Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater"

Transkript

1 215 Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater Foto: Mellomskarv og sildemåker på Rauna. Knut Olsen Av Knut Olsen og Morten Helberg Norsk Ornitologisk Forening Avdeling Vest-Agder

2 Sammendrag 1 Sammendrag Denne rapporten oppsummerer resultatene fra overvåkingen som NOF-VA utførte i Vest- Agders sjøfuglreservater i 215. Hekkebestand og hekkesuksess ble tallfestet i alle fylkets sjøfuglreservater, bortsett fra Rødholmane i Flekkefjord. Rapporten omhandler primært forholdene i sjøfuglreservatene. Nesten halvparten av Vest-Agders totale sjøfuglbestand hekker imidlertid utenfor reservatene. Noen arter, som makrellterne og hettemåke, hekker nå kun utenfor reservatene. 215 går inn i historien som et svært dårlig år for sjøfugl i Vest-Agder. Totalbestanden av alle arter var så vidt over 5 par. Alle arter av måker gikk ned i antall, og produksjonen av ungfugl var også dårligere enn normalt for samtlige arter. Fiskemåken ser ut til å forsvinne fra sjøfuglreservatene i løpet av få år, og vil da følge etter hettemåke og ternene som har vært borte i flere år. Også ærfugl og tjeld sliter med dårlig produksjon og er i nedgang. Lyspunktene er grågås og skarv, som produserer brukbart med unger og har stabile eller økende bestander. Årets rapport er i tillegg en oppsummering. Detaljerte bestandstall fra hvert enkelt av de 32 sjøfuglreservatene de siste 11 år presenteres i tabellform. Vi har også oppsummert bestandsutviklingen for noen av de vanlige artene helt tilbake til vernetidspunktet i 198. Til slutt har vi en gjennomgang av hekkesuksessen til utvalgte arter de siste 11 år. Ender og gjess 1 % Skarv og hegrer 7 % Alkefugl % Vadefugl 1 % Joer % Små måker 1 % Stormåker 81 % Figuren til venstre viser fordelingen mellom de forskjellige typer sjøfugl som hekket i Vest-Agders sjøfuglreservater i Figuren til venstre viser utviklingen til det totale antall sjøfugl som har hekket i Vest-Agders sjøfuglreservater de siste 3 årene. Enhet er antall par.

3 Bakgrunn 2 Bakgrunn På oppdrag fra fylkesmannen i Vest-Agder har NOF-VA siden 1996 hatt oppsyn med Vest- Agders sjøfuglreservater, bortsett fra de tre i Søgne kommune. Fra og med 24 tok Statens Naturoppsyn over dette ansvaret. For å sikre kontinuitet og bedre kvaliteten på overvåkingen ble det da besluttet å vinkle vår innsats over på standardisert overvåking av bestandsnivåer og hekkesuksess. Fra og med 25 inkluderte vi også reservatene i Søgne kommune i denne overvåkingen. Målet med overvåkingen er å beholde kontinuiteten i de lange dataseriene vi har på bestandene, og etter hvert også på hekkesuksess. Videre forsøker vi å avdekke årsakssammenhenger, samt påpeke tiltak som kan bidra til at vi beholder livskraftige sjøfuglbestander. 215 var den 11. sesongen med standardisert overvåkning av bestandsstørrelser og hekkesuksess i Vest-Agders sjøfuglreservater. Metoder og gjennomføring Først og fremst tallfestes hekkebestanden av alle sjøfuglarter årlig i alle fylkets sjøfuglreservater. I tillegg forsøker vi å kvantifisere antall flygedyktige ungfugl, som et mål på hekkesuksess. Reirtellinger gjennomføres årlig i de reservatene som inngår i «Det nasjonale overvåkingsprosjektet for hekkende sjøfugl», samt i en del andre reservater der det er vanskelig å få oversikt over bestanden på annen måte. Ved reirtellinger så fokuseres det først og fremst på måkefugler (og skarv), og i de store reservatene er det da bare de delene som måkene hekker på som gjennomsøkes systematisk. I veldig oversiktlige områder, med lite eller ingen vegetasjon, kan også reirtellinger utføres mer skånsomt ved å telle rugende fugler på avstand. Selv om andre arter ofte er konsentrert omkring måkekoloniene på grunn av den paraplyeffekten måkene skaper ovenfor predatorer, så kan det være spredte reir av arter som grågås, ærfugl og tjeld nesten hvor som helst i sjøfuglreservatene. Disse blir da ikke fanget opp av reirtellingene. For tjeld og til dels grågås er det derfor i hovedsak observasjoner av stasjonære par, varslende fugler eller ungekull som gir grunnlag for bestandsestimat. Ærfuglen er nok den vanskeligste arten å tallfeste hekkebestanden på i sjøfuglreservatene. Bortsett fra mindre holmer og skjær, samt øyer som det gås fullstendig manngard over, så blir reirtallene for ærfugl for minimumstall å regne. Ærfugltallene er derfor i mange tilfeller også estimert på grunnlag av antall hunner med unger, eller rett og slett antall voksne fugl til stede i rugeperioden. Det mest brukte metoden for overvåking av ærfugl er telling av voksne hanner i eggleggingsfasen og tidlig i rugeperioden. Denne metoden er imidlertid kun brukbar dersom en teller større sammenhengende områder, og derfor ikke anvendbar for enkeltlokaliteter som i tilfellet med sjøfuglreservatene. I flere reservater blir hekkebestanden estimert ved hjelp av individtellinger fra båt eller utkikkspunkter. Dette medfører minimale forstyrrelser, men disse estimatene blir mer usikre da antall fugl til stede i kolonien varierer sterkt. Dette forsøkes oppveiet ved at også disse koloniene reirtelles med noen års mellomrom for å sjekke at de estimatene vi kommer med er noenlunde riktige. Den metoden som blir brukt i hvert enkelt reservat, hvert enkelt år, blir registrert og lagret i vår sjøfugldatabase. På grunn av plassproblemer blir ikke dette gjengitt i denne rapporten. Bestandstakseringen blir i hovedsak gjennomført i slutten av rugeperioden, fra slutten av mai til begynnelsen av juni. Registrering av hekkesuksess blir avpasset etter hvilke arter som hekket i hvert enkelt reservat og etter sesongmessige variasjoner i hekketidspunkt. For de fleste arter vil dette ofte si i første halvdel av juli, men for sildemåkens del må en ofte vente til slutten av juli for å få et sikkert estimat på antall flygedyktige ungfugl. Også her er flere metoder brukt, tilpasset topografi og artsutvalg i hvert enkelt reservat. En enkelt fullstendig opptelling er mulig i oversiktlige reservater dersom hele kolonien har noenlunde synkronisert hekking. Ofte er det nødvendig med flere tellinger for å få med arter som har

4 Resultater fra de enkelte sjøfuglreservatene 3 forskjellig hekketidspunkt. I mange tilfeller brukes også ringmerking av unger for å anslå hekkesuksess. En ringmerker da et visst antall unger og registrerer senere hvor stor andel av de flyvedyktige ungene som har ring. Ofte kombinerer vi forskjellige metoder for å komme frem til et godt anslag på produksjon av ungfugl. Tre sjøfuglreservater ble fra og med sesongen tatt inn i det nasjonale SEAPOP prosjektet: Slettingen, Klovholmene og Rauna. På disse SEAPOP lokalitetene har det også i 215 foregått en utvidet overvåking av artene ærfugl, mellomskarv, gråmåke og sildemåke. I tillegg til bestandsutvikling og hekkesuksess så overvåker vi her fenologi, kullstørrelser, voksenoverlevelse og næringsvalg. All ringmerking ble koordinert gjennom en hovedansvarlig for de aktuelle reservatene, for å minimere forstyrrelsen. Ringmerkingen blir benyttet som et hjelpemiddel, til blant annet å fremskaffe data om hekkesuksess, rekruttering og voksenoverlevelse. Det blir brukt fargeringer slik at de merkede fuglene enkelt kan avleses på avstand med optikk senere. Avlesninger av voksne måker med fargeringer ble også i år prioritert høyt i koloniene. Vi noterer også avvik fra normalt hekkeforløp, forstyrrelser, predasjon, funn av døde fugler og andre faktorer som kan gi oss mer kunnskap om hva som skjer med våre sjøfugler. Hovedansvarlige for overvåkingen var: Eldar Wrånes (Kristiansand og Søgne kommuner) Thomas Bentsen (Mandal og Lindesnes kommuner) Knut S Olsen (Lyngdal, Farsund og Flekkefjord kommuner) Resultater fra de enkelte sjøfuglreservatene I de etterfølgende tabellene presenteres detaljerte opplysninger om hekkebestanden i hvert enkelt sjøfuglreservat de siste 11 årene. Alle bestandstall er oppgitt som antall hekkende par. Der reirtellinger er utført tilsvarer et reir et par. Det betyr at ikkehekkende voksenfugler ikke regnes med. Ved individtellinger så vil ikkehekkende fugler telles med, men har vi problematikken ved at det i større kolonier sjelden forekommer at alle individene er til stede samtidig. Erfaringstall tilsier at ved individtellinger av måker og terner så må antallet ganges opp med 1,5 for å finne korrekt bestandstall. På grunn av store variasjoner er denne korreksjonsfaktoren kun brukbar dersom den brukes på mange summerte tellinger, og ikke for enkelttellinger av enkeltlokaliteter. Vi har derfor valgt å holde oss til den konservative tolkingen der to individer tilsvarer et par i de tallene som presenteres her, selv om dette åpenbart blir minimumsestimater. Forklaring på kolonneoverskriftene i tabellene er som følger: Ks=knoppsvane, Gg=grågås, Kg=kanadagås, Hg=hvitkinngås, Ga=gravand, Æf=ærfugl, Sa=siland, Hh=havhest, Ss=storskarv, Ts=toppskarv, Gh=gråhegre, Te=teist, Tj=tjeld, Sl=sandlo, St=strandsnipe, Ty=tyvjo, Fm=fiskemåke, Gm=gråmåke, Sm=sildemåke, Sb=svartbak, Mt=makrellterne, Rt=rødnebbterne? i kolonnene betyr at arten trolig eller muligens har hekket i reservatet dette året, men at våre tellinger ikke fanget opp denne arten det aktuelle året. + bak tallet i summeringskolonnen betyr at dette er et minimumstall, fordi det sannsynligvis også hekker arter som ikke er fanget opp av våre tellinger.

5 Resultater fra de enkelte sjøfuglreservatene 4 Brattholmene (Kristiansand kommune) År Sum Gg Gh Tj Sm Gm Sb ? ? ? 2 1 Siste rest av den store sildemåkekolonien (opp til 5 par midt på 199-tallet) forsvant i. Også gråhegrekolonien (min.1 par tidlig på -tallet) er på vei bort fra holmen, men disse har bare flyttet til den nærliggende Klovholmen. Bortsett fra 1-2 par svartbak og grågås så er dette reservatet tomt for hekkende sjøfugl. Revsund (Kristiansand kommune) År Sum Gg Æf Tj Fm Sb Mt ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? Den store fiskemåke- og ternekolonien (ca.15 par frem til tidlig 199-tall) forsvant fra disse holmene i løpet av 199-tallet. Siste rest av fiskemåker ser nå også ut til å ha forsvunnet. Eneste faste hekkefugler nå er en håndfull par med svartbak og grågås. Gåseholmen og Slettholmen (Kristiansand kommune) År Sum Ks Gg Æf Tj Fm Sm Gm Sb Mt ? ? ? ? ? ? ?? ? ??? ? ? Det hekket over 1 par fiskemåker og terner på disse to holmene tidlig på 198-tallet, men siden har kolonien vært i kontinuerlig nedgang. Makrellterna har forsvunnet helt, og det samme skjer nå med fiskemåke. Svartbakbestanden i dette reservatet vokste utover - tallet og har nå stabilisert seg.

