FUGLER OG NATUR I BUSKERUD

Transkript

1 FUGLER OG NATUR I BUSKERUD Overvåking av hekkende vannfugl i Steinsfjorden, nordre del av Tyrifjorden og Væleren i 2005 Av Bjørn Harald Larsen, Morten Brandt, Kendt Myrmo og Viggo Ree Fugler og natur i Buskerud Rapport nr Årgang 13 Norsk Ornitologisk Forening, avd Buskerud

2 Forord Overvåking av hekkebestand og ungeproduksjon hos vannfugl i Steinsfjorden, nordre del av Tyrifjorden og Væleren ble foretatt i perioden mai - august 2005 i regi av Norsk Ornitologisk Forening, Hole og Ringerike lokallag. Feltarbeidet ble utført av forfatterne. Registreringene ble finansiert av Hole og Ringerike kommuner. Hole kommune takkes for å ha stilt båt til disposisjon under feltarbeidet. Hans Tollef Solberg fra kommunen deltok på båtturen den En spesiell takk for praktisk bistand med oppsetting av skilt og leie av båt på Væleren til Tyristrand Jeger- og Fiskerforening ved Roar Frydenberg, samt til grunneierne på Høgøya og Lomøya; Helge Ivar og Heidi Numme Melbye (sistnevnte deltok for øvrig under registreringen ), grunneier på Geitøya, Audun Sørland, for tillatelse til ringmerking på øyene og til leder i Væleren Vannverk, Ole Bjørn Grønlie, for tillatelse til bruk av båt under registreringene. En takk også til Bjørn Erik Grimnes, Tyristrand, for verdifulle opplysninger og praktisk bistand med oppsyn/informasjon på Furuøyene i Nordfjorden, samt til Hilde Øverby og Ellen Fekjær for opplysninger om hekking av knoppsvane henholdsvis på Øverbyskjæret og i Bjørsrudvika. Til referansebruk av rapporten: Larsen, B. H., Brandt, M., Myrmo, K. & Ree, V Overvåking av hekkende vannfugl i Steinsfjorden, nordre del av Tyrifjorden og Væleren i Fugler og natur i Buskerud. Rapport nr Årgang 13. Norsk Ornitologisk Forening, avd Buskerud. 24 s. Raufoss, 10. mai 2006 Bjørn Harald Larsen prosjektansvarlig Denne tegningen av makrellterne har gjennom mange år blitt benyttet på informasjonsskiltene som Hole og Ringerike kommuner har satt opp i ternekoloniene. Illustrasjon: Viggo Ree. Fugler og natur i Buskerud : Overvåking av hekkende sjøfugl i Steinsfjorden, Tyrifjorden og Væleren 2005 side 2

3 INNHOLD 1 INNLEDNING RESULTATER Generelt Artsvis gjennomgang... 9 Knoppsvane... 9 Kanadagås Toppdykker Sothøne Tjeld Dverglo Strandsnipe Hettemåke Fiskemåke Sildemåke Gråmåke Makrellterne Ringmerking DISKUSJON Bestandsutvikling Hekkesuksess KONKLUSJONER FORVALTNINGSMESSIGE ANBEFALINGER LITTERATUR Fugler og natur i Buskerud : Overvåking av hekkende sjøfugl i Steinsfjorden, Tyrifjorden og Væleren 2005 side 3

4 1. Innledning Overvåkingen av hekkende vannfugl i Tyrifjorden og Steinsfjorden i Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem tar sikte på å gi et bilde av utviklingen i hekkebestandene over tid og variasjoner i ungeproduksjonen fra år til år. Formålet er å gi forvaltningsmyndighetene lokalt og regionalt grunnlagsdata til å forvalte sjøfuglbestandene i området på best måte. Registreringene, som startet sommeren 1992, har fulgt samme metodikk og hatt om lag samme kvalitative nivå i hele perioden. Undersøkelsene har blitt rapportert fortløpende til miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Buskerud og til Hole kommune og Ringerike kommune (Larsen 1992 a og b, 1993, 1994 og 1995, Larsen & Ree 1996 og 1997, Larsen m.fl. 1998, 1999, 2000, 2001, 2002, 2003, 2004 og 2005a). En oppsummering av de første 10 årene med overvåking ( ) kom i miljøvernavdelingens rapportserie våren 2005 (Larsen m.fl. 2005b). Denne rapporten ble initiert av NOF Hole og Ringerike lokallag og finansiert av fylkesmannens miljøvernavdeling og kommunene i samarbeid. Vi gjennomførte også i 2005, i samarbeid med Hole og Ringerike kommuner, et informasjonsopplegg for å styrke sjøfuglenes hekkesuksess i området. Skilttekst utformet av kommunene ble satt opp i terne- og måkekoloniene. Samtidig ble mediene brukt aktivt for å informere om hvor koloniene befant seg, og hvordan folk kunne unngå å forstyrre fuglene. Ut fra erfaringene som er gjort de siste årene, valgte kommunene å benytte den samme teksten som de foregående årene. Teksten lød slik i ternekoloniene: I år er det TERNEKOLONI på denne øya. Vær vennlig å la fuglene hekke i fred! Hekkeperioden varer fra 20. mai til 1. august. Opphold på øya i mer enn noen få minutter kan føre til at fostre i egg dør eller unger omkommer pga. kulde, regn eller sterk solstråling. Dette innebærer ødelagt hekkesesong for ternene, og dessuten brudd på viltlovens 3. Slipp av hund representerer bl.a. brudd på viltlovens 52 og 53. Brudd på viltloven vil bli anmeldt. Strafferammen er bøter eller fengsel i ett år - jfr. viltlovens 56. Makrellterna er i dag en truet art i Buskerud. Vær med å ta vare på dyrelivet i vår natur! Hole kommune Ringerike kommune og slik i måkekoloniene: I år er det MÅKEKOLONI på denne øya. Vær vennlig å la fuglene hekke i fred! Hekkeperioden varer fra 1. mai til 15. juli. Opphold på øya i mer enn noen få minutter kan føre til at fostre i egg dør eller unger omkommer pga. kulde, regn eller sterk solstråling. Dette innebærer ødelagt hekkesesong for måkene, og dessuten brudd på viltlovens 3. Slipp av hund representerer bl.a. brudd på viltlovens 52 og 53. Brudd på viltloven vil bli anmeldt. Strafferammen er bøter eller fengsel i ett år - jfr. viltlovens 56. Hekkekoloniene med hettemåke og fiskemåke i Steinsfjorden og Tyrifjorden er blant de viktigste på Østlandet. Vær med å ta vare på dyrelivet i vår natur. Hole kommune Ringerike kommune Undersøkelsesområdet vårt omfatter nå nordre del av Tyrifjorden med Storøya/Purkøya/ Geitøya/Utøya, Sælabonn og ytre del av Nordfjorden og Steinsfjorden, samt Væleren og Fugler og natur i Buskerud : Overvåking av hekkende sjøfugl i Steinsfjorden, Tyrifjorden og Væleren 2005 side 4

