Referat fra fellesmøte med styret 4 5 januar 2018

Transkript

1 Rådgivende utvalg Saksnummer Ephorte: Saksbehandler: Morten Johannessen Dato: Referat fra fellesmøte med styret 4 5 januar 2018 Møtested: Kragerø resort Dato: Kl: Fra utvalget deltok: Arne Olav Løkstad, Jomfruland Landbrukslag Per Larsen, Jomfruland Vel Cathrine Bang, Jomfruland Hytteeierforening Bente Jore, Utvalgte kulturlandskap Jomfruland Espen Johannessen, Stråholmen Vel Håkon Dolva Sagedal, Utvalgte kulturlandskap Stråholmen Roy Kristensen, Telemark Fiskerlag (dag 1) Janna Pihl, Kragerø næringsforening Jan Marius Schulze, Naturvernforbundet i Kragerø Terje Mindrebø, Skjærgårdstjenesten i Kragerø Ruth Ellegård, Den norske turistforening Telemark Vidar Kristiansen, Jomfruland fuglestasjon Elke Karlsen, Kragerø kommune, kommunalområde samfunn Gunnar Larsen, Fiskeridirektoratet, region sør Bjørn Erik Lauritzen, Norges jeger- og fiskerforening, Telemark Norman Hagen, Telemark botaniske forening Fra utvalget hadde følgende forfall: Siri Fossen, Kragerø kommune, kulturavdelingen Kristin Rangnes, Gea Norwegica Geopark Fra styret deltok: Jone Blikra, styreleder Solfrid Rui Slettebakken, styremedlem Tone berge Hansen, nestleder Viggo Nicolaysen, styremedlem Torstein Kiil, styremedlem Bjørn Kristoffer Dolva, varamedlem Erling Krogh, varamedlem

2 Knut Jarle Sørdalen, varamedlem Møteledelse: Jone Blikra Ellers deltok: Morten Johannessen, nasjonalparkforvalter og referent Tone Magnussen, Nordlandsforskning Gunn Elin Fedreheim, Nordlandsforskning Vedlegg: - Presentasjon Cathrine Bang FN s bærekraftmål - Stetinderklæringen Program: - Invitasjon med program var sendt deltakerne Torsdag 4. januar Jone Blikra ønsket velkommen og orienterte om bakgrunnen for nasjonalparken og styrets arbeid. Morten Johannessen orienterte om rammer for arbeidet og om forvaltningsplanens funksjon og hovedinnhold. Rådgivende utvalg hadde følgende ønsker/forventninger: Styret bør utvide utvalget med en representant fra Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Kragerø Det bør utarbeides et sammendrag av forvaltningsplanen Dokumenter som sendes ut til styremøtene bør sendes i kopi til medlemmene i Rådgivende utvalg Mailadressene til alle i utvalget bør distribueres Styret bør medvirke til at Kragerø kommune får Visit Telemark til å utrede og legge til rette for at opplevelser i nasjonalparken i større grad blir reiselivsprodukter. Styret og Kragerø kommune bør samarbeide med andre aktører om merkevare Tone Magnussen orienterte om følgeevaluering av forsøksordning med grunneierrepresentasjon i nasjonalparkstyret. Jone Blikra orienterte om opplegget for dag 2. Fredag 5. januar Retningslinjer i forvaltningsplanen til verneforskriftene Notat fra Jomfruland vel om friluftsliv og ferdsel, og telting spesielt på Jomfruland var sendt utvalgets og styrets medlemmer før møtet. Telting Morten Johannessen orienterte om alternative retningslinjer i forvaltningsplanen, om hvilke hensyn som kan legges til grunn for å forby telting etter verneforskriften, om bestemmelsene i friluftsloven om innmark/utmark og om telting, samt om gjeldende lokal forskrift etter friluftsloven fra 1988 for skjærgården i Kragerø. Elke karlsen orienterte om den lokale forskriften som kommunestyret har vedtatt å oppheve, noe som foreløpig ikke er effektuert av Fylkesmannen. Per Larsen utdypet synet til Jomfruland vel.

