Hekkende sjøfugl i Buskerud 2015 Drøbaksund og Vestfjorden

Transkript

1 Hekkende sjøfugl i Buskerud Drøbaksund og Vestfjorden Ærfuglkall som løper i gang før oppflukt. Foto Morten Bergan. Av Geir S. Andersen og Morten Bergan

2 Sammendrag Årets tellinger viste en oppgang på % i antall hekkende par sjøfugl i rapportområdet. Totalt fant vi 3 hekkende par av de artene tellingene omfatter, mot 9 i. Oppgangen skyldes i hovedsak en kraftig vekst i hettemåkekoloni på Hjelpskjæra. Alle de tre store måkeartene minket i antall, øvrige bestander endret seg lite. Storskarv, som ble funnet hekkende i registreringsområdet for første gang i, ble ikke funnet hekkende i år. Omkring 96 % av bestanden hekket på fredete lokaliteter, en økning fra. Bakgrunn Indre Oslofjord har et rikt fugleliv, men er også friluftsområde for befolkningen i Stor-Oslo med omegn. Det innebærer at sjøfuglenes hekkeplasser, oppvekstområde og næringsområder i sommerhalvåret er sterkt preget av mye menneskelig aktivitet, både i strandsonen og til sjøs. Det er konkurranse om bruken av skjær, holmer og strender. Utover på 97-tallet ble konflikten mellom sjøfugler og friluftsliv viet mye oppmerksomhet. lokaliteter i rapportområdet ble fredet i 978, ytterligere i, slik at det fra var 8 fredete lokaliteter i Buskeruddelen av indre Oslofjord fra Drøbaksund til Vestfjorden. For å følge utviklingen av sjøfuglbestandene, gjennomfører NOF OA (ved Geir S. Andersen og Morten Bergan) på oppdrag av Fylkesmannen i Buskerud jevnlig tellinger av hekkebestandene av de ulike sjøfuglartene. Denne rapporten viser resultatet av tellingene i Drøbaksund og Vestfjorden i, forrige telling i samme område ble gjort i. Metode og feltarbeid Tellingene er som vanlig gjennomført som reirtellinger, i år 6. mai. På de fleste lokalitetene har vi gått i land, på enkelte mindre og oversiktlige lokaliteter ble rugende fugler talt fra båt. Da mange makrellterner ennå ikke har startet hekkingen i midten av mai, har man i Oslo og Akershus en egen «ternetelling» omkring. juni. Så er ikke tilfellet i Buskerud. Ternetallene er derfor ganske sikkert lavere enn den virkelige bestanden. Tellerapportene for 7, og ligger til nedlasting på: Resultater Årets tellinger ga 3 par sjøfugl totalt, eksklusive gravand og siland, som vi bare teller voksne individer av (ikke reir). Dette er en oppgang fra 9 i. 86 par hekket på fredete lokaliteter (opp fra 865 i ). Den totale oppgangen på 6 hekkende par skyldes i hovedsak veksten i hettemåkekolonien på Hjelpskjæra fra 7 til 5 par. Alle de tre store måkeartene viste tilbakegang. Øvrige arter viste i hovedsak ganske stabile bestander, men både for knoppsvane (5 par) og hvitkinngås (5 par) registrerte vi den høyeste hekkebestanden noensinne. Storskarv, som ble funnet hekkende med ett par i rapportområdet i, var i år forsvunnet som hekkefugl. Se Artsgjennomgang under for en detaljert gjennomgang av de enkelte artene. Fullstendige resultater, med antall par av hver art per lokalitet, er vist i tabell. Vi har også kommentert bestandsendringer for hver enkelt fredet lokalitet. Forklaring på kolonneoverskriftene i tabell og de mindre tabellene for de fredete lokalitetene er som følger: Ss=storskarv, Ks=knoppsvane, Kg=kanadagås, Hg=hvitkinngås, Gg=grågås, Sa=stokkand, Æf=ærfugl, Tj=tjeld, Rs=rødstilk, Hm=hettemåke, Fm=fiskemåke, Gm=gråmåke, Sm=sildemåke, Sb=svartbak, Mt=makrellterne Side