5 Solbergtjern vest for Tyristrand. Siden flere og flere av hekkefuglene fra Steinsfjorden og Tyrifjorden flytter opp til Væleren for å hekke, har vi valgt å inkludere også denne innsjøen i overvåkingsprosjektet framover. Dette krever økt feltinnsats og samarbeid med blant annet nye grunneiere. Figur 1a. Oversiktskart over Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem med Furuøyene innfelt. Fugler og natur i Buskerud : Overvåking av hekkende sjøfugl i Steinsfjorden, Tyrifjorden og Væleren 2005 side 5

6 Figur 1b. Kart over nordøstre del av Tyrifjorden. Fugler og natur i Buskerud : Overvåking av hekkende sjøfugl i Steinsfjorden, Tyrifjorden og Væleren 2005 side 6

7 Figur 1c. Kart over Steinsfjorden. Fugler og natur i Buskerud : Overvåking av hekkende sjøfugl i Steinsfjorden, Tyrifjorden og Væleren 2005 side 7

8 Figur 1d. Kart over åsområdet vest for Tyristrand med Væleren og Solbergtjern. Kart hentet fra Båtregistreringer ble utført tre ganger i løpet av hekkesesongen; 6. juni, 22. juni og 8. juli. På Væleren ble det utført tellinger fra land 7. juni, mens det på de to siste datoene også ble gjort registreringer med bruk av båt. Supplerende undersøkelser fra land i Steinsfjorden og Tyrifjorden ble gjort fra de første knoppsvanene la seg på egg i slutten av april til ut august. I alle tabeller og figurer opereres det med enheten antall hekkende par, som har basis i noe ulik informasjon fra art til art. Når det gjelder knoppsvane, kanadagås, toppand, hettemåke og makrellterne refererer antall hekkende par seg til opptalte reir, mens tallene for sothøne, dverglo, vipe, enkeltbekkasin, strandsnipe og fiskemåke er basert på antall par med hekkeatferd; for sothøne og fiskemåke sin del i kombinasjon med opptelling av antall reir på de lokalitetene som er egnet. Antall hekkende par med siland er anslått ut fra stasjonære par i området på forsommeren, i kombinasjon med reir og observerte kull seinere i hekkesesongen. Hekkebestandene av kvinand og laksand er basert på antall observerte kull i området, mens stokkandtallene er resultat av en kombinasjon av reir i måke- og ternekolonier og observerte kull på vannet. Fugler og natur i Buskerud : Overvåking av hekkende sjøfugl i Steinsfjorden, Tyrifjorden og Væleren 2005 side 8

9 2. Resultater 2.1 Generelt Undersøkelsene i 2005 ga som resultat hekkende par med vannfugl fordelt på 18 arter (Tabell 1). Av disse hekket bare en tredjedel i Steinsfjorden og en fjerdedel i Tyrifjorden. Det viktigste hekkeområdet var Væleren med 144 par. I Steinfjorden og Tyrifjorden var det en klar nedgang i antall hekkende par for 4. år på rad. Hekkebestandene er nå mer enn halvert i forhold til det som ble registrert på slutten av 1990-tallet. En stor del av fuglene har flyttet til Væleren, men selv med hekkebestandene i dette området inkludert er det samlet en klar nedgang i bestandene siden 1990-tallet. Hettemåke er fortsatt den mest tallrike arten i undersøkelsesområdet, men er betydelig redusert i antall og setter ikke lenger like stort preg på øyene i Steinsfjorden og Tyrifjorden. I år ble det for første gang i løpet av 14 år med overvåking ikke registrert hekkende hettemåke på Småøyene. Men fortsatt er det mest bekymringsfulle med resultatene fra overvåkingen at bestanden av makrellterne i Steinsfjorden og Tyrifjorden er redusert til et minimum. Situasjonen er noe bedre når Væleren inkluderes i overvåkingsområdet, men selv med de 11 parene som hekket her, kommer bestanden totalt bare opp i 15 par; noe som kun er % av bestanden på midten av 1990-tallet og da inkluderte overvåkingen verken Furuøyene eller Væleren. For de andre vannfugbestandene var det forholdsvis små endringer i bestandene i forhold til i foregående år. Knoppsvane hadde et godt år i Steinsfjorden, og fiskemåke kan også se ut til å være inne i en god periode med svakt økende bestand både i Steinsfjorden og Tyrifjorden. Samlet sett hadde sjøfuglene i overvåkingsområdet en dårlig hekkesesong. Hettemåkene på Østbråtaskjæret i Steinsfjorden hadde noe produksjon, mens det var svært få fugler som kom på vingene i koloniene på Furuøyene og på Nordre Lomøyskjæret og Lomøya i Væleren. Også makrellternene hadde dårlig ungeproduksjon både i Steinsfjorden og på Væleren. Knoppsvanene i Steinsfjorden hadde derimot en av sine bedre sesonger, med ca 1,5 unger pr par i juli (trolig en del redusert utover høsten før ungene ble flyvedyktige). 2.2 Artsvis gjennomgang Knoppsvane I år ble det registrert i alt 16 par i Steinsfjorden, noe som er det beste resultatet siden 2000 (da 19 par ble registrert) men det ble også brukt en del mer tid på lete opp reir i fjorden før de ble tatt av flommen. Noe ekstra innsats blir lagt inn hvert år på å registrere reir i Steinsfjorden før vårflommen, men trolig førte den ekstra innsatsen i år til at vi fikk med oss 1-3 reir mer enn vi normalt ville ha registrert. Den observerte bestandsøkningen er derfor neppe like stor som den reelle. Tre nye hekkeplasser for knoppsvane ble registrert i år; på Østbråtaskjæret (det vesle skjæret nord for selve Østbråtaskjæret), på sørøstspissen av Ulvøya i Steinsfjorden og på Øverbyskjæret i Tyrifjorden (langs land innenfor Geitøya). På Øverbyskjæret ble den ene voksne fuglen funnet skutt på reiret i slutten av mai! Ungeproduksjonen var også bedre enn på mange år. I juli ble det registrert 8 kull med til sammen 28 unger i Steinsfjorden, mens det i Tyrifjorden bare ble registrert en vellykket hekking; paret som hekket innenfor Evangelieholmen i Svendsrudvika fikk fram 3 unger. Dersom alle unger fra juli vokste opp, noe som ikke er sannsynlig, gir dette en produksjon på ca 1,5 unger pr par som gikk til hekking. Fugler og natur i Buskerud : Overvåking av hekkende sjøfugl i Steinsfjorden, Tyrifjorden og Væleren 2005 side 9

