvaltningsmyndigheten, dvs. nasjonalparkstyret. Det bør brukes standard søknadsskjema som er lagt ut på hjemmesidene til nasjonalparken og Kragerø kommune. Søknader skal inneholde tilstrekkelig med opplysninger til at forvaltningsmyndigheten kan vurdere tiltakets virkning på verneverdiene. Forvaltningsmyndigheten skal om nødvendig veilede søker og kan kreve tilleggsdokumentasjon dersom søknaden ikke inneholder tilstrekkelig dokumentasjon. Hvis søknaden gjelder tillatelse etter flere lovverk, kan den sendes til en av myndighetene som skal ta seg av videre fordeling til andre rette myndigheter. I saker som gjelder byggetiltak bør søknaden sendes kommunen som behandler saken først. Skjema for søknader etter plan- og bygningsloven kan da brukes, men må suppleres med opplysninger om søkerens behov og tilleggsopplysninger som er nødvendige for å vurdere tiltakets virkning for verneverdiene. Forvaltningsmyndigheten kan også gi samtykke i andre enkeltsaker til at vedtak fattes etter annet lovverk først. Innhenting av uttalelser Saker som berører kulturminner på land skal sendes Telemark fylkeskommune til uttalelse før vedtak fattes. Saker som gjelder kulturminner i sjø skal sendes Norsk Maritimt Museum til uttalelse. Fiskeriog havbruksrelaterte spørsmål skal sendes Fiskeridirektoratet og Fiskerlaget Sør for uttalelse. Saksbehandlingstid Søknader som har tilstrekkelig med opplysninger, som ikke krever uttalelse fra andre organer og som behandles administrativt skal normalt besvares innen tre uker. Tilsvarende saker som behandles i nasjonalparkstyret skal normalt besvares innen tre måneder. Søker skal da motta foreløpig melding innen tre uker om behandlingsdato. For søknader som er mangelfulle, regnes saksbehandlingstiden fra det tidspunkt tilstrekkelig med opplysninger foreligger. Lille Danmark. Foto: Mapaid. Tillatelser Tillatelser skal vise til lovhjemmelen for vedtaket som enten er i verneforskriften eller i naturmangfoldloven. Forvaltningsplanen har ikke selvstendige vedtakshjemler. Som hovedregel skal vedtaket være begrunnet. Det er unntak når søknaden innvilges og det ikke er grunn til å tro at noen part vil være misfornøyd med vedtaket. Offentlige hensyn tilsier likevel at vedtak som går ut over verneverdiene bør begrunnes. Det bør derfor som hovedregel legges til grunn at alle vedtak etter verneforskriften skal begrunnes skriftlig. Det skal også framgå hvilke faktiske forhold vedtaket bygger på. Der parten selv har beskrevet faktum, for eksempel i en søknad om dispensasjon, er det tilstrekkelig å vise til saksframstillingen i søknaden. De hovedhensyn som har vært avgjørende for forvaltningsmyndighetens vurdering og skjønn bør også nevnes. Det er viktig at forvaltningsmyndigheten viser hvilke skjønnsmessige forhold som har vært avgjørende for utfallet i saken. I tillegg bør begrunnelsen vise hvilke virkninger et tiltak kan få for verneverdier og verneformål. Ved alle vedtak skal det framgå i saken hvordan de miljørettslige prinsippene i naturmangfoldloven 8 113

114 12 har vært anvendt og hvilken vekt de er tillagt. Det må klart fremgå av vedtaket at vilkårene for å gi dispensasjon er til stede. Spesielt for dispensasjon etter verneforskriftens 4, første alternativ jf. naturmangfoldloven 48 er at saken skal inneholde en begrunnelse som viser hvordan forvaltningsmyndigheten har vurdert virkningene som dispensasjonen kan få for verneverdiene og hvilken vekt det er lagt på dette. Dette innebærer at det stilles strengere krav til begrunnelse av dispensasjoner gitt etter den generelle dispensasjonsbestemmelsen enn forvaltningslovens generelle krav til begrunnelse av vedtak. Det kan knyttes vilkår til tillatelsene som etter myndighetens syn er nødvendig for å sikre at det ikke er fare for skade på verneverdier eller som er nødvendige av hensyn til behov i forvaltningen for dokumentasjon, kunnskap, oppsyn og rapportering. Vilkårene som settes må ha saklig sammenheng med tillatelsen og være forholdsmessige i forhold til det som oppnås gjennom tillatelsen. Forvaltningsmyndigheten kan normalt gå langt i å sette vilkår som begrenser skadevirkninger. Det bør gis flerårige tillatelser for aktiviteter som gjentas regelmessig, noe som er rasjonelt for både søkeren og forvaltningsmyndigheten. Eksempler er fast transport med motorkjøretøy og faste arrangementer. Flerårige tillatelser kan gis for inntil fem år. Underretning om vedtak Alle parter skal orienteres om et enkeltvedtak. Parter er etter definisjonen i forvaltningsloven en person som en avgjørelse retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder. I tillegg til den/de som søker om dispensasjon vil det måtte avgjøres konkret hvem saken direkte gjelder. Organisasjoner vil normalt bare være part der saken direkte gjelder selve organisasjonen, eller der vedtaket formelt er rettet mot organisasjonen. Organisasjoner som kan ha interesse av et dispensasjonsvedtak bør likevel bli orientert med kopi av vedtaket. Dette fordi en organisasjon kan ha klagerett på et vedtak selv om den ikke er part i saken. I underretningen skal det gis opplysninger om klageadgang, klagefrist, klageinstans, den nærmere framgangsmåte ved klage og retten til å se sakens dokumenter. Dersom vedtaket kan tenkes gjennomført til skade for en part før en klage er ferdigbehandlet, skal det også gjøres oppmerksom på at det er adgang til å be om at gjennomføringen utsettes. Følgende offentlige instanser skal ha kopi av alle vedtak: Miljødirektoratet, Statens naturoppsyn, Fylkesmannen i Telemark, Telemark fylkeskommune og Kragerø kommune. Klager Enkeltvedtak kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse innen tre uker fra vedkommende part mottar underretning om vedtaket. Det kan være vanskelig å avgrense hvem som har rettslig klageinteresse av et vedtak, men etter hvert har man i langt større grad enn tidligere også akseptert at organisasjoner kan ha rettslig klageinteresse. For de som har rettslig klageinteresse, og som ikke har fått skriftlig underretning, løper fristen først fra det tidspunkt de har fått eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. Buskholmen. Foto: Mapaid Klager på vedtak sendes forvaltningsmyndigheten (nasjonalparkstyret). Nasjonalparkforvalteren forbereder saken og styret behandler klagen. Dersom vedtaket opprettholdes, oversendes klagen til Miljødirektoratet som forbereder saken for Klima- og miljødepartementet som er klageinstans. Saken skal framstilles på en oversiktlig måte og ellers være tilrettelagt for klageinstansens overprøving. Kopi av alle sakens dokumenter skal vedlegges. Partene skal ha gjenpart av oversendelsesbrevet som underinstansen sender til klagemyndigheten. 114

115 Som hovedregel kan et enkeltvedtak gjennomføres eller iverksettes straks vedtaket er truffet, men både underinstansen og klageinstansen kan på eget initiativ beslutte at vedtak ikke skal iverksettes før klagefristen er ute eller klage avgjort. Det kan være aktuelt dersom behandlingen av klagen får liten virkning dersom tiltaket gjennomføres. Det bør også sees hen til om det er sannsynlig at vedtaket kan bli endret. Dersom vedtaket ikke gis utsettende virkning, kan tiltakshaver lovlig gjennomføre vedtaket, men på egen risiko. Klageinstansen har myndighet til å prøve alle sider av saken. Det innebærer en adgang til å overprøve både rettsanvendelse, faktum og den skjønnsmessige vurderingen. Videre kan klageinstansen prøve om underinstansen har fulgt saksbehandlingsreglene. Klageinstansen kan selv treffe nytt vedtak i saken eller oppheve vedtaket og sende saken tilbake til underinstansen for helt eller delvis ny behandling. Klageinstansens vedtak i klagesak kan ikke påklages videre. Omgjøring av eget vedtak Forvaltningsmyndigheten har en begrenset adgang til å omgjøre eget vedtak når vedtaket ikke er påklaget. Denne adgangen gjelder uavhengig av om initiativet kommer fra en part eller fra forvaltningsorganet selv og gjelder når 1) endringen ikke er til skade for noen som vedtaket retter seg mot eller tilgodeser, 2) underretning om vedtaket ikke har kommet fram til vedkommende eller at 3) vedtaket må anses som ugyldig. Sjekkliste Det bør utarbeides en sjekkliste som sikrer forsvarlig og korrekt behandling, både under det forberedende arbeidet og i saksbehandlingen. Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter Miljødirektoratet har utarbeidet et rundskriv om forvaltning av verneforskrifter (M ). Mye av innholdet i dette kapittelet er hentet fra rundskrivet. Rapportering Forvaltningsmyndigheten skal gi en årlig rapport til Miljødirektoratet om innkomne søknader og vedtak, gjennomførte forvaltningstiltak og andre saker av interesse i forvaltningen av nasjonalparken Myndighet og oppgaver Nasjonalparkstyret er forvaltningsmyndighet for nasjonalparken. Det foreslås at styret har to representanter fra Kragerø kommune, en fra Telemark fylkeskommune og to lokalsamfunnsrepresentanter - en fra hver av øyene Jomfruland og Stråholmen. Representanter fra Kragerø kommune og Telemark Fylkeskommune foreslås av Kragerø kommunestyre og Telemark Fylkesting. Representanter fra lokalsamfunnene foreslås av årsmøtene i Jomfruland Vel og Stråholmen Vel. Miljødirektoratet fastsetter styrets sammensetning. Styret har ansvaret for: Myndighetsutøvelse etter verneregler fastsatt i verneforskriften, herunder vedtak om dispensasjoner. Utarbeide forslag til forvaltningsplan. Planen godkjennes av Miljødirektoratet. Skjøtsel for å bevare og utvikle biologiske verneverdier og landskapsverdi Legge til rette for friluftsliv slik at nasjonalparken kan oppleves og brukes uten at det er fare for at verneverdiene blir påført skade, herunder utvikling og vedlikehold av stier, merking, informasjonstiltak og annen tilrettelegging Nødvendig kunnskapsinnhenting om verneverdier Overvåking av verneverdiene som grunnlag for å vurdere om bevaringsmålene blir nådd Bruntangen Ha nødvendig kontakt med grunneiere, rettighetshavere, brukere, lag og organisasjoner Påse at alle vesentlige brudd på reglene i verneforskriften som styret får kjennskap til, blir rapportert/anmeldt til Politiet Rapportere om forvaltningen til Miljødirektoratet. Styret kan delegere myndighet til å avgjøre saker til nasjonalparkforvalteren. Etter vedtektene for nasjonalparkstyrer er det begrenset til å gjelde søknader om motorferdsel, idrettsarrangementer og organiserte turer til fots. Det skal da foreligge et vedtak i styret om hvilke saksområder delegeringen 115

116 gjelder og hvilke kriterier som i tillegg må være oppfylt i enkeltsakene. Saker etter verneforskriftens 4 kan ikke delegeres. Nasjonalparkstyret skal oppnevne et rådgivende utvalg. Det er naturlig at for eksempel representanter for grunneiere, organisasjoner, næringsdrivende og berørte offentlige myndigheter deltar. Det kan opprettes et administrativt kontaktutvalg. Det skal bestå av administrativt personell i Kragerø kommune, Telemark fylkeskommune og nasjonalparkforvaltningen. Styret fastsetter representasjonen. Kragerø kommune har flere roller i forbindelse med nasjonalparken, blant annet: Deltakelse i nasjonalparkstyret, rådgivende utvalg og administrativt kontaktutvalg Som grunneier Myndighet for saker etter plan- og bygningsloven, friluftsloven, motorferdselloven, forurensingsloven og flere andre lover Ansvar for tekniske tjenester, utdanning, folkehelse, kultur, tilrettelegging for næringslivet med mer Telemark fylkeskommune er regional fagmyndighet for blant annet kulturminner, friluftsliv, regional utvikling og folkehelse. Hovedoppgaver i forbindelse med nasjonalparken er: Deltakelse i nasjonalparkstyret Gi uttalelser til forvaltningsmyndigheten ved søknader om skjøtsel og restaurering av kulturminner som ikke er fredet Behandle søknader om skjøtsel og restaurering av fredete kulturminner etter kulturminneloven Yte faglig bistand i konkrete skjøtsels- og restaureringsprosjekter Bidra i informasjonsarbeid knyttet til kulturminner Behandle søknader om tilskudd til sikring, tilrettelegging og skjøtsel av statlig sikrede friluftsområder Fylkeskommunen er deleier i Innovasjon Norge og regional utviklingsaktør, hvor et av målene er å styrke næringslivet i fylket. Statens naturoppsyn (SNO) er miljøforvaltningens operative feltorgan som er myndighetsutøver etter lov om statlig naturoppsyn av 21. juni Loven gir SNO-personell tilsynsmyndighet og ansvar for oppsyn med overholdelse av følgende miljølover: Friluftsloven, naturmangfoldloven, motorferdselloven, kulturminneloven, viltloven, laks- og innlandsfiskloven, småbåtloven og deler av forurensningsloven. Oppsynet gjelder hele landet, både på offentlig og privat grunn. Oppsynsoppgaven er todelt og retter seg både mot tilsyn og overvåking av naturtilstanden og tilsyn med menneskets atferd i naturen. I tillegg til reine kontrolloppgaver er også veiledning og informasjon om regelverket og bruken av nasjonalparken en del av naturoppsynets virksomhet. På bestilling fra forvaltningsmyndigheten kan naturoppsynet drive skjøtsel, tilrettelegging, registrering og dokumentasjon, herunder overvåking. Miljødirektoratet fordeler midler til tiltak i nasjonalparken. Fengesholmen. Foto Mapaid. SNOs hovedoppgavene i forbindelse med nasjonalparken er: Veilede og informere brukere og besøkende Kontrollere, rapportere og reagere på brudd på verneforskriften og annet regelverk Holde oversikt over utviklingstendenser i bruken av området Føre tilsyn med og drive vedlikehold på statlig eiendom, herunder informasjons- og oppmerkingsmateriell På oppdrag fra forvaltningsmyndigheten kan SNO: Føre oppdatert status for natur- og kulturverdiene i området, med vekt på truede og sårbare arter og forekomster Bidra i planlegging og gjennomføring av skjøtsel av spesielle natur- og kulturverdier 116

