Verneforslag for Tyrifjorden våtmarkssystem

Transkript

1 Verneforslag for Tyrifjorden våtmarkssystem Innledning Fylkesmannen i Buskerud legger med dette fram forslag til verneplan for Tyrifjorden våtmarkssystem. Verneforslaget inneholder åtte naturreservater og flere biotopvernområder med et samlet areal på ca dekar. Av dette er det aller meste vannareal. Verneforslaget omfatter våtmarker i kommunene Ringerike, Hole og Modum, men også en holme i Lier kommune foreslås vernet. Verneforslaget vil sendes ut på en lokal og en sentral høringsrunde for et endelig vernevedtak kan gjøres ved kongelig resolusjon. Bakgrunnen for arbeidet med verneplanen er flere verneforslag for våtmarker ved Tyrifjorden som ble fremmet av Norsk Ornitologisk Forening i årene Foreningen har i snart 20 år gjennomført systematiske tellinger av våtmarksfugler ved Tyrifjorden, og dokumentert betydningen av våtmarkene for fuglelivet. Fem våtmarksområder ved Nordre Tyrifjorden er fra tidligere vernet som naturreservater og fikk status som internasjonalt viktig våtmarksområde i 1996 etter Ramsar-konvensjonens kriterier (Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem). Fuglelivet i den sørvestre del av Tyrifjorden og Bergsjø i Modum kommune ble fredet så tidlig som i Direktoratet for naturforvaltning ga i desember 2006 og mars 2007 Fylkesmannen i Buskerud oppdrag med å vurdere Tyrifjorden våtmarkssystem for vern etter naturvernloven. Fylkesmannen sendte ut melding om verneplanarbeidet i mai I 2008 ble det sendt ut varsel om oppstart av arbeidet til alle berørte brukere og interesseorganisasjoner. Av varselet gikk det fram hvilke områder som ble omfattet av verneplanarbeidet. Fylkesmannen oppnevnte også et rådgivende utvalg for arbeidet, bestående av representanter for kommuner og lokale organisasjoner. Utvalget har bidratt med synspunkter og gitt råd underveis i arbeidet. Fylkesmannen har også deltatt i en rekke møter og befaringer med berørte parter for å orientere om verneplanarbeidet og for å få informasjon om lokale forhold. Ny lov om naturmangfold trådte i kraft fra 1. juli 2009 og erstattet den gamle naturvernloven. Verneforslaget for Tyrifjorden våtmarkssystem er utformet i henhold til bestemmelsene i den nye loven. Behov for vern av våtmarker Etter Ramsar-konvensjonens definisjon er våtmarker grunne sjøområder ned til 6 meters dyp, strandsoner, fuktenger, ulike typer ferskvann og elver mv. Våtmarker har stor biologisk produksjon og et stort antall planter og dyr er knyttet til våtmarker. Mange av disse er også på lista over arter som står i fare for å dø ut (Rødlista). Det er viktig å verne våtmarker som har økologiske nøkkelfunksjoner, som er leveområder for truede og sjeldne arter og som sikrer et representativt utvalg av naturtyper for kommende generasjoner. Det er et nasjonalt mål å verne det beste av vassdragsnatur og våtmarker i Norge. Mange av disse har også stor internasjonal verdi. Våtmarksarealer har gått sterkt tilbake i løpet av de siste hundre år på grunn av aktivitet som oppdyrking, utfylling og utbygging, bekkelukkinger og utretting av elver og bekker, forbygninger, masseuttak, drenering og tørrlegging, oppdemming og regulering, hogst og