10 Figur 2. Knoppsvane på reir på Måkeskjæret innenfor Maurøya Legge merke til dunungen som stikker fram under svanas høyre vinge. Bjørn Harald Larsen. Kanadagås Bestanden av kanadagås er beskjeden i undersøkelsesområdet; i år ble det kun registrert en hekking i Steinsfjorden en fugl ruget på vestsida av Maurøya i slutten av mai. Allerede i begynnelsen av juni var reiret forlatt, og utover i juni ble det sett et par uten unger i Småøyene. På Væleren ble det funnet ett forlatt reir på Flatøya den , og verken voksne fugler eller kull ble registrert i innsjøen dette året. Brunnakke Solbergtjern har vist som en fast hekkelokalitet for brunnakke, og i år ble det registrert 3 par den 7. juni og 3 hanner og 4 hunner den 22. juni. Hvor mange par som hekket fikk vi imidlertid ikke svar på. Det ble ikke observert ungekull under besøket 8. juli. Stokkand Det ble ikke registrert stokkandreir i sjøfuglkoloniene i år, og det ble også observert svært få ungekull utover sesongen. I fjor ble det registrert flere hekkinger enn vanlig, så det er tydelig at bestanden av stokkand kan svinge mye fra år til år uten at det er noen klare trender i bestandsutviklingen på sikt. Stokkanda legger gjerne reirene sine i hettemåkekolonier for å få beskyttelse mot predatorer, men med færre og færre hettemåkekolonier i Steinsfjorden og Tyrifjorden er det naturlig at også færre reir blir registrert. Toppand Også toppandbestanden endrer seg mye fra år til år nå, etter en kraftig økning i perioden Årets 9 par er det samme som i 2001 og 2003, mens bestanden i 2002 og 2004 Fugler og natur i Buskerud : Overvåking av hekkende sjøfugl i Steinsfjorden, Tyrifjorden og Væleren 2005 side 10

11 Tabell 1. Hekkebestandene av vannfugl i Steinsfjorden, Tyrifjorden, Væleren og Solbergtjern i Enhet antall hekkende par; se kap. 1 for metodikk. ART STEINS- FJORDEN TYRIFJORDEN VÆLEREN SOLBERG- TJERN KNOPPSVANE KANADAGÅS BRUNNAKKE STOKKAND TOPPAND 9 9 KVINAND SILAND LAKSAND TOPPDYKKER 2 2 SOTHØNE TJELD 1 1 DVERGLO 2 2 STRANDSNIPE HETTEMÅKE FISKEMÅKE SILDEMÅKE 7 7 GRÅMÅKE MAKRELLTERNE SUM SUM Toppand antall par Figur 3. Antall reir av toppand funnet i sjøfuglkoloniene i Steinsfjorden og Tyrifjorden i perioden Fugler og natur i Buskerud : Overvåking av hekkende sjøfugl i Steinsfjorden, Tyrifjorden og Væleren 2005 side 11

12 var nesten det dobbelte. Flest hekkinger ble registrert på Østbråtaskjæret med 4 reir og på Maurøya med 3 reir. De to andre parene hekket henholdsvis på Gåsa og Bøtet, som begge er nye hekkeplasser for arten i Steinsfjorden. Begge disse reirene ble funnet predatert. Kvinand Kvinanda ser ut til å være inne i en god periode, og registrete ungekull er det høyeste antall vi har hatt i overvåkingsperioden. I år som i fjor var det Steinsfjorden som hadde brorparten av kullene. Siland Det ble registrert par med siland i etableringsfasen i 2005, omtrent likt fordelt mellom Steinsfjorden og Tyrifjorden noe som også er det vanlige mønsteret. Dette er noe mindre enn de to foregående årene, men sett over en lengre periode synes bestanden å være forholdsvis stabil. Det ble ikke funnet noen reir i sjøfuglkoloniene i år. Siland antall par Figur 4. Antall silandpar i etableringsfasen i Steinsfjorden og Tyrifjorden i perioden Laksand I 2005 ble det registrert to ungekull av laksand i Tyrifjorden (1 hunn med 4 pull. ved Andeskjæret i Storøysundet og 1 hunn med 10 pull. ved Bønsnes ). I Væleren ble det funnet ett reir med 12 egg på Geitøya den Toppdykker Under årets sesong ble det registrert en hekking av toppdykker i Steinsvika og en i Vikbukta, i tillegg til at det ble sett en fugl inne i takrørbeltet i Åsa i juni. Det ble ikke konstatert vellykket hekking for noen av parene. Det kan se ut til at etableringen i Nordfjorden i 2002 med 10 par som gikk til hekking var et blaff. Arten har ikke blitt konstatert hekkende her etter Det kan nå se ut til at bestanden har stabilisert seg på 2-3 hekkende par i Steinsfjorden. Fugler og natur i Buskerud : Overvåking av hekkende sjøfugl i Steinsfjorden, Tyrifjorden og Væleren 2005 side 12

