Tilråding til Direktoratet for naturforvaltning. Verneplan for Tyrifjorden. Ringerike, Hole, Modum og Lier kommuner.

Transkript

1 Tilråding til Direktoratet for naturforvaltning Verneplan for Tyrifjorden Ringerike, Hole, Modum og Lier kommuner Buskerud fylke Fylkesmannen i Buskerud, november

2 INNHOLD: 1. VERNEFORSLAG HJEMMELSGRUNNLAG VERNEVERDIER ANDRE INTERESSER TRUSLER MOT VERNEVERDIENE SAKSBEHANDLING OG BAKGRUNN FOR VERNEPLANARBEIDET VIKTIGE ENDRINGER UNDER BEHANDLINGEN AV VERNEPLANEN Forslag om å ta område ut av verneplanen Forslag om endringer av grenser, forskrifter, navn og verneform FORVALTNING, ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER LOKALE OG SENTRALE HØRINGSPARTER Generelle merknader til verneplanen og planprosessen ved lokal høring Generelle merknader ved sentral høring Fylkesmannens tilrådning om generelle forhold Generelle merknader til avgrensing og forskrifter ved lokal høring Generelle merknader til avgrensing og forskrifter ved sentral høring Fylkesmannens tilråding om generelle forhold knyttet til avgrensing og forskrifter Fylkesmannens tilrådning om forhold knyttet til avgrensning Fylkesmannens tilrådning om forhold knyttet til forskriftene Merknader til område som ble tatt ut før høring; Kroksund Fylkesmannen tilråding om Kroksund MERKNADER TIL DET ENKELTE OMRÅDE SOM FORESLÅS VERNET NR 1. NORDRE TYRIFJORDEN OG STORELVA NATURRESERVAT, RINGERIKE OG HOLE KOMMUNER Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Planstatus Inngrepstatus Lokale og sentrale høringsuttalelser Sentrale høringsuttalelser Fylkesmannens kommentar Fylkesmannens tilrådning NR 2. STORØYSUNDET - SÆLABONN NATURRESERVAT, HOLE KOMMUNE Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Planstatus Inngrepstatus Lokale og sentrale høringsuttalelser Sentrale høringsuttalelser Fylkesmannens kommentar Fylkesmannens tilrådning NR 3. STEINSFJORDEN BIOTOPVERNOMRÅDE, RINGERIKE OG HOLE KOMMUNE

3 Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Planstatus Inngrepstatus Lokale høringsuttalelser Sentrale høringsuttalelser Fylkesmannens kommentar Fylkesmannens tilrådning NR 4. STEINSVIKA NATURRESERVAT, HOLE KOMMUNE Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Planstatus Inngrepstatus Lokale høringsuttalelser Sentrale høringsuttalelser Fylkesmannens kommentar Fylkesmannens tilrådning NR 5. SØNDRE TYRIFJORDEN NATURRESERVAT, MODUM OG RINGERIKE KOMMUNE Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Planstatus Inngrepstatus Lokale høringsuttalelser Sentrale høringsuttalelser Fylkesmannens kommentar Fylkesmannens tilrådning NR 6. VIKERSUND BERGSJØ BIOTOPVERNORMÅDE, MODUM KOMMUNE Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Planstatus Inngrepstatus Lokale høringsuttalelser Sentrale høringsuttalelser Fylkesmannens kommentar Fylkesmannens tilrådning NR 7. VASSBUNN NATURRESERVAT, MODUM KOMMUNE Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Planstatus Inngrepstatus Lokale høringsuttalelser Sentrale høringsuttalelser Fylkesmannens kommentar Fylkesmannens tilrådning NR 8. ÅDALSELVA NATURRESERVAT, RINGERIKE KOMMUNE Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Planstatus Inngrepstatus Lokale høringsuttalelser Sentrale høringsuttalelser Fylkesmannens kommentar Fylkesmannens tilrådning NR 9. HOVSENGA NATURRESERVAT, RINGERIKE KOMMUNE Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Planstatus

4 Inngrepstatus Lokale høringsuttalelser Sentrale høringsuttalelser Fylkesmannens kommentar Fylkesmannens tilrådning NR 10. SOLBERGTJERN NATURRESERVAT, RINGERIKE KOMMUNE Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Planstatus Inngrepstatus Lokale høringsuttalelser Sentrale høringsuttalelser Fylkesmannens kommentar Fylkesmannens tilrådning NR 11. HOLMENSKJÆRET BIOTOPVERNOMRÅDE, RINGERIKE KOMMUNE Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Planstatus Inngrepstatus Lokale høringsuttalelser Sentrale høringsuttalelser Fylkesmannens kommentar Fylkesmannens tilrådning NR 12. ØSTBRÅTASKJÆRET BIOTOPVERNOMRÅDE, RINGERIKE KOMMUNE Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Planstatus Inngrepstatus Lokale høringsuttalelser Sentrale høringsuttalelser Fylkesmannens kommentar Fylkesmannens tilrådning NR 13. SUSERUDSKJÆRET BIOTOPVERNOMRÅDE, RINGERIKE OG HOLE KOMMUNE Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Planstatus Inngrepstatus Lokale høringsuttalelser Sentrale høringsuttalelser Fylkesmannens kommentar Fylkesmannens tilrådning NR 14. GÅSA OG BØTET BIOTOPVERNOMRÅDE, RINGERIKE KOMMUNE Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Planstatus Inngrepstatus Lokale høringsuttalelser Sentrale høringsuttalelser Fylkesmannens kommentar Fylkesmannens tilrådning NR 15. MAURØYA BIOTOPVERNOMRÅDE, HOLE KOMMUNE Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Planstatus Inngrepstatus Lokale høringsuttalelser

5 Sentrale høringsuttalelser Fylkesmannens kommentar Fylkesmannens tilrådning NR 16. SMÅØYENE BIOTOPVERNOMRÅDE, HOLE KOMMUNE Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Planstatus Inngrepstatus Lokale høringsuttalelser Sentrale høringsuttalelser Fylkesmannens kommentar Fylkesmannens tilrådning NR 17. LIENSKJÆRET BIOTOPVERNOMRÅDE, HOLE KOMMUNE Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Planstatus Inngrepstatus Lokale høringsuttalelser Sentrale høringsuttalelser Fylkesmannens kommentar Fylkesmannens tilrådning NR 18. FURUØYENE BIOTOPVERNOMRÅDE, RINGERIKE KOMMUNE Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Planstatus Inngrepstatus Lokale høringsuttalelser Sentrale høringsuttalelser Fylkesmannens kommentar Fylkesmannens tilrådning NR 19. VÆLEREN BIOTOPVERNOMRÅDE, RINGERIKE KOMMUNE Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Planstatus Inngrepstatus Lokale høringsuttalelser Sentrale høringsuttalelser Fylkesmannens kommentar Fylkesmannens tilrådning NR 20. STORE PRESTEGÅRDSØYA BIOTOPVERNOMRÅDE, LIER KOMMUNE Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Planstatus Inngrepstatus Lokale høringsuttalelser Sentrale høringsuttalelser Fylkesmannens kommentar Fylkesmannens tilrådning VEDLEGG Lokale og regionale høringsinstanser verneplan for Tyrifjorden Sentrale høringsinstanser, Verneplan for Tyrifjorden Høringsuttalelser til oppstartmelding verneplan for Tyrifjorden