2 gjengroing, forurensning og eutrofiering. I sum har dette redusert og forringet mange naturtyper knyttet til våtmarker og ferskvann, og flere av disse regnes som sårbare og truede. Vurdering av det enkelte delområde Tyrifjorden er Norges femte største innsjø i utstrekning og har et vannareal på vel 138 km 2. Tyrifjorden er regulert med dam ved utløpet ved Vikersund, der Drammenselva starter. Regulert vannstand skal være mellom 62,0 og 63,0 meter over havet mens normal sommervannstand er på 62,75 moh. Det er et fall på bare en meter fra Tyrifjorden ned til Bergsjø, et fem kilometer langt vann som er demmet opp ved Geithus kraftstasjon. Områder som inngår i verneforslag for Tyrifjorden våtmarkssystem ligger i Nordfjorden, Storelva med tilhørende kroksjøer og evjer, indre deler av Sælabonn, Storøysundet, Steinsfjorden med Steinsvika, sørvestre del av Tyrifjorden med Bergsjø, Hovsenga ved Randselva, Begna i Ådalen og Solbergtjern vest for Tyristrand samt en rekke hekkeholmer i Steinsfjorden, Tyrifjorden, Væleren og Holsfjorden. Også området Kroksund Storøya er vurdert for vern. Nordfjorden utgjør den nordvestre delen av Tyrifjorden. Storelva munner ut øst i Nordfjorden mens Sogna munner ut lengst i nord. I mellom utløpet av disse elvene er det et stort, grunt og sammenhengende deltaområde på over da som er avsatt gjennom flere tusen år. Deltaområdet til Sogna er vernet som Karlsrudtangen naturreservat mens deltaområdet til Storelva er vernet som Averøya naturreservat. Det store deltaområdet er nesten uten tekniske inngrep og bortimot unik som naturtype. På lav vannstand er det store, eksponerte mudderbanker øst i Nordfjorden. I naturreservatene på Karlsrudtangen og Averøya har det utviklet seg gammel lauv- og barskog som er viktige for hullrugende fugler og andre arter knyttet til gammelskog. Det er også gråorheggeskog og beitede strandenger her. Flere høyt rødlistede vannplanter er funnet i våtmarkene i Nordfjorden. Gruntvannsområdene i Nordfjorden er svært viktig for rastende våtmarksfugler under vår- og høsttrekket. Store flokker med kortnebbgjess og storskarv raster på Nordfjorden og store mengder andefugler beiter her under høsttrekket. Nordfjorden fryser seint til og er viktig for overvintrende sangsvaner. Onsakervika sør for utløpet av Storelva er en vegetasjonsrik sumpmark der bl.a. den høyt rødlistede fuglearten myrrikse hekker. I Onsakervika er det arealkonflikt mellom campingformål og naturverdier. Campingplassen ønsker større areal mens de tilgjengelige områdene mellom Averøya naturreservat og sumpmarka i selve vika er begrenset. Gjester fra campingplassen og båtgjester har i flere år slått seg til på Sandtangenøyene i naturreservatet på varme sommerdager, noe som har vært uheldig for fuglelivet. Dette har ikke vært i samsvar med verneformål for Averøya-reservatet. Nordøst i Nordfjorden ligger det kommunale friområdet Røsholmstranda og et større hytteområde. Nordvest i Nordfjorden ligger det også flere hytter langs fjorden. Disse har egne båtbrygger. Nordfjorden er omkranset av landbruksområder. Dyr fra Averøya gård øst for Nordfjorden beiter på store deler av strandområdet fra Karlsrudtangen til Averøya. På grunn av det store og unike deltaområdet og Nordfjordens betydning for våtmarksfugler foreslås hele Nordfjorden mellom Karlsrudtangen og Averøya vernet som naturreservat sammen med de eksisterende verneområdene. Sumpmarka i Onsakervika anbefales regulert til naturformål for å sikre hekkelokaliteten for myrrikse. Det anbefales ferdselsforbud på alle Sandtangenøyene i hekkesesongen med unntak av den innerste (sørligste) øya.

