Hekkende sjøfugl i Oslo og Akershus 2003

Transkript

1 Hekkende sjøfugl i Oslo og Akershus Ornitologiske registreringer på sjøfuglkoloniene i indre Oslofjord Geir Sverre Andersen og Morten Bergan Norsk Ornitologisk Forening avd. Oslo og Akershus

2 Sammendrag Hovedtrekkene i utviklingen av sjøfuglbestandene i Oslo og Akershus er nå negativ. Det er særlig bestanden av hettemåke som er kraftig negativ. Årets tellinger ga en totalbestand på et nivå fra tiden før vi begynte våre tellinger i midten av 197-årene. Også gråmåkebestanden hadde negativ utvikling sammenlignet med tellingene for to år siden. Mens hettemåkens endring nok har en regional årsak så kan gråmåkeendringen skyldes noe lokalt omkring øygruppen Steilene. Makrellterne klarte seg noe bedre enn ved siste registrering, men langtidstrenden er fortsatt negativ sammenlignet med 198-årene. Vi ser også at stokkanda snart er borte som hekkefugl i skjærgården. Hvitkinngås, grågås, ærfugl, og svartbak nådde nye toppnivåer. Tjeld og sildemåke hadde også et rimelig godt år i. Totalbestanden av alle arter sjøfugl (ekskl. en sandlohekking på Fornebu, Bærum (se under artsomtalen)) var i på 686 par. Dette er en nedgang fra 898 par i 21 på 16,% (altså på to år). Nedgangen skyldes altså i hovedsak nedgang i hettemåkebestanden (-26%), men også en kraftig nedgang i gråmåke (-7,4%) i år. Nedgangen for disse arter oppveies altså ikke i at en rekke arter øker, der særlig hvitkinngås (+62%), ærfugl (+79%) og svartbak (+44%) må nevnes. Sildemåke pleier å øke, men var i år stabil (-,4%). Makrellterne pleier å avta, men slo i år til med en liten økning (+7,4%). Reservatbestanden hadde en nedgang på 8,7% siden 21. Nedgangen skyldes i hovedsak en nedgang i hettemåkebestanden (-1,7%), men også et betydelig fall i gråmåkebestanden (-27%). Reservatene holder bare 36% av den samlede hekkebestanden av sjøfugler i fjorden. For hvitkinngås, ærfugl, svartbak og makrellterne var det betydelig økning i reservatbestanden. Innledning Indre Oslofjord er et viktig område for friluftsopplevelser for innbyggere i Stor-Oslo og omegn. Opplevelsesverdiene er, ikke minst, knyttet til rike hekkebestandene av sjøfugl. Samtidig utgjør deler av friluftslivet en trussel mot de samme sjøfuglene. Dette var noe av bakgrunnen for at det ble opprettet 24 sjøfuglreservater i 1978/-79. Tellingene er mangfoldiggjort ved publikasjon i Norsk Ornitologisk Forening - Oslo og Akershusavdelingens lokaltidsskrift Toppdykker n i nr. 4 / ss der det gis en oversikt over de forskjellige artenes historie og forekomst i indre Oslofjord (artikkelen ligger også på foreningens webside: De hekkende sjøfuglene i fjorden er blitt fulgt nøye fra arbeidet med å skaffe data til verneplan for sjøfugler startet opp i 1974 og videre frem til i dag. I det nåværende overvåkingsprogrammet blir de hekkende sjøfuglene talt opp annethvert år, ofte med spesialinventeringer i mellomårene for f.eks. siland, hvitkinngås mm. d.e. arter som ikke så lett fanges opp ved standardtellingene eller arter der man av ulike årsaker ønsker mer sammenhengende data. Tellingene i var fullstendige totaltellinger etter standardprogrammet dvs. både sjøfuglreservatene og ikke-reservatene i hele indre Oslofjord blir inventert. Oppdragsgiver er Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus. 2