6 Resultater fra de enkelte sjøfuglreservatene 5 Terneholmen og Grønningen (Kristiansand kommune) År Sum Gg Æf Tj Fm Sm Gm Sb ? ? ? ? ? ?? ?? ?? ?? Den eneste gjenværende kolonien av fiskemåke i Vest-Agders sjøfuglreservater finnes på den nordlige delen av Grønningen, men det er bare en liten rest av den tidligere store kolonien (nesten 15 par tidlig på 199-tallet). Trenden de siste årene er heller ikke god, selv om det produseres noen flyvedyktige ungfugl hvert år (minst sju i 215). Stormåkene hekker på Terneholmen og den sørlige delen av Grønningen, disse hadde et elendig år i 215. Oksø (Kristiansand kommune) År Sum Gg Ga Æf Sa Tj Fm Sm Gm Sb ? ? ? ? ? ? ??? ? ? ? Sterk nedgang for sildemåke i denne kolonien fra. Også gråmåkebestanden er halvert på få år. Det ble ikke produsert en eneste ungfugl av sildemåke her i 215, også gråmåke og svartbak hadde elendig hekkesuksess. Det hekker trolig en del ærfugl her, men siden bestanden estimeres ved hjelp av individtelling så fanges ikke disse opp av våre tellinger. Skjede (Kristiansand kommune) År Sum Gg Æf Fm Sm Gm Sb 25 7+? ? ? ? ? ? ? ? ? ? På 198-tallet var det her en stor koloni av fiskemåke og makrellterne (over 2 par), disse forsvant rundt 199. På 199-tallet tok stormåkene over denne kolonien, og i dag er svartbaken den dominerende arten. Denne har en stabil bestand og produserer jevnt over bra med unger (1 ungfugl i 215).

7 Resultater fra de enkelte sjøfuglreservatene 6 Store Lyngholmen (Søgne kommune) År Sum Gg Æf Sa Te Tj Fm Sm Gm Sb ? ??? ? ? ? ?? ? ? ? ? ? Sildemåke har alltid vært den dominerende arten her, bestanden kulminerte på slutten av 199-tallet, med over 1 par. Siden har det gått nedover, og antall hekkende par i 215 var ny bunnrekord. Riktignok var det 117 tomme reir i tillegg til de 77, par som aldri kom skikkelig i gang med hekkingen. Kun tre ungfugl av sildemåke ble registrert her i 215, de andre artene fikk ingen unger på vingene. Det er helårsbeite med sau på holmen, mens lyng og einer er svidd av og ryddet. Dette medfører at det lite skjul for reir og unger, en medvirkende årsak til at hekkesuksessen har vært dårlig de siste 5-6 år. Herøya (Søgne kommune) År Sum Ks Sa Gh Tj Fm Sm Gm Sb ??? 45 6? 28+? ??? 4? ?????????????? 211??????? 8+ 1? 1 3 1? ? 1 4 4? 1?????? ?? En av de eldste store sildemåkekoloniene i Vest-Agder, men opptil 1 hekkende par på vestsiden av øya. På innsiden var det i tidligere også en fiskemåke og ternekoloni (over 1 par i gode år). Fiskemåkene og ternene forsvant allerede rundt 199. Sildemåkene holdt ut en god del lenger, men i 215 var det så å si ikke hekkende sjøfugl igjen i dette reservatet. Songvaar, Hellersøya og Kubbøya (Søgne kommune) År Sum Gg Hg Ga Æf Sa Tj Ty Fm Sm Gm Sb ?? ? ? ??? 1? ??? 1? ? 1?? ??? ??? ??? Fremdeles finnes sildemåkekolonier på alle tre øyene. Men dårlig næringstilgang i 215 medførte nok at mange par ikke gikk til hekking. Sildemåkene produserte kun ca.35 ungfugl her i 215. Som vanlig var det et par tyvjo på Songvaar, de fikk frem en ungfugl også i 215.

8 Resultater fra de enkelte sjøfuglreservatene 7 Valløy (Mandal kommune) År Sum Gg Ga Æf Sa Tj Fm Sm Gm Sb ?? ?? 1 4? ? ? ? 1? 3? ?? Sildemåkebestanden i denne kolonien var i fritt fall fra begynnelsen av 199-tallet (over 11 par) og frem til 25. Så tok bestanden seg noe opp igjen, før den de siste årene har gått kraftig ned igjen. 215 var et skikkelig bunnår for sildemåken, og ikke en eneste unge vokste opp her. Gråmåken og svartbaken klarer seg bedre i dette reservatet, selv om også disse fikk svært få ungfugl på vingene i 215. Søndre Eggvær (Mandal kommune) År Sum Gg Æf Fm Sm Gm Sb ? ?? Sildemåkekolonien her har vært i nedgang siden midten av 199-tallet. Nå er den helt borte. I 215 hekket det ikke en eneste sjøfugl i dette reservatet! Kjellingen inkl. Storskjær og Nordreskjær (Mandal kommune) År Sum Gg Ga Æf Tj Fm Sm Gm Sb ?? ?? ? ? ??? ?? ??? ? Reservatet var tidligere dominert av sildemåke (nesten 4 par i de beste årene på 198- tallet). Fremdeles hekker det måker på alle de tre holmene, men det er flest gråmåker og omtrent like mange svartbak som sildemåke. De fleste gråmåkene hekker på Nordreskjær, Kjellingen har noen par av hver art, mens det stort sett er svartbak på Storskjær. Som i de fleste andre koloniene så var det svært dårlig hekkesuksess her i 215: Noen få ungfugl av gråmåke, men ingen ungfugl av sildemåke.

9 Resultater fra de enkelte sjøfuglreservatene 8 Skjøringen (Mandal kommune) År Sum Ty Gm Sb ?? ? Kolonien, som var dominert av sildemåke, brøt sammen allerede i Siden har det nesten ikke hekket sjøfugl her. Det mest spesielle her er at tyvjo hekker regelmessig. I tillegg er det et stabilt par tyvjo på den nordlige delen av øya, utenfor vernesonen. I 215 fikk paret som hekket utenfor reservatet frem en ungfugl, mens paret innenfor mislykkes. Store Vengelsholmen (Mandal kommune) År Sum Gg Æf Sa Tj Fm Sm Gm Sb ????? 4+ 5?? ??? ??? ?? Denne tidligere så enorme sildemåkekolonien (opp til 25 par på det meste) brøt fullstendig sammen på slutten av 199-tallet og var nesten uten fugl i 24 og 25. Siden har måkene kommet tilbake, dette er en av ytterst få kolonier som har en positiv trend for sildemåke. På grunn av elendige næringsforhold så var hekkesuksessen laber i 215. Slettingen (Mandal kommune) År Sum Gg Ga Æf Te Tj Fm Sm Gm Sb ?? ? Kolonien er bare en brøkdel av størrelsen i forhold til under storhetstiden (ca. 11 par sildemåke på slutten av 198-tallet), men sildemåka klarer seg likevel bedre her enn i mange andre kolonier i midtfylket. Alle arter har hatt nokså stabil bestand de siste 1 år. Det er blandingskolonier på begge holmene. Sildemåke dominerer på Lille Slettingen, mens gråmåke er i flertall på Store Slettingen. Det ble observert en teist utenfor Store Slettingen i 215.

10 Resultater fra de enkelte sjøfuglreservatene 9 Skotholmen (Mandal kommune) År Sum Æf Fm Sb Fiskemåke- og makrellternekolonien på Skotholmen brøt sammen allerede på vernetidspunktet (omkring 198) og siden har holmen stort sett vært tom. Bjørnen (Mandal kommune) År Sum Ga Æf Sa Tj Sm Gm Sb ?? ? ?? ?? ? 1? ?? ?? ?? ?? ? En liten blandingskoloni av stormåke som har vært noenlunde stabil de siste 1 årene. Antall måker som gikk til hekking i 215 var noe mindre enn normalt, men likevel ble det brukbar hekkesuksess hos begge arter (ca. 1 ungfugl av sildemåke og ca. 4 ungfugl av gråmåke) Klovholmene (Mandal kommune) År Sum Gg Æf Sa Tj Fm Sm Gm Sb ?? ?? ? 1? ? ? ? ? ?? Koloniene på disse to holmene har vært dominert av sildemåke fra omkring 199. Før dette var det også en stor makrellternekoloni her (opptil 12 par). Sildemåkebestanden kulminerte i 1996, med ca. 45 par. Siden har kolonien gått litt opp og ned i størrelse, men stort sett klart seg bra. Trenden for sildemåke de siste årene er imidlertid ikke god, og 215 var et elendig år. Kun noen få gråmåke- og svartbakunger kom på vingene i 215, og ingen sildemåker vokste opp.

11 Resultater fra de enkelte sjøfuglreservatene 1 Kjorten (Mandal kommune) År Sum Gg Æf Sa Tj Sm Gm Sb ? 1? ? 15? ? ?? ??? ?? ?? ?? ??? ?? Det har ikke vært noen stor måkekoloni her de siste 35 årene, men en blandingskoloni som så vidt var oppe i 15 par på slutten av 198-årene. Fiskemåken forsvant som hekkefugl allerede på midten av 198-tallet. Stormåkekolonien har gått litt opp og ned, men det har aldri vært så lite fugl her som de siste årene. Hummerholmen (Lindesnes kommune) År Sum Æf Tj Fm Sm Gm Sb ??? ? ? ? ? ? ? ?? ?? Sjøfuglbestanden på Hummerholmen ligger nå på rundt en tredjedel av toppårene på slutten av 198-tallet, og ikke så langt unna det nivået som var ved vernetidspunkt. Sildemåkene har imidlertid slitt med dårlig produksjon etter den gode 29 sesongen. I 215 ble det bare produsert 15 ungfugl her. Fiskemåken ser nå ut til å ha utgått også fra dette reservatet. Olavskjæran (Lindesnes kommune) År Sum Gg Æf Tj Sm Gm Sb 25 2+?? 2 3+?? ?? 8 7+?? ?? ?? ?? ?? ?? ? Disse to skjærene hadde tidligere en liten fiskemåkekoloni, og enkelte år makrellterner. I en periode på slutten av 199-tallet var det nesten tomt her, men siden har svartbakene bygget opp en liten koloni her. Sildemåke og gråmåke har også forsøkt å etablere seg, men uten at dette har slått helt til.