117 Arbeid som blir utført av SNO, er kostnadsfritt for styret. Skjærgårdstjenesten er et offentlig samarbeid om drift av sjøbaserte friluftsområder. Bidragsytere er staten v/miljødirektoratet, fylkeskommunen og kommunene. Skjærgårdstjenesten i Telemark har et felles styre og tre operative enheter, en i hver av kommunene Kragerø, Bamble og Porsgrunn. Hovedoppgavene i forbindelse med nasjonalparken er: Renovasjon, vedlikehold, skjøtsel og tilsyn i skjærgårdsparkområdene Veiledning, informasjon og holdningsskapende arbeid rettet mot brukere og besøkende Kontroll og rapportering av brudd på verneforskriften og annet regelverk, på oppdrag fra SNO Gjennomføre skjøtsel av spesielle natur- og kulturverdier etter avtale med forvaltningsmyndigheten/ kulturminnemyndigheten/sno, eventuelt i samarbeid med grunneiere eller frivillige organisasjoner Politiet har ansvar for å behandle anmeldelser av brudd på verneforskriften, samt drive oppsyn etter ulike lovverk. Fylkesmannen i Telemark er regional statlig fagmyndighet innenfor naturforvaltning, og har forvaltningsansvaret for verneområder der myndigheten ikke er lagt til områdestyrer eller til kommunene. Hovedoppgavene i forbindelse med nasjonalparken er: Arbeidsgiveransvar for nasjonalparkforvalteren Å gi faglige råd og veiledning til nasjonalparkstyret om forvaltningen Følge med på forvaltningen av området gjennom kopier av vedtak samt løpende dialog Fylkesmannen har klageadgang på vedtak fattet av nasjonalparkstyret. Fylkesmannen har også som et av sine oppdrag å stimulere til utvikling av landbruksbaserte opplevelser og reiseliv. Miljødirektoratet er fagmyndighet med overordnet ansvar for opprettelse og forvaltning av verneområder. Direktoratet fordeler, i fellesskap med SNO sentralt, tilskudd til skjøtsel og informasjon i verneområder, og har det faglige ansvaret for utarbeiding av skiltmaler og grafiske profiler. Direktoratet godkjenner forvaltningsplaner for nasjonalparker og forbereder og avgir innstilling til vedtak i klagesaker til Klima- og miljødepartementet. Klima- og miljødepartementet har det overordnede faglige og politiske ansvaret for verneområder etter naturvernloven og naturmangfoldloven. Departementet oppretter nasjonalparkstyret og er klageinstans for vedtak som treffes av styret som forvaltningsmyndighet. Riksantikvaren er nasjonal kulturminnemyndighet og har et overordnet ansvar for fylkeskommunenes arbeid med kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap. Riksantikvaren forvalter fredningsforskrifter for fredete bygg i statens eie. Norsk Maritimt Museum har ansvar for kulturminner under vann, og forvalter statens eiendomsrett til skipsfunn. Fiskeridirektoratet er myndighetenes rådgivende og utøvende organ innen havressurs- og akvakulturforvaltning i Norge. Fiskeridirektoratet forvalter særlovgivningen på området, blant annet havressursloven. Varmt vannmiljø Kystverket er en statlig etat med ansvar for farleder, navigasjonsinstallasjoner, lostjenester, sjøtrafikkkontroll, fiskerihavner og statens beredskap mot akutt forurensing. Kystverket forvalter særlovgivningen på området, blant annet havne- og farvannsloven. Grunneierne forvalter eierrettighetene på sine eiendommer. De har en viktig rolle i forvaltningen av nasjonalparken. Rettighetshavere som ikke er grunneiere har en tilsvarende viktig rolle på bakgrunn av de rettighetene de forvalter. Frivillige organisasjoner er en betydelig ressurs i forvaltningen av området og kan gjennom dugnader, faglige innspill og annen frivillig innsats bidra til å oppfylle formålet med vernet. Det er viktig at skjøtsel av naturkvaliteter og kulturminner skjer etter avtale og i nært samarbeid med forvaltningsmyndigheten som har det faglige ansvaret. 117

118 Næringslivet omfatter blant annet landbruk, fiske, transport, reiseliv og bygg og servicenæring. Næringslivet har hovedansvaret for at næringsaktiviteter i og omkring nasjonalparken er innenfor rammene av vernet og i samarbeid med øvrige aktører. 9. Oppsyn Nasjonalparken ligger i et område med mange bruksformer og stor aktivitet, spesielt om sommeren. Områdene har store verneverdier på land og i sjø, og det er behov for å føre oppsyn med at verdiene bevares og at verneforskriften og dispensasjoner overholdes. Det er også av interesse å følge med på hvordan bruken av området utvikler seg. Nasjonalparken skal ha et tilstrekkelig, effektivt og samordnet oppsyn for å sikre viktige verne- og opplevelsesverdier. Utfordringen er å sikre et oppsyn med et omfang og en kvalitet som står i forhold til nasjonalparkens størrelse, verneverdier og den aktiviteten som pågår. Nasjonalparken benyttes mye til rekreasjon og annen fritidsbruk og for sterk overvåking og kontroll kan forstyrre brukernes opplevelser. Det må derfor gjennomføres et oppsyn som ivaretar nødvendige kontrolloppgaver uten at brukerne opplever det som uakseptabel overvåking. Oppsynets kontrollvirksomhet skal utføres i nært samarbeid med og supplere det lokale politiet. Oppsynet har rett til å bruke motorkjøretøy, båt eller luftfartøy når det er nødvendig for å utføre oppgavene. Motorferdselen skal skje så skånsomt og begrenset som mulig. Det skal etableres rutiner for samarbeidet mellom forvaltningsmyndigheten, Fylkesmannen og SNO slik at en i fellesskap kan prioritere innsatsen. 10. Litteratur Alle vesentlige brudd på verneforskriften skal anmeldes til politiet. Ved mindre vesentlige brudd skal det gis skriftlige eller muntlige advarsler. Skriftlige advarsler bør velges for saker hvor en ligger nær opp mot en anmeldelse eller der det er fare for gjentagelse. Det skal dokumenteres at advarsler er gitt. Forvaltningsmyndigheten skal ha melding om alle brudd på verneforskriften som avdekkes av naturoppsynet. Naturmangfoldloven hjemler sanksjoner som retting ( 69) og tvangsmulkt ( 73). Myndigheten er delegert til Fylkesmannen. Anmodning om bruk av slike virkemidler må rettes til Fylkesmannen. Bruk av disse reaksjonene utelukker ikke anmeldelse, men gir flere muligheter for reaksjoner. På Flatholmen Rapport om naturoppsynet skal sendes forvaltningsmyndigheten en gang i året. Det bør etableres et oppsynsforum med representanter for forvaltningsmyndigheten, SNO, Fylkesmannen, Skjærgårdstjenesten, Politiet, Fiskerioppsynet, Kystvakten, Kystverket, kulturminnemyndigheten og eventuelt andre. Forumet møtes en gang i året for å drøfte utfordringer og muligheter knyttet til oppsynet i nasjonalparken. Alexandersson, H. og Eriksson, O. G Hävdade marker och fuktängar som fågelmiljö. Artsdatabanken 2010: Norsk rødliste for arter Artsdatabanken 2012: Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste Asplan Viak 2009: Kartlegging av hekkende fugl i Stråholmen landskapsvernområde og naturreservat i Asplan Viak 2014: Landskapsanalyse Jomfruland nasjonalpark Asplan Viak 2014: Bruksanalyse Jomfruland nasjonalpark Asplan Viak 2014: Viktige sjøfuglområder Jomfruland nasjonalpark Asplan Viak 2015: Konsekvensutredning for Jomfruland nasjonalpark Barne- og likestillingsdepartementet 2009: Norge universelt utformet handlingsplan 118

119 Biofokus 2007: Oppdatering av vegetasjonskart over Stråholmen landskapsvernområde og Stråholmen naturreservat, Kragerø, Biofokus 2009: Forslag til forvaltningsplan for Stranda naturreservat Biofokus 2010: Vegetasjonskartlegging på havstrand i seks verneområder i Grenland, Telemark Biofokus 2010: Kartlegging av rødlistede kartlav i utvalgte verneområder i Bamble og Porsgrunn kommuner. Vurdering av trusler og skjøtselsbehov. Biofokus 2010: Beitemarkssopp på Stråholmen, Kragerø. Innspill til forvaltningsplan. Biofokus 2011: Innspill til forvaltningsplan for Jomfruland landskapsvernområde. Biofokus 2012: Naturtypekartlegging i Kragerø kommune Biofokus 2013: Kartlegging av naturtyper i planområde for Jomfruland nasjonalpark, Kragerø, Telemark. Biofokus 2014: Sammenstilling av naturverdier på land Biofokus 2015: Arter på norsk rødliste Bjørvik, Tor 2013: Kartlegging av nyere tids kulturminner på Jomfruland Borch H, Wergeland Krog O, 2000: Natur2000. Dannevig, Hartvig W. og Eyden, Johan van der 1986: Skagerrakfiskerens historie Direktoratet for Naturforvaltning. 2007: Kartlegging av naturtyper - verdisetting biologisk mangfold. Direktoratet for Naturforvaltning Områdevern og forvaltning. DN håndbok 17. Erikstad, Lars Isavsmeltning og israndlinjer i Norge Endrestøl, Anders 2008: Supplerende insektundersøkelser i Telemark- Sandbakken og Langøya 2008 Ekstam, U., Aronsson, M. og Forshed, N Ängar. Om naturliga slåttermarker i odlingslandskapet Ekstam, U. og Forshed, N Om hävden upphör. Kärlväxter som indikatorarter i ängs- och hagemarker. Feste Grenland AS 2007: Landskapsanalyse og skjøtselsplan for Jomfruland Beitelag Finstad, Håkon 1991: Jomfruland Fiskeridirektoratet 2013: Fiske i sør. Utarbeidet av arbeidsgruppen for Fiske i sør. Fiskeridirektoratet, Region Sør og Fylkesmennene i Aust-Agder og Telemark 2014: Fiske i sjø og akvakultur innenfor utredningsområdene til Raet og Jomfruland nasjonalparker Fjellberg, A Forekomst av strandmaurløve på Sandbakken, Jomfruland. Fremstad, E. og Moen, A Truete vegetasjonstyper i Norge. Fylkesmannen i Telemark Utkast til verneplan for våtmarksområder i Telemark fylke. Fylkemannen i Telemark 1980: Rapport fra undersøkelse av havstrandvegetasjon i Telemark. Fylkemannen i Telemark 1999: Ornitologiske registreringer i vernede våtmarksområder i Telemark Fylkesmannen i Telemark 1999: Statusrapport for trua arter i Telemark Fylkesmannen i Telemark Vern av viktige naturområder rundt Oslofjorden og Telemarkskysten. Fylkesmannen i Telemark 2006: Forvaltningsplan for Skjærgårdsparken Telemark Fylkesmannen i Telemark 2010: Forvaltningsplan for Stråholmen naturreservat og landskapsvernområde Fylkesmannen i Telemark 2012: Forvaltningsplan for Jomfruland landskapsvernområde Fylkesmannen i Telemark 2010: Forvaltningsplan for havstrender i Telemark Fylkesmannen i Telemark 2010: Forvaltningsplan for Sandbakken naturreservat Geoinfo og Asplan Viak 2014: Beskrivelse av sjøbunnen ved Jomfruland nasjonalpark Hagen, N Sommertur til marrispen. Listera Havforskningsinstituttet 2014: Marine naturforhold og naturverdier i Raet Havforskningsinstituttet 2014: Minirapport om sel i forbindelse med arbeidet med Jomfruland nasjonalpark Hanssen, E.W Soppkartlegging på Jomfruland, Kragerø kommune, august Kartlegging av storsopper i Norge. Hesjedal, O Vegetasjonskartlegging. Hofsten, J. og Vevle, O Vegetasjonskart Jomfruland Høgskolen i telemark 1993: Forvaltningsplan for Stråholmen - konsekvensvurdering av de foreslåtte skjøtselstiltak for fuglefaunaen på øya. Høy, T Marrisp Limonium vulgare ny for Norge. Blyttia 66: Håland, J. og Stedje, D.E Stråholmens fuglefauna forekomst og habitatpreferanser som grunnlag for en økologisk skjøtselsplan for verneområdene på øya. Jansen, Ivar 1982: Kvartærgeologisk kart for Jomfruland og Stråholmen, Jansen, Ivar 1987: Kvartærgeologiske verneverdige områder i Telemark 119

120 Johansson, O., Ekstam, U. og Forshed, N Havsstrandängar Johansson, O. og Hedin, P Restaurering av ängs- och hagemarker. Kiil, Torstein 2014: Stråholmen - bosettingshistorien med nyere tids kulturminner Kragerø kommune 1981: Reguleringsplan for Engelshus/Bråtøy/Korset Kragerø kommune 1984: Reguleringsplan for Kaalstangen Brunsvik Kragerø kommune 1989: Reguleringsplan for Løkstad Kragerø kommune 1995: Reguleringsplan for Tårnbrygga Jomfruland fyr Kragerø kommune 2002: Reguleringsplan for Østre og Vestre Saltverksmyr Kragerø kommune 2008: Kommuneplan Kragerø kommune 2011: Reguleringsplan for Portør pensjonat Kragerø kommune 2012: Reguleringsplan for Ytre del av Portør Langesund Fiskerlag 2008: Bamblefiskerne deres liv og virke Midgaard m.fl. 1950: Skåtøyboka, annet bind Miljødirektoratet 2014: Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter Miljøverndepartementet 1991: Verdifulle kulturlandskap i Norge Naturhistorisk Museum 2013: Uttalelse til oppstartmelding for Jomfruland nasjonalpark Ekstam, U. og Forshed, N. 1992: Om hävden upphör Norderhaug, A., Austad, I., Hauge, L. og Kvamme, M Skjøtselshåndboka for kulturlandskap og gamle norske kulturmarker Kiil, T Forvaltningsplan for Stråholmen. Norsk institutt for vannforskning 2014: Jomfruland nasjonalpark. Sammenstilling av eksisterende kunnskap om marine naturverdier Norsk institutt for vannforskning 2014: Undersøkelse av miljøgifter i Kragerøområdet Norsk institutt for vannforskning 2012: Kartlegging av marine naturtyper i Telemark. Norsk institutt for naturforskning 1993: Havstrand på Sørøstlandet. Regionale trekk og botaniske verdier. Norsk institutt for naturforskning 1994: Havstrand på Sørøstlandet Regionale trekk og botaniske verdier. Norsk institutt for naturforskning 1997: Vegetasjonstyper i Norge Norsk institutt for naturforskning 1998: Verneverdige insekthabitater. Oslofjordområdet. Norsk institutt for naturforskning 2000: Sjeldne insekter i Norge. 3 Sommerfugler Norsk institutt for naturforskning 2003: Kartlegging av verdifulle naturtyper for biomangfold i Kragerø kommune Norsk institutt for naturforskning 2006: Kartlegging og overvåking av rødlistearter. Delprosjekt II: Arealer for rødlistearter. Norsk institutt for naturforskning 2009: Kartlegging av invertebrater i 5 hotspot-habitattyper. Nye norske arter og rødlistearter. Norsk institutt for naturforskning 2010: Kartlegging av jordboende sopp med vekt på rødlistearter i utvalgte verneområder i Telemark 2009 : Kalkområdet i Bamble-Porsgrunn, samt Jomfruland, Kragerø. Norsk institutt for naturforskning 2010: Faglig grunnlag for handlingsplan for hule eiker Norsk institutt for naturforskning 2010: Faktaark for hotspot-habitatet dyremøkk, Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold. Norsk institutt for naturforskning 2011: Dyremøkk et hotspothabitat. Sluttrapport under ARKO-prosjektets periode II Norsk offentlig utredning 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester. Silsand, T. E. & Solvang, R Kartlegging av rødlistede karplanter på Jomfruland. Norsk Ornitologisk Forening 2014:Bestandsovervåking ved Jomfruland- og Lista fuglestasjoner i Rian, Øystein (red) 2014: Telemarks historie, bind 1 Riksantikvaren Uthavn på Stråholmen - Melding om frafallelse av fredningsforslag. Silsand, T. E. & Solvang, R. 2002: Rapport fra karplanteregistreringer på Jomfruland. Kartlegging av rødlistede karplanter på Jomfruland. Siste Sjanse 2001: Våtmarksreservater i Telemark vurdering av trusselfaktorer, skjøtselstiltak og behov for supplerende undersøkelser. Skog og Landskap 2008: Arealregnskap for Norge. Arealstatistikk for Telemark. Solvang, R Spurvefugltakseringer Stråholmen sommeren Solvang, R. og Skarboe, H Tellinger av hekkende sjøfugl i sjøfuglreservatene i Telemark

