Håne Invest AS. Konsekvensvurdering av utfylling - Naturmangfold. Utgave: 1 Dato:

Transkript

1 Konsekvensvurdering av utfylling - Naturmangfold Utgave: 1 Dato:

2 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Konsekvens av utfylling - Natur Utgave/dato: 1/ 1 Filnavn: Konsekvens av utfylling - Natur.docx Oppdrag: Reguleringsplan Hetlevikstraumen Oppdragsleder: Christian Frønsdal Avdeling: Plan og urbanisme Fag Reguleringsplan Skrevet av: Christian Frønsdal Kvalitetskontroll: Rune Lunde

3 2 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av for å Utarbeidelse av reguleringsplanforslag til 1. gangs behandling, samt bistand i planprosess. (Tilbud: Tilbud på planarbeid Hetlevikstraumen - nye oppdragsgivere). Håkon Nesheim har vært kontaktperson for oppdraget. Rune Lunde og Per Gerhard Ihlen har også deltatt i arbeidet. Ecofact har utarbeidet rapport om «Kartlegging av marine naturverdier i Bjørndalspollen», som ligger vedlagt denne hovedrapporten. Christian Frønsdal har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Bergen, Christian Frønsdal Oppdragsleder Rune Lunde & Per Gerhard Ihlen Kvalitetssikrere

4 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Bakgrunn Naturtyper i saltvann Vannmiljø Viltområder for fugl Naturtyper på land og i ferskvann Arter av stor forvaltningsinteresse Vedlegg Referanser... 8

5 4 1 BAKGRUNN Det er utarbeidet planforslag for Hetlevikstraumen gnr./bnr. 122/1, 3 m.fl. (saksnr i Bergen kommune). Saken ble 1. gangs behandlet av administrasjonen (jf. vedlegg c) og ble ikke anbefalt lagt ut til offentlig ettersyn. Dette standpunktet ble opprettholdt av Byrådsavdeling for byutvikling (byrådssak 164/17, datert , jf. vedlegg d). Figur 1. Utdrag fra plankart med inntegnet avgrensning av utfylling på land og i vann. En av årsakene for at administrasjonen og byrådsavdelingen ikke ønsker å legge ut planforslaget til offentlig ettersyn er at de mener konsekvensene av ønsket utfylling (jf. svart avgrensing i plankartet over) i Bjørndalspollen ikke er tilstrekkelig utredet i forhold til natur. Under følger utdrag fra notatet til Byrådsavdelingen: Et av argumentene for at planforslag ikke anbefales er at utbyggingen forutsetter en større utfylling langs innløpet av Bjørndalspollen. Konsekvenser av utfyllingen for utskifting av vann og strømningsforhold, og for det biologiske mangfoldet er ikke ferdig utredet. I Statens Naturbase er hele «Hetlevikhølen» registrert som en viktig naturtype, «Fjorder med naturlig lavt oksygeninnhold i bunnvannet», se fig 7. Der finnes det ål som er en truet art som har særlig stor forvaltningsinteresse. Det er observert rødlisteartene hettemåke og lomvi, videre tangsprell som er en art Norge har spesielt ansvar for, da over 25 % av europeisk bestand befinner seg i Norge. Byrådet vil derfor kreve en tilstrekkelig rapport som belyser disse forholdene før et planforslag eventuelt kan tas opp til behandling og legges ut til offentlig etter. (S. 5 i saksutredningen til Byrådsavdelingen Sak 164/17, datert ). I denne rapporten er det derfor fokusert på de marine forholdene, men det er også gjort vurderinger av fisk (ål), fugl og naturtypelokaliteter på land. Her kan det opplyses at det ikke tidligere var utført kartlegginger av naturtyper på land. Basert på enkle befaringer utført av Per Gerhard Ihlen, og , ble det registrert to naturtypelokaliteter på land. I det følgende vurderes disse forholdene, og tema naturmangfold følger her inndelingen i kategoriene gitt i Statens vegvesens håndbok V712.