3 Materiale og metoder Tellingene ble gjennomført på samme måte som beskrevet i tidligere rapporter levert Fylkesmannen. I hovedsak er det slik at to personer går i land i hekkekolonien (i mindre kolonier holder det med en person). Disse gjør en direkte reiropptelling der gjennomsnittstallet for antall hekkende par brukes for hettemåke (der reirene ofte ligger svært tett og det ofte er store koloonier), mens vi roper til hverandre hva vi finner av stormåker, ærfugl og annet og bruker det tallet vi kommer frem til i fellesskap. Ærfugl og grå-/kanadagjess kan ofte ha klekt allerede medio mai slik at eksakt hekkeplass er ukjent. Vi prøver å koble opp riktig antall observerte ungekull til korrekt lokalitet ettersom hvor vi ser kullene i forhold til funn av tomme ande-/gåsereir. I tillegg registreres antall individer av gravand og siland da disse ikke lar seg registrere som hekkende. Hovedtellingene ble i utført 16., 18. og 24. mai og omfattet det samme geografiske området som tidligere, dvs hele indre Oslofjord fra Småskjær ved Drøbak i Frogn og nordover. Bunnefjorden ble talt opp den 16. mai, Asker- og Bærumsskjærgården den 18. mai og øyene i Drøbaksund den 24. mai. Ternetellingene ble som vanlig lagt til juni da makrellterna hekker senere enn de fleste måkeartene. Da registrerte vi, som vanlig, bare hekkeplasser i nordre del av Bunnefjorden (altså ikke helt inn til de to skjærene i bunnen av Bunnefjorden) og ellers kommunene Asker, Bærum og Oslo. Disse tellingene ble gjennomført 7. juni. Årets telletidspunkter er svært normale, og våren var også værmessig temmelig normal. Resultater og diskusjon Resultatene er presentert arts- og lokalitetsvis i tabellene 1) Reservater og 2) Ikke-fredete lokaliteter der totaltallene er sammenliknet med totalene fra forrige telling i 21. Resultatene er kommentert og diskutert i ledsagende tekst, først med utgangspunkt i de ulike lokalitetene, dernest med utgangspunkt i de enkelte artene. 1) Reservatoversikt Se tabell. Den totale bestanden i reservatene var 2473 par av 18 arter. Dette er en nedgang i reservatbestanden på 8,7% siden 21. Nedgangen skyldes i hovedsak en nedgang i hettemåkebestanden (-1,7%), men også et betydelig fall i gråmåkebestanden (-27%). Reservatene holder bare 36% av den samlede hekkebestanden av sjøfugler i fjorden. For hvitkinngås, ærfugl, svartbak og makrellterne var det betydelig økning i reservatbestanden. Reservatene huser mer enn halvparten av totalbestanden for ærfugl (52%) og sildemåke (51%), og mer enn en fjerdel av svartbak (46%), hettemåke (4%), gråmåke (37%), og makrellterne (26%), og nesten for tjeld (22%). Alle reservater holdt hekkende sjøfugl, men for Malmøyskjær var det ynkelige tre par (som alle mislyktes) og Kavringen i Oslo og Furuskjær i Bærum var hekkebestandene bare på omkring 1 par. Hertugskjær, Oslo. 3 par totalt, en riktig fin makrellternekoloni (21 par) har etablert seg her de siste årene. 3

4 Malmøyskjær, Oslo. Kun 3 par med sjøfugl. Skjæret har ligget temmelig brakt i mange år nå. På juniregistreringen var det ingenting å se her så antagelig lyktes ingen av de tre parene å få frem unger. Kaninøya, Oslo. Har i mange år nå vært den siste "gjenlevende" av de virkelig store hettemåkekoloniene i Oslofjorden, med normalbestand på omkring 1 par. I 21 var nesten alle hettemåkene borte, og det var lite av annen sjøfugl. I år var hettemåkene fullstendig borte også fra denne lokaliteten. På den positive siden er det at makrellternene synes å ha funnet tilbake til lokaliteten, med 28 par igjen er dette fjordens største hekkeplass for makrellterne. Det var ingen terner her i 21, men det har tidligere vært en av fjordens (en av landets?) aller største hekkeplasser for makrellterne. På skjæret har det også nå etablert seg sildemåke med hele 2 par. Skjæret har også en del fiskemåke, slik som i gamle dager. Lokaliteten er nok noe forstyrret av båtplassene på Malmøysiden. Kavringen, Oslo. Kun 14 par, for det meste gråmåker. Nytt av året er det første hvitkinngåsreiret på Kavringen. Knerten, Nesodden. Betydelig nedgang i antallet stormåker, fra 212 par i 1999 til 155 par i 21 og bare 48 par i. Nedgangen har vært registrert allerede fra til Sildemåkekolonien var i 21 nesten helt borte, i år bare 2 par. Knerten er en viktig hekkeplass for ærfugl med hele 22 par. Det er økt aktivitet omkring friluftslivet generelt på Steilene uten at vi skal påstå at det har vært folk i land. Mink skal ha vært registrert (ødela et grågåsreir! På naboøya Fyrsteilene i 22). Det er nedgang i alle koloniene i Steileneøygruppen. Nordøstre Askeskjær, Frogn. Noe nedgang i antall stormåker, særlig gråmåke. 66 par sildemåke er den største kolonien for arten i telleområdet. Hele 29 ærfuglreir er også ny rekord og best i fjorden. Lagmannsholmen, Bærum. Holmen var dårlig mot slutten av 9-årene, men hettemåkene kom tilbake i 21, i år 67 par hettemåke. Lokaliteten er nok noe forstyrret av sportsfiskere og vannmotorsykkelkjøring. Sandholmen, Bærum. Også Sandholmen var dårlig mot slutten av 9-årene, men hettemåkene re-etablerte seg i 21, i år 311 par hettemåke som er noe ned fra 21 (fjordens tredje største). Det synes som om fuglene på holmen har dårlig hekkesuksess hvilket kan skyldes at det nå er så grunt mellom Langodden (på nordsiden) og holmen at rev, grevling og hund kommer ut på hekkeholmen. Man burde vurdere å få gravet opp en kanal på muddersletta mellom holmen og fastlandet på Langodden for å hindre total gjengroing av sundet. Alv, Bærum. 6 par, i hovedsak stormåker. Normalt, men ned fra fjorårets 7 par. Svartskjæra, Bærum. Ytterligere kraftig nedgang. Kun 2 par, mot 191 i 1999!. Hettemåkene forsvant i 21 og blitt erstattet av en liten koloni med sildemåker (i 21 mest gråmåker). De fleste ligger på Jaktskjæret. Møkkalassene, Bærum. Bedre kvalitativt enn vanlig, men kvantitativ nedgang da hettemåkene forsvant på slutten av 9-tallet. 29 par gråmåke av de totalt 58 parene med sjøfugler. Makrellternene prøver seg igjen, de ligger på sydskjæret, 11 par. Hele 8 reir/kull ærfugl. 4

