!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!" " #$%&'(")%"*+,$("-" ".$/0'($1"
|
|
|
- Sarah Kristensen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 !!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!"!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!" " #$%&'(")%"*+,$("-" ".$/0'($1"!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!"!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!"! "!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!" " ) ":2";36638<3"2:88=>9?"7" HI?3438"7"J347C<38"KLLMNKLOP" "#!$%&'(!)*'*+,!-*'./(0!12334!5//0!6/(,7!89':40!84'7/(!$'*(,7!43! ;4(!-<,#23!)*+.!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!"
2 #C4C4<" M#/'#N>2(3!*#!O/>>/H/.7*(,!43!<(3/P'4,<>.%4(!O4.!#*((E<3+!2!F7/2(.E%4',/(0!(4','/!,/+!*#! G9'2E%4',/(!Q2(>+L!R4',E%4',/(!S!(4',#/.7'/!,/+!*#!G9'2E%4',/(T!.*:7!1I+/'/(!43!F4+H/'37%/'(!H+/!E'*! 43!:/,!ABBU!<7#2,/7!72+!N!4:E*77/!,/!V!W'/.7/3N',.&9/(/!Q6*#'2(3/(0!82,7&9*!43!F74'/! W'/.7/3N',.&9*!S!.2.7(/#(7/!H+2'!+4>*+7!43.N!>*+7!F74'&9*T!+/(3.7!.&'!2!)4+.E%4',/(!Q.&'&.7'/!,/+!*#! G9'2E%4',/(T!S!43!E'*!43!:/,!ABBJ!43.N!.&'#/.7'/!,/+!*#!G9'2E%4',/(!43!$/'3.%&!&#/'.7!2! X'*::/(./+#*L!Y!,/((/!P<H+2>*.%4(/(!'*PP4'7/'/.!7/++/'/.<+7*7/(/!E'*!./.4(3/(/!ABBJ0!AB?B0!AB??0! AB?A0!AB?V!43!AB?KL!! F4:!2!72,+23/'/!./.4(3/'!/'!4#/'#N>2(3/(!<7E&'7!2!'/32!*#!R4'.>!M'( >!=4'/(2(3!QRM=T0!)4+/!43! 52(3/'2>/!+4>*++*3L!=/+7*'H/2,/7!H+/!<7E&'7!*#!E4'E*77/'(/!2!P/'24,/(!:*2!72+!*<3<.7!Q./P7/:H/'T!*++/! N'/(/L!M#/'#N>2(3/(!*#!,/!V!W'/.7/3N',.&9/(/!+/(3.7!.&'!2!)4+.E%4',/(!E'*!ABBU!O*'!.*::/(O/(3! X/7!/'!E&'.7/!3*(3!+4>*+27/7/'!2!-2/'!>4::<(/!O*'!H+277!2(>+<,/'7!2!,/77/!4#/'#N>2(3.P'4.%/>7/7L! >4::<(/'!43!$/'3.%&!2!84,<:!>4::<(/!H+/!2(>+<,/'7!2!4#/'#N>2(3.P'4.%/>7/7!2!ABBJL! :2+%&#/'(*#,/+2(3!3%/((4:!#2+7E4(,.:2,+/'L!\>4(4:2.>!.7&77/!E'*!$/..!;*O'/.!F72E7/+./!#2*!RM=.!./>'/7*'2*7!#*'!/7!#2>723!H2,'*3!72+!P'4.%/>7*'H/2,/7!2!AB?KL!;4(!-<,#23!)*+.!Q;-)T!<7E&'7/! &#'23!/'!3%/((4:E&'7!*#!,/!K!*(,'/!'*PP4'7E4'E*77/'(/!S!$%&'(!)*'*+,!-*'./(!Q$)-T0!12334!5//!Q15T0! 6/(,7!89':4!Q68T!43!84'7/(!$'*(,7!Q8$TL!Y!72++/33!/'!,/7!3%/((4:E&'7!<>/(7+23/!7/++2(3/'!*#! #*((E<3+!2!G9'2E%4',/(!#N7:*'>..9.7/:!<7/(4:!4#/'#N>2(3.P'4.%/>7/7!S!E&'.7!43!E'/:.7!*#!6/(,7! 89':4L!X/77/!O*'!'/P'/./(7/'7!.<PP+/'/(,/!7*++:*7/'2*+/!72+!P'4.%/>7/7L! )4+/!>4::<(/!7*>>/.!E4'!N!O*!.72+7!HN7!72+!,2.P4.2.%4(!<(,/'!E/+7*'H/2,/7!2!F7/2(.E%4',/(0!G9'2E%4',/(! 43!)4+.E%4',/(!2!ABBJ0!AB?B!43!AB??L!]77/'!*7!)4+/!>4::<(/!.4+37/!.2(!HN7!2!AB??0!E2>>!#2!<#<',/'+23! O%/+P!*#!6%/++!F<(,&/(!2!AB?A0!.4:!.>9../7!4..!'<(,7!2!F7/2(.E%4',/(0!G9'2E%4',/(!43!)4+.E%4',/(!<(,/'! *++/!V!E/+77<'/(/!,/((/!.4::/'/(L!='*!43!:/,!AB?V!O*'!P'4.%/>7/7!,2.P4(/'7!/3/(!P'2#*7!HN7!72+! E4':N+/7L!](!.P/.2/++!7*>>!43.N!E4'!P'*>72.>!H2.7*(,0!+/2/!*#!HN7!43!HN7.>9..!PN!1I+/'/(!72+!G9'2.7'*(,! $%&'(!['&(+2/0!E4'!72++*7/+./!72+!H'<>!*#!HN7!<(,/'!'/32.7'/'2(3/(/!2!,/((/!2((.%&/(L!](!7*>>!43.N!72+! $%&'(!]'2>!['2:(/.0!G9'2.7'*(,!E4'!#/',2E<++/!4PP+9.(2(3/'!43!P'*>72.>!H2.7*(,!:/,! 4PP.9(^2(E4':*.%4(!PN!=<'<&9/(/!2!R4',E%4',/(L!"(,'/!,/+7*>/'/!,2../!_!N'/(/!O*'!#I'7!5<(/! F4+#*(3!2!".P+*(!12*>!PN!/(!7<'!2!AB?A!72+>(977/7!*'H/2,/7!:/,!>*'7+/332(3!*#!P'24'27/'7/!(*7<'79P/'!2! E4'/.+N77/!#/'(/4:'N,/'!2!R4','/!G9'2E%4',/(!#N7:*'>.9.7/:L!! G2+!'/E/'*(./H'<>!*#!'*PP4'7/(D!! -*'./(0!$L!)L0!5//0!1L0!89':40!6L0!$'*(,70!8L!`!)*+.0!;L!-L!AB?CL!M#/'#N>2(3!*#!O/>>/(,/!#*((E<3+!2! -"./%&"01'2*33(&+')&'456748'9&#*)#'661'R4'.>!M'( >!=4'/(2(30!*#,L!$<.>/'<,L!CV!.L!! ]2(*0!?L!:*'.!AB?C! $%&'(!)*'*+,!-*'./(! P'4.%/>7*(.#*'+23! /(==")%&'(#'!A$/%.=*))%)','-"./%&"0'>*&'.*++'(33',' +%&)%/($(),%)%1'D$$".+&*.;()E'F,##('2%%1'
3 INNHOLD 1. INNLEDNING RESULTATER Oppsummering Ødeleggelse av hekkeforekomster Artsvis gjennomgang Andre hekkende og potensielt hekkende arter Ringmerking Spesielle observasjoner DISKUSJON Bestandsutvikling Hekkesuksess VANNFUGLFORVALTNINGEN OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER LITTERATUR Fugler og natur i Buskerud : Hekkende vannfugl i Steinsfjorden, Tyrifjorden, Bergsjø, Solbergtjern og Væleren s.3
4 1. Innledning Overvåkingen av hekkende sjøfugler og andre vannfugler i Steinsfjorden, Tyrifjorden, Bergsjø, Solbergtjern og Væleren tar sikte på å gi et bilde av utviklingen i hekkebestandene over tid og variasjoner i ungeproduksjonen fra år til år. Formålet er å gi forvaltningsmyndighetene lokalt og regionalt grunnlagsdata til å forvalte vannfuglbestandene i området på best mulig måte. Registreringene, som startet sommeren 1992, har fulgt samme metodikk og hatt om lag samme kvalitative nivå i hele perioden. Undersøkelsene har blitt rapportert fortløpende til miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Buskerud og til Hole kommune og Ringerike kommune (Larsen 1992a og b, 1993, 1994 og 1995, Larsen & Ree 1996 og 1997, Larsen mfl. 1998, 1999, 2000, 2001, 2002, 2003, 2004, 2005a, 2007, 2008, 2009). Rapportene til NOFs overvåkingsgruppe kan lastes ned og leses på hjemmesidene til Fylkesmannen i Buskerud ( for- Tyrifjorden/Dokumentarkiv/Vannfuglrapporter/?id=549&epslanguage=no). I 2014 gjennomførte således prosjektet sin 23. sesong. Prosjektet kan om nødvendig bidra med mer detaljerte opplysninger fra telleresultatene om det skulle være behov for det i for eksempel forvaltningssammenheng. Prestegårdsøyene i Holsfjorden i Lier kommune ble, som opplyst i forordet, første gang inkludert i overvåkingsarbeidet i 2008 mens de sørvestre delene av Tyrifjorden (sør for Nakkerudtangen i Ringerike kommune og Furetangen i Modum kommune) og Bergsjø i øvre del av Drammenselva ble inkludert fra og med Dette var initiert av Fylkesmannen i Buskerud som hadde ansvaret for gjennomføringen av verneplanprosessen for Tyrifjorden våtmarkssystem (oppstartsår 2007). En oppsummering av de første 10 sesongene med overvåking ( ) kom i miljøvernavdelingens rapportserie våren 2005 (Larsen mfl. 2005b). Vi fulgte også i årene opp fylkesmannens og kommunenes informasjonsopplegg for å sikre vannfuglenes hekkesuksess i området. En del av overvåkingsgruppens oppgaver har derfor vært å sette opp miljømyndighetenes skilt på øyer og holmer der det har vært hekkekolonier med makrellterner og måker. I 2007 ble nye skilttekster utformet av kommunene, og disse ble da for første gang presentert på 3 ulike språk norsk, engelsk og tysk. For å kunne informere båtfolket nærmere om hvor koloniene befant seg og hvordan man kan unngå å forstyrre fuglene i løpet av den sårbare hekkeperioden ble mediene kontaktet på forsommeren. Det har blitt vurdert som viktig at mediene informerer allmennheten om overvåkingsarbeidet og myndighetenes bestrebelser med å ivareta det biologiske mangfoldet i Tyrifjorden ikke minst fordi Fylkesmannen i Buskerud i begynnelsen av 2007 startet opp det omfattende arbeidet med utarbeidelse av en verneplan for våtmarksområder og hekkelokaliteter for sjøfugler og andre vannfugler i dette våtmarksystemet. Medienes formidling til allmennheten om denne forvaltningen har imidlertid gradvis blitt nedprioritert, og har kun unntaksvis funnet sted i inneværende decennium. Skiltene hadde i perioden følgende tekst på norsk for makrellternekoloniene (jf. Kålås mfl. 2006): I år er det TERNEKOLONI på denne øya. Vær vennlig å la fuglene hekke i fred! Hekkeperioden varer fra 20. mai til 1. august. Opphold på øya i mer enn noen få minutter kan føre til at fostre i egg eller unger omkommer pga. kulde, regn eller sterk solstråling. Dette innebærer ødelagt hekkesesong for ternene, og dessuten brudd på viltlovens 3. Slipp av hund representerer bl.a. brudd på hundelovens 6 - jf. 4. Brudd på viltloven og hundeloven vil bli anmeldt. Fugler og natur i Buskerud : Hekkende vannfugl i Steinsfjorden, Tyrifjorden, Bergsjø, Solbergtjern og Væleren s.4
5 og slik i måkekoloniene: Strafferammen er bøter eller fengsel i ett år - jf. viltlovens 56 og hundelovens 28. Makrellterna er i dag en truet art i både Buskerud og Norge (truethetskategori sårbar (VU) på Norsk Rødliste 2006). Vær med å ta vare på dyrelivet i vår natur! Hole kommune Ringerike kommune I år er det MÅKEKOLONI på denne øya. Vær vennlig å la fuglene hekke i fred! Hekkeperioden varer fra 1. mai til 15. juli. Opphold på øya i mer enn noen få minutter kan føre til at fostre i egg eller unger omkommer pga. kulde, regn eller sterk solstråling. Dette innebærer ødelagt hekkesesong for måkene, og dessuten brudd på viltlovens 3. Slipp av hund representerer bl.a. brudd på hundelovens 6 - jf. 4. Brudd på viltloven og hundeloven vil bli anmeldt. Strafferammen er bøter eller fengsel i ett år - jf. viltlovens 56 og hundelovens 28. Hekkekoloniene med hettemåke (inkludert på Norsk Rødliste 2006) og fiskemåke i Nordre Tyrifjorden- området er blant de viktigste på Østlandet. Vær med å ta vare på dyrelivet i vår natur! Hole kommune Ringerike kommune Under overvåkingssesongen i 2009 ble naturmangfoldloven vedtatt. Skilttekstene var følgelig ikke oppdatert i forhold til gjeldende lovverk på slutten av denne hekkesesongen. Av ulike årsaker ble de samme skiltene benyttet i hekkekoloniene også i På høsten dette året kom den siste norske rødlisten (Kålås mfl. 2010). I begynnelsen av mai 2011 ble derfor skilttekstene endret slik at disse skulle være i samsvar med både naturmangfoldloven av 2009 og Norsk rødliste for arter 2010 senere i rapporten kalt Norsk rødliste Ansvarlige for de nye skilttekstene var Hole kommune, Ringerike kommune og Fylkesmannen i Buskerud. Skiltene hadde i perioden følgende tekst på norsk, engelsk og tysk for makrellternekoloniene: I år er det TERNEKOLONI på denne øya. Vær vennlig å la fuglene hekke i fred! Hekkeperioden varer fra 20. mai til 1. august. Opphold på øya i mer enn noen få minutter kan føre til at fostre i egg eller unger omkommer pga. kulde, regn eller sterk solstråling. Dette innebærer ødelagt hekkesesong for ternene, og dessuten brudd på naturmangfoldloven 15. Slipp av hund representerer bl.a. brudd på hundeloven 6 jf. 4. Brudd på naturmangfoldloven og hundeloven vil bli anmeldt. Strafferammen er bøter eller fengsel i inntil ett år - jf. naturmangfoldloven 75 og hundeloven 28. Makrellterna er i dag en truet art i både Buskerud og Norge (kategori sårbar - VU - på Norsk Rødliste 2010). Vær med å ta vare på dyrelivet i vår natur! Hole kommune, Ringerike kommune og Fylkesmannen i Buskerud This year there is a TERN COLONY on this island. Please let the birds nest in peace! The breeding season is from 20th May to 1st August. A stay on the island of more than a few minutes can cause the death of the embryos in the eggs or of the nestlings due to the coldness, rain or the hot sun. This means a failed breeding season for the terns, and is also Fugler og natur i Buskerud : Hekkende vannfugl i Steinsfjorden, Tyrifjorden, Bergsjø, Solbergtjern og Væleren s.5
6 an offence under the Nature Diversity Act 15. Releasing a dog represents an offence under the Dog Law 6, cf. 4. Offences against the Nature Diversity Act and the Dog Law will be reported to the police. The penalty can be a fine or imprisonment of one year cf. the Nature Diversity Act 75 and the Dog Law 28. The Common Tern is now an endangered species in both Buskerud and in Norway (category vulnerable - VU - on the Norwegian Red List 2010). Please cooperate in preserving our bird life! Hole municipality, Ringerike municipality and County Governor of Buskerud Dieses Jahr gibt es eine KOLONIE VON SEESCHWALBEN auf dieser Insel. Lasst bitte die Vögel in Ruhe brueten! Die Brutzeit dauert von 20. Mai bis 1. August. Ein Aufenthalt auf der Insel für mehr als ein paar Minuten kann zur Folge haben, dass Embryos in den Eiern oder die Jungvoegel wegen Kälte, Regen oder starker Sonnenstrahlung ums Leben kommen. Dadurch ist die Brut der Seeschwalben in dieser Saison zerstoert. Ausserdem stellt es eine Uebertretung des Gesetzes zur Verwaltung der natürlichen Vielfalt 15 dar. Freies laufenlassen von Hunden ist gemaess 6 des Hundesgesetzes verboten, vergleiche mit 4. Das Nichtbeachten sowohl des Gesetzes zur Verwaltung der natürlichen Vielfalt als auch des Hundegesetzes wird angezeigt und entweder mit einer Geldstrafe oder Gefängnis bis zu 1 Jahr geahndet siehe Gesetz zur Verwaltung der natürlichen Vielfalt 75 und Hundegesetz 28. Die Flußseeschwalbe ist heute eine bedrohte Art im Bezirk Buskerud und Norwegen (Kategorie verletzbar - VU - auf der Norwegischen Roten Liste 2010). Helf mit, die Tierwelt in unserer Natur zu bewahren! og slik i måkekoloniene: Hole Kommune, Ringerike Kommune und Staatsverwaltnung der Region Buskerud I år er det MÅKEKOLONI på denne øya. Vær vennlig å la fuglene hekke i fred! Hekkeperioden varer fra 1. mai til 15. juli. Opphold på øya i mer enn noen få minutter kan føre til at fostre i egg eller unger omkommer pga. kulde, regn eller sterk solstråling. Dette innebærer ødelagt hekkesesong for måkene, og dessuten brudd på naturmangfoldloven 15. Slipp av hund representerer bl.a. brudd på hundeloven 6 jf. 4. Brudd på naturmangfoldloven og hundeloven vil bli anmeldt. Strafferammen er bøter eller fengsel i inntil ett år - jf. naturmangfoldloven 75 og hundeloven 28. Hekkekoloniene med hettemåke og fiskemåke (begge i kategori nær truet - NT - på Norsk Rødliste 2010) i Nordre Tyrifjorden- området er blant de viktigste på Østlandet. Vær med å ta vare på dyrelivet i vår natur! Hole kommune, Ringerike kommune og Fylkesmannen i Buskerud This year there is a GULL COLONY on this island. Please let the birds nest in peace! The breeding season is from 1st May to 15th July. A stay on the island of more than a few minutes can cause the death of the embryos in the eggs or of the nestlings due to the coldness, rain or the hot sun. This means a failed breeding season for the gulls, and is also an offence under the Nature Diversity Act 15. Releasing a dog represents an offence under the Dog Law 6, cf. 4. Offences against the Nature Diversity Act and the Dog Law will be reported to the police. The penalty can be a fine or imprisonment of one year cf. the Nature Diversity Act 75 and the Dog Law 28. The nesting colonies of Black- headed Gulls and Common Gulls (both in category near threatened - NT - on the Norwegian Red List 2010) in the northern Tyrifjord area are among the most important in eastern Norway. Please cooperate in preserving our bird life! Fugler og natur i Buskerud : Hekkende vannfugl i Steinsfjorden, Tyrifjorden, Bergsjø, Solbergtjern og Væleren s.6
7 Hole municipality, Ringerike municipality and County Governor of Buskerud Dieses Jahr gibt es eine KOLONIE VON MOEWEN auf dieser Insel. Lasst bitte die Vögel in Ruhe brueten! Die Brutzeit dauert von 1. Mai bis 15. Juli. Ein Aufenthalt auf der Insel für mehr als ein paar Minuten kann zur Folge haben, dass Embryos in den Eiern oder die Jungvoegel wegen Kälte, Regen oder starker Sonnenstrahlung ums Leben kommen. Dadurch ist die Brut der Möwen in dieser Saison zerstoert. Ausserdem stellt es eine Uebertretung des Gesetzes zur Verwaltung der natürlichen Vielfalt 15 dar. Freies laufenlassen von Hunden ist gemaess 6 des Hundesgesetzes verboten, vergleiche mit 4. Das Nichtbeachten sowohl des Gesetzes zur Verwaltung der natürlichen Vielfalt als auch des Hundegesetzes wird angezeigt und entweder mit einer Geldstrafe oder Gefängnis bis zu 1 Jahr geahndet siehe Gesetz zur Verwaltung der natürlichen Vielfalt 75 und Hundegesetz 28. Die Brutkolonien mit Lachmöwen und Sturmmöwen (beide in Kategorie gering gefaehrdet - NT - auf der Norwegischen Roten Liste 2010) im Gebiet Nordre Tyrifjord sind eine der wichtigsten in der Region Østland. Helf mit, die Tierwelt in unserer Natur zu bewahren! Hole Kommune, Ringerike Kommune und Staatsverwaltnung der Region Buskerud Kommunenes informasjonskilt om hekkekoloniene ble satt opp på øyer i Væleren til og med sesongen Etter en helhetsvurdering ble det senere gjennomført en ny informasjonsstrategi i forhold til vannfuglforekomstene i denne innsjøen vest for Tyristrand. Av hensyn til bl.a. grunneiersiden sørget Ringerike kommune fra sesongen 2008 å erstatte skiltingen på øyene med utsendelse av brev til alle med tillatelse til bruk av båt på Væleren. Her ble det informert om den endrete forvaltningsstrategien for å hindre forstyrrelser i hekkekoloniene. Den samme strategien ble benyttet både i 2009, 2010, 2011, 2012 og I brevet fra Ringerike kommune til båtbrukerne ble følgende tekst benyttet i 2013: Ringerike kommune Miljø- og arealforvaltning I henhold til liste Dato: 18. juni 2013 BREV TIL GRUNNEIERE MED BÅTRETT PÅ VÆLEREN Til alle med tillatelse til bruk av båt på Væleren Ringerike kommune har, sammen med Hole kommune gjennomført ulike forvaltningstiltak i forbindelse med forekomsten av vannfugler i Nordre Tyrifjorden- området. Noen sesonger har kommunen sørget for at skilt er blitt satt opp for å sikre hekkingen av ulike sjøfuglarter også på øyene i Væleren. Ringerike kommune ønsker også i år å informere samtlige personer med tillatelse til å bruke båt på Væleren via brev som et alternativ til skiltoppsetting i vannfuglkoloniene. Teksten på skiltene framgår nedenfor. Forekomsten av hekkende vannfugler på øyer i Væleren i år er ikke ulik situasjonen i Også i år finner vi blant hekkefuglene fiskemåke, hettemåke og makrelleterne. Disse artene befinner seg på den norske rødlisten, og lokal viltforvaltning har et særskilt ansvar for å sikre disse fuglenes forplantning. Andre rødlistearter i Væleren i år er storlom og strandsnipe. I år hekker det vannfugler på Geitøya, Flatøya, Lomøya/ Lomøyskjærene, Smalskjæret og Gåseskjæret. Vi ber om at alle brukere av Væleren viser spesielt hensyn til fuglene i nærheten av hekkeområdene! Spørsmål i tilknytning til forvaltningen av fuglelivet i Væleren- området kan rettes til miljøvernrådgiver, Ringerike viltnemnd eller naturoppsynet i Væleren. Hvis du skulle har fått dette brevet og ikke lenger er har båtrett på Væleren ber vi om tilbakemelding på dette, slik at vi kan oppdatere adresselisten vår. Fugler og natur i Buskerud : Hekkende vannfugl i Steinsfjorden, Tyrifjorden, Bergsjø, Solbergtjern og Væleren s.7
