Hekkende sjøfugl i Buskerud 2011 Drøbaksund og Vestfjorden

Transkript

1 Hekkende sjøfugl i Buskud Drøbaksund Vestfjorden Nordre Sundbyholmen. Foto: Morten Bgan. Av Geir S. Andsen Morten Bgan

2 Sammendrag Årets sjøfugltelling viste en oppgang 16 % i antall hekkende par sjøfugl i rapportområdet. Totalt fant vi 857 hekkende par av de artene tellingene omfatt, mot 737 i. Oppgangen skyldes i hovedsak en fortsatt økning i ærfuglbestanden, men det var så en markt økning i bestanden av sildemåke svartbak. Tjeld fiskemåke hadde stkest nedgang, trenden med nedgang i gråmåkebestanden fortsatte så dette året. I med fredningen av en rekke nye lokalitet i, hekket nå omkring 95 % av den samlete sjøfuglbestanden i fredete lokalitet, mot omkring 7 % i. Bakgrunn Indre Oslofjord har et rikt fugleliv, men så friluftsområde for befolkningen i Stor-Oslo med omegn. Det innebær at sjøfuglenes hekkeplass, oppvekstområde næringsområd i sommhalvåret stkt preget av ulike fritidsaktivitet med mye menneskelig aktivitet, både i strandsonen til sjøs. Det konkurranse om bruken av skjær, holm strend. Utov 197-tallet ble konflikten mellom sjøfugl friluftsliv viet mye oppmksomhet. 4 lokalitet i rapportområdet ble fredet i 1978, yttlige 4 i, slik at det i 8 fredete lokalitet i Buskuddelen av indre Oslofjord fra Drøbaksund til Vestfjorden. For å følge utviklingen av sjøfuglbestandene, gjennomfør Fylkesmannen i Buskud jevnlig telling av hekkebestandene av de ulike sjøfuglartene. Denne rapporten vis resultatet av tellingene i Drøbaksund Vestfjorden i ; forrige telling i samme område ble gjort i. Metode Tellingene som vanlig gjennomført som reirtelling, i år 16. mai. På de fleste lokalitetene har vi gått i land, enkelte mindre ovsiktlige lokalitet ble rugende fugl talt fra båt. Resultat Årets telling ga 857 par sjøfugl totalt, eksklusive gravand siland, som vi bare tell voksne individ av (ikke reir). Dette en oppgang fra 737 i. 813 par hekket fredete lokalitet (opp fra 53 i ). Den totale oppgangen 1 hekkende par skyldes i hovedsak at ærfuglbestanden alene økte med 14 par. Det var så en tydelig økning for sildemåke svartbak, se Artsgjennomgang und. I år var det så en markt tilbakegang for fiskemåke tjeld. Fullstendige resultat, med antall par av hv art p lokalitet, vist i tabellene 1. Und har vi kommentt bestandsendring for hv enkelt fredet lokalitet, dett for hv enkelt art. Forklaring kolonneovskriftene i tabell 1 de mindre tabellene for de fredete lokalitetene som følg: Kns=knoppsvane, Kg=kanadagås, Hg=hvitkinngås, Gg=grågås, Sa=stokkand, Æf=ærfugl, Tj=tjeld, Rs=rødstilk, Hm=hettemåke, Fm=fiskemåke, Gm=gråmåke, Sm=sildemåke, Sb=svartbak, Mt=makrelltne Side