12 Resultater fra de enkelte sjøfuglreservatene 11 Udvåre (Lindesnes kommune) År Sum Gg Æf Te Tj Fm Sm Gm Sb ?? ? ??? ??? ??? ?? ??? ?? ??? Opptil 75 par stormåke hekket her på slutten av 198-tallet, mest sildemåke. Kolonien brøt sammen midt på 199-tallet. På -tallet har bestanden vært lav, men noenlunde stabil. Udvåre har også vært en god hekkeplass for ærfugl, estimert til rundt 1 par ved årtusenskiftet. Bestanden ser nå ut til å ha gått ned, men vi har ikke gode data på dette, tallene i tabellen over dreier seg om mer tilfeldige funn av reir og ungekull. Agneskjæret (Lindesnes kommune) År Sum Gg Æf Ss Ts Te Tj Fm Sm Gm Sb ?? ? Sildemåken sliter kraftig med å opprettholde denne kolonien, som var oppe i nesten 7 par på det meste (1991). 215 bestanden av sildemåke var bunnrekord, mens gråmåke og svartbak klarer seg bedre. Det siste fiskemåkeparet er på vei ut. Både storskarv og toppskarv hekker nå og produserer bra med unger. I 215 ble hekkesuksessen til skarvene ikke fulgt opp så godt som vanlig, men storskarven produserte minst 1 ungfugl. Det mest gledelige i 215 var et par med kurtiserende teist. Småskjæran (Lindesnes kommune) År Sum Æf Sa Tj St Fm Gm Sb ?? 12 4? 11+?? ??? ? ?? ? ?? ?? ?? ? Tidligere fiskemåke og ternekoloni som er overtatt av svartbak. Fiskemåkene har de siste årene flyttet over til Vestre Skjær, som ikke er vernet. I tillegg til svartbak er skjærene er god reirplass for ærfugl.

13 Resultater fra de enkelte sjøfuglreservatene 12 Guleholmane (Lindesnes kommune) År Sum Gg Æf Tj Sm Gm Sb 25 6+?? 6 21+?? ?? ?? ?? ?? ?? ? Holmene hadde stabile kolonier av fiskemåke (opptil 6 par) og makrellterner (opptil 75 par), men begge artene forsvant i løpet av 199-tallet. Svartbak-kolonien vokste frem i løpet av det samme tiåret, og har vært noenlunde stabil på -tallet. Disse holmene er fremdeles en god reirplass for ærfugl. Markøy (Lyngdal kommune) År Sum Gg Æf Sa Hh Tj Sm Gm Sb ? Vest-Agders eneste hekkeplass for havhest, fra begynnelsen av 199-tallet og frem til arten utgikk i 213. Markøy hadde tidligere fylkets største gråmåkekoloni, opp til 6 par på det meste. Det siste tiåret har det meste gått dårlig i dette reservatet, og det er stor fare for at reservatet blir stående tomt allerede fra neste sesong av. Jakobs-, Lille- og Rundholmen (Farsund kommune) År Sum Ks Gg Æf Sa Tj Fm Sm Gm Sb Mt Frem til årtusenskiftet dominerte fiskemåke, hettemåke og makrellterne på disse tre holmene. Gråmåkene koloniserte Jakobsholmen for fullt i 24, mens sildemåkene kom året etter. Koloniseringen må sees i sammenheng med fullstendig kollaps i den nærliggende stormåkekolonien på Terøy (ikke vernet) på samme tid. Jakobs- og Rundholmen var nærmest fulle av sildemåke og gråmåke fra -. Siden har bestanden rast nedover og fremtiden ser ikke lys ut for dette reservatet.

14 Resultater fra de enkelte sjøfuglreservatene 13 Skydskjær (Farsund kommune) År Sum Gg Æf Sb ? Skjæret ble vernet i 1981 som erstatning for ternekolonien på Kråga i Lundevågen, som ble lagt ut til industriområde i kommunens reguleringsplan. Makrellternene forlot imidlertid Skydskjær allerede i 1984, men fortsatte å hekke på Kråga helt frem til denne ble ødelagt i 1995, for så å forsvinne helt. Skydskjær har hatt lite hekkende fugl de siste 3 årene, 1-2 par svartbak og 1-2 reir av ærfugl er stort sett standarden. Terneholmen (Farsund kommune) År Sum Ks Kg Æf Sa Tj St Fm Sm Gm Sb Det eneste sjøfuglreservatet som har hatt en positiv utvikling de siste år. Sildemåkene har økt sterkt og fiskemåken er kanskje på vei inn igjen. Både sildemåke og gråmåke har hatt flere år med god produksjon, noe som tyder på at det er en god lokal næringskilde i fjordsystemet innenfor Farsund. Dette har vært det beste sjøfuglreservatet for hekkende siland, men denne er nå i ferdig med å forsvinne fra holmen. De fleste silandreirene har blitt predert i de senere år. Rauna (Farsund kommune) År Sum Gg Hg Ga Æf Ss Ts Te Tj Sl Fm Sm Gm Sb Mt Rt ? ? ? ? Etter at de store sjøfuglkoloniene i Mandal og Søgne kollapset på midten av 199-tallet så har Rauna vært den desidert viktigste sjøfuglkolonien i Vest-Agder. Rauna hadde i 215 nesten 6 % av det totale antall sjøfugl som hekket i fylkets 32 reservater. Ærfuglreirene har

15 Resultater fra de enkelte sjøfuglreservatene 14 ikke blitt opptalt de siste to årene, men dersom er forutsetter at denne bestanden ikke har gått ned noe særlig, så hekket det nesten 3 par sjøfugl her i 215. Det er en betydelig nedgang siden årtusenskiftet, da det var nærmere 5 par sjøfugl av alle arter. Hettemåke, splitterne, rødnebbterne og makrellterne har alle utgått som hekkefugler, og fiskemåken er på god vei til det samme. Sildemåkebestanden er halvert i løpet av de siste 15 årene. Ærfuglen på Rauna sliter med gjennomgående lav hekkesuksess, og bestanden har snudd fra positiv til negativ trend. Storskarv etablerte seg på Rauna i 23 og toppskarv i 211, begge disse har nå stabile bestander og produserer godt med unger. Selv om hekkesuksessen hos sildemåke var elendig i 215 (kun ca. 58 ungfugl), så fremstår kolonien fremdeles som livskraftig. Det er imidlertid et stort behov for å redusere beitetrykket på Rauna, da hele øya er sterkt nedbeitet og det finnes lite skjul for reir og unger i hekketiden. Rødholmane (Flekkefjord kommune) År Sum Æf Sa Tj St Fm Sm Gm Sb Mt ???????? ?????????????? 215??????? Disse holmene har ikke blitt besøkt de siste tre årene, men ved siste besøk i så hadde sjøfuglkolonien nesten forsvunnet. De siste 1 årene så er det stormåker og ærfugl som har hekket her. Tidligere var holmene dominert av fiskemåke og makrellterne. Øvre og Nedre Svinholmen (Flekkefjord kommune) År Sum Sa Tj Sm Gm Sb ? Etter at de siste fiskemåkene og makrellternene forsvant fra disse holmene, midt på 199- tallet, har det vært lite hekkende sjøfugl her. Et tjeldpar og 2-3 gråmåkepar på den Nedre holmen har vært standarden. Det faste tjeldparet ser nå også ut til å ha forsvunnet. På den Øvre holmen har det ikke vært hekking på mange år.

16 Bestandsutvikling for utvalgte arter 15 Bestandsutvikling for utvalgte arter Her presenterer vi diagrammer over bestandsutviklingen for noen av de typiske hekkefuglene i Vest-Agders sjøfuglreservater. Diagrammene gjelder kun for bestanden i de 32 sjøfuglreservatene. De fleste artene har også en betydelig bestand som hekker på ikke vernede lokaliteter, eller på lokaliteter som er underlagt annen type vern. I de reservatene der vi mangler data fra enkelte sesonger har vi bruk interpolerte verdier mellom de årene der vi har sikre bestandstall. Alle tall er oppgitt i antall par. Grågås Grågåsa ble først registrert i østre deler av Mandals skjærgård i 1981, samtidig med at en ferskvannshekkende bestand etablerte seg på Lista. Siden har grågåsa spredt seg ut over hele kysten, bortsett fra Kvinesdal og Flekkefjord kommuner. Arten hekker både i skjærgården og på ferskvannslokaliteter. Totalbestanden i Vest-Agder er nå anslått til 2-3 par, hvorav omkring 4-6 par i sjøfuglreservatene. Gravand Eneste sjøfuglreservat med fast hekking er Rauna, som ligger i nær tilknytning til den gode bestanden langs Listastrendene. Andre sjøfuglreservater som periodevis har hatt gravand er Oksø, Store Lyngholmen, Songvaar, Hellersøya og Kubbøya, Valløy og Slettingen. Totalbestanden av gravand i Vest-Agder ligger rundt 9-1 par, hvorav 9 % hekker langs Listastrendene. Sjøfuglreservatene er i så måte av mindre betydning for gravanda.

17 Bestandsutvikling for utvalgte arter 16 Ærfugl Rauna Øvrige 31 reservater Diagrammet for ærfugl er ikke så sikkert som for de andre artene som presenteres her. Dette skyldes at det i mange reservater har gått mange år mellom hver gang ærfuglbestanden er tallfestet, det er derfor mange verdier som er interpolert frem over relativt lange perioder. Det er også brukt forskjellige metoder for å tallfeste ærfugl, både tellinger av hanner, ungekull og reir inngår i det materialet som er brukt for å fremstille dette diagrammet. Frem til og med 1985 er tallmaterialet så svakt at vi har måttet utelate disse årene fra diagrammet. Den beste ærfuglserien vi har er fra Rauna, hvor det er gjennomført fullstendige årlige reirtellinger etter samme metode, bortsett fra i -11 og -15. Vi ser at ærfuglbestanden trolig er i tilbakegang, både på Rauna og i de øvrige sjøfuglreservatene. Rauna er særdeles viktig for ærfuglen og har nå kanskje så mye som 75 % av totalbestanden i alle Vest-Agders sjøfuglreservater. Havhest Havhesten har kun hekket på Markøy. Det ble sett havhest her allerede i 1983, men den ble først konstatert hekkende i Siden vokste bestanden frem til 23 (2 par), for deretter å avta like raskt. Det ble ikke produsert flyvedyktige unger av havhest etter 25, og etter syv år uten produksjon takket de siste havhestene for seg i.

18 Bestandsutvikling for utvalgte arter 17 Storskarv, underarten sinensis (mellomskarv) 35 3 Rauna Agneskjæret Mellomskarven koloniserte Rauna i 23, bestanden vokste raskt og har deretter stabilisert seg på 2-25 par. Agneskjæret ble kolonisert i 211 og denne kolonien er fremdeles i vekstfasen. Toppskarv Rauna Agneskjæret Første hekking i Vest-Agder var på Klovholmene i 1998, til tross for at det vokste opp to unger så det ble imidlertid med dette ene året her. Toppskarven begynte å hekke både på Rauna og Agneskjæret i 211. Begge lokaliteter har begrenset med hekkemuligheter for denne arten som like å legge reirene skjult i storsteinet ur eller i fjellsprekker. På Agneskjæret så ligger flere av reirene nesten helt åpent, mens toppskarvene på Rauna stort sett hekker i kunstige hus laget av drivved. Det var 8 reir på Rauna og 1 reir på Agneskjæret i

19 Bestandsutvikling for utvalgte arter 18 Tjeld Fra Mandal og Lindesnes har vi ikke data fra før 1985, diagrammet viser derfor bare fra 1985 og fremover. Trenden for bestanden i sjøfuglreservatene gikk svakt nedover frem til 29, men ser nå ut til å ha stabilisert seg på rundt 4 par. Det ble registrert 36 par tjeld i 215, men tradisjonelle hekkeplasser på Herøya, Songvaar, Hellersøya og Kubbøya, Hummerholmen, Udvåre og Rødholmane ble ikke undersøkt. Hvis en forutsetter at bestanden her var uforandret i forhold til forrige gang den ble tallfestet, så var det trolig omkring 43 par i sjøfuglreservatene i 215. Tyvjo Ved vernetidspunkt hekket det tyvjo på Songvaar (opptil 2 par), Søndre Eggvær (opptil 2 par), Skjøringen og Slettingen. Fra 1993 og fremover har det vært et årvisst par på Songvaar, mens paret som hekker innenfor sjøfuglreservatet på Skjøringen har vært litt til og fra. Det finnes et mer stabilt par på den nordre delen av Skjøringen, utenfor reservatet. I ble det også observert et par på Udvåre, uten at hekking ble konstatert. I 215 var det hekking både på Songvaar og Skjøringen.

