FUGLER OG NATUR I BUSKERUD

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FUGLER OG NATUR I BUSKERUD"

Transkript

1 FUGLER OG NATUR I BUSKERUD Overvåking av hekkende vannfugl i Steinsfjorden, nordre del av Tyrifjorden, Solbergtjern og Væleren i 2007 Av Bjørn Harald Larsen, Morten Brandt, Kendt Myrmo og Viggo Ree Fugler og natur i Buskerud Rapport nr Årgang 15 Norsk Ornitologisk Forening, avd Buskerud

2 Forord Overvåking av hekkebestand og ungeproduksjon hos vannfugl i Steinsfjorden, nordre del av Tyrifjorden, Solbergtjern og Væleren ble foretatt i perioden mai - august 2007 i regi av Norsk Ornitologisk Forening, Hole og Ringerike lokallag. Feltarbeidet ble utført av forfatterne. Registreringene ble finansiert av Hole og Ringerike kommuner. Hole kommune takkes for å ha stilt båt til disposisjon under feltarbeidet. En spesiell takk for praktisk bistand med oppsetting og nedtaking av skilt og båtskyss på Væleren til Tyristrand Jeger- og Fiskerforening ved Roar Frydenberg, samt til grunneierne av Høgøya, Lomøya og Lomøyskjærene; Helge Ivar og Heidi Numme Melbye, grunneier av Geitøya; Audun Sørland og grunneier av Gåseskjæret; Håkon Solberg, for tillatelse til ringmerking på øyene - samt til leder i Væleren Vannverk, Ole Bjørn Grønlie, for tillatelse til bruk av båt under registreringene. En takk også til Bjørn Erik Grimnes, Tyristrand, for verdifulle opplysninger og praktisk bistand med oppsyn/informasjon på Furuøyene i Nordfjorden. Roar Frydenberg deltok dessuten under overvåkingsarbeidet i Væleren både 25. mai, 15. juni og 6. juli. Under overvåkingen den 25. mai deltok rådgiver Elfrid Engen fra miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Buskerud både i Steinsfjorden, Tyrifjorden og Væleren, mens planlegger og miljøvernkonsulent Grethe Tollefsen i Ringerike kommune, planlegger og miljøkonsulent Hans Tollef Solberg i Hole kommune, oppsynsmann Ole Henrik Brekke i Statens naturoppsyn, politibetjent Brede Sand i Nordre Buskerud politidistrikt og Kjell Sundøen i Hole viltutvalg tok del i feltarbeidet i Steinsfjorden og Tyrifjorden den 25. mai. Til referansebruk av rapporten: Larsen, B. H., Brandt, M., Myrmo, K. & Ree, V Overvåking av hekkende vannfugl i Steinsfjorden, nordre del av Tyrifjorden, Solbergtjern og Væleren i Fugler og natur i Buskerud. Rapport nr Årgang 15. Norsk Ornitologisk Forening, avd. Buskerud. 37 s. Raufoss, 20. februar 2008 Bjørn Harald Larsen prosjektansvarlig Denne tusjtegningen av makrellterne har gjennom mange år blitt benyttet på informasjonsskiltene som Hole og Ringerike kommuner har satt opp i ternekoloniene. Illustrasjon: Viggo Ree. Fugler og natur i Buskerud : Overvåking av hekkende sjøfugl i Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem i 2007 side 2

3 INNHOLD 1. INNLEDNING RESULTATER Oppsummering Artsvis gjennomgang Knoppsvane Kanadagås Toppdykker Sothøne Tjeld Strandsnipe Hettemåke Fiskemåke Sildemåke Gråmåke Makrellterne Ringmerking DISKUSJON Bestandsutvikling Hekkesuksess KONKLUSJONER FORVALTNINGSMESSIGE ANBEFALINGER LITTERATUR Fugler og natur i Buskerud : Overvåking av hekkende sjøfugl i Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem i 2007 side 3

4 1. Innledning Overvåkingen av hekkende sjøfugler og andre vannfugler i Tyrifjorden, Steinsfjorden, Solbergtjern og Væleren i Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem tar sikte på å gi et bilde av utviklingen i hekkebestandene over tid og variasjoner i ungeproduksjonen fra år til år. Formålet er å gi forvaltningsmyndighetene lokalt og regionalt grunnlagsdata til å forvalte sjøfuglbestandene i området på best måte. Registreringene, som startet sommeren 1992, har fulgt samme metodikk og hatt om lag samme kvalitative nivå i hele perioden. Undersøkelsene har blitt rapportert fortløpende til miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Buskerud og til Hole kommune og Ringerike kommune (Larsen 1992 a og b, 1993, 1994 og 1995, Larsen & Ree 1996, 1997 og 2007, Larsen m.fl. 1998, 1999, 2000, 2001, 2002, 2003, a, 2007). Sesongen 2007 var således det 15. året prosjektet pågår. En oppsummering av de første 10 årene med overvåking ( ) kom i miljøvernavdelingens rapportserie våren 2005 (Larsen m.fl. 2005b). Denne rapporten ble initiert av NOF, Hole og Ringerike lokallag og finansiert av fylkesmannens miljøvernavdeling og kommunene i samarbeid. Vi gjennomførte også i 2007 et informasjonsopplegg for Hole og Ringerike kommuner for å sikre sjøfuglenes hekkesuksess i området. Ny skilttekst utformet av kommunene ble satt opp på skiltanordninger i terne- og måkekoloniene. Denne informasjonen ble for første gang presentert på tre ulike språk norsk, engelsk og tysk. For å kunne informere båtfolket nærmere om hvor koloniene befant seg og hvordan man kan unngå å forstyrre fuglene i løpet av den sårbare hekkeperioden - ble mediene også denne sesongen kontaktet. Lokalpressen takket dessverre nei også denne sommeren etter invitasjon til deltakelse på overvåkingsturen den 15. juni. Det er beklagelig at lokal presse ikke ønsker å informere allmennheten om overvåkingsarbeidet og myndighetenes bestrebelser med å ivareta det biologiske mangfoldet i Nordre Tyrifjorden-området - ikke minst fordi Fylkesmannen i Buskerud på begynnelsen av 2007 startet opp det omfattende arbeidet med utarbeidelse av en verneplan for våtmarksområder og hekkelokaliteter for sjøfugler og andre vannfugler i Tyrifjorden-området. Oppdraget er gitt av Direktoratet for naturforvaltning (2007), og skal etter planen gjennomføres i løpet av en 3-årsperiode (jf. Fylkesmannen i Buskerud 2007). De nye skilttekstene i 2007 har følgende tekst for ternekoloniene: I år er det TERNEKOLONI på denne øya. Vær vennlig å la fuglene hekke i fred! Hekkeperioden varer fra 20. mai til 1. august. Opphold på øya i mer enn noen få minutter kan føre til at fostre i egg eller unger omkommer pga. kulde, regn eller sterk solstråling. Dette innebærer ødelagt hekkesesong for ternene, og dessuten brudd på viltlovens 3. Slipp av hund representerer bl.a. brudd på hundelovens 6 - jf. 4. Brudd på viltloven og hundeloven vil bli anmeldt. Strafferammen er bøter eller fengsel i ett år - jf. viltlovens 56 og hundelovens 28. Makrellterna er i dag en truet art i både Buskerud og Norge (truethetskategori sårbar (VU) på Norsk Rødliste 2006). Vær med å ta vare på dyrelivet i vår natur! Hole kommune Ringerike kommune Fugler og natur i Buskerud : Overvåking av hekkende sjøfugl i Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem i 2007 side 4

5 og slik i måkekoloniene: I år er det MÅKEKOLONI på denne øya. Vær vennlig å la fuglene hekke i fred! Hekkeperioden varer fra 1. mai til 15. juli. Opphold på øya i mer enn noen få minutter kan føre til at fostre i egg eller unger omkommer pga. kulde, regn eller sterk solstråling. Dette innebærer ødelagt hekkesesong for måkene, og dessuten brudd på viltlovens 3. Slipp av hund representerer bl.a. brudd på hundelovens 6 - jf. 4. Brudd på viltloven og hundeloven vil bli anmeldt. Strafferammen er bøter eller fengsel i ett år - jf. viltlovens 56 og hundelovens 28. Hekkekoloniene med hettemåke (inkludert på Norsk Rødliste 2006) og fiskemåke i Nordre Tyrifjorden-området er blant de viktigste på Østlandet. Vær med å ta vare på dyrelivet i vår natur! Hole kommune Ringerike kommune Undersøkelsesområdet vårt omfatter nå nordre del av Tyrifjorden med Storøya/Purkøya/ Geitøya/Utøya, Sælabonn og ytre del av Nordfjorden og Steinsfjorden, samt Væleren og Solbergtjern vest for Tyristrand. Siden flere og flere av hekkefuglene fra Steinsfjorden og Tyrifjorden flytter opp til Væleren for å hekke, har vi valgt å inkludere også disse innsjøene i overvåkingsprosjektet framover. Dette krever økt feltinnsats og samarbeid med nye grunneiere og interesseorganisasjoner i området. Figur 1. Planlegger og miljøkonsulent Hans Tollef Solberg i Hole kommune (venstre) og oppsynsmann Ole Henrik Brekke i Statens naturoppsyn under en kort samtale på Gåsa i Steinsfjorden den 25. mai Hole og Ringerike kommuners nye informasjonsskilt er nettopp satt opp på øya, der det under overvåkingen denne dagen ble påvist hekkende gråmåker og fiskemåker samt funnet reir av stokkand. Flere toppender lå rundt øya, noe som indikerte kommende hekking av også denne andearten. Viggo Ree. Fugler og natur i Buskerud : Overvåking av hekkende sjøfugl i Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem i 2007 side 5

6 Båtregistreringer i Steinsfjorden, Tyrifjorden og Væleren ble utført tre ganger i løpet av hekkesesongen; 25. mai, 15. juni og 6. juli. Tellinger i Solbergtjern ble foretatt 29. mai (befaring med Fylkesmannen i Buskerud og Direktoratet for naturforvaltning), 16. juni, 6. juli, 9. august og 13. september (verneplanutvalgets befaring under ledelse av Fylkesmannen i Buskerud). Supplerende undersøkelser fra land i Steinsfjorden og Tyrifjorden ble gjort fra de første knoppsvanene la seg på egg i slutten av april til ut august. I alle tabeller og figurer opereres det med enheten antall hekkende par, som har basis i noe ulik informasjon fra art til art. Når det gjelder knoppsvane, kanadagås, toppand, hettemåke og makrellterne refererer antall hekkende par seg til opptalte reir, mens tallene for sothøne, dverglo, vipe, strandsnipe og fiskemåke er basert på antall par med hekkeatferd; for sothøne og fiskemåke sin del i kombinasjon med opptelling av antall reir på de lokalitetene som er egnet. Antall hekkende par med siland er anslått ut fra stasjonære par i området på forsommeren, i kombinasjon med reir og observerte kull seinere i hekkesesongen. Hekkebestandene av kvinand og laksand er basert på antall observerte kull i området, mens stokkandtallene er resultat av en kombinasjon av reir i måke- og ternekolonier og observerte kull på vannet. Fugler og natur i Buskerud : Overvåking av hekkende sjøfugl i Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem i 2007 side 6

7 Figur 2a. Oversiktskart over Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem med Furuøyene innfelt. Fugler og natur i Buskerud : Overvåking av hekkende sjøfugl i Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem i 2007 side 7

8 Figur 2b. Kart over nordøstre del av Tyrifjorden. Fugler og natur i Buskerud : Overvåking av hekkende sjøfugl i Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem i 2007 side 8

9 Figur 2c. Kart over Steinsfjorden. Fugler og natur i Buskerud : Overvåking av hekkende sjøfugl i Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem i 2007 side 9

10 Figur 2d. Kart over åsområdet vest for Tyristrand med Væleren og Solbergtjern. Kartgrunnlag hentet fra nettsidene og Figur 3. Oppsynsmann Roar Frydenberg (til høyre) orienterer om ulike forhold i Væleren til (fra venstre) Morten Brandt og Bjørn Harald Larsen i NOF samt rådgiver Eldfrid Engen i Fylkesmannen i Buskeruds miljøvernavdeling. Bildet ble tatt på den sørlige delen av Geitøya i Væleren den 25. mai Frydenberg har begrenset politimyndighet i Nordre Buskerud politidistrikt, og er dessuten leder av Tyristrand Jeger- og Fiskerforening. I tillegg sitter han i styret for Tyristrand Vannverk BA. Frydenberg har hjulpet til i sjøfuglovervåkingsarbeidet i Væleren i flere år og er med i verneplanutvalget for Tyrifjorden-området. Viggo Ree. Fugler og natur i Buskerud : Overvåking av hekkende sjøfugl i Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem i 2007 side 10

11 2. Resultater 2.1 Oppsummering Undersøkelsene i 2007 ga som resultat hekkende par med vannfugl fordelt på 19 arter (Tabell 1), noe som er en økning med ca 150 par fra 2006 som var et svært dårlig år. Også i år hekket en stor andel av hvitfuglene (måker og terner) på øyer og skjær i Væleren. I Steinsfjorden kunne vi konstatere en nedgang i antall hekkende sjøfugl for 6. året på rad, og for første gang under denne overvåkningen ble det ikke registrert hekkende hettemåke i denne delen av våtmarkssystemet. Hekkebestandene av måker og terner i Steinsfjorden og Tyrifjorden er redusert med % samlet sett i forhold til det som ble registrert på slutten av 1990-tallet. En stor del av fuglene har flyttet til Væleren, men selv med hekkebestandene i dette området inkludert er det samlet en klar nedgang i bestandene siden tallet. Hettemåke er fortsatt den mest tallrike arten i undersøkelsesområdet, men kan være i ferd med å gi opp Steinsfjorden som hekkeplass på grunn av forstyrrelser fra båtfolk. På tross av en liten økning fra 2006 til 2007 er fortsatt bestanden av makrellterne i våtmarkssystemet langt under nivået på 1990-tallet. Nesten hele bestanden hekket også i år på Væleren, men ingen av parene fikk unger på vingene. Hovedårsaken var de store vannmengdene under flommen, muligens i kombinasjon med minkpredasjon på egg og unger. Både hettemåke (nær truet) og makrellterne (sårbar) er nå på den nasjonale rødlista over truete arter (Kålås m.fl. 2006). Tabell 1. Hekkebestandene av vannfugl i Steinsfjorden, Tyrifjorden, Væleren og Solbergtjern i Enhet antall hekkende par; se kap. 1 for metodikk. ART STEINS- FJORDEN TYRIFJORDEN VÆLEREN SOLBERG- TJERN KNOPPSVANE KANADAGÅS BRUNNAKKE KRIKKAND 1 1 STOKKAND TOPPAND 5 5 KVINAND SILAND STORLOM TOPPDYKKER SOTHØNE TJELD 1 1 VIPE 1 1 STRANDSNIPE HETTEMÅKE FISKEMÅKE SILDEMÅKE GRÅMÅKE MAKRELLTERNE SUM SUM Fugler og natur i Buskerud : Overvåking av hekkende sjøfugl i Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem i 2007 side 11

