Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater

Transkript

1 2016 Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater Av Knut Olsen og Morten Helberg Norsk Ornitologisk Forening Avdeling Vest-Agder Foto: Unge sildemåker ved Rauna 23. august Knut Olsen Revidert Knut Olsen: Tall fra Herøya inkludert i rapporten.

2 Sammendrag 1 Sammendrag Denne rapporten oppsummerer resultatene fra overvåkingen som NOF-VA utførte i Vest- Agders sjøfuglreservater i 2016, rapporten bygger på samme mal som fjorårets rapport. og hekkesuksess ble tallfestet i alle fylkets sjøfuglreservater. Rapporten omhandler primært forholdene i sjøfuglreservatene. Nesten halvparten av Vest-Agders totale sjøfuglbestand hekker imidlertid utenfor reservatene. Noen arter, som makrellterne og hettemåke, hekker nå kun utenfor reservatene vil bli husket som et godt år for sjøfugl i Vest-Agder. Bestandsmessig var det riktignok ikke store endringer i forhold til de foregående årene. Dette kan heller ikke forventes for lengelevende sjøfuglarter, der bestandsendringer skjer gradvis over mange år. Grunnen til at vi karakteriserer 2016 som er godt år er at hekkesuksessen, det vil si produksjonen av flyveferdige ungfugl, for mange arter var bedre enn på flere år. Spesielt gjelder dette for sildemåken, der en må tilbake til helt tilbake til 1990-tallet for å finne liknende hekkesuksess. Alle de tre stormåkeartene hadde jevnt over god hekkesuksess i hele fylket. Ærfuglen hadde tilsynelatende også god hekkesuksess i områdene øst for Lindesnes, mer middels resultat på vestsiden - men bedre enn fjoråret. Grågås, storskarv og toppskarv produserte som vanlig godt. Makrellterna og hettemåken finnes fremdeles bare i livskraftige bestander utenfor reservatene i de to østligste kommunene, til gjengjeld opprettholder de bestanden her og hadde god ungeproduksjon i På den negative siden må vi igjen nevne fiskemåken som fortsetter nedgangen i sjøfuglreservatene, og ser ut til å forsvinne fra disse i løpet av få år. Fiskemåken sliter generelt på sine naturlige hekkeplasser i skjærgården og en stadig større andel hekker på urbaniserte lokaliteter, f.eks. på tak av bygninger og industriområder. Her er de er vanskelige å tallfeste. Artsfordeling i reservatene 2016 Stormåker 83 % Ender og gjess 9 % Skarv og hegrer 6 % Alkefugl 0 % Vadefugl 1 % Joer 0 % Små måker 1 % Figuren til venstre viser fordelingen mellom de forskjellige typer sjøfugl som hekket i Vest-Agders sjøfuglreservater i 2016 Figuren til høgre viser utviklingen til det totale antall sjøfugl som har hekket i Vest- Agders sjøfuglreservater de siste 31 årene. Enhet er antall par

3 Bakgrunn 2 Igjen erfarte vi problemer på grunn av at ilandstigningsforbudet opphører altfor tidlig (15. juli). Folk som går på land klarer ofte ikke å se at de skremmer store mengder ikke flyvedyktige unger ut av sine territorier og ut på sjøen, hvorfra de er mer utsatt for predasjon og kan få problemer med å finne tilbake til sine foreldre. Vi opplever dessverre også at folk nekter å forlate sjøfuglkolonier, selv etter en høflig informasjon om problemet, de henviser til skiltingen som sier at «det er lov å gå på land etter 15. juli» og «da kan det jo ikke være noe problem». Omfattende snaubeiting med sauer var også i 2016 problematisk i flere reservater. På en tradisjonell fiskemåke og ternekoloni ved Borøya i Søgne (Slennan) opplevde vi at det ble satt ut solcellelamper, tilsynelatende for å skremme bort hekkende sjøfugl. SNO ble informert om dette, men vi vet ikke om lampene ble fjernet. Minkpredasjon ble i 2016 kun registrert på Herøya i Søgne, hvor to fiskemåkereir ble robbet. Det betyr ikke at minken ikke forekommer i andre sjøfuglreservater, men noe stort problem er det ikke her. Annerledes er det i flere ikke vernede ternekolonier i den indre skjærgård, hvor minkpredasjon ble konstatert eller var sannsynlig på flere lokaliteter. Bakgrunn På oppdrag fra fylkesmannen i Vest-Agder har NOF-VA siden 1996 hatt oppsyn med Vest- Agders sjøfuglreservater, bortsett fra de tre i Søgne kommune. Fra og med 2004 tok Statens Naturoppsyn over dette ansvaret. For å sikre kontinuitet og bedre kvaliteten på overvåkingen ble det da besluttet å vinkle vår innsats over på standardisert overvåking av bestandsnivåer og hekkesuksess. Fra og med 2005 inkluderte vi også reservatene i Søgne kommune i denne overvåkingen. Målet med overvåkingen er å beholde kontinuiteten i de lange dataseriene vi har på bestandene, og etter hvert også på hekkesuksess. Videre forsøker vi å avdekke årsakssammenhenger, samt påpeke tiltak som kan bidra til at vi beholder livskraftige sjøfuglbestander var den 12. sesongen med standardisert overvåkning av bestandsstørrelser og hekkesuksess i Vest-Agders sjøfuglreservater. Metoder og gjennomføring Først og fremst tallfestes hekkebestanden av alle sjøfuglarter årlig i alle fylkets sjøfuglreservater. I tillegg forsøker vi å kvantifisere antall flygedyktige ungfugl, som et mål på hekkesuksess. Reirtellinger gjennomføres årlig i de reservatene som inngår i «Det nasjonale overvåkingsprosjektet for hekkende sjøfugl», samt i en del andre reservater der det er vanskelig å få oversikt over bestanden på annen måte. Ved reirtellinger så fokuseres det først og fremst på måkefugler (og skarv), og i de store reservatene er det da bare de delene som måkene hekker på som gjennomsøkes systematisk. I veldig oversiktlige områder, med lite eller ingen vegetasjon, kan også reirtellinger utføres mer skånsomt ved å telle rugende fugler på avstand. Selv om andre arter ofte er konsentrert omkring måkekoloniene på grunn av den paraplyeffekten måkene skaper ovenfor predatorer, så kan det være spredte reir av arter som grågås, ærfugl og tjeld nesten hvor som helst i sjøfuglreservatene. Disse blir da ikke fanget opp av reirtellingene. For tjeld og til dels grågås er det derfor i hovedsak observasjoner av stasjonære par, varslende fugler eller ungekull som gir grunnlag for bestandsestimat. Ærfuglen er nok den vanskeligste arten å tallfeste hekkebestanden på i sjøfuglreservatene. Bortsett fra mindre holmer og skjær, samt øyer som det gås fullstendig manngard over, så blir reirtallene for ærfugl for minimumstall å regne. Ærfugltallene er derfor i mange tilfeller også estimert på grunnlag av antall hunner med unger, eller rett og slett antall voksne fugl til stede i rugeperioden. Det mest brukte metoden for overvåking av ærfugl er telling av voksne hanner i eggleggingsfasen og tidlig i rugeperioden. Denne metoden er imidlertid kun brukbar dersom en teller større