20 Bestandsutvikling for utvalgte arter 19 Hettemåke På 198-tallet hekket hettemåken i en del sjøfuglreservater i Kristansand, Farsund og Flekkefjord: Gåseholmen og Slettholmen, Skjede, Jakobs-, Lille- og Rundholmen, Terneholmen, Rauna og Rødholmane. Det er nå hele 15 år siden denne arten hekket for siste gang i Vest-Agders sjøfuglreservater. Stort bedre har det ikke gått dersom en ser på totalbestanden i hele Vest-Agder, arten har nemlig utgått som hekkefugl fra hele vestre og midte delen av fylket og finnes nå bare på noen ytterst få lokaliteter i Søgne og Kristiansand kommuner. Kun 15 hekkende par ble registrert i hele Vest-Agder i 215 (sammenliknet med 116 par i 1993). Hettemåken står dermed i fare for å bli den neste måkefuglen som forsvinner helt som hekkefugl fra Vest-Agder. Se neste kapittel for detaljer om forekomsten i 215. Fiskemåke Fiskemåken vil sannsynligvis også være borte fra sjøfuglreservatene i løpet av får år, da det er lite som tyder på at nedgangen skal stoppe opp. Nye bunnrekorder settes hvert år, i 215 kun 41 par. Halvparten av disse parene finnes i den eneste virkelige kolonien, på Grønningen. Dette er også den eneste lokaliteten som har hatt noen produksjon å snakke om de siste 1 årene (minst syv ungfugl i 215). Til tross for dette er antall par i denne kolonien halvert bare siden.

21 Bestandsutvikling for utvalgte arter 2 Sildemåke 14 1 Øvrige 31 reservater Rauna Når det gjelder dette diagrammet over sildemåkens bestandsutvikling så må det bemerkes at de første fem årene (198-84) nesten utelukkende er basert på individtellinger. Når NOF startet opp med reirtellinger i 1985 så viste det seg at individtellingene gav feil estimat (5 % for lavt i de koloniene der begge metoder ble brukt). Det reelle antallet par i perioden er nok derfor 6-7 par, og spranget som vises fra 1984 til 1985 skyldes i stor grad endret metode og ikke reell vekst. I 215 var det bare Terneholmen og Grønningen og Oksø som ble estimert ved hjelp av individtelling, så årets resultat på 371 par ligger nært opptil virkeligheten. Dette er tidenes dårligste resultat for sildemåke, bare 27 % av toppåret Dersom en ser bort fra Rauna, som til tross for nedgang hadde hele 67 % av bestanden i 215, så har tilbakegangen vært enda større (kun 1 % av toppåret 199). Gråmåke Også diagrammet for gråmåke kan være påvirket av underestimering på 198 tallet. Det store spranget mellom 1988 og 1989 skyldes i hvert fall nesten i sin helhet at estimatet for Markøy ble oppjustert fra 15 til 5 par da gikk over fra individtellinger fra båt til reirtellinger og ringmerking her. Siden har bestanden svingt litt fra år til år, med en svak negativ langtidstrend. Det dårlige resultatet fra 215 (kun 794 par) er forhåpentligvis påvirket av at en god del par stod over hekkingen på grunn av dårlige næringsforhold. Av spesielle ting fra 215 kan nevnes at fylkets tidligere største koloni på Markøy (opptil 6 par) nå nesten er tom (kun fem par i 215).

22 Bestandsutvikling for utvalgte arter 21 Svartbak Svartbakbestanden har også gått i bølger, med siste topp i 29. De siste seks årene har det vært en synkende trend, men fremdeles er bestanden på et ganske høyt nivå historisk sett. Svartbaken er den suverent mest utbredte sjøfuglen og hekket i hele 31 av de 32 reservatene i 215. Makrellterne For makrellterna sin del kan en ikke si annet enn at arten ser ut til å være permanent utgått fra sjøfuglreservatene, etter at vi nå har hatt tre år helt uten hekking her. Når det gjelder artens totale bestand og utbredelse så har den i mange år vært helt borte fra kysten vest for Lindesnes, og vestgrensen for artens utbredelse synes å flytte seg stadig lengre østover. 215 var tidenes bunnår i Lindesnes ( par) og Mandal (3 par). Også i Søgne var det dårlig med hekkende makrellterne i 215, mens det var en rekke småkolonier i Kristiansand (17-18 hekkelokaliteter med til sammen par). Det henvises til egen tabell i neste kapittel for detaljerte opplysninger om kolonistørrelser og hekkesuksess..

23 Hekkesuksess for utvalgte arter 22 Rødnebbterne Rødnebbterna kan regnes som utgått som hekkefugl i Vest-Agder. I sjøfuglreservat sammenheng hekket denne arten stort sett bare på Rauna og siste hekkefunn her var i 29. Tidligere har rødnebbterne også hekket på flere andre lokaliteter i hele fylket, men hyppigst på Lista. Siste hekkeplass var imidlertid på Rauna. Hekkesuksess for utvalgte arter Her presenterer vi hekkesuksessen for de artene der vi har et noenlunde godt materiale på dette. Arter som forflytter seg rundt med ungekullene, det vil si ender og gjess, er vanskelig å følge opp frem til flygedyktig alder uten å dekket et stort sammenhengende område. Dette er ikke gjort i forbindelse med overvåkingen av sjøfuglreservatene. I forbindelse med SEAPOP prosjektet har vi imidlertid en lang dataserie på ærfuglens hekkesuksess langs Listastrendene, der kullene i stor grad er klekt ut på Rauna. Storskarv, underarten sinensis (mellomskarv) 3, 2,5 Mellomskarv. Store unger/ungfugl per reir. 2, 1,5 1,,5, Minst 431 unger vokste opp i 215. Mellomskarven hadde noe lavere produksjon enn de foregående år. Dette skyldes trolig delvis at en del reir på Rauna ble tatt av et uvær, med sørøstlig opptil sterk kuling og høy vannstand, den juni. Sannsynligvis har en god del unger gått tapt i dette uværet da mange av reirene ligger kun få desimeter over vanlig vannstand. Senere i sesongen ble det imidlertid registrert svært lite dødelighet i denne kolonien.

24 Hekkesuksess for utvalgte arter 23 Toppskarv 3,5 3, Toppskarv. Store unger / ungfugl per reir. 2,5 2, 1,5 1,,5, Et gjennomsnittlig produksjonsår for toppskarven. I 215 ble imidlertid produksjonen kun tallfestet på Rauna, hvor 8 par fikk frem 12 ungfugl. Tjeld 1,2 1, Tjeld. Ungfugl per par,8,6,4,2, Tjelden sliter med dårlig produksjon og det gjenspeiles i at bestanden er synkende, til tross for at tjelden lever svært lenge. Det må imidlertid bemerkes at i de dårligste årene (27-29) så ble hekkesuksessen kun undersøkt hos par, hovedsakelig vest for Lindesnes. I 215 ble hekkesuksess undersøkt hos 16 par, og disse fikk frem 9 ungfugl. Tyvjo 2,5 2, Tyvjo. Ungfugl per par 1,5 1,,5,

25 Hekkesuksess for utvalgte arter 24 Etter toppåret i, da begge de to parene som hekket innenfor sjøfuglreservatene fikk frem to ungfugl hver, så falt vi tilbake til den dårlige produksjonen som har vært mer normalt i de senere år. I 215 produserte paret på Songvaar en ungfugl, mens paret på den vernede delen av Skjøringen hadde mislykket hekking. Utenfor sjøfuglreservatene så var det et par som hekket på den nordlige delen av Skjøringen, her fikk de frem en flyvedyktig ungfugl. I tillegg var det stasjonære par på Hærholman og Brattholmen, begge i Mandals østre skjærgård. Hele tyvjopopulasjonen i Vest-Agder var altså bare fem par, nokså likt som de siste årene. Disse fem parene produserte kun to ungfugl. På totaltellingen i 1993 ble det registrert åtte par, men bestanden var allerede redusert på dette tidspunktet. Hettemåke Arten er som tidligere nevnt utgått fra sjøfuglreservatene for mange år siden. Vi hadde ganske god dekning i 215, men registrerte kun 15 hekkende par i hele fylket. Detaljer om hver enkelt hekkeplass er vist i tabellen under: Lokalitet Kommune Bestand Hekkesuksess Kommentar Stølekilen Søgne 1 par 1 ungfugl Leirkilen, Kussevika Søgne 11 par 12 unger Ikke angitt alder på ungene Ternevika, Vågsbygd Kristiansand 1 par Ingen prod. Trolig hekkeforsøk Indre Kalvøya, Randesund Kristiansand 2 par Ingen prod. Sodefjedkilen, Randesund Kristiansand - - Fast lokalitet, men trolig ingen hekking i 215 Fiskemåke,7,6 Fiskemåke. Ungfugl per par/reir,5,4,3,2,1, Det har vært gjennomgående svært lav produksjon hos fiskemåkene, bortsett fra 213 da god produksjon på Grønningen dro opp produsjonstallet. I 215 ble hekkesuksess undersøkt hos 36 av 41 par. Disse fikk kun syv unger på vingene, alle på Grønningen. En slik gjennomgående dårlig produksjon er langt fra godt nok til å opprettholde bestanden, og det vises også godt igjen på bestandskurven.