3 Storelva renner fra Hønefoss by, der Begna og Randselva møtes, og ned til Tyrifjorden. Den nedre delen av Storelva er et svært interessant med meandrerende elveparti med flere kroksjøer (tidligere elvesvinger) og flomdammer i ulike utviklingsstadier. Dette er en unik naturtype. Tre av de tidligere kroksjøene, Synneren, Juveren og Lamyra, er allerede vernet som naturreservat. Langs Storelva er det flere parti med gråor-heggeskog og mudderbanker, og et par større evjer. Lamyra som utgjør halvparten av en gjenvokst kroksjø har ekstremrik myr med et sjeldent stort antall høyt rødlistede planter. Den sørvestre halvdelen av meanderen er ikke vernet. I Juveren og Synneren vokser også mange rødlistede vannplanter. Øst for Storelva ved Norderhov ligger Bjørkelunden - en tidligere beitemark som i dag er bevokst med gammel bjørkeskog med mye død ved og et spesielt plante- og dyreliv. Store deler av Storelva er nesten alltid isfri og er et viktig overvintringsområde for flere arter svaner og ender. Kroksjøene og evjene er viktige hekkeområder for mange våtmarksfugler, og spesielt kroksjøene er viktige næringsområder for et stort antall våtmarksfugler i hele den isfrie delen av året. Bjørkelunden ved Norderhov er viktig for hullrugende fugler. Spissnutefrosk er funnet i kroksjøene, Hafnorevja og Domholtevja. Det ligger flere gårdsbruk langs Storelva. På Froksøya i Storøya er det produktiv skog. På sørsiden av Storelva i Hole kommune ligger den tidligere militærleiren Helgelandsmoen som nå er omgjort til næringspark. Her ligger også et boligfelt ved elva. Det er betydelig båtferdsel på Storelva mellom Tyrifjorden og Hønefoss. Båtleden er merket og utbedret ved Slepa. Fylkesveg mellom Helgelandsmoen og Norderhov følger bredden av Storelva, og det er bro over vegen elva ved Busund. Flere strømledninger krysser Storelva. En alternativ trasé for ny E16 krysser Storelva mellom Lamyra og Helgelandsmoen over Busundevja. Det meandrerende partiet av Storelva mellom Slepa og Tyrifjorden foreslås vernet som naturreservat sammen med kroksjøene som allerede er vernet. Også Bjørkelunden ved Norderhov, Busundevja, Domholtevja, Hafnorevja og Froksøya omfattes av verneforslaget. Dersom planarbeidet for ny E16 viser at det er alternativet som krysser Storelva ved Busundevja som fra et samfunnsmessig helhetsperspektiv er det beste, må verneforslaget tilpasses dette. Storøysundet - Sælabonn Svarstadvika og Svensrudvika i Sælabonn er to sjeldent store og grunne vegetasjonsrike viker. Begge var tidligere omkranset av åpne beitemarker som nå er gjengrodd med gråorheggeskog og forekomster av rik sumpskog. Nord i Storøysundet er det to tilsvarende viker av mindre omfang. De grunne vikene er leveområde for rødlistede vannplanter, og de er dessuten viktige hekkeområder for mange krevende våtmarksfugler. De grunne våtmarkene representerer også betydningsfulle rasteområder under trekk for våtmarksfugler. Østre del av Sælabonn og Storøysundet er relativt grunn, og er også viktige næringsområder for andefugler gjennom store deler av året. Isen legger seg seint i Storøysundet og Sælabonn, og disse områdene er viktige overvintringsområder for svaner og andre andefugler. Rundt Sælabonn og nord for Storøysundet er det landbruksområder med dyrket mark og tidligere gjenvokste beitemarker. I Svensrudvika er det en felles båtbrygge og et større vanningsanlegg. På Storøya er det golfbane mot Storøysundet. Det er betydelig gjennomfartstrafikk med småbåter gjennom sundet.