4 Resultater fra de enkelte sjøfuglreservatene 3 sammenhengende områder, og derfor ikke anvendbar for enkeltlokaliteter som i tilfellet med sjøfuglreservatene. I flere reservater blir hekkebestanden estimert ved hjelp av individtellinger fra båt eller utkikkspunkter. Dette medfører minimale forstyrrelser, men disse estimatene blir mer usikre da antall fugl til stede i kolonien varierer sterkt. Dette forsøkes oppveiet ved at også disse koloniene reirtelles med noen års mellomrom for å kvalitetssikre bestandsestimatene Den metoden som blir brukt i hvert enkelt reservat, hvert enkelt år, blir registrert og lagret i vår sjøfugldatabase. På grunn av plassproblemer blir ikke dette gjengitt i denne rapporten. Bestandstakseringen blir i hovedsak gjennomført i slutten av rugeperioden, fra slutten av mai til begynnelsen av juni. Registrering av hekkesuksess blir avpasset etter hvilke arter som hekket i hvert enkelt reservat og etter sesongmessige variasjoner i hekketidspunkt. For de fleste arter vil dette ofte si i første halvdel av juli, men for sildemåkens del må en ofte vente til slutten av juli for å få et sikkert estimat på antall flygedyktige ungfugl. Også her er flere metoder brukt, tilpasset topografi og artsutvalg i hvert enkelt reservat. En enkelt fullstendig opptelling er mulig i oversiktlige reservater dersom hele kolonien har noenlunde synkronisert hekking. Ofte er det nødvendig med flere tellinger for å få med arter som har forskjellig hekketidspunkt. I mange tilfeller brukes også ringmerking av unger for å anslå hekkesuksess. En ringmerker da et visst antall unger og registrerer senere hvor stor andel av de flyvedyktige ungene som har ring. Ofte kombinerer vi forskjellige metoder for å komme frem til et godt anslag på produksjon av ungfugl. Tre sjøfuglreservater ble fra og med 2008 sesongen tatt inn i det nasjonale SEAPOP prosjektet: Slettingen, Klovholmene og Rauna. På disse SEAPOP lokalitetene har det også i 2016 foregått en utvidet overvåking av artene ærfugl, mellomskarv, gråmåke og sildemåke. I tillegg til bestandsutvikling og hekkesuksess så overvåker vi her fenologi, kullstørrelser, voksenoverlevelse og næringsvalg. All ringmerking ble koordinert gjennom en hovedansvarlig for de aktuelle reservatene, for å minimere forstyrrelsen. Ringmerkingen blir benyttet som et hjelpemiddel, til blant annet å fremskaffe data om hekkesuksess, rekruttering og voksenoverlevelse. Det blir brukt fargeringer slik at de merkede fuglene enkelt kan avleses på avstand med optikk senere. Avlesninger av voksne måker med fargeringer ble også i år prioritert høyt i koloniene. Vi noterer også avvik fra normalt hekkeforløp, forstyrrelser, predasjon, funn av døde fugler og andre faktorer som kan gi oss mer kunnskap om hva som skjer med våre sjøfugler. Hovedansvarlige for overvåkingen var: Eldar Wrånes (Kristiansand og Søgne kommuner) Thomas Bentsen (Mandal og Lindesnes kommuner) Knut S Olsen (Lyngdal, Farsund og Flekkefjord kommuner) Resultater fra de enkelte sjøfuglreservatene I de etterfølgende tabellene presenteres detaljerte opplysninger om hekkebestanden i hvert enkelt sjøfuglreservat de siste 10 årene. Alle bestandstall er oppgitt som antall hekkende par. Der reirtellinger er utført tilsvarer et reir et par. Det betyr at ikkehekkende voksenfugler ikke regnes med. Ved individtellinger så vil ikkehekkende fugler telles med, på en annen side har vi problematikken ved at det i større kolonier sjelden forekommer at alle individene er til stede samtidig. Erfaringstall tilsier at ved individtellinger av måker og terner så må antallet ganges opp med 1,5 for å finne korrekt bestandstall. På grunn av store variasjoner

5 Resultater fra de enkelte sjøfuglreservatene 4 er denne korreksjonsfaktoren kun brukbar dersom den brukes på mange summerte tellinger, og ikke for enkelttellinger av enkeltlokaliteter. Vi har derfor valgt å holde oss til den konservative tolkingen der to individer tilsvarer et par i de tallene som presenteres her, selv om dette åpenbart blir minimumsestimater. Forklaring på kolonneoverskriftene i tabellene er som følger: Ks=knoppsvane, Gg=grågås, Kg=kanadagås, Hg=hvitkinngås, Ga=gravand, Æf=ærfugl, Sa=siland, Hh=havhest, Ss=storskarv, Ts=toppskarv, Gh=gråhegre, Te=teist, Tj=tjeld, Sl=sandlo, St=strandsnipe, Ty=tyvjo, Fm=fiskemåke, Gm=gråmåke, Sm=sildemåke, Sb=svartbak, Mt=makrellterne, Rt=rødnebbterne? i kolonnene betyr at arten trolig eller muligens har hekket i reservatet dette året, men at våre tellinger ikke fanget opp denne arten det aktuelle året. + bak tallet i summeringskolonnen betyr at dette er et minimumstall, fordi det sannsynligvis også hekker arter som ikke er fanget opp av våre tellinger. Brattholmene (Kristiansand kommune) År Sum Gg Gh Tj Sm Gm Sb ? ? ? Siste rest av den store sildemåkekolonien (opp til 500 par midt på 1990-tallet) forsvant i Også gråhegrekolonien (min. 10 par tidlig på 2000-tallet) har nå forsvunnet fra holmen, men disse har bare flyttet til den nærliggende Klovholmen. Bortsett fra 1-2 par svartbak og grågås så er dette reservatet tomt for hekkende sjøfugl. Revsund (Kristiansand kommune) År Sum Gg Æf Tj Fm Sm Sb Mt ? ? ? ? ? ? ? ? Den store fiskemåke- og ternekolonien (ca.150 par frem til tidlig 1990-tall) forsvant fra disse holmene i løpet av 1990-tallet. Eneste faste hekkefugler nå er en håndfull par med svartbak og grågås. Fiskemåke og tjeld er fremdeles litt fra og til på disse holmene.

6 Resultater fra de enkelte sjøfuglreservatene 5 Gåseholmen og Slettholmen (Kristiansand kommune) År Sum Gg Æf Tj Fm Sm Gm Sb Mt ? ? ? ? ?? ? ??? ? ? Det hekket over 100 par fiskemåker og terner på disse to holmene tidlig på 1980-tallet, men siden har kolonien vært i kontinuerlig nedgang. Makrellterna har forsvunnet helt, og det samme skjer nå med fiskemåke. Svartbakbestanden i dette reservatet vokste utover tallet og har nå stabilisert seg. Det hekker en del ærfugl på holmene. Terneholmen og Grønningen (Kristiansand kommune) År Sum Gg Æf Tj Fm Sm Gm Sb ? ? ? ?? ?? ?? ?? Den eneste gjenværende kolonien av fiskemåke i Vest-Agders sjøfuglreservater finnes på den nordlige delen av Grønningen, men det er bare en liten rest av den tidligere store kolonien (nesten 150 par tidlig på 1990-tallet). Årets bestand var den minste som noensinne er registrert i dette reservatet. Som vanlig ble det likevel produsert noen få flyvedyktige ungfugl, minst åtte i Stormåkene hadde et godt år her. Sildemåkebestanden økte opp til gamle høyder og alle de tre stormåkeartene hadde god produksjon. Oksø (Kristiansand kommune) År Sum Gg Ga Æf Sa Tj Fm Sm Gm Sb ? ? ? ? ??? ? ? ? Det har vært en sterk nedgang for sildemåke her fra Selv om en del par gikk til hekking i 2016, så brøt hekkingen sammen og det ble ikke registrert en eneste ungfugl her. Ved siden av Storøy i Mandal (ikke reservat) så var dette de eneste større sildemåkekoloniene i fylket som ikke hadde god ungeproduksjon i Også gråmåke og svartbak hadde dårligere hekkesuksess her enn i de fleste andre koloniene.