13 Sothøne Vannstanden i Tyrifjorden var uvanlig lav langt utover i mai måned i Dette gjør at dunkjevlebeltene i Steinsvika og Sælabonn, hvor sothønene legger reirene sine, blir liggende på tørt land i etableringsfasen for arten. I slike situasjoner foretrekker en del av sothøneparene heller å hekke i kroksjøene eller andre mindre tjern og dammer i våtmarkssystemet (f.eks. fangdammen ved Hårum). Det ble derfor ikke funnet mer enn 10 hekkende par i overvåkingsområdet i år, hvorav 4 par hekket i Vikbukta (der vegetasjonsbeltene ligger på noe dypere vann, og derfor ikke er så sårbare for lav vannstand). I 2004 ble det registrert hele 52 par totalt i Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem (Larsen m.fl. 2005), mens dette antallet var halvert i En del par stod nok over hekkinga pga den lave vannstanden, men trolig trakk nok en fugl også videre nordover til viktige hekkelokaliteter på Hadeland, slik som Kalvsjøtjern i Lunner og Jarenvannet i Gran der sothøna var noe mer tallrik enn vanlig i Ungeproduksjonen for de 4 parene i Vikbukta så ut til å være omtrent som normalt; i juli ble det registrert 43-4 kull med til sammen 9 unger i området. På andre lokaliteter ble det observert ungekull tidlig i sesongen, men disse forsvant raskt. Tjeld Under den første båtturen i begynnelsen av juni ble det sett ett par tjeld med minst en liten unge på Maurøya. Under neste båttur, den , varslet 3 fugler på Maurøya, samtidig som ett par med en unge ble sett inne på Herøya innenfor Maurøya. Sannsynligvis var dette den samme ungen som ble sett 16 dager tidligere. I Tyirfjorden ble det sett 1 ind. ved Rytterakerskjæret den , men ingen tegn til hekking ble registrert. Dverglo Den lave vannstanden i Tyrifjorden utover våren og forsommeren ga seg også utslag i flere hekkeforsøk av dverglo langs fjorden. Ikke siden i 1998 har denne rødlistearten hevdet territorium innenfor overvåkingsområdet vårt. I 2005 varslet ett par både ved Rytterakerskjæret og sør i Svarstadvika under den første båtturen i begynnelsen av juni. I tillegg ble det i år registrert territoriehevdende fugler ved Karlsrudtangen, Bjørketangen og i Svendsrudvika i slutten av mai, og det er ikke usannsynlig at så mange som 5 par forsøkte hekking dette året. Det ble imidlertid ikke konstatert vellykket hekking på noen lokaliteter. Strandsnipe Til sammen 8 territoriehevdende par i Steinsfjorden og Tyrifjorden er noe mer enn det vi vanligvis registrerer på turene våre. Hettemåke For tredje året på rad ble det registrert nedgang i hettemåkebestanden, og det ble kun registrert to forholdsvis små kolonier i det faste overvåkingsområdet; 51 reir ble funnet på den sørøstre av Furuøyene og 47 reir på Østbråtaskjæret. Dette var altså det første året i løpet av overvåkingsperioden at det ikke ble registrert hekkende hettemåker på Småøyene. I hele perioden har bestanden i Steinsfjorden og Tyrifjorden vært over 200 par, men i 2005 var antallet altså under 100 par! Væleren kompenserer for noe av dette med litt over 100 par fordelt på to kolonier (63 reir på Lomøya og 41 reir på det nærliggende Nordre Lomøyskjæret). Fugler og natur i Buskerud : Overvåking av hekkende sjøfugl i Steinsfjorden, Tyrifjorden og Væleren 2005 side 13

14 Hettemåke antall par Figur 5. Antall par med hekkende hettemåker i Steinsfjorden og Tyrifjorden i perioden Tabell 2. Hekkeplasser for hettemåke i Tyrifjorden (lok. 1-7), Steinsfjorden (lok. 8-20) og Væleren (lok ) i perioden Tallene angir antall hekkende par. Tallene vil ikke alltid avspeile samlet hekkebestand det enkelte år pga av omlegginger og flyttinger etter flom og/eller forstyrrelser. * = lokaliteten ikke undersøkt. Lokalitet Furuøyene (indre) * * * * * * Furuøyene (vestre) * * * * * * Furuøyene (østre) * * * * * * Karlsrudtangen Stamnesskjæret Rytterakerskjæret Furuholmskjæret 1 8. Pipøya Steintangen Vestre Småøya Østre Småøya Småøyskjæret Nordre Småøya Tjuvholmen Maurøya Terneskjæret Herøytangene Suserudskjæret (Sjørvollskjæret) 19. Kavringen (Østbråtaskjæret) Fugler og natur i Buskerud : Overvåking av hekkende sjøfugl i Steinsfjorden, Tyrifjorden og Væleren 2005 side 14

15 Lokalitet Bøtet Geitøya * * * * * * * 1-2 * * 22. Flatøya * * * * * * * * * Nordre Lomøyskjæret * * * * * * * * * Lomøya * * * * * * * * * 63 Ungeproduksjonen var forholdsvis dårlig i Samlet produserte hettemåkene under 0,5 unger pr. hekkende par. Som vanlig var Østbråtaskjæret den beste kolonien i Nordre Tyrifjorden. Det ble mye omlegginger, og så seint som 8. juli var det flere kull under ruging på Østbråtaskjæret. Dette var siste båtturen denne sesongen, og produksjonsdataene i Tabell 3 må derfor regnes som absolutte minimumstall. Tabell 3. Ungeproduksjon i de største hettemåkekoloniene i Steinsfjorden (S), Tyrifjorden (T) og Væleren (V) i Koloni Antall hekkende par Antall unger (minimumstall) Produserte unger pr. par Furuøyene (T) ,10 Østbråtaskjæret (S) ,51 Lomøya og Nordre Lomøyskjæret (V) ,5 Totalt ,39 Fiskemåke Det ble nok et brukbart år for fiskemåkene i våtmarksystemet i 2005, med 37 par i Steinsfjorden/Tyrifjorden og 11 par på Væleren. Fiskemåke viser en tendens til økende bestand i området, og økningen skjer både i Steinsfjorden og Tyrifjorden. I år ble de største koloniene funnet på Maurøya (7 par), Lienskjæret (7 par), Stamnesskjæret (5 par) og Gåsa (5 par). Både Maurøya og Stamnesskjæret hadde en del flere par enn tidligere år. Vi har lite data på ungeoverlevelse, men 10 merkete unger er ingen spesielt god sesong. Flommen tok en del reir på flate skjær som Stamnesskjæret og Lienskjæret, mens på Gåsa var det tydelige tegn på menneskelige forstyrrelser særlig i forbindelse med gjeddefestivalen. Sildemåke Sildemåkebestanden i området som helhet er økende, men etter fire år på rad med hekking i Steinsfjorden var den borte i Økningen skjer på Væleren, hvor det ble registrert 7 hekkende par i Disse fordelte seg på 2 par på Geitøya, 3 par på Flatøya og 2 par på Lomøya. På Flatøya ble det sett to unger, og den ene av disse ble ringmerket. Det er vanskelig å lokalisere stormåkeunger på øyene i Væleren, så det er derfor ikke umulig at hekkesuksessen var bedre enn det våre observasjoner kan tyde på. Gråmåke Også gråmåkebestanden øker i området under ett, men bestanden i Steinsfjorden minker fra år til år og i 2005 ble det kun registrert 3 sikre hekkinger. På Tjuvholmen ble det funnet et predatert reir tidlig i sesongen, mens parene på Gåsa og Bøtet trolig fikk to unger på vingene hver seg. På Bøtet ble en unge merket Også for denne arten skjer økningen på Væleren. I 2005 fant vi 8 hekkende par i innsjøen; 4 par på Geitøya, 3 par på Flatøya og 1 par på Lomøya. Under båtregistreringen ble det imidlertid kun sett to unger (på Geitøya). Fugler og natur i Buskerud : Overvåking av hekkende sjøfugl i Steinsfjorden, Tyrifjorden og Væleren 2005 side 15