4 Svarstadvika, Svensrudvika, østre del av Sælabonn og Storøysundet foreslås vernet som naturreservat sammen med tilhørende sumpmarker på grunn av den økologiske betydningen disse områdene har for spesielt våtmarksfugler. Steinsvika Steinsvika er en grunn, vegetasjonsrik vik ved Stein gård i Steinsfjorden. Steinsvika er trolig den viktigste enkeltlokaliteten for våtmarksfugler i hele våtmarkssystemet. Her hekker mange kravfulle våtmarksfugler, og de grunne våtmarkene gir mat til et stort antall fugler gjennom hele den isfrie delen av året. Spissnutefrosk og småsalamander er funnet her. Steinsvika var tidligere åpen beitemark og er nå delvis ryddet for kratt igjen etter å ha vært gjengrodd. Vika ligger i utkanten av Steinsletta som er valgt ut som et nasjonalt viktig kulturlandskapsområde. Steinsvika er omgitt av dyrket mark i vest og nord. I indre del av vika er det vanningsanlegg, fangdam og strømledning. De sumpige delene av Steinsvika med gruntvannsområdet utenfor foreslås vernet som naturreservat. Sørvestre del av Tyrifjorden og Bergsjø Fra det åpne Tyrifjord-bassenget og til utløpet ved Vikersund strekker det seg en fem kilometer lang fjordarm med en djupål og grunne våtmarker på begge sider. Mellom starten på fjordarmen og fire kilometer nord til Nakkerud i Ringerike er det et flere hundre meter bredt gruntvannsområde som strekker seg ut fra land. De grunne våtmarkene i sørvestre del av Tyrifjorden er viktige for våtmarksfugler under trekk, i særlig grad på lav vannstand. Gruntvannsområdene er også viktige for andefugler over store deler av året, også om vinteren da deler av fjordarmen stort sett er isfri. Flere mindre sumpmarker langs denne delen av Tyrifjorden har sårbart planteliv. Vikerfossen mellom Tyrifjorden og Bergsjø er regulert med dam for å styre vannføringen i Drammenselva av hensyn til flere elvekraftverk lenger ned i elva. En begrenset del av utløpet av Tyrifjorden ved Vikersund er gyteområde for den ene av storørretstammene i Tyrifjorden. Dette er Norges siste storørretstamme som gyter i utløpsos. De andre stammene er utryddet på grunn av regulering. Gyteforholdene ble forringet da demningen i utløpet av Tyrifjorden ble utbedret tidlig på 1990-tallet, og gytesuksessen gikk ned. Det settes ut yngel av storørret fra et lokalt klekkeri. Bergsjø er et fem kilometer lang elvemagasin som ligger mellom Vikerfossen og Geithus. Deler av innsjøen er nesten alltid isfri om vinteren og er et svært viktig overvintringsområde for svaner, ender, kanadagås, måker og sothøne. Sør i Bergsjø ligger Vassbunn, en vegetasjonsrik evje med et rikt dyre- og planteliv. Lokaliteten har et stort antall hekkende våtmarksfugler, og en rekke rødlistede fugler har tilhold her. Fuglelivet i den sørvestre delen av Tyrifjorden, Vikerfossen og Bergsjø med Vassbunn ble fredet i 1954 etter daværende lov om naturfredning. Sørvestre del av Tyrifjorden mellom Nakkerud i Ringerike og Natvedt nord for Vikersund foreslås vernet som naturreservat på grunn av den økologiske betydningen for fuglelivet. Den sørligste del av Tyrifjorden mellom Natvedt og Vikerfossen samt Bergsjø foreslås vernet som

5 biotopvernområde for overvintrende svaner, ender og sothøne. Vikerfossen foreslås vernet etter bestemmelser om biotopvern, som gyte- og oppvekstområde for storørret. Vassbunn sør i Bergsjø foreslås vernet som naturreservat på grunn av betydning for biologisk mangfold, i særlig grad for fuglelivet. Begna mellom Hen og Hallingby Mellom Hen og Hallingby i Ådalen danner Begna et særegent elvesystem sammen med to større evjer og flere tjern som er bundet sammen med elva med smale kanaler. Dette elvesystemet utgjør en spesiell naturtype og er en interessant geomorfologisk formasjon. Et grunt pari av Begna ved Semmen Langsua er nesten alltid isfritt om vinteren, og er den