8 Med hilsen Astrid Ehrlinger telefon: epost: Som vedlegg til brevet ble det altså lagt ved kart over Væleren der alle øynavnene var inkludert samt utskrift av skilttekstene på 3 språk om hekkekoloniene av makrellterner og måker. I 2014 ble det ikke sendt ut informasjonsbrev fra Ringerike kommune til de som har tillatelse til bruk av båt på Væleren. Dette var hovedsakelig fordi kommunen ikke fikk tak i oppdatert liste over grunneiere med båtrett på Væleren. Denne sesongen ble dramatisk for flere vannfuglarter som hekker i denne innsjøen, bl.a. forsvant nesten alle egg på flere av øyene. Både mink og menneskelig påvirkning var trolig blant årsakene til dette resultatet. Om bevisst sabotasje (faunakriminalitet) var inne i bildet kan det ikke utelukkes at det hadde sammenheng med manglende informasjonsutsendelse fra kommunens side dette året. Ringerike kommune har i vært i kontakt med Tyristrand Vannverk som holder på med å oppdatere listen over grunneiere med båtrett på Væleren. Forhåpentligvis får kommunen tilgang på denne listen før båt- og hekkefuglsesongen Fram til og med sesongen 2011 stilte Hole kommune sin båt til disposisjon for overvåkingsprosjektet. Etter at kommunen solgte denne båten, fikk vi i 2012 skyss av formannen i Steinsfjorden Fiskeforening Kjell Sundøen i hans aluminiumsbåt av typen Buster XL. I 2013 og 2014 har prosjektet hatt en Buster M til disposisjon, skaffet til veie bl.a. med tanke på å utføre denne overvåkingen. Bildet viser prosjektlederen på Østbråtaskjæret i Steinsfjorden den 27. mai 2013 med bl.a. Loretangen, Gjesvalåsen og Herøya i bakgrunnen. Foto: Morten Brandt. Undersøkelsesområdet til NOFs overvåkingsgruppe omfatter nå Steinsfjorden, nordre del av Tyrifjorden med bl.a. Storøya, Purkøya, Geitøya, Utøya, Sælabonn og ytre del av Nordfjorden, Prestegårdsøyene i Holsfjorden, området fra Nakkerud og Furetangen til Vikersund i sørvestre del av Tyrifjorden, Bergsjø øverst i Drammenselva samt Væleren og Solbergtjern vest for Tyristrand. Fugler og natur i Buskerud : Hekkende vannfugl i Steinsfjorden, Tyrifjorden, Bergsjø, Solbergtjern og Væleren s.8
9 Figur 1. Oversiktskart over Nordre Tyrifjorden våtmarksystem med Furuøyene innfelt. Fugler og natur i Buskerud : Hekkende vannfugl i Steinsfjorden, Tyrifjorden, Bergsjø, Solbergtjern og Væleren s.9
10 #79>4"KS"6*'7!4#/'!(4',&.7'/!,/+!*#!G9'2E%4',/(L!!
11 Figur 3. Kart over Steinsfjorden. Fugler og natur i Buskerud : Hekkende vannfugl i Steinsfjorden, Tyrifjorden, Bergsjø, Solbergtjern og Væleren s.11
12 Figur 4. Kart over åsområdet vest for Tyristrand med Væleren og Solbergtjern. Kartgrunnlag hentet fra nettsidene og Figur 5. Kart over ved Sylling- området sør i Holsfjorden med hekkeholmer for vannfugl (Prestegårdsøyene). Kartgrunnlag hentet fra nettsidene og Fugler og natur i Buskerud : Hekkende vannfugl i Steinsfjorden, Tyrifjorden, Bergsjø, Solbergtjern og Væleren s.12
13 Liljekonvallblomstringen på Prestegårdsøyene er et flott skue her fra den gamle furuskogen på Store Prestegårdsøya. Foto: Bjørn Harald Larsen, 14. juni Figur 6. Kart over overvåkingsområdet i sørvestre Tyrifjorden og Bergsjø, fra Vassbonn i sør til Nakkerudholmen og Furetangen i nord. Kartgrunnlag hentet fra Fugler og natur i Buskerud : Hekkende vannfugl i Steinsfjorden, Tyrifjorden, Bergsjø, Solbergtjern og Væleren s.13
14 Figur 7. Dekningskart for overvåkingsområdet. Blått: dekkes normalt med båt 3 ganger i løpet av hekkesesongen, gult: dekkes normalt 3 ganger fra land i løpet av hekkesesongen. Båtregistreringer er vanligvis blitt utført 3 ganger i løpet av hekkesesongen i Steinsfjorden, Nordre Tyrifjorden, Holsfjorden og Væleren (slutten av mai, midten av juni og begynnelsen av juli). Enkelte år har det blitt supplert med en fjerde båttur i midten eller slutten av juli. Spesielle værforhold har gjort at Holsfjorden bare har blitt undersøkt under 2 båtturer pr. sesong. Dette skjedde i 2010, 2011 og Nedbør og sterk vind har også umuliggjort båtturer på Væleren. Disse er da enten blitt utsatt eller så har tellingen blitt gjennomført fra land som erstatning for båtregistrering på et senere tidspunkt. I 2014 var det bl.a. sterk vind på planlagte telledager, og denne sesongen ble det kun anledning til én båttur på Væleren. Den øvrige overvåkingen fant sted fra land. I Solbergtjern, sørvestre del av Tyrifjorden og Bergsjø er registreringene blitt utført fra land (med unntak i 2009, da Vikersund/Bergsjø ble dekt fra kano), og dette blir nå gjort minst 3 ganger i løpet av hekkesesongen (kun 2 ganger i Modum- området i 2009 og 2010). Supplerende undersøkelser fra land i Steinsfjorden Fugler og natur i Buskerud : Hekkende vannfugl i Steinsfjorden, Tyrifjorden, Bergsjø, Solbergtjern og Væleren s.14
15 og Tyrifjorden ble gjort fra de første knoppsvanene la seg på egg i slutten av april til ut i august gjennom alle sesongene. Under feltturene har det jevnlig blitt sørget for fotodokumentasjon i tilknytning til ornitologiske forekomster, landskap, arbeidssituasjoner m.m. Overvåkingsturene i Steinsfjorden, Tyrifjorden og Holsfjorden har i perioden startet fra Høyenhallstranda på vestsiden av Steinsfjorden ved 08- tiden. Kommunebåten ble brakt dit fra Helgelandsmoen Næringspark på tilhenger. Daglig kjørelengde med båt under disse turene i denne delen av våtmarkssystemet er på ca. 115 km, og har vanligvis blitt avsluttet ved tiden. Deretter har overvåkingsarbeidet fortsatt på Væleren og eventuelt Solbergtjern med ferdigstillelse ved tiden. De siste 4 års tellinger fra land i SV- Tyrifjorden og Bergsjø ( ) har vanligvis tatt til ved 05- tiden og pågått til tiden. Hekkefuglovervåkingen har funnet sted på følgende dager i den rapporterte 6- årsperioden: 2009 Væleren 17. mai 2009 (VR fra land), Solbergtjern 20. mai 2009 (VR), Bergsjø 27. mai 2009 (JLH fra kano), SV- Tyrifjorden 28. mai 2009 (JLH fra kano), Steinsfjorden/Tyrifjorden/Holsfjorden 29. mai 2009 (BHL, VR, KM, MB), Solbergtjern 29. mai 2009 (BHL, VR, KM, MB), SV- Tyrifjorden 13. juni 2009 (JLH fra kano), Bergsjø 15. juni 2009 (JLH fra kano), Steinsfjorden/Tyrifjorden 17. juni 2009 (VR, MB), Væleren 17. juni 2009 (VR, KM, MB), Steinsfjorden/Tyrifjorden/Holsfjorden 8. juli 2009 (BHL, VR, MB, Rune Solvang se ovenfor), Solbergtjern 8. juli 2009 (BHL, VR, MB), Væleren 8. juli 2009 (BHL, VR, MB), Solbergtjern 21. juli 2009 (VR), Væleren 21. juli 2009 (VR fra land) og Steinsfjorden/Tyrifjorden 22. juli 2009 (VR fra land) Væleren 9. mai 2010 (VR fra land), Solbergtjern 9. mai 2010 (VR), Steinfjorden/Tyrifjorden/Holsfjorden 28. mai 2010 (BHL, VR, KM, MB), Væleren 28. mai 2010 (BHL, VR, KM, MB, RF se ovenfor), Solbergtjern 28. mai 2010 (BHL, VR, KM, MB), Steinsfjorden/Tyrifjorden 16. juni 2010 (BHL, VR, MB), Væleren 16. juni 2010 (BHL, VR, MB, RF), SV- Tyrifjorden og Bergsjø 26. juni 2010 (JLH), Steinfjorden/Tyrifjorden/Holsfjorden 1. juli 2010 (BHL, VR, KM, MB), Væleren 1. juli 2010 (BHL, VR, KM, MB, RF), Solbergtjern 1. juli 2019 (BHL, VR, KM, MB), SV- Tyrifjorden og Bergsjø 1. juli 2010 (JLH), Solbergtjern 16. juli 2010 (VR), Væleren 16. Juli 2019 (VR fra land), Steinsfjorden 17. juli 2019 (VR fra land), Tyrifjorden 22. juli 2010 (VR fra land), Væleren 29. juli 2010 (VR fra land) og Solbergtjern 29. juli 2010 (VR) Steinsfjorden/Tyrifjorden 27. mai 2011 (BHL, VR, KM, MB), Væleren 27. mai 2011 (BHL, VR, KM, MB), Solbergtjern 27. mai 2011 (BHL, VR, KM, MB), SV- Tyrifjorden og Bergsjø 3. juni 2011 (KM), Steinfjorden/Tyrifjorden/Holsfjorden 17. juni 2011 (VR, KM, MB avbrutt pga. regn), SV- Tyrifjorden og Bergsjø 21. juni 2011 (VR), Steinsfjorden/Tyrifjorden 22. juni 2011 (VR, MB), Væleren 22. juni 2011 (VR, MB), Steinsfjorden/Tyrifjorden/Holsfjorden 8. juli 2011 (VR, KM, MB), Væleren 8. juli 2011 (VR, KM, MB), Solbergtjern 8. juli 2011 (VR, KM, MB), SV- Tyrifjorden og Bergsjø 10. juli 2011 (KM), Solbergtjern 13. Juli 2011 (VR) og Væleren 13. juli 2011 (VR fra land). I perioden 21. april 9. september 2011 ble det etter initiativ fra Fylkesmannen i Buskerud gjennomført en registrering av fuglelivet i Steinsvika i Hole kommune (Ree 2012). Noen av resultatene fra denne undersøkelsen er inkludert i NOFs vannfuglovervåking for denne sesongen Solbergtjern 21. mai 2012 (VR), Væleren 21. mai 2012 (VR fra land), SV- Tyrifjorden og Bergsjø 23. mai 2012 (VR), Steinsfjorden/Tyrifjorden/Holsfjorden 25. mai 2012 (BHL, VR, KM), Væleren 31. mai 2012 (VR, KM, RF), Solbergtjern 31. mai 2012 (VR, KM), Steinsfjorden/Tyrifjorden/Holsfjorden 15. juni 2012 (BHJ, VR, MB), Væleren 15. juni 2012 (BHL, VR, MB), Solbergtjern 18. juni 2012 (VR), SV- Tyrifjorden og Bergsjø 19. juni 2012 (VR), SV- Tyrifjorden (Skartumholmen) 23. juni 2012 (VR, KM), Fugler og natur i Buskerud : Hekkende vannfugl i Steinsfjorden, Tyrifjorden, Bergsjø, Solbergtjern og Væleren s.15
16 Steinsfjorden/Tyrifjorden/Holsfjorden 6. juli 2012 (BHL, VR, KM), Væleren 6. juli 2012 (VR, KM, RF), SV- Tyrifjorden og Bergsjø 14. juli 2012 (VR), Steinsfjorden 17. juli 2012 (VR fra land), Solbergtjern 18. juli 2012 (VR) og Væleren 18. juli 2012 (VR fra land) Steinsfjorden/Tyrifjorden/Holsfjorden 27. mai 2013 (BHL, VR, MB), Væleren 27. mai 2013 (BHL, VR, MB), Solbergtjern 30. mai 2013 (VR), SV- Tyrifjorden og Bergsjø 31. mai 2013 (VR), Steinsfjorden/Tyrifjorden/Holsfjorden 14. juni 2013 (BHL, VR, KM, MB), SV- Tyrifjorden og Bergsjø 17. juni 2013 (VR), Væleren 18. juni 2013 (VR, KM, RF), Solbergtjern 24. juni 2013 (VR), Steinsfjorden/Tyrifjorden/Holsfjorden 5. juli 2013 (BHL, VR, KM, MB), SV- Tyrifjorden 8. juli 2013 (VR), Væleren 12. juli 2013 (VR, KM), Bergsjø 14. juli 2013 (VR), Solbergtjern 16. juli 2013 (VR) og Steinsfjorden/Tyrifjorden 16. juli 2013 (VR fra land) Steinsfjorden/Tyrifjorden/Holsfjorden 23. mai 2014 (BHL, VR, KM, MB), SV- Tyrifjorden og Bergsjø 27. mai 2014 (VR), Solbergtjern 27. mai 2014 (VR), Væleren 27. mai 2014 (VR, KM, RF), SV- Tyrifjorden og Bergsjø 12. juni 2014 (VR), Steinsfjorden/Tyrifjorden 13. juni 2014 (BHL, VR, KM, MB), Solbergtjern 16. juni 2014 (VR), Væleren 16. juni 2014 (VR fra land), Steinsfjorden/Tyrifjorden/Holsfjorden 4. juli 2014 (BHL, VR, KM, MB), Solbergtjern 7. juli 2014 (VR), Væleren 7. juli 2014 (VR fra land), SV- Tyrifjorden og Bergsjø 8. juli 2014 (VR), Steinsfjorden/Tyrifjorden 14. juli 2014 (VR fra land), Solbergtjern 16. juli 2014 (VR) og Tyrifjorden 4. september 2014 (VR, Kjell Sundøen). I alle tabeller og figurer opereres det med enheten antall hekkende par, som har basis i noe ulik informasjon fra art til art (se tabell 1). Tabell 1. Metodikk for kartlegging av hekkende vannfugl i overvåkingsområdet. Arter Hettemåke, sildemåke, gråmåke, makrellterne Knoppsvane, kanadagås, grågås, brunnakke, krikkand, stokkand, toppand, storlom, tjeld Kvinand, laksand, sivhøne Siland Toppdykker, sothøne, fiskemåke Vipe, dverglo, strandsnipe Metodikk Reirtelling (tilsynelatende okkuperte reir) Reirtelling i kombinasjon med observerte kull Observerte kull Stasjonære par i etableringstida i kombinasjon med reir og observerte kull Antall par med hekkeatferd i kombinasjon med reirtelling Antall par med hekkeatferd 2. Resultater 2.1 Oppsummering Samlet telleresultat i perioden ligger mellom 375 og 470 hekkende eller antatt hekkende par (se tabell 2-7). Totalantallet har vært ganske stabilt i perioden, og ganske likt nivået i perioden Dette til tross for at Holsfjorden ble inkludert i overvåkingen fra og med 2008, og sørvestre del av Tyrifjorden og Bergsjø fra I det opprinnelige overvåkingsområdet; den nordøstre delen av Tyrifjorden og Steinsfjorden, er nå antall hekkende vannfugl bare om lag 25 % av hva det var i perioden I hadde Væleren en økende andel av våtmarksystemets hekkende måker og terner, men etter den tid har antall hekkende par i innsjøen variert betydelig fra 38 par (2012) til 166 par (2013). Variasjonen skyldes først og fremst størrelsen på hekkebestanden av hettemåke her. Denne arten har hatt en dramatisk tilbakegang i området sett under ett, fra en bestand på 250 til nærmere 600 par i perioden , til så vidt over 100 par i Makrellterne har fortsatt en svært liten og sårbar bestand i overvåkingsområdet, og de siste 3 årene har det vært under 10 par. Fugler og natur i Buskerud : Hekkende vannfugl i Steinsfjorden, Tyrifjorden, Bergsjø, Solbergtjern og Væleren s.16
17 Tabell 2. Hekkebestandene av vannfugl i Steinsfjorden, Nordre Tyrifjorden, Holsfjorden, Væleren og Solbergtjern i Enhet antall hekkende par; se kap. 1 for metodikk. * kull registrert av Vegard Bunes i Svartstadvika 1. juli RL = status på Norsk rødliste 2006 (Kålås mfl. 2006). ART RL STEINS- FJORDEN NORDRE TYRIFJORDEN HOLS- FJORDEN VIKERSUND/ BERGSJØ VÆLEREN SOLBERG- KNOPPSVANE KANADAGÅS GRÅGÅS 6 6 BRUNNAKKE 2 2 STOKKAND KRIKKAND KNEKKAND* EN 1 1 TOPPAND 9 9 KVINAND SILAND LAKSAND TOPPDYKKER NT SIVHØNE NT 1 1 SOTHØNE TJELD VIPE NT 2 2 STRANDSNIPE HETTEMÅKE NT FISKEMÅKE SILDEMÅKE GRÅMÅKE GRÅMÅKE/ SILDEMÅKE TJERN SUM 6 6 MAKRELLTERNE VU SUM Når det gjelder bestandsutvikling hos de andre vannfuglartene i våtmarksystemet er det store variasjoner fra art til art. Bestanden av gråmåke og sildemåke ser ut til å ha stabilisert seg på til sammen ca. 30 par på Væleren, mens de fortsatt er svært fåtallige i Steinsfjorden og Tyrifjorden. Fiskemåkebestanden synes også ganske stabil eller i svak tilbakegang i de områdene som har blitt undersøkt i hele overvåkingsperioden. Knoppsvanebestanden har tilsynelatende stabilisert seg på et nivå på % av bestanden i de beste årene omkring årtusenskiftet. I år med tidlig og kraftig flom går imidlertid ikke hele bestanden til hekking, noe som reflekteres i overvåkingstallene. Bestanden av kanadagås viser også noe svingninger, men trenden er en svak økning. Toppanda hekker nesten utelukkende i vannfuglkoloniene, og vi får gode data på antall rugende hunner av denne arten som viste en markant økning fram til midten av tallet. Etter flere dårlige hekkesesonger, har det igjen blitt funnet en del reir i hettemåkekoloniene i Steinsfjorden de siste 2 årene. Silanda ser ut til øke igjen etter å ha gått noe tilbake i perioden Både Holsfjorden og sørvestre del av Tyrifjorden har flere par med hekkende siland, slik at en nærmere gransking av tallene trolig ville endt opp med at arten har gått tilbake siden begynnelsen av tallet da overvåkingen startet opp med bare Steinsfjorden og vestre del av Nordre Tyrifjorden dekt, men sett i et års perspektiv er det en klar økende tendens. Bestanden av stokkand, kvinand og laksand viser få tydelige endringer, men kvinanda har hatt noen gode sesonger de siste årene (merk imidlertid at de fleste hekkingene nå påvises i Vikersund/Bergsjø- området, som bare har blitt Fugler og natur i Buskerud : Hekkende vannfugl i Steinsfjorden, Tyrifjorden, Bergsjø, Solbergtjern og Væleren s.17