16 Makrellterne Bestanden av denne regionalt truete arten ble redusert fra et stabilt nivå på par i perioden til par i , for deretter nesten å forsvinne helt fra sine faste hekkeplasser i Steinsfjorden og Tyrifjorden. De tre siste årene har det hekket henholdsvis 2, ingen og 4 par i vårt faste overvåkingsområde. Også denne arten redder seg foreløpig ved å flytte til Væleren, hvor den finner et miljø med mindre forstyrrelser fra mennesker. Figur 6. Makrellternereir på Østbråtaskjæret I år hekker 4 par i hettemåkekolonien her, men bare en unge kom på vingene noe som ikke gir håp om at arten skal tas seg opp igjen i området på sikt. Bjørn Harald Larsen. I vårt opprinnelige overvåkingsområde var Østbråtaskjæret den eneste hekkeplassen for makrellterne i Her gir hettemåkekolonien beskyttelse både mot forstyrrelser fra folk og predatorer. Dette til tross var det under et av våre besøk i kolonien folk i land på skjæret. Hvor stor betydning dette hadde for ternenes hekkesuksess her dette året er vanskelig å si, men våre data tyder på at fra 4 reir med i alt 12 egg, vokste det bare opp en unge. Dette er en klar indikasjon på at gjentatte forstyrrelser fra folk førte til svært lite ungeproduksjon for arten på denne lokaliteten i De siste 6-7 årene ser det ut til at ternebestanden på Væleren har ligget på 8-12 par. I 2005 hekket 11 par på Geitøya. Det kan se ut til at ternene skifter mellom å bruke Geitøya og Flatøya til hekkeplass. Ungeproduksjonen på Geitøya var svært dårlig, bare 2 unger ble funnet i juli men på dette tidspunktet hadde to par lagt om igjen. Geitøya er den mest populære av øyene i Væleren til bading/soling/rasting (Heidi Numme Melbye pers. medd.), og sannsynligvis er det forstyrrelser som også her har forårsaket den dårlige hekkesuksessen og ført til at flere par måtte legge om igjen. Fugler og natur i Buskerud : Overvåking av hekkende sjøfugl i Steinsfjorden, Tyrifjorden og Væleren 2005 side 16

17 Til sammen hekker det nå ca 15 par med makrellterne i Tyrifjorden-området. På 1990-tallet var det flere hekkeområder som ikke ble undersøkt (slik som Furuøyene og Væleren), og bestanden var da nærmere tre ganger så stor. Tabell 4. Hekkeplasser for makrellterne i Tyrifjorden (lok. 1-6), Steinsfjorden (lok. 7-21) og Væleren (lok ) i perioden Tallene angir antall hekkende par. Tallene vil ikke alltid avspeile samlet hekkebestand det enkelte år pga av omlegginger og flyttinger pga flom og/eller forstyrrelser. * = lokaliteten ikke undersøkt. Lokalitet Furuøyene (indre) * * * * * * Karlsrudtangen 1 3. Stamnesskjæret Rytterakerskjæret 1 4. Purkøyskjæret Geitøyskjæret 1 6. Haraøyskjæret 2 7. Pipøya Steintangen Vestre Småøya Småøyskjæret Nordre Småøya Tjuvholmen Maurøya Terneskjæret Herøytangene Nordspissen av Herøya Suserudskjæret Østbråtaskjæret (Kavringen) Holmenskjæret Bøtet Avskjæret Geitøya * * * * * * * 7-8 * * Flatøya * * * * * * * * * Ringmerking Også 2005 ble et dårlig merkeår, med kun 41 måke- og terneunger merket totalt (hvorav 5 i Tyrifjorden og 28 i Steinsfjorden). Flest unger ble det merket av hettemåke, og 26 merkinger er faktisk mer enn dobbelt så mange som i 2004 som imidlertid var et absolutt bunnår mht ungeproduksjon. Nye gjenfunn siden forrige rapport er følgende: Hettemåke: , merket Østbråtaskjæret Avlest av ringmerker Mistley, Sussex, Storbritannia , merket Maurøya Funnet død (fersk) Hallum, Friesland, Nederland Fugler og natur i Buskerud : Overvåking av hekkende sjøfugl i Steinsfjorden, Tyrifjorden og Væleren 2005 side 17

18 Tabell 5. Antall ringmerkete måkeunger i de ulike koloniene i T=Tyrifjorden, S=Steinsfjorden, Væleren (V). Koloni Hettemåke Fiskemåke Sildemåke Gråmåke Makrellterne Furuøyene (T) 2 Rytterakerskjæret (T) 4 Lienskjæret (T) 1 Østbråtaskjæret (S) 24 1 Maurøya (S) 1 Holmenskjæret (S) 2 Bøtet (S) 1 Geitøya (V) 2 2 Flatøya (V) 1 Sum Diskusjon 3.1. Bestandsutvikling Etter relativt stabile bestandsforhold i perioden , økte antall hekkende vannfugler i våtmarkssystemet med 50 % i I perioden 1998 til 2003 var antall hekkende par innenfor det faste overvåkingsområdet vårt forholdsvis stabilt med hekkende par årlig (Tabell 6), før bestanden ble vesentlig redusert fra 2003 til Furuøyene sørvest i Nordfjorden ble først med i overvåking f.o.m. 1998, Lienskjæret/Hallingberget f.o.m og Øverbyskjæret fra Væleren og Solbergtjern har bare blitt undersøkt i 1999, 2000 og i perioden Tallene fra disse områdene er derfor utelatt i tabellen. Tas utviklingen i disse områdene med i vurderingen er det en klar tendens til minkende totalbestand av sjøfugler de siste årene. Artene i klarest framgang er toppdykker, toppand, sothøne og gråmåke. Felles for alle disse artene er at de er fåtallige og forholdsvis nye som hekkefugler i overvåkingsområdet. De mer etablerte hekkeartene; slik som hettemåke, fiskemåke, makrellterne og knoppsvane har stabile eller avtagende bestander i siste del av overvåkingsperioden. Makrellterne er den arten med klarest negativ utvikling, og de siste tre årenes resultater er alarmerende; på tross av kolonien som har etablert seg i Væleren. Det er også grunn til bekymring for hettemåkene. For tredje året på rad sank antall hekkende par dramatisk, ikke minst i Steinsfjorden hvor det første gang under denne overvåkingen ikke var noen hettemåkekoloni på Småøyene. Dermed ser det ut til at bestanden følger trenden ellers i Sørøst-Norge, der det bl.a. har vært en dramatisk nedgang i Oslofjorden (Andersen & Bergan 2001) og langs Østfoldkysten (Martinsen 2002) samt noe mindre dramatisk nedgang også i Buskeruds del av Oslofjorden (Jensen m.fl. 2001) og i Mjøsa (Larsen & Fjeldstad 2004). I Steinsfjorden er det vanskelig å se noen annen forklaring på tilbakegangen enn bevisste/ubevisste forstyrrelser fra folk eller planmessig gjennomført faunakriminalitet. Bestandene av knoppsvane og sothøne har variert mye fra år til år de siste årene. For sothøne har nok dette mest å gjøre med vannstanden i Tyrifjorden/Steinsfjorden i etableringsfasen, mens det for knoppsvane kan ha med vekslende ungeproduksjon og dermed rekruttering til hekkebestanden å gjøre. Begge artene lever nesten utelukkende av vasspest, og forekomsten av denne næringsplanta er nok også av vesentlig betydning for størrelsen og utviklingen av hekkebestanden. De siste årene har det blitt vesentlig mindre Fugler og natur i Buskerud : Overvåking av hekkende sjøfugl i Steinsfjorden, Tyrifjorden og Væleren 2005 side 18