26 Hekkesuksess for utvalgte arter 25 Sildemåke,9,8,7,6,5,4,3,2,1, Produksjonen hos sildemåke varierer med næringstilgangen, men i løpet av de siste 11 årene har det kun vært et skikkelig godt år (29). 215 var et absolutt bunnår. Hekkesuksess ble undersøkt hos alle de 371 parene, men kun 78 ungfugl ble registrert. Aller dårligst gikk det i Kristiansand og Søgne, der 566 par kun produserte 41 ungfugl. Gråmåke 1,2 1,,8 Sildemåke. Ungfugl per par/reir Gråmåke. Ungfugl per par/reir,6,4,2, Gråmåken er mer tilpasningsdyktig i næringsveien og produksjonen varierer derfor ikke like mye som hos sildemåken. Vi har hatt flere gode hekkesesonger de siste 11 årene. I 215 var det imidlertid et mer middels resultat. Hekkesuksess ble undersøkt hos 776 av de 793 parene og disse fikk frem 55 ungfugl. Svartbak 1,4 1,2 1,,8,6,4,2 Svartbak. Ungfugl per par/reir.,

27 Hekkesuksess for utvalgte arter 26 Svartbaken er en typisk opportunist med allsidig næringsgrunnlag, selv om enkelte par spesialiserer seg på en type næring. Dette vises igjen på hekkesuksessen, som stort sett har vært god. I 215 ble det imidlertid et mer middels hekkeresultat. Hekkesuksess ble undersøkt hos 224 av 261 par, og 136 ungfugl ble registrert. Vi ser at det for alle arter av sjøfugl er direkte sammenheng mellom hekkesuksess og bestandsutvikling. Makrellterne Selv om det ikke hekker makrellterner i sjøfuglreservatene så forsøker vi å holde kontroll på bestanden som fremdeles finnes utenfor reservatene. I 215 ble vi godt hjulpet av et nytt prosjekt som er startet opp i Kristiansand. Her har kartlegging av makrellterne inngått i et felles prosjekt mellom Agder Botaniske Forening, Norsk Ornitologisk Forening, Kristiansand og omegn lokallag og Norsk Zoologisk Forening. Dette har medført at det er ganske god dekning på makrellterna i 215, selv om ikke alle koloniene har blitt tallfestet. Lokalitet Kommune Bestand Hekkesuksess Kommentar Farestad, Skjernøy Mandal 1 par Ingen prod. Laugholmen, Udøy Mandal 1 par Ingen prod. Langholmen, Skogøysund Mandal 1 par Ingen prod. Lastadholmen, Trysnes Søgne Stor koloni Noen ungfugl Kolonien ble herjet av mink, men noen unger klarte seg likevel frem til flyvedyktig alder. Gullholmen, Vigekilen Søgne 1 par 1 ungfugl Slennan, Borøya Søgne noen par ukjent Det skal ha vært en liten koloni her. Leirkilen, Kussevika Søgne 1 par ukjent Trolig et hekkende par i hettemåkekolonien. Vragholmen, Mæbø, Flekkerøy Kr.sand 3-4 par Ingen prod. Reirene ble trolig ødelagt av mennesker. Kondeskjær, Mæbø, Flekkerøy Kr.sand 3-4 par Ingen prod. Reirene ble trolig ødelagt av mennesker. 16/7 ble 1 par m/3 ungfugl sett, men disse stammer trolig fra Terneskjæran. Terneskjæran, Flekkerøy Kr.sand 5-6 par 3-1 ungfugl Ringskjær, Møvig Kr.sand 2-3 par /7: 1 unger. 22/7: Kun en ungfugl ungfugl Ternevika, Vågsbygd Kr.sand 4-5 par 4-12 ungfugl 22/7: 1 unger, stor aldersforskjell 2/8: 2 par med 2 ungfugl hver. Flyndra, Kjosbukta Kr.sand 2 par Ingen prod. Steinsundet, Bragdøya (2 skjær) Kr.sand 13 par Ingen prod. 13 ruget 19/6, ingen unger obs. senere Skjær Myrbukta, Fiskåtangen Kr.sand 7-8 par 1-15 ungfugl 6/7: 2 nesten flyveferdige unger. 22/7: 8 store + 3 små unger. 26/7: 3 halvstore unger. Bendikskjæret, Odderøya Kr.sand 1-15 par 1-15 ungfugl 13/7: 2 pull + 4 1k. 22/7: 9 pull + 1 1k. 26/7: 2 halvstore unger + 3 1k. Varholmen, Varodden Kr.sand 2 par 2-5 ungfugl 13/7: 2 små unger + 1 ungfugl 22/7: 3 små unger + 1 ungfugl Butangholmene, Korsvikfjorden Kr.sand 1 par 2 ungfugl 9/6: Ruget. 22/7: 2 ungfugl Østre Tangeholmen, Dvergsnes Kr.sand 2 par Ingen prod. 9/6: 2 par ruget, ingen unger obs. senere Trandleholmen, Fidjekilen Kr.sand 4 par Ingen prod. 3/6: 4 rugende (samme som Trandleskjær?) Trandleskjær, Fidjekilen Kr.sand 7 par 4 ungfugl 27/5: 7 rugende. 5/8: Vellykket hekking i to reir; 1+3 så vidt flygedyktige ungfugl Vareskjær, Tømmerstø Kr.sand 1 par Ingen prod. Hekket sans., men ingen unger obs. senere Indre Kalvøya, Randesund Kr.sand 6 par Ingen prod. Gjorde hekkeforsøk, men mislykkes. Skjær Vasningsvåg, Randesund Kr.sand 5 par Ukjent 9/7: 1 ad., hvorav 3 lå på reir. Obs. to reir med små unger (1+2 unger) Sodefjedkilen, Randesund Kr.sand 15+ par Trolig 5+ ungfugl 12/6: 3 ad. Hvorav flere ligger på reir. 3/7: 8 voksne og 5+ unger i kolonien. I Kristiansand var det altså omkring par, men disse fikk bare frem ungfugl. Det er vanskelig å komme med et bestandsestimat for hele fylket når antallet i Søgne er såpass

28 Takksigelser 27 usikkert, men trolig er det i størrelsesorden 2-25 par. Altså i underkant av, da det ble estimert minimum 25 par. Takksigelser Denne rapporten har blitt til som følge av systematiske registreringer gjort av medlemmer i sjøfuglgruppa til NOF-VA, i tillegg har vi innhentet en del observasjoner fra andre NOF medlemmer og fugleinteresserte. Vi har stor nytte av observasjoner som er lagt inn på nettportalen og vil med dette oppfordre til at observasjoner av hekkende sjøfugler, både i og utenfor sjøfuglreservatene, blir lagt inn her. Fylkesmannen i Vest-Agder skal også ha takk for økonomisk støtte til overvåkingsprosjektet. En del av de dataene som brukes i denne rapporten er samlet inn gjennom SEAPOP prosjektet, som er finansiert av Klima- og Miljødepartementet, Olje- og Energidepartementet og Norsk olje og gass. Forfatternes adresser: Knut Olsen Lundeveien 148, 455 Farsund Epost: Morten Helberg CEES - Senter for økologisk og evolusjonær syntese Kristine Bonnevies hus, Blindernveien 31, OSLO Epost: Tlf Tre så vidt flygedyktige fiskemåkeunger på Terneholmen den 29. juli 211. Dette har nå blitt et uvanlig syn i Vest-Agders sjøfuglreservater. Knut Olsen

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2012. Bestandsstørrelse og hekkesuksess.

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2012. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2012. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Oppdragsgiver: Statens Naturoppsyn Kristiansand (SNO) Gjennomført av: Norsk Ornitologisk

Detaljer

Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater

Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2016 Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater Av Knut Olsen og Morten Helberg Norsk Ornitologisk Forening Avdeling Vest-Agder 24.10.2016 Foto: Unge sildemåker ved Rauna 23. august

Detaljer

Bestandsstørrelse og hekkesuksess.

Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 214. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vest-Agder Gjennomført av: Norsk Ornitologisk Forening, avd.

Detaljer

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2013. Bestandsstørrelse og hekkesuksess.

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2013. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2013. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Oppdragsgiver: Statens Naturoppsyn Kristiansand (SNO) Gjennomført av: Norsk Ornitologisk

Detaljer

Sjøfuglsituasjonen i Vest-Agder. v/ Morten Helberg og Thomas Bentsen, NOF Vest-Agder

Sjøfuglsituasjonen i Vest-Agder. v/ Morten Helberg og Thomas Bentsen, NOF Vest-Agder Sjøfuglsituasjonen i Vest-Agder v/ Morten Helberg og Thomas Bentsen, NOF Vest-Agder I løpet av disse 30 minuttene skal vi lære mere om; -Hva karakteriserer sjøfuglbestandene i Vest-Agder i forhold til

Detaljer

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2010. Bestandsstørrelse og hekkesuksess.

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2010. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2010. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Oppdragsgiver: Statens Naturoppsyn Kristiansand (SNO) Gjennomført av: Norsk Ornitologisk

Detaljer

Oppsynsrapport Sjøfugloppsynet i Vest-Agder 2004

Oppsynsrapport Sjøfugloppsynet i Vest-Agder 2004 Oppsynsrapport Sjøfugloppsynet i Vest-Agder 2004 Runar Jåbekk NOF avd. Vest-Agder Denne rapporten oppsummerer aktiviteten knyttet til registreringer og oppsyn utført av NOF avd. Vest-Agder i sjøfuglreservatene

Detaljer

NOF avd. Vest-Agder`s sjøfuglhistorie:

NOF avd. Vest-Agder`s sjøfuglhistorie: NOF avd. Vest-Agder`s sjøfuglhistorie: -Registreringer i forkant av verneplan for sjøfuglreservater. (1973-78) -Oppsyn i enkelte reservater 198-1995 og alle reservater (utenom Søgne) kommune 1996-23. Biologiske

Detaljer

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater Bestandsstørrelse og hekkesuksess.

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2009. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Oppdragsgiver: Statens Naturoppsyn Kristiansand (SNO) Gjennomført av: Norsk Ornitologisk

Detaljer

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater Bestandsstørrelse og hekkesuksess.

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2006. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Oppdragsgiver: Statens Naturoppsyn Lillesand v/carl Erik Kilander (SNO) Gjennomført av:

Detaljer

Bestandsstørrelse og hekkesuksess.

Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i sjøfuglreservatene i Vest-Agder. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Oppdragsgiver: Statens Naturoppsyn Lillesand v/carl Erik Kilander (SNO) Gjennomført av: Norsk

Detaljer

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater Bestandsstørrelse og hekkesuksess.

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2008. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Oppdragsgiver: Statens Naturoppsyn Kristiansand (SNO) Gjennomført av: Norsk Ornitologisk

Detaljer

Oppsynsrapport Sjøfugloppsynet i Vest-Agder 2003

Oppsynsrapport Sjøfugloppsynet i Vest-Agder 2003 Oppsynsrapport Sjøfugloppsynet i Vest-Agder 2003 Runar Jåbekk NOF avd. Vest-Agder Denne rapporten oppsummerer aktiviteten knyttet til registreringer og oppsyn utført av NOF avd. Vest-Agder i sjøfuglreservatene

Detaljer

Bestandsstørrelse og hekkesuksess.

Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2007. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Oppdragsgiver: Statens Naturoppsyn Kristiansand (SNO) Gjennomført av: Norsk Ornitologisk

Detaljer

Hekkende sjøfugl i Buskerud 2015 Drøbaksund og Vestfjorden

Hekkende sjøfugl i Buskerud 2015 Drøbaksund og Vestfjorden Hekkende sjøfugl i Buskerud Drøbaksund og Vestfjorden Ærfuglkall som løper i gang før oppflukt. Foto Morten Bergan. Av Geir S. Andersen og Morten Bergan Sammendrag Årets tellinger viste en oppgang på %

Detaljer

Sjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 2009

Sjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 2009 Sjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 29 Norsk Ornitologisk Forening Avdeling Buskerud Rugende ærfugl på Ramvikholmen 29. Foto: Tonny Andersen Tonny Andersen, Erland T. Tollefsen og Håkon Bergø

Detaljer

Rapport: SEAPOP på Rauna 2014. Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) Norsk Ornitologisk Forening, avd. Vest-Agder (NOF-VA)

Rapport: SEAPOP på Rauna 2014. Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) Norsk Ornitologisk Forening, avd. Vest-Agder (NOF-VA) Rapport: SEAPOP feltarbeid på Rauna 2014. Oppdragsgiver: Gjennomført av: Utarbeidet av: Korrektur: - Rapport dato: 30.09.2014 0 Innhold Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) Norsk Ornitologisk Forening,

Detaljer

Hekkende sjøfugl på Flat- og Tuskjær, Bunnefjorden i Ås Ornitologiske registreringer.

