Referat fra møte 13. mai 2013

Transkript

1 Referat fra møte 13. mai 2013 Referansegruppa hadde møte kl på Kragerø Rådhus. Følgende møtte: Norman Hagen Viggo Nicolaysen Arne Olav Løkstad Trinne Gulliksen Torstein Kiil Ruth Ellegård Ole Gundersen Kirsten Rangnes Bjørn Eirik Lauritsen Ingvard Øyen Nils Kjell Sandvik Tor V. Dønvik Vidar Wilhelmsen Jens Mundal Katrine Solheim Aas Roy Kristensen Steinar Bredsand Bjørn Kristoffer Dolva Henrik Dolva Julie Dolva Jensen Elke Karlsen Bjørn Ørvik Peter Køller Kari Nordheim-Larsen Morten Johannessen Møteleder: Kari Nordheim-Larsen Referent: Peter Køller Kari Nordheim-Larsen ønsket velkommen. Det var presentasjonsrunde. Sak 2013/1: Innkalling og dagsorden Godkjent. Sak 2013/2: Kort orientering om arbeidet så langt Det ble orientert om etablering av felles styringsgruppe med Aust-Agder, aktiviteter lokalt, kommunal behandling før oppstartmelding i juni og hovedtrekkene i prosjektplanen som legger opp til at verneforslag leveres til sentral behandling tidlig i Sak 2013/3: Lokal verneområdeforvaltning, hva er det? Peter Køller orienterte om ordningen med lokal verneområdeforvaltning som er innført for mange nasjonalparker og noen store landskapsvernområder fra 2010/2011. Det er opprettet 32 verneområdestyrer. Styrene avgjør forvaltningssaker, prioriterer bruk av ressurser og tar initiativ overfor sentrale myndigheter. Det opprettes en og i noen tilfelle flere statlige stillinger som verneområdeforvalter i hvert område. Verneområdeforvalteren har arbeidsplassen lokalt, og betjener styret, sørger for at beslutninger blir gjennomført og har ansvaret for driften. Erfaringen så langt er at ordningen blir godt mottatt. Den gir lokal styring, kortere veg og mer fornøyde kunder. Den gir også større kapasitet til planlegging og gjennomføring, og ikke minst vesentlig mer ressurser til aktiv forvaltning (skjøtsel, tilrettelegging og informasjon). 1

2 Peter Køller er verneområdeforvalter for Brattefjell-Vindeggen landskapsvernområde i kommunene Tinn, Vinje, Hjartdal og Seljord. Styrets leder er Solveig Sundbø Abrahamsen, ordfører i Seljord. Sak 2013/4: Organisering og roller Samarbeid med Aust-Agder: Det ble stilt spørsmål ved om det er hensiktsmessig å ha felles styringsgruppe med Aust-Agder. Kan det tenkes at vi er tjent med å arbeide alene? Fylkesmannens utgangspunkt er at det vil lønne seg med samarbeid ved at vi kan utnytte hverandres kompetanse og utnytte begrensede ressurser mer effektivt. Vern av Jomfruland og Raet er dessuten presentert som et felles prosjekt overfor Miljøvernministeren. Representanter fra lokalsamfunnene inn i felles styringsgruppe Flere mener at det bør være representanter fra lokalsamfunnene i styringsgruppa, ikke bare offentlige myndigheter. Kari Nordheim-Larsen orienterte om de vurderinger som er gjort i styringsgruppa. Temaet ble diskutert på oppstartmøtet og mer inngående på første ordinære møte Ordføreren i Kragerø og Fylkesmannen i Telemark var da innstilt på å gjøre tilpasninger, men etter en diskusjon om blant annet representativitet kom styringsgruppa samlet fram til at modellen med offentlige myndigheter bør velges. Spørsmålet er derfor å anse som endelig avklart. Fylkesmannens pekte samtidig på at meste av arbeidet uansett vil skje lokalt. Hvis det gjøres en god jobb her, vil i realiteten mange av kortene legges i den lokale prosjektorganisasjonen og ved kommunal behandling i Kragerø. I prosjektorganiseringen vil det bli lagt opp til bred og direkte medvirkning. Referansegruppa Stråholmen Vel ønsker to personer i referansegruppa i stedet for en. Blir imøtekommet. Prosjektgruppa Det var klare ønsker om at Prosjektgruppa utvides med representanter fra grunneierne. Konkret forslag om en representant fra Jomfruland og en fra Stråholmen. Tas hensyn til i nytt forslag til prosjektorganisering og deltakelse som sendes ut i uke 21. Temagruppe natur/kultur/friluftsliv Ønsker deltagelse av en fastboende og en fra hytteeierforeningen. Imøtekommes. Kan kulturlandskap vernes som nasjonalpark? I utredningsområdet er det store naturområder i sjø og mange holmer og skjær uten menneskelige inngrep av betydning. På Jomfruland og Stråholmen er imidlertid mye av arealene kulturpåvirket. Det ble reist spørsmål om naturmangfoldloven gir anledning til å verne slike arealer som nasjonalpark. Utgangspunktet i loven er at større naturområder som inneholder særegne eller representative økosystem eller landskap og som er uten tyngre naturinngrep kan vernes som nasjonalpark. I dette ligger det en begrensning for arealer med tyngre tekniske inngrep, noe Fylkesmannen mener er ivaretatt så langt gjennom foreløpig forslag til interne grenser på Jomfruland og Stråholmen vist i kart over utredningsområde i utkast til oppstartmelding. 2