6 1. Verneforslag Fylkesmannen i Buskerud har utarbeidet forslag om vern av våtmarksområder og hekkelokaliteter for sjøfugl og andre vannfugler i Tyrifjorden. Dette er en del av en nasjonal oppføging av Ramsarkonvensjonene. Planen har omfattet hele Tyrifjorden og nærliggende områder som funksjonsmessig har sammenheng med kjerneområder i Tyrifjorden. Fylkesmannen sendte på høring forslag om vern av til sammen 20 områder. Ett av forslagene er tatt ut etter høringen. Det gjelder nr 11, Holmenskjæret biotopvernområde. Områdene som foreslås vernet er: Nr Områdenavn Vernekategori 1 Nordre Tyrifjorden og Storelva Naturreservat 2 Storøysundet Sælabonn Naturreservat 3 Steinsfjorden Biotopvernområde 4 Steinsvika Naturreservat 5 Søndre Tyrifjorden Naturreservat 6 Vikersund Bergsjø Biotopvernområde 7 Vassbunn Naturreservat 8 Ådalselva Naturreservat 9 Hovsenga Naturreservat 10 Solbergtjern Naturreservat 12 Østbråtaskjæret Biotopvernområde 13 Suserudskjæret Biotopvernområde 14 Gåsa og Bøtet Biotopvernområde 15 Maurøya Biotopvernområde 16 Småøyene Biotopvernområde 17 Lienskjæret Biotopvernområde 18 Furuøyene Biotopvernområde 19 Væleren Biotopvernområde 20 Store Prestegårdsøya Biotopvernområde 2. Hjemmelsgrunnlag Hjemmelsgrunnlaget for naturreservatene er Naturmangfoldloven kapittel V Områdevern. Vernekategori: Naturreservat Naturmangfoldloven 37. Biotopvern Naturmanfoldloven Verneverdier Verneverdiene i planen omfatter både naturtyper og enkeltarter. Viktige naturtyper er rik kulturlandskapssjø, evjer, bukter og viker, meandrerende elvepartier og kroksjøer. Det er tatt med 7

7 elveplartier med aktiv graving og gjenlegging av masser, og kroksjøer i ulike utviklingsstadier. Områdene er levested for en rekke sjeldne og sårbare plantearter i strandsone og på sump- og myrarealer. Planen inkluderer leveområder for fugl gjennom hele året. De store grunne vikene i Tyrifjorden er viktige raste- og næringsområder under trekk. I tillegg til hekkeholmene i Tyrifjorden og Steinsfjorden, er viktige hekkeholmer i Væleren foreslått vernet da de funksjonsmessig hører sammen med Tyrifjorden. Det samme gjelder overvintringsområdet i Ådalselva nord for Hønefoss. Det er også tatt med et viktig gyteområde for storørret i Vikerfossen. 4. Andre interesser Tyrifjorden ligger sentralt på Østlandet i et forholdsvis tett befolket område. De foreslåtte verneområdene ligger like inntil byer og tettsteder som Hønefoss, Vik, Sundvollen, Tyristrand, Vikersund og Geithus. Tettstedsutvikling og samferdsel er viktige tema. Ellers er landbruk, friluftsliv og reiseliv viktige brukerinteresser. 5. Trusler mot verneverdiene Det er press på arealene rundt Tyrifjorden, og deler av området har sterk befolkningsøkning. Selv om arealbruken langs vassdragene er strengt regulert gjennom plan- og bygningsloven, ser vi at det over tid skjer ulike inngrep i vassdragene. Fritidsbruken av fjorden øker, og den økte båttrafikken gir forstyrrelse for fuglelivet. Samferdselsprosjekter som ny jernbanetrase og ny trase for E16 kan gi store inngrep. Avrenning fra landbruk og dårlige kloakkløsninger har gitt næringstilførsel til vassdragene, og sammen med regulering av vassdragene og opphør av beite gir dette en gjengroing av strandarealer. 6. Saksbehandling og bakgrunn for verneplanarbeidet Fylkesmannen i Buskerud fikk i mars 2007 i oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning å utarbeide en verneplan for vannfugl og våtmarksområder i Tyrifjorden. Oppdraget er et ledd i en nasjonal oppfølging av Ramsarkonvensjonen. Vern av våtmarker er viktig for å bevare truede og sjeldne naturtyper og arter. Planprosessen På 1990-tallet ble det to ganger fremmet forslag om vern av våtmarksområder i Tyrifjorden. En gang av Bjørn Harald Larsen, og en gang av Norsk Ornitologisk forening (NOF) Hole og Ringerike lokallag. Forslagene hadde i hovedsak utgangspunkt i fugletellingene NOF har utført gjennom en årrekke. Disse registreringene er en del av datagrunnlaget for verneplanen. I tillegg har Fylkesmannen samlet biologiske data og fått gjort supplerende registreringer av naturtyper og andre arter enn fugl. Informasjon om en rekke ulike brukerinteresser er samlet og kartfestet. Tidlig i planprosessen inviterte Fylkesmannen kommuner og flere berørte organisasjoner og brukerinteresser til å stille med en representant i et rådgivende utvalg. Dette utvalget har gitt Fylkesmannen verdifull inforasjon og tilbakemelding, og medlemmene har brakt informasjon om verneplanen tilbake til sine fora. Utvalget har blitt utveidet underveis i planprosessen etter ønske fra berørte parter. Følgende etater og organisasjoner er representert i utvalget: Ringerike kommune Hole kommune Modum kommune Lier kommune Norsk Ornitologisk forening Hole og Ringerike lokallag Buskerud Bondelag Norges Jeger- og Fiskerforbund, Buskerud 8

8 Tyrifjorden Båtforening Reiselivsnæringen Ringerike næringsforum Grunneiere Fylkesmannen har arrangert åpne møter i forbindelse med melding om oppstart og høring av verneplanen. I tillegg har vi deltatt på møter i organisasjoner og kommuner, og på befaringer med grunneiere. Etter initiativ fra de berørte kommunene har det vært drøftinger mellom kommunene og DN om eventuell planprosess etter plan- og bygningsloven. Hole og Ringerike kommuner har startet arbeidet med en felles kommunedelplan for Steinsfjorden, som et alternativ til vern etter naturmangfoldloven. Viktige datoer i planprosessen 30. mars 2007 Oppdrag fra Direkotratet for naturforvaltning. 25. april 2007 Møte med berørte kommunener. 8. mai 2007 Melding om oppstart av planarbeid til offentlige etater, lag og foreninger, frist 15. juni. 29. juni 2007 Første møte i rådgivende utvalg for Tyrifjorden. 22. mai 2008 Melding om oppstart av planarbeid og avgrenset vurderingsområde til grunneiere og andre adressater. 24. febr 2011 Lokal og sentral høring på verneplan for Tyrifjorden, frist 7. juni nov 2011 Oversendelse av Fylkesmannens tilråding til DN. 7. Viktige endringer under behandlingen av verneplanen 7.1. Forslag om å ta område ut av verneplanen Etter høring foreslår Fylkesmannen å ta ut av planen forslag om vern av Holmenskjæret biotopvernområde Forslag om endringer av grenser, forskrifter, navn og verneform Endring av grenser og forskrifter Endring av forskrifter foreslås i de tilfeller Fylkesmannen mener det er forenlig med verneverdiene. Det er i særlig grad lagt vekt på å imøtekomme landbruksvirksomhet og friluftsaktiviteter. Endring av grenser foreslås for å ta ut: - areal opparbeidet til hage, park eller lignende - andre brukspregede områder - landbruksarealer - arealer som ikke svarer til verneformålet Fylkesmannen foreslår endring i følgende områder: Område Verneform Opprinnelig areal (da) Nytt areal (da) 1 Nordre Tyrifjorden og Storelva NR Storøysundet Sælabonn NR Steinsfjorden BVO Steinsvika NR Søndre Tyrifjorden NR Vikersund Bergsjø BVO