5 Ytre Vassholmen, Bærum. 188 par sjøfugl er en reduksjon fra 21, men som normalt. Var også i år den største stormåkekolonien blant reservatene, med 134 par gråmåke (ned fra 162 par i 21), 14 par sildemåke (opp fra 1 par) og 7 par svartbak (opp fra 5). Hele 1 ærfuglreir og minst 2 hekkende par med hvitkinngås. Terneskjær, Bærum. 49 sjøfuglpar er ytterligere reduksjon fra sist (57 par både i 1999 og 21). Lokaliteten har i mange år vært en bortimot ren sildemåkekoloni (42 par sildemåkereir (ned fra 51 par)). Mellomskjær, Bærum. Den tidligere hettemåkekolonien ble overtatt av stormåker på slutten av 9-årene. Det er hovedsakelig sildemåker som legger seg til (24 par). Mens ternene var borte i 21 så hekket det i år igjen 12 par makrellterne på den fine skjellsand-/grusstranda i sørøst. Prinseskjær, Bærum. Godt hettemåkeresultat, opp til 374 par (fra 171 par i 21) gir fjordens nest største hettemåkekoloni i år. Dessverre var makrellternene borte herfra, i 21 huset holmen fjordens største ternekoloni (26 par). Furuskjær, Bærum. Dette reservatet har ofte en makrellternekoloni.ternene var borte herfra i 21, men var tilbake for fullt i år med hele 26 par (nest størst i fjorden). Terneholmen, Asker. En underlig koloni med en relativt kortvarig, men stor, hettemåkekoloni fra ca 198 av til midten av 9-årene, en kortvarig re-etablering i Selv om lokaliteten nå bare huser 65 hekkende par sjøfugl (mot omkr. 25! for 15 år siden) er holmen like vel interessant. En mindre stormåkekoloni er i emming, mest gråmåke. Ærfuglen blir vanligere (hele 11 par/kull) og de første hvitkinngjessene, hele 7 par, er etablert. Kun 2 par grågås på denne gamle grågåsplassen i år. Lille Bjørkøyskjær, Asker. Med 25 par gråmåke og 41 par sildemåke var kolonien noe større enn tidligere og vi ser at det i år har blitt en overvekt av sildemåke. Ærfuglen kom for fullt i 21 (6 par), økte på til 9 par i år. Vi noterer oss at det hekker fler og fler, særlig stor- (grå-)måke på naboholmen Store Bjørkøyskjær. Hvalskjær, Asker. 36 par gråmåke og 11 par sildemåke er omtrent identisk med 21, og mye på et så lite skjær. 3 ærfuglreir også her, opp fra 2. Ulvungene, Asker. Her holder hettemåkene ennå stand, 57 par er en økning (fra 446 par i 21 (men dette var nedgang siden 1999)). Den største hettemåkekolonien blant reservatene også i år. Ulykkesskjær, Asker. Heller ikke i denne kolonien var det noen større endringer, hettemåkeklonien på 238 er den fjerde største blant reservatene. 2) Ikke fredete lokaliteter Bestanden i de ikke-fredete lokalitetene gikk ned med 2%. Her skyldes nedgangen helt klart hettemåke og noe fiskemåke og sildemåke. I rapporten nevner vi bare noen av de viktigste ikke-fredete lokalitetene: Flatskjær, Ås. En utrolig interessant lokalitet innerst i Bunnefjorden hva makrellterne angår, hele 22 par. Dessverre unngår denne lokaliteten vår oppmerksomhet under 5