viktigste overvintringslokaliteten for sangsvaner i hele våtmarkssystemet. Evjene og tjernene i tilknytning til Begna er viktige næringsområder for andefugler, spesielt om våren. En rekke gårdsbruk ligger på begge sider av Begna. Elvesystemet er omgitt av dyrket mark, produktiv skog og parti med beitemark. Ved Hen foregår det oppryddingsarbeid på et tidligere industriområde. Begna med tilhørende evjer og tjern foreslås vernet som naturreservat på grunn av den spesielle naturtypen og den økologiske betydningen for våtmarksfugler, og i særlig grad betydningen for overvintrende sangsvaner. Hovsenga Hovsenga er et meandernes som ligger som en halvøy i Randselva rett øst for Hønefoss by. Randselva har et flott meandrerende parti forbi Hovsenga, med en 50 meter høy, åpen rasmark i skråningen sør for elva. Selve Hovsenga er regulert som kommunalt friområde, og det er lagt til rette for friluftsliv med opparbeidede stier, bord, benker og grillplasser. Hovsenga er tidligere åpen beitemark som er gjengrodd. En sentral del av arealet er gjerdet inn med beitedyr de siste årene. Et stort antall fugler har sitt leveområde på Hovsenga og i naturskogen i rasmarka sør for Randselva. I rasmarka holder det til en koloni med sandsvaler. Begna ved Hovsenga er viktig overvintringsområde for sangsvaner og andre vannfugler. Det meandrerende elvepartiet forbi Hovsenga foreslås vernet som naturreservat sammen med selve Hovsenga og rasmarka sør for elva. Formålet er å bevare naturtypen og den økologiske betydningen for bl.a. fuglelivet. Solbergtjern Solbergtjern er liten, rik kulturlandskapssjø som ligger vest for Tyristrand og Tyrifjorden. Tjernet er på 36 dekar og ligger i en gryte i kulturlandskapet omgitt av gårdsbruk med dyrket mark og godt utviklet kantvegetasjon. Sør for tjernet ligger flere boligeiendommer. Det er en frodig vegetasjon av vannplanter i Solbergtjern. Karpefisken suter er satt ut i tjernet. I tjernet hekker våtmarksfugler som sangsvane, brunnakke, sothøne og den rødlistede riksearten sivhøne. Solbergtjern med omkringliggende kantvegetasjon foreslås vernet som naturreservat. Hekkeholmer En rekke holmer i Steinsfjorden, Tyrifjorden, Væleren og Holsfjorden benyttes som hekkeområde av makrellterne, hettemåke og flere andefugler som gjerne hekker i kolonier sammen med disse hvitfuglene for å få beskyttelse mot predatorer. Hekkeundersøkelser gjennom 20 år viser utviklingen i bestander av ulike våtmarksfugler, og hvilke hekkeområder som benyttes regelmessig. Hekkebestanden av de rødlistede fugleartene makrellterne og hettemåke har gått tilbake de siste 20 årene. En viktig årsak til nedgangen er økt ferdsel og uro i hekkesesongen. Dersom de hekkende fuglene blir skremt bort fra reiret på varme, solrike

6 dager kan fostre i egg og unger bli overopphetet og dø i løpet av få minutter. I løpet av de siste årene har mange av hekkefuglene flyttet fra holmer i Steinsfjorden til Væleren. Holmene som er mest brukt av hekkefugler er i mindre grad brukt av båtfolk til friluftsliv. Ved vurdering av hvilke hekkeholmer som bør vernes som biotopvernområder er det lagt vekt på at det er gode områder igjen som er tilgjengelig for friluftsliv og båtliv. På alle hekkeholmene innføres det ferdselsforbud i hekkesesongen fra 20. mai til 31. juli. Fylkesmannen foreslår at hekkeholmene Maurøya, Småøyene, Gåsa og Bøtet, Suserudskjæret, Østbråtaskjæret og Holmenskjæret i Steinsfjorden vernes som biotopvernområder for hettemåke, makrellterne, fiskemåke, stokkand, toppand, siland og tjeld. I Tyrifjorden foreslås Furuøyene og Lienskjæret vernet og i Holsfjorden foreslås Storøya vernet som biotopvernområde for hekkende vannfugl. Væleren er drikkevannskilde for Tyristrand. Etter at det nye renseanlegget for vannverket ble satt i drift i 2008 har det ikke vært problemer med