9 7 Vassbunn NR Ådalselva NR Hovsenga NR Endring av navn Fylkesmannen foreslår ikke å endre navnet på noen av de foreslåtte verneområdene. Endring av verneform Fylkesmannen foreslår ikke å endre verneform på noen av de foreslåtte verneområdene. 8. Forvaltning, økonomiske og administrative konsekvenser For å oppnå en målrettet forvaltning av verneområdene ved Tyrifjorden antar Fylkesmannen at det i alle fall de første årene er behov for en hel stilling til forvaltning av verneforskrifter, utarbeidelse av konkrete forvaltningsplaner for de enkelte delområdene og oppfølging av forvaltningsplaner med skjøtsel og informasjon. Det kan også være behov for inntil en hel stilling til oppsyn. Særlig den første tiden etter vernvedtak vil det være stort behov for skilting og informasjon, samt registrering av status med hensyn til inngrep, bruk og verneverdier. Forvaltnings- og oppsynsoppgaver kan også sees i sammenheng med andre verneområder i dette området. Det må også påregnes midler til skjøtselsoppgaver. 9. Lokale og sentrale høringsparter Verneplanen er sendt på høring til alle berørte grunneiere, kommuner, Buskerud fylkeskommune og til en rekke andre lokale og sentrale høringsinstanser. Adresselister er vedlagt. Kommentarer til melding om oppstart av planarbeidet Fylkesmannen meldte foreløpig oppstart av planarbeid til offentlige etater, lag og foreninger i Det kom da 11 uttalelser. Ved den formelle meldingen om oppstart i 2008 til grunneiere, organisasjoner og etater kom det det 100 uttalelser. Fylkesmannen laget sammendrag av disse uttalelsene, og de er vurdert og drøftet i det rådgivende utvalget. Mange av uttalelsene ble det tatt hensyn til ved utarbeidelse av høringsforslag. Sammendrag av uttalelsene til oppstart er vedlagt Generelle merknader til verneplanen og planprosessen ved lokal høring Generelle synspunkter på vern Mange, særlig blant grunneierne, er imot vern med ulik begrunnelse. - Vern er unødvendig fordi eksisterende forvaltning er tilstrekkelig, det foreligger ingen trusler. - Miljøforvaltningen har vist at de ikke følger godt nok opp eksisterende verneområder. 10

10 - Vern vil i for stor grad gå ut over næringsinteresser, samfunnsinteresser, grunneiernes bruk og annen menneskelig bruk av områdene. - Noen påpeker at folk flest ikke ønsker vern, det gjør bare en liten gruppe ornitologer. - En bør ikke verne arter som ikke har tradisjon i området. - Buskerud Bondelag mener at hovedfokuset med verneplanen burde ligge på verneformålet sjøfugl og andre vannfugler som var utgangspunktet for verneprosessen, og ikke på alt annet som naturtyper, biologisk rike områder, biller eller hullrugere. Dermed må planens omfang og størrelse reduseres. Mange andre støtter verneforslagene med følgende begrunnelser: - Naturverdiene er svært store, derfor burde verneforslagene vært større. - Slike områder ødelegges bit for bit når de forvaltes av kommunene, vern etter naturmangfoldloven derfor nødvendig. - Vern kan gi positive ringvirkninger for lokalmiljøet. Inge Selås støtter verneforslaget og mener det er svært viktig for fremtidige generasjoner å ta vare på viktige deler av norsk natur. Han mener at våtmarksområdene i Tyrifjorden har stor betydning og er opptatt av å demme opp for en bit-for-bit-utbygging som særlig går ut over strandområdene. Barbro Hagen støtter verneplanen og mener det er viktig at den blir omfattende slik at både planter, fugler og andre dyr får den plass de trenger for å bevares. Viktig å bevare våre naturskatter og mye natur urørt, særlig med tanke på fremtidige generasjoner. Selv fattige land bruker mye ressurser på dette, så Norge som et av de rikeste landene i verden burde klare det. Torbjørn Slåtto og Ragnar Braata, representanter for reiselivet, mener det er positivt ut fra et reiselivsperspektiv at de flotte naturområdene rundt Tyrifjorden sikres gjennom vern. Forutsetningen er at reiselivet sikres forutsigbare og gode utviklingsmuligheter. Antall områder burde vært færre, og heller forvaltet aktivt slik som flere steder i Sverige. Turistvert Fredrik Hildisch er positiv til verneplanen og mener den kan få betydning for turismen i Ringeriksområdet. Dette kan bli svært positivt for Hole kommune. Turistbåten Dronning Tyra er et første skritt i utviklingen av en ny, turistbasert næring. Anette Rolid støtter verneplanen og mener den kan bidra til å sikre livsgrunnlaget for et stort antall arter knyttet til våtmarker, og særlig truede arter. Miljøet i bygda vår, interessegruppe i Hole, er positive til verneplanen. De mener at skikkelig vern må til for å ta vare på disse verdiene, plan- og bygningsloven er ikke godt nok. Naturvernforbundet i Buskerud og Norsk Ornitologisk Forening støtter forslaget, da mange våtmarkslokaliteter i Tyrifjorden har gått tapt eller blitt redusert de siste årene. Randi Marit og Svend Holmen Klemmestad, naboer til Synneren naturreservat, støtter verneplanen og ønsker at kommende generasjoner skal få oppleve naturmangfoldet. Nabo til verneforslaget; Erling Schøller og Liv Emma Thorsen støtter verneforslaget ut ifra ønsket om å bevare artsmangfoldet. De mener arealet gjerne skulle vært større. Forslår en brem med biotopvernområde rundt naturreservatene. De mener at Kroksund absolutt burde vernes, og foreslår at området Sælabonn Storøysundet utvides til Kroksund. Området kan også inkludere kalkryggen langs veien ved Fekjær for å få med den truede planten dragehode pluss dragehodeglansbille. Forum for natur og friluftsliv, Buskerud støtter verneplanen, viktig for å ivareta truede dyrearter og viktige naturtyper. 11