6 ternetellingene da den ligger utenfor det området vi da prioriterer, men like fullt er dette den tredje beste ternekolonien i indre Oslofjord. Tuskjær, Ås. En koloni som i år huset hele 371 par hettemåke og 28 par fiskemåke. Søndre Skjærholmen, Nesodden. I 21 var dette den største sjøfuglkolonien i fjorden, med 19 par totalt. I år var hettemåkene igjen borte (og det har egentlig aldri vært noen stabil forekomst av hettemåke på lokaliteten). Selv om holmen i år bare huset 91 par sjøfugl, hvorav 36 par gråmåke, så er dette en ytterst interessant lokalitet rent kvalitativt. Skjærholmene er mest kjent som hekkeplass for hvitkinngås, i år 21 par på denne søndre holmen. Det synes som om det er hvitkinngås som vinner i konkurransen mot kanada- og grågåsa da bestanden av kanadagås nå bare var 3 par, og ingen grågås ble notert i år. Nordre Skjærholmen, Nesodden. Tidligere har alle de fire gåseartene hekket her, men i år var kanadagåsa borte. Holmen er en viktig lokalitet for hvitkinngås, med 19 par, og den eneste hekkeplassen for snøgås. Snøgåsbestanden har vært dalende på den måten at de tre gjenværende fuglene antagelig har vært sterile hunner. De ruger, men får ikke unger. I år var det en hybridgasse (snøgås x?hvitkinngås) med på laget, men det kom ikke unger ut av hekkingene i år heller. 5 par grågås hekket. Husbergøya, Nesodden. En fin stor- og fiskemåkekoloni i brattkanten i sør. Fortsatt reduksjon i fiskemåke (22 par mot 31 par i 21, som da var en halvering av normalen), men kraftig vekst i gråmåke (12 par mot 65 par i 21), stabilt for sildemåke (36 par mot 42 par i 21). Det legger seg til fler og fler hvitkinngås på den flatere delen i NØ (8 par) og fler og flere gjess hekker inne i mellom buskene i brattene i SØ. Kaffeskjær, Oslo. Hettemåka synes å komme tilbake til lokaliteten etter at det var en del hærværk i kolonien på slutten av 9-årene. Ytterligere nedgang i fiskemåkekolonien etter hærverket i 1999, nå bare 37 par. Men like fullt den tredje største kolonien for fiskemåke i undersøkelsesområdet. Kolonien er svært plaget av båter som fortøyes på nordsiden av holmen. Antagelig er det en del private desimeringstiltak i forbindelse med båtplassene. Bleikøykalven, Oslo (tidligere også oppgitt som Kalvodden, som strengt tatt bare er den aller ytterste halvøya). Også i år den største koloni i fjorden av hvitkinngås (39 par) og gråmåke (251 par), samt i år også for sildemåke (68 par)). Ærfuglen trekker lenger og lenger inn i fjorden som hekkefugl, 9 par ærfugl på Bleikøykalven i år. Jakteskjær, Oslo. En koloni som kommer og går, i år var plutselig hettemåkene tilbake, 359 par samt 2 par hvitkinngås. Nakkodden, Oslo. Det har gjennom de siste årene bygget seg opp en koloni på den smale odden av Nakkholmen som stikker ut nordover, i år hele 24 par hvorav 143 par hettemåke og 51 par fiskemåke. Nest beste fiskemåkelokalitet i indre Oslofjord i. Det ligger nå også litt hettemåke på Nakkholmens sydside, og de er tilbake på Nakkeskjær i bukta på sydsiden. Rogneskjær, Asker. Fjordens beste fiskemåkekoloni i. Rauskjærene, Asker. Har bygget seg opp de siste årene. Konflikt med friluftslivet. Steilene, Nesodden. Som for naturreservatet Knerten, så er det en generell nedgang i bestanden også på Storsteilene og de andre øyene i området inkl. Rekeskjær. Storskjær i Hallangspollen, Frogn. Den beste lokaliteten i området, den første plassen 6

7 knoppsvanen etablerte seg på i indre Oslofjord (i 1993). 12 par hettemåke er som normalt, bare 1 par makrellterne var dårlig. Knoppsvaneparet har forflyttet reirplassen til det nærliggende Terneskjær. Småskjær, Frogn. Normalt en god hekkelokalitet. I år var hettemåka borte (igjen), men 29 par fiskemåke, 2 par gråmåke og 7 par sildemåke er som normalt. 3) Artsoversikt Herunder presenterer vi artene med korte kommentarer for eventuelle endringer fra siste telling i 21, evnt. med andre opplysninger. De viktigste artene er vist med grafer med historisk oversikt for både total- og reservattellingene. På figurene er det vist historisk oversikt f.o.m (+ data fra ) over bestanden i henholdsvis totalt alle lokaliteter (blå datapunkter) og i reservatene (rosa datapunkter) i indre Oslofjord. En linje er trukket mellom datapunktene ved årlige tellinger, ikke linje mellom datapunktene dersom det ikke er årlige data. Bokstavkoden i parentes () etter artsnavnet viser til symbolbruken i tabellene. Knoppsvane (Kns) Fem hekkende par i tilknytning til indre Oslofjord. Hekkeparene er utrolig stedbundne ett par innerst i Bunnefjorden, ett par på Bleikøya/Bleikøykalven, ett par i Hallangspollen (fjordens aller første, fra Forflyttet seg i år fra Storskjær til det nærliggende Terneskjær), og ett par på Søndre Askeskjær i Frogn (ny lokalitet). I tillegg har et par med tre unger hatt tilhold i kilene på Fornebu (nytt par), men vi vet ikke hvor de har hekket (formodentlig i Bærumsskjærgården). Det hekker også ett par i det fjordnære Engervann i Bærum (ikke med i tallene). Nytt er også et par på Hjelpskjær, Røyken i Buskeruds del av Drøbaksund. Grågås (Gg) 72 reir/kull er nok en ny rekord for denne arten. Av disse er bare 12 av parene/kullene i sjøfuglreservatene, som normalt. GRÅGÅS ANT.HEKK.PAR