7 Resultater fra de enkelte sjøfuglreservatene 6 Skjede (Kristiansand kommune) År Sum Gg Æf Fm Sm Gm Sb ? ? ? ? ? ? ? ? På 1980-tallet var det her en stor koloni av fiskemåke og makrellterne (over 200 par), disse forsvant rundt På 1990-tallet tok stormåkene over denne kolonien, og i dag er svartbaken den dominerende arten. Denne har en stabil bestand og produserer jevnt over bra med unger (16 ungfugl i 2016). Store Lyngholmen (Søgne kommune) År Sum Gg Æf Sa Te Tj Fm Sm Gm Sb ? ? ? ?? ? ? ? ? ? ?? Sildemåkebestanden har gått nedover siden slutten av 1990-tallet, da det var over 1000 par. Det var imidlertid en liten oppgang i forhold til det elendige fjoråret. Alle stormåkene hadde god produksjon i 2016, med over en ungfugl per hekkende par. Det er helårsbeite på holmen, mens lyng og einer er ryddet bort. Dette medfører lite skjul for reir og unger, men i år med god næringstilgang, så har dette tydeligvis mindre betydning enn i dårlige år. Herøya (Søgne kommune) År Sum Ks Gg Sa Gh Tj Fm Sm Gm Sb ??? 4? ??????? 2010??????? 2011??????? ? 1 3 1? ? 1 4 4? ?????? ?? ? En av de eldste store sildemåkekoloniene i Vest-Agder, med opptil 1000 hekkende par på vestsiden av øya. På innsiden var det i tidligere også en fiskemåke og ternekoloni (over 100 par i gode år). Nå er det lite hekkende sjøfugl igjen i dette reservatet.

8 Resultater fra de enkelte sjøfuglreservatene 7 Songvaar, Hellersøya og Kubbøya (Søgne kommune) År Sum Gg Hg Ga Æf Sa Tj Ty Fm Sm Gm Sb ? ? ??? 1? ??? 1? ? 1?? ??? ??? ??? ? 1?? 1? Noenlunde stabil bestand og svært god hekkesuksess hos stormåkene i Et gravandpar klekte ut 10 unger, og fire kom på vingene. Tyvjo hekket som vanlig på Songvaar. Ved vårt besøk den 3.juli stresset paret med å holde sauene borte fra reirplassen og et av de to eggene hadde rullet ut av reiret. Hekkingen ble til slutt mislykket. Deler av Songvaar er sterkt nedbeitet. Ferdsel etter 15. juli er også et problem her: Den 24. juli var det åtte fritidsbåter med mye folk og hunder i land på Kubbøy. Utvilsomt negativt da bare 20 % av sildemåkeungene var flygedyktige på dette tidspunktet, og mange av disse hadde flyttet seg ut av territoriene sine. Flere mindre unger lå flere hundre meter ute på sjøen, hvor de er ubeskyttet og svært sårbare for predasjon. Et gravandkull vokste opp på Kubbøya i Her er tre av de flyveferdige ungene fotografert den 20. juli. Vidar Andresen

9 Resultater fra de enkelte sjøfuglreservatene 8 Valløy (Mandal kommune) År Sum Gg Ga Æf Sa Tj Fm Sm Gm Sb ?? ?? 1 40? ? ? ? 1? 3? ?? ? 1? Sildemåkebestanden gikk noe opp i forhold til fjoråret, men er fremdeles bare en brøkdel av nivået på begynnelsen av 1990-tallet (over 1100 par). Det positive var at det var særdeles god produksjon i 2016, med omkring to flygedyktige ungfugl per hekkepar. Også gråmåken og svartbaken gjorde det svært bra her i Av mer spesielle ting kan nevnes et gravandkull med tre unger. Søndre Eggvær (Mandal kommune) År Sum Gg Æf Sm Gm Sb ?? Sildemåkekolonien her har vært i nedgang siden midten av 1990-tallet. Nå er den helt borte. I 2016 hekket kun 1-2 par svartbak i dette reservatet! Kjellingen inkl. Storskjær og Nordreskjær (Mandal kommune) År Sum Gg Æf Tj Fm Sm Gm Sb ? ? ??? ?? ??? ? Reservatet var tidligere dominert av sildemåke (nesten 400 par i de beste årene på tallet). Fremdeles hekker det måker på alle de tre holmene, men i 2016 kun fire par på Storskjær. De resterende parene er noenlunde likt fordelt på Nordreskjær og Kjellingen. en på disse holmene var jevnt over god i 2016, men unntak av sildemåken på Nordreskjær som hadde laber hekkesuksess.

10 Resultater fra de enkelte sjøfuglreservatene 9 Skjøringen (Mandal kommune) År Sum Ty Gm Sb ?? ? Kolonien, som var dominert av sildemåke, brøt sammen allerede i Siden har det nesten ikke hekket sjøfugl her. Det mest spesielle her er at tyvjo hekker regelmessig. I tillegg er det et stabilt par tyvjo på den nordlige delen av øya, utenfor vernesonen. I 2016 fikk paret som hekket utenfor reservatet frem to ungfugl, mens paret innenfor fikk frem en. Tyvjounge under ringmerking på Skjøringen den 9. juli Dette var en av to unger på den nordlige delen av Skjøringen, utenfor sjøfuglreservatet. Det var også en unge i selve sjøfuglreservatet. Finn Jørgensen

11 Resultater fra de enkelte sjøfuglreservatene 10 Store Vengelsholmen (Mandal kommune) År Sum Gg Æf Sa Tj Fm Sm Gm Sb ??? ??? ?? Denne tidligere så enorme sildemåkekolonien (opp til 2500 par på det meste) brøt fullstendig sammen på slutten av 1990-tallet og var nesten uten fugl i 2004 og Siden har måkene kommet tilbake, og bestandene synes å ha stabilisert seg. Alle de tre artene av stormåke hadde god hekkesuksess her i Slettingen (Mandal kommune) År Sum Gg Ga Æf Te Tj Fm Sm Gm Sb ? Kolonien er bare en brøkdel av størrelsen i forhold til under storhetstiden (ca par sildemåke på slutten av 1980-tallet), men sildemåka klarer seg likevel bedre her enn i mange andre kolonier i midtfylket. Alle arter har hatt nokså stabil bestand de siste 10 år. Reservatet har en relativt variert hekkefuglfauna og i tillegg til det som vises i tabellen over ble det bl.a. registrert et stokkandkull i Samtlige sjøfuglarter hadde god hekkesuksess her i Skotholmen (Mandal kommune) År Sum Æf Fm Fiskemåke- og makrellternekolonien på Skotholmen brøt sammen allerede på vernetidspunktet (omkring 1980) og siden har holmen stort sett vært tom. Ærfuglkull ble registrert i 2016 (to hunner med 8 unger). Disse kan like gjerne ha blitt klekt ut på en annen lokalitet, men det viser i det minste at holmen fremdeles har en viss funksjon for sjøfugl.