3 ) Fredete lokaliteter Storskjær; S Hurum naturreservat opprettet i 978 Fredete lokaliteter År Sum Kns Hg Gg Sa Æf Tj Fm Gm Sm Sb STORSKJÆR I HURUM NATURRESERVAT OPPRETTET I 978 Fredete lokaliteter Fredete lokaliteter År Sum Kns Hg Gg Sa Æf Tj Fm Gm Sm Sb År Sum 5 Kns Hg Gg 3 Sa Æf 55 Tj Fm Gm 5 Sm 8 Sb År Sum Kns Hg Gg Sa Æf Tj Fm Gm Sm Sb STORSKJÆR I HURUM NATURRESERVAT OPPRETTET I 978 STORSKJÆR I HURUM NATURRESERVAT OPPRETTET I 978 En markert nedgang for gråmåken ser ut til å ha gitt rom for en stor oppgang for sildemåken. For begge En markert nedgang for gråmåken ser ut til å ha gitt rom for en stor oppgang for sildemåken. For begge arter er Storskjær den viktigste hekkeplassen i rapportområdet. Hvitkinngås En markert nedgang hekket for på gråmåken lokaliteten ser for ut første til å ha gang. gitt rom for en stor oppgang for sildemåken. For begge arter er Storskjær den viktigste hekkeplassen i rapportområdet. Hvitkinngås hekket på lokaliteten for første Hjelpskjæra; HJELPSKJÆRA gang. En markert nedgang for gråmåken ser ut til å ha gitt rom for en stor oppgang for sildemåken. For begge I Røyken RØYKEN NATURRESERVAT naturreservat OPPRETTET opprettet I i arter En markert er Storskjær nedgang den for viktigste gråmåken hekkeplassen ut til å ha i rapportområdet. gitt rom for en stor Hvitkinngås oppgang hekket for sildemåken. på lokaliteten For begge for første HJELPSKJÆRA gang. arter er Storskjær den viktigste hekkeplassen i rapportområdet. Hvitkinngås hekket på lokaliteten for første År I RØYKEN Sum Kns NATURRESERVAT Kg Æf OPPRETTET Tj Hm I Fm Sm Mt gang År Sum 9 Kns Kg Æf Tj Hm Fm Sm Mt År Sum 6 9 Kns Kg Æf Tj Hm 5 Fm 3 Sm Mt 5 År Sum Kns Kg Æf Tj Hm Fm Sm Mt HJELPSKJÆRA I RØYKEN NATURRESERVAT OPPRETTET I HJELPSKJÆRA I RØYKEN NATURRESERVAT OPPRETTET I Hettemåkekolonien har har vokst vokst betraktelig betraktelig og og er fremdeles er fremdeles den den eneste eneste hekkelokaliteten hekkelokaliteten for arten i rapportområdet. Fordelingen av hekkende sjøfugler mellom Østre og Vestre Hjelpskjær er vist i tabell. for Hettemåkekolonien arten i rapportområdet. har vokst Fordelingen betraktelig og av er hekkende fremdeles sjøfugler den eneste mellom hekkelokaliteten Østre og Vestre for arten i Hjelpskjær SUNDBYHOLMENE rapportområdet. er vist Fordelingen i tabell. I RØYKEN av NATURRESERVAT hekkende sjøfugler OPPRETTET mellom I 978 Østre og Vestre Hjelpskjær er vist i tabell. Hettemåkekolonien har vokst betraktelig og er fremdeles den eneste hekkelokaliteten for arten i Sundbyholmene; SUNDBYHOLMENE rapportområdet. Hettemåkekolonien År Sum Fordelingen har vokst I Røyken RØYKEN Ssk av betraktelig NATURRESERVAT hekkende og Ks naturreservat Kg sjøfugler er fremdeles OPPRETTET Hg opprettet mellom den Gg I 978 i Østre eneste Sa 978 og hekkelokaliteten Æf Vestre Tj Hjelpskjær for Fm Gm er arten vist Sm i tabell i Sb. rapportområdet. Fordelingen av hekkende sjøfugler mellom Østre og Vestre Hjelpskjær er vist i tabell År Sum 37 Ssk Ks Kg Hg Gg Sa Æf 58 Tj Fm Gm 63 Sm Sb År Sum Ssk Ks Kg Hg 6 Gg Sa Æf 58 Tj 3 Fm Gm Sm Sb 8 År Sum Ssk Ks Kg Hg Gg Sa Æf Tj Fm Gm Sm Sb SUNDBYHOLMENE I RØYKEN NATURRESERVAT OPPRETTET I 978 SUNDBYHOLMENE I RØYKEN NATURRESERVAT OPPRETTET I 978 En markert nedgang