8 Snøgås (Sg) 3 rugende fugler og minst én hann. Det synes som om de tre gjessene som ruger sammen på Søndre Skjærholmen kan være sterile da de ikke har fått frem unger siden. I år hadde den ene av gjessene knyttet til seg en ivrig, voktende hybridgasse (hybrid snøgås x hvitkinngås?), men selv ikke dette medførte noen vellykket hekking. Ingen unger ble sett. For snøgåsa i Norge, se Bergan (22) Toppdykker'n, nr. 3/22 ss Kanadagås (Kg) 39 par er temmelig normalt for de siste 5-6 årene. Ingen økning skyldes kanskje vellykket forvaltning i form av eggpunktering, skadefelling og noe jakt. KANADAGÅS 7 ANT.HEKK.PAR Hvitkinngås (Hg) Bestanden har økt til hele 115 par, hvorav 21 i reservatene. Fra 21 av er hvitkinngåsa nå den tallrikeste hekkende gåsearten i undersøkelsesområdet. Det har tidligere vært fire klassiske lokaliteter i Bunnefjorden; Søndre og Nordre Skjærholmen, Bleikøykalven og også Husebergøya. Nye lokaliteter i Bunnefjorden er nå Kavringen i havnebassenget, Nakkholmen og Jakteskjær. Fra Vestfjorden: Ytre Vassholmen i Bærum (etablert 1998), Terneholmen, Rauskjær og nå også Djupalen i Asker og Fyrsteilene i Nesodden (her siden 1993). Fra Buskerudsiden ser vi at den hekket første gang i år, 1 par på Sundbyholmen, Røyken. HVITKINNGÅS ANT.HEKK.PAR

9 Gravand 13 observerte individer talt opp. Bestanden har, siden 1989 (da vi begynte å telle opp antall individer under maitellingene) variert mellom ind. På flere lokaliteter i fjorden er det nå til vanlig færre gravender å se enn for 2 år siden selv om dette ikke kommer tydelig frem i våre tall, kanskje tallene våre også inkluderer individer som fortsatt er på vårtrekk (selv om fuglene i våre strøk ligger og ruger). Vi mener også at det er klart færre gravandkull i dag enn tidligere. Kanskje gravanda ikke liker at vannkvaliteten har bedret seg. Det er kanskje på tide med egne registreringer av gravand i mellomperiodene. Stokkand (Sa) Kun 3 reir funnet, bekrefter en negativ langtidstrend. Den faktiske hekkebestanden er ganske sikkert en del høyere da det nok hekker noen inne på de større øyene som vi ikke inventerer, samt omkring kilene på Fornebu. Men før gjessene kom var i alle fall stokkandbestanden betydelig høyere. STOKKAND ANT.HEKK.PAR Ærfugl (Æf) Som sedvanlig en ny sterk økning fra årene før, hele 197 par/kull i år. Det er fortsatt området omkring Askeskjæra, Frogn og Steilene, Nesodden som er hovedområdet for ærfugl i Oslo og Akershus (og Sundbyholmene/Høvikskjær på Røykensiden), men ærfuglen hekker nå helt inne i havnebassenget (Kavringen, Oslo). ÆRFUGL 25 ANT.HEKK.PAR

10 Siland 28 individer talt opp, arten øker for hvert eneste år. Bedret vannkvalitet er en sansynlig forklaring. Tjeld (Tj) 126 par er en svak økning og det nest beste året gjennom tidene. Men vi vurderer bestanden som liggende i en stabil trend for de siste 15 årene. Reservatbestanden er utrolig stabil på 21-3 par, i år 28 par. TJELD ANT.HEKK.PAR Rødstilk (Rs) Som vanlig en art som er vanskelig å anslå. Vi fant 3 sannsynlige territorier, temmelig stabilt (3 territorier de siste tre tellingene) og på de vante plassene, men vi fant flere i perioden Sandlo Sandlo har ikke vært hekkefugl i indre Oslofjord siden før vi begynte regelmessige tellinger (siste kjente hekking fra ). Både i år og i fjor hekket imidlertid et par på ukjent sted på Fornebulandet. Fuglene var muligens ikke tilknyttet strandsonen (selv om de ble observert ved Rolfsbukta 6.6.3), men kanskje like gjerne inne på brakkmark i forbindelse med Fornebuutbygging et sted. Funnet er derfor ikke med i oversikten (ble ikke registrert i forbindelse med tellingene). 1