3 Torstein Kiil viste til at Kragerø kommune bør gjøre en ny gjennomgang av hvilke områder som ut fra ulike hensyn er egnet til telting og revidere den lokale forskriften. Bjørn Erik Lauritzen pekte på at områder som åpnes for telting må være brukervennlige og ikke være på steder som er spesielt sårbar for slitasje. Jone Blikra viste til at med forslaget til Jomfruland vel, vil det ikke være adgang til å telte i nasjonalparken på Jomfruland, med unntak av på Øytangen utenom sommersesongen, og at det ikke er et godt tilbud til besøkende som ønsker overnatting i telt utenom campingplassen. Reglene for telting må være enkle og lette å forstå. Vidar Krisiansen mente at telting på Øytangen vil være skadelig for fuglelivet. Området er mye besøkt på dagtid, men ellers er det rolig. Med telting vil fuglene bli forstyrret også kveld, natt og morgen. Hvis det skal tillates telting deler av året, bør forbudet gjelde fra vårtrekket starter. Ferdselsforbudet i sjøfuglsonene gjelder fra 15. april, en dato som også kan brukes for telting. Cathrine Bang pekte på at regler for telting, uavhengig av om de er knyttet til vernereglene eller til friluftsloven, må være lette å forstå, de må kommuniseres tydelig og være lett tilgjengelig. Erling Krogh oppfordret utvalget til å fremme sitt syn skriftlig i etterkant av møtet. Solfrid Rui Slettebakken viste til hvordan det er løst i Ytre Hvaler nasjonalpark, med informasjon på nettet om hvor folk kan telte. Ruth Ellegård mente at en må se helheten i spørsmålet om telting, og at de hensynene som kan legges til grunn for forbud etter verneforskriften ikke er tilstrekkelige for en riktig og fornuftig regulering. Knut Jarle Sørdalen mente at det i telleg til å ta hensyn til verneverdiene, også må tas hensyn til fastboende og andre som holder til på Jomfruland over tid. Viggo Nicolaysen mente at det ikke bør informeres om hvor det er tillatt å telte, da det kan gi uakseptabel omfattende bruk av områdene, med tilhørende forsøpling, tilgrising og brannfare som er vanskelig å håndtere. Tone Berge Hansen har merket seg advarslene fra Jomfruland fuglestasjon om telting på Øytangen på våren/forsommeren, og at det tilsier at forbudet bør tre i kraft tidligere enn det som ligger i forslaget fra Jomfruland vel. Jan Marius Sculze viste til at naturvernforbundet i utgangspunktet ønsker at folk skal ha mulighet til overnatting i telt i utmark, og at det bør kunne prøves ut et lite antall områder som er egnet. Samtidig må ikke teltingen være til skade for verneverdiene. Terje Mindrebø viste til at det kan være arealer i i nasjonalparken der telting vil være lite til skade for verneverdiene, blant annet i deler av Tårnskogen. Hvis omfanget blir lite, vil det trolig heller ikke være til sjenanse for annet friluftsliv. Morten Johannessen viste til at de områdene som oppfyller kravene i friluftsloven med hensyn til innmark/utmark og avstand til boliger på Jomfruland, er det antakelig størst fare for skade på verneverdiene på Øytangen. Det gjelder både forstyrrelse av fugl og slitasje på vegetasjon i områder med rødlistede plantearter. Paradaksolt nok vil faren for skader på verneverdiene være mindre i de andre områdene der konflikten med annet friluftsliv og fastboende er større enn på Øytangen. Per Larsen konkluderte med at adgangen til telting håndteres best gjennom en lokal forskrift etter friluftsloven. Nasjonalparkstyret tar stilling til teltproblematikken på neste styremøte som antakelig blir fredag 2. mars.