11 Norges Jeger- og fiskerforbund støtter planen, men har innvendinger til jaktforbudet i forskriftene. Stiftelsen Glatved brygge mener det er viktig å ta vare på truede fuglearter, men arter som ikke har tradisjon i området bør ikke tillegges verneverdi. Merknader til planprosessen Arne S. Sørland og Audun Sørland mener det har vært for lite informasjon og medvirkning. Det burde vært egne høringsmøter på Tyristrand for saker som angår dem lokalt. Sørland påpeker at informasjonen overfor brukerne ikke har vært god nok og at det ikke har vært konsekvensutredet hva vern i Væleren vil innebære. Han ber om at Fylkesmannen bekrefter eller avkrefter at de har brukt Viggo Ree som rådgiver og sakkyndig i prosessen, og i så fall må Fylkesmannen juridisk vurdere om det kan betegnes som feil saksbehandling. Trygve Medhus har mistillit til dokumentasjonen fra ornitologene, og dermed fra Fylkesmannen. Han mener at hele planen bør trekkes, eventuelt at uhildede forskere bør gjøre en kvalitetssikring og planen utsettes til det er gjennomført en analyse av befolkningsmeningen. Per E. R. Bentzen, grunneier Valderstømoen Skog, 271/5 i Ringerike kommune uttaler at det ikke er i tråd med loven å gi ufullstendige og til dels feil opplysninger i brev som sendes ut, og så henvise til et nettsted med alle opplysningene. Brevet burde hatt med forslag til verneforskrift og kart med nøyaktige eiendomsgrenser. Han konkluderer med at det er begått saksbehandlingsfeil. Buskerud Bondelag mener planprosessen gjennom det rådgivende utvalget har vært demokratisk, og at innspill har blitt seriøst vurdert og tatt hensyn til i planutkastet. Wenche og Erik Andreas Brunæs klager på at ikke alle grunneiere langs Nakkerudstranda fikk informasjon om møte og befaring. Merknader til videre planprosess og ny E16 og jernbane Ringerike og Hole kommuner uttaler at det er viktig at det ikke blir gjort vedtak av verneplanen før arbeidet med kommunedelplanen for Steinsfjorden og Kroksund er på plass, antatt i juni Hole kommune understreker betydningen av å kunne utvikle tettstedene Vik og Sundvollen. De er opptatt av å legge til rette for utviklingsmuligheter innen samferdsel, landbruk, rekreasjon og reiseliv. Buskerud Bondelag og flere enkeltuttalelser støtter kommunedelplanen for Steinsfjorden og Kroksund og ber Fylkesmannen støtter denne planen. Ringerike næringsforum og Hole kommune mener det er viktig at ikke verneplanen gir begrensninger for ny vegtrase for E16. Merknader til verneform Flere mener at det bør etableres biotopvernområder i stedet for reservater. Dette er behandlet under de enkelte verneforslagene. Buskerud Bondelag mener vern som naturreservat ikke passer i et område som er så tett befolket og så mye brukt, og mener eventuelle reservater må baseres på frivillighet. De mener det er tilstrekkelig med vern som biotopvernområde kombinert med planbestemmelser i kommuneplaner, siden verneformålet er å sikre områder for sjøfugl og andre vannfugler. Merknader til forvaltningsplan, forvaltning og oppsyn Flere er opptatt av at gode forvaltningsplaner må komme på plass raskt etter vernevedtak. Per Bentzen sier at forvaltningsplanen må være vedtatt før vernevedtaket. Jon Are Venås mener det bør være egne forvaltningsplaner for hvert område. 12

12 Buskerud Bondelag mener det må lages skjøtselsplaner for å forhindre at områdene gror igjen. Modum kommune har forvaltningsansvaret for eksisterende verneområder, og ønsker at dette skal gjøres gjeldende også for de nye verneområdene. Flere, blant andre Buskerud Bondelag, Jon Are Venås og Natvedt gård uttaler at forvaltningen bør ligge hos kommunene. Buskerud Bondelag foreslår at det rådgivende utvalget blir permanent og får en viktig rolle i forvaltningen. Ringerike og Hole kommuner mener det bør være en åpen holdning for å gi dispensasjoner dersom ikke tiltaket har store konsekvenser for verneformålet, særlig gjelder dette landbrukstiltak. De mener det bør bevilges mer midler til skjøtsel, for eksempel søppelrydding og tiltak mot gjengroing. God informasjon i form av brosjyre m.m. som kan gi muligheter for turistbasert næring. Dette bør følges opp, gjerne i samarbeid med lokal næringsaktivitet. Mange uttaler at saksbehandlingen må være rask og imøtekommende når det gjelder vedlikehold av brygger, grøfter, kanaler og lignende. Svært mange uttaler at det må bevilges mer penger til forvaltning, og at forvaltningsmyndigheten må følge bedre opp med tiltak etter vernevedtak. John Fekjær foreslår å lage et fint hefte som beskriver fuglelivet, slik kan det skapes interesse og velvilje istedenfor den motvilje som skapes av verneplanen. Torbjørn Slåtto og Ragnar Braata, representanter for reiselivet, mener det må bevilges betydelig med midler til merking og informasjon. Dette er også en forpliktelse i forhold til Ramsar. Buskerud Bondelag, Truls Kristiansen og Terje Steinsæther er opptatt av at grunneierne ikke må miste råderetten. De mener grunneierne bør tas med som samarbeidspartnere, få betaling for skjøtselsarbeid og få ansvar for å drive med oppsyn og informasjon. Jon Are Venås er skeptisk til at andre skal kunne gå inn på hans eiendom med skjøtselstiltak og ønsker at det i 9 tas inn at grunneier har medbestemmelsesrett og rett til kompensasjon for ulemper. Natvedt gård mener vernet og vernegrunnlaget bør evalueres med 5 års mellomrom. Grunneiere innerst i Sælabonn mener vernebestemmelsene må vurderes hvert 10. år. Bjørn Andvig mener det er en grunnleggende konflikt mellom skogeiere, bønder og andre som ønsker å bruke naturen, og miljøverninteresser som ensidig ønsker å stoppe alle bruk av naturen. Viser til at i Norge blir verneområder blir stengt for menneskelig aktivitet, mens de i andre land blir tilrettelagt for dette. Ønsker at naturens ressurser skal kunne brukes på en forsvarlig måte. En verneplan vil gi begrensning i all bruk av fjorden, blokkering av nødvendig infrastruktur og forfall og gjengroing. Et par uttalelser påpeker at det forekommer noe villmannskjøring med båt og vannskutere. Dette bør ikke forekomme i naturreservater, viktig at det settes inn tiltak. Buskerud Bondelag mener det må settes bestandsmål, og når disse overskrides, må det settes i verk bestandsreduserende tiltak. Merknader til eiendomsrett og erstatning Hole kommune uttaler at planen bør få tydelig fram erstatningen der vernet har økonomisk konsekvens. Buskerud Bondelag forutsetter at grunneierne får full erstatning for tap og ulemper. Per Bentzen peker på at terskelen for erstatning blir stadig høyere. Han mener at det ikke må foretas ytterligere fredning før dette er endret slik at alle inngrep gir rett til erstatning der det foreligger et økonomisk tap nå eller i fremtiden, og uavhengig av hvor stort tapet er. Kurt Wand spør hvordan det stiller seg i forhold til forringelse av eiendomsverdien, og Inger Beate Solberg spør om hvordan tapt rett til jakt eller bygging av brygge vil bli vurdert. Samtlige grunneiere i Sælabonn tar i sin uttale opp spørsmålet om forringelse av eiendomsverdien vil bli erstattet, for eksempel på grunn av redusert utsikt. Wenche og Erik Andreas Brunæs og Per Otto Fjeld mener vern er en krenking av eiendomsretten og setter spørsmålstegn ved dette. 13