vannkvaliteten. I Væleren anbefales hekkeholmene Geitøya, Flatøya, Lomøya med Nordre, Midtre og Søndre Lomøyskjæret, Smalskjæret og Gåseskjæret vernet som biotopvernområde for hettemåke, makrellterne og storlom. Øvrige hekkefugler omfattes ikke av vernet, men er fortsatt vernet etter viltlovens bestemmelser. Holmer som også benyttes til hekking, som Stamnesskjæret, Rytterakerskjærene og Sandtangenøyene ved Onsakervika (med unntak av den innerste/sørligste), inngår i henholdsvis Storøysundet - Sælabonn og Nordfjorden Storelva naturreservat. Steinsfjorden - Kroksund Over halve Steinsfjorden er vurdert for vern etter naturmangfoldloven. Steinsvika foreslås vernet som naturreservat og det foreslås biotopvernbestemmelser på flere hekkeholmer i Steinsfjorden. Også andre deler av Steinsfjorden har store naturverdier. Store, grunne deler av fjorden er mye benyttet som næringsområde for spesielt andefugler i den isfrie delen av året. Steinsfjorden har svært lenge vært kjent for å ha en særlig rik vannvegetasjon som følge av gunstig ph i vannet og store grunne vannareal. Rundt Steinsfjorden vokser det et stort antall sjeldne og truete planter på kalkrike lokaliteter. Steinsfjorden regnes også som Norges viktigste innsjø for edelkreps. Arten er vurdert til å være sterkt truet på Rødlista. I Kroksundet mellom Steinsfjorden og Tyrifjorden er det nesten alltid åpent vann gjennom vinteren på grunn av strømninger i det smale sundet. Dette er en viktig overvintringslokalitet for svaner og andre andefugler. Over Kroksundet er det også en viktig trekkrute for svaner og andre vannfugler som flyr mellom fjordene. Stedet er sårbart for innretninger i lufta som kan medføre kollisjoner med flygende fugler. Det er flere hekkeområder av lokal verdi både i Steinsfjorden og i området Kroksund Storøya. Steinsfjorden og Kroksundet har mange og store brukerinteresser. Hole kommune har en sterk befolkningsvekst og tettstedene Vik og Sundvollen er i sterk utvikling med utbygging av bolig- og næringsareal og tilhørende infrastruktur. Det arbeides for å finne ny trasé for E16 med firefelts motorvei forbi Kroksund og Hønefoss. Langs Steinsfjorden og i Kroksundområdet er det et stort antall bolig- og fritidseiendommer som grenser til innsjøene. Det er stort press på bygging i strandlinja med private båtbrygger, plattinger for utendørs opphold og lignende innretninger. Det er flere felles båtbrygger og badeplasser i området. Antallet fritidsbåter har hatt en svært sterk økning de siste årene. Båtene øker også i størrelse og krever

7 større grad av tilrettelegging med utsettingsramper og brygger. Friluftslivsinteressene i hele området er store. Fylkesmannen ser det som vanskelig å tilrå vern av store deler av Steinsfjorden og Kroksundområdet slik at naturverdiene gis forkjørsrett framfor brukerinteressene. Det har ikke vært mulig å finne en egnet vernekategori som ivaretar viktige hensyn til både naturverdier og brukerinteresser. Fylkesmannen tilrår at Kroksund-området og de deler av Steinsfjorden som ikke foreslås vernet etter naturmangfoldloven forvaltes aktivt etter bestemmelser om bruk og vern i plan- og bygningsloven. Det er ønskelig at Hole og Ringerike kommuner initierer et felles planarbeid for de vassdragsnære arealene og som fanger opp aktuelle problemstillinger. Vurdering av Tyrifjorden våtmarkssystem Tyrifjorden våtmarkssystem har både regionale, nasjonale og dels internasjonale verneverdier. Tyrifjorden våtmarkssystem består av mange sårbare, interessante og unike naturtyper knyttet til ferskvann og våtmarker. Naturtypene utgjør til sammen et helhetlig økologisk funksjonsområde for våtmarksfugler og annet plante- og dyreliv. De naturgitte forholdene bygger på en berggrunnsgeologi med næringsrike bergarter og interessante formasjoner. Naturverdiene i våtmarkssystemet