18 inkludert i overvåkingsarbeidet de siste 6 årene). Økningen i registrerte laksandkull skyldes også at sørvestre del av Tyrifjorden og Bergsjø er inkludert i overvåkingen nå. Tabell 3. Hekkebestandene av vannfugl i Steinsfjorden, Nordre Tyrifjorden, Holsfjorden, Væleren og Solbergtjern i Enhet antall hekkende par; se kap. 1 for metodikk. RL = status på Norsk rødliste 2006 (Kålås mfl. 2006). ART RL STEINS- FJORDEN NORDRE TYRIFJORDEN HOLS- FJORDEN VIKERSUND/ BERGSJØ VÆLEREN SOLBERG- KNOPPSVANE KANADAGÅS GRÅGÅS BRUNNAKKE STOKKAND KRIKKAND 1 1 TOPPAND 7 7 KVINAND SILAND LAKSAND STORLOM VU 1 1 TOPPDYKKER NT SIVHØNE NT 1 1 SOTHØNE TJELD STRANDSNIPE HETTEMÅKE NT FISKEMÅKE SILDEMÅKE GRÅMÅKE GRÅMÅKE/ SILDEMÅKE TJERN SUM MAKRELLTERNE VU SUM Prestegårdsøyene i Holsfjorden har nå blitt undersøkt 7 sesonger ( ). Midtøya og Store Prestegårdsøya er viktige hekkeplasser for fiskemåke, gråmåke og sildemåke, men hekkesuksessen er som regel dårlig pga. forstyrrelser særlig på Midtøya. Kanadagås hekker årlig, og det samme gjelder tjeld. For øvrig registrerer vi spredte par med siland, laksand, kvinand og fiskemåke langs strendene i Holsfjorden. Med sørvestre Tyrifjorden og Bergsjø inkludert i overvåkingen, blir alle viktige hekkeplasser for vannfugl i Tyrifjorden dekt. Området har tilført grågås som ny hekkende art i overvåkingen, med 5-11 registrerte kull nord for Vikersund i perioden For øvrig hekker tjeld fast i området, samtidig som det blir registrert forholdsvis mange kull av stokkand, kvinand og laksand i forhold til andre deler av overvåkingsområdet. Fiskemåke hekker spredt og fåtallig, og det samme gjelder knoppsvane. Toppdykker og sothøne hekker ganske fast i Vassbonn i Bergsjø. Makrellterne har hekket med 1-4 par på 3 forskjellige lokaliteter nord for Vikersund i perioden Hekkesuksessen har samlet sett vært middels eller noe under middels for måkene sin del i perioden, mens makrellterne gjennomgående har hatt svært dårlig produksjon. Bare i 2009 var ungeproduksjonen bra. Knoppsvanene har hatt flere dårlige produksjonsår også i denne overvåkingsperioden, med 2009 og 2013 som absolutte bunnår pga. tidlig og kraftig flom. Men i 2012 og 2014 ble forholdsvis mange og dels store ungekull registrert. Særlig må et kull på 13 unger i Kråkvika i Steinsfjorden i 2014 framheves. Dette er så vidt vi kjenner til det største registrerte Fugler og natur i Buskerud : Hekkende vannfugl i Steinsfjorden, Tyrifjorden, Bergsjø, Solbergtjern og Væleren s.18
19 ungekullet hos arten i Norge. Hauge (1994) angir at knoppsvane kan legge opptil 11 egg. Generelt har det blitt registrert få sothønekull og få toppdykkerunger i perioden. Tabell 4. Hekkebestandene av vannfugl i Steinsfjorden, Nordre Tyrifjorden, Holsfjorden, Væleren og Solbergtjern i Enhet antall hekkende par; se kap. 1 for metodikk. RL = status på Norsk rødliste 2010 (Kålås mfl. 2010). ART RL STEINS- FJORDEN NORDRE TYRIFJORDEN HOLS- FJORDEN VIKERSUND/ BERGSJØ VÆLEREN SOLBERG- KNOPPSVANE KANADAGÅS 1 1 GRÅGÅS 7 7 BRUNNAKKE STOKKAND KRIKKAND 1 1 TOPPAND 1 1 KVINAND SILAND LAKSAND STORLOM NT 1 1 TOPPDYKKER NT SIVHØNE NT 1 1 SOTHØNE TJELD VIPE NT 1 1 DVERGLO NT 1 1 STRANDSNIPE NT HETTEMÅKE NT FISKEMÅKE NT SILDEMÅKE GRÅMÅKE (ca.20) GRÅMÅKE/ SILDEMÅKE MAKRELLTERNE VU TJERN SUM SUM Tabell 5. Hekkebestandene av vannfugl i Steinsfjorden, Nordre Tyrifjorden, Holsfjorden, Væleren og Solbergtjern i Enhet antall hekkende par; se kap. 1 for metodikk. * hekket på jorder ned mot våtmarksområdet. RL = status på Norsk rødliste 2010 (Kålås mfl. 2010). ART RL STEINS- FJORDEN NORDRE TYRIFJORDEN HOLS- FJORDEN VIKERSUND/ BERGSJØ VÆLEREN SOLBERG- KNOPPSVANE KANADAGÅS GRÅGÅS 6 6 KANADAGÅS X 1 1 GRÅGÅS BRUNNAKKE 1 1 STOKKAND KRIKKAND TOPPAND KVINAND SILAND TJERN SUM Fugler og natur i Buskerud : Hekkende vannfugl i Steinsfjorden, Tyrifjorden, Bergsjø, Solbergtjern og Væleren s.19
20 ART RL STEINS- FJORDEN NORDRE TYRIFJORDEN HOLS- FJORDEN VIKERSUND/ BERGSJØ VÆLEREN SOLBERG- LAKSAND TOPPDYKKER NT SIVHØNE NT 2 2 SOTHØNE TJELD VIPE NT 1 3* 4 DVERGLO NT STRANDSNIPE NT HETTEMÅKE NT FISKEMÅKE NT SILDEMÅKE GRÅMÅKE GRÅMÅKE/ SILDEMÅKE TJERN SUM MAKRELLTERNE VU SUM Tabell 6. Hekkebestandene av vannfugl i Steinsfjorden, Nordre Tyrifjorden, Holsfjorden, Væleren og Solbergtjern i Enhet antall hekkende par; se kap. 1 for metodikk. * hekket på jorder ned mot våtmarksområdet. RL = status på Norsk rødliste 2010 (Kålås mfl. 2010). ART RL STEINS- FJORDEN NORDRE TYRIFJORDEN HOLS- FJORDEN VIKERSUND/ BERGSJØ VÆLEREN SOLBERG- KNOPPSVANE KANADAGÅS GRÅGÅS BRUNNAKKE 1 1 STOKKAND TOPPAND 6 6 KVINAND SILAND LAKSAND STORLOM NT 1 1 TOPPDYKKER NT SIVHØNE NT 2 2 SOTHØNE TJELD VIPE NT 4-6* 4-6* SKOGSNIPE 1 1 STRANDSNIPE NT HETTEMÅKE NT FISKEMÅKE NT SILDEMÅKE GRÅMÅKE GRÅMÅKE/ SILDEMÅKE TJERN SUM MAKRELLTERNE VU FOSSEKALL 1 1 SUM Fugler og natur i Buskerud : Hekkende vannfugl i Steinsfjorden, Tyrifjorden, Bergsjø, Solbergtjern og Væleren s.20
21 Tabell 7. Hekkebestandene av vannfugl i Steinsfjorden, Nordre Tyrifjorden, Holsfjorden, Væleren og Solbergtjern i Enhet antall hekkende par; se kap. 1 for metodikk. * hekket på jorder ned mot våtmarksområdet, ** mulig hekking på markene øst for Røsholmstranda. RL = status på Norsk rødliste 2010 (Kålås mfl. 2010). ART RL STEINS- FJORDEN NORDRE TYRIFJORDEN HOLS- FJORDEN VIKERSUND/ BERGSJØ VÆLEREN SOLBERG- KNOPPSVANE KANADAGÅS GRÅGÅS STOKKAND TOPPAND 9 9 KVINAND SILAND LAKSAND TOPPDYKKER NT SIVHØNE NT 2 2 SOTHØNE TJELD VIPE NT * 3-5 DVERGLO NT 0-1** STRANDSNIPE NT HETTEMÅKE NT FISKEMÅKE NT SILDEMÅKE GRÅMÅKE GRÅMÅKE/ SILDEMÅKE TJERN SUM MAKRELLTERNE VU VINTERERLE 1 1 SUM Ødeleggelse av hekkeforekomster I løpet av disse 6 årene ble det registrert flere tilfeller av både bevisst og ubevisst menneskelig inngripen i vannfuglkoloniene med spolert hekking som resultat. Den begrensete hekkesuksessen på øyene i Holsfjorden viser at menneskelige forstyrrelser trolig er av vesentlig betydning i dette området. Midtøya er den mest populære blant båtfolket, og på denne øya blir det nesten aldri registrert vellykkete hekkinger. Bruken av Midtøya er meget iøynefallende med skjemmende hogst i og av trær, bålplass og søppel som plastgjenstander, glasskår og flasker. Noe bedre hekkeresultat kan det være på Store Prestegårdsøya, men også her er det sjelden at det vokser opp måkeunger. De få parene som etablerer seg på Kavringen har derimot bedre betingelser i og med at denne øya ikke er like attraktiv å gå i land på (liten og bratt). Også på Væleren er hekkeresultatet som regel dårlig, særlig for hettemåke og makrellterne. Årsakene til dette kjenner vi for dårlig, men trolig er både mink og båtferdsel et problem. I 2010 ble sannsynligvis nesten alle makrellterneungene på Nordre Lomøyskjæret tatt av mink, og det samme gjentok seg trolig i Men vi har en klar mistanke om at det også pågår bevisst sabotasje av hekkingen til hettemåke på Væleren, og at dette også rammer makrellternene. Kun i 2009 og 2013 ble det registrert ungeproduksjon hos hettemåke i innsjøen. I 2014 forsvant plutselig nesten alle eggene i gråmåke- og sildemåkereirene på Geitøya. Det ble ikke funnet eggrester, og dette indikerer at det hadde blitt gjennomført systematisk faunakriminalitet på lokaliteten. Senere på sesongen ble også egg i reir på andre øyer i Væleren brått borte. Fugler og natur i Buskerud : Hekkende vannfugl i Steinsfjorden, Tyrifjorden, Bergsjø, Solbergtjern og Væleren s.21
22 Reir av fiskemåke på Store Prestegårdsøya i Holsfjorden, Lier kommune den 29. mai På grunn av forstyrrelser fra båtfolket var det svært få måkeunger som i perioden så dagens lys på de 3 Prestegårdsøyene. Foto: Viggo Ree. I Steinsfjorden og Tyrifjorden er flommen den enkeltfaktoren som i størst grad regulerer hekkesuksessen til vannfuglene, og det gjelder også de mest sårbare artene som hettemåke og makrellterne. I tillegg er ferdsel av folk et problem, særlig på den viktigste hekkelokaliteten; Østbråtaskjæret sørvest for Åsa. Både her og på Furuøyene i Nordfjorden er det de siste årene registrert plutselig eggmangel i reirene. Dette går mer i retning av menneskelig sabotasje enn naturlig tap av egg grunnet minkpredasjon, flom eller spesielle værforhold. 2.3 Artsvis gjennomgang Knoppsvane Norsk rødliste 2010: Livskraftig (LC) Bestanden av knoppsvane i våtmarksystemet ser nå ut til å ha stabilisert seg på et nivå et stykke under bestandstoppen for år siden, da det hekket nærmere 20 par i Steinsfjorden alene. Ungeproduksjonen var ganske god i I 2010 derimot ble så å si alle hekkinger spolert av flom. Utenom 7 unger som ble redusert til 4 i løpet av denne sommeren på Solbergtjern var det bare ved Åsa i Steinsfjorden (3 unger 1. juli og 1 unge 17. juli) det ble registrert ungekull. Et kull på 5 unger i Steinsvika 18. september 2010 kan ha kommet fra andre hekkeplasser. Noe bedre gikk det i 2011, da det ble registrert 4 ungekull i Steinsfjorden og 1 par med 4 unger i Vassbunn, Bergsjø 21. juni. Ny registrering i Steinsfjorden 8. juli ga imidlertid kun 1 par med 1 unge i Vikbukta som resultat. På Solbergtjern ble det ikke produsert unger dette året. I 2012 ble det funnet 6 kull i Steinsfjorden i midten av juni med til sammen 25 unger, 3 kull med til sammen 14 unger i Tyrifjorden i samme tidsrom mens det i Bergsjø var 1 par som fikk fram 5 unger i Vassbonn. I Solbergtjern ble hekkeresultatet 4 unger dette året. Sommeren 2013 ble det kun registrert 1 knoppsvanekull i overvåkingsområdet; 1 par med 2 unger på Solbergtjern. Alle reir i Tyrifjorden og Steinsfjorden ble tatt av flom. I 2014 ble det derimot registrert mange ungekull, bl.a. det nevnte kullet med 13 unger fra Kråkvika (som for det meste oppholdt seg i Vikbukta utover sommeren, og først i slutten av oktober ble redusert til 12 unger), 3 ungekull på Bergsjø, minst 8 kull i Tyrifjorden og 7 andre kull i Steinsfjorden. Fugler og natur i Buskerud : Hekkende vannfugl i Steinsfjorden, Tyrifjorden, Bergsjø, Solbergtjern og Væleren s.22
23 Knoppsvaneparet i Vikbukta i Steinsfjorden med sine 13 unger den 6. juni Reiret lå i Kråkvika rett nord for Statoil- stasjonen på Vik, og klekkingen fant sted under første overvåkingstur den 23. mai. Dette er det største knoppsvanekullet som er registrert i Norge. Familen ble veldig populær og både fastboende og tilreisende sørget daglig for mating - og mange fotografier ble tatt. Foto: Kendt Myrmo. Grågås Norsk rødliste 2010: Livskraftig (LC) Grågås hekker ved Vikersund i den sørvestre delen av Tyrifjorden, og dette bildet tatt 4. juni 2011 viser 5 ungekull utenfor Tyrifjord Hotell. Foto: Kendt Myrmo. Med Vikersund- området inkludert i overvåkingen, fikk vi også med en liten bestand med hekkende grågås. Arten ble påvist hekkende for første gang både i Vassbunn i Bergsjø og ved Vikersund i 1999, og etableringen i området fant sted på begynnelsen av tallet. I perioden har 5-11 par hekket i området mellom Vikersund og Natvedt. Sommeren 2013 ble grågås for første gang funnet hekkende i Holsfjorden (1 reir med 6 egg på Midtøya 27. mai), og på sikt kan vi forvente at Fugler og natur i Buskerud : Hekkende vannfugl i Steinsfjorden, Tyrifjorden, Bergsjø, Solbergtjern og Væleren s.23
24 arten vil spre seg også til Nordre Tyrifjorden og Steinsfjorden. Fra 2007 har det hekket noen få grågåspar på øyer i elvene i Hønefoss. I 2012 hekket en hybrid mellom grågås og kanadagås (hunn) i par med en kanadagås hann på Østre Småøya. Paret la 6 egg som ikke ble klekket. Kanadagås Norsk svarteliste 2012: Svært høy risiko (SE) Bestanden av kanadagås varierer en del fra år til år, men de siste årene må det sies å være en svakt økende trend. På Væleren derimot har arten blitt borte etter å ha hekket årlig fram til Innlemmelsen av Vikersund- området og ikke minst Bergsjø har gitt et tilskudd på omkring 5 hekkende par mer eller mindre årlig, samtidig som det er små og dels økende bestander på Storøya (omkring golfbanen) og Prestegårdsøyene var en svært dårlig hekkesesong for kanadagåsa i våtmarksystemet. Dette året ble det kun registrert 1 hekkende par, da et kull på 2 unger ble registrert i Bergsjø. I 2012 ble det derimot registrert flere kull enn på mange år, med 3 nord for Vikersund (til sammen 12 pull.) og minimum 4 i Bergsjø (til sammen 18 pull.) var igjen et noe dårligere år, mens mange par hekket vellykket både på Bergsjø, Storøya og Prestegårdsøyene i Brunnakke Norsk rødliste 2010: Livskraftig (LC) Etter at Solbergtjern og Væleren ble inkludert i vårt overvåkingsområde fra og med 2004, har vi registrert reir eller ungekull av brunnakke nesten årlig. På Solbergtjern kan det være vanskelig å påvise hekking pga. at kullet kan gjemme seg i det tette sumpvegetasjonsbeltet langs land. På Væleren har vi funnet reir på alle de 3 store øyene som sjekkes grundig; Geitøya, Flatøya og Lomøya samt på Vælerentangen. I 2009 ble det registrert 1 kull med 5 unger på Solbergtjern, mens vi i 2010 fant 2 reir på Flatøya i juni men ikke registrerte kull på vannet. Det ble ikke konstatert hekking i 2011, men trolig prøvde 1 par seg på Solbergtjern. I 2012 ble det registrert 1 kull med 5 unger på denne lokaliteten, mens et kull på 6 unger ble observert her i På tross av 4 besøk i 2014 ble det ikke konstatert hekking på Solbergtjern dette året, men flere voksne fugler var tilstede. Brunnakkereir med 7 egg i vierkjerr på Flatøya i Væleren 16. juni Foto: Bjørn Harald Larsen. Fugler og natur i Buskerud : Hekkende vannfugl i Steinsfjorden, Tyrifjorden, Bergsjø, Solbergtjern og Væleren s.24
25 Stokkand Norsk rødliste 2010: Livskraftig (LC) Hekkebestanden av stokkand er trolig temmelig stabil i overvåkingsområdet sett under ett. Antall registrerte hekkinger (reir og kull på vannet) varierer en del fra år til år, med en tendens til økning de siste årene. Både 2009, 2012 og 2014 var gode år, med hhv. 18, 17 og 18 registrerte hekkinger (nesten utelukkende ungekull), bl.a. mange i sørvestre del av Tyrifjorden og Bergsjø. Stokkanda legger gjerne reirene sine i hettemåkekolonier for å få beskyttelse mot predatorer. Med færre og færre hettemåkekolonier i Steinsfjorden ser vi en tendens til færre hekkinger av denne andearten i innsjøen mens det har blitt noe vanligere å finne arten hekkende i vannfuglkoloniene på Væleren. Knekkand Norsk rødliste 2010: Sterkt truet (EN) Vegard Bunes registrerte den 1. juli 2009 en knekkandhunn med 1 liten unge i Svarstadvika i Sælabonn. Dette er første hekkefunn i Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem siden Det ble registrert 1 par i Svartstadvika i perioden mai 2009, mens observasjonen i juli var den eneste i overvåkingsområdet seinere dette året. For øvrig sees knekkand årlig på vårtrekket i Nordre Tyrifjorden. Toppand Norsk rødliste 2010: Livskraftig (LC) Etter en kraftig økning i hekkebestanden i perioden fra 1997 og fram til 2002, har også toppanda variert mye fra år til år i det seinere. Dette skyldes først og fremst den ustabile hekkingen av hettemåke i Steinsfjorden som var artens eneste hekkeområde innenfor våtmarksystemet fram til 2012, da også en hekking ble konstatert i Bergsjø. Toppand søker beskyttelse i vannfuglkolonier, i vårt område særlig av hettemåke som har et aggressivt og effektivt predatorvern. Så lenge hettemåka har blitt såpass fåtallig i Steinsfjorden, går det også ut over toppanda. I 2011 ble det kun registrert 1 toppandreir i innsjøen på Østbråtaskjæret. Den eneste hettemåkekolonien i Steinsfjorden var på denne øya dette året (3 reir), mens det i 2012 ikke ble registrert hekkinger på tross av at det da var en hettemåkekoloni på Steintangen (en lokalitet som trolig er dårlig egnet for toppandhekking). De 2 etterfølgende sesonger ble det funnet noen flere reir i Steinsfjorden, bl.a. 6 reir på Østbråtaskjæret i 2013 og 5 reir samme sted i 2014 da det også ble registrert 1 ungekull i Steinsvika (trolig fra hekking på Småøyene). I 2014 ble det også funnet 3 reir på Bøtet i Steinsfjorden, som er en ny hekkeplass for arten (i fiskemåkekolonien på den nærliggende Gåsa er det flere år siden hekking har blitt konstatert). Kvinand Norsk rødliste 2010: Livskraftig (LC) Antall registrerte kvinandkull har økt betydelig etter at dekningen av Vikersund- området og ikke minst Bergsjø har blitt gradvis bedre etter at dette området ble inkludert fra og med sesongen De første årene ble det kun registrert en håndfull kull i dette området, mens det de 2 siste årene har stått for mer enn halvparten av totalt antall kvinandkull i overvåkingsområdet (21 av 40 i 2014). I Steinsfjorden og Tyrifjorden for øvrig kan det se ut til at bestanden er relativt stabil eller svakt økende. Siland Norsk rødliste 2010: Livskraftig (LC) Med Holsfjorden og sørvestre del av Tyrifjorden samt Bergsjø inkludert i overvåkingen, har vi som forventet kunne registrere en økning i antall silandpar i etableringsperioden (i praksis under vår første registreringsrunde i slutten av mai). I perioden har antall observerte par økt fra par de 2 første årene til par de 2 siste årene. Tilsvarende tall for perioden var par. De siste årene har vi sett en jevn økning i alle delområdene vi overvåker, og i 2013 ble arten for første gang registrert på Væleren. Fortsatt finner vi få reir og ser svært få kull, noe som delvis skyldes at silandreirene er vanskelig å finne og at kullene klekkes seint stort sett etter at vi har Fugler og natur i Buskerud : Hekkende vannfugl i Steinsfjorden, Tyrifjorden, Bergsjø, Solbergtjern og Væleren s.25
