Dugnaden Erfaringer og gode råd fra Stråholmen Seminar Jomfruland 1. juni 2016 Torstein Kiil

Transkript

1 Dugnaden Erfaringer og gode råd fra Stråholmen Seminar Jomfruland 1. juni 2016 Torstein Kiil

2 Stråholmen er ca 600daa. Losstasjon frem til Moloen stod ferdig i Bosetting fra ca til I dag forvalter Stråholmen vel på vegne av grunneierne, landskap og kulturminner

3 I 1916 var det 8 små gårder med til sammen 94 daa dyrket mark på den 600 daa store øya. Bebodd av inntil 50 mennesker med skole om vinteren siste fastboende. Dyreholdet sluttet Villsau fra I dag 39 husstander(fritidsboliger) på øya.

4 Stråholmen vel forvalter øyas natur- og kulturverdier til glede og nytte for fremtidige generasjoner Stråholmen vel ble grunnlagt i 1969 med formål å organisere og forene øyboerne til innsats om felles verdier. Årsmøte drøfter og fatter beslutninger Velet har opprettet grupper til spesielt å ta seg av: -Skjøtsel -Molo -Historie Årsmøte i Amfiet

5 I 2004 ble ordet «Dugnad» kåret til Norges nasjonalord. Dugnad i det norske bondesamfunnet er kjent allerede fra 1200 tallet. På Stråholmen har vi siden 1969 drevet med årlige dugnader. De senere år tilsammen timer i året fordelt på skjøtsel og molo. Dugnaden

6 5 fellestrekk ved dugnaden Ubetalt arbeid: Ingen mottar lønn for det de gjør Samtidighet: Folk møtes ansikt til ansikt Arbeid: De som kommer sammen, utfører felles arbeidsoppgaver Tidsavgrensning: En definert begynnelse og slutt ( vanligvis en eller to dager) Sosiale innslag: Fest, måltid eller andre aktiviteter som styrker deltakernes følelse av fellesskap

7 Frivillighet. Lever av lyst - dør av tvang Dugnaden er frivillig arbeid. Viktig å skape motivasjon. Vakkert landskap som folk bruker og trives i, er en motivasjonsfaktor for mange. Mindre flått. Nærmiljøet er folk bevisste på. Skjøtselsarbeid gir ofte et veldig synlig resultat. Ikke la de bli for mange dugnader tett på.

8 Eksempler på dugnadsarbeid på Stråholmen. Årlig søppelrydding i strendene

9 Bygging av nytt sauegjerde. Dugnad bør være arbeidsoppgaver som de fleste har nytte og glede av.

10 Skjøtselsarbeid årlig rydde vegetasjon. Villsauene tar seg av oppslaget som kommer etterpå. Villsauene er den viktigste skjøtselsarbeideren

11 Høyonn Vinterfor til sauene må produseres årlig.

12 Utgraving av tomt til driftsbygning 2009

13 Gulvet til den nye driftsbygningen støpes sommeren Med to skift startet arbeidet kl og var ferdig I 2010 var bygget ferdig og ble malt på Stråholmsdagen

14 Uforutsette hendinger Full City» grunnstøtingen i 2009 førte til meget sterk oljeforurensning av Stråholmen Den yngre garde i velforeningen tok ansvar og gjorde en flott innsats i oppryddingen Stråholmen aug dager etter «Full City» ulykken

15 Skjøtselsdugnaden forankres i overordnet planlegging Forutsetninger: Tiltakene forankret i forvaltningsplan og skjøtselsplan. Godt innarbeidete målsettinger om hvordan vi ønsker å skjøtte arealene. God oversikt over hvilke oppgaver som må prioriteres på kort og lang sikt. Nært samarbeid med Fylkesmannen

16 Forarbeid før man inviterer til dugnad «God planlegging er halve jobben» Hvilke oppgaver er egnet som dugnad. Hvor mange kan forventes å stille opp. Anslå arbeidsmengde for de enkelte oppgaver og sett opp en ønsket bemanning. Arbeidsoppgavene drøftes og forankres i skjøtselsgruppa.

17 Inviter til dugnaden i god tid. Det er blitt 40 års tradisjon at man på Stråholmsdagen midt i juli inviterer til dugnad Årsmøtet i Stråholmen vel starter kl Fest på Torget kl På denne dagen stiller normalt personer på dugnaden. Av og til flere.