dannes delvis av store kvartærgeologiske avsetninger, med det store sammenhengende og nesten urørte deltaområdet i Nordfjorden som en unik forekomst. Det meandrerende partiet av Storelva med kroksjøer i ulike utviklingsstadier er også en unik naturtype. Meandrerende elveparti finns også i nedre del av Sogna og ved Hovsenga i Randselva. Flere naturtyper finnes flere steder i våtmarkssystemet og danner nettverk av leveområder for plante- og dyrearter som er knyttet til disse økosystemene. Dette gjelder bl.a. vegetasjonsrike bukter, evjer og viker, gråor-heggeskog, rik sumpskog og parti med vassdragsnær gammel lauvskog og barskog. Et stort antall til dels høyt rødlistede vannplanter vokser i våtmarkssystemet. Viktige lokaliteter er Lamyra, Juveren, Synneren, Steinsvika, Svarstadvika og Svensrudvika og vikene nord i Storøysundet. Tyrifjorden våtmarkssystem er viktig som overvintringsområde for svaner, ender og andre våtmarksfugler. I området er det mange grunne og vegetasjonsrike lokaliteter, og noen av disse er nesten alltid isfri om vinteren og tilgjengelig for våtmarksfuglene. Viktige overvintringslokaliteter er Nordfjorden, Storelva, Storøysund, Begna, Randselva ved Hovsenga og Bergsjø. Våtmarkssystemet er internasjonalt viktig som overvintringsområde for sangsvaner. De store gruntvannsområdene på over da utgjør svært viktig næringsområde for store mengder våtmarksfugler under vår- og høsttrekket. Spesielt på høsten brukes våtmarkene av et svært stort antall svaner, ender og gjess som finner næring fram mot islegging. På lav vannstand raster et betydelig antall vadere, særlig under vårtrekket. Særlig viktige lokaliteter er Nordfjorden, Sælabonn, Steinsvika og sørvestre del av Tyrifjorden. Store flokker av kortnebbgjess og storskarv flyr over Tyrifjorden under vårtrekket, og en stor andel av gjessene og en mindre del av skarvene raster i Nordfjorden. Våtmarkssystemet oppfyller et kriterium for internasjonalt viktige våtmarker på grunn av omfanget av rastende kortnebbgjess.

8 Våtmarkssystemet er også viktig hekkeområde for rødlisteartene hettemåke og makrellterne samt en rekke andre våtmarksfugler som knoppsvane, sothøne, toppdykker og dverglo. En rekke sjeldne rødlistearter hekker også ved våtmarkene. Tyrifjorden er leveområde for to stammer av storørret. Stammen som gyter i utløpet av Tyrifjorden ved Vikersund er unik som siste gjenværende storørretstamme i Norge som gyter i utløpsos. Steinsfjorden er landets og en av Europas viktigste innsjøer for edelkreps som regnes som sterkt truet både nasjonalt og internasjonalt. Våtmarkssystemet innehar den største kjente forekomsten i landet av den rødlistede spissnutefrosken. Ivaretakelse av brukerinteresser Tyrifjorden ligger sentralt på Østlandet med flere tettsteder og tre kommunesentre i direkte tilknytning til våtmarkssystemet. Vassdragene er sentrale i landskapsbildet. Hovedveger omkranser Tyrifjorden, og jernbanen følger vestsiden av innsjøen. Tyrifjorden er svært viktig for friluftsliv og rekreasjon og benyttes til bading, båtliv, fiske og naturopplevelse både av fastboende og tilreisende. Det tas vann fra fjorden til vannforsyning til tettsteder og jordbruksvanning. Væleren er drikkevannskilde for tettstedet Tyristrand. Tyrifjorden, Begna, Randselva, Væleren og Bergsjø er alle regulert mot ny kraftutbygging. Tyrifjorden, Begna og Storelva er resipient for renseanlegg i tilknytning til tettstedene rundt fjorden. Tidligere var Tyrifjorden og Begna viktige som transportårer, både for persontransport og for tømmerfløtning. I dag har dette ingen betydning. Verneforslaget søker å ivareta berørte brukerinteresser så langt som mulig uten at det går utover verneformål og naturverdier. Konsekvenser av verneforslaget overfor brukerinteresser er diskutert med kommunene. Fylkesmannen mener