12 Når det gjelder de andre vannfuglartene i våtmarkssystemet er det store variasjoner fra art til art. Gråmåke og sildemåke er i svak ekspansjon, men denne skjer utelukkende på Væleren. I Steinsfjorden hadde gråmåka igjen svært liten ungeproduksjon, og trolig var det folk og fjernet egg fra reirene på Småøyene også i år. Fiskemåke hadde en jevn økning i hele overvåkingsområdet i forhold til sesongen. Knoppsvanebestanden ser nå ut til å ha stabilisert seg på et nivå på % under de beste årene omkring årtusenskiftet. Kanadagåsa økte noe i antall på Væleren, mens den fortsatt er svært fåtallig i Steinsfjorden. Endene får vi noe dårligere data på, men toppanda hekker nesten utelukkende i sjøfuglkoloniene og vi ser nå at hekkebestanden har gått ned i takt med nedgangen i bestanden av måker i Steinsfjorden. I Hønefoss ble for øvrig grågås påvist hekkende i 2007, hvorav ett av to par på en av øyene i samløpet mellom Storelva og Randselva. De to parene ble sett på Mollvall nederst i Begna med henholdsvis 4 og 2 flygedyktige unger den 9. juli. Dette er første bekreftede hekkefunn av grågås i Ringerike kommune. Figur 4. Rugende knoppsvanehunn i våtmarksområdet utenfor utløpet av Sundvollbekken i Kroksund i Hole den 20. mai Denne hekkingen i det østligste partiet av Tyrifjorden-delen i Kroksund ble ødelagt av flommen senere denne sommeren. Kroksund-området er en viktig vannfugllokalitet i Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem. I kommuneplanen for perioden har Hole inkludert Kroksund som biologisk nøkkelområde i vannfuglsammenheng ved siden av Steinsvika, Svarstadvika og Sælabånn. I tillegg til knoppsvane hekker bl.a. sothøne på denne våtmarkslokaliteten i Hole. Kendt Myrmo. Hekkesuksessen var samlet sett ganske god for måkene sin del, mens makrellterne neppe fikk en eneste unge fram til flygedyktig alder i noen del av våtmarkssystemet. Noen få terneunger klekket på Lomøya i Væleren, men både disse og egg forsvant senere på sesongen. Hovedårsaken var de store nedbørsmengdene og flommen i juli. Mens minken var en sannsynlig predator på unger både i Væleren, på Gåsa i Steinsfjorden og på Furuøyene i Tyrifjorden, er det mer trolig at forstyrrelser forårsaket svikt i ungeproduksjonen på Bøtet i Steinsfjorden. Knoppsvanene hadde ingen spesielt god hekkesesong i vårt overvåkingsområde, men sett i forhold til problemene med flommen ble overraskende mange unger klekket. Par fikk fram avkom i både Steinsvika, Vikbukta, nedre del av Storelva, Svartstadvika og Solbergtjern. I tillegg har vi mottatt melding om at to par fikk fram unger på Nakkerud, og utenom vårt overvåkingsområde ble det registrert ungeproduksjon i Vollgata Fugler og natur i Buskerud : Overvåking av hekkende sjøfugl i Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem i 2007 side 12

13 (fangdammen) og Juveren. Det ble registrert få sothønekull med unntak av Steinsvika, hvor det ble produsert et titalls unger. Toppdykkerne så ut til å ha en god sesong mht ungeproduksjon også for dens del best i Steinsvika. 2.2 Artsvis gjennomgang Når det gjelder nærmere utdyping av rødlistestatus og kriterier for rødlisting viser vi til Artsdatabankens hjemmeside på Internett: Knoppsvane Rødlistestatus: Livskraftig (LC) Med 17 hekkende par i overvåkingsområdet ser det ut til at bestanden i ferd med å stabilisere seg på et nivå langt under bestanden som ble registrert for 5-10 år siden. Fortsatt oppdager vi imidlertid nye hekkeplasser, og i år ble f.eks. arten for første gang konstatert hekkende på Vesle Svartøya der et par ruget nordvest på øya i mai og juni. Par som hadde reir og egg, men som ikke fikk fram unger, ble påvist på Suserudskjæret, fastlandssiden vest for Herøya, Østre Småøya, Avskjæret og Bjørsrudvika i Steinsfjorden og på Rytterakerskjærene, Vesle Svartøya, ved utløpet av Sundvollbekken på Sundvollen (paret gjorde først hekkeforsøk på Slettøya) og Svarstadvika (trolig i sør) i Tyrifjorden. De vellykkete hekkingene vi registrerte var par med 5 unger i kullet i Steinsvika, ett kull med 3 unger i Vikbukta, ett kull med 3 unger i Svartstadvika (trolig i nord - inkl. en polsk mutant), ett kull med 2 unger i Onsakervika/Averøya (trolig hadde dette paret reir et stykke opp i Storelva) samt ett kull på 5 unger i Solbergtjern. De to kullene på Nakkerud dreide seg om ett med 4 unger i Henovika og ett med 2 unger i bukta ved Nakkerudholmen. Til sammen gir dette en produksjon på omlag 1 unge pr par. Utenom overvåkingsområdet var det 4 par i Juveren (ett par fikk fram 2 unger), 2 par i Synneren og ett par i Vollgata (fangdammen fikk fram 5 unger). Figur 5. Våtmarksområdet ved utløpet av Sundvollbekken i Kroksund, Hole den 15. juni Knoppsvaneparet som gikk til hekking i dunkjevlevegetasjonen tidligere på sesongen hadde gitt opp etter at den første flomperioden ødela reiret. Paret gjorde ikke nytt hekkeforsøk, men holdt seg i området utover sommeren. En av foreldrefuglene sees på bildet, som viser de grunne partiene med vannvegetasjon i denne delen av Kroksund. Også utenom hekketiden er denne våtmarken en viktig lokalitet for næringssøkende vannfugler. Området ble inkludert i NOFs verneforslag i 1996 og vil bli vurdert i forbindelse med det pågående verneplanarbeidet under ledelse av Fylkesmannen i Buskerud. Viggo Ree. Fugler og natur i Buskerud : Overvåking av hekkende sjøfugl i Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem i 2007 side 13

14 Kanadagås Rødlistestatus: Ikke egnet (NA) Bestanden av kanadagås på Væleren økte fra 1-2 par i 2006 til 5 par i Men ingen av parene så ut til å gjennomføre vellykket hekking. Flere steder (Geitøya, Flatøya og Midtre Lomøyskjæret) ble det registrert reir med klekte egg, men ingen ungekull ble sett. Det er fullt mulig at kullene holdt til i deler av innsjøen som vi ikke besøker under våre båtturer som er konsentrert om viktige hekkeplasser for måker og terner. I Steinsfjorden hekket ett par på Østbråtaskjæret (Kavringen), men heller ikke her ble det registrert noe ungekull på vannet. Brunnakke Rødlistestatus: Livskraftig (LC) Solbergtjern har de siste årene vist seg som en fast hekkelokalitet for brunnakke. I 2007 ble det ikke registrert ungekull her, men 1-2 par ble observert på tjernet fra mai til september noe som indikerer at arten kan ha hekket dette året. Et grundigere feltarbeid er nødvendig for å kartlegge artens hekkeforekomst i området. Krikkand Rødlistestatus: Livskraftig (LC) Flere predaterte egg funnet på Flatøya i Væleren. Trolig var det kråke som var eggpredatoren, da også denne arten hekket på øya og måten eggene var hakket i stykker på tydet på en kråkefugl. Stokkand Rødlistestatus: Livskraftig (LC) I 2007 ble det kun registrert ett stokkandreir på Gåsa (4 egg 25. mai) og ett på Flatøya i Væleren (8 egg 25. mai). I tillegg ble ett ungekull sett flere ganger på Solbergtjern. Både i Nordre Tyrifjorden og Solbergtjern varierer antall registrerte stokkandhekkinger mye fra år til år, men uten noen klar trend. Stokkanda legger gjerne reirene sine i hettemåkekolonier for å få beskyttelse mot predatorer. Med færre og færre hettemåkekolonier i Steinsfjorden og Tyrifjorden ser vi nå en tendens til færre hekkinger i disse innsjøene mens det er første gang vi har funnet reir i måkekoloniene på Væleren. Toppand Rødlistestatus: Livskraftig (LC) Etter en kraftig økning i hekkebestanden i perioden fra 1997 og fram til 2002, har også toppanda variert mye fra år til år. Årets 5 hekkinger, som ble registrert på Maurøya, Bøtet og Gåsa i Steinsfjorden, var mer enn en halvering av resultatet i Dette må tilskives færre og mindre måkekolonier i Steinsfjorden, da arten helst legger reiret i slike kolonier for å oppnå predatorbeskyttelse. I år forsøkte hettemåkene å etablere en koloni på Maurøya tidlig i sesongen, men forsvant trolig pga av forstyrrelser fra teltende båtfolk. Kvinand Rødlistestatus: Livskraftig (LC) Kun 4 registrerte ungekull er det dårligste resultatet i løpet av de 16 sesongene overvåkningen har pågått. Det er ingenting ellers som tyder på at hekkebestanden er i tilbakegang i området, og trolig er det tilfeldigheter som gjorde at så få kull ble observert i år. Siland Rødlistestatus: Livskraftig (LC) Under våre overvåkingsturer registrerer vi vanligvis mellom 10 og 15 par med siland noenlunde jevnt fordelt mellom Steinsfjorden og Tyrifjorden. Bestanden i Tyrifjorden er nok noe større, men vi dekker ikke hele fjorden (slik vi gjør med Steinsfjorden) under våre båttellinger. Ingen reir eller ungekull ble registrert i år. Silanda legger seg opp seint, og vi utførte vår siste overvåkingstur den 6. juli, på ei tid da hunnen fortsatt ligger og ruger. Laksand Rødlistestatus: Livskraftig (LC) Ingen kull registrert i 2007, men par og enslige hunner sett spredt i våtmarkssystemet i juni og juli. Fugler og natur i Buskerud : Overvåking av hekkende sjøfugl i Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem i 2007 side 14

15 Toppdykker Rødlistestatus: Nær truet (NT) Toppdykker, som ble inkludert på den nasjonale rødlista i 2006, hadde sin nest beste sesong i løpet av overvåkingsperioden. Det ble registrert 4 vellykkede hekkinger i Steinsvika (til sammen 12 ganske store unger observert 5. august), en hekking med ukjent utfall (trolig mislykket) i Vikbukta og to hekkinger i Karlsrudtangen naturreservat (ukjent utfall). Nordre Tyrifjorden er sammen med Fiskumvannet i Øvre Eiker de viktigste hekkeområdene for arten i Buskerud. Storlom Rødlistestatus: Sårbar (VU) Storlom hekker trolig fast i Væleren, men det er sjelden vi observerer unger. Dette kan både skyldes at hekkingen ofte mislykkes (noe som ikke er uvanlig for denne sky og sårbare arten), eller at vi utfører siste registrering før ungene er kommet på vannet. I 2007 ble et enslig individ observert i søndre del av innsjøen både 15. juni og 6. juli, uten at hekkeindikasjoner ble registrert. Sothøne Rødlistestatus: Livskraftig (LC) Også i år var sothønebestanden i Steinsfjorden beskjeden sammenlignet med på første halvdel av 2000-tallet. Trolig er det en reell bestandsnedgang i våtmarkssystemet da det også i kroksjøene er en svak nedgang i antall hekkende par (4 reir i Juveren og 2 reir i Synneren registrert i 2007). I Steinsfjorden hekket 5-7 par i Steinsvika, men med dårlig ungeproduksjon (9 små unger sett på det meste). I Vikbukta ble bare ett reir funnet det samme i Bjørsrudvika. Ungekull ble ikke observert på disse lokalitetene. I Tyrifjorden forsøkte arten hekking trolig sør for båthavna ved Sundvolden Hotell, i Svartstadvika og i Svensrudvika, men ingen av disse stedene ble det registrert ungekull på vannet. Nordre Tyrifjorden er sammen med Fiskumvannet i Øvre Eiker de viktigste hekkeområdene for arten i Buskerud. Tjeld Rødlistestatus: Livskraftig (LC) Hekking ble også i år konstatert på Maurøya, hvor det ble funnet ett reir med 2 egg 25. mai. Ved neste besøk (15. juni) var det 3 egg i reiret. Ungeproduksjon ble ikke konstatert, men dette er sannsynlig. Vipe Rødlistestatus: Nær truet (NT) Også vipe er nå inkludert på den norske rødlista, og det er derfor viktig å dokumentere bestandssituasjonen for arten i flest mulig områder. Våre registreringer fanger i liten grad opp hekkebestanden som er tilknyttet Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem, i det mange par hekker på dyrket mark inntil våtmarker og bringer med seg ungene ned til områder med mudderflater eller strandenger. Fra båt er disse ungekullene vanskelig å registrere. I 2007 ble det imidlertid observert ett territoriehevdende par på Storeøya i Karlsrudtangen-reservatet i slutten av mai. Strandsnipe Rødlistestatus: Livskraftig (LC) Til sammen 7 territoriehevdende par i Steinsfjorden, Tyrifjorden og Væleren er om lag det vanlige antall vi registrerer på overvåkingsturene våre. Hettemåke Rødlistestatus: Nær truet (NT) Etter en lang periode med nedgang i bestanden fra år til år, ble det i 2007 registrert en oppgang for rødlistearten hettemåke. For første gang i løpet av de 16 sesongene overvåkingen har pågått ble det imidlertid ikke registrert gjennomført hekking i Steinsfjorden. En koloni forsøkte seg på Maurøya tidlig i mai, men den 25. mai var kolonien forlatt. Det ble funnet spor etter telting på øya, og dette er ganske sikkert årsaken til at måkene ga opp hekkingen her. Også i Karlsrudtangen naturreservat var det en koloni under etablering tidlig i mai, men her satte flommen en effektiv stopper for videre hekking omkring midten av måneden. Fugler og natur i Buskerud : Overvåking av hekkende sjøfugl i Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem i 2007 side 15