11 Hettemåke (Hm) Bestanden er nå på en størrelse som fra tiden før vi begynte våre tellinger, 378 par er det laveste vi har registrert noen gang! Bestanden sank med drøyt 26% på to år. Hettemåke utgjør like fullt fortsatt så mye som 56% av totalt antall sjøfuglpar i fjorden (mot normalt omkring 9% i 198- og 9-årene) og 61% av reservatbestanden. Mens det tidligere var en rekke kolonier med over tusen par var årets rekord på bare 54 par (Ulvungene, Asker). Fem andre kolonier hadde mer enn 3 par: Jakteskjær v. Gressholmen/Oslo, Badeskjær v. Fornebu/Bærum, Prinseskjær/Bærum, Sandholmen/Bærum, og Tuskjær/Ås innerst i Bunnefjorden. Fra Buskerudsiden av fjorden er hettemåka bortimot fraværende med unntak av en mindre koloni på Geitungholmen utenfor Slemmestad/Røyken. HETTEMÅKE ANT. HEKK. PAR

12 Fiskemåke (Fm) Noe nedgang, 573 par er det dårligste året siden Nedgangen er ikke værre enn at det ikke er urovekkende, antagelig er bestanden ganske stabil. 68 par i reservatene er temmelig stabilt, men også her er det en meget svak negativ langtidstendens. De tre beste lokalitetene er ikke fredet; Rognholmen, Asker (52 par) og Nakkodden d.e. nordspissen av Nakkholmen, Oslo (51 par), dernest Kaffeskjær, Oslo (37 par). Beste reservatlokalitet er 25 par på Kaninøya, Oslo, men også ikke-reservatene Tuskjær/Ås, Torvøya/Bærum og Småskjær i Drøbaksund/Frogn kommer foran det beste reservattallet. FISKEMÅKE ANT. HEKK. PAR Gråmåke (Gm) Gråmåka har en positiv langtidstrend selv om totalbestanden i år gikk ned (-9%) i forhold til i 21, 141 par er like fullt det nest beste gråmåkeåret i historien. Særlig var reduksjonen i reservatene markert der gråmåka hadde sitt dårligste år siden Tre kolonier med over hundre par: Bleikøykalven, Oslo (251 par), Ytre Vassholmen, Bærum (134 par) og Husebergøya, Nesodden (12 par). Naturreservatet Knerten i Steilene, Nesodden huset merkelig få (kun 45 par). Mye av årsaken til nedgangen for gråmåke ligger nok her da dette har vært den største stormåkekolonien i indre Oslofjord i en årrekke. GRÅMÅKE 14 ANT. HEKK.PAR

13 Sildemåke (Sm) Nøyaktig 5 par er en ubetydelig nedgang fra fjoråret og den første nedgangen vi noen gang har registrert for sildemåke gjennom tretti år. Største koloni lå i år i Bunnefjorden; Bleikøykalven/Oslo 68 par. Dette er annerledes enn tidligere for denne arten som vi tidligere regnet som noe mer marin tilknyttet enn de andre artene og med preferanse for utskjærgården. Dernest: NØ Askeskjær, Frogn med 66 par. Lokaliteten Knerten i Steilene, Nesodden var plutselig borte (kun 2 par sildemåke). SILDEMÅKE ANT. HEKK.PAR Svartbak (Sb) Svartbaken fortsetter økningen, til rekordhøye 46 par totalt. Det er som før sjelden mer enn 1-2 par i hver koloni/lokalitet slik at det er mer en spredning av enkeltpar utover til større holmer og også til små skvalpeskjær enn noen egentlig kolonidannelse. Ytre Vassholmen, Bærum er et unntak til denne regelen med 7 par svartbak. På Buskerudsiden synes svartbaken i noe større grad å samle seg på hekkeholmer i løse kolonier. SVARTBAK ANT. HEKK.PAR

