Skallan-Rå, Borkenes, Kvæfjord

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Skallan-Rå, Borkenes, Kvæfjord"

Lennart Thorstensen
6 år siden
Visninger:

1 Skallan-Rå, Borkenes, Kvæfjord Fagsamling UKL Miljødirektoratet 5.april 2017 Cathrine Amundsen, seniorrådgiver Fylkesmannen i Troms

2 Hvorfor Skallan-Rå? Troms fylkeskommune, avd. for kulturarv, Sametinget og Fylkesmannens miljøvernavd. og landbruksavdeling Kulturlandskap i jordbruket med både svært store kulturhistoriske verdier og store biologiske verdier. Realistisk å få til langsiktig skjøtsel og vedlikehold av områdene Aktiv drift Aktiv kommune Engasjement og frivillighet Eksisterende kunnskap prosess foreløpig avgrensning Godt ivaretatt jordbrukslandskap med relativt liten grad av forstyrrende inngrep/påvirkning Helhetlig landskap, kontinuitet og tidsdybde, representativitet, særpreg og formidlingsverdi

Skallan Rå utvalgte kulturlandskap Kvæfjord kommune, Sør-Troms (3000 innbyggere) Borkenes

lange, smale teiger fra steinvorrene og naustene i fjæra til sommerfjøsene Bebyggelse på

steinvorrer, rydningsrøyser Graver og gårdshauger fra jernalderen Spor etter jordbruk fra

3 Skallan Rå utvalgte kulturlandskap Kvæfjord kommune, Sør-Troms (3000 innbyggere) Borkenes kommunesenter (1850 innbyggere) Fjordlandskap og utpreget landbruksområde karakteristiske lange, smale teiger fra steinvorrene og naustene i fjæra til sommerfjøsene Bebyggelse på rekke langs strandterassen Steingjerder langs teiggrensene og fegater Gamle naust, steinvorrer, rydningsrøyser Graver og gårdshauger fra jernalderen Spor etter jordbruk fra bronsealderen Naturbeitemarker av stor verdi Landskapsrommet God formidlingsverdi Lett tilgjengelig

Eksisterende kunnskap om kulturlandskapet KULA Landskap med nasjonal kulturhistorisk interesse (2016) Tilrettelagt og skiltet kultursti (Fotefar mot nord, 1990-tallet) Nasjonal registrering av

4 Eksisterende kunnskap om kulturlandskapet KULA Landskap med nasjonal kulturhistorisk interesse (2016) Tilrettelagt og skiltet kultursti (Fotefar mot nord, 1990-tallet) Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap (Borkenes/Voktor, FM-MIVA/Norberg et al. 1995) Helhetlige kulturlandskap (Naturbase) Borkenes (Ytre Gåra Strand, Borkenes, 79 daa) Viktige naturtyper (Naturbase) - Naturbeitemark: Skallan Rødhammaren (C-verdi, 1975 daa, Miljøfaglig utred. 2002) Rødhammaren (B-verdi, 14 daa, Miljøfaglig utredning 2002) Langlielva (B-verdi, 9 daa, Miljøfaglig utredning 2002) Fugl: Storspove (VU, 2009), bergirisk (NT), gulspurv (NT) Potensiale for beitemarkssopp Viktig friluftsområde

5 Avgrensning - foreløpig

Jordbruket og grunneierne Skallan Rå UKL pr. nå: ca.

400 450 daa (moderne drevet) Grunneiere: 15-20 Drivere: 6 (sauehold, økologisk melkeproduksjon,

nordlandsfe Generelt stor interesse fra grunneierne for å ivareta det karakteristiske

6 Jordbruket og grunneierne Skallan Rå UKL pr. nå: ca. 2,6 km 2 (foreløpig) Naturbeitemark: ca 2 km 2 Dyrket mark: ca daa (moderne drevet) Grunneiere: Drivere: 6 (sauehold, økologisk melkeproduksjon, boergeiter, grønnsaker, potet, jordbær og bringebær) Bevaringsverdig storferase: Sidet trønder og nordlandsfe Generelt stor interesse fra grunneierne for å ivareta det karakteristiske kulturlandskapet Fylkets kulturpris for lokalhistorisk interesse og ivaretakelse av kulturarven, både bygninger, historier og kunnskap Arnfinn Strand Utfordring med små teiger, steingjerder og moderne drift

Mulige tiltak skjøtsel og istandsetting Kartlegging av biologisk mangfold

beitemarkssopp, ornitologiske undersøkelser Istandsetting av kulturminner:

7 Mulige tiltak skjøtsel og istandsetting Kartlegging av biologisk mangfold naturtyper generelt og spesielt: slåttemarker, skogslåtter, naturbeitemark beitemarkssopp, ornitologiske undersøkelser Istandsetting av kulturminner: steingjerder, fjøs, stabbur, naust, sommerfjøs, steinvorrer (i sjø), båtstøer og fiskehjeller. Skjøtselsplaner slåttemarker, naturbeitemarker, kulturminner mm Slått og hesjing, målrettet beiting (gjerding) Kurs (istandsetting kulturminner, slått)

Andre mulige tiltak tilrettelegging og næringsutvikling Skilting og tilrettelegging Oppgradering av kulturlandskapsstien Ny bruk av gamle bygninger: Innredning av sommerfjøs for utleie

8 Andre mulige tiltak tilrettelegging og næringsutvikling Skilting og tilrettelegging Oppgradering av kulturlandskapsstien Ny bruk av gamle bygninger: Innredning av sommerfjøs for utleie Utleie av sykler Tanggjødslingsprosjekt i samarbeid med Sør-Troms Museum Studietur til utvalgt kulturlandskap Skárfvággi / Skardalen Næringsutvikling (omvisning, reiseliv, økologisk iskrem)

9 Lokal forankring og oppstart Aktiv jordbrukskommune ordfører jordbrukssjef Møte med kommunen, landbruk og næring, og fagetatene 3.april Engasjerte og kreative grunneiere Forankring gårdbrukere/grunneiere Grunneiermøte og befaring på Borkenes 20.april Budsjett og foreløpig forvaltningsplan 3.mai Søknadsfrist seinest 10.mai

16 Referanser og foto Rapporter og referanser 1. DN-utredning : «Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap, inn- og utmark i Troms: med en vurdering av kunnskapsstatus» av Torbjørn Alm og Vibekke Vange 2. «Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap i Troms». Rapport Fylkesmannen i Troms, Miljøvernavdelingen (1995) 2. «Mellom fjord og fjell: Kulturlandskap Skallan Rå, Kvæfjord» av Magne Heide, Fotefar mot nord (ca. 1996) 3. Miljøfaglig utredning AS (Naturbasen, publ ) 4. Naturbasen Askeladden Gårdskart - Pers.med. 1. Rolf Ingar Eggum, jordbrukssjef i Kvæfjord kommune 2. Marit Chruickshank, rådgiver, Troms fylkeskommune 3. Liv Mølster Foto: 1. Robert Nygård 2. Ellen Eliseussen 3. Øystein Normann 4. Frode Vik 5. Marit Chruickshank

Like dokumenter

Utvalgt kulturlandskap i jordbruket i Troms Skárfvággi/ Skardalen. i Gáivuona suohkan/ Kåfjord kommune

Utvalgt kulturlandskap i jordbruket i Troms Skárfvággi/ Skardalen i Gáivuona suohkan/ Kåfjord kommune Cathrine Amundsen, seniorrådgiver Fylkesmannen i Troms Miljø- og tilskuddssamling landbruk - 16.-17.03.2016