16 Figur 6. Østre Furuøya er en av tre små øyer som ligger sørøst for Skarvhelltangen i Tyrifjorden (sør for Tyristrand). Furuøyene er privateide, og grunneieren har gjennom mange år sørget for oppsyn og overvåking av sjøfuglene som hekker i denne delen av Ringerike kommune. På bildet tatt 15. juni 2007 sees både voksne hettemåker og unger i kolonien. De fleste sjøfuglene på Furuøyene hekker på de to sørligste øyene. Dette var den eneste lokaliteten der rødlistearten hettemåke hekket i Steinsfjorden/Tyrifjorden i I bakgrunnen sees en del av Gulsrud-området i Modum kommune. Bjørn Harald Larsen. Da vi foretok den første båtregistreringen i slutten av mai, hadde hettemåkene etablert seg på Furuøyene i Tyrifjorden og på Gåseskjæret i Væleren og det ble telt 118 reir på hver av lokalitetene. Ungeproduksjonen ble noe under middels begge steder, med ca 60 registrerte ungfugler på Væleren og 73 unger på vingene på Furuøyene. Til sammen fikk vi ringmerket 60 unger (59 på Furuøyene og 1 på Gåseskjæret). Tabell 2. Ungeproduksjon i de største hettemåkekoloniene i Steinsfjorden (S), Tyrifjorden (T) og Væleren (V) i Koloni Antall hekkende par Antall unger (minimumstall) Produserte unger pr. par Karlsrudtangen (T) 0 0 Furuøyene (T) ,62 Maurøya (S) 0 0 Gåseskjæret (V) ,51 Totalt ,56 * Fuglene fra kolonien på Maurøya og Karlsrudtangen flyttet trolig til Furuøyene etter at hekkingen mislyktes, og tallene fra disse lokalitetene er derfor ikke inkludert i totalsummen. Fugler og natur i Buskerud : Overvåking av hekkende sjøfugl i Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem i 2007 side 16

17 Hettemåke Steinsfjorden/Tyrifjorden antall par Figur 7. Antall hekkende hettemåkepar i Steinsfjorden og Tyrifjorden i perioden Tabell 3. Hekkeplasser for hettemåke i Tyrifjorden (lok. 1-7), Steinsfjorden (lok. 8-20) og Væleren (lok ) i perioden Tallene angir antall hekkende par. Tallene vil ikke alltid avspeile samlet hekkebestand det enkelte år pga av omlegginger og flyttinger etter flom og/eller forstyrrelser. * = lokaliteten ikke undersøkt. Lokalitet Furuøyene (indre) * * * * * * Furuøyene (vestre) * * * * * * Furuøyene (østre) * * * * * * Karlsrudtangen 72 59? 5. Stamnesskjæret Rytterakerskjæret Furuholmskjæret 1 8. Pipøya Steintangen Vestre Småøya Østre Småøya Småøyskjæret Nordre Småøya Tjuvholmen Maurøya Terneskjæret Herøytangene Suserudskjæret (Sjørvollskjæret) Fugler og natur i Buskerud : Overvåking av hekkende sjøfugl i Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem i 2007 side 17

18 Lokalitet Kavringen (Østbråtaskjæret) 20. Bøtet Geitøya * * * * * * * 1-2 * * 22. Flatøya * * * * * * * * * Nordre Lomøyskjæret * * * * * * * * * Lomøya * * * * * * * * * Gåseskjæret Fiskemåke Rødlistestatus: Livskraftig (LC) Etter en dårlig sesong i 2006, ble 2007 et langt bedre år for fiskemåkene i våtmarkssystemet i hvert fall når det gjelder størrelsen på hekkebestanden. I Steinsfjorden ble det registrert 18 par, i Tyrifjorden 31 par og i Væleren 11 par. De største koloniene var på Lienskjæret i Tyrifjorden (8 reir og to reirgroper 25. mai), på Lomøya i Væleren (6 reir 25. mai) og på Gåsa i Steinsfjorden (5 reir 15. juni). Imidlertid ble det registrert få vellykkede hekkinger. På Lienskjæret ble trolig de første hekkeforsøkene ødelagt av flom, og i juni ble bare 2 unger observert. I begynnelsen av juli stod hele skjæret under vann. Også på andre lave hekkeholmer ble hekkingen spolert av flom, slik som Bøtet, Gåsa og Stamnesskjæret. Heller ikke på Væleren ble mange fiskemåkeunger observert. I Steinsfjorden konstaterte vi med sikkerhet ingen vellykkede hekkinger, mens det i Tyrifjorden ble funnet 2 unger ved Rytterakerskjæret og 3 unger på Furuøyene. Vi mottok for øvrig melding om fiskemåkehekking på den ytterste av Sandtangen-øyene i Averøya naturreservat i begynnelsen av juni. Disse ungene gikk trolig tapt i flommen senere på sommeren. Noen få par med fiskemåker har gjennom lengre tid hekket på toppen av fløterpålene i reservatet, men vi har av ulike årsaker ikke prioritert overvåking av disse fuglene. Det bakkehekkende paret i dette Ramsar-reservatet i 2007 bør føre til økt oppmerksomhet i tilknytning til hekkeforekomstene i denne delen av våtmarkssystemet i årene som kommer. Sildemåke Rødlistestatus: Livskraftig (LC) Sildemåkebestanden i området som helhet er svakt økende, men arten hekker nå kun i Væleren. Hekkeplassene i Steinsfjorden er etter all sannsynlighet forlatt pga at arten her ikke får være i fred i hekketida. I Væleren hekket 4 par på Geitøya, 4 par på Flatøya, 1 par på Lomøya og 1 par på Nordre Lomøyskjæret. Dette er til sammen ett par mer enn i På Geitøya og Flatøya hekker sildemåkene i blandingskoloni med gråmåke, og det er vanskelig å artsbestemme ungene. På Geitøya ble det registrert 17 stormåkeunger 6. juli, mens det på Flatøya kun ble funnet 3 unger. Her er det imidlertid lett å overse unger som ligger å gjemmer seg i skogbunnen. Også på Lomøya ble det kun funnet 3 stormåkeunger. På Nordre Lomøyskjæret merket vi 3 sildemåkeunger den 6. juli. Fugler og natur i Buskerud : Overvåking av hekkende sjøfugl i Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem i 2007 side 18

19 Figur 8. Reir av sildemåke på Nordre Lomøyskjæret i Væleren den 25. mai Arten hekker ikke lenger i Steinsfjorden/Tyrifjorden, og den eneste lokaliteten i Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem der disse fuglene nå kan gjennomføre forplantning er på øyene i denne innsjøen. Sildemåka er totalfredet, og den måkearten i Norge som er den mest utpregete trekkfugl. En stor andel av de norske sildemåkene overvintrer i Afrika. Viggo Ree. Gråmåke Rødlistestatus: Livskraftig (LC) Hekkebestanden av gråmåke i Væleren økte fra 8 par i 2006 til 20 par i I Steinsfjorden er bestanden fortsatt liten, og ungeproduksjonen i tillegg svært lav. Dette skyldes trolig menneskelige forstyrrelser, blant annet er det mye som tyder på at folk fjerner egg fra reirene på Småøyene. I Væleren ble det funnet 7 reir på Geitøya, 8 reir på Flatøya, 4 reir på Lomøya og 1 reir på Midtre Lomøyskjæret. (Se kommentarer under sildemåke når det gjelder ungeproduksjon.) I Steinsfjorden ble det registrert ett par som hadde oppgitt hekkingen på Vestre Småøya og 4 tomme reirgroper på Østre Småøya den 25. mai. På Bøtet ble det sett 2 små unger allerede 25. mai, og trolig vokste disse opp. I tillegg hekket ett par på Maurøya og ett par på Gåsa. Paret på sistnevnte lokalitet hadde 2 halvstore dununger den 15. juni hvorav den ene nettopp var død (trolig drept av mink). Paret på Maurøya fikk sannsynligvis ikke fram noen unger. Makrellterne Rødlistestatus: Sårbar (VU) Bestanden av makrellterne, som nå er en truet art på nasjonalt nivå etter lengre tids bestandsnedgang og produksjonssvikt langs kysten og på flere innlandslokaliteter (Lorentsen 2007), økte svakt fra 2006 (12 par) til 2007 (17 par). Også i år var den største kolonien å finne på sørspissen av Lomøya i Væleren. Her ble det funnet 14 reir i midten av juni. Ved neste besøk (6. juli) ble det kun registrert 7-8 predaterte egg og ingen unger. Trolig var det mink som hadde vært på ferde i kolonien, men det kan heller ikke utelukkes at kråker har passet på når ternene har blitt forstyrret i kolonien av folk. Majoriteten av hekkeplassene sto imidlertid under vann i begynnelsen av juli. Fugler og natur i Buskerud : Overvåking av hekkende sjøfugl i Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem i 2007 side 19

20 Figur 9. Reir av makrellterne med to egg på Lomøya i Væleren 25. mai Eggene ligger like ned til venstre for det relativt store hvite feltet i overkant av bildet. Makrellternereirene kan være vanskelige å oppdage, og når man befinner seg på en hekkeplass for arten gjelder å vise årvåkenhet og varsomhet på hvor man setter føttene. Egglegging i mai er ikke vanlig for makrellternene i Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem - de fleste tar til med det i begynnelsen av juni. På Lomøya ble det registrert klekking i dette reiret den 15. juni. Da ble det i tillegg påvist 13 andre reir med egg i kolonien. Den 6. juli var samtlige av de 14 reirene med unger og egg ødelagt av flom og trolig minkpredasjon. Ingen av de 17 terneparene som gikk til hekking i Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem sommeren 2007 fikk fram unger til flygedyktig alder. Viggo Ree. Utenom Væleren hekket ett par på Furuøyene (reir med 3 egg 15. juni, ikke sett i juli) og på Bøtet i Steinsfjorden (ett reir med 3 egg og en reirgrop 15. juni, satt under vann i juli).dette betyr at det med stor sannsynlighet ikke ble produsert en eneste terneunge i våtmarkssystemet i 2007, noe som på sikt vil være negativt for bestandsutviklingen i området. Ternene går ikke til hekking før ved 4-5 års alder, så effekten på rekrutteringen til hekkebestanden vil bli tilsvarende forsinket. Hekkebestanden i vårt utvidede undersøkelsesområde har nå ligget på mellom 12 og 17 par i perioden På 1990-tallet var det flere hekkeområder som ikke ble undersøkt (slik som Furuøyene og Væleren), og bestanden var da trolig 3-4 ganger så stor. Bestandsnedgangen er på minimum 50 % i perioden 1992 til Fugler og natur i Buskerud : Overvåking av hekkende sjøfugl i Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem i 2007 side 20

21 Tabell 4. Hekkeplasser for makrellterne i Tyrifjorden (lok. 1-6), Steinsfjorden (lok. 7-21) og Væleren (lok ) i perioden Tallene angir antall hekkende par. Tallene vil ikke alltid avspeile samlet hekkebestand det enkelte år pga av omlegginger og flyttinger pga flom og/eller forstyrrelser. * = lokaliteten ikke undersøkt. Lokalitet Furuøyene (indre) * * * * * * Karlsrudtangen 1 3. Stamnesskjæret Rytterakerskjæret 1 4. Purkøyskjæret Geitøyskjæret 1 6. Haraøyskjæret 2 7. Pipøya Steintangen Vestre Småøya Småøyskjæret Nordre Småøya Tjuvholmen Maurøya Terneskjæret Herøytangene Nordspissen av Herøya Suserudskjæret Østbråtaskjæret (Kavringen) Holmenskjæret Bøtet Avskjæret Geitøya * * * * * * * 7-8 * * Flatøya * * * * * * * * * Lomøya Ringmerking Det ble merket få hvitfugler i området i Dette skyldes en kombinasjon av et dårlig produksjonsår, spesielt for fiskemåke og makrellterne, og at mange hettemåkeunger ble flygedyktige mellom våre båtturer 15. juni og 6. juli. I tillegg var det vanskelig å artsbestemme stormåkeungene i blandingskoloniene på Væleren. Ungene kan ikke merkes med mindre de kan artsbestemmes med sikkerhet. Fugler og natur i Buskerud : Overvåking av hekkende sjøfugl i Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem i 2007 side 21

22 Figur 10. Ansvarlig for ringmerkingen i sjøfuglovervåkingsarbeidet i Nordre Tyrifjorden-området, Morten Brandt (midten), orienterer rådgiver Eldrid Engen hos Fylkesmannen i Buskerud (venstre) om ringstørrelse for og beinstørrelser hos gråmåke på Bøtet i Steinsfjorden den 25. mai De to gråmåkeungene prosjektleder Bjørn Harald Larsen holder i hånden ble vurdert til å være for små til at ringer kunne påsettes. I bakgrunnen politibåten fra Nordre Buskerud politidistrikt med en del av de andre deltakerne under overvåkingsturen denne maidagen. Viggo Ree. Tabell 5. Antall ringmerkete måke- og terneunger i de ulike koloniene i T = Tyrifjorden, S = Steinsfjorden, V = Væleren. Koloni Hettemåke Fiskemåke Sildemåke Gråmåke Furuøyene (T) 59 Lienskjæret 2 Maurøya (S) Gåsa (S) 1 Bøtet (S) 1 Geitøya (V) 3 3 Flatøya (V) 1 Lomøya (V) 1 Gåseskjæret (V) 1 Sum Siden forrige sjøfuglrapport ble ferdigstilt i februar 2007 har vi fått inn meldinger om tre gjenfunn av hettemåke og to gjenfunn av makrellterne. To av hettemåkene ble henholdsvis avlest i felt og fanget og sluppet i Vest-Agder to år etter merking, mens den siste hettemåka ble funnet død i Scarborough i North Yorkshire, England, 4 år etter merking. Makrellternene gjaldt en fugl merket på Lomøya i juli 2006 og funnet død etter kollisjon med menneskeskapt konstruksjon (helst kraftledning) i Kilnsea Clays i Humberside, England bare litt over en måned etter merking. Den siste makrellterna var det mest interessante gjenfunnet; en fugl merket på Maurøya i juli 2002 ble kontrollert i Mile 4 Saltworks, Namibia litt over 4 år etter merking, og dette er vår andre terne kontrollert i Namibia. Fugler og natur i Buskerud : Overvåking av hekkende sjøfugl i Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem i 2007 side 22

23 Tabell 6. Data omkring gjenfunn meddelt fra Stavanger Museum i Art Ringnr. Merkested Dato Funnsted Dato Omstendigheter Hettemåke NOS Furuøyene Lundevågen, Farsund, Vest-Agder Hettemåke NOS Furuøyene Gjestehavna, Kristiansand, Vest-Agder Hettemåke NOS Furuøyene Scarborough, North Yorkshire, Storbritannia Makrellterne NOS Lomøya Kilnsea Clays, Humberside, Storbritannia Ring avlest i felt Fanget og satt fri Funnet død, fersk Kollisjon med menneskeskapt konstruksjon Makrellterne NOS Maurøya Mile 4 Saltworks, Namibia Kontrollert og sluppet 3. Diskusjon 3.1. Bestandsutvikling Etter relativt stabile bestandsforhold i perioden , økte antall hekkende vannfugler i våtmarkssystemet med nærmere 50 % i I perioden 1998 til 2003 var antall hekkende par innenfor det faste overvåkingsområdet vårt forholdsvis stabilt med hekkende par årlig, med unntak av i 2001 da bestanden var nede i par (Tabell 7). I perioden ble vannfuglbestandene redusert med mellom 18,4 og 23,7 % årlig. Slik sett ble det en overraskende økning i bestandene fra 2006 til Økningen skjedde nesten i sin helhet i Væleren. I Steinsfjorden er bestandene redusert med 85 % fra 2002 til 2007! antall hekkende par Figur 11. Antall hekkende par totalt i overvåkingsområdet i perioden Bestandstallene for Væleren, Furuøyene og Lienskjæret er ekstrapolert i periodene uten dekning av disse områdene (se fotnote under Tabell 7). På tross av den positive utviklingen fra 2006 til 2007 er situasjonen fortsatt alarmerende for rødlisteartene hettemåke (NT) og makrellterne (VU) i overvåkningsområdet. Makrellternebestanden er Fugler og natur i Buskerud : Overvåking av hekkende sjøfugl i Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem i 2007 side 23