121 Stabbetorp, O. E., Auestad, I., Berg, T., et al Botaniske undersøkelser i Telemark. Statens naturverninspektør for Sør-Norge Skjøtselsplan for Jomfruland landskapsvernområde. Rapport, Statens naturverninspektør for Sør-Norge Stortingsmelding 37 ( ): Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Nordsjøen og Skagerrak Sveriges Lantbruksunversitet 2001.: Mangfåldskonferensen 2000: Biodiversitet i odlingslandskapet. Swedish University of Agricultural Sciences 1990: Skötsel av naturliga fodermarker. Resultat av femtonåriga fältexperiment i Syd- och Mellansverige. Sørensen, A. 2011: Sommerdiett hos mellomskarv i Øra naturreservat. Tangen, J.E. og Halvorsen, R Grenlandsboka. Telemark Fylkeskommune 2014: Arkeologisk registrering på Jomfruland Telemarksforskning 1993: Jordbrukets kulturlanskap i Telemark. Telemarksforskning 1993: Vegetasjonskart over Stråholmen. Telemarksforskning 1993: Kulturlandskap og opplevelseskvaliteter på Jomfruland. Telemark Fylkeskommune, Fylkeskonservatoren 1992: Rapport Stråholmen. Utvalgte kulturlandskap i jordbruket på Jomfruland og Stråholmen: Årsrapporter for 2009, 2010, 2011, 2012, 2013 og Verket, Lars 2009: Padleguide for Telemark Vitenskapsmuseet 2001: Truete vegetasjonstyper i Norge Ødegaard, F Høringsuttalelse vedrørende forvaltningsplan for Stråholmen. Aasland, Ø. 1991: Skjøtselsplan for Jomfruland landskapsvernområde. 11. Vedlegg 1. Verneforskrift for Jomfruland nasjonalpark (se verneforslaget) 2. Verneforskrift for Stråholmen landskapsvernområder (se verneforslaget) 3. Detaljkart over nasjonalparken og landskapsvernområdene (se verneforslaget) 4. Arter på norsk rødliste 5. Bevaringsmål 6. Tiltak, ny kunnskap, overvåking og utredninger 7. Kart over delområder i forbindelse med forvaltningen på Jomfruland 8. Kart over delområder i forbindelse med forvaltningen på Stråholmen 9. Kart over inndeling av beiter på Stråholmen 10. Kart over arealer i landskapsvernområdene på Stråholmen som kan fulldyrkes 11. Kart over områder med forbud mot fuglejakt 12. Opplysninger om bygninger 121

122 Vedlegg 1: Verneforskrift for Jomfruland nasjonalpark Se verneforslaget. Vedlegg 2: Verneforskrift for Stråholmen landskapsvernområder Se verneforslaget. Vedlegg 3: Detaljkart over nasjonalparken og landskapsvernområdene på Stråholmen Se verneforslaget. 122

123 Vedlegg 4: Arter på norsk rødliste Gjelder arter på land og fugl på sjø registrert pr. januar Arter som er registrert før 1980 er ikke tatt med. Det samme gjelder arter som med sikkerhet har gått ut etter Artene er delt inn i kategoriene CR = kritisk truet, EN = sterkt truet, VU = sårbar, NT = nær truet og DD = datamangel. Arter i kategoriene CR, EN og VU kalles truede arter. Noen arter som er funnet på flere «storlokaliteter» er ført opp mer enn en gang. Referansen er norsk rødliste Utarbeidet av Biofukus Organismegruppe/ Latinsk navn Status norsk Sist funnet Funnsted Koordinat Koordinat Merknad norsk navn rødliste dato Stedsnavn Øst/vest Nord/sør Sopp blekkrørsopp Boletus pulverulentus VU Øytangen svartnende kantarell Cantharellus melanoxeros NT Øytangen lundgulpigg Cristinia gallica VU Eikeskogen hasselkjuke Dichomitus campestris NT Øytangen ravnerødspore Entoloma corvinum NT Saltstein ravnerødspore Entoloma corvinum NT Øytangen ametystrødspore Entoloma dichroum VU Øytangen ametystrødspore Entoloma dichroum VU Vestre Saltstein lillagrå rødspore Entoloma griseocyaneum VU Øytangen semsket rødspore Entoloma jubatum NT Vestre Saltstein Entoloma kervernii VU Østre saltstein melrødspore Entoloma prunuloides VU Vestre Saltstein fagerrødspore Entoloma queletii NT Østre saltstein oksetungesopp Fistulina hepatica NT Eikeskogen trolljordtunge Geoglossum simile NT Jomfruland: pirolkrysset korallkjuke Grifola frondosa VU Øytangen korallkjuke Grifola frondosa VU Eikeskogen kastanjerørsopp Gyroporus castaneus NT Øytangen

124 brun engvokssopp Hygrocybe colemanniana VU Vestre Saltstein Hygrocybe fornicata NT Vestre Saltstein Koordinat endret. rødnende lutvokssopp Hygrocybe ingrata VU Saltstein rødnende lutvokssopp Hygrocybe ingrata VU Øytangen lutvokssopp Hygrocybe nitrata NT Stråholmen mørkskjellet vokssopp Hygrocybe turunda VU Østre salstein pelskjuke Inonotus hispidus EN Plommehagen, Øytangen blek parasollsopp Lepiota oreadiformis VU Stråholmen engridderhatt Lepista luscina NT Øytangen frøkenparasollsopp Macrolepiota puellaris NT Skadden vrangjordtunge vrangjordtunge eikegreinkjuke eikegreinkjuke falsk brunskrubb Microglossum atropurpureum Microglossum atropurpureum Pachykytospora tuberculosa Pachykytospora tuberculosa Porphyrellus porphyrosporus VU Stråholmen, nordheim nv VU Saltstein NT Øytangen NT Eikeskogen Spredt i eikeskogen NT Øytangen elegant småfingersopp Ramariopsis subtilis NT Stråholmen tyrikjuke Sidera lenis NT Jomfruland gul rørsopp Xerocomus impolitus VU Øytangen ruteskorpe Xylobolus frustulatus NT Eikeskogen Lav kystgaffel Cladonia subrangiformis VU Øytangen kystgaffel Cladonia subrangiformis VU Sandbakken Karplanter gåsefot Asperugo procumbens VU Ståholmen, Nordrestrand

125 nikkebrønsle Bidens cernua VU Ståholmen, Sørstrand dverggylden Centaurium pulchellum VU Saltstein firling Crassula aquatica VU Stråholmen, Stråholmhuet jærflangre Epipactis helleborine EN Sandbakken neerlandica strandtorn Eryngium maritimum EN Sandbakken Flekkvis sammenhengende forekomst Sandbakken-Øytangen strandtorn Eryngium maritimum EN Øytangen ask Fraxinus excelsior NT Øytangen Spredt på nordre Jomfruland gul hornvalmue Glaucium flavum EN Ståholmen, Sørstrand sodaurt Kali turgida EN Sandbakken Flekkvis sammenhengende forekomst Sandbakken-Øytangen sodaurt Kali turgida EN Øytangen sodaurt Kali turgida EN Gåsholmen liguster Ligustrum vulgare NT Øytangen marrisp Limonium vulgare VU Buskholmane muserumpe Myosurus minimus NT Saltstein strandrødtopp Odontites vernus VU Soddaskholmen Flere lokaliteter, men til dels usikre litoralis artsbestemmelser bukkebeinurt Ononis arvensis NT Vestre og Østre Saltstein bukkebeinurt Ononis arvensis NT Ståholmen, øst for hytterekka småslirekne Persicaria minor NT Saltstein Usikkert om fortsatt til stede knollsoleie Ranunculus bulbosus VU Øytangen knollsoleie Ranunculus bulbosus VU Saltstein knollsoleie Ranunculus bulbosus VU Skadden knollsoleie Ranunculus bulbosus VU Eikeskogen fjærehøymol Rumex maritimus maritimus EN Stråholmen, doplane

126 nikkesmelle Silene nutans NT Skadden nikkesmelle Silene nutans NT Gåsholmen nikkesmelle Silene nutans NT Stråholmen, Nordheim nikkesmelle Silene nutans NT Stråholmen, Vestgaard nikkesmelle Silene nutans NT Øytangen barlind Taxus baccata VU Jomfruland, eikeskogen jordbærkløver Trifolium fragiferum EN Saltstein alm Ulmus glabra NT Eikeskogen vårsalat Valerianella locusta VU Øytangen, fugletårnet vårvikke Vicia lathyroides EN Øytangen Usikkert om fortsatt til stede Biller Acalles misellus VU Øytangen gulgjødselbille Aphodius ictericus VU Øytangen høstgjødselbille Aphodius paykulli VU Øytangen enggjødselgraver Callidium aeneum NT Jomfruland Cordicollis gracilis VU Stråholmen Chrysolina analis NT Jomfruland Cryptarcha strigata NT Eikeskogen Cryptocephalus pusillus NT jomfruland Epuraea guttata NT Jomfruland Hemicoelus fulvicornis VU Øytangen Hylobius VU Jomfruland transversovittatus Hypocaccus metallicus VU Jomfruland Licinus depressus NT Sandbakken-Øytangen Flere funn Mesosa nebulosa VU Jomfruland Onthophagus fracticornis EN Øytangen

127 sandgjødselgraver Onthophagus EN Sandbakken-Øytangen Flere funn nuchicornis Opatrum sabulosum VU Øytangen Opilo mollis EN Eikeskogen Orchesia fasciata NT Øytangen Orchesia luteipalpis VU Eikeskogen Phloeophagus lignarius VU Øytangen Pseudeuparius sepicola VU Eikeskogen Ptinus dubius NT Øytangen Sommerfugler slåpetornsmalmott Acrobasis marmorea VU Øytangen hvitt strandengfly Apamea lithoxylaea NT Øytangen sandvoksmott Aphomia zelleri EN Øytangen Aplota palpellus EN Øytangen Argyresthia ivella NT Øytangen Bryotropha desertella NT Øytangen Bucculatrix bechsteinella VU Øytangen dunkjevlenebbmott Calamotropha paludella VU Øytangen hvitbladtistelfjærmøll Calyciphora albodactylus CR Øytangen Chionodes ignorantella NT Øytangen slåpetornsigdvinge Cilix glaucata EN Øytangen grønn barkmåler Cleorodes lichenaria EN Øytangen sumpbladvikler Clepsis spectrana VU Øytangen Coleophora adspersella VU Øytangen Coleophora CR Øytangen brevipalpella Coleophora conspicuella CR Øytangen Coleophora granulatella EN Øytangen

128 Coleophora ibipennella VU Øytangen Coleophora kuehnella VU Øytangen Coleophora prunifoliae EN Øytangen haukeskjeggfjærmøll Crombrugghia distans NT Øytangen Depressaria depressana EN Øytangen springfrødråpemåler Ecliptopera capitata VU Øytangen malurtdvergmåler Eupithecia innotata VU Øytangen kystnellikfly Hadena albimacula NT Øytangen Hypercallia citrinalis VU Øytangen strandengmåler Idaea humiliata EN Øytangen hasselgrenmøll Karsholtia marianii VU Øytangen Metzneria neuropterella VU Øytangen Monochroa lucidella NT Øytangen mørk rosevikler Notocelia trimaculana VU Øytangen stripenebbmott Pediasia fascelinella VU Øytangen moseprydvikler Phiaris aurofasciana VU Øytangen strandmåler Phibalapteryx virgata VU Stråholmen lys geitvedmåler Philereme vetulata NT Øytangen dvergnebbmott Platytes cerussella NT Øytangen Rhigognostis annulatella NT Øytangen Stigmella hybnerella EN Øytangen slåpetornstjertvinge Thecla betulae NT Vestre Saltstein Nebbmunner løvflattege Aneurus laevis VU Jomfruland Kelisia sabulicola VU 2009 Sandbakken Nettvinger strandmaurløve Myrmeleon bore EN Sandbakken

129 Nineta inpunctata DD Øytangen Spretthaler Cassagnaudiella EN Øytangen pruinosa Friesea baltica NT Sandbakken Mesaphorura pongei NT Øytangen Onychiurus volinensis VU Sandbakken Psammophorura VU Øytangen gedanica Scaphaphorura arenaria VU Sandbakken Xenylla acauda EN Stråholmen Tovinger markusflue Bibio marci VU Jomfruland tysk rovflue Pamponerus germanicus EN Jomfruland tørrmarksmåblomsterflue Pelecocera tricincta EN Øytangen Veps Evagetes pectinipes VU Øytangen heimaskebie Hylaeus incongruus NT Øytangen kystjordbie Lasioglossum VU Øytangen nitidiusculum sandvepsebie Nomada alboguttata VU Jomfruland strandmurerbie Osmia maritima EN Øytangen Pompilus cinereus NT Øytangen Tachysphex helveticus VU Øytangen Edderkoppdyr Arctosa perita VU Sandbakken Marpissa muscosa VU Øytangen Krepsdyr 129

130 Haplophthalmus mengii NT Øytangen Platorchestia platensis DD Øytangen Fugler sanglerke Alauda arvensis VU Øytangen sanglerke Alauda arvensis VU Stråholmen rosenfink Carpodacus erythrinus VU Jomfruland rosenfink Carpodacus erythrinus VU Stråholmen teist Cepphus grylle VU Jomfrulandsrenna teist Cepphus grylle VU Lille Fengesholmen teist Cepphus grylle VU Stråholmstein NR åkerrikse Crex crex CR Stråholmen Usikker som hekkefugl tornskate Lanius collurio NT Øytangen tornskate Lanius collurio NT Jomfruland tornskate Lanius collurio NT Stråholmen fiskemåke Larus canus NT Askholmane NV fiskemåke Larus canus NT Flesarekka fiskemåke Larus canus NT Gjesskjæra NR fiskemåke Larus canus NT Kråka, Jomfruland fiskemåke Larus canus NT Langholmen, Stråholmen fiskemåke Larus canus NT Lille Danmark NR fiskemåke Larus canus NT 2013 Lille Fengselsholmen fiskemåke Larus canus NT 2013 Raudholmane fiskemåke Larus canus NT 2012 Skadden fiskemåke Larus canus NT 2013 Stang- og Gjesskjæra fiskemåke Larus canus NT 2013 Stråholmstein fiskemåke Larus canus NT Stutsholmskjæra NR fiskemåke Larus canus NT 2013 Tviskjær fiskemåke Larus canus NT 2013 Østre Rauane