13 9.2. Generelle merknader ved sentral høring Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard har ingen merknader Forsvarsbygg uttaler at Forsvaret ikke har installasjoner eller eiendommer i angjeldende områder. De forutsetter at den militære luftoperative virksomheten vil sortere inn under 6. Merknader til videre planprosess Statens Vegvesen ber om at forholdet mellom planleggingen av ny E16 og vegtraseene og verneplanen kommer tydelig frem i Fylkesmannens oversendelse til Direktoratet for naturforvaltning slik at forholdet mellom disse to samfunnsinteressene kan vurderes i direktorat og departement. Jernbaneverket mener det er avgjørende at verneplanen ikke legger begrensninger for eksisterende og fremtidige jernbaneanlegg. Endelig trase for ny Ringeriksbane er ikke fastsatt, men en felles transportkorridor med veg og jernbane gjennom området er aktuelt. Jernbaneverket vil ikke kunne akseptere at verneplanen umuliggjør en fremføring av Ringerikebanen gjennom området. Uttalelsene fra Norsk Ornitologisk Forening er plassert under lokale høringsinstanser selv om det er organisasjonen sentralt som har uttalt seg. Dette fordi det er mest oversiktelig å ha uttalelsene samlet temavis Fylkesmannens tilrådning om generelle forhold Videre planprosess og forholdet til ny E16 og jernbane Fylkesmannens oppdrag i denne sammenhengen er å fremme forslag om utvidet vern av våtmarksområder og hekkelokaliteter for sjøfugler og andre vannfugler. Samtidig med verneplanen pågår også planprosesser for å finne ny trase for Ringeriksbanen og for ny E16 mellom Skaret og Hønefoss. Statens Vegvesen utreder en rekke alternative traseer. Etter at Åsa-alternativet ble valgt for Ringeriksbanen er alternativ-valget nå åpnet igjen, og det kan være aktuelt med en felles trase for vei og jernbane. Det aktuelle utredningsområdet har store naturverdier, og disse må vurderes uavhengig av om området er vernet etter naturmangfoldloven. Det er også store verdier knyttet til landbruk, kulturlandskap, nærmiljø og friluftsliv, kulturmiljø og kulturminner, landskapsbilde, naturressurser, bomiljø og tettstedsutvikling. Alle traseene vil kunne gi store negative konsekvenser for flere av interessene. En avklaring forutsetter derfor en helhetsvurdering som vil bli gjort etter at konsekvensutredningen er utarbeidet. I arbeidet med verneplanen har Fylkesmannen gjort en vurdering av verneverdi i forhold til dagens bruk og godkjente planer, og Fylkesmannens tilråding om vern bygger på dette. Fylkesmannen finner ikke grunnlag for å trekke noen av forslagene ut av verneplanen på grunn av mulig konflikt med vei eller jernbane, men ber om at overordnede myndigheter vurderer hvordan forholdet til pågående samferdselsprosjekter skal løses. Statens Vegvesen og Jernbaneverket er opptatt av at det skal være mulig å få til en løsning for de store samferdselsprosjektene. Vi ser for oss to alternative fremgangsmåter: 1. Et eventuelt vernevedtak utsettes av overordnede myndigheter for de områdene der verneforslaget kommer i berøring med mulige traseer. 2. Vernevedtak fattes ut fra dagens situasjon. Dersom konsekvensutredningene skulle vise at den samfunnsmessig beste løsningen for vei/jernbane vil berøre vedtatt verneområde, må en da ta stilling til eventuell grenseendring eller dispensasjon etter naturmangfoldloven 48 (større samfunnsmessige forhold). Følgende steder kommer alternative traseer for ny E16 i berøring med verneplanen: - Bruløsning over Storelva ved Lamyra-Busund. Denne strekningen av Storelva ligger innefor verneforslaget for Nordre Tyrifjorden og Storelva naturreservat. 14

14 - Trase over Norderhov vest. Dette alternativet går over eller tett inntil Bjørkelunden som er en del av verneforslaget for Nordre Tyrifjorden og Storelva naturreservat. - Kryssløsning ved Vik. Verneforslaget for Steinsfjorden biotopvernområde omfatter vannarealer inn til vannkanten ved Vik. Verneplanen berøres dersom veitraseen medfører utfylling i fjorden. I vedtatt planprogram for E16 Buskerud er framdriftsplanen høring/offentlig ettersyn på konsekvensutredning og kommunedelplan høsten 2012, med vedtak av kommunedelplaner våren Forholdet til vernede områder og verneplan for Tyrifjorden er beskrevet i planprogrammet. Generelle synspunkter på vern Fylkesmannen tok ut noen av de antatt mest konfliktfylte arealene fra vurderingsområdet før verneplanen ble sendt på høring. Etter høringen foreslår Fylkesmannen ytterligere arealjusteringer og tilpasning av forskriftene. Planen berører i liten grad arealer som er næringsmessig bruk, men noen steder er det beite og litt produktiv skog. Verneforslagene ligger nær bebygde arealer, og det er stor bruk av områdene til friluftsliv. For alle de foreslåtte verneområdene har Fylkesmannen registreringer og dokumentasjon på verneverdien. Fylkesmannens vurderinger er gitt i høringsforslaget, og konklusjonen er at områdene kvalifiserer for vern etter naturmangfoldloven. Oppdraget fra Direktoratet for naturforvaltning legger til grunn at Fylkesmannen skulle utarbeide en verneplan for våtmarksområder og hekkeholmer for sjøfugl. Verneverdige våtmarksområder vil omfatte både naturtyper, økosystemer og leveområder for både planter, fugler og andre dyr. Et vern etter naturmangfoldloven gir en stor sikkerhet fordi vedtaket skal gjelde for lang tid. En sikring i medhold av plan- og bygningsloven kan lettere endres eller oppheves. Det er generelt sterke begrensninger på inngrep i strandsonen, men det erfaringen viser at det likevel skjer en del tiltak og inngrep med eller uten godkjenning. Dette underbygger at det er nødvendig med områdevern gjennom naturmangfoldloven. Planprosessen Registreringer utført av NOF avd. Ringerike og Hole utgjør en sentral del av datagrunnlaget for verneforslaget. Fylkesmannen har bidratt økonomisk til flere av registreringene, som også delvis er utført for Fylkesmannen i Buskerud. I tillegg til disse registreringene foreligger et bredt sett av data fra naturtypekartlegginger og ulike feltregistreringer utført av biologer og lignende. Registreringene til NOF er utført med en metodikk som er faglig akseptabel. Fylkesmannen har selv vært til stede på flere av registreringene og finner ikke grunn til å stille spørsmål ved datagrunnlaget i fugletellingene. Også representanter for kommuner, Statens naturoppsyn og jeger- og fiskerforeninger har deltatt på registreringer. Alle rapporter om verneverdier og andre interesser er lagt ut på Fylkesmannens nettside om Tyrifjorden. Fylkesmannen vil understreke at Fylkesmannen selv står for alle vurderinger av det samlede datagrunnlaget i verneforslaget. Fylkesmannen har hatt jevnlig dialog med flere interesseorganisasjoner underveis i verneplanarbeidet, men utenom deltakelse i et rådgivende utvalg har hverken NOF eller andre interesseorganisasjoner hatt noen rolle som rådgivere i verneplanprosessen. Fylkesmannen har lang erfaring med å håndtere slike roller i verneprosesser. Spørsmålet om saksbehandlingsfeil på grunn av bruk av registreringsdata fra en interesseorganisasjon er drøftet med jurist hos Fylkesmannen. Konklusjonen er at bruk av registreringsdata fra en interesseorganisasjon ikke gir grunnlag for saksbehandlingsfeil, så lenge vurderingene er gjort av Fylkesmannen. Ved høringen fikk alle grunneiere tilsendt et sammendrag av høringsforslaget og forslag til vernekart og forskrift for sitt eget område. I tillegg ble det opplyst om nettsiden der en kunne finne mer 15