24 redusert med mer enn 50 % siden begynnelsen av 1990-tallet, og nesten hele bestanden hekker nå på Væleren. Sesongen 2007 ble den første uten hettemåkekolonier i Steinsfjorden, og trenden også for denne arten er jevnt nedadgående. Også knoppsvane og sothøne har blitt mer fåtallige de siste årene, mens dverglo (NT) nå er en svært uregelmessig og sjelden hekkefugl i området. Artene i tydeligst framgang er toppand, sildemåke og gråmåke. Felles for alle disse artene er at de er fåtallige og forholdsvis nye som hekkefugler i overvåkingsområdet. Noen arter har variert mye i løpet av overvåkingsperioden, uten noen klar langtidstrend. Dette gjelder bl.a. toppdykker (NT) som hadde et forholdsvis bra år i Fiskemåke hadde et godt år i 2007, og langtidstrenden er stabil eller svakt økende. Figur 12. Den eneste kolonien av rødlistearten hettemåke i Væleren i 2007 ble etablert på Gåseskjæret i den sørvestre delen av innsjøen. Her ble det telt 118 reir den 25. mai hvorav 6 vises på dette bildet. Under tellingen den 15. juni ble det registrert ca. 60 ungfugler på og ved lokaliteten. Dette er ikke en spesielt god ungeproduksjon. De store nedbørsmengdene sommeren 2007 førte til høy vannstand i hele Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem. Dette gjaldt også i Væleren, som er drikkevannskilde for folk i Tyristrand-området. Da det i midten av juli ble påvist koliforme bakterier i drikkevannet fra Væleren ble det innført kokepåbud, og måkene fikk raskt skylden for problemene. Dette skjedde uten at noen nærmere undersøkelse var gjennomført for å klargjøre årsakssammenhengene. De fleste måkene hadde for øvrig forsvunnet fra Væleren i begynnelsen av juli. Andre forurensningskilder som avføring fra de hundrevis av storfe og sauer som beiter i og rundt Væleren samt avrenning fra hyttebebyggelsen ved drikkevannet var det lite fokus på i mediene. Prøver av vannet utover sommeren viste like høye konsentrasjoner av bakterier fra myr- og skogområdene rundt Væleren som fra innsjøen. Dette indikerer at hovedproblemet var selve flomsituasjonen i hele nedbørsfeltet. Først i begynnelsen av september ble kokepåbudet opphevet. Det nye renseanlegget som er under oppføring ved Vælertangen (skal være ferdig sommeren 2008) vil trolig sørge for at denne type forurensningssituasjon blir eliminert i framtiden. Viggo Ree. Fugler og natur i Buskerud : Overvåking av hekkende sjøfugl i Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem i 2007 side 24

25 30 25 antall hekkende par toppand sildemåke gråmåke Figur 13. Bestandsutvikling for toppand, sildemåke og gråmåke, artene som har vist klarest økning i overvåkingsperioden. Alle er nye hekkearter i våtmarkssystemet i løpet av overvåkingsperioden makrellterne hettemåke knoppsvane Figur 14. Bestandsutvikling for knoppsvane, hettemåke (NT) (antall x 10) og makrellterne (VU), artene som har vist klarest tilbakegang i overvåkingsperioden. Fugler og natur i Buskerud : Overvåking av hekkende sjøfugl i Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem i 2007 side 25

26 Tabell 7. Bestandsutvikling hos hekkende vannfugl i Steinsfjorden, nordre del av Tyrifjorden, Væleren og Solbergtjern i perioden *. Tegnforklaring i tabell: * = ikke talt opp/aktuelle hekkeplasser ikke undersøkt, + = positiv bestandsutvikling, (+) = ny hekkefugl i perioden, 0 = uendret bestand, - = negativ bestandsutvikling, - - = svært negativ bestandsutvikling (mer enn 50 % tilbakegang i løpet av overvåkingsperioden), U = uregelmessig og varierende bestandsutvikling i perioden,? = status usikker. ART Trend Knoppsvane Kanadagås Brunnakke * * * * * * * 0 0 * * * ? Krikkand 0-1 1? Stokkand * Toppand Kvinand * Siland Laksand * Storlom * * * * * * * 1 1 * * ? Toppdykker Sothøne * U Tjeld Dverglo ? Strandsnipe * * /+ Hettemåke Fiskemåke /+ Sildemåke Gråmåke Makrellterne SUM * Det er antatt en bestand på par hettemåke, 3-5 par med fiskemåke og makrellterne på Furuøyene i perioden , da lokaliteten ikke ble undersøkt. Likeledes er det stipulert en bestand av fiskemåke på 2-5 par på Lienskjæret i perioden og par på Væleren i periodene og , i år uten undersøkelser på disse lokalitetene. Anslagene er basert på bestand i årene etter at lokalitetene ble innlemmet i overvåkingsområdet Hekkesuksess I likhet med flere av de siste årene kom flommen tidlig også i 2007, allerede i første halvdel av mai var mange hekkeplasser for knoppsvane og fiskemåke satt under vann. Da vi gjennomførte vår første båtregistrering i slutten av mai, var allerede hettemåkenes hekkeforsøk på Storeøya i Karlsrudtangen naturreservat spolert av flom. Trolig hadde også de første hekkeforsøkene av fiskemåke på de mest utsatte hekkeplassene i Tyrifjorden (Stamnesskjæret, Rytterakerskjæret og Lienskjæret) lidd samme skjebne. Forstyrrelser fra mennesker var også i 2007 et betydelig problem for sjøfuglene. Hettemåkene etablerte seg på Maurøya i Steinsfjorden i begynnelsen av mai, men den 25. mai ankom vi til ei øy uten hettemåker men med spor etter en teltleir. Dette hadde satt en effektiv stopper for denne rødlisteartens hekking her, og vi opplevde dermed for første gang en hekkesesong uten hettemåkekoloni i Steinsfjorden etter at denne overvåkningen startet i Også gråmåkenes hekking på Småøyene ble etter all sannsynlighet ødelagt av mennesker. Ved vårt besøk den 25. mai, på ei tid da gråmåkeunger allerede hadde blitt klekt på Bøtet, fant vi bare tomme reirgroper på Østre Småøya. Mye tyder på at folk hadde vært i land og kastet eggene på sjøen. I ett reir ble det funnet et par steiner. Fugler og natur i Buskerud : Overvåking av hekkende sjøfugl i Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem i 2007 side

27 Rugeinstinktet er så sterkt hos måkene at det er vanlig å finne steiner, kongler el. andre gjenstander som kan minne om egg i reirene når eggene har blitt fjernet. Figur 15. Under sjøfuglovervåkingsturen i Steinsfjorden 25. mai 2007 ble det funnet tydelige spor etter nylig teltslagning på den sørlige delen av Maurøya. Vegetasjonen var slitt bort og visnet på stedet der teltingen hadde funnet sted. Tidligere i måneden etablerte hettemåker en koloni på denne delen av øya, men båtfolkets tilstedeværelse og forstyrrelser førte åpenbart til at fuglene gav opp hekkingen. Dette indikerer at teltslagningen har funnet sted gjennom en lengre periode ble det første året siden overvåkingens start i 1992 at hettemåke ikke fikk fram unger i Steinsfjorden. Merk informasjonsskiltet i bakgrunnen lengst sør på Maurøya. Til venstre ses sørenden av Herøya. Viggo Ree. På Furuøyene og i Væleren var situasjonen bedre. På Furuøyene ble 73 hettemåkeunger, de aller fleste flygedyktige, observert under den siste båtturen den 6. juli. I Væleren ble noe færre unger sett, ca 60 i tallet. Men en samlet hekkesuksess på litt mer en halv unge pr hekkende par er på langt nær nok til å opprettholde bestanden. Makrellternene hadde et katastrofeår hva gjelder ungeproduksjon. Vi registrerte ingen flygedyktige unger under vår overvåkning, og vi anser ikke muligheten for å ha oversett unger som særlig stor. I den viktigste kolonien, på sørspissen av Lomøya i Væleren, gikk minst 14 par til hekking. Under besøket i begynnelsen av juli var kolonien forlatt og flere predaterte egg ble funnet. Mye tyder på at det var mink som hadde vært på ferde her, men det kan heller ikke utelukkes at kråker stod for predasjonen. Minken kan gå inn i en koloni selv om ternene ligger på eggene, mens kråka helst ser sitt snitt til å ta egg og unger når de aggressive voksenfuglene har blitt forstyrret av folk el. Flere av reirene med egg ble dessuten ødelagt av den voldsomme flommen i begynnelsen av juli. Fugler og natur i Buskerud : Overvåking av hekkende sjøfugl i Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem i 2007 side 27

28 Figur 16. Et gråmåkepar hadde fått fram to unger på Gåsa i Steinsfjorden sommeren Under overvåkingsturen den 15. juni ble disse funnet. Den ene levde, mens den andre var drept like før vi ankom øya. Predasjonsmønsteret hos mink er nakkebitt med knusning av hals og kranium eller avbiting av hele hodet. Det er derfor grunn til å tro at det var denne mårdyrarten som hadde vært på ferde på Gåsa denne dagen. Viggo Ree. 2,5 antall produserte unger pr par 2 1,5 1 0, knoppsvane hettemåke makrellterne Figur 17. Ungeproduksjon hos tre sentrale vannfuglarter i Steinsfjorden og Tyrifjorden i perioden Fugler og natur i Buskerud : Overvåking av hekkende sjøfugl i Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem i 2007 side 28

29 4. Konklusjoner Bestandsituasjonen for rødlisteartene hettemåke og makrellterne gir fortsatt grunn til bekymring og er en viktig grunn til å fortsette overvåkingen. Begge artene flytter hyppig mellom ulike hekkeplasser i systemet, og selv om det i lengre tid har fungert ganske tilfredsstillende med oppsetting av kommunale informasjonsskilt i koloniene, viser det seg nå at dette forvaltningstiltaket alene ikke er nok for å sikre artenes hekkekolonier og ungeproduksjon i våtmarkssystemet. Det er nå tydelig at hvitfuglenes flytting fra Tyrifjorden og Steinsfjorden til Væleren er av mer permanent art, og dette var en viktig grunn til at vi fra og med 2005 valgte å inkludere Væleren i vårt overvåkingsområde. Figur 18. Den viktigste hekkeplassen for rødlistearten makrellterne i Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem de siste to årene har vært på sørenden av Lomøya i Væleren. Det hekker imidlertid sjøfugler spredt over hele øya også på den nordre delen hvor dette bildet ble tatt under sjøfuglovervåkingen den 15. juni Hole og Ringerikes informasjonsskilt ble også i 2007 satt opp sør og nord på Lomøya for å gi hekkefuglene den nødvendige beskyttelse for å få gjennomført hekkingen. I bakgrunnen Midtre Lomøyskjæret og helt til venstre ses sørenden av Nordre Lomøyskjæret. Viggo Ree. I 2007 ble det som tidligere nevnt startet opp en verneplanprosess for våtmarksområder og hekkelokaliteter for sjøfugler og andre vannfugler i Tyriforden og nærliggende våtmarker. Denne omfatter både nordre deler av Tyrifjorden, Steinsfjorden, Solbergtjern og Væleren. Dette blir et pionerarbeid når det gjelder vern av hekkeplassene til sjøfugl som hekker i innlandet, og det er tenkt at verneplanen for Tyrifjorden-området skal danne mal for vern av innlandshekkeplasser også i andre deler av Norge. En slik verneplan har vi etterlyst i mange år, bl.a. i flere av våre årlige rapporter til forvaltningsmyndighetene om situasjonen for sjøfuglene i Steinsfjorden og Tyrifjorden. Vi håper nå at vi gjennom denne verneprosessen vil få en endelig løsning på problematikken omkring ferdsel i sjøfuglkoloniene i spesielt Steinsfjorden. Fugler og natur i Buskerud : Overvåking av hekkende sjøfugl i Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem i 2007 side 29

30 5. Forvaltningsmessige anbefalinger Forvaltningen av vannfuglene i Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem står overfor mange utfordringer. De fleste av disse vil bli løst gjennom en verneplan, men fortsatt vil det være utfordringer som vil kreve andre tiltak ikke minst knyttet til arter som hekker utenom de viktigste koloniene. Men også det faktum at særlig hettemåke og makrellterne i stor utstrekning skifter hekkeplasser fra år til år, og det verken er riktig eller hensiktsmessig å verne alle tidligere og potensielle hekkeplasser for disse artene, vil det fortsatt være nødvendig med en viss oppfølging av disse lokalitetene. Figur 19. Parti fra den sørlige delen av Averøya Ramsar-reservat i Nordfjorden den 7. august Lignende tilstander ble registrert gjennom deler av hekkesesongen dette året. Slik har forholdene vært gjennom mange år, og det er derfor ikke overraskende at lokaliteten er uten sjøfuglkolonier og at vannfugler blir skremt vekk fra denne delen av verneområdet i trekktidene. På 1980-tallet hekket det hettemåker, makrellterner og dvergloer på disse Sandtangen-øyene i Hole og Ringerike kommuner. Lokaliteten fikk reservatstatus i 1985 og Ramsar-status i 1996, og det er Fylkesmannen i Buskerud som har ansvaret for forvaltningen av verneområdet. Uklare fredningsbestemmelser gir rom for ulike tolkninger om man studerer disse separat, bl.a. hva som er camping og hvorvidt det dreier seg om motorbåt om motoren blir heist opp og båten blir rodd inn i reservatet. Hva som har vært intensjonen bak vernebestemmelsene for Averøya naturreservat forstår man imidlertid godt om man leser hva som er verneformålet: Formålet med fredningen er å bevare et rikt og variert våtmarksområde med vegetasjon, fugleliv og annet dyreliv som naturlig er knyttet til området. Averøya er en del av et større våtmarkssystem og har stor verdi for våtmarksfugl især i trekktidene. Det står også klart i vernebestemmelsene at "alt vilt, herunder deres hi, reir og egg, er fredet mot enhver form for skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse". Under verneplanprosessen man nå er inne i er det åpenbart at fredningsbestemmelsene må justeres slik at reservatet kan forvaltes i henhold til formålet med vernet og at nasjonale og internasjonale forpliktelser blir overholdt. Når man opplever friluftsutfoldelsen i dette reservatet slik dette fotografiet viser et resultat av miljømyndighetenes sviktende oppsyn og forvaltningsansvar virker det nærmest komisk at det f.eks. er brudd på vernebestemmelsene om kamuflasjeinnretninger for fotografering blir satt opp! I løpet av sommeren 2007 sørget imidlertid politiet for å fjerne noen av campinggjestene i reservatet, og i kombinasjon med flomsituasjonen midtsommers ble det registrert færre personer som slo seg til i området i 2007 enn årene forut. Dette førte bl.a. til påvisning av et par bakkehekkende fiskemåke på den ytterste av Sandtangen-øyene i juni. Informasjonstavle for reservatet sees nederst til høyre på fotografiet. Grensen mellom verneområdet og Onsakervika campingplass går langs kanalen til venstre for informasjonstavla og videre bak ledningen til venstre for den røde båten i nedkant av bildet. Den sørlige delen av Storelvas hovedutløp ligger øverst i bildet. Viggo Ree. Fugler og natur i Buskerud : Overvåking av hekkende sjøfugl i Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem i 2007 side 30