19 vasspest i Steinsfjorden, og det er tegn som tyder på at mengden vasspest varierer mer fra år til år enn det den gjorde på 1990-tallet. Tabell 6. Bestandsutvikling hos hekkende vannfugl i Steinsfjorden og nordre del av Tyrifjorden i perioden NB! Furuøyene er bare undersøkt i perioden , og området sørøst for Storøya (inkl. Lienskjæret) bare i perioden og disse områdene er ikke inkludert i tabellen heller ikke Væleren og Solbergtjern. Tegnforklaring: * = ikke talt opp, + = positiv bestandsutvikling, (+) = ny hekkefugl i perioden, 0 = uendret bestand, - = negativ bestandsutvikling,? = status usikker. ART Trend Knoppsvane Kanadagås Stokkand * Toppand Kvinand * Siland /+ Laksand * Toppdykker (+) Sothøne * Tjeld Dverglo Strandsnipe * * Hettemåke Fiskemåke Sildemåke (+) Gråmåke Makrellterne SUM Ca Hekkesuksess Flommen kom seint i 2005 (et stykke ut i juni), og dette gjorde at knoppsvanene berget unna flommen i år og fikk fram bra med unger. En del måkereir derimot, ble trolig flommens offer, kanskje særlig når det gjelder fiskemåke som legger noe seinere enn hettemåke. Spesielt på lave skjær som Lienskjæret og Stamnesskjæret var hekkesuksessen dårlig. Forstyrrelser fra mennesker var også i 2005 et betydelig problem for sjøfuglene. Etter gjeddefestivalen var det spor etter ilandstigning på flere hekkeplasser, og for eksempel på Gåsa viste bålplasser at folk hadde oppholdt seg i lengre tid på øya. Mer alvorlig er registreringen av det som mest sannsynlig dreier seg om systematisk gjennomført faunakriminalitet. Dette er fjerde år på rad at måkekolonier blir ødelagt eller hvor egg og unger forsvinner på uforklarlig vis. På Furuøyene kom svært få hettemåker på vingene. Selv om grunneieren har brukbar kontroll med hekkekolonien kan ikke menneskelig ødeleggelse utelukkes. De fleste reirene lå over flommålet, så denne faktoren hadde neppe noen vesentlig innvirkning på hekkeresultatet på denne lokaliteten. Det kan heller ikke utelukkes at mink er inne i bildet når det gjelder den sviktende hekkesuksessen på Furuøyene i Kolonien ligger nær land og er lett å komme til for dette mårdyret. Fugler og natur i Buskerud : Overvåking av hekkende sjøfugl i Steinsfjorden, Tyrifjorden og Væleren 2005 side 19

20 Heller ikke på Væleren var ungeproduksjonen hos måker og terner særlig imponerende. Også øyene i Væleren er populære mål for dagsturer for folk med hytte langs innsjøen. Sannsynligvis har dette størst negativ virkning på Geitøya og Flatøya (hvor makrellternene hekker), mens Lomøya og skjærene inntil i hvertfall i år var lite attraktive som turmål pga hettemåkene støyende tilstedeværelse. Samlet sett viser Figur 7 at de tre sentrale artene knoppsvane, hettemåke og makrellterne hadde bedre ungeproduksjon enn i 2004 som imidlertid var et bunnår for alle arter var et godt år knoppsvanene, men for måkene og makrellterne var produksjonen langt under det som skal til for å opprettholde bestanden. Ungeproduksjon hos knoppsvane, hettemåke og makrellterne i Steinsfjorden og Tyrifjorden ,5 2 antall unger pr. par 1,5 1 0, knoppsvane hettemåke makrellterne Figur 7. Ungeproduksjon hos tre sentrale vannfuglarter i Steinsfjorden og Tyrifjorden i perioden Konklusjoner Den negative bestandsutviklingen til makrellterne gir fortsatt grunn til bekymring, og er i seg selv en inspirasjon til å fortsette overvåkingen. Gjennomføringen av den fleksible forvaltningen med oppsetting av skilt i de viktigste hekkekoloniene samt bruk av mediene har imidlertid vist en del svake sider. Som Tabell 7 tydelig viser, flytter makrellternene hyppig mellom ulike hekkeplasser i systemet, og selv om det i lengre tid har fungert noenlunde tilfredsstillende med oppsetting av kommunale informasjonsplakater i koloniene, viser det seg nå at dette forvaltningstiltaket alene ikke er nok for å sikre artens hekkekolonier og ungeproduksjon i våtmarkssystemet. Det kan se ut til at ternenes flytting fra Tyrifjorden og Steinsfjorden til Væleren er av mer permanent art, og dette er en av grunnene til at vi har valgt å inkludere den sistnevnte innsjøen i vårt overvåkingsområde fra og med Fugler og natur i Buskerud : Overvåking av hekkende sjøfugl i Steinsfjorden, Tyrifjorden og Væleren 2005 side 20