15 informasjon, eller en kunne ta kontakt med Fylkesmannen for å få tilsendt papirutgave. Dette tilfredsstiller kravene til saksbehandling etter naturmangfoldloven. Verneform Fylkesmannen har foreslått vernekategoriene naturreservat og biotopvernområde. Der verneformålet er knyttet til naturtyper, flere arter eller hele økosystem er det foreslått vern som naturreservat. Vi vil likevel peke på at det er en utfordring å få en god tilpassing av forskriftene i områder som er så tett befolket og aktivt i bruk som rundt Tyrifjorden. Skal slike arealer kunne vernes som naturreservat, må forskriften åpne for mer bruk enn det som tradisjonelt har væt vanlig i reservater. For å få med viktige og biologisk rike områder foreslår Fylkesmannen derfor en noe større tilpassing av forskriften til dagens bruk enn det som er standard i naturreservater. Der verneformålet er knyttet til en eller flere bestemte arter, gjerne for en bestemt periode av året, er det foreslått vern som biotopvernområde. Forvaltningsplan, forvaltning og skjøtsel Samtidig med verneplanen har Fylkesmannen utarbeidet et forslag til forvaltningsplan for verneområdene i Tyrifjorden. Dette har form som retningslinjer for forvaltningen. Etter vernevedtaket, når grenser og vernebestemmelsene er endelig fastsatt, må dette konkretiseres ytterligere. Det er sannsynligvis hensiktsmessig å lage egne forvaltningsplaner for de ulike delområdene. Forvaltningsplanen vil bli sendt på høring til grunneiere og andre høringsinstanser på vanlig måte. Der det er behov for skjøtsel for å opprettholde verneformålet, vil det bli laget skjøtselsplan som en del av forvaltningsplanen. Hvem som skal være forvaltningsmyndighet bestemmes av Direktoratet for naturforvaltning. Fylkesmannen sender synspunktene fra høringen videre, men tar ikke stilling til dette. Et rådgivende utvalg har bistått Fylkesmannen i arbeidet med verneplanen. Fylkesmannen er også innstilt på at dette utvalget skal delta i arbeidet med forvaltningsplan. Flere av uttalelsene gir innspill til hvilke tiltak som bør prioriteres. Etter vernevedtak vil forvaltningsmyndigheten søke midler til forvaltningen av DN, og informasjonsmateriell vil være et svært viktig første tiltak. Det er også et ønske at de ulike områdene skal kunne brukes, så lenge det ikke er til skade for verneformålet. Grunneier mister ikke eiendomsretten ved vernevedtak, men vedtaket setter begrensninger på bruksretten. Ved behov for skjøtselstiltak vil forvaltningsmyndigheten etablere samarbeid med grunneier. Statens Naturoppsyn er praktisk ansvarlig for skjøtselen, men det kan være aktuelt at grunneier utfører skjøtselstiltak mot en godtgjørelse. Eiendomsrett og erstatning Naturmangfoldloven 50 og 51 gir erstatningsregler for områdevern. Grunneiere og rettighetshavere i områder som blir vernet som nasjonalpark, landskapsvernområde, naturreservat, biotopvernområde eller marint verneområde har rett til erstatning for økonomisk tap når vernet vanskeliggjør bruk som er i gang på vernetidspunktet. Eventuelt erstatningsnivå fastsettes i samsvar med utmålingsreglene i ekspropriasjonserstatningsloven Generelle merknader til avgrensing og forskrifter ved lokal høring Merknader til avgrensingen er i hovedsak knyttet til konkrete områder og er blir behandlet under de enkelte verneforslagene. 16

16 Nedenfor følger generelle merknader til forskriftene. Landbruk Hole kommune og flere grunneiere mener det må kunne tillates nye jordbrukstiltak som for eksempel vanningsanlegg og grøfteanlegg. De foreslår også at vedlikehold og oppgradering/fornying av vanningsanlegg og kanaler samt nødvendig motorferdsel for dette skal være generelt tillatt. Flere mener at 3 meters sone for rydding av skog og kratt langs jordekantene er for lite. Ringerike kommune foreslår at det skal tas inn i forskriften at 3 meter ryddesone gjelder også i høyden. Hole kommune og John Fekjær mener at skog og kratt bør kunne fjernes i en 10 meter bred sone langs dyrka mark. Henrik Basberg mener det er behov for minst 20 meter ryddesone da han bruker AMSutstyr og har behov for minst 20 meter mellom dyrket mark og større trær. Det er også nødvendig å benytte plantevernmidler i disse kantsonene. Henrik Basberg mener det bør være generelt tillatt med nyttekjøring på landarealer. Basberg har beitedyr og påpeker at det i forskriften er forbud mot gjødsling og tilsåing. Dette vil redusere verdien av de arealene som nå beites, og dermed gårdens ressursgrunnlag, og han ber om at det ikke legges unødige hindringer for pågående landbruksdrift. Christian Ullern og Ole Halvor Jøta har ønske om å lage en leider eller brygge ut til silen i vanninntaket for å kunne renske denne. Silen tettes raskt til, og den må renskes hver dag i perioder. Storelva. Bebyggelse, brygger, gjengroing m.m. Mange er opptatt av muligheten for å kunne bruke og vedlikeholde eksisterende brygger. Truls Flaskerud og Anne Fronth Mathisen og Magnar Nordvik på vestsiden av Nordfjorden sier de har en moring med bøye som er benyttet til båt, da det ved lav vannstand er umulig å komme inn til eiendommens kanal og hytte. De forutsetter at den fortsatt skal kunne brukes og at tilgangen til fjorden og bruk av båt ikke vil hindres av verneplanen. De spør om det er nødvendig med tiltak for å sikre dette, for eksempel tinglysning. Grunneier Frode Kirsebom har hytte ved Ask og sier at fjorden blir stadig grunnere og det blir vanskeligere å komme ut og inn med båten. Han lurer på hvordan verneplanen vil påvirke muligheten til å gjøre noe med dette. Spør om mulighetene for å kunne legge inn vann og avløp på hytta. Svært mange påpeker at fjorden gror igjen, og ønsker mulighet for å holde åpne kanaler for båtferdsel. Noen steder kan dette gjøres ved å kun fjerne vegetasjon, andre steder blir det brukt gravemaskin til å mudre opp kanalene. Massen blir ofte lagt langs kanalen slik at det dannes en tørrere kant. Her vokser det opp kratt og trær som de ønsker å kunne holde nede for å redusere gjengroingen. Buskerud Bondelag og svært mange grunneiere og naboer er opptatt av muligheten for å kunne rydde kantsoner langs vannkant og elv for å ha utsikt og tilgang til vannet. De understreker at dette har betydning både for landskapsopplevelsen og for muligheten av å utøve friluftsliv. Mange beskriver tidligere tiders åpne strandområder og ønsker muligheten for å kunne skjøtte kantsonene uten å måtte søke om dette. Tyrifjord hotell, Margaret Hovland og Pål Krogstad og Ole halvor Jøta spør om det vil være mulig å anlegge varmepumpe ut i fjorden. Båtbruk og annen motorferdsel Truls Kristiansen mener forbudet mot motorferdsel for andre enn grunneiere og forbudet mot modellbåter og fly burde være tidsbegrenset slik som ferdselsrestriksjonen på hekkeholmer. Buskerud Bondelag uttaler at grunneiers ferdselsrett med båt må sikres. 17