31 Verneplanen vil tidligst være aktiv fra og med hekkesesongen 2010, og det er derfor behov for å videreføre våre tidligere anbefalinger til forvaltningsmyndigheter på ulike plan også i 2008: A. Skiltene og skiltmonteringen. Foran hekkesesongen i 2007 sørget Ringerike og Hole kommuner for at nye informasjonsskilt ble utformet og ferdigprodusert. Disse inkluderte ny tekst i samsvar med både viltloven og hundeloven på både norsk, engelsk og tysk. Skiltene ble dessuten påført den norske riksløven og de to kommunevåpnene. Det var i tillegg nok skilt til disposisjon for oppsetting i de ulike sjøfuglkoloniene. De nye skiltene ble laget i høydeformat, mens de eksisterende platene for påstifting er tilpasset et breddeformat. Den nederste delen av skiltene kunne følgelig ikke stiftes fast til treplatene, noe som gjør de mer sårbare for slitasje og ødeleggelser. På sikt bør skiltplatene være i samsvar med skiltenes høydeformat. På en del av øyene er, som nevnt i tidligere rapporter, skiltmontering vanskelig grunnet mangel på stein og trær. Et fåtall skjær er forsynt med fastmontert anordning basert på boret hull i berget med metallkonstruksjon der trestolpen på skiltmontasjen festes. Denne patenten er ikke spesielt god fordi trestolpen kun kan skrus fast på ett punkt. På eksempelvis Østbråtaskjæret, der en slik fastmontasje befinner seg, har vi flere ganger opplevd at skiltet har blåst over ende. Det har da vært nødvendig å løfte skiltstolpen i vertikal posisjon og skru bolten fast på nytt. En anordning med to bolter ville løst problemet. Det er også lett for båtfolk å legge skiltet ned på berget slik at det blir lite synlig fra vannsiden. Vi har mistanker om at dette har skjedd ved noen anledninger tidligere sesonger. Den kommunale viltforvaltningen bør sørge for faste monteringspunkt på flere av de aktuelle øyene. På øyer med trær er det forholdsvis enkelt å feste skiltene med tau eller ståltråd. Man er da avhengig av at det befinner seg trær ved hekkeplassene som er godt synlige fra vannsiden. Alternativt har vi festet skiltmontasjer ved å plassere steiner rundt foten på skiltstolpen. På mange av øyene er det få løse steiner, så det har ofte vært problemer med å få montert skiltene. De som kun er festet ved hjelp av løse steiner er også lette å velte og kan dessuten gå over ende når de blir utsatt for sterk vind. Det er mulig at spørsmålene rundt skiltanordningenes utforming og monteringsgrunnlag kan utsettes til verneplanprosessen er ferdig. B. Skiltmontasjer fjernet av båtfolket. I løpet av sommeren 2007 opplevde vi at to av skiltmontasjene ble fjernet. To av montasjene på øyer i Væleren ble demontert av båtfolk, og vi fant de heller ikke igjen. Dette skjedde først på Geitøya, og senere på sesongen på Flatøya. Mest sannsynlig har skiltanordningene blir kastet på vannet, og deretter drevet med bølger og vind inn til fastlandet. Det er vanskelig for forvaltningen å hindre denne type sabotasje fra båtfolkets side. Økt informasjon fra miljømyndighetene er viktig i forbindelse med holdningsskapende arbeid og bedre forståelse blant allmennheten for naturverdier og biologisk mangfold. C. Sette opp informasjonsskiltene på flere steder. Til nå har de kommunale skiltene kun blitt satt opp på øyene med de til en hver tid viktigste sjøfuglkoloniene. Dette er åpenbart ikke nok. Disse skiltene bør også monteres på steder der båtfolk samles, f.eks. der hvor båter settes på vannet og i bryggeområder. I tillegg er bensinstasjoner viktige plasser der båtfolk kjøper drivstoff. Her bør man også sørge for informasjon via skilttekster. Dette punktet ble presisert også foran hekkesesongen i 2007, men ble beklageligvis ikke satt ut i livet grunnet forsinkelsene med de ajourførte tekstene på ulike språk. I tillegg til informasjonsskiltet med henvisninger til viltloven og hundeloven bør det utformes et skilt som bl.a. informerer om myndighetenes ansvar knyttet til forvaltningen av viltartene og at båtfolket vil stifte bekjentskap med skiltet på tre språk på øyer med sjøfuglkolonier i Tyrifjorden-området. Et annet sted det er viktig med informasjon er der veien til hyttefeltet nordøst for Væleren tar av fra hovedveien mellom Tyristrand og Vælertangen. Fugler og natur i Buskerud : Overvåking av hekkende sjøfugl i Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem i 2007 side 31

32 Figur 20. Hole og Ringerike kommuner sørget i 2007 for at det ble laget nytt informasjonsskilt for oppsetting i sjøfuglkoloniene i Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem. Den nye skiltteksten er på tre språk norsk, engelsk og tysk. Skiltet på bildet ble satt opp på Bøtet i Steinsfjorden den 25. mai Her var det i løpet av forsommeren 1-2 gråmåkepar, 4 fiskemåkepar og 2 makrellternepar. Det er imidlertid grunn til å anta at alle eller nesten alle hekkingene ble ødelagt av flommen i begynnelsen av juli - da alle reirplassene sto under vann. De kommende årene bør skiltplatene tilpasses de nye høydeformatskiltene. Som det går fram på fotografiet befinner den nederste delen av skiltet seg utenfor treplaten bak. Viggo Ree. D. Økt informasjon via Internett. Informasjon om sjøfuglkoloniene og forvaltningen bør også i økende grad bli tilgjengelig via Internett. I tillegg til NOFs egne hjemmesider (jf. bl.a. Larsen & Ree 2007) kan viktige meldinger til allmennheten i økende grad gis via nettsidene til f.eks. kommunene og båtforeningene. Dette bør følges bedre opp i årene som kommer uavhengig av pressens manglende eller positive reportasjer og meldinger om overvåkingsprosjektet knyttet til sjøfuglkoloniene. Fra 2007 har Fylkesmannen i Buskerud etablert en egen hjemmeside om arbeidet med verneplanen for Tyrifjorden-området ( og publikum bør i sterkere grad gjøres oppmerksom på denne viktige informasjonen. E. Andre informasjontiltak overfor befolkningen. Fra kommunalt hold ble under et møte mellom Hole kommune, Ringerike kommune, Fylkesmannen i Buskerud og NOF den 15. mai 2007 også foreslått alternative tiltak for å øke kunnskapen om sjøfuglkoloniene og forvaltningen av denne delen av naturarven. Et av forslagene gikk ut på informasjon via skolene, f.eks. på ungdomsskoletrinnet. Innspillet ble sett på som svært positivt fra alle parter. Så langt har det ikke skjedd noe i denne sammenheng. Kommunene bør derfor følge opp saken, bl.a. bør det klarlegges om ulike prosjekter kan gjennomføres. Undervisning på skolene og elevers deltakelser i feltarbeid er tiltak som kan være aktuelle. En økt satsing på informasjon om sjøfuglene til skolene - der holdningsskapende arbeid representerer en viktig del - bør også avklares med hensyn til økonomi og andre ressurser. NOF har mulighet til å bidra med sin kompetanse på ulike felt i denne sammenheng. F. Økt samarbeid med naturoppsynet og politiet. NOF har i mange år samarbeidet med både det lokale vilt/naturoppsynet (i begge kommuner) og politiet. Blant annet har representanter fra disse Fugler og natur i Buskerud : Overvåking av hekkende sjøfugl i Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem i 2007 side 32

33 etater vært med på flere overvåkingsturer. Også i 2007 var Nordre Buskerud politidistrikt representert under en av overvåkingsturene. Dette samarbeidet bør forsterkes. Erfaringene har vist at både vilt/naturoppsynet og politiet er svært opptatte av at sjøfuglkoloniene og det biologiske mangfoldet skal sikres i samsvar med gjeldende lovverk og retningslinjer. Et av problemene har imidlertid vært utilfredstillende skilting og regional oppfølging av vernebestemmelsene i reservatene. For politiet har det vært problematisk å håndheve lovverket når informasjonen til allmennheten (båtfolket) via skilting er utilfredsstillende eller fraværende. Disse forholdene vil trolig forbedres betydelig når den nye verneplanprosessen nærmer seg en avslutning. Figur 21. Under sjøfuglovervåkingsturen i Steinsfjorden og Tyrifjorden den 25. mai 2007 deltok flere representanter fra den offentlige miljøforvaltningen og politiet. Fra venstre: planlegger og miljøvernkonsulent Grethe Tollefsen i Ringerike kommune, oppsynsmann Ole Henrik Brekke i Statens naturoppsyn, planlegger og miljøkonsulent Hans Tollef Solberg i Hole kommune, politibetjent Brede Sand i Nordre Buskerud politidistrikt og Kjell Sundøen i Hole viltutvalg. Sistnevnte har også begrenset politimyndighet og sitter for øvrig som representant for Hole Jaktforening i verneplanutvalget for Tyrifjorden. Bildet er fra Tyrifjorden-siden av Kroksund - med utsikt mot Storøysundet. Viggo Ree. G. Øke oppmerksomheten mot de som utfører faunakriminalitet. Faunakriminaliteten i Steinsfjorden har vært drøftet i ulike sammenhenger, bl.a. på møter i Hole viltutvalg. Medlemmer av utvalget med god kjennskap til innsjøen og lokale forhold er overbevist om at ødeleggelsene av sjøfuglkolonier med bl.a. knusing og innsamling av egg ikke dreier seg om pøbelstreker utført av ungdommer. Dette er også oppfatningene innen NOF. De destruktive og lovstridige handlingene i hekkekoloniene de siste årene har etter all sannsynlighet blitt utført av voksne/eldre personer med lang fartstid i båt på Steinsfjorden. Innen bestemte miljøer på Ringerike er det en del inngrodde og negative holdninger til deler av dyrelivet og det biologiske mangfoldet, blant annet er det enkelte som mener at måker og terner ikke har sin berettigelse i ferskvannsmiljøer. Slike foreldete oppfatninger og vrangforestillinger finner man spesielt blant eldre menn i visse båtmiljøer. Allerede rundt 1950 startet arbeidet med å ringmerke måker og terner i Nordre Tyrifjorden-området arter som i mange sammenhenger er vel så knyttet til ferskvann som saltvann. Innen Hole viltutvalg antar man at faunakriminaliteten i Steinsfjorden kun dreier seg om en håndfull individer som kan tenkes å stå bak disse ødeleggende og straffbare handlingene. Det er referert til personer i området som rett og slett er så hatske overfor sjøfugl at de helt kan miste besinnelsen bare ved å Fugler og natur i Buskerud : Overvåking av hekkende sjøfugl i Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem i 2007 side 33

34 snakke om disse artene. Da forstår man også at den faunakriminalitet som er registrert i Steinsfjorden de siste årene kan gjennomføres av denne type fanatiske mennesker. Det vil være vanskelig for naturoppsynet og politiet å pågripe personer som gjennomfører disse ulovlige handlingene. De ulike parter som er involvert i overvåkingen og forvaltningen av vannfuglene i Nordre Tyrifjorden-området bør imidlertid være ekstra påpasselige med å fange opp signaler og reaksjoner som eventuelt kan føre fram til opplysninger om de som utfører miljøkriminaliteten innen dette ekstreme miljøet. De forvaltningsansvarlige har eksempelvis muligheter til å bruke media der man ber publikum om tips om i tilknytning til disse forholdene. Figur 22. Knoppsvaneparet i Vikbukta i Steinsfjorden i Hole hadde et hekkeforsøk på vårparten i 2007, men reiret ble oversvømmet av den første flommen i mai. Deretter bygget fuglene nytt reir et godt stykke oppe i steinfyllingene ved gangveien. Da den omfattende vannstigningen fant sted i begynnelsen av juli havnet reiret i vannmassene, men svaneparet sørget jevnlig for å bygge på med vannvegetasjon slik at hekkeplassen ikke ble helt ødelagt av flommen. Den 11. juli klekket tre av de fem eggene i reiret (bildet), og dermed klarte de iherdige svaneforeldrene i Vikbukta å sikre reproduksjon i Knoppsvanefamilien ble filmet og vist i nyhetssendinger på NRK1 Østafjells og Dagsrevyen samt presentert i reportasje i Ringerikes Blad. Viggo Ree. H. Bedre samarbeid med mediene. I løpet av alle år overvåkingen har pågått har media vært behjelpelig med å bringe saklige og informative reportasjer om sjøfuglene og deres hekkekolonier. Journalister og fotografer fra lokalpressen har de fleste årene vært med under feltarbeidet, og dette har ført til viktig informasjon ut til båtfolket og allmennheten både via papirutgaver og Internett. Særlig har dette vært av stor betydning før helger med betydelig båtaktivitet, f.eks. i forkant av pinsen og Sankthansaften. Radio og fjernsyn (NRK) har også sørget for positive og konstruktive reportasjer om sjøfuglkoloniene og forvaltningen. Også når det er blitt registrert faunakriminalitet har mediene sørget for viktige reportasjer. Det har med andre ord vært et godt samarbeid og tillitsforhold mellom pressen og NOFs representanter som har gjennomført overvåkingsarbeidet for forvaltningsmyndighetene i mange år. De to siste somrene har imidlertid lokal presse ikke prioritert dekning av myndighetenes arbeid med vannfuglforvaltningen og ivaretakelsen av det biologiske mangfoldet i Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem. Derimot sørget både NRK Buskerud og lokalpressen for reportasjer om problemer som oppsto for vannfuglene under flommen i Fugler og natur i Buskerud : Overvåking av hekkende sjøfugl i Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem i 2007 side 34