131 nattergal Luscinia luscinia NT Vestre Saltstein nattergal Luscinia luscinia NT Øytangen nattergal Luscinia luscinia NT Stråholmen makrellterne Sterna hirundo VU Askholmane NV makrellterne Sterna hirundo VU Askholmane S makrellterne Sterna hirundo VU Beverskjæra FFO makrellterne Sterna hirundo VU Buskholmane makrellterne Sterna hirundo VU Dynga NR makrellterne Sterna hirundo VU Flesa makrellterne Sterna hirundo VU 2013 Gjesskjæra makrellterne Sterna hirundo VU 2012 Hattholmane makrellterne Sterna hirundo VU Langholmen, Stråholmen makrellterne Sterna hirundo VU Raudholmane NR makrellterne Sterna hirundo VU Stangskjæra NR makrellterne Sterna hirundo VU 2013 Strutsholmsskjæra makrellterne Sterna hirundo VU Tviskjær NR, Rauane makrellterne Sterna hirundo VU 2013 Øste Rauane hauksanger Sylvia nisoria CR Øytangen hauksanger Sylvia nisoria CR Stråholmen hauksanger Sylvia nisoria CR Vestre Saltstein vipe Vanellus vanellus NT Stråholmen vipe Vanellus vanellus NT Stråholmen Pattedyr klappmyss Cystophora cristata EN Selskjær steinkobbe Phoca vitulina VU Knallaren steinkobbe Phoca vitulina VU Gjesskjæra steinkobbe Phoca vitulina VU Buskholmane steinkobbe Phoca vitulina VU Selskjær

132 Vedlegg 5: Bevaringsmål Trusler er gjengitt i blå felt. Bevaringsmål i gule felt. Bevaringsmål på land som gjelder hele nasjonalparken Avfall som driver inn på strendene kan true verneverdiene, både ved å dekke vegetasjonen og være skjemmende elementer i landskapet. Strandlinjen skal oppleves som i hovedsak fri for avfall. Det skal være god tilstand med mindre enn 10 kg menneskeskapt avfall pr. 100 meter strandlinje pr. 1. juni. Mink er en trussel mot bakkehekkende fuglearter som storspove, vipe, ærfugl, teist og makrellterne. Det gjelder spesielt i sonene for sjøfugl og på Jomfruland og Stråholmen som helhet. Mink skal ikke være en trussel mot bakkehekkende fuglearter. Det skal ikke være fast bestand (yngling) av mink i sjøfuglsonene og på Jomfruland og Stråholmen som helhet. Rynkerose kan danne store, tette bestander som utkonkurrerer naturlig vegetasjon Det skal ikke være rynkerose i nasjonalparken. Bevaringsmål på land for Jomfruland Delområde 1 - åpen eikeskog/eikehage Dårlig nyrekruttering av eik på grunn av beiting Delområdet skal ha eik i alle aldre fra skudd til gamle kjemper. Det skal være nyetablering av minst to eiketrær per dekar over fem år. For lite lys kommer inn i det sørvestre området, noe som ikke er gunstig for utviklingen av brede eikekroner som gir mer vitale trær som når høy alder og gir levesteder for truede og sårbare arter Eikene skal ha brede kroner. Kronedekket skal være mellom xx og yy prosent. Andre naturlige treslag kan være en trussel Delområdet skal være fritt for små trær utenom de som velges ut for langsiktig rekruttering. Jomfruland delområde 2 - hassellund Den vestre halvdelen skal være åpen hassellund med innslag av frittstående gammel eik og ask. Småtrær og kratt av andre lauvtre enn eik skal ikke dekke mer enn 10 prosent av arealet. Fremmede treslag og gran kan være en trussel Delområdet skal være fritt for fremmede treslag og gran. Jomfruland delområde 4 - eng Areal med åpen og artsrik naturbeitemark skal opprettholdes på minimum dagens nivå. Vegetasjonstypen rik lågurteng skal dominere store deler av arealet med gode forekomster av arter som markmalurt, gulmaure, flekkmure, mattesveve, kattefot og nyresildre. Marinøkkel og knollsoleie skal finnes spredt. Artsrike fuktenger og strandenger skal finnes med gode forekomster av typiske arter som hanekam, vill-lin, hjertegras og blåstarr. Rødlisteartene jordbærkløver og bukkebeinurt skal finnes minimum som i dag. Dekningsgraden av busker, småtrær og kratt skal ikke være større enn ti prosent av arealet. De bør forekomme spredt og ikke i en tette klynger. I den store enga nord for Øytangen skal dekningsgraden av busk og kratt ikke være større enn en prosent av arealet og steingjerdene i øst skal være frie for busker (unntatt nord for morelllunden). Rødlistearter skal bevares (blant annet liguster). Det skal ikke være synlig slitasje på mark og vegetasjon på mer enn ti prosent av arealet. Jomfruland delområde 5 sandkyst Areal med åpen sandmark skal opprettholdes på minimum dagens nivå og økes noe der det er tendenser til gjengroing. Synlig slitasje på mark og vegetasjon skal ikke forekomme på mer enn ti prosent av arealet. De strandnære sanddynene skal ha gode forekomster av strandarve, sandstarr og strandflatbelg. Sodaurt og strandtorn skal forekomme. Dyneengene i bakkant skal ha en artsrik og relativt lavvokst engflora med gode bestander av 132

133 karakteristiske arter som gulmaure, markmalurt, dunhavre, blodstorkenebb og fagerknoppurt. Sandområdene sør for brygga på Øitangen gård skal ha en god og stabil bestand av strandmaurløve, minimum på dagens nivå. På Sandbakken skal det være strandtorn med en bestand på minst 50 individer (inkludert sterile planter), hvorav minst 15 skal sette frø. På Sandbakken skal trakter av strandmaurløve finnes med en tetthet på mindre enn ti meter mellom traktene innenfor et areal på 0,5 daa. På Sandbakken skal strandmurerbie finnes med minst ti voksne individer. Slitasje fra tråkk på Sandbakken skal ikke være større enn dagens situasjon. Gjengroing med trær og busker på de indre delene på Sandbakken kan true deler av de åpne sandfeltene med tilhørende verneverdier Det skal ikke være trær og busker utenom etablerte, eldre furutrær med brysthøydediameter større enn 20 cm. Jomfruland delområde 6 strandnære kratt Areal med vegetasjonstypen rikt kantkratt opprettholdes på dagens nivå og skal ikke reduseres. Delområdet skal ha stabil hekkebestand av tornirisk (to par), nattergal (to til tre par), rosenfink (et par) og tornskate (et par). Arealet med åpen, grunnlent naturbeitemark langs stien skal bevares, og ha en bredde på minimum to til fire meter på innsiden av stien. I området med åpen beitemark langs stien skal det ikke være synlig slitasje på vegetasjonen på mer enn ti prosent av arealet. Den åpne delen skal ha gode og stabile bestander av kystgaffel og knollsoleie, minimum på dagens nivå. Bevaringsmål på land for Stråholmen Stråholmen delområde 1 åpen beitemark (herunder Stråholmen landskapsvernområder): Det skal værer åpent landskap med litt kratt på østre teig og ingen kratt på vestre teig Det skal ikke være nitrogenelskende planter som åkertistel, veitistel, hundekjeks, brennesle, burot, bringebær. Det skal være hekkende viper og storspover. Engknoppurt og andre naturbeitemarksplanter skal blomstre rikt ved Belleberg. På sikt skal det ikke være fremmede arter, blant annet svensk asal. På østre teig skal det være maksimalt en åttedel dekning med større kratt. Større slåpetornkratt og morellunder bevares. På vestre teig skal det ikke være kratt, men skyggetrær bevares. Stråholmen delområde 2 beitemark med spredte busker Delområdet skal være halvåpent med fra en firedel til en åttedel av arealet med mindre busker og smågrupper av blomstrende busker og einer. Det skal ikke være gran og furu, svensk asal eller berberis. Det skal være minst 100 blomstrende bukkebeinurt på et areal på tre daa. Stråholmen delområde 3 slåttemark Det skal ikke være kratt som kan fortrenge sjeldne og truede arter. Stråholmen delområde 4 havstrender og driftevoller Antall rastende fugl i trekksesongene skal ikke avvike nevneverdig fra trender ellers i regionen. Det skal være flere enn 20 blomstrende nikkebrønsler. Stråholmen delområde 5 kalktørrenger Det skal ikke være krattdekning, med unntak av Vestrestrand og ved Søndre hue som skal ha en sekstendedel til en åttedel dekning, primært med einer. Det skal ikke være nitrogenelskende planter som hundekjeks, brennesle, åkertistel og vegtistel. 133

134 Vedlegg 6: Tiltak, ny kunnskap, overvåking og utredninger Planen består av tre deler: A. Tiltak for naturverdier i sjø og på land, landskap og kulturminner B. Informasjon og tilrettelegging for friluftsliv C. Kartlegging, overvåking og utredninger Forvaltningsmål og bevaringsmål er gjengitt i blå felt Tiltak og aktiviteter i gule felt Tiltaksplanen skal revideres jevnlig og minst hvert år. Nasjonalparkstyret prioriterer hvilke tiltak som skal gjennomføres det enkelte år. Tiltaksplan for Jomfruland nasjonalpark og Stråholmen landskapsvernområder Verneområdenummer xxxxxxx, yyyyy og zzzzzzz Tabell A: Tiltak for naturverdier på land og i sjø, landskap og kulturminner Beregnet kostnad i kr Område/målsetting/tiltak Prioritet Ansvar Samarbeid Finansiering Gjennomføring I sjø Bidra til at kunnskapen om storskala endringer i havmiljøet blir bedre Ta initiativ overfor nasjonale myndigheter med sikte på at nødvendig overvåking og forskning blir gjennomført, spesielt når det gjelder virkninger av klimautviklingen Samordne bevaringsmålene med de andre nasjonalparkene ved Skagerrak Samarbeide med de andre nasjonalparkene om å få gjennomført nødvendig overvåking og forskning i Skagerrak Faren for påslag av olje ved skipsuhell skal reduseres i de områdene der naturverdiene er mest sårbare Ferdig anlagte lensefester Skreddersydde lenser og lensedregger på lager i Kystverket Ferdig oppkjørte kurser for utlegging med dedikerte fartøyer og trent personell Redusere uttaket av fisk og skalldyr som fanges i tapte garn, ruser og teiner. Kartlegge omfang, utrede hvordan uttaket kan reduseres, hvordan redskapen kan tas opp og prioritere områder Bidra til at bestandene av stillehavsøster ikke utvikler seg helt fritt Informasjon der folk oppfordres til å høste og spise stillehavsøsters 134

135 Hele nasjonalparken på land Strandlinjen i nasjonalparken skal oppleves som i hovedsak er fri for avfall. Det skal være god tilstand med mindre enn 10 kg menneskeskapt avfall pr. 100 meter strandlinje pr. 1. juni. Plan for strandrydding Gjennomføring Mink skal ikke være en trussel for bakkehekkende fuglearter. Det skal ikke være yngling av mink i sjøfuglsonene eller på Jomfruland/Stråholmen som helhet. Organisert fellefangst og jakt i hele nasjonalparken. Lokal jakt og fangst videreføres eller forsterkes. Det skal ikke være rynkerose i nasjonalparken Fjerne alle eksisterende forekomster, overvåke og fjerne eventuelle nye etableringer. Felles for Jomfruland og Stråholmen Bidra til å understøtte fortsatt landbruksdrift med beitedyr som er avgjørende for å bevare naturverdiene i sone A Gratis bruk av statens beitearealer Tilskudd til beitedyr, gjerder med mer Kjøp av tjenester fra grunneiere med landbruksdrift til skjøtsel Verdiene i naturbeitemarker og eng skal ikke være truet av kantkratt som vokser seg større eller nyetablerer seg i åpne områder. Gjelder i kantsoner mot andre naturtyper, men ikke inne i krattområdene. Rydding i kantsonene mellom åpen naturbeitemark og buskkratt Rydding på arealer som har lang kontinuitet som åpen kulturmark. Mindre i kystkratt på rullesteinsfelt Artsmangfold som er knyttet til tidligere slåttemark skal sikres ved god hevd i beitemarker og i slåtteenger. Inngjerding og seinere beiting. Beitetrykket evalueres og justeres ved behov. Lavvokst, artsrik flora på naturbeitemarker i fuktenger og strandenger skal bevares. Tilpasset beitetrykk og eventuelt slått. Jomfruland og Stråholmen skal være bevaringsområder for plantearter med genetiske ressurser for mat og landbruk Skjøtsel av hensyn til naturverdiene. Artene skal ikke fjernes. Jomfruland De naturlige kvartærgeologiske formene på rullesteinstranda og strandvollene på 135

136 utsiden skal bevares. Tilfeldige byggverk skal ikke redusere naturverdien og opplevelsesverdien. Varder og groper med historisk eller opplevelsesmessig verdi bevares. Øvrige jevnes ut. Tilbakeføre massetak ved Tangbukta Fjerne nyere steingjerder på rullesteinstranda som ikke har funksjon for husdyr Rydde leirplasser og erstatte med tilrettelagte sitteplasser etter plan Delområde 1 på Jomfruland: Åpen eikeskog/eikehage Bredkronede eiker skal ikke ha konkurranse fra annen trevegetasjon. Eikene skal ha god vitalitet og bli gamle. Andre trær som tar lys eller vokser opp i kronen, fjernes og det skal holdes åpent ved jevnlig rydding. Fritt for kratt og små trær utenom de som velges ut for langsiktig rekruttering. Hogst, rydding og beiting. Fritt for fremmede plantearter Hogst og rydding Eik i alle aldre. Det bør være nyetablering av minst to eiketrær per dekar over fem år. Inngjerding av utvalgte arealer for å kontrollere beitetrykk fra storfe. Forsøk er igangsatt. Grove hasselkratt skal få utvikle seg fritt Grove hasselkratt med omkrets ved bakken på mer enn 1,5 meter skal spares når det ryddes. Grov, død ved av eik og ved av hassel skal bevares Stående eller liggende død ved av eik med tykkelse over 20 cm og grov hassel skal i utgangspunktet ikke tas ut av området, men basert på en biologisk utredning kan deler av området skjøttes mer parkmessig. Eikene skal ha brede kroner. Kronedekket skal være mellom xx og yy prosent. Tynning i eikeskogen ved hogst. Delområde 2 på Jomfruland: Hassellund Hasselkrattene vest i delområdet skal bevares gjennom skjøtsel. I øst skal hasselskogen få utvikle seg mer fritt. Rydding der småtre av eik, ask, lønn, rogn og morell, mens grov hassel og grove edellauvtre spares Grove hasselkratt skal få utvikle seg fritt Grove hasselkratt med omkrets ved bakken på mer enn 1,5 meter skal spares når det 136