3 Når det gjelder viktige naturverdier som mer eller mindre er skapt av, og er avhengig av tradisjonell landbruksdrift, ser ikke Fylkesmannen at kulturpåvirkningen er til hinder for nasjonalpark. Loven åpner tvert i mot for varig påvirkning av naturmiljø og kulturminner hvis det er en forutsetning for å ivareta verneformålet. Slik blir det også praktisert, både ved opprettelse av nye verneområder og gjennom skjøtsel for å bevare naturverdier, også i vårt område. To løfter Fylkesmannens utgangspunkt for hvilken betydning nasjonalparken vil få for eiere og brukere vil blant annet framgå av oppstartmeldingen som er planlagt sendt ut i juni. Kortversjonen gjengis imidlertid her, i form av to «løfter»: 1. Nasjonalparken skal ikke være til hinder for tradisjonell bruk, hverken i sjø eller på land 2. Eksisterende bygninger skal kunne brukes videre og vedlikeholdes. Betydningen av landbruk i framtida Det var synspunkter om at landbruk antagelig ikke vil være avgjørende for fast bosetting i skjærgården i framtida. Turistnæringa vil trolig ha større betydning. Randsone Det ble reist spørsmål om det kan komme begrensninger i randsonen til nasjonalparken. Fylkesmannen mener at virkningen for arealbruken inntil nasjonalparken må være klart forutsigbar. Det betyr at regler i nasjonalparken skal gjelde til vernegrensa, men ikke lenger. Utenfor «streken» vil vanlige regler og arealplaner gjelder. Et annet forhold er at nasjonalparken kan initiere ønsker og behov for ulike tiltak i randsonen. Forholdet til utvalgte kulturlandskap Hvordan blir utvalgte kulturlandskap inkludert i nasjonalparken? For grunneierne er det viktig at arbeidet fortsetter. Alle er enige i at arbeidet med utvalgte kulturlandskap på Jomfruland og Stråholmen går svært bra og viser gode resultater. Utgangspunktet er at nasjonalparken heller skal styrke enn å svekke videreføringen av dette arbeidet, som vi håper skal gå i mange år framover. Ordningen med utvalgte kulturlandskap er til evaluering. Midlene er en del av jordbruksforhandlingene, med den usikkerheten som ligger i det. En nasjonalpark med oppgraderte rammer til aktiv forvaltning kan derfor gi en tilleggssikkerhet for å gjennomføre nødvendig skjøtsel, tilrettelegging og informasjon. Generelt om deltakelse i prosjektorganisasjonen Det er viktig at grupper sammensettes av folk med ulike interesser, slik at det gis anledning til å se problemstillingene med «ulike briller og kanskje bytte litt briller». Sak 2013/5: Prosjektplan Prosjektplanen ble gjennomgått. Det var følgende merknader: Ferdselstellere To ferdselstellere er i drift fra mai i år på nordlige del av Jomfruland. 3