for sildemåke, men en økning for ærfuglen. Ellers ganske stabilt. Det var mange tomme måkereir, spesielt på Søndre Sundbyholmen. Noe har skjedd her før tellingene våre. Fordelingen En mellom markert Søndre, nedgang Midtre for for og sildemåke, sildemåke, Nordre Sundbyholmen men en økning økning er for vist ærfuglen. for i tabell ærfuglen.. Ellers Ellers ganske ganske stabilt. stabilt. Det var Det mange tomme måkereir, spesielt på Søndre Sundbyholmen. Noe har skjedd her før tellingene våre. Fordelingen var DEMMEKILSKJÆRA mellom En markert mange tomme Søndre, nedgang måkereir, Midtre for I RØYKEN og sildemåke, spesielt Nordre NATURRESERVAT Sundbyholmen på Søndre økning Sundbyholmen. OPPRETTET er for vist ærfuglen. i tabell I. Ellers Noe ganske har skjedd stabilt. her Det før var mange tellingene tomme En markert måkereir, våre. nedgang Fordelingen spesielt for sildemåke, på Søndre mellom men Sundbyholmen. Søndre, en økning Midtre for Noe ærfuglen. og har Nordre skjedd Ellers Sundbyholmen her ganske før tellingene stabilt. er Det våre. vist var i Fordelingen mange tabell DEMMEKILSKJÆRA mellom tomme År. måkereir, Søndre, Midtre spesielt Sum I RØYKEN og på Kg Nordre Søndre NATURRESERVAT Æf Sundbyholmen Sundbyholmen. Tj Hm OPPRETTET er Fm vist Noe i har Gm tabell skjedd I Mt. her før tellingene våre. Fordelingen mellom Søndre, Midtre og Nordre Sundbyholmen er vist i tabell. 6 År Sum 7 Kg Æf Tj Hm Fm Gm Mt 9 56 År Sum 7 Kg Æf Tj Hm Fm Gm Mt År Sum Kg Æf Tj Hm Fm Gm Mt År 7 Sum Ks Hg Æf Tj Rs Gm Sm Sb Demmekilskjæra; DEMMEKILSKJÆRA I Røyken RØYKEN NATURRESERVAT naturreservat OPPRETTET opprettet I i DEMMEKILSKJÆRA I RØYKEN NATURRESERVAT OPPRETTET I Liten endring. HØVIKSKJÆRA Liten endring. I RØYKEN NATURRESERVAT OPPRETTET I HØVIKSKJÆRA endring. I RØYKEN NATURRESERVAT OPPRETTET I Liten endring År Sum Ks Hg Æf 6 Tj Rs Gm 6 Sm Sb År Sum 7 Ks Hg Æf 55 6 Tj Rs Gm 6 Sm 9 Sb 3 8 År Sum Ks Hg Æf Tj Rs Gm Sm Sb HØVIKSKJÆRA I RØYKEN NATURRESERVAT OPPRETTET I Høvikskjæra; HØVIKSKJÆRA I Røyken RØYKEN NATURRESERVAT naturreservat OPPRETTET opprettet I i Svært liten endring for de fleste arter, med unntak av en markert oppgang igjen for ærfugl og en nedgang for svartbaken. Knoppsvane er ny art for lokaliteten. Trolig er det paret som i hekket på Sundbyholmen, Svært liten endring som for har de flyttet fleste på arter, seg. med unntak av en markert oppgang igjen for ærfugl og en nedgang for svartbaken. Knoppsvane er ny art for lokaliteten. Trolig er det paret som i hekket på Sundbyholmen, Svært liten endring som for har de flyttet fleste på arter, seg. med unntak av en markert oppgang igjen for ærfugl og en nedgang for Svært svartbaken. liten endring Knoppsvane for de fleste er ny arter, for med lokaliteten. unntak av Trolig en markert er det oppgang paret som igjen i for hekket ærfugl på og en nedgang Svært liten endring for de fleste arter, med unntak av en markert oppgang igjen for ærfugl Sundbyholmen, for svartbaken. Knoppsvane som har flyttet er ny på art seg. for lokaliteten. Trolig er det paret som i hekket på og nedgang for svartbaken. Knoppsvane er ny art for lokaliteten. Trolig er det paret som i Sundbyholmen, som har flyttet på seg. hekket på Sundbyholmen som har flyttet på seg. Side 3