17 Norsk Ornitologisk Forening påpeker at det er viktig med klare bestemmelser angående aktiviteter som vannscooter, modellfly, modellbåt, kiting og brettseiling. Forvaltningen må bremse dette i startfasen, i samarbeid med kommunen. Også bruk av kajakk og kano kan være problematisk, og det blir brukt av folk for å komme nærme rastende fugl i Nordfjorden. Både bestemmelser og informasjon må brukes for å regulere denne type aktiviteter. Erling Schøller og Liv Emma Thorsen mener motorbåtferdselen burde være mer innskrenket. De foreslår en fartsgrense på 5 knop i hele Storøysund og fra Gomnæs til Hønefoss, for å redusere støyplagen. Friluftsliv, jakt og fiske Stiftelsen Glatved brygge er opptatt av å gjøre fjorden og elva tilgjengelig for allmenn ferdsel. De håper verneplanen ivaretar befolkningens behov for rekreasjon. Norges Jeger- og Fiskerforbund Buskerud mener jakt ikke er noen trussel mot det biologiske mangfoldet eller naturmiljøet en ønsker å bevare. Jakten foregår utenom de sårbare tidsperiodene, og den pågår ikke kontinuerlig. Det er lang tradisjon for jakt på en bærekraftig måte. Dersom det viser seg at jakten fører til så stor forstyrrelse at det er en trussel, kan det eventuelt jaktes bare om morgenen frem til kl 10. De viktigste jaktområdene i dette området er Storøysundet, Sælabonn, Steinsvika og langs Storelva og kroksjøene. JFF Buskerud mener at forvaltning av fisk og vilt og uttak av fremmede arter ikke bør være søknadspliktig, men generelt tillatt gjennom ordinær jakt. Slike oppgaver bør utføres av ordinære jeger, ikke som skjøtselstiltak gjennom Statens naturoppsyn. Kanadagås bør kunne skytes der det er ønskelig, for eksempel på badestrender som en del av den ordinære jakten. Forum for Natur og Friluftsliv Buskerud støtter uttalelsen fra Norges Jeger- og Fiskerforbund og mener det bør være mulig å opprettholde jakt der dette ikke er en trussel mot naturmiljøet. Truls Kristensen mener det er så lite jaktpress i at det ikke er behov for noe forbud. Et forbud vil også ramme jakt på uønskede arter som mink, rødrev og kanadagås. Eventuelt kan jakten være tidsbegrenset. Jon Are Venås mener det er viktig å kunne ta ut kanadagås. De er i økning og er til ulempe både for mennesker og i næringskonkurranse med sangsvaner. Dette bør være generelt tillatt. Nevner også trusselen ved at kanadagås og snøgås krysses og kan gi langt større ulemper. Norsk Ornitologsik Forening mener at all jakt skal være forbudt i alle verneområdene, da det representerer en forstyrrelse. Dette gjelder også jakt på kanadagås, da denne arten lett kan jaktes på de omkringliggende jordbruksarealene. Forum for Natur og Friluftsliv, Terje Steinsæther, Kjell Sundøen og Truls Kristiansen er opptatt av at Gjeddefestivalen fortsatt skal kunne arrangeres. Flere spør om fiske inkludert krepsing vil være tillatt slik som nå. Buskerud Bondelag mener kjøring av skiløyper må kunne gjøres uten søknad. Truls Kristensen stiller spørsmålstegn ved formuleringen om at det er forbudt å fjerne sopp, men tillatt å plukke matsopp. Større samfunnstiltak Terje Steinsæther, Truls Kristiansen og Kjell Sundøen mener det bør tas inn krav til vannstandsregulering slik at en ved fornying av konsesjon kan stille krav til beste for fugl, fisk, kreps og amfibier. Viktig for hekkesuksess, for storørretstammen, krepsens overlevelse vintertid og for vannutskiftingen i Steinsfjorden. Ole Halvor Jøta stiller spørsmål om det vil bli mulighet for utvidet kraftutbygging, og om det vil være mulig med nye elveforbygninger ved erosjonsproblemer. 18