137 ryddes. Bredkronede eiker skal ikke ha konkurranse fra annen trevegetasjon. Eikene skal ha god vitalitet og bli gamle. Andre trær som tar lys eller vokser opp i kronen fjernes og det holdes åpent ved jevnlig rydding. Fritt for fremmede treslag og gran. Hogst, rydding og beiting. Delområde 3 på Jomfruland: Rik edellauvskog Arealer som i dag framstår som naturskog bør få utvikle seg fritt. For noen arealer er det gunstig med regulert hogst. Legge ut avgrensede arealer til vedhogst med begrensninger i treslag og dimensjoner Felter med rik sumpskog og tilgrensende or-askeskog i sørlige del skal få utvikle seg fritt. Det skal ikke hogges eller ryddes i de områdene. Delområde 4 på Jomfruland: Eng Beholde noe krattvegetasjon, men den skal ikke rykke fram på bekostning av engene. Rydding Spesielle arter knyttet til slåttemark skal bevares og det skal legges til rette for gjenetablering av arter som har gått ut. Slått av etablert inngjerdet areal på 2 daa nord på Øytangen Åpent beite fra delområde for kantkratt til grense mot Saltsteineiendommen. Hogst og rydding. Gjenetablere åpen naturbeitemark ved tidligere Deccastasjon Egen skjøtselsplan og gjennomføring Ferdsel og opphold innenfor Saltstein skal ikke gi vesentlige skader på vegetasjonen utenfor stier og tilrettelagte sitteplasser Kanalisering, informasjon på stedet og etablering av tilrettelagte sitteplasser Delområde 5 på Jomfruland: Sandkyst Sandkystvegetasjonen skal ikke trues av gjengroing Rydde kratt og busker i bakkant mot høyere vegetasjon og slått år om annet. Det skal ikke være trær eller busker på Sandbakken utenom etablerte, eldre furutrær med diameter på mer enn 20 cm. Rydding og hogst, gjerne i regi av grunneierne. Hogstavfall fliskuttes og kjøres bort. Det skal være en bestand av strandtorn på Sandbakken med minst 50 planter, hvorav 137

138 minst 15 skal sette frø. Utplanting av strandtorn ved behov Delområde 6 på Jomfruland: Strandnære kratt Opprettholde rikt kantkratt med tilhørende artsrik flora og fuglefauna Rydding og fjerning av fremmede arter Delområde 7 på Jomfruland: Rullesteinstrand og strandvoller Bevare kantkratt, havpåvirket hasselkjerr og lavvokst, gammel gran med mer. Egen skjøtselsplan Strandlinjen i nasjonalparken skal oppleves som i hovedsak er fri for avfall og som ikke er en trussel for planter og dyr. Strandrydding Kantkratt, og spesielt rikt kantkratt på Skadden skal bevares i tilstrekkelig grad Kartfeste ønsket utbredelse Eventuell regulering av beiting Vegetasjonsflekker på Skadden skal ikke skades av traktorkjøring Kjøring begrenses. Når det blir kjørt, skal det velges traseer som ikke går over vegetasjonsflekker. Delområde 8 på Jomfruland: Barblandingskog Utvikle skog med stedegne treslag. Skjøtselen skal være tilpasset friluftslivinteressene. Egen skjøtselsplan Skogen skal bestå av stedegne treslag. Alle fremmede treslag tas ut Delområde 9 på Jomfruland: Svartorsumpskog Vannmiljøet i Tårntjenna skal være stabilt og lav vannstand bør unngås. Utrede om klor i vann på stedet vil ha negativ virkning. Hvis ikke brukes vann derfra til å kompensere. Stråholmen sone A og landskapsvernområdene Det skal være kort marksjikt når vekstsesongen begynner, slik at konkurransesvake plantearter da har en fordel. Beiting med sau skal legges an slik at det er kort marksjikt når vekstsesongen begynner. Åpent landskap og lysåpne naturtyper skal ikke trues av gjengroing. Tilstrekkelig beiting, rydding av kantsoner for å hindre ekspansjon og rydding på åpne 138

139 arealer ved behov. Sjeldne og truede plantearter skal ikke dø ut på grunn av overbeiting Tilpasset beitetrykk med flytting mellom beitene i løpet av året Berberis skal ikke konkurrere ut andre plantearter slik at det går ut over sjeldne og truede arter Berberis tas med i vedlikeholdsryddingen. Et åpent landskap og naturtyper med truede vegetasjonstyper og arter. Fornyelse av saugjerder Steingjerdene skal bevares som kulturminner. Vedlikehold og restaurering av steingjerder Et åpent landskap og naturtyper med truede vegetasjonstyper og arter, urterike kanter og rike kantkratt Beiting Slått Vedlikehold av vegetasjon med beitepusser Maskinelt utstyr til skjøtsel Drift utstyr og gjerder Delområde 1 på Stråholmen: Åpen beitemark Åpent landskap med litt kratt på østre teig og ingen kratt på vestre teig Rydding Det skal ikke være nitrogenelskende planter som åkertistel, veitistel, hundekjeks, brennesle, burot eller bringebær Ikke bruk av gjødsel ut over det som kommer fra beitedyrene Maksimalt en åttedel dekning med større kratt på Østre teig. Større slåpetornkratt og morellunder skal bevares Tilpasset rydding Tidligere slåtteengarealer i sør skjøttes som slåtteeng. Slått tilpasses modning av høyet, helst ikke før Det skal ikke være krattdekning på vestre teig, men skyggetrær bevares Rydding. Svensk asal bør fjernes - kan erstattes med for eksempel morell. Beitepussing av starr i fuktige områder Delområde 2 på Stråholmen: Beitemark med spredte busker 139

140 Halvåpent område med fra en firedel til en åttedel av arealet med busker av geitved, hagtorn, slåpe, samt einer Rydding Årlig slått på tidligere slåtteengareal helt i vest Det skal ikke være gran, furu, svensk asal eller berberis Hogst/rydding Delområde 3 på Stråholmen: Slåttemark Ingen kratt som kan fortrenge sjeldne og truede arter Rydding Slått tilpasses modning av høyet, men helst ikke før Delområde 4 på Stråholmen: Havstrender og driftevoller Fuglen skal ikke forstyrres Informasjonspunkter Delområde 5 på Stråholmen: Kalktørrenger Det skal ikke være kratt med unntak av Vestrestrand og ved Søndre hue som skal ha en sekstendedel til en åttedel dekning. Rydding Det skal ikke være nitrogenelskende planter som hundekjeks, brennesle, åkertistel eller vegtistel Ikke bruk av gjødsel ut over det som kommer fra beitedyrene Stråholmen sone B (sjøfuglområde) Strandlinjen skal oppleves som i hovedsak er fri for avfall og ikke være en trussel for planter og dyr. Strandrydding Holmer og Stangnes på fastlandet Dersom nærmere vurderinger tilsier det, bør deler av Styrmannsholmen og eventuelt Larsholmen reetableres som kystlynghei. Utredning Beiting med lang beiteperiode og regelmessig, men sjelden brenning. Rydding av lauvkratt og ungfuru på Styrmannsholmen i oppstartfasen. Et våtmarksparti med takrør på Styrmannsholmen slås for å gjenskape en mer lavvokst vegetasjon. Naturverdiene i de små strandengene på Flesa og Soddaskholmen skal styrkes 140

141 Beiting en periode på ettersommeren. På Flesa ryddes eidet på nordvestsiden for noe kratt før beiting. Alternativt rydding eller slått av høyvokst vegetasjon. Tiltaksplan for Jomfruland nasjonalpark og Stråholmen landskapsvernområder Verneområdenummer xxxxxxx, yyyyy og zzzzzzz Tabell B: Informasjon og tilrettelegging for friluftsliv Beregnet kostnad i kr Område/målsetting/tiltak Prioritet Ansvar Samarbeid Finansiering Gjennomføring I sjø Skader på kulturminner i sjø skal forebygges ved å legge til rette for opplevelser. Dykkersti som er robuste og samtidig har stor opplevelsesverdi (opsjon jf. Ytre Hvaler) Hele nasjonalparken på land Tilrettelegging og informasjon skal skje planmessig og med god sikkerhet for å forebygge skader på verneverdier. Det skal samtidig legges til rette får at nasjonalparken gir de opplevelser den har å by på. Plan for tilrettelegging for friluftsliv og informasjon Trykt informasjonsmateriell med kart Plakat- og TV-informasjon på fergene Informasjonspunkter Ellingsvik, Stangnes, Portør, Skratta, Stråholmen, Aasvik, Tårnbrygga og Øytangen Sitte- bål- og grillplasser Utredning av behov for nye toaletter Jomfruland Ferdsel, opphold og aktiviteter på Jomfruland skal ikke gi vesentlig skade på verneverdiene. Det skal ikke være uakseptabel forstyrrelse av fastboende og hytteeiere eller vesentlige ødeleggelser eller forsøpling. Stiplan for nasjonalparken og tilgrensende områder Gjennomføring av stiplan med to parallelle turveger i nordlige område 141

142 Gjennomføring av skiltplan med materiell med gjennomgående profil Oppgradering av toalett ved brygga på Øytangen Oppgradering av toalett/serviceanlegg ved Tårnbrygga Informasjonsskilt nord for Heggeneset om ferdselsforbud deler av året i sone B på Skadden Skilt for kanalisering nord for Heggeneset Vedlikehold og utbedring stier Skadden/rullesteinstranda Vedlikehold/rydding av stier ellers Tømming og vedlikehold av toaletter, fjerning av søppel, vedlikehold av sitteplasser Kanalisere ferdsel ved Saltstein Skilt ved Kråka om å ta hensyn til fuglelivet Andre nye skilt om trusler mot naturverdier Informasjon Sandbakken Oppgradering av toalett nord for Øitangen gård Deler av nasjonalparken på Jomfruland skal ha fullverdig universell utforming. Oppgradering av stier i Tårntjernområdet til god rullestolstandard Skilting med PCS symboler og blindeskrift på utsiden av servicebygg, i eikeskogen og på Øytangen For at universell utforming inne i nasjonalparken skal fungere etter hensikten, er det ønskelig med tiltak også utenfor. Ansvaret for tiltakene ligger ikke til nasjonalparkforvaltningen, men tiltakene bør være koordinerte. Lettere adkomst Tårnbrygga Stellerom for bevegelseshemmede i servicebygg ved Tårnbrygga Preget av ro og stillhet nord på Jomfruland skal bevares. Motorferdselen skal holdes på et lavt nivå, helst lavere enn i dag. Porten i grensen til nasjonalparken låses og nøkler lånes ut fra Hasselgården til lovlig, nødvendig transport. Det skal informeres og tilrettelegges slik at slitasjeskadene i Øytangenområdet og ved Saltstein holdes på et moderat nivå. Tema på informasjonspunkt ved brygga på Øytangen og i trykt materiell Sitte- grill- bålplasser Hekkende vade- og sjøfugl på Kråka nord på Øytangen skal ikke forstyrres av mennesker slik at det går ut over ynglingen 142

143 Tema på informasjonspunkt ved brygga på Øytangen og i trykt materiell Skilt som oppfordrer til å ta hensyn Stråholmen Ferdsel, opphold og aktiviteter skal ikke gi vesentlig skade på verneverdiene eller forsøpling. Informasjonspunkt i moloområdet Offentlig toalett Skiltplan Gjennomføring av skiltplan Ferdsel og aktiviteter som forstyrrer fuglelivet i de mest sårbare periodene skal begrenses slik at det ikke er en vesentlig trussel. Ferdselsforbud i sjøfuglsonen i hekketiden Informasjon på informasjonspunkt sentralt i moloområdet Kanalisering med skilt Informasjon ved Sørstrand om sone B sjøfugl og havstrender Holmer og Stangnes på fastlandet Tiltaksplan for Jomfruland nasjonalpark og Stråholmen landskapsvernområder Verneområdenummer xxxxxxx, yyyyy og zzzzzzz Tabell C: Kartlegging, overvåking og utredninger Beregnet kostnad i kr Område/målsetting/tiltak Prioritet Ansvar Samarbeid Finansiering I sjø Eldre skipsvrak er ikke godt nok kartlagt Kartlegging etter anbefalinger fra Maritimt Museum Jettegryter i sjø ved Tviskjær mellom Østre og Vestre Rauane er ikke tilstrekkelig dokumentert Fotodokumentasjon med dykkere 143 Ansvar gjennomføring

144 Det skal være artsrike og produktive bunndyr-samfunn i dypholene mellom Djupodden på Jomfruland og Stangskjæra/Gjesskjæra. I den grad lokale utslipp medvirker til at målet ikke nås, skal det settes inn utslippsbegrensende tiltak. Bunndyrundersøkelse i første omgang Hele nasjonalparken på land Felles for Jomfruland og Stråholmen Naturtyper er ikke tilfredsstillendekartlagt, til tross for mye vitenskapelig kunnskap og mange registreringer i offentlige databaser Naturtypekartlegging etter standard metode i nasjonalparken og landskapsvernområdene Svartbaken skal ikke dominere på bekostning av de små måkeartene Overvåking og mulig uttak ved behov. Planter som er en genressurs for mat og landbruk Overvåking av prioriterte genressursplanter Jomfruland Ferdsel, opphold og aktiviteter på Jomfruland skal ikke gi vesentlig skade på verneverdiene. Det skal ikke være uakseptabel forstyrrelse av fastboende og hytteeiere eller vesentlige ødeleggelser eller forsøpling. Telling av ferdsel på Hovedveien på samme sted i ti år etter etablering av nasjonalpark Delområde 1 på Jomfruland: Åpen eikeskog/eikehage Stående eller liggende død ved av eik med tykkelse over 20 cm og grov hassel skal i utgangspunktet ikke tas ut av området, men basert på en biologisk utredning kan deler av området skjøttes mer parkmessig. Utredning om differensiert uttak av død ved. Delområde 3 på Jomfruland: Rik edellauvskog Naturskogspreget, rik edelløvskog dominert av eik og hassel med tilhørende artsmangfold. Overvåke påvirkning fra beitedyr. Delområde 4 på Jomfruland: Eng Det skal være et areal med åpen artsrik naturbeitemark, spesielt med sandtørrenger, men også med fuktigere enger. Kartlegge og overvåke rødlistearter. 144

145 Overvåke gjengroing og slitasje. Andre arter skal ikke trues av sibirtrebusk. Overvåking og fjerning ved behov. Delområde 5 på Jomfruland: Sandkyst Åpne sandarealer og artsrik dyneeng med et stort mangfold av arter. Kartlegge og overvåke åpen sandmark og rødlistearter Overvåke gjengroing og slitasje Sandbakken: Mindre enn ti meter mellom trakter av strandmaurløve. Strandmurerbie skal finnes med minst ti voksne individer. Ny kartlegging av insekter og edderkopper Sandbakken: Søkk uten sammenhengende vegetasjon innenfor erosjonskanten skal holdes åpne av hensyn til insekter og edderkopper Overvåking og åpning ved behov. Delområde 6 på Jomfruland: Strandnære kratt Kratt med dominans av rikt kantkratt med tilhørende artsrik flora og fuglefauna Kartlegge og overvåke fuglearter. Kartlegge og overvåke vegetasjonstyper Overvåke gjengroing og slitasje. Busker og åpne engflekker skal ikke trues av berberis. Overvåking og fjerning ved behov. Stråholmen Åpent landskap og naturtyper med truede vegetasjonstyper og arter, urterike kanter og rike kantkratt Overvåking av bevaringsmål, inkludert effekter av skjøtsel Overvåke slitasje på vegetasjon fra tråkk av sau Ivareta funksjonsområder for rastende fugl, hekkende sjøfugl og våtmarksfugl Registrere ferdsel på Sørstrand Overvåke forstyrrelser av fuglelivet i sårbare perioder i sone B på Sørstrand og på Vestrestrand Mulige særegne arter i brakkvannsdammer på Sørstrand og Søndre Hue skal bevares Undersøkelse 145