4 Dyna; DYNA I Røyken RØYKEN NATURRESERVAT naturreservat OPPRETTET opprettet I i År Sum Kg Sa Æf Tj Gm Sm Sb Mt Generelt en nedgang for de fleste artene siden. Fordelingen på hhv. Dyna, Flåskjær og Skurven er vist i Generelt en nedgang for de fleste artene siden. Fordelingen på henholdsvis Dyna, Flåskjær og Skurven er vist i tabell. Gjeitungsholmen; GEITUNGHOLMEN I RØYKEN Røyken NATURRESERVAT naturreservat OPPRETTET opprettet I i År Sum Hg Gg Sa Æf Tj Hm Fm Gm Sm Sb Mt Markert nedgang, som på nærliggende Dyna. Markert nedgang, som på nærliggende Dyna. Side Høvikskjæra. Foto Morten Bergan.

5 ) Artsgjennomgang Figurene under er tegnet på grunnlag av tellinger i perioden 98. Fra 98 til og med 989 ble området talt årlig. Deretter var det et opphold til 995, hvoretter området er talt opp annethvert år. Dette er viktig å ha i minne når man studerer figurene. For enkelte arter er det også talt opp antall hekkende par i noen mellomår. Markering av antall i figurene før 98 refererer til mer tilfeldig informasjon, markering av antall i liketalls årstall etter 99 refererer til spesialtellinger. Storskarv (Ss) Phalacrocorax carbo Ingen hekkende par i år, etter at arten ble funnet hekkende for første gang i denne delen av fjorden i. Nærmeste hekkeplass er i Drammensfjorden. Knoppsvane (Ks) Cygnus olor Figur. Antall hekkende par knoppsvane 98 5 hekkende par, ytterligere opp fra de i. par lå på reir i Sætrepollen, kun et par hundre meter fra hverandre. Normalt forsvarer knoppsvanene territoriet sitt svært aggressivt mot artsfrender. Side 5

6 Kanadagås (Kg) Branta canadensis Figur. Antall hekkende par kanadagås 98 To hekkende par, som sist, nå henholdsvis på Hjelpskjæra og Demmekilskjæra. Dette er omtrent som normalt for rapportområdet. Hvitkinngås (Hg) Branta leucopsis Figur 3. Antall hekkende par hvitkinngås 98 5 hekkende par er ytterligere en liten oppgang fra, og ny rekord igjen.. Det var fire par på både Søndre Sundbyholmen og Høvikskjæra, tre på Geitungholmen og to hver på Nordre Sundbyholmen og Storskjær. Side 6

7 Grågås (Gg) Anser anser Figur. Antall hekkende par grågås 98 3 hekkende par. Etter en stadig økning siden etableringen midt på 98-tallet, med en topp med 9 par i og og 6 par i, så er dette en overraskende utvikling. Det kan tenkes at det kan ha vært en gruppe av klekte kull et sted som gikk under radaren vår. Bestanden lenger inn i fjorden har holdt seg stabil de siste årene. Gravand Tadorna tadorna 5 individer talt, det høyeste tallet siden 5. Stokkand (Sa) Anas platyrhynchos To hekkende rugende hunner på henholdsvis Storskjær og Dyna. Det er gjennomsnittet for de siste årene. Side 7

8 Ærfugl (Æf) Somateria mollissima Figur 5. Antall hekkende par ærfugl reir er en oppgang fra 5 i. De største koloniene var 7 reir på Søndre og 55 reir på Nordre Sundbyholmen, 5 reir på Storskjær og reir på Høvikskjæra. Mellomårsvariasjoner i antall hekkende par kan skyldes lokale forflytninger mellom ulike deler av Oslofjorden. Mens arten øker i indre Oslofjord, så minker den i Ytre Oslofjord og Skagerrak. Siland Mergus serrator Vi talte opp 6 individer på vann og strand, omtrent som gjennomsnittet de siste årene. Rødstilk (Rs) Tringa totanus Heller ikke i år ble arten registrert på noen lokaliteter, og den må regnes som utgått i denne delen av Buskerudskjærgården. Flere faktorer virker trolig inn, som dårligere næringstilgang på mudderflatene på grunn av rensing av avløpsvann, færre sikre hekkeplasser på grunn av hettemåkens tilbakegang og øket predasjon på reir og unger som følge av økning av bestandene av de store måkeartene. Side 8