14 Makrellterne (Mt) En ørliten oppgang, fra 285 par i 21 til 36 par i år. Oppgangen er ikke større enn at den ligger godt innenfor måleusikkerhetene for en slik art. Hele 13 lokaliteter med mer enn ti par, som mest på Kaninøya, Oslo (28 par), Furuskjær, Bærum (26 par), Flatskjær, Ås (22 par) og Hertugskjær, Oslo (21 par). Det er verdt å nevne at Flatskjæret ikke ble inventert under ternetellingene i juni da det ligger så alene innerst inne i Bunnefjorden at vi ikke prioriterer tid på dette. Denne lokaliteten har følgelig potensiale til noe betydelig mer enn det vi finner på en tid (måketellinger medio mai) da arten knapt har kommet i gang med hekkingen. Makrellterna hekker senere enn måkene. Våre tall fra de første registreringsårene kan være underestimert da vi ikke talte egne ternetellinger før utpå 8-årene. En tilsynelatende negativ langtids bestandstrend kan like gjerne skyldes at arten hekker senere enn det den gjorde før. Med tanke på klimaendringene høres dette ikke særlig plausibelt ut, men det er jo sansynlig at næringstilgangen overstyrer klimaet hva egglegging angår. Imidlertid, det synes som om ternene har godt med mat i fjorden (men er den tilgjengelig på annet tidsrom en tidligere?). Da ternene bruker hekkeholmene ut juli måned burde en utvidelse av fredningstidspunktet til vurderes. Dette er i tråd med vår henstilling til Fylkesmannen i brev av MAKRELLTERNE ANT.HEKK.PAR

15 OSLO & AKERSHUS - reservater Lokalitet Kommune Dato Sum Kns Kg Hg Gg Sg Sa Æf Tj Rs Hm Fm Gm Sm Sb Mt Hertugskjær Oslo 16.mai/7.juni Malmøyskjær Oslo 16.mai/7.juni Kaninøya Oslo 16.mai/7.juni Kavringen Oslo 16.mai/7.juni Knerten Nesodden 24.mai Nordøstre Askeskjær Frogn 24.mai Lagmannsholmen Bærum 16.mai/7.juni Sandholmen Bærum 18.mai/7.juni Alv Bærum 18.mai/7.juni Svartskjæra Bærum 18.mai/7.juni Møkkalassene Bærum 18.mai/7.juni Ytre Vassholmen Bærum 18.mai/7.juni Terneskjær Bærum 18.mai/7.juni Mellomskjær Bærum 18.mai/7.juni Prinseskjær Bærum 18.mai/7.juni Furuskjær Bærum 18.mai/7.juni Terneholmen Asker 18.mai/7.juni Lille Bjørkøyskjær Asker 18.mai/7.juni Hvalskjær Asker 18.mai/7.juni Ulvungene Asker 18.mai/7.juni Ulykkesskjær Asker 18.mai/7.juni Sum % av fjordbestand 36,3, 17,9 18,3 16,7,, 51,8 22,2, 39,6 11,9 36,8 5,8 45,7 25,8 % av reservatbetand 1,,,3,8,5,, 4,1 1,1, 6,6 2,7 15,5 1,3,8 3,2 Sum Endring ,7, 16,7 11, 9,1, -1, 61,9-3,4-1, -1,7, -26,9 7,2 16,7 25,4

16 OSLO & AKERSHUS - ikke fredete lokaliteter i Ås og Oslo Lokalitet Kommune Dato Sum Kns Kg Hg Gg Sg Sa Æf Tj Rs Hm Fm Gm Sm Sb Mt Tuskjær Ås 16.mai Flatskjær Ås 16.mai Bunnebunn Ås 16.mai 1 1 Bunnefjorden øst Ås 16.mai 1 1 Malmøya Oslo 16.mai/7.juni Langøyene Oslo 16.mai/7.juni Skinnerskjær Oslo 7.jun Galteskjær Oslo 16.mai/7.juni Paddeskjær Oslo 16.mai/7.juni Nyreservat Oslo 16.mai/7.juni Bleikøya Oslo 16.mai/7.juni Bleikøykalven Oslo 16.mai/7.juni Hovedøya Oslo 16.mai/7.juni Galteskjær Oslo 16.mai/7.juni Nordre Lindøyskjær Oslo 16.mai/7.juni Nordre Lindøya Oslo 16.mai/7.juni Lindøya Oslo 16.mai/7.juni Søndre Lindøyskjær Oslo 16.mai/7.juni Ringskjær Oslo 16.mai/7.juni Heggholmen Oslo 16.mai/7.juni 3 3 Jakteskjær Oslo 16.mai/7.juni Gressholmen Oslo 16.mai/7.juni Nakholmen sør Oslo 16.mai/7.juni Nakkeskjær Oslo 16.mai/7.juni Nakholmen Oslo 16.mai/7.juni Nakholmen nord Oslo 16.mai/7.juni Nakodden Oslo 16.mai/7.juni Herbern Oslo 16.mai/7.juni 8 8 Bestumkilen Oslo 16.mai 1 1 Kaffeskjær Oslo 16.mai/7.juni Killingen Oslo 16.mai/7.juni Feieskjær Oslo 16.mai/7.juni