Hekkende sjøfugl på Flat- og Tuskjær, Bunnefjorden i Ås Ornitologiske registreringer. Hekkende sjøfugl på Flat- og Tuskjær, Bunnefjorden i Ås 2006 - Ornitologiske registreringer. Morten Bergan 2006 Tuskjær - svabergformet med hettemåker i sør og fiskemåker i nord Flatskjær flatt skjær med

Detaljer

Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Oslo og Akershus 2005

Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Oslo og Akershus 2005 Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Oslo og Akershus 25 Geir Sverre Andersen og Morten Bergan Sammendrag Sjøfuglbestandene i indre Oslofjorden fra Småskjær i Frogn og nordover ble talt opp i mai-juni 25.

Detaljer

Hekkende sjøfugl i Buskerud 2017 Drøbaksund og Vestfjorden

Hekkende sjøfugl i Buskerud 2017 Drøbaksund og Vestfjorden Hekkende sjøfugl i Buskerud Drøbaksund og Vestfjorden Flygende hettemåke. Foto Unni Bakken. Av Morten Bergan og Geir S. Andersen Sammendrag Årets sjøfugltellinger i Buskeruds del av indre Oslofjord (innenfor

Detaljer

Hekkende sjøfugl i Buskerud 2011 Drøbaksund og Vestfjorden

Hekkende sjøfugl i Buskerud 2011 Drøbaksund og Vestfjorden Hekkende sjøfugl i Buskud Drøbaksund Vestfjorden Nordre Sundbyholmen. Foto: Morten Bgan. Av Geir S. Andsen Morten Bgan Sammendrag Årets sjøfugltelling viste en oppgang 16 % i antall hekkende par sjøfugl

Detaljer

Rapport: SEAPOP på Rauna Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) Norsk Ornitologisk Forening, avd. Vest-Agder (NOF-VA) Knut S.

Rapport: SEAPOP på Rauna Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) Norsk Ornitologisk Forening, avd. Vest-Agder (NOF-VA) Knut S. Rapport: SEAPOP feltarbeid på Rauna 2015. Oppdragsgiver: Gjennomført av: Utarbeidet av: Korrektur: - Rapport dato: 14.10.2015 0 Innhold Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) Norsk Ornitologisk Forening,

Detaljer

Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen

Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen Ecofact rapport 125 Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen Rapport fra 2011-sesongen Bjarne Oddane og Roy Mangersnes www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-123-6 Overvåking av takhekkende

Detaljer

Hekkende sjøfugl i Rogaland 2008

Hekkende sjøfugl i Rogaland 2008 Hekkende sjøfugl i Rogaland 28 Fylkesmannen i Rogaland Miljøvernavdelingen Stavanger 5. september 28 Fylkesmannen i Rogaland, miljøvernavdelingen Pb 59 41 STAVANGER Tittel: Hekkende sjøfugl i Rogaland

Detaljer

Rapport: SEAPOP på Rauna 2016

Rapport: SEAPOP på Rauna 2016 Rapport: SEAPOP feltarbeid på Rauna 2016. Oppdragsgiver: Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) Gjennomført av: Norsk Ornitologisk Forening, avd. Vest-Agder (NOF-VA) Utarbeidet av: Knut S. Olsen Korrektur:

Detaljer

Hekkende sjøfugl i Buskerud 2013 Drøbaksund og Vestfjorden

Hekkende sjøfugl i Buskerud 2013 Drøbaksund og Vestfjorden Hekkende sjøfugl i Buskerud 213 Drøbaksund og Vestfjorden Svartbak. Foto Morten Bergan. Av Geir S. Andersen og Morten Bergan Sammendrag Årets tellinger viste en oppgang på 8 % i antall hekkende par sjøfugl

Detaljer

Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen

Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen Ecofact rapport 41 Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen Rapport fra 2010-sesongen Bjarne Oddane og Roy Mangersnes www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-039-0 Overvåking av takhekkende

Detaljer

Jarstein naturreservat

Jarstein naturreservat Jarstein naturreservat Hekkesesongen 2015 Årsrapport nr 3-2015 Mink- og sjøfuglprosjektet Oskar K. Bjørnstad Karmøy Ringmerkingsgruppe Innhold Oppsummering 3 Artsgjennomgang 3 Grågås, Ærfugl, Havhest 3

Detaljer

Manual for registrering av hekkefunn i www.artsobservasjoner.no/fugler (AO)

Manual for registrering av hekkefunn i www.artsobservasjoner.no/fugler (AO) Manual for registrering av hekkefunn i www.artsobservasjoner.no/fugler (AO) LRSK Vest-Agder Dato for siste revisjon: 08.05.15 Riktig bruk av aktiviteter Første bud for at en observasjon skal bli registrert

Detaljer

Oppdragsgiver: Norsk institutt for naturforskning (NINA) Gjennomført av: Norsk Ornitologisk Forening, Lista Lokallag (NOF-LL)

Oppdragsgiver: Norsk institutt for naturforskning (NINA) Gjennomført av: Norsk Ornitologisk Forening, Lista Lokallag (NOF-LL) Rapport: Ærfugl i Farsund kommune 1988-2012: Hekkepopulasjon, kullstørrelse, hekkesuksess og rekruttering. Presentasjon av materialet, med historikk og metoder. Oppdragsgiver: Norsk institutt for naturforskning

Detaljer

Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Buskerud 2007

Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Buskerud 2007 Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Buskerud Morten Bergan og Geir Sverre Andersen Sammendrag Denne rapporten tar for seg registreringer i indre Oslofjord i Røyken kommune og i Hurum kommune sør til Storskjær

Detaljer

URBPOP-rapport nr Ringmerking i kolonier og reservater i Rogaland i 2013 og 2014.

URBPOP-rapport nr Ringmerking i kolonier og reservater i Rogaland i 2013 og 2014. URBPOP-rapport nr. 1-2015 Ringmerking i kolonier og reservater i Rogaland i 2013 og 2014. URBPOP-rapport nr 1-2015 Tittel: Ringmerking i kolonier og reservater i 2013 og 2014 Forfattere: Alf Tore Mjøs

Detaljer

Uttalelse til ny forvaltningsplan for sjøfuglreservatene i Vest-Agder

Uttalelse til ny forvaltningsplan for sjøfuglreservatene i Vest-Agder Norsk Ornitologisk Forening Avdeling Vest-Agder Postboks 355 4663 Kristiansand Email: NOF-VA@hotmail.com Fylkesmannen i Vest-Agder Mandal 27.10.2015 Postboks 513 Lundsiden 4605 Kristiansand Email: fmvapostmottak@fylkesmannen.no

Detaljer

Vår ref.: 24/2015/AL/SS Deres ref.: Kristiansand, 30. mars 2015

Vår ref.: 24/2015/AL/SS Deres ref.: Kristiansand, 30. mars 2015 Flekkerøy bygg AS v/frode Stokkeland Vår ref.: 24/2015/AL/SS Deres ref.: Kristiansand, 30. mars 2015 (Bes oppgitt ved henvendelse) NATURFAGLIG BEGRUNNELSE FOR HENSYN TIL HEKKEHOLME FOR MAKRELLTERNE I REVIDERT

Detaljer

Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Oslo og Akershus 2013

Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Oslo og Akershus 2013 Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Oslo og Akershus 23 Gråmåke i gressløk (fremmedart). Foto Morten Bergan. Av Geir S. Andersen og Morten Bergan Sammendrag Årets tellinger viste en nedgang på 7 % i antall

Detaljer

Sjøfugler i Aust-Agders skjærgård i 2002

Sjøfugler i Aust-Agders skjærgård i 2002 Sjøfugler i Aust-Agders skjærgård i 2002 CHRISTIAN STEEL Fugler i Aust-Agder Supplement nr. 3 2003 NOF avd. Aust-Agder Registreringer av sjøfugler i Aust-Agders skjærgård 2002 Registreringer av sjøfugler

Detaljer

Tellinger av hekkende sjøfugl i sjøfuglreservatene i Telemark 2012 NOF-Telemark rapport Rune Solvang & Harald Skarboe

Tellinger av hekkende sjøfugl i sjøfuglreservatene i Telemark 2012 NOF-Telemark rapport Rune Solvang & Harald Skarboe Tellinger av hekkende sjøfugl i sjøfuglreservatene i Telemark 2012 NOF-Telemark rapport 2012 1 Rune Solvang & Harald Skarboe Norsk Ornitologisk Forening (NOF) Avdeling Telemark Foreningen for fuglevern

Detaljer

Oppsummering av innspill til høring av utkast til forvaltningsplan for sjøfuglreservatene i Vest-Agder, gruppert etter planens disposisjon.

Oppsummering av innspill til høring av utkast til forvaltningsplan for sjøfuglreservatene i Vest-Agder, gruppert etter planens disposisjon. NOTAT fra fylkesmannen og verneområdeforvalteren til Verneområdestyret 8. april 2016 Oppsummering av innspill til høring av utkast til forvaltningsplan for sjøfuglreservatene i Vest-Agder, gruppert etter

Detaljer

Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP. fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008

Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP. fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008 Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008 Overvåking av sjøfugl: Nasjonalt overvåkingsprogram for sjøfugl ( NOS ) SEAPOP Overvåking av verneområder

Detaljer

Tellinger av hekkende sjøfugl i sjøfuglreservatene i Telemark 2007

Tellinger av hekkende sjøfugl i sjøfuglreservatene i Telemark 2007 Tellinger av hekkende sjøfugl i sjøfuglreservatene i Telemark 007 NOF-Telemark rapport 008 Rune Solvang & Harald Skarboe Norsk Ornitologisk Forening (NOF) Avdeling Telemark Foreningen for fuglevern Sammendrag

Detaljer

Argang 31 Nummer 2/3-2001

Argang 31 Nummer 2/3-2001 0 Argang 31 Nummer 2/3-2001 UTGITT AV NORSK ORNITOLOGISK FORENING AVDELING VEST-AGDER Redak.jonelt Medlemsblad for: Norsk Ornitologisk Forening Avdeling Vest-Agder '1 ISSN 0807-1160 Utgiver: NOF avd. Vest-Agder

Detaljer

Grågås i Arendal og Grimstad

Grågås i Arendal og Grimstad Grågås i Arendal og Grimstad -utbredelse og bestandsutvikling Foto: Rolf Jørn Fjærbu Jan Helge Kjøstvedt & Rolf Jørn Fjærbu NOF avd. Aust-Agder et oppdrag fra Arendal og Grimstad kommuner Fugler i Aust-Agder

Detaljer

Sjøfugler i Oslofjorden - antall og endringer. Svein Dale Norsk Ornitologisk Forening, avdeling Oslo og Akershus

Sjøfugler i Oslofjorden - antall og endringer. Svein Dale Norsk Ornitologisk Forening, avdeling Oslo og Akershus Sjøfugler i Oslofjorden - antall og endringer Svein Dale Norsk Ornitologisk Forening, avdeling Oslo og Akershus Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Oslo og Akershus 215 Tjeld. Galant skjærgårdsfugl med