26 gjennomført vår siste båtregistreringsrunde i begynnelsen av juli. Men uansett er det nok slik at bare en mindre andel av de parene vi registrerte i etableringstida i 2014 gikk til hekking, trolig langt under halvparten. Hvorfor det er slik har vi ingen forklaring på. Laksand Norsk rødliste 2010: Livskraftig (LC) Også når det gjelder laksand har inkluderingen av særlig sørvestre del av Tyrifjorden og Bergsjø ført til langt flere registrerte hekkinger. Som vanlig registrerte vi 1-2 hekkinger i Nordre Tyrifjorden/Steinsfjorden i perioden , mens det i Vikersund/Bergsjø- området har blitt funnet 4-5 kull de siste 4 årene. Økningen hos denne arten er derfor ikke reell, men skyldes bedre dekning. Toppdykker Norsk rødliste 2010: Nær truet (NT) Toppdykker hekker fast i Steinsfjorden, som regel med 1 par i Vikbukta og 1-3 par i Steinsvika. De siste årene har arten også blitt fast hekkefugl i Bjørsrudvika nordøst for Sundvollen, med 1-2 par, samt at den år om annet også hekker i Elvika på østsida av Steinsfjorden, innenfor Suserudskjæret sørvest for Åsa og i Kråkvika nord for Vikbukta. I tillegg ble det registrert toppdykker ved Åsa i 2009, uten tegn til hekking. Dette er et godt egnet hekkeområde for arten. Antall hekkende par varierer i enda større grad i Tyrifjorden, bl.a. enkelte år med stor bestand i Karlsrudtangen naturreservat. Således bygde 6-7 par reir her i 2009, men hekkingen ble spolert av flom. Samme år ble opptil 10 ind. sett i Svarstadvika i hekketida uten at hekking ble konstatert, og trolig var dette de samme fuglene som forflyttet seg etter det mislykkede hekkeforsøket ved Karsrudtangen. I 2011 gjorde flere par hekkeforsøk i Steinsvika. Dette året var de menneskelige forstyrrelsene i området så omfattende (båttrafikk, fisking fra båt) at ingen unger ble produsert. I 2011 og 2012 ble det også konstatert hekking i Vassbunn i Bergsjø. Bestanden i overvåkingsområdet varierer betydelig, fra 1-2 til par, men med en relativt klar økende tendens etter Nordre Tyrifjorden er sammen med Fiskumvannet i Øvre Eiker de viktigste hekkeområdene for denne rødlistearten i Buskerud. Storlom Norsk rødliste 2010: Nær truet (NT) Storlom har vært kjent som hekkefugl på Væleren gjennom lang tid. Før Væleren ble inkludert som ordinær overvåkingslokalitet i vårt arbeid ble hekking av storlom innrapportert fra lokale hytteeiere et par sesonger. I 1999 ble det observert 1 unge på vannet (Larsen mfl. 1999). Hekking ble konstatert for første gang i vår overvåking i 2008 (på Lomøya, men flyttet til Flatøya etter forstyrrelser på Lomøya). I 2010 fant vi igjen storlomreir på Lomøya. Reiret inneholdt 2 egg den 28. mai, men var tomt ved vårt neste besøk den 16. juni. Som forventet var derfor ingen ungekull å se på Væleren under vår siste overvåkingstur dette året den 1. juli. Også i 2011 og 2013 hekket storlomparet på Lomøya, der vi fant reir med 2 egg henholdsvis 27. mai og 18. juni. Ingen av årene ble det konstatert vellykket hekking. Hekking ble ikke påvist i 2009, 2012 og 2014, men paret var tilstede også disse årene. I 2013 ble en enslig fugl sett i nordvestre del av Væleren samtidig med paret ved Lomøya, og det kan ikke utelukkes at 2 par forsøkte hekking dette året. Storlommen er svært vár for forstyrrelser når den ligger på egg og forlater reiret på flere hundre meters hold (noe vi har kunnet registrere på våre båtturer flere ganger). Dersom man forlater reirområdet raskt, vil den gå på igjen i løpet av relativt kort tid, men hvis man derimot oppholder seg i lengre tid innenfor 0,5-1 km fra reiret vil den normalt ikke legge seg på igjen. Og dersom det da er enten regn eller sterk sol vil hekkingen kunne spoleres. Trolig er det dette som skjer på Væleren så å si hvert år. Med så dårlig ungeproduksjon er det trolig bare være et tidsspørsmål før arten forsvinner herfra pga. naturlig avgang av voksne fugler. År om annet observerer vi storlom også i nordøstre del av Tyrifjorden eller i Steinsfjorden, men vi har så langt ikke registrert fugler med hekkeatferd i dette området. Fugler og natur i Buskerud : Hekkende vannfugl i Steinsfjorden, Tyrifjorden, Bergsjø, Solbergtjern og Væleren s.26
27 Sivhøne Norsk rødliste 2010: Nær truet (NT) Solbergtjern er for tiden den eneste hekkeplassen for rødlistearten sivhøne innen vårt overvåkingsområde. Vi konstaterte hekking her første gang i 2009, med 1 kull og det var også fasiten for hekkesesongene 2010 og I 2012, 2013 og 2014 ble konstatert 2 hekkende par og vi har flere eksempler på at parene har fått fram 2 kull i løpet av sesongen. Ungeproduksjonen på Solbergtjern ser ut til å være god, men lokaliteten er neppe stor nok til å huse mer enn 2, maksimalt 3-4 sivhønerevir. Sothøne Norsk rødliste 2010: Livskraftig (LC) Også i perioden var sothønebestanden i Steinsfjorden og Sælabonn beskjeden sammenlignet med første halvdel av tallet. Det har vært en reell bestandsnedgang i hele våtmarksystemet da det også i kroksjøene Juveren og Synneren har vært en nedgang i antall hekkende par de siste årene. I de beste årene hekket det godt over 40 par i området (2003 og 2004), mens tallene for perioden var mellom 5 og 15 par færrest i 2014 med 5-7 par. På Solbergtjern er det ikke registrert sothøne etter 2011, mens det hekket 1-2 par på denne lokaliteten i perioden Arten hekket trolig også i Vassbunn i Bergsjø i 2011 og Sothønene hekker stort sett på de samme lokalitetene som toppdykkerne i våtmarkssystemet, med Vikbukta og Steinsvika som de sikreste lokalitetene. De siste årene har denne riksearten også hekket årvisst i Kråkvika og Bjørsrudvika mer uregelmessig i Svarstadvika, Svendsrudvika og Sundvollbukta i Tyrifjorden samt i Elvika og innenfor Suserudskjæret i Steinsfjorden. Sothønepar med 2 unger i Kråkvika nord for Statoil- stasjonen på Vik 4. juli Foto: Bjørn Harald Larsen. Tjeld Norsk rødliste 2010: Livskraftig (LC) Tjeld hekker svært spredt og fåtallig i overvåkingsområdet, og i perioden har bestanden ligget på omkring 5 hekkende par. Disse har fordelt seg på 1-2 par i Nordre Tyrifjorden, 1-2 par i Steinsfjorden, 1-2 par på Prestegårdsøyene i Holsfjorden og 1-2 par i Vikersund/Bergsjø- området. I alt 3 tjeld ble rapportert fra Sandtangen i Averøya- reservatet i Nordfjorden den 30. juni Den 3. juli ble det sett en tjeldunge på samme sted. En ungfugl observert i en salatåker på Dæhli gård ovenfor Onsakervika den 21. juli var trolig samme individ. Det er svært sjelden vi konstaterer vellykket hekking for tjeld i overvåkingsområdet, og de fleste hekkingene i perioden har Fugler og natur i Buskerud : Hekkende vannfugl i Steinsfjorden, Tyrifjorden, Bergsjø, Solbergtjern og Væleren s.27
28 trolig blitt ødelagt av forstyrrelser ikke minst i Holsfjorden. Der velger som regel arten å hekke på Midtøya, som også er det mest populære ilandstigningsstedet for båtfolket. Flom tar også flere reir. I 2012 ble imidlertid 2-3 uker gamle unger registrert både på Skartumholmen ved Vikersund og langs sørsida av Storøya i Nordre Tyrifjorden, mens det i 2014 ble registrert 1 unge på Østre Småøya i Steinsfjorden 13. juni og 1 unge på Bombeøya (nordre del av Geitøya) den 4. juli. Bestanden er fortsatt i svak vekst etter at arten etablerte seg som hekkefugl i området på begynnelsen av tallet. Prestegårdsøyene i Holsfjorden er blant de sikreste hekkeplassene for tjeld i overvåkingsområdet; her et reir med 3 egg på Store Prestegårdsøya den 23. mai Foto: Bjørn Harald Larsen. Dverglo Norsk rødliste 2010: Nær truet (NT) Etter at dvergloen forsvant som hekkefugl fra Steinsjorden rundt 1995, er det mer tilfeldig om vi klarer å fange opp eventuelle andre hekkende par av arten i våtmarksystemet. I år med ekstremt sein oppfylling av Tyrifjorden, kan flere par hekke på mudderstrender i grunne bukter og viker. Dette skjedde sist i I 2011 ble det sett en varslende dverglo på Averøyatangen den 26. mai i forbindelse med annet registreringsarbeid i området (sjekking av bjørnespor!). Sommeren 2012 ble det registrert varslende fugler i det samme området og på Steintangen nord for Askjumsvika i sørvestre del av Tyrifjorden. I 2014 ble 1 par observert på markene øst for Røsholmstranda i Nordfjorden i hekkesesongen. Arten ser ut til å ha en svært liten, men relativt stabil bestand i området. Den mest stabile hekkeplassen innenfor Nordre Tyrifjorden våtmarksystem er imidlertid utenfor vårt overvåkingsområde, ved Henstjern langs Begna nord for Hønefoss. Strandsnipe Norsk rødliste 2010: Nær truet (NT) Inkluderingen av særlig Vikersund/Bergsjø- området, men også Holsfjorden, har gitt et vesentlig tilskudd til den samlede hekkebestanden av rødlistearten strandsnipe under våre registreringer. Fra en registrert bestand på 5-10 par i perioden , har vi de siste årene observert varslende individer eller par langs strender og på øyer i overvåkingsområdet. En sjelden gang finner vi også reir av arten, slik som sør for Vælerentangen i Antall par fordeler seg vanligvis ganske jevnt mellom de ulike delområdene, men i 2012 ble nesten halvparten av bestanden funnet i Fugler og natur i Buskerud : Hekkende vannfugl i Steinsfjorden, Tyrifjorden, Bergsjø, Solbergtjern og Væleren s.28
29 Vikersund/Bergsjø- området, og i 2014 ble om lag en tredjedel av antall par registrert langs Holsfjorden. Det er ingen klare bestandsendringer å spore av våre telleresultater, men en liten nedgang har det trolig vært i Steinsfjorden etter noen år med forholdsvis høye antall omkring Hettemåke Norsk rødliste 2010: Nær truet (NT) Bestandsutviklingen for hettemåke er fortsatt bekymringsfull, og med samme takt i nedgangen vil bestanden ende under 100 par allerede i I perioden ble det ikke registrert ungeproduksjon i Steinsfjorden. Den eneste stabile kolonien i Steinsfjorden er nå på Østbråtaskjæret, men antall par holder seg lavt (se tabell 8). Det mest positive som har skjedd i perioden er at det igjen har vært en koloni med hettemåke på Småøyene de 3 siste årene (47 reir på Steintangen i 2012, 11 reir på Vestre Småøya i 2013 og 56 reir på Vestre Småøya og 5 reir på Steintangen i 2014). Etablering på Steintangen skjer bare i år med lav vannstand i mai slik det var i Reirene her blir imidlertid ofte oversvømt før klekkingen pga. flommen som alltid kommer i slutten av mai etter snøsmeltingen i fjellet. I 2012 klarte allikevel mange å klekke før vannstanden steg for mye, og ungene flyttet seg til Småøyene idet Steintangen ble satt under vann. Da ble 66 mer eller mindre flygedyktige unger telt opp ved Småøyene den 6. juli. I 2013 og 2014 ble det påvist noe produksjon på henholdsvis Østbråtaskjæret og Vestre Småøya (se tabell 8). Kendt Myrmo i ferd med å telle opp hettemåkereir på den sørvestre av Furuøyene langs vestsida av Tyrifjorden sør for Tyristrand 25. mai Flere reir med 3 egg kan ses i forgrunnen, og dette er det normale eggantallet hos arten. Foto: Bjørn Harald Larsen. På Furuøyene var situasjonen langt bedre fram til 2012, med både økende bestand og god ungeproduksjon (se tabell 8). De 2 siste årene i overvåkingsperioden har imidlertid flommen vært kraftig og kommet relativt tidlig, noe som enten har forhindret eller spolert en del av hekkingen på øyene. Sannsynligvis har det vært en etablering på øyene forut for vår første registreringstur, og tabell 8 gir derfor trolig ikke et fullgodt bilde av antall par som har gått til hekking disse årene. Under overvåkingsturen den 23. mai 2014 ble det registrert 21 reir på Furuøyene med til sammen 51 egg. Fugler og natur i Buskerud : Hekkende vannfugl i Steinsfjorden, Tyrifjorden, Bergsjø, Solbergtjern og Væleren s.29
30 X/(!?VL!%<(2!#*'!*++/!'/2'/(/!74::/L!=+/'/!*#!'/2'/(/!#*'!2:2,+/'72,!<H/'&'7!*#!E+4::/(L!82(>!>*(!O*! E4'N'.*>/7!,/((/!.27<*.%4(/(0! :/(! E<3+/(/! >*(! O*! E4'+*77! O/>>/P+*../(/!.*:72,23! Q>4++/>72#! E4'E+97(2(3TL! 8*(!.>*+! O/++/'! 2>>/!./! H4'7! 2! E'*! *7!,/7! >*(! O*! #I'7! H/#2..7! E%/'(2(3! *#! /33! QE*<(*>'2:2(*+27/7T!PN!=<'<&9/(/!,/((/!.4::/'/(L!G'4+23!E+977/'!E<3+/(/!72+!1I+/'/(!2!+&P/7!*#!:*2! <(,/'!.+2>/!E4'O4+,L!X/77/!3%&'!*7!H/.7*(,..7&''/+./(!PN!1I+/'/(!/'!<.7*H2+L!Y!ABBJ!O/>>/7!ZU!P*'!PN! [N./.>%I'/70!:/(.!,/7!2!AB?B!H+/!'/32.7'/'7!VU!P*'!PN!R4','/!-4:&9.>%I'/7L!Y(3/(!O/>>2(3!H+/!PN#2.7! 2!2((.%&/(!2!AB?A0!:/(.!,/7!2!AB?V!#*'!O/>>2(3!PN!K!&9/'!O/'q!ZJ!'/2'!PN!F:*+.>%I'/70!VK!PN!-4:&9*0!A! PN
32 Lienskjæret øst for Utøya ble innlemmet i overvåkingsområdet fra og med sesongen 2007, og dette er hvert år den største fiskemåkekolonien i våtmarksystemet men ungeproduksjonen er dårlig pga. at mange reir blir tatt av flommen. Her er Morten Brandt (nærmest) og Viggo Ree i ferd med å telle opp fiskemåkereir den 16. juni Foto: Bjørn Harald Larsen. Det blir hvert år registrert flere vellykkede hekkinger langs vestsida av Holsfjorden og østsida av Tyrifjorden, dvs. i områder hvor fiskemåka i stor grad velger å hekke i trær fortrinnsvis furutrær. Lienskjæret er lavt og svært utsatt for flom, og av den grunn produseres det få unger her. Det samme gjelder Gåsa i Steinsfjorden. På Maurøya fører ofte forstyrrelser til dårlig hekkeresultat, noe som ikke minst også er tilfelle på Prestegårdsøyene der fiskemåkene hekker i størst antall på det mest populære turmålet (Midtøya). På Væleren varierer produksjonen en del, men som regel blir det registrert få unger her, og forstyrrelser er trolig en vesentlig årsak til det. Sildemåke Norsk rødliste 2010: Livskraftig (LC) Overvåkingstallene fra de siste årene viser at sildemåkebestanden i Nordre Tyrifjorden- området har stabilisert seg på omkring 10 par. Det er vanskelig å skille reir av sildemåke fra gråmåkereir på øyene på Væleren, og antall par anslås ut fra fordeling av antall varslende fugler på art. Som regel hekker 5-8 par på Geitøya og under halvparten av dette på Flatøya. Enkelte år hekker den også på Lomøya (2 par i 2009), Nordre Lomøyskjæret (1 par i 2009 og 2010) og på et av skjærene nord for Vælerentangen (1 par med 2 unger i 2011). Ungeproduksjonen hos stormåkene på Væleren er gjennomgående forholdsvis dårlig. I 2009 registrerte vi 30 store unger totalt under siste båtregistreringer, dvs. litt under 1 unge pr. par, mens tilsvarende tall i 2010 var 27 unger (0,8 unger/par), 16 unger (0,5 unger/par) i 2011, 12 unger (0,4 unger/par) i 2012 og 16 unger i 2013 (0,5 unger/par). I 2014 var det ikke mulig å få gode tall på produksjonen, men det var trolig ikke mange unger som ble klekket. På Geitøya ble det allerede den 27. mai funnet 10 ferske stormåkereir hvorav kun 2 inneholdt egg. I tillegg var det 18 fjorårsreir. Noen av disse var trolig i bruk i I Fugler og natur i Buskerud : Hekkende vannfugl i Steinsfjorden, Tyrifjorden, Bergsjø, Solbergtjern og Væleren s.32
33 luften ble det telt opp 37 stormåker (noen sildemåker flest gråmåker), hvorav få varslet. Registreringene indikerte at noe dramatisk nettopp hadde skjedd. Fraværet av egg i reirene og antall fugler i luften kan tyde på at menneskelig påvirkning hadde funnet sted (sabotasje eller forstyrrelser). På Væleren er vanligvis registrert ungeproduksjon alltid best på Geitøya, mens det er en større utfordring å finne unger på Flatøya og Lomøya. Selv om produksjonen er liten, er det positivt at sildemåke i igjen hekket i Steinsfjorden etter mange års fravær. Hekking av 1 par ble konstatert på Østre Småøya alle disse årene, og i 2012 ble 1 stor unger funnet 6. juli - mens det i 2013 ble påvist 2 store unger her. I 2011 ble det registrert ei reirgrop av sildemåke også på Gåsa, mens det i 2014 ble påvist hekking på Bøtet (reir med 3 egg 23. mai, men ingen ungeproduksjon ble registrert). På Prestegårdsøyene hekket 1-2 par i 2009, 2010 og 2011 uten påvist ungeproduksjon. Tre år uten hekkeindikasjoner her kan tyde på at arten har forlatt øyene, og dette skyldes trolig gjentatte hekkesesonger uten ungeproduksjon pga. forstyrrelser fra båtfolk. Reir av stormåke, trolig gråmåke, på Flatøya i Væleren 29. mai Paret hadde valgt en tidligere bålplass for sitt reir denne sesongen. Foto: Viggo Ree. Gråmåke Norsk rødliste 2010: Livskraftig (LC) Hekkebestanden av gråmåke på Væleren har ligget på mellom 20 og 30 par i perioden , noe som viser at bestanden har stabilisert seg og siden avtatt noe etter en økning fram til og med Geitøya er den klart viktigste hekkeplassen for gråmåke i våtmarksystemet, med par ganske fast. Noen få par hekker også på Flatøya og periodevis på Lomøya. Når det gjelder ungeproduksjonen på Væleren, er den omtalt under sildemåke. Under tellingen på Geitøya den 27. mai 2014 var det altså kun 2 stormåkereir med egg foruten 8 ferske reir og 18 fjorårsreir. Majoriteten av de 37 stormåkene i flukt over øya var gråmåke. Egglegging i reirene på Væleren måtte ha funnet sted langt tidligere, for i et gråmåkereir på Flatøya funnet senere samme dag var en unge i ferd med å klekke (3 egg i reiret). Det er derfor naturlig å anta at stormåkene på Geitøya også hadde lagt egg på et tidligere tidspunkt, men at de fleste av disse var forsvunnet den 27. mai. Mistanken om faunakriminalitet på Geitøya ble derfor styrket da vi kom i land på Flatøya. Det ble ikke observert en Fugler og natur i Buskerud : Hekkende vannfugl i Steinsfjorden, Tyrifjorden, Bergsjø, Solbergtjern og Væleren s.33