3 1) Fredete lokalitet Storskjær; S Hurum naturresvat opprettet i 1978 Fredete lokalitet Kns Gg Æf Tj Gm Sm Sb STORSKJÆR HURUM NATURRESERVAT OPPRETTET STORSKJÆR 1978 Fredete lokalitet I HURUM 166 NATURRESERVAT 1 OPPRETTET 1 1 I Kns Gg Æf Tj Gm Sm Sb STORSKJÆR År I HURUM HURUM Sum NATURRESERVAT NATURRESERVAT Kns Gg OPPRETTET OPPRETTET Æf Tj I 1978 Gm Sm Sb Stabil koloni, d de 166 vesentligste endringene 1 3 rugende 13 grågjess 6 svært stk oppgang for ærfuglen. Stabil koloni, d de 166 vesentligste 1 endringene rugende 13 6 grågjess 3 svært stk oppgang 5 Kns Gg Æf 55 Tj Gm 115 Sm 8 Sb for ærfuglen. 5 Kns Gg 3 Æf 55 Tj Gm 115 Sm 8 Sb Stabil Stabil koloni, koloni, d d de 166 de vesentligste vesentligste endringene 1 endringene 3 rugende 13 rugende grågjess 6 grågjess svært svært stk stk oppgang oppgang for for ærfuglen. ærfuglen Hjelpskjæra; H Røyken naturresvat opprettet i HJELPSKJÆRA Stabil koloni, d RØYKEN de vesentligste NATURRESERVAT endringene OPPRETTET 3 rugende HJELPSKJÆRA grågjess svært stk oppgang for ærfuglen. I RØYKEN NATURRESERVAT OPPRETTET I Kns Æf Hm Fm Sm Mt År År Sum Sum 13 Kns Kns 1 Æf Æf Hm Hm Fm Fm 3 Sm Sm 1 Mt Mt Kns Æf Hm Fm Sm Mt 9 Kns Æf Hm 1 Fm Sm Mt HJELPSKJÆRA I RØYKEN RØYKEN NATURRESERVAT NATURRESERVAT OPPRETTET OPPRETTET I Fordelingen Østre Østre Vestre Vestre Hjelpskjær Hjelpskjær vist vist tabell i tabell Liten 1. Liten endring. endring. Fordelingen Fordelingen Østre Østre Vestre Vestre Hjelpskjær Hjelpskjær vist vist i tabell tabell 1 Sundbyholmene; SSUNDBYHOLMENE Liten endring. Fordelingen Røyken RØYKEN NATURRESERVAT naturresvat Østre Vestre OPPRETTET opprettet Hjelpskjær 1978 i vist i tabell 1 SUNDBYHOLMENE I RØYKEN NATURRESERVAT OPPRETTET I 1978 Hg Gg Sa Æf Tj Fm Gm Sm Sb Hg Gg Sa Æf Tj Fm Gm Sm Sb Hg Gg Sa Æf Tj Fm Gm Sm Sb Hg Gg Sa Æf 158 Tj Fm Gm 63 Sm 11 Sb Hg 4 Gg Sa Æf 158 Tj 1 Fm Gm 63 Sm 11 Sb SUNDBYHOLMENE I RØYKEN RØYKEN NATURRESERVAT NATURRESERVAT OPPRETTET OPPRETTET I 1978 Stabil Stabil koloni, koloni, men men med med markt markt oppgang oppgang for for for ærfugl ærfugl h h h som som som i rapportområdet rapportområdet i genelt. genelt. genelt. Fordelingen Fordelingen Fordelingen Søndre, Søndre, Midtre Nordre Søndre, Sundbyholmen Midtre Nordre vist Sundbyholmen tabell 1. vist i tabell 1. Midtre Nordre Sundbyholmen vist i tabell 1. Stabil koloni, men med markt oppgang for ærfugl h som i rapportområdet genelt. Fordelingen Demmekilskjær; Søndre, DEMMEKILSKJÆR Midtre Nordre Røyken RØYKEN Sundbyholmen NATURRESERVAT naturresvat vist OPPRETTET opprettet i tabell 1. DEMMEKILSKJÆR I RØYKEN NATURRESERVAT OPPRETTET I i Æf Tj Hm Fm Gm Æf Tj Hm Fm Gm Æf Tj Hm Fm Gm 7 Æf Tj 1 Hm Fm 4 Gm DEMMEKILSKJÆR I RØYKEN RØYKEN NATURRESERVAT NATURRESERVAT OPPRETTET OPPRETTET I men h 14 hadde ærfuglene forsvunnet igjen Liten endring, men h hadde ærfuglene forsvunnet igjen. igjen. Det Det Det behøv behøv behøv ikke ikke bety bety ikke annet annet bety annet enn enn at at enn de de allede allede hadde klekket forlatt 7 at de allede hadde klekket skjæret. 1 4 hadde klekket forlatt skjæret. forlatt skjæret. Liten endring, men h hadde ærfuglene forsvunnet igjen. Det behøv ikke bety annet enn at de allede HØVIKSKJÆRA hadde klekket RØYKEN RØYKEN forlatt skjæret. NATURRESERVAT NATURRESERVAT OPPRETTET OPPRETTET Høvikskjæra; HØVIKSKJÆRA Røyken naturresvat opprettet i I RØYKEN NATURRESERVAT OPPRETTET I Hg Æf Tj Rs Gm Sm Sb Hg Æf Tj Rs Gm Sm Sb Hg Æf Tj Rs Gm Sm Sb Hg Æf 64 Tj Rs Gm 16 Sm 4 Sb 13 1 Hg Æf 64 Tj 1 Rs Gm 16 Sm 4 Sb HØVIKSKJÆRA I RØYKEN RØYKEN NATURRESERVAT NATURRESERVAT OPPRETTET OPPRETTET I Svært liten endring d en markt nedgang for gråmåka nesten oppveies av ærfuglens fremgang. Svært liten endring d d en en markt markt nedgang nedgang for for gråmåka gråmåka nesten nesten oppveies oppveies av ærfuglens av ærfuglens fremgang. fremgang. DYNA Svært liten RØYKEN RØYKEN endring NATURRESERVAT NATURRESERVAT d en markt OPPRETTET OPPRETTET nedgang for DYNA gråmåka nesten oppveies av ærfuglens fremgang. I RØYKEN NATURRESERVAT OPPRETTET I Æf Gm Sm Sb Æf Gm Sm Sb Æf Gm Sm Sb Æf 4 Gm Sm 18 Sb 5 Æf 4 Gm 7 Sm 18 Sb Dyna; DYNA I Røyken RØYKEN RØYKEN NATURRESERVAT NATURRESERVAT naturresvat OPPRETTET OPPRETTET opprettet I i Også Også h h det det ærfuglens ærfuglens oppgang oppgang som som hovedendringen hovedendringen fra fra.. Fordelingen Fordelingen Dyna, Dyna, Flåskjær Flåskjær Skurven vist tabell Skurven vist i tabell Også h det ærfuglens oppgang som som hovedendringen fra fra.. Fordelingen Dyna, Flåskjær Dyna, Skurven GEITUNGSHOLMEN Flåskjær vist i tabell Skurven 1. RØYKEN RØYKEN vist NATURRESERVAT NATURRESERVAT i tabell 1. OPPRETTET OPPRETTET GEITUNGSHOLMEN I RØYKEN NATURRESERVAT OPPRETTET I Gg Æf Tj Hm Fm Gm Sm Sb Mt Gg Æf Tj Hm Fm Gm Sm Sb Mt Gg Æf Tj Hm Fm Gm Sm Sb Mt Gg Æf 14 Tj Hm Fm 14 Gm 31 Sm Sb Mt 73 Gg Æf 14 Tj Hm 3 Fm 14 Gm 31 Sm 3 Sb 1 Mt RØYKEN NATURRESERVAT OPPRETTET Gjeitungsholmen; GEITUNGSHOLMEN I Røyken RØYKEN NATURRESERVAT naturresvat OPPRETTET opprettet I i Foruten markt oppgang for ærfuglen, så har så gråmåka hatt en tydelig oppgang Foruten markt oppgang for ærfuglen, så har så gråmåka hatt en tydelig oppgang h. h. for så har så gråmåka hatt en tydelig oppgang Foruten markt oppgang for ærfuglen, så har så gråmåka hatt en tydelig oppgang h. h. Side 3