Detaljer

Å rets fugl: Gravand - Status i Vest-Ågder

Å rets fugl: Gravand - Status i Vest-Ågder Å rets fugl: Gravand - Status i Vest-Ågder Av Knut S Olsen Gravandpar med små unger i Leirkilen, Søgne 2. juni 2009. Korrekt rapportering av dette eksempelet blir to observasjoner: 2 adult i par + 8 pulli,

Detaljer

Vannskikjøring på Mjær. Konsekvenser for fuglelivet

Vannskikjøring på Mjær. Konsekvenser for fuglelivet Vannskikjøring på Mjær Konsekvenser for fuglelivet En oppfølging til undersøkelsen fra 1995 Trond Aspelund Norsk Ornitologisk Forening avdeling Oslo og Akershus Sluttrapport 15.10.2000 - 1 - FORORD Etter

Detaljer

Sjøfugl i Vest-Agder

Sjøfugl i Vest-Agder Sjøfugl i Vest-Agder Bestandssituasjon, økologi og overvåking. Morten Helberg, Helbergs Naturundersøkelser 2012 1 Forord Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 FORORD... 5 1. NATURBESKRIVELSE, LEVEOMRÅDER

Detaljer

Rapport; Oppdrag fra Trondheim kommune. Evaluering av tiltak for sjøfugl i Ilsvika og på Være, Trondheim kommune

Rapport; Oppdrag fra Trondheim kommune. Evaluering av tiltak for sjøfugl i Ilsvika og på Være, Trondheim kommune Rapport; Oppdrag fra Trondheim kommune Evaluering av tiltak for sjøfugl i Ilsvika og på Være, Trondheim kommune Georg Bangjord, Trondheim 1. desember 2017 INNHOLD 1. OPPDRAG 3 2. SAMMENDRAG. 4 3. HISTORIKK

Detaljer

FUGLER OG NATUR I BUSKERUD

FUGLER OG NATUR I BUSKERUD FUGLER OG NATUR I BUSKERUD Overvåkning av hekkende vannfugl i Steinsfjorden og nordre del av Tyrifjorden i 2002 Av Bjørn Harald Larsen, Morten Brandt, Kendt Myrmo og Viggo Ree Fugler og natur i Buskerud

Detaljer

Sjøfugl. Konsekvensutredning for havområdene ved Jan Mayen Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet

Sjøfugl. Konsekvensutredning for havområdene ved Jan Mayen Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Sjøfugl Konsekvensutredning for havområdene ved Jan Mayen Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet KU-område Grense norsk sokkel Spesielle ordninger jf. St. meld. 37 Samarbeidsområde (Norge

Detaljer

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 15.02.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Tilstanden for den norske lomvibestanden er

Detaljer

Oppdragsrapport - kartlegging av viltverdier i Trondheim kommune. Forekomst av hekkende sjøfugl i Trondheim kommune 2016

Oppdragsrapport - kartlegging av viltverdier i Trondheim kommune. Forekomst av hekkende sjøfugl i Trondheim kommune 2016 Oppdragsrapport - kartlegging av viltverdier i Trondheim kommune Forekomst av hekkende sjøfugl i Trondheim kommune 2016 Georg Bangjord og Sigurd Bangjord, Trondheim 14. desember 2016 INNHOLD 1. OPPDRAG

Detaljer

REDUKSJON AV GÅSEBESTANDEN I VESTFOLD- HØRING

REDUKSJON AV GÅSEBESTANDEN I VESTFOLD- HØRING Dato: 10.1.2017 REDUKSJON AV GÅSEBESTANDEN I VESTFOLD- HØRING I løpet av de siste 20 årene har forekomsten av gås i Vestfoldskjærgården økt kraftig. Dette har ført til betydelige avlingsskader på de omkringliggende

Detaljer

Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth

Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014 Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Februar 2015 Sammendrag Denne rapporten fra Naturvernforbundet i Buskerud sammenfatter forekomsten av horndykker (Podiceps

Detaljer

Overvåking av hekkende silde- og gråmåker på Lyngøy, Tysnes, Hordaland sommeren 2015

Overvåking av hekkende silde- og gråmåker på Lyngøy, Tysnes, Hordaland sommeren 2015 Overvåking av hekkende silde- og gråmåker på Lyngøy, Tysnes, Hordaland sommeren 2015 Oppdragsgiver: Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) Gjennomført av: Norsk Ornitologisk Forening, avd. Hordaland

Detaljer

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 29.11.2013 av Miljødirektoratet ja Tilstanden for den norske lomvibestanden er svært alvorlig. Det kan være et tidsspørsmål

Detaljer

Kartlegging av sjøfugl i planlagte Lofotodden nasjonalpark juni 2013

Kartlegging av sjøfugl i planlagte Lofotodden nasjonalpark juni 2013 Kartlegging av sjøfugl i planlagte Lofotodden nasjonalpark juni 2013 Rapport 2013-35 Forsidebilde Toppskarv utenfor kolonien i Skarveura i Flakstad kommune. Foto: Bjørn Harald Larsen, 6.6.2013. RAPPORT

Detaljer

Offshore vind og sjøfugl

Offshore vind og sjøfugl www.nina.no Cooperation and expertise for a sustainable future Offshore vind og sjøfugl Oslo 21.01.2015 Espen Lie Dahl Svein-Håkon Lorentsen Signe Christensen-Dalsgaard Roel May Offshore vind og fugl Bakgrunn

Detaljer

FUGLER OG NATUR I BUSKERUD

FUGLER OG NATUR I BUSKERUD FUGLER OG NATUR I BUSKERUD Overvåkning av hekkende vannfugl i Steinsfjorden og nordre del av Tyrifjorden i 2003 Av Bjørn Harald Larsen, Morten Brandt, Kendt Myrmo og Viggo Ree Fugler og natur i Buskerud

Detaljer

Tvedestrand kommune. ved utvidelse av småbåthavn. Notat

Tvedestrand kommune. ved utvidelse av småbåthavn. Notat Stakketoskjær naturreservat Tvedestrand kommune Konsekvenser ved utvidelse av småbåthavn Notat Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2012 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt

Detaljer

Hekkebiologiske undersøkelser og overvåking av kattugle i Nord-Trøndelag i 2006

Hekkebiologiske undersøkelser og overvåking av kattugle i Nord-Trøndelag i 2006 Hekkebiologiske undersøkelser og overvåking av kattugle i Nord-Trøndelag i 2006 Ingar Jostein Øien & Jan-Erik Frisli NOF rapport 2-2007 Norsk Onitologisk Forening e-post: ingar@birdlife.no Publikasjon:

Detaljer

Bekjempelse av mink i Agder. Jon Erling Skåtan, SNO

Bekjempelse av mink i Agder. Jon Erling Skåtan, SNO Bekjempelse av mink i Agder. Jon Erling Skåtan, SNO Seminar om skjøtsel og bekjempelse av fremmede arter, 26.-27. januar 2011 Direktoratet for naturforvaltning, Trondheim Prosjektet Tittel: Minkbekjempelse

Detaljer

Sjøfugl i Norge 2014 Resultater fra programmet

Sjøfugl i Norge 2014 Resultater fra programmet Sjøfugl i Norge 2014 Resultater fra programmet Hekkesesongen 2014 Hekkesesongen 2014 var meget variert med store forskjeller i både bestandsendringer og hekkesuksess mellom arter og regioner. Dette gjaldt

Detaljer

Takseringsmanual for måker, terner, skarv, teist, ærfugl og grågås. Arne Follestad Svein-Håkon Lorentsen

Takseringsmanual for måker, terner, skarv, teist, ærfugl og grågås. Arne Follestad Svein-Håkon Lorentsen 716 Takseringsmanual for måker, terner, skarv, teist, ærfugl og grågås Arne Follestad Svein-Håkon Lorentsen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere

Detaljer

Hekkebiologiske undersøkelser og overvåking av kattugle i Nord-Trøndelag i 2007

Hekkebiologiske undersøkelser og overvåking av kattugle i Nord-Trøndelag i 2007 Hekkebiologiske undersøkelser og overvåking av kattugle i Nord-Trøndelag i 2007 Ingar Jostein Øien & Jan-Erik Frisli NOF rapport 1-2008 Norsk Onitologisk Forening e-post: ingar@birdlife.no Norsk Ornitologisk

Detaljer

Sjøfugler i Karmøy Hekkesesongen 2005

Sjøfugler i Karmøy Hekkesesongen 2005 Sjøfugler i Karmøy Hekkesesongen 2005 Rapport fra Innhold 3 Innledning 5 Ternekoloniene 1. Krossholmen 2. Syrevågen 6 3. Grødemsvatnet 7 4. Årabrot / Åkrehamn 8 5. Tjøsvollsvatnet 6. Salvøy 9 7. Kavholmen

Detaljer

Forvaltningsplan for sjøfuglreservatene i Vest-Agder

Forvaltningsplan for sjøfuglreservatene i Vest-Agder Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen Rapport 2015:xx Forvaltningsplan for sjøfuglreservatene i Vest-Agder 2015-2025 HØRINGSUTKAST Fylkesmannen i Vest-Agder, Miljøvernavdelingen Rapport Tittel:

Detaljer

Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud Torgrim Breiehagen & Per Furuseth

Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud Torgrim Breiehagen & Per Furuseth Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2016 Torgrim Breiehagen & Per Furuseth Februar 2017 Sammendrag horndykker 2016 Denne rapporten fokuserer på hekkeperioden av horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud

Detaljer

Forvaltningsplan for sjøfuglreservatene i Vest-Agder

Forvaltningsplan for sjøfuglreservatene i Vest-Agder Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Miljøvernavdelingen Rapport 2016:xx Forvaltningsplan for sjøfuglreservatene i Vest-Agder 2016-2025 Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder, Miljøvernavdelingen Rapport Tittel:

Detaljer

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være

Detaljer

Hva skjer med våre sjøfugler?

Hva skjer med våre sjøfugler? Krykkje. Foto: John Atle Kålås Hva skjer med våre sjøfugler? John Atle Kålås. Oslo 18 november 2015. Antall arter Hva er en sjøfugl? Tilhold på havet stort sett hele livet. Henter all sin føde fra havet.