12 Resultater fra de enkelte sjøfuglreservatene 11 Bjørnen (Mandal kommune) År Sum Gg Ga Æf Sa Tj Sm Gm Sb ?? ?? ? 1? ?? ?? ?? ?? ? En liten blandingskoloni av stormåke. Gråmåkebestanden har vært noenlunde stabil de siste 10 årene, mens sildemåkebestanden har gått ned. Antall måker som gikk til hekking i 2016 var nokså likt som året før. en var imidlertid svært god for alle arter i Klovholmene (Mandal kommune) År Sum Gg Æf Sa Tj Fm Sm Gm Sb ? 1? ? ? ? ? ?? Koloniene på disse to holmene har vært dominert av sildemåke fra omkring Før dette var det også en stor makrellternekoloni her (opptil 120 par). Sildemåkebestanden kulminerte i 1996, med ca. 450 par. Siden har kolonien gått litt opp og ned i størrelse, men utviklingen de aller siste årene er dessverre svært dårlig. I likhet med fjoråret gikk et rekordlavt antall sjøfugl til hekking. Produksjonsmessig gikk det imidlertid mye bedre i 2016: Omkring 40 sildemåke, 50 gråmåke og 8 svartbak kom på vingene her. Kjorten (Mandal kommune) År Sum Gg Æf Tj Sm Gm Sb ? ?? ??? ?? ?? ?? ??? ?? ? Det har ikke vært noen stor måkekoloni her de siste 36 årene, men en blandingskoloni som så vidt var oppe i 150 par på slutten av 1980-årene. Fiskemåken forsvant som hekkefugl allerede på midten av 1980-tallet. Kolonien responderte imidlertid svært positivt på den gode næringstilgangen i 2016, og en må 12 år tilbake i tid for å finne tilsvarende antall hekkende sildemåke i dette reservatet. en var også god i 2016.

13 Resultater fra de enkelte sjøfuglreservatene 12 Hummerholmen (Lindesnes kommune) År Sum Æf Tj Fm Sm Gm Sb ? ? ? ? ? ? ?? ?? ? Sjøfuglbestanden på Hummerholmen ligger nå på omkring halvparten av toppårene på slutten av 1980-tallet, og ikke så langt unna det nivået som var ved vernetidspunkt. Fiskemåken ser nå ut til å ha utgått også fra dette reservatet, men det var i 2016 godt hekketilslag for stormåkene i denne kolonien. Gråmåke og svartbak hadde god hekkesuksess, mens sildemåken hadde en middels produksjon av ungfugl. Olavskjæran (Lindesnes kommune) År Sum Gg Æf Tj Sm Gm Sb ?? ?? ?? ?? ?? ?? ?? ? ? 7 Disse to skjærene hadde tidligere en liten fiskemåkekoloni, og enkelte år makrellterner. I en periode på slutten av 1990-tallet var det nesten tomt her, men siden har svartbakene bygget opp en liten koloni her. Sildemåke og gråmåke har også forsøkt å etablere seg, men uten at dette har slått helt til. I 2016 var det kun svartbak som hekket av måkefugler, men de sju parene hadde god hekkesuksess. Udvåre (Lindesnes kommune) År Sum Gg Æf Te Tj Sm Gm Sb ??? ??? ??? ?? ??? ?? ??? Godt hekketilslag hos sildemåke i denne kolonien i 2016, takket være god næringstilgang. Det er imidlertid et godt stykke igjen til de opptil 750 parene av stormåke som hekket her på slutten av 1980-tallet. Kolonien brøt sammen midt på 1990-tallet og bestanden har siden vært lav, men noenlunde stabil. Produksjonen av ungfugl var jevnt over god på Udvåre i 2016.

14 Resultater fra de enkelte sjøfuglreservatene 13 Agneskjæret (Lindesnes kommune) År Sum Gg Æf Sa Ss Ts Te Tj Fm Sm Gm Sb Sildemåken sliter med å opprettholde denne kolonien, som var oppe i nesten 700 par på det meste (1991). Gråmåke og svartbak klarer seg bedre. Alle stormåkene hadde imidlertid god hekkesuksess i Både storskarv og toppskarv hekker og produserer bra med unger. Storskarvbestanden er fortsatt i vekst. Ærfuglen hadde et svært godt år: 32 reir ble funnet og det ble anslått at omkring 100 unger vokste opp. Som i fjor ble det observert teist her. Et lydytrende individ ble observert 1. juni, mens et par med hekkeoppførsel ble observert på nærliggende Lille Vigeskjær 15. mai, dette kan dreie seg om de samme fuglene. Småskjæran (Lindesnes kommune) År Sum Æf Sa Tj St Fm Gm Sb ??? ? ?? ? ?? ?? ?? ? Tidligere fiskemåke og ternekoloni som er overtatt av svartbak. Fiskemåkene har de siste årene flyttet over til Vestre Skjær, som ikke er vernet. I tillegg til svartbak er skjærene er god reirplass for ærfugl. Guleholmane (Lindesnes kommune) År Sum Gg Æf Tj Sm Gm Sb ?? ?? ?? ?? ?? ? Holmene hadde stabile kolonier av fiskemåke (opptil 60 par) og makrellterner (opptil 75 par), men begge artene forsvant i løpet av 1990-tallet. Svartbak-kolonien vokste frem i løpet av det samme tiåret, og har vært noenlunde stabil på 2000-tallet. Disse holmene er fremdeles en god reirplass for ærfugl. God produksjon hos gråmåke og svartbak her i 2016.

15 Resultater fra de enkelte sjøfuglreservatene 14 Markøy (Lyngdal kommune) År Sum Gg Æf Sa Hh Tj Sm Gm Sb ? Vest-Agders eneste hekkeplass for havhest, fra begynnelsen av 1990-tallet og frem til arten utgikk i Markøy hadde tidligere fylkets største gråmåkekoloni, opp til 600 par på det meste. På 2000-tallet har det meste gått dårlig i dette reservatet, og i 2016 var det så og si tomt for hekkende sjøfugl her. Jakobs-, Lille- og Rundholmen (Farsund kommune) År Sum Ks Gg Æf Sa Tj Fm Sm Gm Sb Frem til årtusenskiftet dominerte fiskemåke, hettemåke og makrellterne på disse tre holmene. Gråmåkene koloniserte Jakobsholmen for fullt i 2004, mens sildemåkene kom året etter. Jakobs- og Rundholmen var nærmest fulle av sildemåke og gråmåke fra Siden har bestanden rast nedover og i 2016 var sildemåken helt fraværende, mens det for første gang i historien ikke hekket fiskemåke her. Bortsett fra tre knoppsvaneunger ble det ikke produsert en eneste ungfugl her. Fremtiden ser derfor dårlig ut for dette reservatet. Skydskjær (Farsund kommune) År Sum Gg Æf Sb ? Skjæret ble vernet i 1981 som erstatning for ternekolonien på Kråga i Lundevågen, som ble lagt ut til industriområde i kommunens reguleringsplan. Makrellternene forlot imidlertid Skydskjær allerede i 1984, men fortsatte å hekke på Kråga helt frem til denne ble ødelagt i 1995, for så å forsvinne helt. Skydskjær har hatt lite hekkende fugl de siste 30 årene, 1-2 par svartbak og 1-2 reir av ærfugl er stort sett standarden.