17 OSLO & AKERSHUS - ikke fredete lokaliteter i Nesodden og Frogn Lokalitet Kommune Dato Sum Kns Kg Hg Gg Sg Sa Æf Tj Rs Hm Fm Gm Sm Sb Mt Ildjernet Nesodden 18.mai Ildjernstein Nesodden 18.mai Kanalholme Nesodden 18.mai 1 1 Ildjernodden Nesodden 18.mai Lindholmen Nesodden 18.mai Helvik Nesodden 16.mai 1 1 Søndre Skjærholmen Nesodden 16.mai/7.juni Nordre Skjærholmen Nesodden 16.mai/7.juni Husbergøya Nesodden 16.mai/7.juni Fyrsteilene Nesodden 24.mai Storsteilene Nesodden 24.mai Rekeskjær Nesodden 24.mai Persteilene Nesodden 24.mai Søndre Langåra Frogn 24.mai 5 5 Lågøya Frogn 24.mai Selskjær Frogn 24.mai Nordvestre Askeskjær Frogn 24.mai Midtre Askeskjær Frogn 24.mai Søndre Askeskjær Frogn 24.mai Kaholmskjær Frogn 24.mai Hallangstangen Frogn 24.mai 1 1 Stakaskjær Frogn 24.mai Storskjær Frogn 24.mai Terneskjær Frogn 24.mai Flatskjær Frogn 24.mai 1 1 Hallangstein Frogn 24.mai Småstein Frogn 24.mai 1 1 Småskjær Frogn 24.mai Militærskjær Frogn 24.mai 1 1

18 OSLO & AKERSHUS - ikke fredete lokaliteter i Bærum Lokalitet Kommune Dato Sum Kns Kg Hg Gg Sg Sa Æf Tj Rs Hm Fm Gm Sm Sb Mt Rolfstangskjær Bærum 16.mai/7.juni Amerikaskjær Bærum 16.mai/7.juni Snarøykilen Bærum 16.mai 2 2 Indre Vassholmen Bærum 18.mai/7.juni Geitungen Bærum 18.mai/7.juni Geita Bærum 18.mai/7.juni Kråkeskjær Bærum 18.mai/7.juni 1 1 Rosenholmen Bærum 18.mai/7.juni 1 1 Mellomholmen Bærum 18.mai/7.juni Store Mikkel Bærum 18.mai/7.juni Ihleholmen Bærum 18.mai/7.juni Midtmikkel Bærum 18.mai/7.juni Mikkel Bærum 18.mai/7.juni Gåsøya Bærum 18.mai/7.juni 3 3 Furuholmen Bærum 18.mai/7.juni 1 1 Danmark Bærum 18.mai/7.juni Kalveskjær Bærum 18.mai/7.juni 1 1 Solvikskjær Bærum 18.mai/7.juni 1 1 Saraholmen Bærum 18.mai/7.juni Saraskjær Bærum 7.jun 1 1 Selskjær Bærum 18.mai/7.juni Torvøya Bærum 18.mai/7.juni Bjørkholmen Bærum 18.mai/7.juni Badeskjær Bærum 18.mai/7.juni Koksabukta Bærum 18.mai/7.juni Kråkholmen Bærum 18.mai/7.juni Feilskjær Bærum 18.mai/7.juni Junkern Bærum 18.mai/7.juni Holsa Bærum 18.mai/7.juni 2 1 1

19 OSLO & AKERSHUS - ikke fredete lokaliteter i Asker Lokalitet Kommune Dato Sum Kns Kg Hg Gg Sg Sa Æf Tj Rs Hm Fm Gm Sm Sb Mt Skogerholmen Asker 18.mai/7.juni Djupalstein Asker 18.mai/7.juni Djupalen Asker 18.mai/7.juni Rauskjær Asker 18.mai/7.juni Gåsungene Asker 24.mai 1 1 Søndre Bjørkøyskjær Asker 18.mai/7.juni Rognholmen Asker 18.mai/7.juni Rogneskjær Asker 18.mai/7.juni Furuskjær Asker 18.mai/7.juni Midtskjær Asker 18.mai/7.juni Miniskjær Asker 18.mai/7.juni 1 1 Torbjørnsøya Asker 18.mai/7.juni 1 1 Sværslepene Asker 18.mai/7.juni 2 2 Spannslokket Asker 18.mai/7.juni Skurven Asker 18.mai/7.juni Skurvestein Asker 18.mai/7.juni Middagsbukta Asker 18.mai 9 9 Viernbukta Asker 18.mai 1 1 Vendelsund Asker 18.mai 3 3 Nordre Jernholmen Asker 18.mai Sum ikke fredet Sum ikke fredet % endring ,6 15, 18,5 54,1 7,1-5, 12,1 32,4 5, -33,7-8,3 5,6-7,2 78,6 2,3 Total O&A % av totalbestand 1,,1,6 1,7 1,1,, 2,9 1,9, 55,5 8,4 15,3 7,3,7 4,5 Total O&A % endring ,9 15, 18,2 62, 7,5-5, 5, 79,1 22,3, -26,2-7,4-9,2 -,4 43,8 7,4