35 begynnelsen av juli. I innslagene på fjernsyn - både regionalt (NRK Østafjells) og nasjonalt (Dagsrevyen) ble knoppsvaneparet og deres tre nyklekte unger i Vikbukta viet stor oppmerksomhet. Både i 2006 og 2007 takket som nevnt lokalpressen nei til å være med på overvåkingsturer. Dette var første gang det ikke kom en eneste avisreportasje om sjøfuglforvaltningen i Nordre Tyrifjorden-området. Dermed ble allmennheten og båtfolket avskåret fra å motta viktig informasjon om dette arbeidet. Fravær av opplysninger i pressen om viltforvaltning og lovverk bidrar ikke til å redusere faunakriminaliteten i området snarere tvert i mot. Det vil i tiden som kommer være en stor utfordring for miljøforvaltningen og NOF å bidra med saklig kunnskap og positive holdninger vedrørende det biologiske mangfoldet til befolkningen gjennom mediene. Hvis ikke dette lykkes kan viktige deler av vår felles naturarv og det biologiske mangfoldet forsvinne for godt. I. Verneplanen for Tyrifjorden-området - innspill. Som nevnt innledningsvis startet Fylkesmannen i Buskerud på begynnelsen av 2007 prosessen med utarbeidelse av en verneplan for våtmarksområder og hekkelokaliteter for sjøfugler og andre vannfugler i Tyrifjorden-området. Tildelingsbrevet fra Direktoratet for naturforvaltning av omtaler verneplanen Figur 23. Solbergtjern ligger like vest for Tyristrand i Ringerike kommune, og representerer en viktig vannfugllokalitet i Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem. De siste årene har gressandarten brunnakke hekket i vannet. Dette er første hekkefunn av arten i Ringerike. Lavlandshekking hos brunnakke forekommer meget sjelden på Østlandet og vestover til Lista. Man må opp i den subalpine regionen i Hedmark og Oppland for å finne gode hekkebestander av arten i Sørøst-Norge. Solbergtjern huser også andre hekkende andearter samt et knoppsvanepar. Fiskeørn jakter regelmessig i vannet, og både gråhegre og trane søker næring i den omkringliggende sumpvegetasjonen. I luftrommet over vannet ses jevnlig måker, makrellterner, tårnseilere og svaler på jakt etter føde. Etter en samlet vurdering vil NOF foreslå at Solbergtjern blir inkludert på listen over bruttoområder i forbindelse med det pågående verneplanarbeidet. Til høyre på bildet tatt den 15. juli 2000 ses en liten gruppe ender og svaneparet. Viggo Ree. etter tilbakemelding fra Fylkesmannen i Buskerud i 2005 om at Tyrifjorden var prioritert område i forbindelse med en utvidelser til den norske Ramsar-listen i fylket (jf. Direktoratet for naturforvaltning 2005 og 2006, Fylkesmannen i Buskerud 2005). Med utgangspunkt i Direktoratet Fugler og natur i Buskerud : Overvåking av hekkende sjøfugl i Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem i 2007 side 35

FUGLER OG NATUR I BUSKERUD

FUGLER OG NATUR I BUSKERUD FUGLER OG NATUR I BUSKERUD Overvåkning av hekkende vannfugl i Steinsfjorden og nordre del av Tyrifjorden i 2003 Av Bjørn Harald Larsen, Morten Brandt, Kendt Myrmo og Viggo Ree Fugler og natur i Buskerud

Detaljer

FUGLER OG NATUR I BUSKERUD

FUGLER OG NATUR I BUSKERUD FUGLER OG NATUR I BUSKERUD Overvåkning av hekkende vannfugl i Steinsfjorden og nordre del av Tyrifjorden i 2002 Av Bjørn Harald Larsen, Morten Brandt, Kendt Myrmo og Viggo Ree Fugler og natur i Buskerud

Detaljer

FUGLER OG NATUR I BUSKERUD

FUGLER OG NATUR I BUSKERUD FUGLER OG NATUR I BUSKERUD Overvåking av hekkende vannfugl i Steinsfjorden, nordre del av Tyrifjorden og Væleren i 2006 Av Bjørn Harald Larsen, Morten Brandt, Kendt Myrmo og Viggo Ree Fugler og natur i

Detaljer

FUGLER OG NATUR I BUSKERUD

FUGLER OG NATUR I BUSKERUD FUGLER OG NATUR I BUSKERUD Overvåkning av hekkende vannfugl i Steinsfjorden og nordre del av Tyrifjorden i 2004 Av Bjørn Harald Larsen, Morten Brandt, Kendt Myrmo og Viggo Ree Fugler og natur i Buskerud

Detaljer

FUGLER OG NATUR I BUSKERUD

FUGLER OG NATUR I BUSKERUD FUGLER OG NATUR I BUSKERUD OVERVÅKNING AV HEKKENDE VANNFUGL I STEINSFJORDEN OG NORDRE DEL AV TYRIFJORDEN I 1999 Av Bjørn Harald Larsen, Morten Brandt, Kendt Myrmo og Viggo Ree Fugler og natur i Buskerud

Detaljer

Fylkesmannen i Buskerud Miljøvernavdelingen

Fylkesmannen i Buskerud Miljøvernavdelingen Fylkesmannen i Buskerud Miljøvernavdelingen RAPPORT NR. 2-2005 SJØFUGLENE I STEINSFJORDEN OG TYRIFJORDEN RESULTATER FRA 10 ÅRS OVERVÅKNING AV HEKKEBESTANDER OG UNGEPRODUKSJON Av Bjørn Harald Larsen, Viggo

Detaljer

Til medlemmer av det rådgivende utvalget for "Verneplan for Tyrifjorden"

Til medlemmer av det rådgivende utvalget for Verneplan for Tyrifjorden Røyse, 14.9.2007 Til medlemmer av det rådgivende utvalget for "Verneplan for Tyrifjorden" Hei - og takk for i går! Her følger et sammendrag av det som ble registrert av våtmarksfugl under gårsdagens utvalgsbefaring

Detaljer

Sjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 2009

Sjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 2009 Sjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 29 Norsk Ornitologisk Forening Avdeling Buskerud Rugende ærfugl på Ramvikholmen 29. Foto: Tonny Andersen Tonny Andersen, Erland T. Tollefsen og Håkon Bergø

Detaljer

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2012. Bestandsstørrelse og hekkesuksess.

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2012. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2012. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Oppdragsgiver: Statens Naturoppsyn Kristiansand (SNO) Gjennomført av: Norsk Ornitologisk

Detaljer

Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth

Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014 Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Februar 2015 Sammendrag Denne rapporten fra Naturvernforbundet i Buskerud sammenfatter forekomsten av horndykker (Podiceps

Detaljer

Utkast til verneplan for. Tyrifjorden våtmarkssystem. Presentasjon for Rådgivende utvalg Torsdag 19. januar Prosjektleder Kjetil Heitmann

Utkast til verneplan for. Tyrifjorden våtmarkssystem. Presentasjon for Rådgivende utvalg Torsdag 19. januar Prosjektleder Kjetil Heitmann Utkast til verneplan for Tyrifjorden våtmarkssystem Presentasjon for Rådgivende utvalg Torsdag 19. januar 2010 Prosjektleder Kjetil Heitmann Status for verneplanarbeidet Har laget utkast til verneplan,

Detaljer

Vannskikjøring på Mjær. Konsekvenser for fuglelivet

Vannskikjøring på Mjær. Konsekvenser for fuglelivet Vannskikjøring på Mjær Konsekvenser for fuglelivet En oppfølging til undersøkelsen fra 1995 Trond Aspelund Norsk Ornitologisk Forening avdeling Oslo og Akershus Sluttrapport 15.10.2000 - 1 - FORORD Etter

Detaljer

FUGLER OG NATUR I BUSKERUD

FUGLER OG NATUR I BUSKERUD FUGLER OG NATUR I BUSKERUD Overvåking av hekkende vannfugl i Steinsfjorden, Tyrifjorden, Bergsjø, Solbergtjern og Væleren i 2015 Av Bjørn Harald Larsen, Viggo Ree, Kendt Myrmo og Morten Brandt Fugler og

Detaljer

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2013. Bestandsstørrelse og hekkesuksess.

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2013. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2013. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Oppdragsgiver: Statens Naturoppsyn Kristiansand (SNO) Gjennomført av: Norsk Ornitologisk

Detaljer

Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen

Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen Ecofact rapport 41 Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen Rapport fra 2010-sesongen Bjarne Oddane og Roy Mangersnes www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-039-0 Overvåking av takhekkende

Detaljer

Sjøfuglsituasjonen i Vest-Agder. v/ Morten Helberg og Thomas Bentsen, NOF Vest-Agder

Sjøfuglsituasjonen i Vest-Agder. v/ Morten Helberg og Thomas Bentsen, NOF Vest-Agder Sjøfuglsituasjonen i Vest-Agder v/ Morten Helberg og Thomas Bentsen, NOF Vest-Agder I løpet av disse 30 minuttene skal vi lære mere om; -Hva karakteriserer sjøfuglbestandene i Vest-Agder i forhold til

Detaljer

Bestandsstørrelse og hekkesuksess.

Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 214. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vest-Agder Gjennomført av: Norsk Ornitologisk Forening, avd.

Detaljer

Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen

Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen Ecofact rapport 125 Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen Rapport fra 2011-sesongen Bjarne Oddane og Roy Mangersnes www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-123-6 Overvåking av takhekkende

Detaljer

Hekkende sjøfugl på Flat- og Tuskjær, Bunnefjorden i Ås Ornitologiske registreringer.

Hekkende sjøfugl på Flat- og Tuskjær, Bunnefjorden i Ås Ornitologiske registreringer. Hekkende sjøfugl på Flat- og Tuskjær, Bunnefjorden i Ås 2006 - Ornitologiske registreringer. Morten Bergan 2006 Tuskjær - svabergformet med hettemåker i sør og fiskemåker i nord Flatskjær flatt skjær med

Detaljer

Oppsynsrapport Sjøfugloppsynet i Vest-Agder 2004

Oppsynsrapport Sjøfugloppsynet i Vest-Agder 2004 Oppsynsrapport Sjøfugloppsynet i Vest-Agder 2004 Runar Jåbekk NOF avd. Vest-Agder Denne rapporten oppsummerer aktiviteten knyttet til registreringer og oppsyn utført av NOF avd. Vest-Agder i sjøfuglreservatene

Detaljer

Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Oslo og Akershus 2005

Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Oslo og Akershus 2005 Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Oslo og Akershus 25 Geir Sverre Andersen og Morten Bergan Sammendrag Sjøfuglbestandene i indre Oslofjorden fra Småskjær i Frogn og nordover ble talt opp i mai-juni 25.

Detaljer

NOF avd. Vest-Agder`s sjøfuglhistorie:

NOF avd. Vest-Agder`s sjøfuglhistorie: NOF avd. Vest-Agder`s sjøfuglhistorie: -Registreringer i forkant av verneplan for sjøfuglreservater. (1973-78) -Oppsyn i enkelte reservater 198-1995 og alle reservater (utenom Søgne) kommune 1996-23. Biologiske

Detaljer

Hekkende sjøfugl i Buskerud 2015 Drøbaksund og Vestfjorden

Hekkende sjøfugl i Buskerud 2015 Drøbaksund og Vestfjorden Hekkende sjøfugl i Buskerud Drøbaksund og Vestfjorden Ærfuglkall som løper i gang før oppflukt. Foto Morten Bergan. Av Geir S. Andersen og Morten Bergan Sammendrag Årets tellinger viste en oppgang på %

Detaljer

Verneplan for Tyrifjorden

Verneplan for Tyrifjorden Verneplan for Tyrifjorden Sammendrag av høringsforslag Vern av viktige våtmarksområder og hekkelokaliteter i og rundt Tyrifjorden Fylkesmannen i Buskerud Besøksadresse: Grønland 32 Drammen Postadresse:

Detaljer

Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2013. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth

Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2013. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2013 Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Desember 2013 Sammendrag Denne rapporten fra Naturvernforbundet i Buskerud sammenfatter forekomsten av horndykker (Podiceps

Detaljer

Jarstein naturreservat

Jarstein naturreservat Jarstein naturreservat Hekkesesongen 2015 Årsrapport nr 3-2015 Mink- og sjøfuglprosjektet Oskar K. Bjørnstad Karmøy Ringmerkingsgruppe Innhold Oppsummering 3 Artsgjennomgang 3 Grågås, Ærfugl, Havhest 3

Detaljer

Vannskikjøring på Mjær, Enebakk Konsekvenser for fuglelivet 2010

Vannskikjøring på Mjær, Enebakk Konsekvenser for fuglelivet 2010 Vannskikjøring på Mjær, Enebakk Konsekvenser for fuglelivet 2010 En oppfølging av undersøkelsene fra 1995 og 2000 Makrellterne. Foto Michael Hilditch Av Trond Aspelund Forord Undertegnede har på oppdrag

Detaljer

Miljøovervåking Registrering av fugl ved Vorma. Våren Utført på oppdrag fra Jernbaneverket. Feltarbeid ved Roger Nesje

Miljøovervåking Registrering av fugl ved Vorma. Våren Utført på oppdrag fra Jernbaneverket. Feltarbeid ved Roger Nesje Miljøovervåking Registrering av fugl ved Vorma Våren 2013 Flom i Vorma. Skibladnerbrygga. Vorma ved Eidsvoll, 1. juni 2013 Foto: Roger Nesje Utført på oppdrag fra Jernbaneverket Feltarbeid ved Roger Nesje

Detaljer

Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud Torgrim Breiehagen & Per Furuseth

Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud Torgrim Breiehagen & Per Furuseth Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2016 Torgrim Breiehagen & Per Furuseth Februar 2017 Sammendrag horndykker 2016 Denne rapporten fokuserer på hekkeperioden av horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud

Detaljer

Vannfugltelling i nedre del av Drammensvassdraget i Buskerud 11. januar 2008

Vannfugltelling i nedre del av Drammensvassdraget i Buskerud 11. januar 2008 Vannfugltelling i nedre del av Drammensvassdraget i Buskerud 11. januar 2008 Av Bjørn Harald Larsen, Kendt Myrmo og Viggo Ree Tellingene av overvintrende vannfugl i Drammensvassdraget i januar 2008 ga

Detaljer

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2010. Bestandsstørrelse og hekkesuksess.

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2010. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2010. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Oppdragsgiver: Statens Naturoppsyn Kristiansand (SNO) Gjennomført av: Norsk Ornitologisk

Detaljer

Vannfugl i Øymarksjøen, Marker 2007

Vannfugl i Øymarksjøen, Marker 2007 Vannfugl i Øymarksjøen, Marker 2007 Ingvar Spikkeland, Roald Opsahl & Jan Petter Vaaler Spikkeland, I., Opsahl, R. & Vaaler, J. P. 2008: Fuglefaunaen i Øymarksjøen, Marker 2007. Natur i Østfold 2008, 27(1-2):

Detaljer

VANNFUGLTELLINGER I NEDRE/ØSTRE BUSKERUD JANUAR 2000

VANNFUGLTELLINGER I NEDRE/ØSTRE BUSKERUD JANUAR 2000 VANNFUGLTELLINGER I NEDRE/ØSTRE BUSKERUD 15.-17. JANUAR 2 av Bjørn Harald Larsen, Jon Ludvik Hals og Kendt Myrmo Vintertellingen av vannfugl i januar 2 var den ellevte i rekken med god dekning av de viktigste

Detaljer

Høringssvar vedrørende reguleringsplan for Del av Sonskilen. NOF OA viser til offentlig ettersyn av reguleringsplan for del av Sonskilen.