21 Det er også all grunn til å følge med utviklingen i hettemåkebestanden også, i et av artens viktigste hekkeområder i Buskerud og Indre Østlandet. I Finland er hettemåke plassert på rødlista, og også i Norge har bestanden gått betydelig ned siden artens ekspansjon kuliminerte på 1980-tallet. Det er derfor ikke usannsynlig at arten også i Norge vil komme på rødlista etter revisjonen av de norske rødlistene, som etter planen skal være avsluttet i løpet av Figur 8. Fiskemåkereir plassert i midt oppe i en tilrettelagt bålplass på Gåsa! Dette illustrerer på en treffende måte de konfliktene som nødvendigvis må oppstå mellom friluftsutøvere og hekkende sjøfugl i Steinsfjorden. Hekkesuksessen hos fiskemåke er lav på denne øya, og mye av skylden må nok uvettige båtfolk ta, som oppholder seg på øya over lengre tid på tross av vedvarende måkeskrik. Bildet er tatt Bjørn Harald Larsen. Stormåkene er fortsatt i en etableringsfase i Steinsfjorden, og bestandene er foreløpig ustabile. Men det hekker nå færre gråmåker i fjorden enn for 4-5 år siden, og sildemåke hekket ikke i I Væleren øker derimot bestanden av stormåker, og begge artene nærmer seg tosifrede antall par. Stormåkene valgte Småøyene som hekkeplass i Steinsfjorden, og dette er kanskje det området med mest forstyrrelser i fjorden. De få gråmåkene som hekket i 2005 hadde nå valgt andre hekkelokaliteter. Alt tyder på at forstyrrelser har ført til at stormåkene har flyttet fra Småøyene og opp til Væleren for å hekke. Knoppsvanene i Steinsfjorden sliter med å opprettholde bestanden pga dårlig ungeproduksjon, og de siste årene har hekkebestanden svingt mye. Vårflommen er svanenes største problem i området. Det gjelder også for den økende sothønebestanden i Nordre Tyrifjorden. Andebestandene er stabile eller i svak framgang i overvåkingsområdet, og særlig toppand viser en positiv utvikling men hadde en litt dårligere år i Av det mest positive som skjedde i 2005 var at rødlistearten dverglo igjen hekket innenfor Fugler og natur i Buskerud : Overvåking av hekkende sjøfugl i Steinsfjorden, Tyrifjorden og Væleren 2005 side 21

22 overvåkingsområdet. Denne arten veksler nok en del mellom å hekke i menneskeskapte biotoper som sandtak, fyllinger mv. og innsjøstrender, avhengig av vannstanden i Tyrifjorden. 5. Forvaltningsmessige anbefalinger Forvaltningen av vannfuglene i Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem står nå overfor ulike utfordringer. Dette gjelder i første rekke hekkekoloniene med måker og makrellterner. Den fleksible forvaltningen med oppsetting av Hole og Ringerike kommuners informasjonsskilt har vist seg ikke å fungere tilfredsstillende. Menneskelige forstyrrelser og systematisk gjennomført faunakriminalitet har økt de siste årene. Et resultat av denne negative utviklingen er at flere arter har gitt opp å etablere kolonier i Steinsfjorden og Nordre Tyrifjorden, og flyttet over til øyene i Væleren vest for Tyrifjorden. Også her blir fuglene utsatt for forstyrrelser i hekketiden. For å kunne gjennomføre en profesjonell forvaltning av sjøfuglene i Nordre Tyrifjordenområdet har vi følgende anbefalinger til ansvarlige miljømyndigheter på ulike plan: A. Forbedre teksten på de kommunale informasjonsskiltene. I alle år med oppsatte informasjonsskilt har denne teksten kun vært på norsk. De siste årene er det registrert en betydelig økning av utlendinger som bl.a. kjøper opplevelsesturer i Tyrifjorden-området med fiske fra båt som en del av tilbudet. Informasjonen på sjøfuglkoloni-skiltene bør derfor være på både engelsk og tysk i tillegg til den norske teksten i årene som kommer. B. Sette opp informasjonsskiltene på flere steder. Til nå har de kommunale skiltene kun blitt satt opp på øyene med de til en hver tid viktigste sjøfuglkoloniene. Dette er åpenbart ikke nok. Disse skiltene bør også monteres på steder der båtfolk samles, f.eks. der hvor båter settes på vannet og i bryggeområder. I tillegg er bensinstasjoner viktige plasser der båtfolk kjøper drivstoff. Her bør man også sørge for informasjon via skilttekster. C. Økt informasjon via Internett. Informasjon om sjøfuglkoloniene og forvaltningen bør også i økende grad bli tilgjengelig via Internett. I tillegg til NOFs egne hjemmesider kan viktige meldinger til allmennheten gis via nettsidene til f.eks. kommunene og båtforeningene. D. Økt samarbeid med naturoppsynet og politiet. Vi har i mange år samarbeidet med både det lokale vilt/naturoppsynet (i begge kommuner) og politiet. Blant annet har representanter fra disse etater vært med på overvåkingsturer. Dette samarbeidet bør forsterkes. Erfaringene har vist at både vilt/naturoppsynet og politiet er svært opptatte av at sjøfuglkoloniene og det biologiske mangfoldet skal sikres. Et av problemene har vært utilfredstillende skilting og regional oppfølging av vernebestemmelsene i reservatene. E. Bedre samarbeid med mediene. I løpet av alle år overvåkingen har pågått har media vært behjelpelig med å bringe saklige og informative reportasjer om sjøfuglene og deres hekkekolonier. Journalister fra lokalpresse har de fleste årene vært med under feltarbeidet, og dette har ført til viktig informasjon ut til båtfolket og allmennheten både via papirutgaver og Internett. Særlig har dette vært av stor betydning før helger med betydelig båtaktivitet, f.eks. i forkant av pinsen og Sankthansaften. Radio og fjernsyn (NRK) har også sørget for positive og konstruktive reportasjer om sjøfuglkoloniene og forvaltningen. Også når det er blitt registrert faunakriminalitet har mediene sørget for viktige reportasjer. Det har med andre ord vært et godt samarbeid og tillitsforhold mellom pressen og NOFs representanter som har gjennomført overvåkingsarbeidet i mange år. Sommeren 2005 opplevde vi dessverre at lokal presse i en leder brakte informasjon og holdninger som ødela både for sjøfuglenes tilstedeværelse under den sårbare hekkesesongen og det konstruktive samarbeidet som eksisterte. Lederen, som hadde overskriften Skyt måkene! ( ), brakte en rekke fullstendig gale opplysninger ut til allmennheten som blant annet bidro til å etablere og Fugler og natur i Buskerud : Overvåking av hekkende sjøfugl i Steinsfjorden, Tyrifjorden og Væleren 2005 side 22