4 ) Artsgjennomgang Figurene und tegnet grunnlag av telling i pioden 198. Fra 198 til med ble området talt årlig. Dett var det et opphold til, hvorett området talt opp annethvt år. Dette viktig å ha i minne når man stud figurene. For enkelte art det så talt opp antall hekkende par i noen mellomår. Marking av antall i figurene før 198 ref til m tilfeldig informasjon, marking av antall i liketalls årstall ett 199 ref til spesialtelling. Knoppsvane (Kns) Cygnus olor Figur 1. Antall hekkende par knoppsvane hekkende par, opp fra i. Sandspollen var ny hekkelokalitet i år, dette trolig samme par som enkelte andre år har hekket øyene nord for Sandspollen. Ells var det hekkende par Hjelpskjæra Storskjær. Et fjde par har hatt tilhold ved Geitungsholmen tilmed samlet sammen matiale til reir d, men uten at det har blitt noen hekking av det. Knoppsvanen ble funnet hekkende første gang i. Kanadagås (Kg) Branta canadensis Figur. Antall hekkende par kanadagås Ett eneste hekkende par, som i. Det trolig eggpunkting skadefelling i indre Oslofjord (inklusive Oslo Akshus) som årsaken til artens tilbakegang, evt. så jakttrykket. Det et mål i den nasjonale forvaltningen av kanadagås å reduse bestanden til et minimum. Første hekkefunn i rapportområdet ble gjort i Side 4