34 eneste stormåkeunge på Geitøya senere på sesongen. Den eneste vellykkete stormåkereproduksjonen som ble registrert på Væleren i 2014 var en stor gråmåkeunge på Flatøya den 7. juli. For øvrig hekket 2 par i Steinsfjorden i 2009 (Vestre Småøya og Bøtet), 1 par på Store Prestegårdsøya i Holsfjorden i 2009, 2010 og 2012, 1 par på et skjær øst for Geitekillingen ved Geitøya i Tyrifjorden og 1 par på Østre Småøya i 2012, 1 par på Vestre Småøya i 2013 og 1 par på Bombeøya nordøst på Geitøya i Kun på Kavringen i Prestegårdsøyene (1 stor unge 6. juli 2012) og ved Geitekillingen (2 små unger 6. juli 2012) ble det konstatert ungeproduksjon i denne 6- årsperioden, men sannsynligvis hadde gråmåkene på Småøyene unger i 2013 uten at vi klarte å finne disse. Makrellterne Norsk rødliste 2010: Sårbar (VU) Bestanden av makrellterne, som nå er en truet art på nasjonalt nivå etter lengre tids bestandsnedgang og produksjonssvikt langs kysten og på flere innlandslokaliteter (se for eksempel Lorentsen 2007), ser nå ut til å ha stabilisert seg med i underkant av 10 par i Tyrifjorden- området. I 2012 ble det kun funnet 8 par til sammen i våtmarksystemet, og dette er det lavest registrerte bestandsnivået for arten i vår overvåking. Halvparten av disse hekket ved Vikersund, og innenfor vårt opprinnelige overvåkingsområde ble derfor bare registrert 4 par (på Vestre Småøya) dette året! I 2013 og 2014 har 9 par hekket, med flest par i Steinsfjorden og på Væleren. Koloniene i 2009 ble etablert på Østbråtaskjæret (3 par) og Nordre Lomøyskjæret på Væleren (7 par). I tillegg hekket 2 par på en sandbanke på østsida av Tyrifjorden ved Vikersund (hekkeresultat ikke kjent). På Østbråtaskjæret mislyktes hekkinga, trolig pga. forstyrrelser, mens det ble bra produksjon på Væleren. Den 8. juli ble det registrert 10 unger på Nordre Lomøyskjæret, samt 2 reir med 1 egg hver under fortsatt ruging samt 2 døde unger. Under neste besøk 21. juli ble det sett 3 flygedyktige makrellterneunger, men på dette tidspunktet er det fullt mulig at ungene registrert 7. juli kunne ha forlatt innsjøen. Sannsynligvis ble det produsert minst 10 makrellterner på Væleren dette året, dvs. 1,1 unger pr. hekkende par Makrellterne Figur 9. Antall par med hekkende makrellterner i Steinsfjorden og Tyrifjorden i perioden Overvåkingen har gradvis inkludert nye områder med hekkende makrellterne (Furuøyene fra 1998, Væleren fra 2003 og Vikersundområdet fra 2009), slik at den reelle bestandsnedgangen trolig er enda mer dramatisk enn det figuren viser. Fugler og natur i Buskerud : Hekkende vannfugl i Steinsfjorden, Tyrifjorden, Bergsjø, Solbergtjern og Væleren s.34
35 I 2010 hekket 5 par på Østbråtaskjæret og 8 par på Nordre Lomøyskjæret. Igjen ble det mislykket hekking i Steinsfjorden. Også på Væleren var det en dårlig hekkesesong. Sannsynligvis ble nesten alle ungene tatt av mink. Trolig reddet 2 av ungene seg unna ved å svømme mot et lite skjær utenfor Flatøya, der vi fant dem 1. juli. Også 2011 ble et svært dårlig år for ternene. Bestanden falt altså til bare 10 par fordelt på 5 par på Nordre Lomøyskjæret, 3 par på Østbråtaskjæret og 2 par ved Vikersund. Det ble ikke konstatert ungeproduksjon på noen lokaliteter. På Østbråtaskjæret skyldtes dette trolig forstyrrelser igjen, mens årsaken på Væleren kan ha vært mink også dette året. Rugende makrellterner på grusbanke langs østsida av Tyrifjorden ved Vikersund 3. juni Reirene ble ødelagt av flom, og et av parene etablerte senere ny hekkeplass på en plen på fastlandet like ved. Her ble en av fuglene sett rugende den 21. juni. Ingen unger ble produsert i våtmarkssystemet dette året. Foto: Kendt Myrmo. Tabell 10. Ungeproduksjon i makrellternekoloniene i Steinsfjorden (S), Tyrifjorden (T), Væleren (Vl) og Vikersund- området (Vs) i Koloni Furuøyene (T) Steintangen (S) År Antall hekkende par Antall unger (minimumstall) Produserte unger pr. par Vestre Småøya (S) 4 2 0,5 Tjuvholmen (S) Østbråtaskjæret (S) , ,7 0 Lomøya (Vl) Nordre Lomøyskjær (Vl) ,3 0 0,5 0 Midtre Lomøyskjær (Vl) ,4 0 Sand småbåthavn (Vs) 1 0 Vikersund øst (Vs) Skartumholmen (Vs) Totalt ,2 0,2 0 0,2 0,6 0 Nedgangen i bestanden fortsatte altså i 2012, og ungeproduksjonen ble også trolig svært dårlig. På Vestre Småøya etablerte det seg 4 par. Den 6. juli ble det sett 2 små unger (for små for ringmerking) og 1 reir med 1 egg under fortsatt ruging. Maksimalt ble det altså produsert 3 unger på denne lokaliteten i Den andre kolonien dette året var på Skartumholmen ved Vikersund. Her ble 4 Fugler og natur i Buskerud : Hekkende vannfugl i Steinsfjorden, Tyrifjorden, Bergsjø, Solbergtjern og Væleren s.35
36 Lokalitet rugende par sett 23. juni (1 av parene hadde 1 nyklekket unge). Ved ny sjekk av lokaliteten den 14. juli hadde vannstanden økt en del i Tyrifjorden og sto over minst 2 av reirene. Verken voksne terner eller terneunger ble registrert under besøket, og dette tilsier at ingen unger vokste opp her i Tabell 11. Hekkeplasser for makrellterne i Tyrifjorden (lok. 1-7), Steinsfjorden (lok. 8-22), Væleren (lok ) og Vikersundområdet (lok ) i perioden Tallene angir antall hekkende par. Tallene vil ikke alltid avspeile samlet hekkebestand det enkelte år pga. av omlegginger og flyttinger etter flom og/eller forstyrrelser. * = lokaliteten ikke undersøkt Furuøyene (indre) * (*) Karlsrudtangen Stamnesskjæret Rytterakerskjæret Purkøyskjæret Geitøyskjæret Haraøyskjæret Pipøya Steintangen Vestre Småøya Småøyskjæret Nordre Småøya Tjuvholmen Maurøya Terneskjæret Herøytangene Nordspissen av Herøya Suserudskjæret Østbråtaskjæret Holmenskjæret Bøtet Avskjæret Geitøya * * * * Flatøya * * * * Lomøya * * * * Nordre Lomøyskjæret 27. Midtre Lomøyskjæret * * * * * * * * Sand småbåthavn * * * * * * * * * * * Vikersund øst * * * * * * * * * * * Skartumholmen * * * * * * * * * * * 4 Den største kolonien i 2013 ble etablert på Østbråtaskjæret, hvor 6 reir med egg ble talt opp 14. juni. Ved neste besøk 4. juli ble det funnet 4 unger, som alle ble ringmerket. Den andre kolonien dette året ble funnet på Nordre Lomskjæret i Væleren, hvor 2 par hekket og 1 stor unge ble funnet 12. juli. Det siste paret ruget på en ansamling med kvist og søppel ved Sand båtforenings havn nord for Modum rådhus ved Vikersund 31. mai. Ved ny sjekk av området 17. juni var reiret borte. Det hadde åpenbart blitt ødelagt av vind og bølger (stigende vannstand). I 2014 ble det igjen funnet 6 reir på Østbråtaskjæret, men dette året ble det ikke produsert unger her. Årsaken er helst minkpredasjon eller forstyrrelse fra båtfolk. På Væleren ble reir observert fra land på både Midtre Lomøyskjæret (2 rugende fugler) og Nordre Lomøyskjæret (1 rugende fugl) den 16. juni. Under det siste besøket på Væleren den 7. juli ble det ikke observert terner, og hekkingen Fugler og natur i Buskerud : Hekkende vannfugl i Steinsfjorden, Tyrifjorden, Bergsjø, Solbergtjern og Væleren s.36
37 må ha mislyktes. Minkpredasjon er kanskje den mest nærliggende årsaken på disse småskjærene, som ikke er spesielt attraktive som friluftsområder. Menneskelig forstyrrelse kan imidlertid ikke utelukkes. Hekkebestanden i vårt utvidede undersøkelsesområde har ligget på mellom 8 og 18 par på tallet. I årene var det flere hekkeområder som ikke ble undersøkt (slik som Furuøyene, Væleren og Vikersund- området), og bestanden var da trolig 3-4 ganger så stor. Innenfor det området som har vært med i overvåkingen helt fra 1992 (Steinsfjorden og Nordre Tyrifjorden unntatt Nordfjorden) har bestanden de siste 4 årene vært kun ca. 10 % av bestanden i perioden Selv om det var slik at det ikke hekket makrellterne på Væleren og ved Vikersund i perioden , vil allikevel nedgangen være på 75 %. Dette viser hvor dramatisk bestandsnedgangen har vært for makrellterna i Tyrifjorden- området i denne 20- års perioden. En like stor og godt dokumentert nedgang i resten av landet ville tilsvare at arten skulle rødlistes som kritisk truet (mer enn 80 % nedgang siste 15 år eller 3 generasjoner). 2.4 Andre hekkende og potensielt hekkende arter Utvidelsen av overvåkingsområdet til også å omfatte den sørvestre delen av Tyrifjorden og Bergsjø øverst i Drammenselva har tilført noen nye hekkefugler. Skogsnipe hekket trolig sør på Øya i Bergsjø i 2013 (varslende fugl), og samme år ble fossekall observert matende 1 unge i det samme området. Brua over Vikersundet gir gode hekkemuligheter for fossekallen. I 2014 ble også 1+ 1K vintererle registrert ved Øya, og dette er et godt egnet hekkeområde for arten. Hvitkinngås er ennå ikke funnet hekkende i overvåkingsområdet, på tross av ekspansjon innover i landet fra Oslofjordbestanden bl.a. med etablering i Mjøsa og Randsfjorden. Dette individet ble sett på Maurøya i Steinsfjorden 28. mai 2010, i et habitat svært likt det arten hekker i Indre Oslofjord. Foto: Bjørn Harald Larsen. Fugler og natur i Buskerud : Hekkende vannfugl i Steinsfjorden, Tyrifjorden, Bergsjø, Solbergtjern og Væleren s.37
38 Ei hvitkinngås ble sett på Maurøya i slutten av mai 2010, uten hekkeindikasjoner. Dette er en art vi har ventet lenge på som hekkefugl i området, men fortsatt lar hekking vente på seg. Både i Randsfjorden og Mjøsa er det nå små, men relativt stabile bestander av arten (2-3 par). Storskarv ser vi nå ganske fast under hekkefuglregistreringene, men det er foreløpig ingenting som tyder på etablering i området. Lerkefalk blir jevnlig registrert på våre overvåkingsturer, og nesten hvert år registrerer vi hekkende par i ulike deler av overvåkingsområdet. Både i Nordre Tyrifjorden, Vikersund- området, Holsfjorden og på Væleren har det vært hekking eller mistanke om hekking i perioden I tillegg sjekker vi hvert år hekkeresultatet for 1 vandrefalkpar i området, samt for 1 ravnepar på Frognøya og 1 ved Homledal i Holsfjorden. Andre rovfugler sees også under registreringene, med fiskeørn (NT), spurvehauk og musvåk som de vanligste, mer sporadisk også sivhauk (NT), vepsevåk (EN) og hønsehauk (NT). Det blir ikke gjort forsøk på å finne reir av disse artene i forbindelse med dette prosjektet. 2.5 Ringmerking Det har blitt ringmerket en del måker og terner i perioden , og mange blir nå individmerket med fargering. Gjenfunnene blir da langt flere. I 2009 ble det merket en del hettemåker, men lite av andre måkefugler. Dette skyldtes først og fremst et dårlig produksjonsår, spesielt for fiskemåke og makrellterne men også for stormåkene. I tillegg er det vanskelig å artsbestemme stormåkeungene i blandingskoloniene på Væleren, og ungene kan ikke merkes med mindre de kan artsbestemmes med sikkerhet. De etter hvert mange gjenfunnene vil bli gjennomgått og publisert i en annen sammenheng på et seinere tidspunkt. En makrellterneunge gjemmer seg i en liten fjellsprekk bak et hettemåkereir under ilandstigning for å ringmerke terner på Nordre Lomøyskjæret i Væleren 16. juni Ternene skifter ofte hekkeplass fra år til år, og det er nødvendig med en forsvarlig forvaltning også av potensielle hekkeplasser for denne rødlisteartene utenfor de øyene som blir vernet gjennom verneplanen for Tyrifjordområdet. Foto: Bjørn Harald Larsen. Fugler og natur i Buskerud : Hekkende vannfugl i Steinsfjorden, Tyrifjorden, Bergsjø, Solbergtjern og Væleren s.38
39 Tabell 12. Antall ringmerkete tjeld-, måke- og terneunger fordelt på lokaliteter i perioden T = Tyrifjorden, S = Steinsfjorden, H = Holsfjorden, V = Væleren. Koloni Tjeld Hettemåke Fiskemåke År Braksøya (S) 3 Steintangen (S) 9 Vestre Småøya (S) 12 1 Østbråtaskjæret (S) Holmenskjæret (S) 2 Gåsa (S) 2 3 Tvehjulingen (S) 3 Furuøyene (T) Finntoppen, Veholt (T) 2 Haraøya (T) 2 Telefonskjæret (T) 1 Øverbyskjæret (T) 1 2 Hallingberget (T) 2 1 Lienskjæret (T) Bombeøya (T) 1 Drag (H) 3 Holmen (H) 3 Toverud (H) 3 Vælerentangen (V) 1 Flatøyskjæret (V) 3 Gåseskjæret (V) 13 Sum Koloni Sildemåke Gråmåke Makrellterne År Østbråtaskjæret (S) 2 4 Bøtet (S) 1 Lienskjæret (T) 5 Geitøya (V) Nordre Lomøyskjæret (V) 10 2 Sum Spesielle observasjoner I denne 6- årsperioden har det blitt gjort flere interessante observasjoner av vannfugl/våtmarksfugl under både registreringer fra båt og fra land. Her nevnes bare de mest interessante: Ærfugl (4K+ hann) mellom Geitøya og Utøya 14. juni 2013 Svarthalsdykker i Bjørsrudvika, Steinsfjorden 27. mai 2013 (3. funn i Buskerud) Lappspove (2K+ hann) på Sandtangen i Averøya naturreservat 4. juli 2014 Rødnebbterne (ad.) ved Geitøya i Væleren 27. mai 2013 Fugler og natur i Buskerud : Hekkende vannfugl i Steinsfjorden, Tyrifjorden, Bergsjø, Solbergtjern og Væleren s.39
40 Svarthalsdykker i Bjørsrudvika i Steinsfjorden 27. mai 2014 og lappspove (ad. hann) på den ytterste av Sandtangen- øyene 4. juli Fotos: Bjørn Harald Larsen. 3. Diskusjon 3.1 Bestandsutvikling Etter relativt stabile bestandsforhold i perioden , økte antall hekkende vannfugler i våtmarksystemet med nærmere 50 % i I perioden 1998 til 2003 var antall hekkende par innenfor det faste overvåkingsområdet ganske stabilt med hekkende par årlig. Et unntak var i 2001 da bestanden var nede i par (se tabell 6). I perioden har antall registrerte hekkende par vært ganske stabilt med omkring 400 par, men dekningen har gradvis blitt bedre og bedre, og i områdene som har vært med i overvåkingen fra starten av (Steinsfjorden og nordøstre del av Tyrifjorden) har nedgangen vært betydelig i overvåkingsperioden. Dette illustreres best ved å se på tallene for totalt antall hekkende vannfuglpar i Steinsfjorden, som viser en dramatisk tilbakegang fra et nivå på hekkende par i perioden til kun par i perioden (en nedgang på nærmere 80 %). I 2014 var det en oppgang til par, men det gjenstår å se om dette er et ledd i en positiv utvikling eller bare et enkeltstående godt år. I Nordre Tyrifjorden er det særlig antall hettemåkepar på Furuøyene som påvirker samlet utvikling i hekkende vannfugler. Generelt har dette området vært det mest stabile mht. antall hekkende vannfugl, men med svært små bestander av hettemåke på Furuøyene og tilsvarende lave tall for fiskemåke på Lienskjæret, har antallet gått betydelig ned de 2 siste overvåkingssesongene. På Væleren økte bestandene fram til 2010, men har nå gått betydelig ned igjen de siste årene. I Holsfjorden er det også en klar tendens til lavere måkebestander de siste årene, mens det er for tidlig å si noe om utviklingstrender i Vikersund/Bergsjø- området pga. gradvis bedre dekning i løpet av perioden På Solbergtjern er det andre arter som hekker, og ingen arter hekker i stort antall. Variasjonene er derfor små fra år til år. Det kan imidlertid se ut til at sothøne ikke lenger kan regnes som hekkefugl her, samtidig som det har blitt færre hekkinger av brunnakke de siste årene. En ny nedgang i bestandene i overvåkingsområdet i perioden viser at situasjonen fortsatt er svært alarmerende for den sårbare arten makrellterne. Ternebestanden er redusert med om lag 80 % siden begynnelsen av tallet. Situasjonen for hettemåke er mye tilsvarende, med en nedgang på mer enn 70 % fra slutten av tallet til 2013/2014. Denne bestanden har stabilisert seg noe de siste 2-3 årene. Også sothøne, og til dels også knoppsvane (særlig i Steinsfjorden), har blitt mer fåtallige de siste årene. Dverglo (NT) er en svært uregelmessig og sjelden hekkefugl i området, mens vipe (NT) hekker med noen få par inntil våtmarksområdene nord for Vikersund og i Averøya- området. I 2011 gjorde et vipepar trolig hekkeforsøk i Steinsvika. Fugler og natur i Buskerud : Hekkende vannfugl i Steinsfjorden, Tyrifjorden, Bergsjø, Solbergtjern og Væleren s.40
41 Steins6jorden Figur 10. Antall hekkende par med vannfugl i Steinsfjorden i perioden Artene i klarest framgang er toppand, siland, sildemåke og gråmåke (se figur 11). Med unntak av siland er disse artene fåtallige og forholdsvis nye som hekkefugler i overvåkingsområdet. Det samme gjelder også tjeld og kanadagås, men her går økningen svært sakte. Noen arter har variert mye i løpet av overvåkingen, uten noen klar langtidstrend. Dette gjelder bl.a. toppdykker (NT) og fiskemåke som begge hadde svake år i 2008 toppdykker også i toppand siland sildemåke gråmåke Figur 11. Bestandsutvikling for toppand, siland, sildemåke og gråmåke, artene som har vist klarest økning i overvåkingsperioden (antall hekkende par). Med unntak av siland, har alle etablert seg som hekkearter i våtmarksystemet i løpet av overvåkingsperioden. Dekningsgraden har blitt gradvis bedre i løpet av overvåkingsperioden, se tab. 12. Fugler og natur i Buskerud : Hekkende vannfugl i Steinsfjorden, Tyrifjorden, Bergsjø, Solbergtjern og Væleren s.41
42 Enkelte arter viser relativt stabile bestander, tatt i betraktning økende dekning av våtmarksystemet de siste årene; særlig de tallrike andefuglartene stokkand, kvinand og laksand makrellterne hettemåke sothøne Figur 12. Bestandsutvikling for sothøne, hettemåke (NT) (antall par:10) og makrellterne (VU), artene som har vist klarest tilbakegang i løpet av overvåkingsperioden. Dekningsgraden har blitt gradvis bedre i løpet av overvåkingsperioden, se tab Vannfugl totalt Figur 13. Totalt antall hekkende par totalt i overvåkingsområdet i perioden Lienskjæret ble inkludert i tellingene i 1997, Furuøyene i 1998, Væleren og Solbergtjern i 2000 og etter 3 års opphold årlig fra 2004, Prestegårdsøyene i Holsfjorden fra 2008 og Vikersundområdet (Nakkerud til Bergsjø) fra Fugler og natur i Buskerud : Hekkende vannfugl i Steinsfjorden, Tyrifjorden, Bergsjø, Solbergtjern og Væleren s.42