9 Tjeld (Tj) Haematopus ostralegus Figur 6. Antall hekkende par tjeld 98 hekkende et par er riktig nok en liten nedgang fra de i, men et relativt høyt tall sett over et lengre tidsrom. Hettemåke (Hm) Larus ridibundus Figur 7. Antall hekkende par hettemåke 98 5 par er en kraftig økning og det høyeste antallet siden. Alle parene hekket på Hjelpskjæra. Arten går fremdeles tilbake i områdene lenger inn i fjorden, men også her var det nyetablering rett øst av rapportområdet i Buskerud. For første gang på 5 år var det samlet sett en liten oppgang for indre Oslofjord (inklusive Oslo og Akershus). Kanskje vi har sett bunnen for arten? Side 9

10 Fiskemåke (Fm) Larus canus Figur 8. Antall hekkende par fiskemåke 98 3 hekkende par gjør dette året til det nest svakeste for arten, det svakeste var med 9 par. De største koloniene var par på Geitungholmen og 7 par på Ramtonholmen. Gråmåke (Gm) Larus argentatus Figur 9. Antall hekkende par gråmåke 98 8 par er en sterk nedgang fra 83 par i, og det laveste siden 98. Arten går også tilbake lenger inn i fjorden. Storskjær i Hurum holdt 83 par. Deretter fulgte 33 par på Nordre Sundbyholmen, 3 par på Søndre Sundbyholmen og par på Høvikskjæra. Side

11 Sildemåke (Sm) Larus fuscus Figur. Antall hekkende par sildemåke 98, med et tilfeldig funn også fra 977 Fortsatt en liten nedgang fra 67 par i til 7 par i år. Arten gikk også tilbake lenger inn i fjorden. De største koloniene var Storskjær med 6 par og Nordre Sundbyholmen med 3 par. Svartbak (Sb) Larus marinus Figur. Antall hekkende par svartbak par var en nedgang fra rekordnivået på 39 par i, men omtrent som normalt for de siste 5 årene. Både Høvikskjæra og Søndre Sundbyholmen holdt 8 par, Storskjær 6 par. Side

12 Makrellterne (Mt) Sterna hirundo Figur. Antall hekkende par makrellterne 98 par, på Sandspollskjær og på Østre Hjelpskjær. Fremdeles svært lavt i et langt perspektiv, men feltarbeidet var relativt tidlig i år og det var tross alt en oppgang fra par i. Med hele par på de tre Sundbyholmene er dette indre Oslofjords største svartbakkoloni. Foto Morten Bergan. Side

13 3) Tabeller BUSKERUD : Drøbaksund og Vestfjorden Lokalitet Kommune Dato Sum Ss Ks Kg Hg Gg Sa Æf Tj Rs Hm Fm Gm Sm Sb Mt Storskjær* Hurum 6. mai Sandspollskjær Hurum 6. mai Rognholmen Hurum 6. mai Kavringen Hurum 6. mai 5 Furuholmen Hurum 6. mai Klaueholmene Røyken 6. mai "Kraftskjær" Røyken 6. mai Kapellvika Røyken 6. mai 3 3 Østre Hjelpskjær* Røyken 6. mai 7 Vestre Hjelpskjær* Røyken 6. mai Sætrepollen Røyken 6. mai Søndre Sundbyholmen* Røyken 6. mai Midtre Sundbyholmen* Røyken 6. mai Nordre Sundbyholmen* Røyken 6. mai Høvikskjæra* Røyken 6. mai Demmekilskjæra* Røyken 6. mai 7 Ramtonholmen Røyken 6. mai Dyna* Røyken 6. mai 6 8 Flåskjær* Røyken 6. mai Skurven* Røyken 6. mai 9 Geitungholmen* Røyken 6. mai Sum Sum % endring - +,3 - +5, - +7, -5, - +9,8 -,3 - +8,6-3, -36, -, -3, +, Tabell. Hekkelokaliteter. *=fredet lokalitet. Ss = storskarv, Ks=knoppsvane, Kg=kanadagås, Hg=hvitkinngås, Gg=grågås, Sa=stokkand, Æf=ærfugl, Tj=tjeld, Rs=rødstilk, Hm=hettemåke, Fm=fiskemåke, Gm=gråmåke, Sm=sildemåke, Sb=svartbak, Mt=makrellterne Side 3

14 Tjeld med to unger klarer du å se dem? Foto Morten Bergan. Denne rapporten ligger til nedlasting her: Rådata for sjøfugltellingene ligger her: Buskerud Oslo og Akerhus (egen rapport) Postboks Sentrum OSLO