Høringssvar vedrørende reguleringsplan for Del av Sonskilen. NOF OA viser til offentlig ettersyn av reguleringsplan for del av Sonskilen. Vestby kommune Plan, bygg og geodata Kopi til Fylkesmannen i OA, miljøvernavdelingen NOF OA Postboks 1041 Sentrum 0104 OSLO Org.nr. 975 615 308 Bank 7058.05.99611 leder@nofoa.no www.nofoa.no Deres ref.nr.:

Detaljer

Mulige rødlistede arter av hauke- og falkefamilien ved Staviåsen langs Hurdalssjøens østside, Utført på oppdrag fra Asplan Viak

Mulige rødlistede arter av hauke- og falkefamilien ved Staviåsen langs Hurdalssjøens østside, Utført på oppdrag fra Asplan Viak Foto Roger Nesje Mulige rødlistede arter av hauke- og falkefamilien ved Staviåsen langs Hurdalssjøens østside, 2015 Utført på oppdrag fra Asplan Viak Feltarbeid ved Roger Nesje Oppdrag I forbindelse med

Detaljer

Norsk Ornitologisk Forening (NOF)

Norsk Ornitologisk Forening (NOF) Norsk Ornitologisk Forening (NOF) Sandgata 30 B N-7012 Trondheim e-post: nof@birdlife.no internett: www.birdlife.no Telefon: (+ 47) 73 84 16 40 Fax: (+ 47) 73 84 16 41 Bankgiro: 4358.50.12840 Org. nr.:

Detaljer

Hekkende sjøfugl i Rogaland 2008

Hekkende sjøfugl i Rogaland 2008 Hekkende sjøfugl i Rogaland 28 Fylkesmannen i Rogaland Miljøvernavdelingen Stavanger 5. september 28 Fylkesmannen i Rogaland, miljøvernavdelingen Pb 59 41 STAVANGER Tittel: Hekkende sjøfugl i Rogaland

Detaljer

FUGLER OG NATUR I BUSKERUD

FUGLER OG NATUR I BUSKERUD FUGLER OG NATUR I BUSKERUD Fordeling vannfugler Nordre Tyrifjorden august 1997 - august 1998 prosent 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 andre områder reservater foreslåtte verneområder 26.8. 23.9. 21.10.

Detaljer

Hettemåka i Buskerud Årets Fugl 2011

Hettemåka i Buskerud Årets Fugl 2011 Hettemåka i Buskerud Årets Fugl 2011 av Steinar Stueflotten, LRSK Buskerud Bakgrunn Norsk Ornitologisk Forening valgte rødlistearten hettemåke til Årets Fugl for 2011. Bakgrunnen for dette valget var en

Detaljer

Oppsynsrapport Sjøfugloppsynet i Vest-Agder 2003

Oppsynsrapport Sjøfugloppsynet i Vest-Agder 2003 Oppsynsrapport Sjøfugloppsynet i Vest-Agder 2003 Runar Jåbekk NOF avd. Vest-Agder Denne rapporten oppsummerer aktiviteten knyttet til registreringer og oppsyn utført av NOF avd. Vest-Agder i sjøfuglreservatene

Detaljer

verneområder ved Tyrifjorden

verneområder ved Tyrifjorden Utkast til forvaltningsplan for verneområder ved Tyrifjorden Fylkesmannen i Buskerud, miljøvernavdelingen februar 2011 Prosjektleder Kjetil Heitmann 1 Forord Dette utkastet til forvaltningsplan er utarbeidet

Detaljer

NINA Minirapport 120. Foreløpige resultater fra prosjekt Restaurering av ærfuglbestanden på Tautra 2005. Svein-Håkon Lorentsen Jo Anders Auran

NINA Minirapport 120. Foreløpige resultater fra prosjekt Restaurering av ærfuglbestanden på Tautra 2005. Svein-Håkon Lorentsen Jo Anders Auran Foreløpige resultater fra prosjekt Restaurering av ærfuglbestanden på Tautra 2005 Svein-Håkon Lorentsen Jo Anders Auran NINA Tungasletta 2 7485 Trondheim Telefon 73 80 14 00 http://www.nina.no NINA Minirapport

Detaljer

Kartlegging av sjøfugl i planlagte Lofotodden nasjonalpark juni 2013

Kartlegging av sjøfugl i planlagte Lofotodden nasjonalpark juni 2013 Kartlegging av sjøfugl i planlagte Lofotodden nasjonalpark juni 2013 Rapport 2013-35 Forsidebilde Toppskarv utenfor kolonien i Skarveura i Flakstad kommune. Foto: Bjørn Harald Larsen, 6.6.2013. RAPPORT

Detaljer

Kollerudvika naturreservat Kartlegging av fuglelivet, sommeren 2009

Kollerudvika naturreservat Kartlegging av fuglelivet, sommeren 2009 Kollerudvika naturreservat Kartlegging av fuglelivet, sommeren 2009 Av Geir S. Andersen og Håkan Billing Foto Håkan Billing Sammenstilt av Håkan Billing Innledning På oppdrag av Fylkesmannen i Oslo og

Detaljer

Vår ref.: 24/2015/AL/SS Deres ref.: Kristiansand, 30. mars 2015

Vår ref.: 24/2015/AL/SS Deres ref.: Kristiansand, 30. mars 2015 Flekkerøy bygg AS v/frode Stokkeland Vår ref.: 24/2015/AL/SS Deres ref.: Kristiansand, 30. mars 2015 (Bes oppgitt ved henvendelse) NATURFAGLIG BEGRUNNELSE FOR HENSYN TIL HEKKEHOLME FOR MAKRELLTERNE I REVIDERT

Detaljer

Vannfugltelling i nedre del av Drammensvassdraget i Buskerud januar 2007

Vannfugltelling i nedre del av Drammensvassdraget i Buskerud januar 2007 Vannfugltelling i nedre del av Drammensvassdraget i Buskerud 10.-13. januar 2007 Av Bjørn Harald Larsen, Kendt Myrmo og Viggo Ree Tellingene av overvintrende vannfugl i Drammensvassdraget i januar 2007

Detaljer

Høg-Jæren Energipark:

Høg-Jæren Energipark: 1 Høg-Jæren Energipark: Fugleregistreringer ved biodammer 2013 og en sammenligning med 2012 Torgrim Breiehagen Dr. Scient. Notat til Jæren Energi AS 30. januar 2014 Side 1 av 12 2 1) Innledning. Restaurering

Detaljer

Vannfugltelling i nedre del av Drammensvassdraget i Buskerud 9. januar 2009

Vannfugltelling i nedre del av Drammensvassdraget i Buskerud 9. januar 2009 Vannfugltelling i nedre del av Drammensvassdraget i Buskerud 9. januar 2009 Av Bjørn Harald Larsen, Kendt Myrmo og Viggo Ree Tellingene av overvintrende vannfugl i Drammensvassdraget i januar 2009 ga som

Detaljer

Manual for registrering av hekkefunn i www.artsobservasjoner.no/fugler (AO)

Manual for registrering av hekkefunn i www.artsobservasjoner.no/fugler (AO) Manual for registrering av hekkefunn i www.artsobservasjoner.no/fugler (AO) LRSK Vest-Agder Dato for siste revisjon: 08.05.15 Riktig bruk av aktiviteter Første bud for at en observasjon skal bli registrert

Detaljer

Vannfugltelling i Drammensvassdraget i nedre/østre Buskerud januar 2003

Vannfugltelling i Drammensvassdraget i nedre/østre Buskerud januar 2003 Vannfugltelling i Drammensvassdraget i nedre/østre Buskerud 8.-9. januar 23 Bjørn Harald Larsen, Kendt Myrmo og Viggo Ree Overvåkningen av overvintrende vannfugl i Drammensvassdraget i nedre/østre Buskerud

Detaljer

Fuglelivet i området Gjersrud Stensrud-Maurtu. Tilleggsdata. Sammenstilt av Simon Rix og Håkan Billing. Gjersrudtjern. Stensrudtjern.

Fuglelivet i området Gjersrud Stensrud-Maurtu. Tilleggsdata. Sammenstilt av Simon Rix og Håkan Billing. Gjersrudtjern. Stensrudtjern. Fuglelivet i området Gjersrud Stensrud-Maurtu Tilleggsdata Gjersrudtjern Stensrudtjern Maurtu Alle foto Håkan Billing Sammenstilt av Simon Rix og Håkan Billing Tillegg til kartlegging i 2011 I 2011 foretok

Detaljer

Kartlegging av hekkende horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2012

Kartlegging av hekkende horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2012 Kartlegging av hekkende horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2012 (med sammenligning av data fra 2009 2011) Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Desember 2012 Sammendrag Denne rapporten fra Naturvernforbundet

Detaljer

KVINANDPROSJEKTET i Lillehammer kommune

KVINANDPROSJEKTET i Lillehammer kommune KVINANDPROSJEKTET i Lillehammer kommune Helge Grønlien & Geir A. Sonerud Innledning På oppfordring fra skolesjefen i Lillehammer kommune tok vi i 2002 initiativet til utforming av et praktisk opplegg rettet

Detaljer

Vannfugltelling i nedre del av Drammensvassdraget i Buskerud 15. januar 2010

Vannfugltelling i nedre del av Drammensvassdraget i Buskerud 15. januar 2010 Vannfugltelling i nedre del av Drammensvassdraget i Buskerud 15. januar 2010 Av Bjørn Harald Larsen, Kendt Myrmo og Viggo Ree Tellingene av overvintrende vannfugler i Drammensvassdraget i januar 2010 ga

Detaljer

REDUKSJON AV GÅSEBESTANDEN I VESTFOLD- HØRING

REDUKSJON AV GÅSEBESTANDEN I VESTFOLD- HØRING Dato: 10.1.2017 REDUKSJON AV GÅSEBESTANDEN I VESTFOLD- HØRING I løpet av de siste 20 årene har forekomsten av gås i Vestfoldskjærgården økt kraftig. Dette har ført til betydelige avlingsskader på de omkringliggende

Detaljer

Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud Torgrim Breiehagen & Per Furuseth

Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud Torgrim Breiehagen & Per Furuseth Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2015 Torgrim Breiehagen & Per Furuseth Februar 2016 Sammendrag Denne rapporten fra Naturvernforbundet i Buskerud sammenfatter forekomsten av horndykker (Podiceps

Detaljer

Grågås i Arendal og Grimstad

Grågås i Arendal og Grimstad Grågås i Arendal og Grimstad -utbredelse og bestandsutvikling Foto: Rolf Jørn Fjærbu Jan Helge Kjøstvedt & Rolf Jørn Fjærbu NOF avd. Aust-Agder et oppdrag fra Arendal og Grimstad kommuner Fugler i Aust-Agder

Detaljer

Foreløpige resultater fra prosjekt Restaurering av ærfuglbestanden på Tautra 2004

Foreløpige resultater fra prosjekt Restaurering av ærfuglbestanden på Tautra 2004 83 Foreløpige resultater fra prosjekt Restaurering av ærfuglbestanden på Tautra 2004 Svein-Håkon Lorentsen Jo Anders Auran NINA Minirapport er en enklere tilbakemelding til oppdragsgiver enn det som dekkes

Detaljer

Ornitologiske registreringer på deler av Grøhøgdmyra og Barvikmyra og Blodskyttsodden naturreservat 2012

Ornitologiske registreringer på deler av Grøhøgdmyra og Barvikmyra og Blodskyttsodden naturreservat 2012 Ornitologiske registreringer på deler av Grøhøgdmyra og Barvikmyra og Blodskyttsodden naturreservat 2012 Utført av: BIOTOPE arkitektur & natur På oppdrag av FeFo BIOTOPE AS Krokgata 12, 9950 Vardø www.biotope.no

Detaljer

Hekkebiologiske undersøkelser og overvåking av kattugle i Nord-Trøndelag i 2006

Hekkebiologiske undersøkelser og overvåking av kattugle i Nord-Trøndelag i 2006 Hekkebiologiske undersøkelser og overvåking av kattugle i Nord-Trøndelag i 2006 Ingar Jostein Øien & Jan-Erik Frisli NOF rapport 2-2007 Norsk Onitologisk Forening e-post: ingar@birdlife.no Publikasjon:

Detaljer

Tellinger av hekkende sjøfugl i sjøfuglreservatene i Telemark 2012 NOF-Telemark rapport Rune Solvang & Harald Skarboe

Tellinger av hekkende sjøfugl i sjøfuglreservatene i Telemark 2012 NOF-Telemark rapport Rune Solvang & Harald Skarboe Tellinger av hekkende sjøfugl i sjøfuglreservatene i Telemark 2012 NOF-Telemark rapport 2012 1 Rune Solvang & Harald Skarboe Norsk Ornitologisk Forening (NOF) Avdeling Telemark Foreningen for fuglevern

Detaljer

Tvedestrand kommune. ved utvidelse av småbåthavn. Notat

Tvedestrand kommune. ved utvidelse av småbåthavn. Notat Stakketoskjær naturreservat Tvedestrand kommune Konsekvenser ved utvidelse av småbåthavn Notat Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2012 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt

Detaljer

Rikser i Buskerud. Steinar Stueflotten, Damenga 19, 3032 Drammen, e-post:

Rikser i Buskerud. Steinar Stueflotten, Damenga 19, 3032 Drammen, e-post: Rikser i Buskerud Steinar Stueflotten, Damenga 19, 33 Drammen, e-post: steinarstue@ci.net Riksefamilien omfatter fem arter i Buskerud, alle relativt fåtallige til sjeldne arter. Sivhøne og sothøne har

Detaljer

Sjøfugler i Aust-Agders skjærgård i 2002

Sjøfugler i Aust-Agders skjærgård i 2002 Sjøfugler i Aust-Agders skjærgård i 2002 CHRISTIAN STEEL Fugler i Aust-Agder Supplement nr. 3 2003 NOF avd. Aust-Agder Registreringer av sjøfugler i Aust-Agders skjærgård 2002 Registreringer av sjøfugler

Detaljer

FAKTA. Vintertemperaturene i perioden

FAKTA. Vintertemperaturene i perioden 8/1995 13-06-95 08:45 Side 1 (Svart plate) -ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har ca. 210

Detaljer

UTREDNING. Vannfuglenes bestandsutvikling og bruk av Hammervatnet naturreservat, Levanger kommune. Magne Husby