146 Vedlegg 7: Kart over delområder i forbindelse med forvaltning på Jomfruland 146

147 Vedlegg 8: Kart over delområder i forbindelse med forvaltning på Stråholmen 147

148 Vedlegg 9: Kart over inndeling av beiter på Stråholmen 148

149 Vedlegg 10: Kart over arealer i landskapsvernområdene på Stråholmen som kan fulldyrkes 149

150 Vedlegg 11: Kart over områder med forbud mot fuglejakt 150

151 Vedlegg 12: Opplysninger om bygninger 29/55,80 Soltun ved Østre Saltstein på Jomfruland Antall bygninger: 5 Samlet bebygd areal: 113 kvm Hovedhytte: 75 kvm Anneks: 18 kvm Uthus/anneks: 14 kvm Vedskjul: 3 kvm Utedo: 3 kvm Merknad: Overbygg mellom hovedhytte og anneks er ikke medregnet i BYA 29/155 Solkroken mellom Hovedvegen og Østre Saltstein på Jomfruland Antall bygninger: 1 Hovedhytte: 90 kvm Merknad: Terrasse på 18 kvm inkludert i BYA 29/52 Haslemo ved Hovedvegen på Jomfruland Antall bygninger: 3 Samlet bebygd areal: 144 kvm Hovedhytte: 66 kvm Anneks: 44 kvm Anneks: 34 kvm Merknad: Overbygg mellom hovedhytte og anneks og platting hovedhytte ikke medregnet i BYA. 151

152 29/293 Erkbo ved Øytangen på Jomfruland Antall bygninger: 2 Samlet bebygd areal: 82 kvm Hovedhytte: 74 kvm Uthus: Merknad: 8 kvm 29/294 Sandbo på Jomfruland Antall bygninger: 1 Hovedhytte: 83 kvm Merknad: En platting. Ikke medregnet i BYA 29/5 Øitangen gård på Jomfruland Antall bygninger: 10 Samlet bebygd areal: 633 kvm Hovedhus: 139 kvm Anneks: 90 kvm Uthus: 34 kvm Låve: 161 kvm Garasje: 53 kvm Fugleforeningshytte: 47 kvm Uthus ved --- : kvm Brønnhus : 15 kvm Sjøbu: 76 kvm Uteo ved fugletårn: 6 kvm Merknad: Kai og låvebru ikke medregnet i BYA 152

Velkommen inn i naturen

Velkommen inn i naturen Velkommen inn i naturen Jomfruland nasjonalpark Verneverdier Jomfruland nasjonalpark er på 117 000 mål og omfatter produktive sjøområder, rikt naturmangfold og vakre landskap. Parken er 27 kilometer lang

Detaljer

Sak 2013/17: Kartlegging, analyser og konsekvensvurderinger

Sak 2013/17: Kartlegging, analyser og konsekvensvurderinger Sak 2013/17: Kartlegging, analyser og konsekvensvurderinger Det er utarbeidet et foreløpig notat som er en tilnærming til videre kartlegging, analyser og konsekvensvurderinger for Jomfruland nasjonalpark

Detaljer

Innhold. 6. Oppsyn 7. Litteratur 8. Vedlegg

Innhold. 6. Oppsyn 7. Litteratur 8. Vedlegg August 2015 1 Innhold Forord 1. Innledning 1.1 Bakgrunn for nasjonalparken 1.2 Områdevern og verneformer 1.3 Beskrivelse og kart 1.4 Verneformål 1.5 Verneforskriftene 1.6 Om forvaltningsplanen 1.7 Forvaltningsmål

Detaljer

Sak 2013/19: Behov for videre kartlegging, analyser, konsekvensvurderinger og tiltaksplaner

Sak 2013/19: Behov for videre kartlegging, analyser, konsekvensvurderinger og tiltaksplaner Sak 2013/19: Behov for videre kartlegging, analyser, konsekvensvurderinger og tiltaksplaner Dette er en første tilnærming til behov for videre arbeid med kartlegging, analyser, utredninger og tiltaksplaner

Detaljer

Sak 2013/25: Oppfølging av uttalelser til oppstartmeldingen del 1

Sak 2013/25: Oppfølging av uttalelser til oppstartmeldingen del 1 Sak 2013/25: Oppfølging av uttalelser til oppstartmeldingen del 1 Uttalelsene til oppstartmeldingen vil bli vurdert for videre oppfølging. Opplysninger, synspunkter eller forslag vil bli kommentert og

Detaljer

Melding om oppstart. Forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat. Balsfjord kommune

Melding om oppstart. Forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat. Balsfjord kommune Melding om oppstart Forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat Balsfjord kommune april 2014 Fylkesmannen i Troms starter nå arbeid med forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat. I forbindelse

Detaljer

Sak 2015/6: Områder der det kan settes opp telt

Sak 2015/6: Områder der det kan settes opp telt Sak 2015/6: Områder der det kan settes opp telt Etter lov om friluftsliv kan det settes opp telt i utmark i en avstand på minst 150 meter fra bebodd bolig/hytte. Fulldyrka og overflatedyrka areal, samt

Detaljer

Nasjonalparkstyret. Møtedato: Saksnummer: 2017/ Saksbehandler: Morten Johannessen Dato saksutredning:

Nasjonalparkstyret. Møtedato: Saksnummer: 2017/ Saksbehandler: Morten Johannessen Dato saksutredning: Nasjonalparkstyret Møtedato: 06.04.2017 Saksnummer: 2017/ Saksbehandler: Morten Johannessen Dato saksutredning: 28.03.2017 Sak 2017/6: Søknad om tillatelse til tiltak ved brygge, 29/5 Øytangen på Jomfruland

Detaljer

Forvaltningsplan for Ytre Hvaler nasjonalpark

Forvaltningsplan for Ytre Hvaler nasjonalpark Forvaltningsplan for Ytre Hvaler nasjonalpark Forvaltningsplan -noen utfordringer Organisasjon/prosess Målsettinger Bevare natur - tilrettelegging og brukere Tidsrammer Influensområdet Marint -land Sverige

Detaljer

Krafttak for kysttorsken

Krafttak for kysttorsken Sukkertare trives i friskt, rent og kjølig sjøvann - med gode lysforhold. Foto: Erling Svensen Et unikt samarbeid i Færder og Ytre Hvaler nasjonalparker Torsk består av flere bestander, med ulike tilpasninger

Detaljer

Tillatelse til motorferdsel i Jomfruland nasjonalpark, gitt

Tillatelse til motorferdsel i Jomfruland nasjonalpark, gitt Nasjonalparkstyret Møtedato: 15.06.2018 Saksnummer: Saksbehandler: Morten Johannessen Dato saksframlegg: 28.05.2018 Sak 2018/20: Vedtak etter delegert myndighet. Gjelder vedtak om ferdsel og motorferdsel

Detaljer

Prosjektplan. Utarbeidelse forvaltningsplan for av Austre Tiplingan/Luvlie Diehpell landskapsvernområde

Prosjektplan. Utarbeidelse forvaltningsplan for av Austre Tiplingan/Luvlie Diehpell landskapsvernområde Prosjektplan Utarbeidelse forvaltningsplan for av Austre Tiplingan/Luvlie Diehpell landskapsvernområde 1. Bakgrunn Regjeringen la 26. juni 1992 frem Stortingsmelding nr. 62 (1991-92), Ny landsplan for

Detaljer

2015/18: Forslag til Fylkesmannens tilråding

2015/18: Forslag til Fylkesmannens tilråding 2015/18: Forslag til Fylkesmannens tilråding Kragerø kommunestyre sluttet seg i møte 16. april 2015 enstemmig til at forslag til vern av Jomfruland nasjonalpark og Stråholmen landskapsvernområder kunne

Detaljer

Fylkesmannen i Nordland Naturmangfoldloven kap V - Områdevern. Kjell Eivind Madsen 1

Fylkesmannen i Nordland Naturmangfoldloven kap V - Områdevern. Kjell Eivind Madsen 1 Naturmangfoldloven kap V - Områdevern Sted, dato og Direktoratet for Naturforvaltning Kjell Eivind Madsen 1 Verneområder opprettet med hjemmel i NML: Opprettes ved kgl res. Geografisk avgrenset (lages

Detaljer

Forvaltningsplan. Jomfruland nasjonalpark Stråholmen landskapsvernområde

Forvaltningsplan. Jomfruland nasjonalpark Stråholmen landskapsvernområde Forvaltningsplan Jomfruland nasjonalpark Stråholmen landskapsvernområde 21. februar 2018 1 Innhold Forord 1 Innledning 1.1 Bakgrunn for nasjonalparken 1.2 Prosess med forvaltningsplanen 1.3 Områdevern

Detaljer

Forvaltningsplan for marine verdier i Ytre Hvaler nasjonalpark. Resultat av arbeidsmøtet april 2009

Forvaltningsplan for marine verdier i Ytre Hvaler nasjonalpark. Resultat av arbeidsmøtet april 2009 Forvaltningsplan for marine verdier i Ytre Hvaler nasjonalpark Resultat av arbeidsmøtet april 2009 Resultat 1) Fastsette naturkvaliteter/ økosystemer som skal bevares 2) Definere bevaringsmål 3) Identifisere

Detaljer

Styringsverktøy for forvaltningen: Naturmangfoldloven Verneforskriftene Forvaltningsplanen

Styringsverktøy for forvaltningen: Naturmangfoldloven Verneforskriftene Forvaltningsplanen Velkommen inn Styringsverktøy for forvaltningen: Naturmangfoldloven Verneforskriftene Forvaltningsplanen Skarvan og Roltdalen nasjonalpark (441,4) Stråsjøen Prestøyan naturreservat ( Sylan landskapsvernområde

Detaljer

Demo Version - ExpertPDF Software Components Side 1 / 6 Verneområder

Demo Version - ExpertPDF Software Components Side 1 / 6 Verneområder Vernet natur Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/vernet-natur/ Side 1 / 6 Vernet natur Publisert 17.04.2015 av Miljødirektoratet Hovedmålet med å opprette verneområder er

Detaljer

Befaring i Djupevia, Hordnes, Fanafjorden søk etter ålegras

Befaring i Djupevia, Hordnes, Fanafjorden søk etter ålegras Befaring i Djupevia, Hordnes, Fanafjorden søk etter ålegras Anders Lundberg, geograf og botaniker På forespørsel fra Terje Jacobsen, Hordnesveien 140, foretok jeg en befaring i Porsavika-Djupevika på Hordnes,

Detaljer

Forvaltningsplan for verneområdet. Utarbeidelse, innhold og bruk

Forvaltningsplan for verneområdet. Utarbeidelse, innhold og bruk Forvaltningsplan for verneområdet Utarbeidelse, innhold og bruk Forvaltning av verneområdet Verneområdestyret: Er forvaltningsmyndigheten for Lyngsalpan landskapsvernområde/ittugáissáid suodjemeahcci gitt

Detaljer

Utviklingen av tarekråkebollesituasjonen

Utviklingen av tarekråkebollesituasjonen Utviklingen av tarekråkebollesituasjonen i Nordland Fylkesmannsamlingen i Bodø 12. juni 2012 Eli Rinde, Hartvig Christie (NIVA) 1 Oversikt Hvor finner en stortare og sukkertare? Hvor og hvorfor har tareskog

Detaljer

Sak 2013/6: Oppstartmelding, kunngjøring og utsendelse

Sak 2013/6: Oppstartmelding, kunngjøring og utsendelse Sak 2013/6: Oppstartmelding, kunngjøring og utsendelse Selv om det har vært en god del aktiviteter i innledende fase, og nasjonalparkinitiativet er relativt godt kjent, er ikke verneprosessen formelt igangsatt

Detaljer

Forvaltningsplan Jomfruland nasjonalpark. Høringsforslag juni 2018

Forvaltningsplan Jomfruland nasjonalpark. Høringsforslag juni 2018 Forvaltningsplan Jomfruland nasjonalpark Høringsforslag juni 2018 År/year: 2018 136 Antall sider/number of pages: Utgiver/publisher: Styret for Jomfruland nasjonalpark. Board of Jomfruland national park.

Detaljer

Utredning om naturverdier på land

Utredning om naturverdier på land Utredning om naturverdier på land Topos arkitektur og design AS har levert en svært fyldig og oversiktlig rapport over naturverdier i nasjonalparkområdet. Rapporten beskriver i hovedtrekk mange av de mest

Detaljer

Forvaltningsplan Jomfruland nasjonalpark 2019

Forvaltningsplan Jomfruland nasjonalpark 2019 Forvaltningsplan Jomfruland nasjonalpark 2019 År/year: 2019 135 Antall sider/number of pages: Utgiver/publisher: Styret for Jomfruland nasjonalpark. Board of Jomfruland national park. Tittel/title: Forvaltningsplan

Detaljer

Prosjektplan for forvaltningsplan for Svellingsflaket landskapsvernområde med dyrelivsfredning

Prosjektplan for forvaltningsplan for Svellingsflaket landskapsvernområde med dyrelivsfredning Prosjektplan for forvaltningsplan for Svellingsflaket landskapsvernområde med dyrelivsfredning Frå søppelryddingsleiren på Store Svællingen i september 2015. Foto: Brit E Grønmyr 1 Bakgrunn for forvaltningsplanen

Detaljer

Melding om oppstart. Forvaltningsplan for Grunnfjorden naturreservat Øksnes kommune

Melding om oppstart. Forvaltningsplan for Grunnfjorden naturreservat Øksnes kommune Melding om oppstart Forvaltningsplan for Grunnfjorden naturreservat Øksnes kommune Grunnfjorden naturreservat i Øksnes kommune ble opprettet ved kongelig resolusjon 21. desember 2000. reservatet dekker

Detaljer

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Utvalg: Møtested: E-post Dato: 12.05.2015 Tidspunkt: 14:00. Side1

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Utvalg: Møtested: E-post Dato: 12.05.2015 Tidspunkt: 14:00. Side1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: E-post Dato: 12.05.2015 Tidspunkt: 14:00 Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten Side1 Saksliste Utvalgssaksnr AU 1/15 Innhold Lukket Arkivsaksnr Dispensasjon fra motorferdselsforbudet

Detaljer

Styringsverktøy for forvaltningen: Naturmangfoldloven Verneforskriftene Forvaltningsplanen

Styringsverktøy for forvaltningen: Naturmangfoldloven Verneforskriftene Forvaltningsplanen Velkommen inn Styringsverktøy for forvaltningen: Naturmangfoldloven Verneforskriftene Forvaltningsplanen Geografisk virkeområde for: Nasjonalparkstyret for Skarvan og Roltdalen og Sylan Verneområdestyret

Detaljer

Planutvalget SVERRE KRISTENSEN, BYGGING AV KAI OG UTLEGGING AV FLYTEBRYGGE PÅ KJØPSTAD

Planutvalget SVERRE KRISTENSEN, BYGGING AV KAI OG UTLEGGING AV FLYTEBRYGGE PÅ KJØPSTAD Arkivsaknr: 2015/556 Arkivkode: P28 Saksbehandler: Iren Førde Saksgang Planutvalget Møtedato SVERRE KRISTENSEN, BYGGING AV KAI OG UTLEGGING AV FLYTEBRYGGE PÅ KJØPSTAD Rådmannens forslag til vedtak: 1.