5 Hvitkinngås (Hg) Branta leucopsis Figur 3. Antall hekkende par hvitkinngås hekkende par, en liten nedgang fra 7 par i 8 i 7. Årsaken til nedgangen ikke kjent. Leng inn i fjorden, i Oslo Akshus, har bestanden øket de siste årene, til tross for at det satt i vk bestandsregulende tiltak. Hvitkinngåsa hekket første gang i rapportområdet i 3. Grågås (Gg) Ans ans Figur 3. Antall hekkende par hvitkinngås hekkende par, det samme som i. Grågåsa den eneste av gåseartene som ikke gjenstand for bestandsregulende tiltak. Selv om bestandsutviklingen genelt positiv, så skj den svært sakte. Side 5

6 Gravand Tadorna tadorna Vi registrte voksne fugl i alt. I pioden 5 talte vi opp 7 1 individ, i pioden individ. Bestanden vei ned så leng nord i fjorden, muligens pga. bedret vannkvalitet dårlige mattilgang muddflatene. Stokkand (Sa) Anas platyrhynchos Ingen hekkende par dette året, ned fra 1 i i 7. I pioden fant vi 1 6, i gjennomsnitt 3 reir hvt år, mens vi i pioden har funnet 5, i gjennomsnitt snaut reir. Stokkanda bruk skjær holm kun som reirplass. Ett hekking tar de normalt ungene med til fskvannsdamm fastlandet. Hettemåkekoloni gode tryggehekkeplass, Ett hvt som hettemåkene har blitt borte fra fjorden det færre grunn for stokkanda til å legge reiret sitt d. Det at vi ikke fant noen hekkende par i, for første gang i tellingenes historie, kan likevel ha sammenheng med at vinten var svært hard hekkebestanden kan være minimumsnivå. Ærfugl (Æf) Somatia mollissima Figur 5. Antall hekkende par ærfugl 198-, med et tilfeldig funn så i 1976, 316 hekkende par, en oppgang ov 8 % fra de 174 i. I 7 fant vi 137 reir. Oppgangen ovraskende stor. Vår vurding at dette ikke innebær innvandring fra naboområdene, men snare svært høy hekkesuksess god ovlevelse for ungfuglene. Trolig næringstilgangen svært god, dvs. at det god tilgang blåskjell i rett størrelsesklasse. Side 6

7 Siland Mgus srator Vi talte opp 4 individ vann strand, mot 1 47, i gjennomsnitt 9. Det kan virke som om silandbestanden nå har stabilist seg, ett kraftig oppgang fra omkring Tjeld (Tj) Haematopus ostralegus Figur 6. Antall hekkende par tjeld hekkende par en markt nedgang fra 1 par i 9 i 7. Det en langsiktig tendens til nedgang både i Buskud i Oslo Akshus leng inn i fjorden. Rødstilk (Rs) Tringa totanus Ingen fugl registrt. Rødstilkbestanden i indre Oslofjord balans randen av utryddelse. Det kan være fle årsak til dette, men rensingen av fjorden følgende minsket næringstilgang muddflatene kan være en av dem. Side 7