4 Mål og tiltak i forvaltningsplanen Gunnar Larsen pekte på at målsettingen om bestand av fjordtorsk på 1970-tallsnivå er ambisiøs og antakelig lite realistisk. Målsettingen bør derfor justeres ned. Espen Johannessen spurte om besøkende kan bli med på prøvefiske etter hummer i hummerreservatet. Elke Karlsen opplyste at det ikke er noe i vegen for det, og de som gjennomfører fisket gjerne tar i mot hjelpende hender. Torstein Kiil mente at nasjonalparkforvaltningen bør avgrense sitt initiativ når det gjelder hummerfredningsområder til ett nytt fredningsområde innenfor nasjonalparken i området Stråholmen Jomfruland. Krever samarbeid med yrkes- og hobbyfiskerne. Viggo Nicolaysen mente at det må være mer kontroll med at det generelle regelverket for hummer- og krabbeteiner blir overholdt. Gunnar Larsen viste til kontrollen i for eksempel Vestfold er god, og at det er et resultat av samarbeid mellom tilsynsaktørene. Han nevnte også at det kan bli aktuelt for fiskerimyndighetene å stramme inn regelverket ytterligere når det gjelder antall teiner og fisketider. Gunnar Larsen viste til at tiltakene i forbindelse med oljevern skal være ivaretatt av Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning og at det ble trenet nettopp i Stråholmenområdet under øvelsen Scope i Torstein Kiil mente likevel at tiltakene bør være med i forvaltningsplanen. Angående spøkelsesfiske opplyste Gunnar Larsen om at det finnes teiner med tråd som løser seg opp etter lang tid i vannet og at tapt redskap kan registreres ved hjelp av en app fra Fiskeridirektoratet. Det bør informeres om dette på hjemmesida til nasjonalparken.. Gunnar Larsen mente at kommersiell utnyttelse av stillehavsøsters er vanskelig, da høstingen krever mye manuell innsats og bare en liten andel av skjellene er egnet til omsetning. Espen Johannessen pekte på muligheten for plukking av stillehavsøsters og plastrydding som en meningsfylt og lærerik aktivitet i reiselivssammenheng. Jan Marius Schulze viste til Tavaha i regi av Nordic ocean watch. Tahava beskriver en kultur hvor vi som bruker havet også bidrar til at det forblir levende. Erling Krogh foreslo å innarbeide relevante deler av forslag til beiteplan for Jomfruland. Solfrid Rui Slettebakken foreslo at ivaretakelse av kulturvekster som har gått ut av landbruket bør være en målsetting, i tillegg til ville vekster som genressurs for mat og landbruk. Cathrine Bang hadde følgende forslag (mottatt skriftlig etter møtet): Søppel, renovasjon og resirkulering: Utbedret funksjonelt system for Kragerø kommune, nasjonalparken, hele Jomfruland og Stråholmen. Ta vare på havet, plast og forsøpling: Videreutvikle og samordne dugnader for plastsrydding og strandrydding. Kartlegge eksisterende tiltak for Jomfruland, Stråholmen, UKL, Kragerø, Tavaha m.fl: samordne. Redusere bruk av plast/plastposer/plastprodukter for nasjonalparken: Tilby andre naturvennlige alternativ Veiledning: turstier, ferdsel for mennesker og dyr: Tydelig universell kommunikasjon og tjenestedesign, tilrettelagt for tjenestetilbydere og brukere. Eksempelvis - helhetlig info, digitale og fysiske stikart, skilting for hele nasjonalparken, Jomfruland, Stråholmen og skjærgården, samordnet. - gjerder og grinder: Funksjonelle for mennesker og dyr med div behov og funksjonshemming

5 Ferdsel: Fremkomstmiddel, transport: tydelig universell kommunikasjon, redusere bruk av bil/transportmiddel utover grunnleggende behov for lokalbefolkningen spesielt, funksjonshemming og prekær transport av materialer. Oppgradering og bygging av toaletter: Kartlegge behov nå og fremtidige for brukere, inkl. ny type besøk/turisme, eksempelvis øko-turisme. Brannsikring fornasjonalparken, Jomfruland og Stråholmen: Forslag sendt pr epost fra Jomfruland hytteeierforening Besøkssenter: Det vil være naturlig å ha besøkssenteret hvor nasjonalparken er, sentralt på Jomfruland (tenk bærekraft, tilgjengelighet, stort potensiale for alle), og et lokalt enklere besøkssenter i Kragerø. F.eks pga at flere besøkende kommer sjøveien til nasjonalparken og ikke først og fremst via Kragerø. Forslagsvis må man dekke behov begge steder som en del av kommunikasjons- og besøksstrategien. Vidar Kristiansen foreslo at informasjonspunktet på Øytangen legges til et nytt fugletårn som bygges for det. Vil bli brukt som stopp-punkt av turgåere og i forbindelse med guiding. Vil også fungere som utkikkspunkt. Jone Blikra foreslo at petrokjemibedrift i Bamble utfordres til å kartlegge ilanddrevet plastråstoff på Jomfruland, Stråholmen og de største holmene, og sørge for at det blir fjernet. Kommunikasjon, merkevarebygging og bærekraft Cathrine Bang ga en god innføring i og gode råd om kommunikasjon, merkevarebygging og bærekraft. Det ble vist tre korte filmer. Presentasjon, FN s bærekraftmål og Stetinderklæringen er vedlagt referatet. Tas med som bakgrunn for videre arbeid med kommunikasjonsplan i forbindelse med besøksstrategien. Samtale mellom Nordlandsforskning og medlemmene i Rådgivende utvalg Etter lunsj var det samtaler i forbindelse med følgeevalueringen av forsøket med grunneierrepresentasjon i nasjonalparkstyret.