43 ART Tabell 12. Bestandsutvikling hos hekkende vannfugl i Steinsfjorden, nordre del av Tyrifjorden, Holsfjorden, Vikersund/Bergsjø, Væleren og Solbergtjern i perioden Det har vært en gradvis bedre dekning av området i løpet av overvåkingsperioden (Lienskjæret inkludert fra 1997, Furuøyene og Nordfjorden fra 1998, Væleren og Solbergtjern fra 2004, Holsfjorden fra 2008 og Vikersund/Bergsjø fra 2009). Tegnforklaring i tabell: Best.utv. = bestandsutvikling i perioden , * = ikke talt opp/aktuelle hekkeplasser ikke undersøkt, + = positiv bestandsutvikling, (+) = ny hekkefugl i perioden, 0 = uendret bestand, - = negativ bestandsutvikling, - - = svært negativ bestandsutvikling (mer enn 50 % tilbakegang i løpet av overvåkingsperioden), U = uregelmessig og varierende bestandsutvikling i perioden,? = status usikker Best. utv. Knoppsvane Kanadagås Grågås * * * * * * * * * * * Brunnakke * * 0 * * * Krikkand * * 0 * * * Knekkand Stokkand Toppand Kvinand Siland Laksand Storlom * * 1 * * Toppdykker /U Sivhøne * * * * * * ? Sothøne Tjeld Vipe Dverglo Strandsnipe Hettemåke Fiskemåke Sildemåke Gråmåke Gråmåke/ sildemåke Makrellterne SUM Hekkesuksess Ungeproduksjonen hos vannfuglene i overvåkingsområdet er i stor grad påvirket av flomsituasjonen i Tyrifjorden og Steinsfjorden. Når og hvor kraftig flommen etter snøsmeltingen i fjellet blir, har ofte stor betydning for hekkeresultatet for arter som knoppsvane, sothøne, toppdykker, hettemåke og fiskemåke. Makrellterna etablerer seg seinere, og som regel på et tidspunkt da vannstanden allerede er høy. Også værforholdene rett etter klekking er viktig for ungeproduksjonen hos vannfugl, og de siste årene har det ofte vært både kraftig og mye regn kombinert med forholdsvis lave temperaturer i denne kritiske perioden noe som åpenbart må ha hatt effekt på mange arters ungeproduksjon i perioden Fugler og natur i Buskerud : Hekkende vannfugl i Steinsfjorden, Tyrifjorden, Bergsjø, Solbergtjern og Væleren s.43
44 Flommen i slutten av mai og utover i juni setter hvert år mange vannfuglreir under vann i Tyrifjorden og Steinsfjorden. Særlig utsatt er hettemåkene når de etablerer seg på den flate Steintangen sør for Småøyene som bare stikker noen ganske få cm over vannflata ved normal sommervannstand i Steinsfjorden. I 2012 rakk de fleste eggene her å klekke før flommen nådde reirene, og ungene berget seg etter hvert med å svømme over til de nærliggende Småøyene. Foto: Bjørn Harald Larsen, 25. mai Predasjon er også av stor betydning for hekkesuksessen. Særlig minkpredasjon på eggstadiet kan redusere ungeproduksjonen vesentlig, ikke minst på Væleren er dette påvist. Mink tar også unger i ulike aldersgrupper. På Væleren kan også predasjon fra stormåker på mindre måkearter og makrellterne være viktig, uten at vi har konkrete registreringer å støtte også til. 4. Vannfuglforvaltningen oppsummering og anbefalinger Forvaltningen av vannfuglene i Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem står overfor mange utfordringer. De fleste av disse vil bli løst gjennom en verneplan, men fortsatt vil det være problemstillinger som vil kreve andre tiltak ikke minst knyttet til arter som hekker utenom de viktigste koloniene. Men også det faktum at særlig hettemåke og makrellterne i stor utstrekning skifter hekkeplasser fra år til år, og det verken er riktig eller hensiktsmessig å verne alle tidligere og potensielle hekkeplasser for disse artene, vil det fortsatt være nødvendig med en viss oppfølging av disse lokalitetene. Problemer knyttet til ferdsel og forstyrrelser fra folk løser seg ikke automatisk gjennom vern. For å sikre vannfuglene den nødvendige ro i hekketida må det også komme på plass et oppsyn som er synlig og effektivt. Verneplanen vil tidligst være aktiv fra og med hekkesesongen 2016, og det er derfor behov for å videreføre noen av våre tidligere anbefalinger og orienteringer til forvaltningsmyndighetene på ulike plan også i 2015: A. Verneplanen for Tyrifjorden våtmarkssystem. Som nevnt innledningsvis startet Fylkesmannen i Buskerud på begynnelsen av 2007 prosessen med utarbeidelse av en verneplan for våtmarksområder og hekkelokaliteter for sjøfugler og andre vannfugler i Tyrifjorden- området. Tildelingsbrevet fra Direktoratet for naturforvaltning av 31. desember 2006 omtaler verneplanen etter tilbakemelding fra Fylkesmannen i Buskerud i 2005 om at Tyrifjorden var prioritert område i forbindelse med utvidelser til den norske Ramsar- listen i Fugler og natur i Buskerud : Hekkende vannfugl i Steinsfjorden, Tyrifjorden, Bergsjø, Solbergtjern og Væleren s.44
45 fylket (jf. Direktoratet for naturforvaltning 2005 og 2006, Fylkesmannen i Buskerud 2005). Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem ble innlemmet i Ramsarkonvensjonen i Med utgangspunkt i Direktoratet for naturforvaltnings (2007) oppdragsbrev av 30. mars 2007 til Fylkesmannen i Buskerud og sistnevnte etats oppstartsbrev til offentlige etater, organisasjoner og foreninger av 8. mai 2007 (Fylkesmannen i Buskerud 2007) ble verneplanarbeidet gjennomført utover i 2007 og etterfølgende år. Arbeidet ble ledet av Fylkesmannen i Buskeruds miljøvernsjef Øivind Holm, og foruten representanter fra de 4 kommunene Hole, Ringerike, Modum og Lier var ulike organisasjoner med i denne flerårige prosessen. NOF var en av organisasjonene som ble invitert med i det rådgivende utvalget for verneplanarbeidet, og Viggo Ree vår foreningens representant. I 2007 ble det arrangert åpent møte om verneplanen for kommunene og organisasjonene på Sundøya Fjordhotel den 29. mai, og det har vært gjennomført befaringer i området der representanter fra den offentlige forvaltningen har deltatt. I tillegg har verneplanutvalget hatt ekskursjoner til Tyrifjorden- området og våtmarkslokaliteter i Sverige, og flere møter ble avholdt. Det var høringsfrist for uttalelser vedrørende oppstarten sommeren 2007 der kommunene og organisasjonene hadde anledning til å komme med innspill og synspunkter. NOF sendte sitt høringssvar den 12. juli 2007 (fristen var 15. juni, men NOF fikk innvilget utsettelse på høringsfristen). Til manges overraskelse benyttet ikke kommunene anledningen til å komme med skriftlige merknader til verneplanprosessen. På slutten av 2007 ble det meste klart med hensyn til hvilke bruttoområder som skulle tas med i den videre behandlingen. Parti fra Steinsvika i Steinsfjorden den 22. juli 2009 om lag 3 måneder før hoggingen og de øvrige skjøtselstiltakene ble gjennomført i tilknytning til forvaltningen av Steinssletta kulturlandskap. Bildet er tatt på Loretangen i nordvestlig retning. De to vegetasjonsbeltene i Steinsvika har forskjellig farge i forgrunnen strandsumpen og bak Storren med starr- og gressumpen og den store forekomsten av gråseljekratt. Steinsvika er den viktigste vannfugllokaliteten i Tyrifjorden våtmarkssystem. Bak til høyre sees Norderhov kirke. Foto: Viggo Ree. I juni 2008 ble det arrangert åpne møter både i Modum kommune og Hole kommune der allmennheten ble orientert om verneplanarbeidet. Fylkesmannen i Buskerud har også stilt på møte i bondelaget på Ringerike der det ble informert om denne prosessen. Til disse møtene hadde myndighetene sørget for å få utarbeidet en folder med informasjon om Fugler og natur i Buskerud : Hekkende vannfugl i Steinsfjorden, Tyrifjorden, Bergsjø, Solbergtjern og Væleren s.45
46 verneplanarbeidet (Fylkesmannen i Buskerud 2008). Høringsfrist for oppstartsmeldingen ble først satt til 1. juli, men ble senere endret til 15. august. Det var stor interesse for verneplanen, og det kom inn over 100 høringsuttalelser. NOF oversendte sin høringsuttalelse den 18. august 2008 etter å ha fått en utsettelse for innsendelse på 3 dager. Allmennheten har for øvrig hele tiden kunnet holde seg orientert om arbeidet med verneplanen på internett via Tyrifjorden- sidene til Fylkesmannen i Buskerud. Fylkesmannen i Buskerud sluttførte arbeidet med verneplanen for Tyrifjorden våtmarkssystem høsten Tilrådningen til Direktoratet for naturforvaltning ble sendt i november 2011 (Fylkesmannen i Buskerud 2011). Den 4. juni 2012 varslet Fylkesmannen i Buskerud oppstart av arbeidet med forvaltningsplaner for Nordre Tyrifjorden- området. Rådgivende Biologer AS fikk oppdraget med å gjennomføre feltarbeid og utarbeide forvaltningsplanene for flere delområdet i våtmarkssystemet. Brev til grunneiere og andre adressater med invitasjon til informasjonsmøter ble sendt den 24. august 2012 (Fylkesmannen i Buskerud 2012). Disse møtene ble avviklet i Benterudstua i Hønefoss måneden etter. I alt ble 5 møter arrangert. De 2 første fant sted den 10. september 2012 og tok for seg Solbergtjern og Storøysundet- Sælabonn. Det tredje og fjerde informasjonsmøtet var den 11. september og dreide seg om Hovsenga og Ådalselva. Siste møte var 12. september og da handlet det om hekkeholmene i Tyrifjorden våtmarkssystem. Under alle samlingene var det bra oppmøte fra grunneiersiden. NOFs representant i det rådgivende utvalget var til stede på alle de 5 møtene, hvor også en representant fra Rådgivende Biologer AS orienterte om oppstarten av dette oppdragsarbeidet. Fylkesmannen i Buskerud mottok forvaltningsplanene i Dette året startet Rådgivende Biologer AS arbeidet med å utarbeide tilsvarende forvaltningsplaner for våtmarkslokalitetene i SV- Tyrifjorden og Bergsjø samt Storelva. Disse er forventet ferdigstilt i løpet av Direktoratet for naturforvaltning behandlet fylkesmannens verneplantilrådning i snaut ett år. I oktober 2012 sendte direktoratet i Trondheim sin tilrådning til Miljøverndepartementet (Direktoratet for naturforvaltning 2012). Saken ble ikke ferdigbehandlet i departementet våren/sommeren Den 1. juli 2013 ble Direktoratet for naturforvaltning slått sammen med Klima- og forurensningsdirektoratet. Den nye etaten fikk navnet Miljødirektoratet. Miljøverndepartementet ble den 1. januar 2014 endret til Klima- og miljødepartementet (KLD). Verneplanen for Tyrifjorden våtmarkssystem har nå ligget i departementet siden høsten En av grunnene til at sluttføringen med denne verneplanprosessen er blitt utsatt så lenge skyldes den pågående planleggingen av store samferdselsprosjekter gjennom Hole og Ringerike. Det er nå kommet utredninger som bl.a. inkluderer felles trasé for dobbeltsporet jernbane (Ringeriksbanen) og firefelts motorvei (ny E16) tvers gjennom Tyrifjorden våtmarkssystem. Dette har bl.a. ført til at Ramsarkonvensjonen har kommet på banen i ulike sammenhenger jf. Ree (2014a og b). Det står igjen å se om norske myndigheter vil legge opp til en samferdselsutbygging som vil ødelegge en del av et internasjonalt viktig våtmarkssystem og derigjennom bryte en del av forpliktelsene i forhold til Ramsarkonvensjonen. Den betydelige forsinkelsen med sluttføringen av verneplanen for Tyrifjorden våtmarkssystem i KLD har ført til at en rekke verneverdier er blitt forringet eller ødelagt. Folk har tatt seg til rette og gjort ulike inngrep i strandsoner og langs elvebredder med utgravinger, utfyllinger og hogst (Fylkesmannen i Buskerud 2014). Blant inngrepene er utfyllinger i Åsa og det foreslåtte naturreservatet langs Storelva både ved Helgelandsmoen og Lamoen. En reguleringsplan for tomter ved Steinsfjorden i Hole kommune åpner for arealbruk i strid med verneforslaget (biotopvernområde). Bekymringsbrevet fra Fylkesmannen i Buskerud til Miljødirektoratet om truslene mot de foreslåtte verneområdene fikk oppmerksomhet i lokalavisen etter nærmere 3 måneder (Mannsverk 2014). Her ble det for øvrig feil framstilt at etaten ønsket ytterligere vern i forhold til tilrådningen i På slutten av 2014 sørget Hole kommune for en omfattende hogst inntil Sundvollbukta. Dermed ble et særegnet naturmiljø med våtmark, krattvegetasjon og gammel løvskog ødelagt. Fugler og natur i Buskerud : Hekkende vannfugl i Steinsfjorden, Tyrifjorden, Bergsjø, Solbergtjern og Væleren s.46
47 Knoppsvanepar med unger i Sundvollbukta i Hole kommune den 8. juli Denne lokaliteten er en viktig del av Tyrifjorden våtmarkssystem ikke minst fordi krattet og løvskogen i øst (bakgrunnen) sammen med våtmarkskvalitetene representerer et verdifullt naturmiljø og en lokalitet med et betydelig biologisk mangfold. Til tross for disse særegne kvaliteter sørget Hole kommune på slutten av 2014 å hogge ned nesten hele løvskogen og krattvegetasjonen ved denne våtmarken. Skogen var delvis i klimaksstadiet med innslag av døde og døende trær, og her fantes bl.a. arter som gulsanger og dvergspett. Før ødeleggelsen av dette skogmiljøet ble verken Fylkesmannen i Buskerud eller Hole viltutvalg kontaktet for innhenting av faglige kommentarer. Foto: Morten Brandt (øverst) og Viggo Ree. Fugler og natur i Buskerud : Hekkende vannfugl i Steinsfjorden, Tyrifjorden, Bergsjø, Solbergtjern og Væleren s.47
48 Det er uklart når verneplanprosessen for Tyrifjorden våtmarkssystem vil bli sluttbehandlet av norske myndigheter. Da oppstarten fant sted i 2007 regnet man med at verneplanarbeidet ville bli avsluttet i Mange har undret seg over at ivaretakelsen og sikringen av et av verdens mest betydningsfulle våtmarkssystemer ikke har blitt iverksatt på en miljøfaglig og ansvarlig måte på et tidligere tidspunkt. B. Skilting. Når arbeidet med verneplanen blir sluttført vil en tilfredsstillende skilting på de ulike lokalitetene være en av oppgavene for ansvarlige miljømyndigheter. Dette vil dreie seg om fast monterte anordninger i de ulike verneområdene hekkeholmene inkludert. Inntil det skjer vil kommunenes og fylkesmannens skilter med tekstene fra 2011 fortsatt være den viktigste informasjon til båtfolket og allmennheten på holmene med vannfuglkolonier. Disse skiltmontasjene blir festet inntil trær eller busker, i bergsprekker eller montert vertikalt ved hjelp av oppstablete steiner på bakken. Et fåtall skjær er forsynt med fastmontert anordning basert på boret hull i berget med metallkonstruksjon der trestolpen på skiltmontasjen festes. Montering av skilt på øyene i Væleren ble fra sesongen 2008 erstattet med utsending av brev med informasjon om vannfuglkoloniene til alle med båtrett i denne innsjøen. Ringerike kommune valgte denne løsningen etter at en av grunneierne hadde gitt beskjed om at det ikke var ønskelig med skilt på vedkommendes eiendom. Året før i 2007 opplevde vi at skiltmontasjer på øyer i Væleren ble demontert av båtfolk, og disse ble heller ikke funnet igjen. Utsending av brev til personer/grupperinger med båtrett på Væleren skjedde fra 2008 til og med 2013, men altså ikke i 2014 (se ovenfor). Oppsetting av informasjonsskilt på Prestegårdsøyene i Lier kommune har aldri funnet sted etter at overvåkingen tok til der i I løpet av perioden har NOFs overvåkingsgruppe flere ganger registrert at kommunenes og fylkesmannens informasjonsskilt er ødelagt under sommersesongen. Denne informasjonstavlen på Maurøya i Steinsfjorden den 8. juli 2009 har blitt utsatt for hærverk fra båtfolket ved at skiltet med tekst og illustrasjon er revet av. Foto: Viggo Ree. I løpet av perioden har NOFs overvåkingsgruppe enkelte ganger opplevd at skiltmontasjer er blitt ødelagt. Eksempelvis ble det i 2009 registrert istykkerriving av informasjonsskilt både på nordenden og sørenden av Maurøya i Steinsfjorden. Et hettemåkepar hadde reir bare noen få centimeter fra skiltstolpen sør på øya, og like i Fugler og natur i Buskerud : Hekkende vannfugl i Steinsfjorden, Tyrifjorden, Bergsjø, Solbergtjern og Væleren s.48