4 Grunneierne mener det er behov for å supplere med to tellere til i det sørlige området. Tas opp med Statens Naturoppsyn (som låner ut, monterer og drifter med lokal bistand). Feil i kartverket - eiendomsgrenser Noen eiendomsgrenser kan være feil. Korrekte eiendomsgrenser er basert på at det er gjennomført kartforretninger. Der det ikke er gjort, kan det være feil, noe som ikke er uvanlig. I første omgang må vi basere oss på det offisielle kartet og Matrikkelen. Om det skulle oppstå uklarheter om eiendomsgrenser som har betydning for nasjonalparken, må det vurderes nærmere og håndteres. Utredning av samfunnsmessige konsekvenser Det er behov for å utrede samfunnsmessige konsekvensene av å innføre nasjonalpark. Hva med økende ferdsel? Ser det er begrensninger i ressurser til kartlegging, og det er viktig at dette blir utredet tilstrekkelig. Fylkesmannen er enig i det. Er forsøkt vist i oppstartmeldingen, men må jobbes videre med. Når det gjelder utredning av naturverdier, er kunnskapsgrunnlaget gjennomgående bra. Det planlegges for nøktern kartlegging og tilleggsvurdering i 2013 i sjø og på holmer og skjær. Utredning av andre tema vil derfor ha prioritet samlet sett. Økt ferdsel, søppel med mer Det er viktig at man har tanker om at nasjonalpark kan generere mer trafikk, søppel mv. Det bør tas inn tiltak i forvaltningsplanen som sikrer at disse utfordringene løses. Sak 2013/6: Oppstartmelding, kunngjøring og utsendelse Det var følgende forslag og merknader: Litteraturliste Det bør legges inn en litteraturliste i oppstartmeldingen, noe som kan generere bidrag fra folk med interesse og kunnskap. Det kan igjen holde kostnadene til utredninger nede. Vil bli vurdert. Forutsetter plass i meldingen (begrenset med sider av hensyn til kostnader). Omtale av kystkultur Forslag om å bruke noe fra rapporten om utvalgte kulturlandskap. Vurderes nærmere. Uttalefrist Av hensyn til muligheten for å gjennomføre andre planlagte aktiviteter før fristen, bør den forlenges til f.eks. 15. september. Vil bli gjort. Sak 2013/7: Budsjett 2013 Det ble orientert kort om budsjettet for Oppstillingen er ikke oppdatert etter organisasjonsmodellen. 4

5 Sakene 2013/8-10: Møteplaner Viktig at folkemøte gjennomføres om sommeren for å nå flest mulig på Jomfruland og Stråholmen. Siste del av juli anbefales på Stråholmen og andre del av august på Jomfruland. Tur for referansegruppa i august. Sak 2013/11: Referansegruppa på besøk til Færder og/eller Ytre Hvaler Mange hadde ønske om å delta. Opplegg og tidspunkt vil bli planlagt før sommerferien. Sak 2013/12: Eventuelt Ønske om sidetall på dokumenter som sendes ut. Vil bli gjort. Nytt forslag til prosjektorganisering i uke 22. Ber om at det tas hensyn til det lokale forslaget, da dette har bred oppslutning. Vil jakt, fiske, bær- og soppsanking kunne skje som før? Svaret er ja. Ønske om en nettside der info om nasjonalparken er samlet. Er gjort på nettsida til kommunen og hos Fylkesmannen (side 1). Ønske om lettere tilgang til forskrifter for eksisterende verneområder. Med lenken nedenfor vil du finne de fleste i Kragerø (sammen med noen andre forskrifter): 5