UTREDNING. Vannfuglenes bestandsutvikling og bruk av Hammervatnet naturreservat, Levanger kommune. Magne Husby UTREDNING Vannfuglenes bestandsutvikling og bruk av Hammervatnet naturreservat, Levanger kommune Magne Husby Høgskolen i Nord-Trøndelag Utredning nr 168 Steinkjer 215 Vannfuglenes bestandsutvikling og

Detaljer

Sjøfugler i Oslofjorden - antall og endringer. Svein Dale Norsk Ornitologisk Forening, avdeling Oslo og Akershus

Sjøfugler i Oslofjorden - antall og endringer. Svein Dale Norsk Ornitologisk Forening, avdeling Oslo og Akershus Sjøfugler i Oslofjorden - antall og endringer Svein Dale Norsk Ornitologisk Forening, avdeling Oslo og Akershus Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Oslo og Akershus 215 Tjeld. Galant skjærgårdsfugl med

Detaljer

BUSKSKVETTEN. 2008 * 24. årgang MANDARINAND. Organ for Norsk Ornitologisk Forening Avdeling Buskerud

BUSKSKVETTEN. 2008 * 24. årgang MANDARINAND. Organ for Norsk Ornitologisk Forening Avdeling Buskerud BUSKSKVETTEN 2008 * 24. årgang MANDARINAND Organ for Norsk Ornitologisk Forening Avdeling Buskerud REDAKSJONELT: REDAKTØR: Jens Erik Nygård Brinken 19 3400 Lier Epost : jenygard@online.no Stoff til Buskskvetten

Detaljer

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som

Detaljer

Rapport: SEAPOP på Rauna 2016

Rapport: SEAPOP på Rauna 2016 Rapport: SEAPOP feltarbeid på Rauna 2016. Oppdragsgiver: Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) Gjennomført av: Norsk Ornitologisk Forening, avd. Vest-Agder (NOF-VA) Utarbeidet av: Knut S. Olsen Korrektur:

Detaljer

Rapport: SEAPOP på Rauna 2014. Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) Norsk Ornitologisk Forening, avd. Vest-Agder (NOF-VA)

Rapport: SEAPOP på Rauna 2014. Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) Norsk Ornitologisk Forening, avd. Vest-Agder (NOF-VA) Rapport: SEAPOP feltarbeid på Rauna 2014. Oppdragsgiver: Gjennomført av: Utarbeidet av: Korrektur: - Rapport dato: 30.09.2014 0 Innhold Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) Norsk Ornitologisk Forening,

Detaljer

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 15.02.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Tilstanden for den norske lomvibestanden er

Detaljer

Norsk Ornitologisk Forening Foreningen for fuglevern

Norsk Ornitologisk Forening Foreningen for fuglevern - Årets fugl 2008 - Inngikk etter hvert som en del av handlingsplanen for hubro - I forkant av prosjektet ansett som svært viktig for norsk naturforvaltning å gjennomføre nye og grundige registreringer

Detaljer

Oppdragsrapport - kartlegging av viltverdier i Malvik kommune. Forekomst av vannfugl i ferskvatn i Malvik kommune

Oppdragsrapport - kartlegging av viltverdier i Malvik kommune. Forekomst av vannfugl i ferskvatn i Malvik kommune Oppdragsrapport - kartlegging av viltverdier i Malvik kommune Forekomst av vannfugl i ferskvatn i Malvik kommune Sigurd Bangjord og Georg Bangjord, 9. november 2016 INNHOLD 1. OPPDRAG 4 2. METODE.. 4 3.

Detaljer

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være

Detaljer

Hekkebiologiske undersøkelser og overvåking av kattugle i Nord-Trøndelag i 2005

Hekkebiologiske undersøkelser og overvåking av kattugle i Nord-Trøndelag i 2005 Hekkebiologiske undersøkelser og overvåking av kattugle i Nord-Trøndelag i 2005 Ingar Jostein Øien & Jan-Erik Frisli NOF rapport 2-2006 Norsk Onitologisk Forening e-post: ingar@birdlife.no Publikasjon:

Detaljer

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold NOTAT Vår ref.: TT - 01854 Dato: 10. juli 2013 Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold 1. Innledning Dette notatet gir en oversikt over naturmangfoldet i og ved planområdet for Røyrmyra vindkraftverk

Detaljer

Hekkebiologiske undersøkelser og overvåking av kattugle i Nord-Trøndelag i 2007

Hekkebiologiske undersøkelser og overvåking av kattugle i Nord-Trøndelag i 2007 Hekkebiologiske undersøkelser og overvåking av kattugle i Nord-Trøndelag i 2007 Ingar Jostein Øien & Jan-Erik Frisli NOF rapport 1-2008 Norsk Onitologisk Forening e-post: ingar@birdlife.no Norsk Ornitologisk

Detaljer

Bestandsstørrelse og hekkesuksess.

Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i sjøfuglreservatene i Vest-Agder. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Oppdragsgiver: Statens Naturoppsyn Lillesand v/carl Erik Kilander (SNO) Gjennomført av: Norsk

Detaljer

Hekkende sjøfugl i Buskerud 2017 Drøbaksund og Vestfjorden

Hekkende sjøfugl i Buskerud 2017 Drøbaksund og Vestfjorden Hekkende sjøfugl i Buskerud Drøbaksund og Vestfjorden Flygende hettemåke. Foto Unni Bakken. Av Morten Bergan og Geir S. Andersen Sammendrag Årets sjøfugltellinger i Buskeruds del av indre Oslofjord (innenfor

Detaljer

Faglig gjennomgang av verneplan for Tyrifjorden - kommentarer fra Direktoratet for naturforvaltning

Faglig gjennomgang av verneplan for Tyrifjorden - kommentarer fra Direktoratet for naturforvaltning Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 Drammen Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2007/3062 ARE-VE-KTH 27.09.2010 Arkivkode: 422.3/06 Faglig gjennomgang av verneplan for Tyrifjorden

Detaljer

Sjøfuglenes hekkesyklus i Telemark, Aust- Agder og Vest-Agder; momenter relatert til tidsperioden for ilandstigningsforbud i sjøfuglreservatene

Sjøfuglenes hekkesyklus i Telemark, Aust- Agder og Vest-Agder; momenter relatert til tidsperioden for ilandstigningsforbud i sjøfuglreservatene Sjøfuglenes hekkesyklus i Telemark, Aust- Agder og Vest-Agder; momenter relatert til tidsperioden for ilandstigningsforbud i sjøfuglreservatene CHRISTIAN STEEL Fugler i Aust-Agder Supplement nr. 1 2003

Detaljer

URBPOP-rapport nr Ringmerking i kolonier og reservater i Rogaland i 2013 og 2014.

URBPOP-rapport nr Ringmerking i kolonier og reservater i Rogaland i 2013 og 2014. URBPOP-rapport nr. 1-2015 Ringmerking i kolonier og reservater i Rogaland i 2013 og 2014. URBPOP-rapport nr 1-2015 Tittel: Ringmerking i kolonier og reservater i 2013 og 2014 Forfattere: Alf Tore Mjøs

Detaljer

SKULPTURMAST PÅ HEIA MULIGE KONSEKVENSER FOR FUGL

SKULPTURMAST PÅ HEIA MULIGE KONSEKVENSER FOR FUGL Deres ref.: Vår ref.: Dato: Grete Klavenes 06.03.2011 Til: Grete Klavenes Kopi til: - Fra: SKULPTURMAST PÅ HEIA MULIGE KONSEKVENSER FOR FUGL Statnett vurderer å etablere en såkalt skulpturmast på Heia

Detaljer

Midtsjøvann naturreservat Kartlegging av fuglelivet, hekkesesongen

Midtsjøvann naturreservat Kartlegging av fuglelivet, hekkesesongen Foto Google Street View Midtsjøvann naturreservat Kartlegging av fuglelivet, hekkesesongen 2009 2010 Av Morten Gaathaug Sammenstilt av Håkan Billing Innledning På oppdrag av Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Detaljer

Hekkende sjøfugl i Buskerud 2011 Drøbaksund og Vestfjorden

Hekkende sjøfugl i Buskerud 2011 Drøbaksund og Vestfjorden Hekkende sjøfugl i Buskud Drøbaksund Vestfjorden Nordre Sundbyholmen. Foto: Morten Bgan. Av Geir S. Andsen Morten Bgan Sammendrag Årets sjøfugltelling viste en oppgang 16 % i antall hekkende par sjøfugl

Detaljer

Kartlegging av fuglelivet i Dyngelandsdalen, Bergen Kommune

Kartlegging av fuglelivet i Dyngelandsdalen, Bergen Kommune Kartlegging av fuglelivet i Dyngelandsdalen, Bergen Kommune NOF avd Bergen Lokallag er en forening bestående av alt fra folk med fugler som hobby til utdannete biologer/ornitologer. Etter oppfordring tar

Detaljer

B Landsdekkende kartlegging (ekstensiv overvåking)

B Landsdekkende kartlegging (ekstensiv overvåking) B Landsdekkende kartlegging (ekstensiv overvåking) Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt (www.rovdata.no) Versjon 09.03.2015 Frister 1. oktober: alle data skal være registrert i Rovbase. 1. desember:

Detaljer

Oppdragsrapport - kartlegging av viltverdier i Trondheim kommune. Forekomst av hekkende sjøfugl i Trondheim kommune 2016

Oppdragsrapport - kartlegging av viltverdier i Trondheim kommune. Forekomst av hekkende sjøfugl i Trondheim kommune 2016 Oppdragsrapport - kartlegging av viltverdier i Trondheim kommune Forekomst av hekkende sjøfugl i Trondheim kommune 2016 Georg Bangjord og Sigurd Bangjord, Trondheim 14. desember 2016 INNHOLD 1. OPPDRAG

Detaljer

NATURFORVALTEREN AKSJESELSKAP

NATURFORVALTEREN AKSJESELSKAP NATURFORVALTEREN AKSJESELSKAP NATURFORVALTEREN AKSJESELSKAP Tittel: Kartlegging av hubro på Høg-Jæren hekkesesongen 2007 Oppdragsgiver: Lyse Produskjon AS, Shell Wind Energy, Fred Olsen Renewables, Statskog,

Detaljer

Overvåking av overvintrende vannfugl i nedre del av Drammensvassdraget i Buskerud: Oppsummeringer etter overvåkningsperiodene og

Overvåking av overvintrende vannfugl i nedre del av Drammensvassdraget i Buskerud: Oppsummeringer etter overvåkningsperiodene og Overvåking av overvintrende vannfugl i nedre del av Drammensvassdraget i Buskerud: Oppsummeringer etter overvåkningsperiodene 1990-2000 og 2003-2007 Av Bjørn Harald Larsen, Kendt Myrmo og Viggo Ree En

Detaljer

Påvirkninger eksempler på arter/rovfugl som krever hensyn ved tiltak og dispensasjoner i skogområder

Påvirkninger eksempler på arter/rovfugl som krever hensyn ved tiltak og dispensasjoner i skogområder Påvirkninger eksempler på arter/rovfugl som krever hensyn ved tiltak og dispensasjoner i skogområder Hønsehauk 2011: kun 36 % av kjente lokaliteter gått ut av bruk 2014: hekking kun ved 25% av kjente lok

Detaljer

Rapport: SEAPOP på Rauna Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) Norsk Ornitologisk Forening, avd. Vest-Agder (NOF-VA) Knut S.

Rapport: SEAPOP på Rauna Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) Norsk Ornitologisk Forening, avd. Vest-Agder (NOF-VA) Knut S. Rapport: SEAPOP feltarbeid på Rauna 2015. Oppdragsgiver: Gjennomført av: Utarbeidet av: Korrektur: - Rapport dato: 14.10.2015 0 Innhold Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) Norsk Ornitologisk Forening,

Detaljer

Offshore vind og sjøfugl

Offshore vind og sjøfugl www.nina.no Cooperation and expertise for a sustainable future Offshore vind og sjøfugl Oslo 21.01.2015 Espen Lie Dahl Svein-Håkon Lorentsen Signe Christensen-Dalsgaard Roel May Offshore vind og fugl Bakgrunn

Detaljer

Tellinger av hekkende sjøfugl i sjøfuglreservatene i Telemark 2007

Tellinger av hekkende sjøfugl i sjøfuglreservatene i Telemark 2007 Tellinger av hekkende sjøfugl i sjøfuglreservatene i Telemark 007 NOF-Telemark rapport 008 Rune Solvang & Harald Skarboe Norsk Ornitologisk Forening (NOF) Avdeling Telemark Foreningen for fuglevern Sammendrag

Detaljer

Overvåking av hekkende silde- og gråmåker på Lyngøy, Tysnes, Hordaland sommeren 2015

Overvåking av hekkende silde- og gråmåker på Lyngøy, Tysnes, Hordaland sommeren 2015 Overvåking av hekkende silde- og gråmåker på Lyngøy, Tysnes, Hordaland sommeren 2015 Oppdragsgiver: Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) Gjennomført av: Norsk Ornitologisk Forening, avd. Hordaland

Detaljer

Kartlegging av fugl ved området rundt Snipetjern

Kartlegging av fugl ved området rundt Snipetjern Vedlegg 3-2 TILLEGGSUTREDNING: Kartlegging av fugl ved området rundt Snipetjern Vedlegg nr. 3-2 til reguleringsplan for Politiets nasjonale beredskapssenter Utarbeidet av: Norsk Ornitologisk Forening Kartlegging

Detaljer

Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP. fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008

Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP. fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008 Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008 Overvåking av sjøfugl: Nasjonalt overvåkingsprogram for sjøfugl ( NOS ) SEAPOP Overvåking av verneområder

Detaljer

NÆRINGSMESSIG BETYDNING FOR REPRODUKSJON HOS HUBRO PÅ HITRA / FRØYA Martin Pearson

NÆRINGSMESSIG BETYDNING FOR REPRODUKSJON HOS HUBRO PÅ HITRA / FRØYA Martin Pearson NÆRINGSMESSIG BETYDNING FOR REPRODUKSJON HOS HUBRO PÅ HITRA / FRØYA Martin Pearson 1 HVORDAN DESIMERE HUBRO PÅ EN MEST MULIG EFFEKTIV MÅTE BEGRENSE NÆRINGSTILGANGEN VED: 1. PLANTE TIL KYSTLYNGHEIA MED

Detaljer

Sjøfuglreservat og ferdselsforbud. Lars Tore Ruud SNO-Oslo Mob 950 62 513 Mail: ltr@miljødir.no

Sjøfuglreservat og ferdselsforbud. Lars Tore Ruud SNO-Oslo Mob 950 62 513 Mail: ltr@miljødir.no Sjøfuglreservat og ferdselsforbud Lars Tore Ruud SNO-Oslo Mob 950 62 513 Mail: ltr@miljødir.no Målsetning: Øke egen trygghet for å forstå og etterleve reglene som gjelder i sjøfuglreservater. Grunnlag

Detaljer