Detaljer

Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Oslo og Akershus 2015

Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Oslo og Akershus 2015 Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Oslo og Akershus eld. Galant skjærgårdsfugl med svak bestandsreduksjonstrend gjennom de siste tyve årene. Foto Morten Bergan. Av Geir S. Andersen og Morten Bergan Sammendrag

Detaljer

NÆRINGSMESSIG BETYDNING FOR REPRODUKSJON HOS HUBRO PÅ HITRA / FRØYA Martin Pearson

NÆRINGSMESSIG BETYDNING FOR REPRODUKSJON HOS HUBRO PÅ HITRA / FRØYA Martin Pearson NÆRINGSMESSIG BETYDNING FOR REPRODUKSJON HOS HUBRO PÅ HITRA / FRØYA Martin Pearson 1 HVORDAN DESIMERE HUBRO PÅ EN MEST MULIG EFFEKTIV MÅTE BEGRENSE NÆRINGSTILGANGEN VED: 1. PLANTE TIL KYSTLYNGHEIA MED

Detaljer

Totaltelling av sjøfugler i Aust-Agders skjærgård i hekketiden 2007

Totaltelling av sjøfugler i Aust-Agders skjærgård i hekketiden 2007 Totaltelling av sjøfugler i Aust-Agders skjærgård i hekketiden 2007 JAN HELGE KJØSTVEDT OG CHRISTIAN STEEL Fugler i Aust-Agder Supplement nr. 1 2008 NOF avd. Aust-Agder Totaltelling av sjøfugler i Aust-Agders

Detaljer

Vannskikjøring på Mjær, Enebakk Konsekvenser for fuglelivet 2010

Vannskikjøring på Mjær, Enebakk Konsekvenser for fuglelivet 2010 Vannskikjøring på Mjær, Enebakk Konsekvenser for fuglelivet 2010 En oppfølging av undersøkelsene fra 1995 og 2000 Makrellterne. Foto Michael Hilditch Av Trond Aspelund Forord Undertegnede har på oppdrag

Detaljer

19. konsesjonsrunde: Forslag til utlysing av blokker i Barentshavet og Norskehavet

19. konsesjonsrunde: Forslag til utlysing av blokker i Barentshavet og Norskehavet Tromsø, 12. april 2005 Notat til Miljøverndepartementet U.off. 5 19. konsesjonsrunde: Forslag til utlysing av blokker i Barentshavet og Norskehavet Vi viser til Faggruppens arbeid med rapporten Arealvurderinger

Detaljer

Hva skjedde med sildemåkene i Nord-Norge?

Hva skjedde med sildemåkene i Nord-Norge? Hva skjedde med sildemåkene i Nord-Norge? Jan Ove Bustnes og Morten Helberg For ikke mange tiår siden var sildemåken vanlig langs kysten av Trøndelag og Nord-Norge, men i løpet av 1970 og 80-årene forsvant

Detaljer

FUGLER OG NATUR I BUSKERUD

FUGLER OG NATUR I BUSKERUD FUGLER OG NATUR I BUSKERUD Overvåkning av hekkende vannfugl i Steinsfjorden og nordre del av Tyrifjorden i 2004 Av Bjørn Harald Larsen, Morten Brandt, Kendt Myrmo og Viggo Ree Fugler og natur i Buskerud

Detaljer

Status for sjøfuglene i Norge

Status for sjøfuglene i Norge 28 Status for sjøfuglene i Norge Svein-Håkon Lorentsen og Hallvard Strøm I tidligere tider ble sjøfuglene ofte brukt som veivisere til fiskefeltene. Store ansamlinger av sjøfugl ga fiskerne beskjed om

Detaljer

Sjøfuglteljingar i Sogn og Fjordane i 2005. Hekkefuglteljingar i sjøfuglreservata

Sjøfuglteljingar i Sogn og Fjordane i 2005. Hekkefuglteljingar i sjøfuglreservata Sjøfuglteljingar i Sogn og Fjordane i 2005 Hekkefuglteljingar i sjøfuglreservata Rapport Rapport nr. nr. 6-2005 11-2005 FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE Fylkesmannen er Regjeringa og staten sin fremste

Detaljer

Norsk Ornitologisk Forening Foreningen for fuglevern

Norsk Ornitologisk Forening Foreningen for fuglevern - Årets fugl 2008 - Inngikk etter hvert som en del av handlingsplanen for hubro - I forkant av prosjektet ansett som svært viktig for norsk naturforvaltning å gjennomføre nye og grundige registreringer

Detaljer

FUGLER OG NATUR I BUSKERUD

FUGLER OG NATUR I BUSKERUD FUGLER OG NATUR I BUSKERUD OVERVÅKNING AV HEKKENDE VANNFUGL I STEINSFJORDEN OG NORDRE DEL AV TYRIFJORDEN I 1999 Av Bjørn Harald Larsen, Morten Brandt, Kendt Myrmo og Viggo Ree Fugler og natur i Buskerud

Detaljer

Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Buskerud 2009

Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Buskerud 2009 Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Buskerud 2009 Skurven med Flåskjær i bakgrunnen. Fotografert fra høyden inne på fastlandet. Foto: Morten Bergan. Av Morten Bergan og Geir S. Andersen Måsen, den glupe

Detaljer

Forvaltningsplan for sjøfuglreservatene i Oslo og Akershus

Forvaltningsplan for sjøfuglreservatene i Oslo og Akershus Forvaltningsplan for sjøfuglreservatene i Oslo og Akershus RAPPORT NR. 8/2011 0 1 FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen, Postboks 8111, Dep. 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 E-post: fmoapostmottak@fylkesmannen.no

Detaljer

NINA Minirapport 120. Foreløpige resultater fra prosjekt Restaurering av ærfuglbestanden på Tautra 2005. Svein-Håkon Lorentsen Jo Anders Auran

NINA Minirapport 120. Foreløpige resultater fra prosjekt Restaurering av ærfuglbestanden på Tautra 2005. Svein-Håkon Lorentsen Jo Anders Auran Foreløpige resultater fra prosjekt Restaurering av ærfuglbestanden på Tautra 2005 Svein-Håkon Lorentsen Jo Anders Auran NINA Tungasletta 2 7485 Trondheim Telefon 73 80 14 00 http://www.nina.no NINA Minirapport

Detaljer

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som

Detaljer

Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2013. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth

Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2013. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2013 Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Desember 2013 Sammendrag Denne rapporten fra Naturvernforbundet i Buskerud sammenfatter forekomsten av horndykker (Podiceps

Detaljer

Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Oslo og Akershus 2017

Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Oslo og Akershus 2017 Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Oslo og Akershus 07 Hettemåke. Foto Unni Bakken. Av Morten Bergan og Geir S. Andersen Sammendrag ets sjøfugltellinger viste en total sjøfuglbestand i Oslo og Akershus

Detaljer

Hekkende sjøfugl i Rogaland / en gjennomgang av sjøfuglreservatene

Hekkende sjøfugl i Rogaland / en gjennomgang av sjøfuglreservatene Hekkende sjøfugl i Rogaland 1978 25/26 - en gjennomgang av sjøfuglreservatene Stavanger, 6. august 26 Hekkende sjøfugl i Rogaland 1978 26/26 Godesetdalen 1 434 STAVANGER Tel.: 51 95 88 Fax.: 51 95 88 1

Detaljer

Referat fra møte i LRSK Vest-Agder.

Referat fra møte i LRSK Vest-Agder. Referat fra møte i LRSK Vest-Agder. Sted: Lunde, Farsund Tid: 19. januar kl. 16:30 22:30 Til stede: Gunnar Gundersen(GGU) Thomas Bentsen (TBE) Runar Jåbekk (RJÅ) Knut S Olsen (KSO) Inge Flesjå (IFL) Klaus

Detaljer

B Landsdekkende kartlegging (ekstensiv overvåking)

B Landsdekkende kartlegging (ekstensiv overvåking) B Landsdekkende kartlegging (ekstensiv overvåking) Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt (www.rovdata.no) Versjon 09.03.2015 Frister 1. oktober: alle data skal være registrert i Rovbase. 1. desember:

Detaljer

Sjøfugl i Norge 2008 Resultater fra programmet

Sjøfugl i Norge 2008 Resultater fra programmet Sjøfugl i Norge 2008 Resultater fra programmet Hekkesesongen 2008 Allerede tidlig i arbeidet med å telle opp sjøfugl og sjøfuglreir i overvåkingsfeltene på forsommeren 2008, ble det klart at denne hekkesesong

Detaljer

Mulige rødlistede arter av hauke- og falkefamilien ved Staviåsen langs Hurdalssjøens østside, Utført på oppdrag fra Asplan Viak

Mulige rødlistede arter av hauke- og falkefamilien ved Staviåsen langs Hurdalssjøens østside, Utført på oppdrag fra Asplan Viak Foto Roger Nesje Mulige rødlistede arter av hauke- og falkefamilien ved Staviåsen langs Hurdalssjøens østside, 2015 Utført på oppdrag fra Asplan Viak Feltarbeid ved Roger Nesje Oppdrag I forbindelse med

Detaljer

Årsrapport Bastøy, Rødskjær og Østenskjær 2008

Årsrapport Bastøy, Rødskjær og Østenskjær 2008 Bastøy sett fra Horten (foto Svend Aage Madsen) Årsrapport Bastøy, Rødskjær og Østenskjær 2008 Arild Andersen I løpet av 2008 (6.januar 7.desember) tok undertegnede 30 turer til en eller flere av de aktuelle

Detaljer

Fylkesmannen i Buskerud Miljøvernavdelingen

Fylkesmannen i Buskerud Miljøvernavdelingen Fylkesmannen i Buskerud Miljøvernavdelingen RAPPORT NR. 2-2005 SJØFUGLENE I STEINSFJORDEN OG TYRIFJORDEN RESULTATER FRA 10 ÅRS OVERVÅKNING AV HEKKEBESTANDER OG UNGEPRODUKSJON Av Bjørn Harald Larsen, Viggo

Detaljer

Hvordan går det med hettemåkene i Norge?

Hvordan går det med hettemåkene i Norge? Hvordan går det med hettemåkene i Norge? Hettemåke er Årets Fugl i 2011! Det har blitt stadig færre hettemåker i Norge de siste tiårene. Norsk Ornitologisk Forening ønsker å få klarlagt hvor stor hekkebestanden

Detaljer

Undersøkelse av sjøfugl drept av olje som følge av ulykken med lasteskipet John R

Undersøkelse av sjøfugl drept av olje som følge av ulykken med lasteskipet John R Undersøkelse av sjøfugl drept av olje som følge av ulykken med lasteskipet John R Sør-Fugløy, Rebbenesøy, Grøtøy, Måsvær og Nord-Kvaløy i Karlsøy Kommune 03-04.02.2000 Morten Helberg Jann-Oskar Granheim

Detaljer

Rapport om fuglelivet i Raet nasjonalpark, Grimstad, Arendal og Tvedestrand kommuner, Aust-Agder

Rapport om fuglelivet i Raet nasjonalpark, Grimstad, Arendal og Tvedestrand kommuner, Aust-Agder Rapport om fuglelivet i Raet nasjonalpark, Grimstad, Arendal og Tvedestrand kommuner, Aust-Agder -en del av det faunistiske kunnskapsgrunnlaget for Raet nasjonalpark utarbeidet på oppdrag fra Fylkesmannen

Detaljer

Hekkebiologiske undersøkelser og overvåking av kattugle i Nord-Trøndelag i 2005

Hekkebiologiske undersøkelser og overvåking av kattugle i Nord-Trøndelag i 2005 Hekkebiologiske undersøkelser og overvåking av kattugle i Nord-Trøndelag i 2005 Ingar Jostein Øien & Jan-Erik Frisli NOF rapport 2-2006 Norsk Onitologisk Forening e-post: ingar@birdlife.no Publikasjon:

Detaljer

Sjøfugl i Norge 2009 Resultater fra programmet

Sjøfugl i Norge 2009 Resultater fra programmet Sjøfugl i Norge 2009 Resultater fra programmet Hekkesesongen 2009 Etter en av de dårligste hekkesesongene på mange år i 2008, ble det registrert en viss bedring i situasjonen i 2009. Hovedkonklusjonen

Detaljer

Resultater i store trekk

Resultater i store trekk SEAPOP Seminar Framsenteret Tromsø 5-6 april 2011 Resultater i store trekk 2005-2010 Hallvard Strøm Norsk Polarinstitutt En gradvis opptrapping Oppstart i 2004 Lofoten-Barentshavet OLF (0.7 mill.) Utvidelse

Detaljer