18 Organisering av dugnadsdagen Gruppe på 5-6 personer fungere ofte best sosialt og viser seg også å være mest effektive. Oppnevn på forhånd en arbeidsleder for hver gruppe. Vedkommende kjenner til hva som skal gjøres og har de nødvendige kunnskaper. Når man møter opp til dugnaden, fordeles medlemmene på de ulike arbeidslederne. Forsøke å fordele etter interesse, kunnskap og erfaring.

19 Utstyr og materiell må være på plass Ryddesager og maskiner må være testet på forhånd. Materialer som skal brukes, f. eks til gjerder, er kjørt ut på forhånd og gjerdetrase er merket. Maling, koster og stiger er på plassen. dugnadsdagen

20 Forsyningstjeneste dugnadsdagen Ofte oppstår behov for ekstra materialer og verktøy hos de enkelte arbeidsgrupper. En person sørger for å kjøre rundt til gruppene og hjelpe til med forsyninger, slik at arbeidet ikke stopper opp.

21 Engasjer alle aldersgrupper Del ut oppgaver også til kaffekoking, steking av vafler. Forsyning av drikke på varme sommer dager er viktig Barn og ungdom organiseres i egne grupper sammen med en voksen

22 Felles pauser Sett av tid til felles pauser. Det gir god trivsel med sosial kontakt

23 Noen arbeider bli ikke alltid ferdig dugnadsdagen. Avtal med noen få interesserte på forhånd om en ekstra dag for å ta etterarbeidet. Dette kan også gjerne være en invitasjon til dem som ikke kunne delta dugnadsdagen. Ofte vil det være nødvendig å kjøre tilbake ubrukte materialer og utstyr og rydde opp der hvor det er behov for det. Etterarbeid

24 Arbeidet som er utført må feires Når arbeidet er ferdig er det godt med en fest. Gi takk og honnør til alle som har deltatt. Ta bilder dugnadsdagen og presenter dem ved passende anledning. Utvalgte kulturlandskap Jomfruland- Stråholmen lager årsrapporter med bilder av alle tiltak som er utført siste året. Årlig feiring på Torget etter dugnaden

25 Oppføring av en ny driftsbygning var et stort løft som avkrevde to fester i 2010.

26 Oppsummering. 10 gode dugnadsråd. 1. Hvordan komme i gang? Motivasjon for dugnad stiger når det vises resultater. Velg derfor arealer som er synlige og viktige for mange. Gjør på forhånd kjent hva som er planene for dugnaden(ene) på kort og lang sikt.

27 Oppsummering. 10 gode dugnadsråd. 2. Arranger en stor årlig dugnad kombinert med påfølgende fest. Innkall i god tid. For dem som ikke kunne delta, lag til en dugnad i ettertid for dem også. Ikke la dugnadene komme for tett dersom det arrangeres flere samme år.

28 10 gode dugnadsråd 3. Forsøk å samle flest mulig - fastboende og hyttefolk, gamle som unge. Velg oppgaver som flest mulig kan være med på. Fordel personene på de ulike grupper etter interesse. Er det deler av arbeidet som krever maskiner eller spesielle ferdigheter eller kunnskaper, avtal med disse personene på forhånd.

29 4. Planlegg og organiser arbeidet grundig. Del oppgavene opp og sett en leder for hver gruppe. 10 gode dugnadsråd 5. Oppmuntre barn og ungdom til å delta. Foreldrene må aktivt støtte opp. Tildel oppgaver som de mestrer

30 6. Bring på forhånd materialer og utstyr frem til arbeidsplassen. Sørg for at utstyret er kontrollert og i orden 7. Sørg for at alle har tatt med seg eller får utdelt utstyr som er nødvendig for arbeidet 10 gode dugnadsråd

31 10 gode dugnadsråd 8. Gi honnør til deltakerne og lag en fest. Ta bilder fra dugnaden som senere kan brukes i årsmeldinger og annet.

32 10 gode dugnadsråd 9. Utnytt dugnaden til å fremme det sosiale. Sett av tid til felles spise- og drikkepauser. Husk godt med drikke til de enkelte grupper! Ta hånd om nye medlemmer. Sett dem sammen med erfarne.

33 10. Utnytt kompetansen til alle i organisasjonen. Alle har spesielle og verdifulle kunnskaper som må utnyttes. Sørg for å ha en eller flere som går i bresjen. Som er stimulator og pådriver. 10 gode dugnadsråd

34 Takk for oppmerksomheten!