at konsekvensene av det samlede verneforslaget er begrenset, selv om Tyrifjorden våtmarkssystem ligger i et forholdsvis tett befolket område med særlig store friluftsinteresser. Verneforslaget omfatter ikke dyrket mark, men inneholder noen skogteiger der det foreslås restriksjoner på hogst. Dyrket mark kan grøftes og vannes og kantvegetasjon og beitemark kan skjøttes etter nærmere retningslinjer. Det er små restriksjoner på ferdsel. Det foreslås ferdselsforbud på viktige hekkeholmer i hekkeperioden. Det foreslås også restriksjoner på bruk av motorbåt i grunne, sårbare våtmarker. Samlet verneforslag De viktigste våtmarksområdene foreslås vernet etter naturmangfoldloven som Tyrifjorden våtmarkssystem. Formålet er å bevare viktige naturtyper og sentrale økologiske funksjonsområder. Arealene som foreslås vernet representerer et bredt spekter av interessante naturtyper knyttet til ferskvann og våtmarker. Arealene utgjør til sammen et helhetlig og funksjonelt system som inneholder et nettverk av leveområder for våtmarksfugler gjennom hele året. Verneforslaget vil bidra til å sikre livsgrunnlag for et stort antall arter av planter, fugler og annet dyreliv som er knyttet til våtmarker. Mange av disse artene er sårbare og truete og står oppført på lista over utrydningstruete arter (Rødlista). Det foreslås opprettet til sammen åtte naturreservater og flere biotopvernområder i Tyrifjorden våtmarkssystem. Ett biotopvernområde foreslås opprettet ved Vikersund og i Bergsjø for overvintrende våtmarksfugl, ett biotopvernområde ved Vikersund foreslås for storørret og til sammen 27 holmer og skjær foreslås vernet som biotopvernområder for hekkende våtmarksfugler. De foreslåtte verneområdene utgjør til sammen ca da og

9 inkluderer fem eksisterende naturreservat i Nordre Tyrifjorden og ved Storelva og fuglefredningsområdet i sørvestre del av Tyrifjorden. Nettverket av foreslåtte verneområder omtales i det videre som Tyrifjorden våtmarkssystem. Begrunnelsen for vern varierer mellom de ulike verneområdene. Verneforskriften for det enkelte verneområde er utformet i samsvar med verneformålet, av den grunn varierer bestemmelsene noe fra område til område. Det er likevel forsøkt å legge en felles mal til grunn for vernebestemmelsene. Naturreservatene har strengere bestemmelser enn biotopvernområdene. I naturreservatene er hele økosystemet i utgangspunktet vernet mens et biotopvernområde er opprettet for å bevare spesielle økologiske funksjoner til bestemte arter. Forvaltningsplan Som vedlegg til verneforslaget for Tyrifjorden våtmarkssystem ligger utkast til forvaltningsplan for de foreslåtte verneområdene. Når verneforslaget er ferdig behandlet og det er gjort vedtak om utvidet vern ved Tyrifjorden må forvaltningsplan oppdateres slik at den samsvarer med det endelige vernevedtaket. En forvaltningsplan er et hjelpemiddel for å fremme verneformålet. Den skal rulleres etter behov eller ca hvert 10. år. Forvaltningsplanen er ikke juridisk bindende, bortsett fra der verneforskriften viser til nærmere bestemmelser i forvaltningsplanen. Forvaltningsplanen gjelder for verneområdet, men kan komme med forslag til hvordan arealer utenfor verneområdet bør forvaltes for at ikke naturverdiene i verneområdet skal skades. De viktigste formålene til forvaltningsplanen er: å presisere og utdype verneforskriften når det gjelder verneformål og bestemmelser å dokumentere tilstanden for verneverdier og brukerinteresser å fastsette forvaltningsmål og bevaringsmål for viktige naturverdier å beskrive nødvendige tiltak for at verneformålet kan nåes å gi oversikt over forvaltningsoppgaver med ansvarsfordeling og myndighet å gi retningslinjer for saksbehandling etter verneforskrift, dispensasjoner og bruk av området Vedlegg Verneforskrifter og vernekart for alle foreslåtte verneområder