16 Resultater fra de enkelte sjøfuglreservatene 15 Terneholmen (Farsund kommune) År Sum Ks Kg Æf Sa Tj St Fm Sm Gm Sb Trolig det eneste sjøfuglreservatet som har hatt entydig positiv utvikling de siste år. Sildemåkene har økt og fiskemåken er kanskje på vei inn igjen. Både sildemåke og gråmåke har hatt flere år med god produksjon, noe som tyder på at det er en god lokal næringskilde i fjordsystemet. Dette har vært det beste sjøfuglreservatet for hekkende siland, men dessverre har de fleste silandreirene blitt predert i de senere år. Dessverre ble all vegetasjon på holmen fjernet av SNO ved en feiltakelse vinteren , men det så ikke ut til at dette hadde særlig innvirkning på hekketilslag eller hekkesuksess i år. Vi håper at den bjørkedominerte vegetasjonen raskt vil hente seg inn igjen. Rauna (Farsund kommune) År Sum Gg Hg Ga Æf Ss Ts Te Tj Sl Fm Sm Gm Sb Mt Rt ? ? ? ? Etter at de store sjøfuglkoloniene i Mandal og Søgne kollapset på midten av 1990-tallet så har Rauna vært den desidert viktigste sjøfuglkolonien i Vest-Agder. Rauna hadde i 2016 halvparten av det totale antall sjøfugl som hekket i fylkets 32 reservater; nesten 3000 par. Dette er en betydelig nedgang siden årtusenskiftet, da det var nærmere 5000 par sjøfugl av alle arter. Hettemåke, splitterne, rødnebbterne og makrellterne har alle utgått, og fiskemåken er på god vei til det samme. Sildemåkebestanden er halvert i løpet av de siste 15 årene. Ærfuglen sliter med gjennomgående lav hekkesuksess, og bestanden har snudd fra positiv til negativ trend. Storskarv etablerte seg på Rauna i 2003 og toppskarv i 2011, begge disse har nå stabile bestander og produserer godt med unger. Sildemåke hadde spesielt god hekkesuksess i 2016 og nesten 3400 ungfugl av denne arten kom på vingene. Det er stort behov for å redusere beitetrykket på Rauna, da hele øya er sterkt nedbeitet og det finnes lite skjul for reir og unger i hekketiden. Liten predasjon på grunn av meget god næringstilgang, samt varmt og fuktig vær gjennom hele sesongen, gjorde imidlertid at det høye beitetrykket trolig ikke ble særlig utslagsgivende for ungeproduksjonen i 2016.

17 Resultater fra de enkelte sjøfuglreservatene 16 Rødholmane (Flekkefjord kommune) År Sum Æf Sa Tj St Fm Sm Gm Sb ???????? ??????? 2014??????? 2015??????? Disse holmene ble undersøkt for første gang på fire år, dog kun observert på avstand fra fastlandet (Abelsnes). Det så ut til at lite hadde skjedd siden 2012, bortsett fra at sildemåken var borte. Denne sjøfuglkolonien har nesten forsvunnet. De siste 10 årene så er det stormåker og ærfugl som har hekket her. Tidligere var holmene dominert av fiskemåke og makrellterne. Øvre og Nedre Svinholmen (Flekkefjord kommune) År Sum Æf Sa Tj Fm Sm Gm Sb ? Etter at de siste fiskemåkene og makrellternene forsvant fra disse holmene, midt på tallet, har det vært lite hekkende sjøfugl her. Et tjeldpar og 2-3 gråmåkepar på den Nedre holmen har stort sett vært standarden. På Øvre holmen har det ikke vært hekking på mange år. Det som kan nevnes fra årets sesong var at det ved to av våre besøk var fiskemåkepar til stede på både Øvre- og Nedre Svinholmen. Observasjonene ble i år kun gjort fra fastlandet (Abelsnes), så vi kunne ikke få sjekket om de virkelig hekket. Likevel positivt at fiskemåkene muligens er tilbake etter mange års fravær.

18 Bestandsutvikling for utvalgte arter 17 Bestandsutvikling for utvalgte arter Her presenterer vi diagrammer over bestandsutviklingen for noen av de typiske hekkefuglene i Vest-Agders sjøfuglreservater. Diagrammene viser kun bestanden i de 32 sjøfuglreservatene. De fleste artene har også en betydelig bestand som hekker på ikke vernede lokaliteter, eller på lokaliteter som er underlagt annen type vern. I de reservatene der vi mangler data fra enkelte sesonger har vi bruk interpolerte verdier mellom de årene der vi har sikre bestandstall. Alle tall er oppgitt i antall par. Grågås Grågåsa ble først registrert i østre deler av Mandals skjærgård i 1981, samtidig med at en ferskvannshekkende bestand etablerte seg på Lista. Siden har grågåsa spredt seg ut over hele kysten, bortsett fra Kvinesdal og Flekkefjord kommuner. Arten hekker både i skjærgården og på ferskvannslokaliteter. Totalbestanden i Vest-Agder er nå anslått til par, hvorav omkring par i sjøfuglreservatene. Gravand I 2016 var det gravender i følgende reservater: Oksø, Songvaar (Kubbøya), Valløy, Slettingen og Rauna. Dette samsvarer helt med de sjøfuglreservatene som tradisjonelt har hatt gravand. Kull ble bare registrert på Kubbøy og Valløy. Totalbestanden av gravand i Vest-Agder var i 2016 på 69 par, hvorav 61 fantes langs Listastrendene. Dette er noe under gjennomsnittet for de siste fem årene. Totalt ble det registerert 11 ungekull med 96 unger i Vest-Agder. Omkring 50 av disse ungene vokste opp. Sjøfuglreservatene hadde altså 9 % av parene og 18 % av kullene i 2016, dette er en større andel enn normalt.

19 Bestandsutvikling for utvalgte arter 18 Ærfugl Rauna Øvrige 31 reservater Diagrammet for ærfugl er ikke så sikkert som for de andre artene som presenteres her. Grunnen er at det i mange reservater har gått mange år mellom hver gang ærfuglbestanden har blitt tallfestet, det er derfor mange verdier som er interpolert frem over relativt lange perioder. Det er også brukt forskjellige metoder for å tallfeste ærfugl, både tellinger av hanner, hunner, ungekull og reir inngår i det materialet som er brukt for å fremstille diagrammet. Frem til og med 1985 er tallmaterialet så svakt at vi har måttet utelate disse årene fra diagrammet. Den beste ærfuglserien vi har er fra Rauna, hvor det er gjennomført fullstendige reirtellinger etter samme metode årlig, bortsett fra i og Vi ser at ærfuglbestanden trolig er i tilbakegang, både på Rauna og i mange av de andre sjøfuglreservatene. Rauna er særdeles viktig for ærfugl og hadde i 2016 kanskje så mye som 2/3-deler av totalbestanden i alle Vest-Agders sjøfuglreservater. Havhest Havhesten har kun hekket på Markøy. Det ble sett havhest her allerede i 1983, men den ble først konstatert hekkende i Siden vokste bestanden frem til 2003 (20 par), for deretter å avta like raskt. Det ble ikke produsert flyvedyktige unger av havhest etter 2005, og etter syv år uten produksjon takket de siste havhestene for seg i 2012.