23 forsterke negative holdninger til denne dyregruppen. Presseorganets uriktige påstander var f.eks. knyttet til lovverket og artenes naturlige plass i økosystemet. Noe av den registrerte faunakriminaliteten i sjøfuglkoloniene senere i hekkesesongen har åpenbart sammenheng med den hetsen som på ulikt vis framkom i lokalpressen i juli måned. Dette har høyst sannsynlig vanskeliggjort situasjonen for og forvaltningen av sjøfuglene i Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem i lang tid framover. For NOF blir det en viktig oppgave å forsøke og bøte på noen av disse skadevirkningene. F. Økt fokusering og oppfølging i tilknytning til sjøfuglene i innlandet fra regionale og nasjonale miljømyndigheter. Forvaltningen av sjøfuglene i Norge har vært igjennom mange års planlegging og praktiske tiltak for å ta vare på denne delen av naturarven. I disse dager opplever vi en ny runde med sikring av viktige sjøfuglkolonier i Sørøst-Norge. All denne innsatsen har opp gjennom årene nesten utelukkende blitt konsentrert om sjøfuglene langs kysten. En nasjonal forvaltningsplan for Norges mest betydningsfulle sjøfuglkolonier tilknyttet ferskvann mangler fullstendig. Dette har ført til utilfredsstillende og mangelfull forvaltning av innlandskoloniene gjennom en rekke decennier. Det er nå på tide at det blir tatt initiativ til varig vern av sjøfuglene også i innlandet. Forekomstene i Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem er noen av landets viktigste, og disse miljøkvalitetene trenger sårt en profesjonell oppfølging fra miljøforvaltningen i årene som kommer. Et område med Ramsar-status skal dessuten forvaltes i henhold til internasjonale bestemmelser. Disse tiltakene krever økonomiske prioriteringer og en langsiktig forvaltningsstrategi. Dessuten er det viktig at kommunene samarbeider med både regionale (Fylkesmannen i Buskerud) og nasjonale miljømyndigheter (Direktoratet for naturforvaltning og Miljøverndepartementet) for å kunne forvalte fuglene og det øvrige biologiske mangfoldet i Nordre Tyrifjorden-området på en bedre måte. 6. Litteratur Andersen., G. S. & Bergan, M Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Oslo og Akershus Upubl. rapp. 9 s. Jensen, T., Tollefsen, E. T., Andersen, G. & Bergan, M Sjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud Buskskvetten 17: Larsen, B. H. 1992a. Foreløpig rapport fra feltregistreringer av hekkende vannfugl i Steinsfjorden og Tyrifjorden juni/juli Vurdering av viktige hekkeområder og ferdselsrestriksjoner. Notat til Hole kommune, 5 s. Larsen, B. H. 1992b. Hekkebestand og produksjon hos vannfugl i Steinsfjorden og Tyrifjorden i Norsk Ornitologisk forening, Ringerike lokallag. Rapport, 6 s. Larsen, B. H Overvåking av hekkende vannfugl i Steinsfjorden og Tyrifjorden Norsk Ornitologisk forening, Ringerike lokallag. Rapport, 7 s. Larsen, B. H Overvåking av hekkende vannfugl i Steinsfjorden og Tyrifjorden Norsk Ornitologisk forening, Ringerike lokallag. Rapport, 9 s. Larsen, B. H Overvåking av hekkende vannfugl i Steinsfjorden og Tyrifjorden Norsk Ornitologisk forening, avd Buskerud. Rapport, 9 s. Larsen, B. H Vannfuglene bedrer forholdene for brukerne av Steinsfjorden. Vår Fuglefauna 22: Larsen, B. H., Brandt, M., Myrmo, K. og Ree, V Overvåking av hekkende vannfugl i Steinsfjorden og nordre del av Tyrifjorden i Fugler og natur i Buskerud. Rapport nr Årgang 6. Norsk Ornitologisk Forening, avd Buskerud. 14 s + vedlegg. Larsen, B. H., Brandt, M., Myrmo, K. og Ree, V Overvåking av hekkende vannfugl i Steinsfjorden og nordre del av Tyrifjorden i Fugler og natur i Buskerud. Rapport nr Årgang 7. Norsk Ornitologisk Forening, avd Buskerud. 14 s. Larsen, B. H., Brandt, M., Myrmo, K. og Ree, V Overvåking av hekkende vannfugl i Fugler og natur i Buskerud : Overvåking av hekkende sjøfugl i Steinsfjorden, Tyrifjorden og Væleren 2005 side 23

24 Steinsfjorden og nordre del av Tyrifjorden i Fugler og natur i Buskerud. Rapport nr Årgang 8. Norsk Ornitologisk Forening, avd Buskerud. 14 s. Larsen, B. H., Brandt, M., Myrmo, K. og Ree, V Overvåking av hekkende vannfugl i Steinsfjorden og nordre del av Tyrifjorden i Fugler og natur i Buskerud. Rapport nr Årgang 8. Norsk Ornitologisk Forening, avd Buskerud. 14 s. Larsen, B. H., Brandt, M., Myrmo, K. og Ree, V Overvåking av hekkende vannfugl i Steinsfjorden og nordre del av Tyrifjorden i Fugler og natur i Buskerud. Rapport nr Årgang 10. Norsk Ornitologisk Forening, avd Buskerud. 14 s. Larsen, B. H., Brandt, M., Myrmo, K. & Ree, V. 2005a. Overvåkning av hekkende vannfugl i Steinsfjorden og nordre del av Tyrifjorden i Fugler og natur i Buskerud. Rapport nr Årgang 12. Norsk Ornitologisk Forening, avd Buskerud. 20 s. Larsen, B. H. og Fjeldstad, D. L Sjøfuglovervåkingen i Mjøsa Hujon 30: Larsen, B. H., Myrmo, K. og Ree, V Overvåking av hekkende vannfugl i Steinsfjorden og nordre del av Tyrifjorden i Fugler og natur i Buskerud. Rapport nr Årgang 5. Norsk Ornitologisk Forening, avd Buskerud. 13 s. Larsen, B. H. og Ree, V Overvåking av hekkende vannfugl i Steinsfjorden og nordre del av Tyrifjorden i Fugler og natur i Buskerud. Rapport nr Årgang 3. Norsk Ornitologisk Forening, avd Buskerud. 8 s. Larsen, B. H. og Ree, V Overvåking av hekkende vannfugl i Steinsfjorden og nordre del av Tyrifjorden i Fugler og natur i Buskerud. Rapport nr Årgang 4. Norsk Ornitologisk Forening, avd Buskerud. 7 s. Larsen B. H., Ree, V., Myrmo, K. og Brandt, M. 2005b. Sjøfuglene i Steinsfjorden og Tyrifjorden resultater fra 10 års overvåking av hekkebestander og hekkesuksess. Fylkesmannen i Buskerud, miljøvernavdelingen. Rapport nr : Martinsen, O Sjøfuglregistreringer på Østfoldkysten Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavd., rapport nr : vedlegg. Fugler og natur i Buskerud : Overvåking av hekkende sjøfugl i Steinsfjorden, Tyrifjorden og Væleren 2005 side 24