49 nærheten var det andre hekkeplasser for arten i denne lille kolonien. Her var det også en liten koloni med makrellterne. Det ble montert nye informasjonsskilt på treplatene. Disse var på plass ut hekkesesongen, men allikevel ignorerte båtfolk all skiltinformasjon på Maurøya ved å slå seg ned i måke- og makrellternekolonien. Dette var åpenbart en av årsakene til den dårlige ungeproduksjonen for disse 2 rødlisteartene på denne lokaliteten denne sesongen. Det er vanskelig for forvaltningen å hindre denne type sabotasje fra båtfolkets side. Økt informasjon fra miljømyndighetene er viktig i forbindelse med holdningsskapende arbeid og bedre forståelse blant allmennheten for naturverdier og biologisk mangfold. Det har i løpet av de siste årene vært diskusjoner også i mediene om truslene for drikkevannskilden Væleren vest for Tyristrand i Ringerike kommune. Ikke overraskende har det vært stort fokus på vannfuglene som hekker på øyene i denne innsjøen. Mindre oppmerksomhet har det vært i forhold til de mange beitedyrene som ferdes både i og nær drikkevannet. Bildet viser beitende sauer ved informasjonsskiltet om drikkevannskilden på Vælerentangen den 17. juni Foto: Viggo Ree. Til nå har kommunenes og fylkesmannens skilter kun blitt satt opp på øyene med de til en hver tid viktigste vannfuglkoloniene. Dette er åpenbart ikke nok. Disse skiltene bør også monteres på steder der båtfolk samles, f.eks. der hvor båter settes på vannet og i bryggeområder. I tillegg er bensinstasjoner viktige plasser der båtfolk kjøper drivstoff. Her bør man også sørge for informasjon via skilttekster. C. Informasjon via internett. Informasjon om vannfuglkoloniene og forvaltningen har i økende grad blitt tilgjengelig via internett. I tillegg til NOFs egne hjemmesider (jf. bl.a. Larsen & Ree 2007, Ree 2009, Solbakken og Ree 2014) kan viktige meldinger til allmennheten i økende grad gis via nettsidene til f.eks. kommunene og båtforeningene. Dette bør følges bedre opp i årene som kommer uavhengig av pressens manglende eller positive reportasjer og meldinger om overvåkingsprosjektet knyttet til vannfuglkoloniene. Fylkesmannen i Buskerud etablerte i 2007 en egen hjemmeside om arbeidet med verneplanen for Tyrifjorden- området ( for- Tyrifjorden/), og publikum bør i sterkere grad gjøres oppmerksom på denne viktige informasjonen. D. Naturoppsynet og politiet. NOF har i mange år samarbeidet med både det lokale vilt/naturoppsynet i Hole og Ringerike kommuner og politiet. Representanter fra disse etater Fugler og natur i Buskerud : Hekkende vannfugl i Steinsfjorden, Tyrifjorden, Bergsjø, Solbergtjern og Væleren s.49
50 har vært med på flere overvåkingsturer. Erfaringene har vist at både vilt/naturoppsynet og politiet er svært opptatte av at vannfuglkoloniene og det biologiske mangfoldet skal sikres i samsvar med gjeldende lovverk og retningslinjer. Et av problemene har imidlertid vært utilfredstillende skilting og regional oppfølging av vernebestemmelsene i reservatene. For politiet har det vært problematisk å håndheve lovverket når informasjonen til allmennheten (båtfolket) via skilting er utilfredsstillende eller fraværende. Disse forholdene vil trolig forbedres når verneplanprosessen er avsluttet. Ansvaret for oppsynet vil da være hos Statens naturoppsyn. Politiet har også i årene gjennomført båtturer sommerstid i Steinsfjorden og Tyrifjorden der oppsyn av bl.a. hekkeholmene og båtfolkets atferd er blitt prioritert. Representanter fra Fylkesmannen i Buskerud og kommunene har som regel vært med på disse turene. Predasjon fra mink er som nevnt et stort problem for vannfuglene i overvåkingsområdet. Bekjempelse av denne innførte arten bør prioriteres i tida framover, og i dette arbeidet vil det være naturlig med et samarbeid med for eksempel Tyristrand Jeger- og Fiskerforening og Hole Jaktforening. NOFs overvåkingsgruppe har også i perioden rapportert om brudd på vernebestemmelser og lovverk til forvaltningen og politiet. Dette har bl.a. omfattet camping i naturreservatene, frislipp av hunder i verneområdene, hogst i foreslåtte verneområder, ulovlig vannscooterkjøring samt forstyrrelser og klare indikasjoner på overlagt faunakriminalitet. Sistnevnte forhold gjelder særlig på Østbråtaskjæret, Prestegårdsøyene og på hekkeholmene i Væleren. Reir av makrellterne på Nordre Lomøyskjæret i Væleren den 17. juni Legg merke til reirmaterialet! Eggpredasjon fra mink er registrert I dette området, og trolig er dette en viktig grunn til at makrellternene sjelden får fram unger på Væleren. Foto: Viggo Ree. E. Samarbeid med mediene. I løpet av årene overvåkingen har pågått har media vært behjelpelig med å bringe saklige og informative reportasjer om vannfuglene og deres hekkekolonier. Journalister og fotografer fra bl.a. lokalpressen har flere sesonger vært med under feltarbeidet, og dette har ført til viktig informasjon ut til allmennheten og båtfolket både via papirutgaver og internett. Særlig har dette vært av stor betydning før helger med betydelig båtaktivitet, f.eks. i forkant av pinsen og sankthansaften. Radio og fjernsyn (NRK) har også Fugler og natur i Buskerud : Hekkende vannfugl i Steinsfjorden, Tyrifjorden, Bergsjø, Solbergtjern og Væleren s.50
FUGLER OG NATUR I BUSKERUD
FUGLER OG NATUR I BUSKERUD Overvåking av hekkende vannfugl i Steinsfjorden, Tyrifjorden, Bergsjø, Solbergtjern og Væleren i 2015 Av Bjørn Harald Larsen, Viggo Ree, Kendt Myrmo og Morten Brandt Fugler og
FUGLER OG NATUR I BUSKERUD
FUGLER OG NATUR I BUSKERUD Overvåking av hekkende vannfugl i Steinsfjorden, Tyrifjorden, Solbergtjern og Væleren i 2008 Av Bjørn Harald Larsen, Morten Brandt, Kendt Myrmo og Viggo Ree Fugler og natur i
FUGLER OG NATUR I BUSKERUD
FUGLER OG NATUR I BUSKERUD Overvåkning av hekkende vannfugl i Steinsfjorden og nordre del av Tyrifjorden i 2003 Av Bjørn Harald Larsen, Morten Brandt, Kendt Myrmo og Viggo Ree Fugler og natur i Buskerud
FUGLER OG NATUR I BUSKERUD
FUGLER OG NATUR I BUSKERUD Overvåking av hekkende vannfugl i Steinsfjorden, nordre del av Tyrifjorden og Væleren i 2005 Av Bjørn Harald Larsen, Morten Brandt, Kendt Myrmo og Viggo Ree Fugler og natur i
FUGLER OG NATUR I BUSKERUD
FUGLER OG NATUR I BUSKERUD Overvåking av hekkende vannfugl i Steinsfjorden, nordre del av Tyrifjorden og Væleren i 2006 Av Bjørn Harald Larsen, Morten Brandt, Kendt Myrmo og Viggo Ree Fugler og natur i
FUGLER OG NATUR I BUSKERUD
FUGLER OG NATUR I BUSKERUD OVERVÅKNING AV HEKKENDE VANNFUGL I STEINSFJORDEN OG NORDRE DEL AV TYRIFJORDEN I 1999 Av Bjørn Harald Larsen, Morten Brandt, Kendt Myrmo og Viggo Ree Fugler og natur i Buskerud
FUGLER OG NATUR I BUSKERUD
FUGLER OG NATUR I BUSKERUD Overvåkning av hekkende vannfugl i Steinsfjorden og nordre del av Tyrifjorden i 2002 Av Bjørn Harald Larsen, Morten Brandt, Kendt Myrmo og Viggo Ree Fugler og natur i Buskerud
FUGLER OG NATUR I BUSKERUD
FUGLER OG NATUR I BUSKERUD Overvåking av hekkende vannfugl i Steinsfjorden, nordre del av Tyrifjorden, Solbergtjern og Væleren i 2007 Av Bjørn Harald Larsen, Morten Brandt, Kendt Myrmo og Viggo Ree Fugler
FUGLER OG NATUR I BUSKERUD
FUGLER OG NATUR I BUSKERUD Overvåkning av hekkende vannfugl i Steinsfjorden og nordre del av Tyrifjorden i 2004 Av Bjørn Harald Larsen, Morten Brandt, Kendt Myrmo og Viggo Ree Fugler og natur i Buskerud
Sjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 2007
Sjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 27 Norsk Ornitologisk Forening Avdeling Buskerud Frådende hav ved Mølen. Foto: Tonny Andersen Tonny Andersen, Erland T. Tollefsen og Håkon Bergø Forord Siden
Sjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 2017
Sjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 217 Norsk Ornitologisk Forening Avdeling Buskerud Fra fiskemåkekolonien på Mølen. Foto: Tonny Andersen Tonny Andersen, Morten Bergan og Geir S. Andersen Sammendrag
Fylkesmannen i Buskerud Miljøvernavdelingen
Fylkesmannen i Buskerud Miljøvernavdelingen RAPPORT NR. 2-2005 SJØFUGLENE I STEINSFJORDEN OG TYRIFJORDEN RESULTATER FRA 10 ÅRS OVERVÅKNING AV HEKKEBESTANDER OG UNGEPRODUKSJON Av Bjørn Harald Larsen, Viggo
Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth
Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014 Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Februar 2015 Sammendrag Denne rapporten fra Naturvernforbundet i Buskerud sammenfatter forekomsten av horndykker (Podiceps
Sjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 2011
Sjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 211 Norsk Ornitologisk Forening Avdeling Buskerud Fra fiskemåkekolonien på Mølen 211. Foto: Tonny Andersen Tonny Andersen, Erland T. Tollefsen og Håkon Bergø
Sjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 2009
Sjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 29 Norsk Ornitologisk Forening Avdeling Buskerud Rugende ærfugl på Ramvikholmen 29. Foto: Tonny Andersen Tonny Andersen, Erland T. Tollefsen og Håkon Bergø
Vannskikjøring på Mjær. Konsekvenser for fuglelivet
Vannskikjøring på Mjær Konsekvenser for fuglelivet En oppfølging til undersøkelsen fra 1995 Trond Aspelund Norsk Ornitologisk Forening avdeling Oslo og Akershus Sluttrapport 15.10.2000 - 1 - FORORD Etter
INFORMASJON OM VERNEOMRÅDER I TYRIFJORDEN OG STEINSFJORDEN
INFORMASJON OM VERNEOMRÅDER I TYRIFJORDEN OG STEINSFJORDEN Tyrifjorden og Steinsfjorden er blant de viktigste våtmarksområdene i Norge med et rikt fugleliv. I Tyrifjorden og Steinsfjorden er det mange
Fuglelivet i Engervann TERJE BØHLER NORSK ORNITOLOGISK FORENING 13/
Fuglelivet i Engervann TERJE BØHLER NORSK ORNITOLOGISK FORENING 13/11-2018 Økologisk funksjon Hekkeområde (sikker/antatt hekkende) Toppdykker (NT), dverglo (NT), gravand (fåtallig art, store antall observers
Til medlemmer av det rådgivende utvalget for "Verneplan for Tyrifjorden"
Røyse, 14.9.2007 Til medlemmer av det rådgivende utvalget for "Verneplan for Tyrifjorden" Hei - og takk for i går! Her følger et sammendrag av det som ble registrert av våtmarksfugl under gårsdagens utvalgsbefaring
Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2012. Bestandsstørrelse og hekkesuksess.
Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2012. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Oppdragsgiver: Statens Naturoppsyn Kristiansand (SNO) Gjennomført av: Norsk Ornitologisk
Østensjøvann naturreservat, Ås Kartlegging av fuglelivet, Av Hans Petter Kristoffersen. Foto Hans Petter Kristoffersen
Foto Hans Petter Kristoffersen Østensjøvann naturreservat, Ås Kartlegging av fuglelivet, 2009 2010 Av Hans Petter Kristoffersen Sammenstilt av Håkan Billing Innledning På oppdrag av Fylkesmannen i Oslo
Tyrifjorden våtmarkssystem Første utkast til verneplan. Møte Rådgivende Utvalg for Tyrifjorden Hole, onsdag 1. april 2009
Tyrifjorden våtmarkssystem Første utkast til verneplan Møte Rådgivende Utvalg for Tyrifjorden Hole, onsdag 1. april 2009 Formål med gjennomgang i møtet Utdype hovedlinjene i utkastet til verneplan Få tilbakemelding
Høringssvar vedrørende reguleringsplan for Del av Sonskilen. NOF OA viser til offentlig ettersyn av reguleringsplan for del av Sonskilen.
Vestby kommune Plan, bygg og geodata Kopi til Fylkesmannen i OA, miljøvernavdelingen NOF OA Postboks 1041 Sentrum 0104 OSLO Org.nr. 975 615 308 Bank 7058.05.99611 leder@nofoa.no www.nofoa.no Deres ref.nr.:
Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Oslo og Akershus 2005
Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Oslo og Akershus 25 Geir Sverre Andersen og Morten Bergan Sammendrag Sjøfuglbestandene i indre Oslofjorden fra Småskjær i Frogn og nordover ble talt opp i mai-juni 25.
Sjøfuglsituasjonen i Vest-Agder. v/ Morten Helberg og Thomas Bentsen, NOF Vest-Agder
Sjøfuglsituasjonen i Vest-Agder v/ Morten Helberg og Thomas Bentsen, NOF Vest-Agder I løpet av disse 30 minuttene skal vi lære mere om; -Hva karakteriserer sjøfuglbestandene i Vest-Agder i forhold til
Hekkende sjøfugl på Flat- og Tuskjær, Bunnefjorden i Ås Ornitologiske registreringer.
Hekkende sjøfugl på Flat- og Tuskjær, Bunnefjorden i Ås 2006 - Ornitologiske registreringer. Morten Bergan 2006 Tuskjær - svabergformet med hettemåker i sør og fiskemåker i nord Flatskjær flatt skjær med
Fuglelivet i området Gjersrud Stensrud-Maurtu. Tilleggsdata. Sammenstilt av Simon Rix og Håkan Billing. Gjersrudtjern. Stensrudtjern.
Fuglelivet i området Gjersrud Stensrud-Maurtu Tilleggsdata Gjersrudtjern Stensrudtjern Maurtu Alle foto Håkan Billing Sammenstilt av Simon Rix og Håkan Billing Tillegg til kartlegging i 2011 I 2011 foretok
Utkast til verneplan for. Tyrifjorden våtmarkssystem. Presentasjon for Rådgivende utvalg Torsdag 19. januar Prosjektleder Kjetil Heitmann
Utkast til verneplan for Tyrifjorden våtmarkssystem Presentasjon for Rådgivende utvalg Torsdag 19. januar 2010 Prosjektleder Kjetil Heitmann Status for verneplanarbeidet Har laget utkast til verneplan,
Kartlegging av hekkefugler i Fleinvær, Gildeskål i mai 2018 NOF-notat
Kartlegging av hekkefugler i Fleinvær, Gildeskål i mai 2018 NOF-notat 2018-16 NOF BirdLife Norway E-mail: nof@birdlife.no Rapport til: Bodø kommune, Gildeskål kommune Publikasjonstype: Digitalt dokument
Oppsynsrapport Sjøfugloppsynet i Vest-Agder 2004
Oppsynsrapport Sjøfugloppsynet i Vest-Agder 2004 Runar Jåbekk NOF avd. Vest-Agder Denne rapporten oppsummerer aktiviteten knyttet til registreringer og oppsyn utført av NOF avd. Vest-Agder i sjøfuglreservatene
Vannfugl i Øymarksjøen, Marker 2007
Vannfugl i Øymarksjøen, Marker 2007 Ingvar Spikkeland, Roald Opsahl & Jan Petter Vaaler Spikkeland, I., Opsahl, R. & Vaaler, J. P. 2008: Fuglefaunaen i Øymarksjøen, Marker 2007. Natur i Østfold 2008, 27(1-2):
VANNFUGLTELLINGER I NEDRE/ØSTRE BUSKERUD JANUAR 2000
VANNFUGLTELLINGER I NEDRE/ØSTRE BUSKERUD 15.-17. JANUAR 2 av Bjørn Harald Larsen, Jon Ludvik Hals og Kendt Myrmo Vintertellingen av vannfugl i januar 2 var den ellevte i rekken med god dekning av de viktigste
Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud Torgrim Breiehagen & Per Furuseth
Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2016 Torgrim Breiehagen & Per Furuseth Februar 2017 Sammendrag horndykker 2016 Denne rapporten fokuserer på hekkeperioden av horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud
Vannskikjøring på Mjær, Enebakk Konsekvenser for fuglelivet 2010
Vannskikjøring på Mjær, Enebakk Konsekvenser for fuglelivet 2010 En oppfølging av undersøkelsene fra 1995 og 2000 Makrellterne. Foto Michael Hilditch Av Trond Aspelund Forord Undertegnede har på oppdrag
Vannfugltelling i nedre del av Drammensvassdraget i Buskerud januar 2007
Vannfugltelling i nedre del av Drammensvassdraget i Buskerud 10.-13. januar 2007 Av Bjørn Harald Larsen, Kendt Myrmo og Viggo Ree Tellingene av overvintrende vannfugl i Drammensvassdraget i januar 2007
Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen
Ecofact rapport 125 Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen Rapport fra 2011-sesongen Bjarne Oddane og Roy Mangersnes www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-123-6 Overvåking av takhekkende
Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen
Ecofact rapport 41 Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen Rapport fra 2010-sesongen Bjarne Oddane og Roy Mangersnes www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-039-0 Overvåking av takhekkende
Miljøovervåking Registrering av fugl ved Vorma. Våren Utført på oppdrag fra Jernbaneverket. Feltarbeid ved Roger Nesje
Miljøovervåking Registrering av fugl ved Vorma Våren 2013 Flom i Vorma. Skibladnerbrygga. Vorma ved Eidsvoll, 1. juni 2013 Foto: Roger Nesje Utført på oppdrag fra Jernbaneverket Feltarbeid ved Roger Nesje
VERNEPLAN FOR TYRIFJORDEN REFERAT FRA MØTE I RÅDGIVENDE UTVALG
VERNEPLAN FOR TYRIFJORDEN REFERAT FRA MØTE I RÅDGIVENDE UTVALG 02.11.11 på Hole Herredshus kl. 09.00 15.00. Tilstede: Hans Tollef Solberg, Hole kommune Heming Herdlevær, Hole kommune Ole Hermann Hollerud,
Mulige rødlistede arter av hauke- og falkefamilien ved Staviåsen langs Hurdalssjøens østside, Utført på oppdrag fra Asplan Viak
Foto Roger Nesje Mulige rødlistede arter av hauke- og falkefamilien ved Staviåsen langs Hurdalssjøens østside, 2015 Utført på oppdrag fra Asplan Viak Feltarbeid ved Roger Nesje Oppdrag I forbindelse med
Hekkende sjøfugl i Buskerud 2015 Drøbaksund og Vestfjorden
Hekkende sjøfugl i Buskerud Drøbaksund og Vestfjorden Ærfuglkall som løper i gang før oppflukt. Foto Morten Bergan. Av Geir S. Andersen og Morten Bergan Sammendrag Årets tellinger viste en oppgang på %
Vannfugltelling i nedre del av Drammensvassdraget i Buskerud 9. januar 2009
Vannfugltelling i nedre del av Drammensvassdraget i Buskerud 9. januar 2009 Av Bjørn Harald Larsen, Kendt Myrmo og Viggo Ree Tellingene av overvintrende vannfugl i Drammensvassdraget i januar 2009 ga som
VERNEPLAN FOR TYRIFJORDEN REFERAT FRA MØTE I RÅDGIVENDE UTVALG
VERNEPLAN FOR TYRIFJORDEN REFERAT FRA MØTE I RÅDGIVENDE UTVALG 19.01.10 på Hole Herredshus kl. 09.00 14.00. Tilstede: Viggo Ree, Hole og Ringerike lokallag av NOF Kjell Sundøen, Hole jaktforening Torunn
Vannfugltelling i Drammensvassdraget januar 2004
Vannfugltelling i Drammensvassdraget 13.-15. januar 2004 Bjørn Harald Larsen og Kendt Myrmo Tellingene viste en gledelig oppgang i sangsvanebestanden fra fjorårets bunnotering, mens knoppsvanebestanden
NOF avd. Vest-Agder`s sjøfuglhistorie:
NOF avd. Vest-Agder`s sjøfuglhistorie: -Registreringer i forkant av verneplan for sjøfuglreservater. (1973-78) -Oppsyn i enkelte reservater 198-1995 og alle reservater (utenom Søgne) kommune 1996-23. Biologiske
Vannfugltelling i Drammensvassdraget januar 2004
Vannfugltelling i Drammensvassdraget 13.-15. januar 4 Bjørn Harald Larsen og Kendt Myrmo Tellingene viste en gledelig oppgang i sangsvanebestanden fra fjorårets bunnotering, mens knoppsvanebestanden fortsetter
Bestandsstørrelse og hekkesuksess.
Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 214. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vest-Agder Gjennomført av: Norsk Ornitologisk Forening, avd.
Verneplan for Tyrifjorden
Verneplan for Tyrifjorden Sammendrag av høringsforslag Vern av viktige våtmarksområder og hekkelokaliteter i og rundt Tyrifjorden Fylkesmannen i Buskerud Besøksadresse: Grønland 32 Drammen Postadresse:
Offshore vind og sjøfugl
www.nina.no Cooperation and expertise for a sustainable future Offshore vind og sjøfugl Oslo 21.01.2015 Espen Lie Dahl Svein-Håkon Lorentsen Signe Christensen-Dalsgaard Roel May Offshore vind og fugl Bakgrunn
Kollerudvika naturreservat Kartlegging av fuglelivet, sommeren 2009
Kollerudvika naturreservat Kartlegging av fuglelivet, sommeren 2009 Av Geir S. Andersen og Håkan Billing Foto Håkan Billing Sammenstilt av Håkan Billing Innledning På oppdrag av Fylkesmannen i Oslo og
verneområder ved Tyrifjorden
Utkast til forvaltningsplan for verneområder ved Tyrifjorden Fylkesmannen i Buskerud, miljøvernavdelingen februar 2011 Prosjektleder Kjetil Heitmann 1 Forord Dette utkastet til forvaltningsplan er utarbeidet
Verneforslag for Tyrifjorden våtmarkssystem
Verneforslag for Tyrifjorden våtmarkssystem Innledning Fylkesmannen i Buskerud legger med dette fram forslag til verneplan for Tyrifjorden våtmarkssystem. Verneforslaget inneholder åtte naturreservater
Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2013. Bestandsstørrelse og hekkesuksess.
Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2013. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Oppdragsgiver: Statens Naturoppsyn Kristiansand (SNO) Gjennomført av: Norsk Ornitologisk
Midtsjøvann naturreservat Kartlegging av fuglelivet, hekkesesongen
Foto Google Street View Midtsjøvann naturreservat Kartlegging av fuglelivet, hekkesesongen 2009 2010 Av Morten Gaathaug Sammenstilt av Håkan Billing Innledning På oppdrag av Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Hekkende sjøfugl i Rogaland 2008
Hekkende sjøfugl i Rogaland 28 Fylkesmannen i Rogaland Miljøvernavdelingen Stavanger 5. september 28 Fylkesmannen i Rogaland, miljøvernavdelingen Pb 59 41 STAVANGER Tittel: Hekkende sjøfugl i Rogaland
Sjøfugler i Aust-Agders skjærgård i 2001
Sjøfugler i Aust-Agders skjærgård i 2001 CHRISTIAN STEEL Fugler i Aust-Agder Supplement nr. 2 2003 NOF avd. Aust-Agder Registreringer av sjøfugler i Aust-Agders skjærgård 2001 Registreringer av sjøfugler
Oppdragsrapport - kartlegging av viltverdier i Malvik kommune. Forekomst av vannfugl i ferskvatn i Malvik kommune
Oppdragsrapport - kartlegging av viltverdier i Malvik kommune Forekomst av vannfugl i ferskvatn i Malvik kommune Sigurd Bangjord og Georg Bangjord, 9. november 2016 INNHOLD 1. OPPDRAG 4 2. METODE.. 4 3.
Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2013. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth
Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2013 Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Desember 2013 Sammendrag Denne rapporten fra Naturvernforbundet i Buskerud sammenfatter forekomsten av horndykker (Podiceps
Vannfugltelling i nedre del av Drammensvassdraget i Buskerud 11. januar 2008
Vannfugltelling i nedre del av Drammensvassdraget i Buskerud 11. januar 2008 Av Bjørn Harald Larsen, Kendt Myrmo og Viggo Ree Tellingene av overvintrende vannfugl i Drammensvassdraget i januar 2008 ga
Vannfugltelling i Drammensvassdraget i nedre/østre Buskerud januar 2003
Vannfugltelling i Drammensvassdraget i nedre/østre Buskerud 8.-9. januar 23 Bjørn Harald Larsen, Kendt Myrmo og Viggo Ree Overvåkningen av overvintrende vannfugl i Drammensvassdraget i nedre/østre Buskerud
Kartlegging av sjøfugl i planlagte Lofotodden nasjonalpark juni 2013
Kartlegging av sjøfugl i planlagte Lofotodden nasjonalpark juni 2013 Rapport 2013-35 Forsidebilde Toppskarv utenfor kolonien i Skarveura i Flakstad kommune. Foto: Bjørn Harald Larsen, 6.6.2013. RAPPORT
Vannfugltelling i nedre del av Drammensvassdraget i Buskerud 15. januar 2010
Vannfugltelling i nedre del av Drammensvassdraget i Buskerud 15. januar 2010 Av Bjørn Harald Larsen, Kendt Myrmo og Viggo Ree Tellingene av overvintrende vannfugler i Drammensvassdraget i januar 2010 ga
Tellinger av hekkende sjøfugl i sjøfuglreservatene i Telemark 2012 NOF-Telemark rapport Rune Solvang & Harald Skarboe
Tellinger av hekkende sjøfugl i sjøfuglreservatene i Telemark 2012 NOF-Telemark rapport 2012 1 Rune Solvang & Harald Skarboe Norsk Ornitologisk Forening (NOF) Avdeling Telemark Foreningen for fuglevern
Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2010. Bestandsstørrelse og hekkesuksess.
Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2010. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Oppdragsgiver: Statens Naturoppsyn Kristiansand (SNO) Gjennomført av: Norsk Ornitologisk
Manual for registrering av hekkefunn i www.artsobservasjoner.no/fugler (AO)
Manual for registrering av hekkefunn i www.artsobservasjoner.no/fugler (AO) LRSK Vest-Agder Dato for siste revisjon: 08.05.15 Riktig bruk av aktiviteter Første bud for at en observasjon skal bli registrert
Faglig gjennomgang av verneplan for Tyrifjorden - kommentarer fra Direktoratet for naturforvaltning
Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 Drammen Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2007/3062 ARE-VE-KTH 27.09.2010 Arkivkode: 422.3/06 Faglig gjennomgang av verneplan for Tyrifjorden
Høg-Jæren Energipark:
1 Høg-Jæren Energipark: Fugleregistreringer ved biodammer 2013 og en sammenligning med 2012 Torgrim Breiehagen Dr. Scient. Notat til Jæren Energi AS 30. januar 2014 Side 1 av 12 2 1) Innledning. Restaurering
KVINANDPROSJEKTET i Lillehammer kommune
KVINANDPROSJEKTET i Lillehammer kommune Helge Grønlien & Geir A. Sonerud Innledning På oppfordring fra skolesjefen i Lillehammer kommune tok vi i 2002 initiativet til utforming av et praktisk opplegg rettet
BUSKSKVETTEN. 2008 * 24. årgang MANDARINAND. Organ for Norsk Ornitologisk Forening Avdeling Buskerud
BUSKSKVETTEN 2008 * 24. årgang MANDARINAND Organ for Norsk Ornitologisk Forening Avdeling Buskerud REDAKSJONELT: REDAKTØR: Jens Erik Nygård Brinken 19 3400 Lier Epost : jenygard@online.no Stoff til Buskskvetten
Ornitologiske registreringer på deler av Grøhøgdmyra og Barvikmyra og Blodskyttsodden naturreservat 2012
Ornitologiske registreringer på deler av Grøhøgdmyra og Barvikmyra og Blodskyttsodden naturreservat 2012 Utført av: BIOTOPE arkitektur & natur På oppdrag av FeFo BIOTOPE AS Krokgata 12, 9950 Vardø www.biotope.no
Rikser i Buskerud. Steinar Stueflotten, Damenga 19, 3032 Drammen, e-post:
Rikser i Buskerud Steinar Stueflotten, Damenga 19, 33 Drammen, e-post: steinarstue@ci.net Riksefamilien omfatter fem arter i Buskerud, alle relativt fåtallige til sjeldne arter. Sivhøne og sothøne har
En vurdering av Rissa Kolonihage iht. Naturmangfoldsloven
En vurdering av Rissa Kolonihage iht. Naturmangfoldsloven INNLEDNING Denne rapporten er utarbeidet av Rose Haugen, som på oppdrag fra Kystplan AS har gjennomført en vurdering etter Naturmangfoldsloven
Overvåking av overvintrende vannfugl i nedre del av Drammensvassdraget i Buskerud: Oppsummeringer etter overvåkningsperiodene og
Overvåking av overvintrende vannfugl i nedre del av Drammensvassdraget i Buskerud: Oppsummeringer etter overvåkningsperiodene 1990-2000 og 2003-2007 Av Bjørn Harald Larsen, Kendt Myrmo og Viggo Ree En
Jarstein naturreservat
Jarstein naturreservat Hekkesesongen 2015 Årsrapport nr 3-2015 Mink- og sjøfuglprosjektet Oskar K. Bjørnstad Karmøy Ringmerkingsgruppe Innhold Oppsummering 3 Artsgjennomgang 3 Grågås, Ærfugl, Havhest 3
Sjøfugler i Oslofjorden - antall og endringer. Svein Dale Norsk Ornitologisk Forening, avdeling Oslo og Akershus
Sjøfugler i Oslofjorden - antall og endringer Svein Dale Norsk Ornitologisk Forening, avdeling Oslo og Akershus Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Oslo og Akershus 215 Tjeld. Galant skjærgårdsfugl med
Sjøfugler i Aust-Agders skjærgård i 2002
Sjøfugler i Aust-Agders skjærgård i 2002 CHRISTIAN STEEL Fugler i Aust-Agder Supplement nr. 3 2003 NOF avd. Aust-Agder Registreringer av sjøfugler i Aust-Agders skjærgård 2002 Registreringer av sjøfugler
Krykkjeregistrering på Flakstadøy og Moskenesøy sammenlignet med en tilsvarende registrering
Krykkjeregistrering på Flakstadøy og Moskenesøy 21.5.18 sammenlignet med en tilsvarende registrering 29.5.05. Innledning ved Martin Eggen. Krykkje er oppført som sterkt truet (EN) på Norsk rødliste for
FUGLER OG NATUR I BUSKERUD
FUGLER OG NATUR I BUSKERUD Fordeling vannfugler Nordre Tyrifjorden august 1997 - august 1998 prosent 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 andre områder reservater foreslåtte verneområder 26.8. 23.9. 21.10.
Observasjoner av fiskeørn
Observasjoner av fiskeørn Rapport fra et fiskeørnreir i Kongsberg kommune for sesongen 2008 Rapporten er en del av Fiskeørnprosjekt Buskerud 2007-2011 Kjell A. Dokka 8/10-08 Rapport hekking fiskeørn 2008
UTREDNING. Vannfuglenes bestandsutvikling og bruk av Hammervatnet naturreservat, Levanger kommune. Magne Husby
UTREDNING Vannfuglenes bestandsutvikling og bruk av Hammervatnet naturreservat, Levanger kommune Magne Husby Høgskolen i Nord-Trøndelag Utredning nr 168 Steinkjer 215 Vannfuglenes bestandsutvikling og
Sjøfuglreservat og ferdselsforbud. Lars Tore Ruud SNO-Oslo Mob 950 62 513 Mail: ltr@miljødir.no
Sjøfuglreservat og ferdselsforbud Lars Tore Ruud SNO-Oslo Mob 950 62 513 Mail: ltr@miljødir.no Målsetning: Øke egen trygghet for å forstå og etterleve reglene som gjelder i sjøfuglreservater. Grunnlag
Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud Torgrim Breiehagen & Per Furuseth
Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2015 Torgrim Breiehagen & Per Furuseth Februar 2016 Sammendrag Denne rapporten fra Naturvernforbundet i Buskerud sammenfatter forekomsten av horndykker (Podiceps
Åkerriksa er en kritisk truet fugleart
Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som
Påvirkninger eksempler på arter/rovfugl som krever hensyn ved tiltak og dispensasjoner i skogområder
Påvirkninger eksempler på arter/rovfugl som krever hensyn ved tiltak og dispensasjoner i skogområder Hønsehauk 2011: kun 36 % av kjente lokaliteter gått ut av bruk 2014: hekking kun ved 25% av kjente lok
Nærevann naturreservat Kartlegging av fuglelivet, hekkesesongen
Foto Google Street View Nærevann naturreservat Kartlegging av fuglelivet, hekkesesongen 2009 2010 Av Morten Gaathaug Sammenstilt av Håkan Billing Innledning På oppdrag av Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Tellinger av hekkende sjøfugl i sjøfuglreservatene i Telemark 2007
Tellinger av hekkende sjøfugl i sjøfuglreservatene i Telemark 007 NOF-Telemark rapport 008 Rune Solvang & Harald Skarboe Norsk Ornitologisk Forening (NOF) Avdeling Telemark Foreningen for fuglevern Sammendrag
Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse
Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 15.02.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Tilstanden for den norske lomvibestanden er
Kartlegging av fugl ved området rundt Snipetjern
Vedlegg 3-2 TILLEGGSUTREDNING: Kartlegging av fugl ved området rundt Snipetjern Vedlegg nr. 3-2 til reguleringsplan for Politiets nasjonale beredskapssenter Utarbeidet av: Norsk Ornitologisk Forening Kartlegging
Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP. fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008
Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008 Overvåking av sjøfugl: Nasjonalt overvåkingsprogram for sjøfugl ( NOS ) SEAPOP Overvåking av verneområder
NYTT DOBBELTSPOR SKØYEN ASKER PARSELL LYSAKER - SANDVIKA FØR- OG ETTERUNDERSØKELSER FUGLELIVET I ENGERVANNET RAPPORT
NYTT DOBBELTSPOR SKØYEN ASKER PARSELL LYSAKER - SANDVIKA FØR- OG ETTERUNDERSØKELSER FUGLELIVET I ENGERVANNET RAPPORT 02 Rapport ferdigstilt 20.06.2015 RS ER ER Rev. Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr.
Kartlegging av hekkende horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2012
Kartlegging av hekkende horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2012 (med sammenligning av data fra 2009 2011) Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Desember 2012 Sammendrag Denne rapporten fra Naturvernforbundet
Grågås i Arendal og Grimstad
Grågås i Arendal og Grimstad -utbredelse og bestandsutvikling Foto: Rolf Jørn Fjærbu Jan Helge Kjøstvedt & Rolf Jørn Fjærbu NOF avd. Aust-Agder et oppdrag fra Arendal og Grimstad kommuner Fugler i Aust-Agder
Lofotodden naturtyper, sjøfugl og planteliv
Lofotodden naturtyper, sjøfugl og planteliv Geir Gaarder, 10.01.2014 Bakgrunn Miljøfaglig Utredning fikk våren 2013 i oppdrag fra Fylkesmannen i Nordland å gjennomføre kartlegging av sjøfugl og naturtyper
Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen
Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen Workshop om vindkraft, kraftledninger og hubro Trondheim 24.02.2009 Kort om hubroen Hubroen vår er verdens største ugle 60-75 cm høy 1,5-2,8 kg
Norsk Ornitologisk Forening (NOF)
Norsk Ornitologisk Forening (NOF) Sandgata 30 B N-7012 Trondheim e-post: nof@birdlife.no internett: www.birdlife.no Telefon: (+ 47) 73 84 16 40 Fax: (+ 47) 73 84 16 41 Bankgiro: 4358.50.12840 Org. nr.:
INTENSIVOVERVÅKING AV KONGEØRN I TELEMARK
INTENSIVOVERVÅKING AV KONGEØRN I TELEMARK og OVERVÅKING AV UTVALGTE HEKKEPLASSER FOR KONGEØRN I BUSKERUD Rovviltnemnda 8. november 017 Norsjø Hotell Odd Frydenlund Steen INTENSIVOVERVÅKING AV KONGEØRN
Oppsynsrapport Sjøfugloppsynet i Vest-Agder 2003
Oppsynsrapport Sjøfugloppsynet i Vest-Agder 2003 Runar Jåbekk NOF avd. Vest-Agder Denne rapporten oppsummerer aktiviteten knyttet til registreringer og oppsyn utført av NOF avd. Vest-Agder i sjøfuglreservatene
REDUKSJON AV GÅSEBESTANDEN I VESTFOLD- HØRING
Dato: 10.1.2017 REDUKSJON AV GÅSEBESTANDEN I VESTFOLD- HØRING I løpet av de siste 20 årene har forekomsten av gås i Vestfoldskjærgården økt kraftig. Dette har ført til betydelige avlingsskader på de omkringliggende
Håne Invest AS. Konsekvensvurdering av utfylling - Naturmangfold. Utgave: 1 Dato:
Konsekvensvurdering av utfylling - Naturmangfold Utgave: 1 Dato: 02.06.17 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Konsekvens av utfylling - Natur Utgave/dato: 1/ 1 Filnavn: Konsekvens av utfylling
Årsrapport Bastøy, Rødskjær og Østenskjær 2008
Bastøy sett fra Horten (foto Svend Aage Madsen) Årsrapport Bastøy, Rødskjær og Østenskjær 2008 Arild Andersen I løpet av 2008 (6.januar 7.desember) tok undertegnede 30 turer til en eller flere av de aktuelle