Detaljer

Sølenseminaret Lokal forvaltning - muligheter eller kun triksing med ord? Karin Wiik, leder av verneområdestyret

Sølenseminaret Lokal forvaltning - muligheter eller kun triksing med ord? Karin Wiik, leder av verneområdestyret Sølenseminaret 2015 Lokal forvaltning - muligheter eller kun triksing med ord? Karin Wiik, leder av verneområdestyret Sølen landskapsvernområde opprettet 18. februar 2011 areal på 456,4 km2 et av Hedmarks

Detaljer

Sjunkhatten nasjonalpark - Søknad om dispensasjon fra motorferdselsforbudet for frakt av ved og varer til Erlingbu - BUL - Bodø

Sjunkhatten nasjonalpark - Søknad om dispensasjon fra motorferdselsforbudet for frakt av ved og varer til Erlingbu - BUL - Bodø Besøksadresse Storjord 8255 Røkland Postadresse Moloveien 10 8002 Bodø Kontakt Sentralbord +47 75 53 15 00 Direkte 400 35 630 fmnopost@fylkesmannen.no BUL- Bodø v/ Morten Nilsen Postboks 175 8001 BODØ

Detaljer

Oppstart marin verneplan

Oppstart marin verneplan Foto: Grethe Lindseth Oppstart marin verneplan Kråkvågsvaet/Grandefjæra/Bjugnfjorden 2017 Foto: Grethe Lindseth Informasjonsmøte 20.september 2017 Historikk og bakgrunn Marin verneplan Verneverdier i Kråkvågsvaet/Grandefjæra/Bjugnfjorden

Detaljer

Søknad om tillatelse for bruk av drone ifm filmopptak under arrangementet Hove Max Raet Nasjonalpark - Arendal kommune

Søknad om tillatelse for bruk av drone ifm filmopptak under arrangementet Hove Max Raet Nasjonalpark - Arendal kommune Postadresse Postbosk 788 Stoa 4809 ARENDAL Besøksadresse Arendal Ragnvald Blakstadsvei 1 4638 Arendal Kontakt Sentralbord: +47 37 01 75 00 Direkte: +47 37 01 78 45 fmavpost@fylkesmannen.no Batfish Saksbehandler

Detaljer

Geologiske verdier i Raet nasjonalpark

Geologiske verdier i Raet nasjonalpark Geologiske verdier i Raet nasjonalpark + litt om verneverdig kvartærgeologi i Agder Møte om kvartærgeologisk kartlegging i Vest-Agder Kristiansand 12.februar 2015 Ivar J. Jansen, GEOINFO Bakgrunn I Kartlegging

Detaljer

Indre Maløya. Geologi og landskap på øya. Berggrunn

Indre Maløya. Geologi og landskap på øya. Berggrunn Indre Maløya Geologi og landskap på øya. Berggrunn Berggrunnen på Indre Maløya er røttene av en ca. 1000 millioner år gammel fjellkjede. Fjellene er i dag tæret bort og det vi nå ser på overflaten er bergarter

Detaljer

Hva påvirker fiskens levekår i kystområdene?

Hva påvirker fiskens levekår i kystområdene? Hva påvirker fiskens levekår i kystområdene? Programleder Jan Atle Knutsen Havforskningsinstituttet Oversikt Økosystemet kystsonen Klima og miljøtrender Ressursovervåkningen / forvaltning Veien videre

Detaljer

Værne kloster landskapsvernområde. Orienteringsmøte om forvaltningsplanen for grunneiere 29.januar 2013

Værne kloster landskapsvernområde. Orienteringsmøte om forvaltningsplanen for grunneiere 29.januar 2013 Værne kloster landskapsvernområde Orienteringsmøte om forvaltningsplanen for grunneiere 29.januar 2013 Dagsorden Del 1 Orientering om Værne kloster landskapsvernområde og verneprosessen. Hva er en forvaltningsplan?

Detaljer

Verneplan økologisk kompensasjon for Ringeriksbanen/ E16

Verneplan økologisk kompensasjon for Ringeriksbanen/ E16 Verneplan økologisk kompensasjon for Ringeriksbanen/ E16 Helgelandsmoen, 23.05.2018 Dagsorden for møtet Velkommen Kort om bakgrunnen Gjennomgang av verneforslaget Kort pause Spørsmål Veien videre Bakgrunn

Detaljer

Verneplan for LOFOTODDEN NASJONALPARK Moskenesøya Moskenes og Flakstad

Verneplan for LOFOTODDEN NASJONALPARK Moskenesøya Moskenes og Flakstad Verneplan for LOFOTODDEN NASJONALPARK Moskenesøya Moskenes og Flakstad 2 INNHOLD Innledning...Side 5 - Grunneierrettigheter...Side 6 - Fritidsboliger/hytter...Side 6 - Tekniske inngrep...side 6 - Kystfiske...Side

Detaljer

Ålegrasengers betydning for Oslofjorden, og trusler knyttet til stillehavsøsters

Ålegrasengers betydning for Oslofjorden, og trusler knyttet til stillehavsøsters Ålegrasengers betydning for Oslofjorden, og trusler knyttet til stillehavsøsters Eli Rinde, NIVA Biologisk mangfold i Follo 22. november 2016, Kulturhuset på Ås 1 Ålegrasenger - en rik og viktig naturtype

Detaljer

Ny stortingsmelding for naturmangfold

Ny stortingsmelding for naturmangfold Klima- og miljødepartementet Ny stortingsmelding for naturmangfold Ingunn Aanes, 18. januar 2016 Foto: Marit Hovland Klima- og miljødepartementet Meld.St. 14 (2015-2016) Natur for livet Norsk handlingsplan

Detaljer

Forvaltningsplan Jomfruland nasjonalpark

Forvaltningsplan Jomfruland nasjonalpark Forvaltningsplan Jomfruland nasjonalpark - med skjøtselsplaner for sone A: Kulturlandskap og Sandbakken på Jomfruland i sone C: Andre egenartede områder med spesielt stor naturverdi i området. Svart tekst:

Detaljer

Naturmangfoldloven og verneforskrifter. Bodø 31. oktober 2012 Marit Doseth

Naturmangfoldloven og verneforskrifter. Bodø 31. oktober 2012 Marit Doseth Naturmangfoldloven og verneforskrifter Bodø 31. oktober 2012 Marit Doseth Rettslige rammer for forvaltningen Naturmangfoldloven Verneforskrifter Forvaltningsloven Naturmangfoldloven Kap I Kap II Kap III

Detaljer

Svar på søknad om å rydde stier i Randviga - Grimstad kommune- Raet nasjonalpark

Svar på søknad om å rydde stier i Randviga - Grimstad kommune- Raet nasjonalpark Postadresse Postbosk 788 Stoa 4809 ARENDAL Besøksadresse Arendal Ragnvald Blakstadsvei 1 4638 Arendal Kontakt Sentralbord: +47 37 01 75 00 Direkte: +47 37 01 78 45 fmavpost@fylkesmannen.no Geir Andersen

Detaljer

Oppstartsmelding økologisk kompensasjon. Gunhild D. Tuseth, Eldfrid Engen og Miriam Geitz Landbruks- og miljøvernavdelingen

Oppstartsmelding økologisk kompensasjon. Gunhild D. Tuseth, Eldfrid Engen og Miriam Geitz Landbruks- og miljøvernavdelingen Oppstartsmelding økologisk kompensasjon Gunhild D. Tuseth, Eldfrid Engen og Miriam Geitz Landbruks- og miljøvernavdelingen Helgelandsmoen, 09.01.2018 Dagsorden for møtet Velkommen Gjennomgang melding om

Detaljer

Referat fra møte 20. juni 2013

Referat fra møte 20. juni 2013 Referat fra møte 20. juni 2013 Prosjektgruppa hadde møte kl. 12.00 15.00 på Tangen i Kragerø. Følgende møtte: Viggo Nicolaysen, Utvalgte kulturlandskap Jomfruland Arne Olav Løkstad, Jomfruland Landbrukslag

Detaljer

Sak 2017/26: Søknad om tillatelse til etablering av havstrømradar på Jomfruland

Sak 2017/26: Søknad om tillatelse til etablering av havstrømradar på Jomfruland Nasjonalparkstyret Møtedato: 16.06.2017 Saksnummer: 2017/777 Saksbehandler: Morten Johannessen Dato saksutredning: 07.06.2017 Sak 2017/26: Søknad om tillatelse til etablering av havstrømradar på Jomfruland

Detaljer

Møteinnkalling. Utvalg: Reisa nasjonalparkstyre Møtested: Kågtind, Haltibygget Dato: Tidspunkt: 11:30

Møteinnkalling. Utvalg: Reisa nasjonalparkstyre Møtested: Kågtind, Haltibygget Dato: Tidspunkt: 11:30 Møteinnkalling Utvalg: Reisa nasjonalparkstyre Møtested: Kågtind, Haltibygget Dato: 29.05.2017 Tidspunkt: 11:30 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 48117248. Vararepresentanter møter etter nærmere

Detaljer

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 5 Kolmule i Barentshavet Publisert

Detaljer

Referat fra møte 20. september 2013

Referat fra møte 20. september 2013 Referat fra møte 20. september 2013 Prosjektgruppa hadde møte kl. 12.00 15.00 på Tangen i Kragerø. Følgende møtte: Viggo Nicolaysen, Utvalgte kulturlandskap Jomfruland Torstein Kiil, Utvalgte kulturlandskap

Detaljer

Nord-Europas største innlandsdelta

Nord-Europas største innlandsdelta Nord-Europas største innlandsdelta FRA ISTID TIL BIOLOGISK SKATTKAMMER Gjennom tusenvis av år fra siste istid har elver dannet det enorme innlandsdeltaet Nordre Øyeren. Glomma, Leira og Nitelva har utrettelig

Detaljer

SEILAND. Alpint øylandskap i Vest-Finnmark

SEILAND. Alpint øylandskap i Vest-Finnmark SEILAND Alpint øylandskap i Vest-Finnmark 3 Steile kystfjell med skandinavias nordligste isbreer Seiland er en egenartet og vakker del av Vest-Finnmarks øynatur, med små og store fjorder omkranset av bratte

Detaljer

Nasjonalparkstyret. Sak 2018/12: Søknad om havstrømradar på Jomfruland.

Nasjonalparkstyret. Sak 2018/12: Søknad om havstrømradar på Jomfruland. Nasjonalparkstyret Møtedato: 02.03.2018 Saksnummer: Saksbehandler: Morten Johannessen Dato saksframlegg: 19.02.2018 Sak 2018/12: Søknad om havstrømradar på Jomfruland. Om søknaden Meteorologisk institutt

Detaljer

Jomfruland nasjonalpark Sist endret: Basisdokument til verneforslag, forvaltningsplan med mer

Jomfruland nasjonalpark Sist endret: Basisdokument til verneforslag, forvaltningsplan med mer Jomfruland nasjonalpark Sist endret: 05.06.2014 Basisdokument til verneforslag, forvaltningsplan 2016-2020 med mer 1. Forord 2. Sammendrag 3. Innledning 4. Naturmangfoldloven 5. Verneprosessen 6. Bruk

Detaljer

Forskrift om vern av Søm landskapsvernområde i Grimstad kommune i Aust-Agder fylke

Forskrift om vern av Søm landskapsvernområde i Grimstad kommune i Aust-Agder fylke Forskrift om vern av Søm landskapsvernområde i Grimstad kommune i Aust-Agder fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2016 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av naturens mangfold

Detaljer

Tittel: Skjøtselsplaner for Vestre Saltstein/Tangbukta og Tårnskogen, Jomfruland nasjonalpark

Tittel: Skjøtselsplaner for Vestre Saltstein/Tangbukta og Tårnskogen, Jomfruland nasjonalpark Nasjonalparkstyret Forespørsel om levering av tjeneste forslag til skjøtselsplaner for fire delområder i Jomfruland nasjonalpark Tittel: Skjøtselsplaner for Vestre Saltstein/Tangbukta og Tårnskogen, Jomfruland

Detaljer

Ytre Hvaler nasjonalpark Beredskap mot akutt forurensning?

Ytre Hvaler nasjonalpark Beredskap mot akutt forurensning? Ytre Hvaler nasjonalpark Beredskap mot akutt forurensning? www.ytrehvaler.no Kystverket, Horten 18.03.2014 Nasjonalparkforvalter Monika Olsen Mitt innlegg Verneverdier i Ytre Hvaler nasjonalpark Nasjonalparkstyrets

Detaljer

Samspillet mellom naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven. Andreas Mæland Fylkesmannen i Vestfold

Samspillet mellom naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven. Andreas Mæland Fylkesmannen i Vestfold Samspillet mellom naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven Andreas Mæland Fylkesmannen i Vestfold Innledning Nødvendig med en god arealpolitikk for å nå mange av naturmangfoldlovens mål Plan- og bygningsloven

Detaljer

Melding om oppstart: Forvaltningsplan for Røstøyan landskapsvernområde og Nykan naturreservat - Røst kommune

Melding om oppstart: Forvaltningsplan for Røstøyan landskapsvernområde og Nykan naturreservat - Røst kommune Melding om oppstart: Forvaltningsplan for Røstøyan landskapsvernområde og Nykan naturreservat - Røst kommune Vernetidspunkt og verneformål Røstøyan landskapsvernområde og Nykan naturreservat i Røst kommune

Detaljer

Saksutskrift. Naturmangfoldloven - Høring av forslag til forskrift og faggrunnlag for prioriterte arter

Saksutskrift. Naturmangfoldloven - Høring av forslag til forskrift og faggrunnlag for prioriterte arter Saksutskrift Naturmangfoldloven - Høring av forslag til forskrift og faggrunnlag for prioriterte arter Saksbehandler: Eli Moe Saksnr.: 13/00302-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Hovedutvalget for miljø-,

Detaljer

«Allemannsretten» FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV

«Allemannsretten» FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV «Allemannsretten» Historie og betydning Gammel sedvanerett til bruk av naturen Viktig også for landbruket og hytteeiere (de må ofte gå/ferdes over annen manns grunn for å komme til egen eiendom) Lovfestet

Detaljer

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Utvalg: Møtested: Blåfjell, Trofors Dato: 16.03.2012 Tidspunkt:

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Utvalg: Møtested: Blåfjell, Trofors Dato: 16.03.2012 Tidspunkt: Møteinnkalling Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten Utvalg: Møtested: Blåfjell, Trofors Dato: 16.03.2012 Tidspunkt: Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. xxxx. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Detaljer

Sjunkhatten nasjonalpark - Søknad om dispensasjon fra motorferdselsforbudet - Viggo Johansen

Sjunkhatten nasjonalpark - Søknad om dispensasjon fra motorferdselsforbudet - Viggo Johansen Besøksadresse Storjord 8255 Røkland Postadresse Moloveien 10 8002 Bodø Kontakt Sentralbord +47 75 53 15 00 Direkte 75 54 79 82 fmnopost@fylkesmannen.no Viggo Johansen Hagebyen 42 8050 TVERLANDET Saksbehandler