20 Bestandsutvikling for utvalgte arter 19 Storskarv, underarten sinensis (mellomskarv) Agneskjæret Rauna Mellomskarven koloniserte Rauna i 2003, bestanden vokste raskt og har deretter stabilisert seg på omkring 250 par. Agneskjæret ble kolonisert i 2011 og denne kolonien er fremdeles i vekst, det var 112 storskarvreir her i Toppskarv Agneskjæret Rauna Første hekking i Vest-Agder var på Klovholmene i 1998, men til tross for at det vokste opp to unger så ble det med dette ene året her. Toppskarven begynte å hekke både på Rauna og Agneskjæret i Begge lokaliteter har begrenset med hekkemuligheter for denne arten som helst vil legge reirene skjult i storsteinet ur eller i fjellsprekker. På Agneskjæret så ligger flere av reirene nesten helt åpent på fjellhyller, mens toppskarvene på Rauna stort sett hekker i kunstige hus laget av drivved og stein. Det var 11 reir på Rauna og 7 reir på Agneskjæret i 2016.

21 Bestandsutvikling for utvalgte arter 20 Tjeld Fra Mandal og Lindesnes har vi ikke data fra før 1985, diagrammet viser derfor bare fra 1985 og fremover. Trenden for bestanden i sjøfuglreservatene gikk svakt nedover frem til 2009, men ser nå ut til å ha stabilisert seg i overkant av 40 par. Det ble registrert 37 par tjeld i 2016, men tradisjonelle hekkeplasser på Songvaar, Hellersøya og Kubbøya, samt Hummerholmen ble ikke undersøkt. Hvis en forutsetter at bestanden her var uforandret i forhold til forrige gang den ble tallfestet, så var det trolig omkring 43 par i sjøfuglreservatene i Tyvjo Ved vernetidspunkt hekket det tyvjo på Songvaar (opptil 2 par), Søndre Eggvær (opptil 2 par), Skjøringen og Slettingen. Fra 1993 og fremover har det vært et årvisst par på Songvaar, mens paret som hekker innenfor sjøfuglreservatet på Skjøringen har vært litt til og fra. Det finnes et mer stabilt par på den nordre delen av Skjøringen, utenfor reservatet. I 2012 ble det også observert et par på Udvåre, uten at hekking ble konstatert. I 2016 var det hekking både på Songvaar og innenfor reservatet på Skjøringen.

22 Bestandsutvikling for utvalgte arter 21 Hettemåke På 1980-tallet hekket hettemåken i en del sjøfuglreservater i Kristansand, Farsund og Flekkefjord: Gåseholmen og Slettholmen, Skjede, Jakobs-, Lille- og Rundholmen, Terneholmen, Rauna og Rødholmane. Det er nå hele 16 år siden denne arten hekket for siste gang i Vest-Agders sjøfuglreservater. Stort bedre har det ikke gått dersom en ser på totalbestanden i hele Vest-Agder, arten har nemlig utgått som hekkefugl fra hele vestre og midte delen av fylket og finnes nå bare på noen ytterst få lokaliteter i Søgne og Kristiansand kommuner. Minst 66 par ble registrert hekkende i disse to kommunene i 2016 (sammenliknet med 1016 par i 1993). Hettemåken står i fare for å bli den neste måkefuglen som forsvinner helt som hekkefugl fra Vest-Agder. Se neste kapittel for detaljer om forekomsten i Fiskemåke Fiskemåken vil sannsynligvis også være borte fra sjøfuglreservatene i løpet av får år, da det fremdeles ikke er noe som tyder på at nedgangen skal stoppe opp. Nye bunnrekorder settes hvert år, og i 2016 ble det kun registrert 35 par. Nesten halvparten av disse parene finnes i den eneste virkelige kolonien, på Grønningen. Dette er også den eneste lokaliteten som har hatt noen produksjon å snakke om de siste 11 årene (minst åtte ungfugl i 2016). Til tross for dette er antall par i denne kolonien mer enn halvert bare siden 2010.

23 Bestandsutvikling for utvalgte arter 22 Sildemåke Øvrige 31 reservater Rauna Angående diagrammet over sildemåkens bestandsutvikling må det bemerkes at de første fem årene ( ) nesten utelukkende er basert på individtellinger. Når NOF startet opp med reirtellinger i 1985 så viste det seg at individtellingene gav feil estimat (50 % for lavt i de koloniene der begge metoder ble brukt). Det reelle antallet par i perioden er nok derfor par, og spranget som vises fra 1984 til 1985 skyldes i stor grad endret metode og ikke reell vekst. Som vi ser av diagrammet var det bedre hekketilslag i 2016 enn fjoråret, mye bedre næringstilgang (sild) er nok årsaken til dette. Den desidert største kolonien på Rauna (56 % av bestanden i 2016) hadde noenlunde samme antall som de tre foregående årene, men de øvrige koloniene i sjøfuglreservater hadde faktisk over 60 % økning på et år. Likevel ble det totale antallet (3767 par) ikke særlig høyere enn i perioden , trolig var det bare en del par som stod over hekkingen i Sildemåkebestanden er derfor fortsatt på det som vi ser på som et historisk lavmål. Gråmåke Også diagrammet for gråmåke kan være påvirket av underestimering på 1980 tallet. Det store spranget mellom 1988 og 1989 skyldes i hvert fall nesten i sin helhet at estimatet for Markøy ble oppjustert fra 150 til 500 par da gikk over fra individtellinger fra båt til reirtellinger og ringmerking her. Siden har bestanden svingt litt fra år til år, men med en negativ langtidstrend. Som for sildemåke var det en økning i forhold til det dårlige fjoråret (+19 %). Det dårlige resultatet fra 2015 skyldtes nok at en del par stod over hekkingen på grunn av dårlige næringsforhold.

24 Bestandsutvikling for utvalgte arter 23 Svartbak Svartbakbestanden har også gått i bølger, med siste topp i De to foregående årene har vært noe dårligere, men i 2016 var bestanden igjen oppe på nærmere 300 par. Det ser derfor ut til at bestanden nå er ganske stabil på et høyt nivå, historisk sett. Svartbaken er den suverent mest utbredte sjøfuglen i Vest-Agder og hekket i alle reservatene utenom Skotholmen i Makrellterne For makrellterna sin del kan en ikke si annet enn at arten ser ut til å være permanent utgått fra sjøfuglreservatene, etter at vi nå har hatt fire år helt uten hekking. Når det gjelder artens totale bestand og utbredelse så har den i mange år vært helt borte fra kysten vest for Lindesnes, og vestgrensen for artens utbredelse synes å flytte seg stadig lengre østover. Gledelig var det i så måte at vi i 2015 registrerte 2-3 hekkende par i Flekkefjord, første sikre hekking siden 2009 i denne kommunen. Ellers var det ingen hekkende makrellterner vest for Lindesnes, som vanlig de siste årene, og det går fremdeles veldig dårlig i Lindesnes (9 par, men helt mislykket hekking) og Mandal (2-3 par). Bare i Søgne og Kristiansand holder makrellterna stand, og her ble det en ganske god hekkesesong i Det henvises til egen tabell i neste kapittel for detaljerte opplysninger om kolonistørrelser og hekkesuksess..