18 Hekkeholmer Merknader til ferdselsforbudstiden: Ringerike kommune, Hole kommune, Norges Jeger- og Fiskerforbund Buskerud foreslår 1. mai til 15. juli, Steinsvika Utmarkslag foreslår 1. mai til 15. juli, evt 1. juli, Buskerud Bondelag mener ferdselsforbudstiden bør gå fram til 1. juli. Naturvernforbundet i Buskerud støtter forslaget om vern. Norsk Ornitologsik Forening støtter forslaget om vern. Støtter tidsperioden, da flom eller annen forstyrrelse ofte fører til omlegging. God informasjon og oppfølging viktig. Norges Jeger- og fiskerforbund-buskerud påpeker at på hekkeholmene og i Vassbunn NR er verneformålet er knyttet til hekkeperioden, og da er ikke jakt noen trussel. Ønsker at jakt skal være tillatt her, og det bør presiseres i forskriften, slik som i sjøfuglplanen for Oslofjorden Generelle merknader til avgrensing og forskrifter ved sentral høring Statnett viser til at forskriftene gir generell tillatelse til drift, vedlikehold og nødvendig istandsetting ved akutt utfall eksisterende kraftanlegg. Motorferdsel for dette er imidlertid søknadspliktig, men Statnett anser det ikke som rimelig å måtte søke om dispensasjon for dette. Videre mener de at verneforskriftene bør gi generell adgang til ombygging og nybygging av kraftledninger der det allerede er eksisterende ledninger. Statnetts ledninger krysser følgende områder: Steinsfjorden BVO, Hovsenga NR, Ådalselva NR, Søndre Tyrifjorden NR. For Ådalselva, Søndre Tyrifjorden og Steinsfjorden krysser ledningen verneforslaget, mastene står like utenfor. Ved Hovsenga brukes ledningen som grense for verneområdet. Statnett mener dette er uheldig. I deres klausuleringsbelte som er 20 meter på hver side av senterlinjen har de behov for regelmessig skogrydding, vanligvis med 6-8 års mellomrom. Statnett mener grensa bør trekkes minimum meter ut fra eksisterende ledninger, for å ha mulighet for oppgradering og ombygging. Eventuelt bør forskriftene gi generell adgang til ombygging og nybygging av kraftledninger der det allerede eksisterer ledninger. Høringsuttalelser fra Norsk Ornitologisk Forening er tatt inn under lokal høring for å ha uttalelsene tematisk samlet Fylkesmannens tilråding om generelle forhold knyttet til avgrensing og forskrifter Fylkesmannens tilrådning om forhold knyttet til avgrensning Se under det enkelte delområde. Fylkesmannens tilrådning om forhold knyttet til forskriftene Landbruk Rundt Tyrifjorden ligger produktive jordbrukslandskap. Jordbruket er en viktig næring i regionen, og for eksempel beitebruk har bidratt til å skape et biologisk mangfold som er en del av verneverdiene. Fylkesmannen ønsker å legge til rette for et fortsatt levende jordbruk ved at viktige landbrukstiltak skal kunne gjennomføres også etter et vernevedtak. Vedlikehold av eksisterende anlegg for vanning og drenering er generelt tillatt, men graving i våtmark er søknadspliktig. Dette er også søknadspliktig etter plan- og bygningsloven. Det vil bli gitt tillatelse til nødvendig graving for slike formål, men Fylkesmannen mener at det bør være søknadspliktig slik at 19

19 det kan settes vilkår for arbeidet. Trolig er det ikke stort behov for nye grøfteutløp og vanningsanlegg, men det bør være mulig å få tillatelse til nyanlegg innenfor verneområdene dersom det skulle være behov. Fylkesmannen tilrår at følgende punkt tas inn i alle verneforslagene som grenser inntil dyrket mark: Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: etablering av nye grøfteanlegg eller vanningsanlegg for jordbruket. Ryddesone langs dyrka mark. Fylkesmannen mener at en ryddesone på meter vil gå for mye ut over de verdiene som skal vernes. Enkelte steder kan det gis tillatelse til rydding i forbindelse med for eksempel beite eller for å åpne landskapet, konkret forvaltningsplan skal ha sonekart som viser dette. Andre steder ønskes imidlertid en fri utvikling og naturlig vegetasjon. Fylkesmannen anbefaler at ryddesonen kan utvides til 5 meters langs dyrka mark. Det er åpnet for nyttekjøring til bestemte formål, men det er ikke aktuelt med en generell tillatelse til nyttekjøring. I alle områdene der beite er aktuelt har forskriften et punkt som sier at tradisjonelt beite er tillatt. Fylkesmannen har åpnet for at det kan gis tillatelse til rydding av nye arealer for beite. Innenfor verneområdene vil hensynet til verneformålet vil være styrende for hva som kan tillates. Gjødsling og såing kan endre naturgrunnlaget slik at flere av de artene som er ønsket vil ikke trives. Fylkesmannen anbefaler derfor ikke å åpne for gjødsling eller såing i beitene. Heller ikke bruk av plantevernmidler er ønsket. Ved tiltak mot fremmede arter ser vi likevel at det kan være behov for kjemisk bekjemping. Det er hjemmel for å gi tillatelse til dette etter søknad. Molo/brygge eller leider ut til silen i vanningsanlegget er et teknisk inngrep som generelt ikke er tillatt i vernede områder. Fylkesmannen mener det kan være aktuelt å gi tillatelse til en leider i de tilfeller det vurderes som nødvendig for å drifte eksisterende anlegg. Forutsetningen må være at tiltaket er knytta til landbruksdrift og at anlegget ikke er fast. Men dette bør være helt spesielle unntak, og kan da vurderes etter 8. Bebyggelse, brygger, gjengroing m.m. I alle naturreservatene vil eksisterende brygge, båtplass eller fast opplagsplass i bruk ved vernetidspunktet kunne brukes og vedlikeholdes. Er det brygger som har blitt tatt ut og inn etter behov, må det dokumenteres at de har vært i nylig bruk. De som har båtplass, men som ikke er grunneiere, må kunne dokumentere tillatelse fra grunneier. I naturreservatene er det ikke ønskelig med nye inngrep, og ny brygge, båtplass eller opplagsplass kan ikke påregnes å bli tillatt. Der det er behov for oppmudring av kanaler til båtplassene, er det et søknadspliktig tiltak. Fylkesmannen legger til grunn at det vil bli gitt tillatelse til vedlikehold av eksisterende kanaler. Oppmudring av nye kanaler vil ikke bli tillatt. Eksisterende kanaler må kartfestes i forvaltningsplan. Det er svært høy tetthet av båter i deler av fjorden, og mange private brygger, båtfester, bøyer og moringer langs stranda. Fylkesmannen mener det vil være en fordel om en ved å etablere en fellesbrygge kan få sanert enkeltbrygger, båtfester og moringer. Dette bør være mulig gjennom et nært samarbeid med kommunen der det inngås forpliktende avtaler med alle berørte i forbindelse med godkjenning av nytt anlegg etter plan- og bygningsloven. Forutsetningen for å gi tillatelse må være at eksisterende brygge, båtplass eller moringer fjernes til fordel for et nytt fellesanlegg, og at tiltaket samlet sett er positivt for natur, landskap og friluftsliv. Fylkesmannen tilrår å ta følgende punkt inn i forskriften for de to store biotopvernområdene i Steinsfjorden og Vikersund-Bergsjø: Forvaltningsmyndigheten kan gis tillatelse til: Etablering av ny fellesbrygge til erstatning for eksisterende spredte brygger, båtfester og moringer. Det er i forskriftene åpnet for å gi tillatelse til rydding av vegetasjon. Forvaltningsplanen gir retningslinjer for dette, og i endelig forvaltningsplan vil det bli utarbeidet sonekart som viser hvor en ønsker fri utvikling av skogen, og hvor det kan ryddes/skjøttes. I dette arbeidet vil det bli langt vekt på både biologiske verdier og på landskapsmessige og bruksmessige forhold. Varmepumper vil medføre en ledning ut i vannet og ned til dyp på om lag meters dybde. Det vil innebære graving i strandsonen ved etableringen, og mulig vedlikeholdsarbeid senere. Trolig ikke aktuelt for enkelthus, men for litt større enheter. Fylkesmannen foreslår at det tas inn mulighet for å gi 20