Detaljer

VERNEOMRÅDESTYRET FOR SØLEN LANDSKAPSVERNOMRÅDE

VERNEOMRÅDESTYRET FOR SØLEN LANDSKAPSVERNOMRÅDE VERNEOMRÅDESTYRET FOR SØLEN LANDSKAPSVERNOMRÅDE Møtedato: 21. januar 2014 Sak 1/2014: Søknad om dispensasjon fra verneforskriften for motorisert transport av materialer til gapahuk - Grøndalen fritidsområde

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Hallingskarvet nasjonalparkstyre 27-2015 26.10.15

Utvalg Utvalgssak Møtedato Hallingskarvet nasjonalparkstyre 27-2015 26.10.15 HALLINGSKARVET NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/5543 Saksbehandler: Trond Erik Buttingsrud Dato: 28.09.2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Hallingskarvet nasjonalparkstyre 27-2015 26.10.15

Detaljer

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 6 Kolmule i Barentshavet Publisert

Detaljer

Referansegruppemøte onsdag 30. november 2016

Referansegruppemøte onsdag 30. november 2016 Referansegruppemøte onsdag 30. november 2016 Saksliste 1. Velkommen og kort gjennomgang av sakslista 2. Gjennomgang av verneformer med grenser, vernealternativ 1 og vernealternativ 2 3. Gjennomgang av

Detaljer

Sak 2017/26: Søknad om tillatelse til etablering av havstrømradar på Jomfruland

Sak 2017/26: Søknad om tillatelse til etablering av havstrømradar på Jomfruland Nasjonalparkstyret Møtedato: 16.06.2017 Saksnummer: 2017/777 Saksbehandler: Morten Johannessen Dato saksutredning: 07.06.2017 Sak 2017/26: Søknad om tillatelse til etablering av havstrømradar på Jomfruland

Detaljer

Kolmule i Norskehavet

Kolmule i Norskehavet Kolmule i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/norskehavet/miljotilstanden-ifiskebestander/kolmule-ikolmule Side 1 / 5 Kolmule i Norskehavet Publisert 09.03.2016 av

Detaljer

Dispensasjon for frakt av utstyr og personell i sammenheng med vedlikehold av grensegjerde Norge-Finland sør for Somajávri.

Dispensasjon for frakt av utstyr og personell i sammenheng med vedlikehold av grensegjerde Norge-Finland sør for Somajávri. NASJONALPARKSTYRET REISA NASJONALPARK RÁISDUOTTARHÁLDI LANDSKAPSVERNOMRÅDE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/4441-3 Saksbehandler: Rune Benonisen Dato: 23.06.2016 Utvalg Utvalgssak Møtedato Reisa nasjonalparkstyre

Detaljer

Junkerdal Nasjonalpark - Dispensasjon for motorisert transport til hytte ved Solvågvatn - Stein Halvorsen

Junkerdal Nasjonalpark - Dispensasjon for motorisert transport til hytte ved Solvågvatn - Stein Halvorsen Postadresse Statens hus Moloveien 10 8002 Bodø Besøksadresse Storjord 8255 Røkland Kontakt Sentralbord: +47 75 53 15 00 Direkte: +47 75 54 79 80 fmnopost@fylkesmannen.no www.nasjonalparkstyre.no/midtre-nordland

Detaljer

Kyst og Hav hvordan henger dette sammen

Kyst og Hav hvordan henger dette sammen Kyst og Hav hvordan henger dette sammen Einar Dahl, Lars Johan Naustvoll, Jon Albretsen Erfaringsutvekslingsmøte, Klif, 2. des. 2010 Administrative grenser Kyststrømmen går som en elv langs kysten Kystens

Detaljer

Kart 1: Kartet viser hvor det søkes om å bruke drone til å filme fangstanlegg på Vålåsjøhøe.

Kart 1: Kartet viser hvor det søkes om å bruke drone til å filme fangstanlegg på Vålåsjøhøe. Postadresse Postboks 987 2604 Lillehammer Besøksadresse Norsk villreinsenter nord Hjerkinnhusvegen 33 2661 Hjerkinn Kontakt Sentralbord +47 61 26 60 00 Saksbehandler +47 61 26 62 08 fminpost@fylkesmannen.no

Detaljer

Forvaltningsplaner retningslinjer og miljørettsprinsipper. Arnt Hegstad

Forvaltningsplaner retningslinjer og miljørettsprinsipper. Arnt Hegstad Forvaltningsplaner retningslinjer og miljørettsprinsipper Arnt Hegstad Generelt om forvaltningsplaner og retningslinjer Forvaltningsplan: verktøy for forvaltningen og et dokument som gir forutsigbarhet

Detaljer

Næringskjeder i havet

Næringskjeder i havet Ved dette besøket på Polaria skal du lære litt om noen av de næringskjedene som finnes i havet. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» a. Hvor mange unger hadde isbjørnen? b. Hva gjorde hvalrossen?..

Detaljer

Hva er nytt hva skjer framover. Konferanse om naturmangfoldloven Quality Hotel Panorama, Trondheim februar 2015

Hva er nytt hva skjer framover. Konferanse om naturmangfoldloven Quality Hotel Panorama, Trondheim februar 2015 Hva er nytt hva skjer framover Konferanse om naturmangfoldloven Quality Hotel Panorama, Trondheim 10. 11. februar 2015 Hva skjer internasjonalt Norsk miljøpolitikk bygger på internasjonale avtaler og konvensjoner

Detaljer

RAPPORT L.NR. 6636-2014. Jomfruland nasjonalpark. Sammenstilling av eksisterende kunnskap om marine naturverdier

RAPPORT L.NR. 6636-2014. Jomfruland nasjonalpark. Sammenstilling av eksisterende kunnskap om marine naturverdier RAPPORT L.NR. 6636-2014 Jomfruland nasjonalpark. Sammenstilling av eksisterende kunnskap om marine naturverdier Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor NIVA Region Sør NIVA Region Innlandet

Detaljer

Møteinnkalling. Reisa nasjonalparkstyre. Utvalg: Møtested: E-post Dato: Tidspunkt: Frist for tilbakemelding er satt til

Møteinnkalling. Reisa nasjonalparkstyre. Utvalg: Møtested: E-post Dato: Tidspunkt: Frist for tilbakemelding er satt til Møteinnkalling Utvalg: Møtested: E-post Dato: 24.05.2018 Tidspunkt: Reisa nasjonalparkstyre Frist for tilbakemelding er satt til 24.05.2018. Saksliste Utvalgssaksnr ST 6/18 Innhold Lukket Arkivsaksnr Behandling

Detaljer

Færder nasjonalpark tanker om fremtidig forvaltning av sjøørret i nasjonalparken

Færder nasjonalpark tanker om fremtidig forvaltning av sjøørret i nasjonalparken Færder nasjonalpark tanker om fremtidig forvaltning av sjøørret i nasjonalparken Guttorm N. Christensen, Akvaplan-niva Sjøørretseminar i Fevik 23.03.2017 Færder Nasjonalpark Etablert i 2013 Store sjøarealer

Detaljer

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget SMAKEBITER FRA FJORD OG HAV Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget Her kommer en liten sel svømmende, en HAVERT, bare et par uker gammel. Veldig nysgjerrig. Han må studere

Detaljer

Feltkurs. fjæra som økosystem elevhefte. Navn:

Feltkurs. fjæra som økosystem elevhefte. Navn: Feltkurs fjæra som økosystem elevhefte Dato: Klasse: Navn: 1 Kompetansemål: Kompetansemål etter 10. årstrinn Forskerspiren formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og

Detaljer

Styremøte Kvænangsbotn og Navitdalen lvo. 4. April 2018 Kvænangshagen Verdde

Styremøte Kvænangsbotn og Navitdalen lvo. 4. April 2018 Kvænangshagen Verdde Styremøte Kvænangsbotn og Navitdalen lvo 4. April 2018 Kvænangshagen Verdde TROMS Forvaltningsknutepunkt, styrer og forvaltere Øverbotn Ånderdalen NP Setermoen Rohkunborri NP Moen Dividalen NP Lyngseidet

Detaljer

Sjunkhatten nasjonalpark - Søknad om dispensasjon fra motorferdselsforbudet - Leon Pettersen

Sjunkhatten nasjonalpark - Søknad om dispensasjon fra motorferdselsforbudet - Leon Pettersen Besøksadresse Storjord 8255 Røkland Postadresse Moloveien 10 8002 Bodø Kontakt Sentralbord +47 75 53 15 00 Direkte 400 35 630 fmnopost@fylkesmannen.no Leon Pettersen Strømhaugvegen 17 8215 VALNESFJORD

Detaljer

Protokoll fra styremøte 13. oktober 2017

Protokoll fra styremøte 13. oktober 2017 Nasjonalparkstyret Saksnummer Ephorte: Saksbehandler: Morten Johannessen Dato: 17.10.2017 Protokoll fra styremøte 13. oktober 2017 Saker: 2017/40 2017/47 Møtested: Rådhuset i Kragerø Dato: 13.10.2017 Kl:

Detaljer

Naturforvaltning i sjø

Naturforvaltning i sjø Naturforvaltning i sjø - Samarbeid og bruk av kunnskap Eva Degré, seksjonssjef Marin seksjon, DN Samarbeid Tilnærming til en felles natur Hvordan jobber vi hva gjør vi og hvorfor? Fellesskap, men En felles

Detaljer

Saksbehandler: Jarle Stunes Arkiv: K12 Arkivsaksnr.: 17/95. Formannskapet VEST-KARMØY LANDSKAPSVERNOMRÅDE - INNLEDENDE AVKLARING

Saksbehandler: Jarle Stunes Arkiv: K12 Arkivsaksnr.: 17/95. Formannskapet VEST-KARMØY LANDSKAPSVERNOMRÅDE - INNLEDENDE AVKLARING SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jarle Stunes Arkiv: K12 Arkivsaksnr.: 17/95 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet 23.01.2017 VEST-KARMØY LANDSKAPSVERNOMRÅDE - INNLEDENDE AVKLARING Rådmannens forslag til vedtak:

Detaljer

Referat fra møte 13. mai 2013

Referat fra møte 13. mai 2013 Referat fra møte 13. mai 2013 Referansegruppa hadde møte kl. 18.00-21.00 på Kragerø Rådhus. Følgende møtte: Norman Hagen Viggo Nicolaysen Arne Olav Løkstad Trinne Gulliksen Torstein Kiil Ruth Ellegård

Detaljer

Forvaltningsplan for verneområdene Utarbeidelse, innhold og bruk

Forvaltningsplan for verneområdene Utarbeidelse, innhold og bruk Forvaltningsplan for verneområdene Utarbeidelse, innhold og bruk Rammer for forvaltninga av et verneområde: Bestemmelsene i verneforskriften og vernekartet Forvaltningsplanen Instrukser/retningslinjer

Detaljer

Stillehavsøsters. Kompetansesamling

Stillehavsøsters. Kompetansesamling Stillehavsøsters Kompetansesamling 15.11.17 Stillehavsøsters Flatøsters Stillehavsøsters Stillehavsøsters kompetansesamling 17. november 2017 2 Stillehavsøsters Crassostrea gigas Gyter ved temperaturer

Detaljer

Forskrift om vern av Søm landskapsvernområde i Grimstad kommune i Aust-Agder fylke

Forskrift om vern av Søm landskapsvernområde i Grimstad kommune i Aust-Agder fylke Forskrift om vern av Søm landskapsvernområde i Grimstad kommune i Aust-Agder fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon...med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven)

Detaljer

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

NORDSJØEN OG SKAGERRAK Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG PRIORITERTE KUNNSKAPSBEHOV Prioriterte kunnskapsbehov Sammendrag for rapport om prioriterte kunnskapsbehov Om rapporten om prioriterte

Detaljer

Utarbeidelse/revidering av forvaltningsplan for Lyngsalpan landskapsvernområde i Lyngen, Storfjord, Balsfjord og Tromsø kommuner.

Utarbeidelse/revidering av forvaltningsplan for Lyngsalpan landskapsvernområde i Lyngen, Storfjord, Balsfjord og Tromsø kommuner. Mottakere i henhold til vedlagte adresselister. Oppstarts melding og prosjektplan Utarbeidelse/revidering av forvaltningsplan for Lyngsalpan landskapsvernområde i Lyngen, Storfjord, Balsfjord og Tromsø

Detaljer

Vannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles

Vannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles Vannforvaltning Innholdsfortegnelse 1) Vannregioner - kart 2) Vannregionmyndigheter - kart 3) Økosystembasert forvaltning Vannforvaltning Publisert 24.06.2009 av Miljødirektoratet ja Godt vannmiljø er

Detaljer

Vikerfjell naturreservat

Vikerfjell naturreservat Forenklet besøksstrategi for Vikerfjell naturreservat som grunnlag for informasjonstiltak Fylkesmannen i Buskerud Drammen, september 2017 1. Innledning Vikerfjell er et stort naturreservat i Ringerike

Detaljer

Kysttorsk høring av forslag om beskyttelse av gyteområder og forbud mot å fiske torsk fra Telemark til svenskegrensen

Kysttorsk høring av forslag om beskyttelse av gyteområder og forbud mot å fiske torsk fra Telemark til svenskegrensen Nasjonalparkstyret Styresak 2018-16 Saksframlegg Arkivkode: 2015/8293 Saksbehandler: Monika Olsen Dato saksframlegg: 04.09.2018 Møtedato: per e-post 04.09-10.09.18 Kysttorsk høring av forslag om beskyttelse

Detaljer

Sukkertare. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 11. 1) Sukkertare og trådalger økosystem

Sukkertare. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 11. 1) Sukkertare og trådalger økosystem Sukkertare Innholdsfortegnelse 1) Sukkertare og trådalger økosystem http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/kysten/sukkertare/ Side 1 / 11 Sukkertare Publisert 19.06.2017 av Miljødirektoratet Den store,

Detaljer

Hensyn til naturmangfold i plansaker og verneplaner

Hensyn til naturmangfold i plansaker og verneplaner Hensyn til naturmangfold i plansaker og verneplaner Planlegging Planlegger Ø D E Nasjonale forventinger utarbeidet av regjeringen Regjeringens forventinger til reg. og kom. planlegging Fylkeskommunene

Detaljer

Kva veit vi om naturtypar i sjø langs kysten vår og i Hordaland?

Kva veit vi om naturtypar i sjø langs kysten vår og i Hordaland? Kva veit vi om naturtypar i sjø langs kysten vår og i Hordaland? Eli Rinde, NIVA Forvaltning av naturmangfaldet i sjø Dagskonferanse 7. november 2017, Universitetsaulaen i Bergen Eli Rinde 1 Oversikt Bakgrunn

Detaljer

Prosjektplan- forvaltningsplan for Gutulia nasjonalpark

Prosjektplan- forvaltningsplan for Gutulia nasjonalpark Prosjektplan- forvaltningsplan for Gutulia nasjonalpark BAKGRUNN Gutulia nasjonalpark ble etablert i 1968 for å bevare en av de siste urskogene i Norge og et fjell- og myrlandskap som er karakteristisk

Detaljer