25 for utvalgte arter 24 Rødnebbterne Rødnebbterna kan regnes som utgått som hekkefugl i Vest-Agder. I sjøfuglreservat sammenheng hekket denne arten stort sett bare på Rauna og siste hekkefunn her var i Tidligere har rødnebbterne også hekket på flere andre lokaliteter i hele fylket, men hyppigst på Lista. Siste hekkeplass var imidlertid på Rauna. for utvalgte arter Her presenterer vi hekkesuksessen for de artene der vi har et noenlunde godt materiale på dette. Arter som forflytter seg rundt med ungekullene, det vil si ender og gjess, er vanskelig å følge opp frem til flygedyktig alder uten å dekket et stort sammenhengende område. Dette er ikke gjort i forbindelse med overvåkingen av sjøfuglreservatene. I forbindelse med SEAPOP prosjektet har vi imidlertid en lang dataserie på ærfuglens hekkesuksess langs Listastrendene, der kullene i stor grad er klekt ut på Rauna. Toppskarv 3,50 3,00 Toppskarv. Store unger / ungfugl per reir. 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0, Det ble et gjennomsnittlig produksjonsår for toppskarven i Produksjonen på Rauna ble bekreftet til 16 ungfugl (11 reir). På Agneskjær ble produksjonen i de sju reirene anslått til 15 ungfugl, basert på tre kontrollerte reir som til sammen hadde sju unger.

26 for utvalgte arter 25 Storskarv, underarten sinensis (mellomskarv) 3,00 2,50 Mellomskarv. Store unger/ungfugl per reir. 2,00 1,50 1,00 0,50 0, Minst 481 unger vokste opp på Rauna i 2016, mens produksjonen på Agneskjær ble anslått til omtrent 200 ungfugl. Dette gav samlet sett en nokså gjennomsnittlig produksjon på nesten 1,9 ungfugl per hekkende par. Sammenliknet med måker så har skarvene større voksendødelighet og de må derfor produsere flere ungfugl hver sesong for å opprettholde bestanden. Utsnitt av storskarvkolonien på Agneskjær den 28. mai Knut Olsen

27 for utvalgte arter 26 Tjeld 1,20 1,00 Tjeld. Ungfugl per par 0,80 0,60 0,40 0,20 0, Tjelden har slitt med dårlig produksjon og det gjenspeiles i synkende bestand. De siste årene har det vært bedre produksjon, og tegn til at bestanden har stabilisert seg på et lavere nivå. Tjelden lever lenge og er svært trofaste mot sin faste hekkeplass, en må derfor ha lange tidsserier for å se noen sammenheng mellom hekkesuksess og bestandsutvikling. Når det gjelder kvaliteten av vårt datagrunnlag på tjeldens produksjon, må det bemerkes at i årene ble hekkesuksessen kun undersøkt hos par, hovedsakelig vest for Lindesnes. I 2016 ble hekkesuksess undersøkt hos 23 par, og disse fikk frem 16 ungfugl. Tyvjo 2,50 2,00 Tyvjo. Ungfugl per par 1,50 1,00 0,50 0, Etter toppåret i 2014, da begge de to parene som hekket innenfor sjøfuglreservatene fikk frem to ungfugl hver, så har vi falt tilbake til den dårlige produksjonen som har vært mer normalt i de senere år. I 2016 så hadde paret på Songvaar mislykket hekking. Ved vårt besøk den 8. juli så var tyvjoparet tydelig stresset med å jage bort sauer fra reirplassen og et av de to eggene hadde rullet ut av reiret. Vestre del av Songvaar er for øvrig altfor sterkt nedbeitet av sau og derfor lite attraktiv for hekkende sjøfugl. Paret som hekket på den vernede delen av Skjøringen klarte imidlertid å få frem en unge som ble ringmerket og sannsynligvis kom på vingene. Utenfor sjøfuglreservatene så var det et par som hekket på den nordlige delen av Skjøringen, her fikk de frem to flyvedyktige ungfugler. Brattholmen ved Udøy hadde også et hekkende par, men ved vårt besøk den 9. juli så fant vi bare en død ukegammel unge her. Minst en fugl holdt seg også på Sandøy, men hekking ble ikke påvist her. Fire-fem par i hele Vest-Agder har vært nokså normalt de siste årene. På totaltellingen i 1993 ble det registrert åtte par, men bestanden var allerede redusert på dette tidspunktet.

28 for utvalgte arter 27 Hettemåke Arten er som tidligere nevnt utgått fra sjøfuglreservatene for mange år siden, mens de store koloniene på Lista forsvant allerede på 1990-tallet. Nå for tiden er hettemåkens hekkeutbredelse i Vest-Agder begrenset til et fåtall lokaliteter i Søgne og Kristiansand. Vi sjekket alle de tradisjonelle hekkeplassene for hettemåke i 2016, og regner med at vi fikk med oss det meste. Totalt ble det registrert minimum 66 par. Produksjonen var også god, minst 63 unger kom på vingene. Det betyr at hettemåken holder stand i våre to østligste kommuner, sammenliknet med følgende registreringer på 2000-tallet: 48 par i 2002, 74 par i 2006 og 93 par Detaljer om hver enkelt hekkeplass er vist i tabellen under: Lokalitet Kommune Bestand Kommentar Stølekilen Søgne 1 par Ukjent Varslende par, hekking ikke konstatert sikkert. Rauskjæret, Høllefjorden Søgne 4 par 1 unge Opptil 4 par (27.mai). En unge ringmerket 3.juli. Leirkilen, Kussevika Søgne 20 par Min. 25 ungfugl Omkring 20 par fikk minst 25 unger på vingene. Ternevika, Vågsbygd Kr.sand 1 par Ukjent Rugende fugl, hekkeresultat ukjent Flyndra, Kjosbukta Kr.sand 1 par Ukjent Rugende fugl, hekkeresultat ukjent Trandleskjær, Fidjekilen Kr.sand 4 par 7 ungfugl Sodefjedkilen, Randesund Kr.sand 35 par Min. 30 ungfugl Min. 35 rugende 23.mai. Min.30 unger på vingene Fiskemåke 0,70 0,60 Fiskemåke. Ungfugl per par/reir 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0, Det har vært en gjennomgående svært lav produksjon hos fiskemåkene, bortsett fra 2013 da god produksjon på Grønningen dro opp produksjonstallet. I 2016 ble hekkesuksess undersøkt hos 32 av 35 registrerte par. Disse fikk kun ni unger på vingene: Åtte på Grønningen og en på Store Lyngholmen. En slik gjennomgående dårlig produksjon er langt fra god nok til å opprettholde bestanden, og er hovedårsaken til at fiskemåken etter hvert forsvinner helt fra sjøfuglreservatene. Voksne og unge fiskemåker på Oddanskjærene ved Sånum den 31. juli Her kom det åtte unger på vingene i Finn Jørgensen

29 for utvalgte arter 28 Sildemåke 1,60 1,40 Sildemåke. Ungfugl per par/reir 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0,00 Produksjonen hos sildemåke varierer med næringstilgangen, men i løpet av de foregående 11 årene har det kun vært et skikkelig godt år (2009) ble imidlertid et toppår som overgikk 2009 sesongen med god margin. En må helt tilbake til 1990-tallet for å finne tilsvarende god produksjon hos sildemåken i Vest-Agder. Svært god næringstilgang, i form av sild i rett størrelse, var årsaken til dette. ble undersøkt hos de aller fleste parene og nesten 5300 ungfugl kom på vingene i sjøfuglreservatene, Rauna alene stod for nesten 3400 ungfugl. Et unntak fra det gode helhetsinntrykket i sjøfuglreservatene er Oksø, der minst 80 par gikk til hekking uten at en eneste ungfugl kom på vingene. Også de fleste koloniene som ikke er vernet hadde god hekkesuksess. Vi har ikke full kontroll på alle disse, men totalt sett anslår vi at sildemåkeunger kom på vingene i Vest-Agder i år. Gråmåke ,60 1,40 Gråmåke. Ungfugl per par/reir 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0, Gråmåken er mer tilpasningsdyktig i næringsveien og produksjonen varierer derfor ikke like mye som hos sildemåken. Vi har hatt flere gode hekkesesonger de siste 11 årene, 2016 var imidlertid det beste året siden vi begynte med systematiske undersøkelser av hekkesuksess hos denne arten. ble undersøkt hos 936 av de 944 parene og disse fikk frem 1343 ungfugl.