8 Hettemåke (Hm) Larus ridibundus Figur 7. Antall hekkende par hettemåke hekkende par mot i. Hettemåkas forekomst i rapportområdet nærm seg slutten. Bestanden var sitt høyeste i rapportområdet i sitt høyeste i hele indre Oslofjord (inklusive Oslo Akshus) i. Dett har arten sakte, men sikkt, gått tilbake. Fiskemåke (Fm) Larus canus Figur 8. Antall hekkende par fiskemåke hekkende par mot 59 i 5 i 7. Dette det laveste antall hekkende par vi har registrt i rapportområdet noen gang. Regionalt det en genell tendens til nedgang i tillegg var åpenbart et spesielt dårlig år. Side 8

9 Gråmåke (Gm) Larus argentatus Figur 9. Antall hekkende par gråmåke par en liten nedgang fra 58 i 38 par i 7. Ett innvandring 197-tallet kontinulig økning frem til slutten av 199-tallet, så har bestanden gått strekt tilbake igjen de siste 1 årene. Det har vært en liknende utvikling i Oslo Akshus. Sildemåke (Sm) Larus fuscus Figur 1. Antall hekkende par sildemåke 198-, med et tilfeldig funn så fra, Opp 3 par fra til 185 par, men det var 5 par i 7. På lang sikt bestanden i økning, men den har vært ganske stabil de siste 1 årene. Side 9

10 Svartbak (Sb) Larus marinus Figur 11. Antall hekkende par svartbak par akkurat like mange som i en mindre enn i 7. Som for andre stormåk i rapportområdet hekkebestandene fallende stabile. Makrelltne (Mt) Stna hirundo Figur 1. Antall hekkende par makrelltne Opp fra 4 par i til 33 par dette året. I 7 var det bare 13 par. Rapportområdet fremstår dmed som en oase mot ent bakteppe av genell nedgang ikke bare i Oslofjorden, men i Nordvest-Europa genelt. Side 1

11 3) Tabell BUSKERUD : Drøbaksund Vestfjorden Lokalitet Kommune Dato Sum Kns Kg Hg Gg Sa Æf Tj Rs Hm Fm Gm Sm Sb Mt Storskjær* Hurum 16.mai Sandspollskjær Hurum 16.mai Sandspollen Hurum 16.mai Rnholmen Hurum 16.mai 1 1 Sætrepollen Hurum 16.mai 1 1 Kavringen Hurum 16.mai 1 1 Furuholmen Hurum 16.mai 1 1 "Kraftskjær" Røyken 16.mai 5 5 Østre Hjelpskjær* Røyken 16.mai Vestre Hjelpskjær* Røyken 16.mai 1 1 Søndre Sundbyholmen* Røyken 16.mai Midtre Sundbyholmen* Røyken 16.mai Nordre Sundbyholmen* Røyken 16.mai Høvikskjæra* Røyken 16.mai Demmekilskjær* Røyken 16.mai Ramtonholmen Røyken 16.mai Dyna* Røyken 16.mai Flåskjær* Røyken 16.mai Skurven* Røyken 16.mai Geitungholmen* Røyken 16.mai Sum Sum % endring - 16,3 5,, -14, 1, 81,6 ### ### ### -9,3 19, 38 Kns=knoppsvane, Kg=kanadagås, Hg=hvitkinngås, Gg=grågås, Sa=stokkand, Æf=ærfugl, Tj=tjeld, Rs=rødstilk, Hm=hettemåke, Fm=fiskemåke, Gm=gråmåke, Sm=sildemåke, Sb=svartbak, Mt=makrelltne Side 11

12 NOF OA Postboks 855 Sentrum 14 OSLO