6 5 1.1 Naturtyper i saltvann Hetlevikshølen er registrert som naturtypen «fjorder med naturlig lavt oksygeninnhold i bunnvannet» og registrert med B-verdi viktig. Etter Statens Vegvesen V712, metodikk for konsekvensvurdering, svarer det til stor verdi. Som en del av reguleringsarbeidet gjennomførte Ecofact Sørvest en kartlegging av de marine områdene innen tiltaksgrensen i mai 2017 (Larsen 2017, Vedlegg a), og registrerte en østerslokalitet innenfor planlagt utfyllingsområde (Søndre Bjørndalspollen). Denne ble verdivurdert til C-verdi, som svarer til middels verdi etter metodikken i Statens vegvesens V712 om konsekvensutredninger. Østers er rødlistet som VU, sårbar. Konsekvensen av tiltaket vurderes etter omfanget inngrepene gir på naturtypene. Dette er vurdert som lite omfang for Hetlevikhølen, da inngrepet bare berører en mindre del av naturtypen, og ikke påvirker de naturlige forholdene som er med på å skape naturtypen. Omfangsvurderingen forutsetter at skånsomme utfyllingsmetoder benyttes med siltgardin som begrenser spredningen av finpartikler under anleggsperioden. For Søndre Bjørndalspollen, der arealbeslaget blir totalt, er tiltaket konsekvensvurdert til å gi stort negativt omfang. Sammenstillingen av dette gir derfor liten negativ konsekvens for Hetlevikhølen, og konsekvensvurdert til stor til middels stor negativ for Søndre Bjørndalspollen. Et mulig avbøtende tiltak for østers kan være å flytte disse ut av utfyllingsområdet før anleggsstart. Dette vil ikke endre på konsekvensene for naturtypen, men begrense tapet av østersindivider. Dette forutsetter at det finnes en egnet lokalitet i nærområdet for relokalisering. Ecofact har gjort en teoretisk vurdering av om tiltaket vil påvirke strømningsforhold i Hetlevikstrømmen, og vurdert at tiltaket vil ha liten negativ konsekvens for dette. Videre har de anbefalt mudring eller utgraving av djupål som vil redusere konsekvensen til ubetydelig. Dette er foreslått som et kompenserende tiltak for planlagt utfylling. (Vedlegg A) 1.2 Vannmiljø Vannmiljøet i Bjørndalspollen er klassifisert til å ha antatt moderat økologisk tilstand, grunnet avrenning fra renseanlegg 2000 PE, avrenning fra diffuse kilder og avrenning fra byer og tettsteder. Det er risiko for miljømålet ikke nås innen Med grunnlag i overnevnte vurdering av påvirkning på strømningsforhold i Hetlevikstrømmen kan en anta at tiltaket har en liten negativ konsekvens for vannmiljø. Negativ påvirkning på vannutskifting kan imidlertid kompenseres ved å foreta en utdyping av flaskehalsen i nordenden av Hetlevikstrømmen. Utfylling vil kunne gi forbigående negativ påvirkning på vannmiljø under anleggsperioden. 1.3 Viltområder for fugl I Bjørndalspollen er det tidligere registrert en del vanlige sjøfuglarter som for eksempel brunnakke, gråmåke, siland, stokkand, svartbak, storskarv, toppand og tjeld. Enkelte forekomster av rødlisteartene fiskemåke (NT), hettemåke (VU) og lomvi (CR) er også registrert herfra (fiskemåke fra 2017 og resten fra 2011), samt enkelte rovfugler som havørn. Det er ingen opplysninger om at noen av de nevnte rødlista artene er registrert hekkende og Bjørndalspollen er heller ikke nevnt som et viktig viltområde for fugl i viltrapporten fra Bergen (Steinsvåg & Overvoll 2005). I følge Fylkesmannen i Hordaland, ved Olav Overvoll (epost 1. juni 2017), må derfor registreringene av hettemåke og lomvi regnes som tilfeldige observasjoner. Fjorder/poller med lavt oksygeninnhold er ifølge Fylkesmannen i Hordaland, generelt lite interessante for fugl. Området har derfor liten verdi for fugl og konsekvensene av tiltaket er derfor begreset for denne kategorien. I følge Olav Overvoll ved Fylkesmannen i

7 6 Hordaland, er det for øvrig ikke kjent viltforekomster unntatt offentlighet (rovfuglreir, spillplasser etc.) fra planområdet. 1.4 Naturtyper på land og i ferskvann Basert på feltarbeid utført av Per Gerhard Ihlen,, og , ble det, omtrent midt og helt sørvest i planområdet, registrert og kartlagt to naturtypelokaliteter av rik boreal lauvskog, utforming rik lauvskog i lisider. Begge ble vurdert som lokalt viktige (C-verdi). Det henvises til beskrivelsene av naturtypelokalitetene i vedlegg b) for utfyllende informasjon om disse. Siden tiltakene berører deler av disse, og at de begge har lave verdier, er det forventet at de gir liten negativ konsekvens. 1.5 Arter av stor forvaltningsinteresse Ecofact registrerte ikke tangsprell (ansvarsart) under feltundersøkelsen. Bjørndalspollen er leveområde for Ål (VU). Tiltaket vil være et inngrep i leveområdet og beslaglegge noe areal, men det er lite sannsynlig at arbeidet vil påvirke bestanden av ål. Under anleggsperioden vil ålen trekke seg vekk. Ålen vil trolig ta i bruke den nye strandsonen som leveområde på sikt, etter at anleggsperioden er over.

8 7 2 VEDLEGG a) Ecofact rapport 591 b) Naturtypebeskrivelser på land c) Fagnotat d) Byrådsnotat

9 8 3 REFERANSER Larsen, O. K Kartlegging av marine naturverdier i Bjørndalspollen. Områderegulering, Bergen kommune. Ecofact rapport 591. Statens Vegvesen Konsekvensanalyser V712 i Statens vegvesens håndbokserie. Steinsvåg, M. J. & Overvoll, O Kartlegging av viktige viltområder og status for viltartene. Rapport Bergen kommune og Fylkesmannen i Hordaland. MVA-rapport 2/ sider.