30 for utvalgte arter 29 Svartbak 1,80 1,60 Svartbak. Ungfugl per par/reir. 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0, Svartbaken er en typisk opportunist med allsidig næringsgrunnlag, selv om enkelte par spesialiserer seg på en type næring. Dette vises igjen på hekkesuksessen, som stort sett har vært god. I 2016 ble det et svært godt resultat av hekkingen. ble undersøkt hos 281 av 296 par, og hele 428 ungfugl ble registrert. Et kull med tre flygedyktige ungfugl av svartbak på Lille Slettingen den 26. juli Finn Jørgensen

31 for utvalgte arter 30 Makrellterne Selv om det ikke hekker makrellterner i sjøfuglreservatene så forsøker vi å holde kontroll på bestanden som fremdeles finnes utenfor reservatene. Tabellen under viser alle hekkinger av makrellterne som ble registrert i Vi regner med at de aller fleste koloniene ble registrert, selv om ikke hele skjærgården i våre to østligste kommuner ble systematisk gjennomsøkt. Det kan ha vært enkelte mindre kolonier som vi ikke har fått med oss, og kvaliteten på de bestandsanslagene som foreligger er varierende. Lokalitet Kommune Bestand Kommentar Sveigeholmen Flekkefjord 3 Ukjent 22/5: 6 voksne fugler, 2 reir funnet. Njerveskjæran Lindesnes 9 0 Sein etablering. Opptil 25 voksne fugler medio juni, minimum 9 ruget. Mislykket hekking. Masseholmen, Skjernøy Mandal 1 Ukjent 1 stasjonært par holdt seg i mai-juni, ukjent om de gikk til hekking. Åmlandsstranda, Nordfjorden Mandal 1 2 3/7: 2 unger ringmerket. Langholman, Sandvika Mandal 1 3 3/7: 3 unger ringmerket, minst 1 unge sett fra båt en uke senere. Katholmen, Ålo Søgne 7 2 3/7: 5 omlagte reir + 2 unger fra ulike kull. Trolig minkpredasjon. Gullholmen, Vigekilen Søgne /7: 4 ringmerket, flere flygedyktige Slennan, Borøya Søgne 2 Ukjent 2 par, ukjent om de hekket. Rauskjæret, Høllefjorden Søgne /7: ca. 100 unger, hvorav 72 ble ringmerket. Leirkilen, Kussevika Søgne par med 2 unger 17/6 Skjær øst for Lange Foreholmen, Søgne /7: 20 unger, hvorav 14 ringmerket Kussevika Guleholmen, Langenes Søgne 1 0 Egg/unger predert, muligens av mink. Terneskjæran, Flekkerøy Kr.sand 6 Ukjent 2/6: 6 rugende Ringskjær, Møvig Kr.sand 35 Ukjent 5/6: 70 voksne, hvorav 10 ruget. Ternevika, Vågsbygd Kr.sand 12 Ukjent 5/6: 23 voksne, hvorav 8 ruget. Daumannsholmen, Kr.sand 9 Ukjent 5/6: 18 voksne, hvorav 3 ruget. Bredalsholmen Flyndra, Kjosbukta Kr.sand 2 Ukjent 5/6: 2 par ruget Skjær v/myren gård, Fiskåtangen Kr.sand 10 Ukjent 6 unger obs. 13/6, endelig hekkesuksess ukjent. Bendikskjæret, Odderøya Kr.sand 15 Ukjent 14/6: 29 voksne og noen unger. Endelig hekkesuksess ukjent Ytre Varoddskjær, Varodden Kr.sand 3 2 1/7: 2 store unger Butangholmene, Korsvikfjorden Kr.sand 1 Ukjent Tangholmen, Dvergsnestangen Kr.sand 3 Ukjent 11/6: 3 par ruget Trandleskjær, Fidjekilen Kr.sand /7: 14 unger på vingene. Vareskjær, Tømmerstø Kr.sand 1 0 Ruget 11/6. Ingen ungeproduksjon. Holme ved Indre Kalvøya Kr.sand 8 0 Max. 16 voksne 24/5. Hekkeforsøk, men mislykket pga. minkpredasjon. Tjuvholmen, Indre Kalvøya Kr.sand 1 0 Mislykket hekking, predert av mink. Skjær i Vasningsvåg, Kr.sand /7: 16 store unger Stangenesfjorden Sodefjedkilen Kr.sand /7: 10 store unger Det ble registrert omkring 245 hekkende par av makrellterne i Vest-Agder i 2016, fordelt på 28 lokaliteter. Bortsett fra Terneskjæran ved Flekkerøya, som inngår i Oksø-Ryvingen landskapsvernområde, er ingen av disse lokalitetene vernet. Vi ser at Søgne (ca. 100 par på 7 lokaliteter) og Kristiansand (ca. 130 par på 16 lokaliteter) står for hele 94 % av fylkets totalbestand. Totalbestanden er for øvrig i samme størrelsesorden som de to foregående årene ( par i 2015 og minimum 250 par i 2014). ble tallfestet hos 146 av de hekkende parene, de produserte omkring 181 ungfugl. Dette gir en produksjonsfaktor på 1,24 ungfugl per hekkepar, noe som må sies å være bra. Minkpredasjon er et problem i makrellternekoloniene, dette er rapportert fra minst lokaliteter i Kristiansand mens minken er oppgitt som sannsynlig predator på to lokaliteter i Søgne.

32 Takksigelser 31 Takksigelser Denne rapporten har blitt til som følge av systematiske registreringer gjort av medlemmer i sjøfuglgruppa til NOF-VA, i tillegg har vi innhentet en del observasjoner fra andre NOF medlemmer og fugleinteresserte. Vi har stor nytte av observasjoner som er lagt inn på nettportalen og vil med dette oppfordre til at alle observasjoner av hekkende sjøfugler (både i og utenfor sjøfuglreservatene) blir lagt inn her. Fylkesmannen i Vest-Agder skal også ha takk for økonomisk støtte til overvåkingsprosjektet. En del av de dataene som brukes i denne rapporten er samlet inn gjennom SEAPOP prosjektet, som er finansiert av Klima- og Miljødepartementet, Olje- og Energidepartementet og Norsk olje og gass. Forfatternes adresser: Knut Olsen Lundeveien 148, 4550 Farsund Epost: lridibundus@hotmail.com Morten Helberg CEES - Senter for økologisk og evolusjonær syntese Kristine Bonnevies hus, Blindernveien 31, OSLO Epost: morten.helberg@ibv.uio.no Tlf Sildemåken JXR4 med sine 3 flygedyktige unger på Rauna den 23. august Sildemåken legger kun opp til 3 egg, og i år var det mange sildemåkepar som klarte å fostre opp alle tre ungene. Knut Olsen