Rapport; Oppdrag fra Trondheim kommune. Evaluering av tiltak for sjøfugl i Ilsvika og på Være, Trondheim kommune

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport; Oppdrag fra Trondheim kommune. Evaluering av tiltak for sjøfugl i Ilsvika og på Være, Trondheim kommune"

Transkript

1 Rapport; Oppdrag fra Trondheim kommune Evaluering av tiltak for sjøfugl i Ilsvika og på Være, Trondheim kommune Georg Bangjord, Trondheim 1. desember 2017

2 INNHOLD 1. OPPDRAG 3 2. SAMMENDRAG HISTORIKK KNYTTET TIL FUGLEPLATTFORMEN PÅ VÆRE Forekomst av storskarv på Værepålene Andre sjøfugler ved de gamle Værepålene Etablering av fugleplattform som erstatning for Værepålene Norges første sjøfuglplattform? Registreringer av fugl på Fugleplattformen i FOREKOMST AV FUGL PÅ PLATTFORMEN ETTER FERDIGSTILLELSE Fugleplattformen som hekkeplass sommeren Artsvis gjennomgang FUGLESØYLENE I ILSVIKA EVALUERING Fugleplattformen på Være Fuglesøylene i Ilsvika FORSLAG TIL VIDEREUTVIKLING Utvikling av fugleplattformen på Være Utvikling av fuglesøylene i Ilsvika VEDLEGG.. 20 Bilder i rapporten. Hvis ikke annet er gjengitt, er bildene tatt av forfatteren. Side: 2

3 1. OPPDRAG Kartlegging og overvåkning av vilttiltak knyttet til sjøfugl utenfor Ilsvika og Værebukta i Trondheim kommune. Oppdraget inneholdt følgende: 1. Oppfølging av vilttiltakene på Være (Fugleplattformen) og i Ilsvika (Fuglesøylene), ved registreringer gjennom hekkesesongen. I tillegg noe kartlegging ved Fugleplattformen på Være etter endt hekkesesong. Dette for å studere funksjonen til tiltaket for rastende sjøfugl, og da spesielt med tanke på storskarv. 2. Innlegging av alle data i artsobservasjoner.no, slik at de blir tilgjengelige i artskart.no. 3. Skriving av rapport (denne) som oppsummerer arbeidet og viltverdiene. Oppdraget er utført i tråd med punktene over. Trondheim, 1. desember 2017 Georg Bangjord Side: 3

4 2. SAMMENDRAG Fugleplattformen på Være Etter at det ble tilført jord i bingene den 10. mars 2017, kan man betrakte etableringen av fugleplattformen som sluttført. Forekomst og tilhold av fugl på plattformen økte jevnt etter dette tidspunktet. Det er til sammen registrert 14 arter fugl på plattformen, samt noen få arter i tillegg som har gjort næringssøk under eller i nær tilknytning til plattformen. Dette gjelder i hovedsak ærfugl, teist og siland. To arter hekket på plattformen i 2017, henholdsvis tjeld og makrellterne. De hyppigst forekommende artene (ut fra antall rapporterte observasjoner i artsobservasjoner.no) i 2017, har vært makrellterne, svartbak og storskarv (jf. fig. 2). Etablering av fugleplattformen må betraktes som en suksess. Intensjonene om å gjenskape et rasteområde for storskarv og andre sjøfugler i vinterhalvåret, samt å etablere et hekkeområde for sjøfugl om sommeren, er innfridd. Det er rapportert til sammen 412 registreringer av fugl på fugleplattformen i databasen artsobservasjoner.no pr. 30. november Av disse er 231 observasjoner hentet fra viltkamera som var utplassert på plattformen i perioden 23. mai til 10. september. Fuglesøylene i Ilsvika Etter at søylene ble justert i fremkant av hekkesesongen 2017, slik at de ble lavere, synes foreløpig ingen effekt på tilholdet av fugl. Formålet med søylene var å gjenskape en hekkeplass fortrinnsvis for artene tjeld, fiskemåke og makrellterne. Høyst sannsynlig vil en endring av substratet i søyletoppene (eventuell annen materialbruk i søyletoppen), gjøre søylene mer attraktive som hekkeplass for nevnte arter. Både makrellterne og fiskemåke ble observert sittende på søylene, men de gikk ikke til hekking i Gråmåke raster jevnlig på søylene og storskarv er også blitt observert der. Bilde 1. Stemning blant storskarv og svartbak på fugleplattformen på Være den 6. september kl. 12:54. (Viltkamera). Side: 4

5 3. HISTORIKK KNYTTET TIL FUGLEPLATTFORMEN PÅ VÆRE Jernkonstruksjonene som sto i sjøen utenfor Være, var restene av et avmagnetiseringsanlegg for ubåter fra siste verdenskrig. I dette notatet er disse gjengitt som Værepålene. 3.1 Forekomst av storskarv på Værepålene Lokaliteten fungerte som et av de viktigste raste- og overnattingslokalitetene for storskarv i Trondheim inntil Trondheim havn tok dem bort av sikkerhetsmessige årsaker i november Sjømerker og skjær på Munkholmen, Flakkgalten, Frøsetskjæret og Ranheimsbrygga har samme funksjon for storskarv i Trondheim. Saksvikskjæret i Malvik har også tilsvarende funksjon, men kun under lavvann, siden skjæret er oversvømt ved høyvann. Tilholdet av storskarv i Trondheimsfjorden styres primært av mattilgangen, men gode overnattings- og rasteplasser er avgjørende for at arten finner området attraktivt. Derfor flyr skarvene lange distanser for å kunne sitte fredelig på sine faste rasteplasser. Figur 1. Frekvensen (sammenslåing av alle observasjoner pr. uke) av rastende storskarv gjennom året på de opprinnelige «Værepålene». Hentet fra artsobservasjoner.no. Siden det ikke foreligger systematiske tellinger, samt at oppførte verdier baserer seg på tilfeldige observasjoner, gjengir ikke figuren noe eksakt bilde. Derimot viser figuren tydelig hvilken del av året storskarv oppholdt seg på lokaliteten. Det var ikke plass til flere enn ca. 35 storskarv på pålene samtidig. Vanligvis satt mellom 15 og 25 storskarv der i vinterhalvåret. Antall skarv på slike rasteplasser varierer sterkt gjennom døgnet, siden de normalt fisker på samme tid i forhold til flo-fjæresituasjonen. Hadde betingelsene med flere sitteplasser vært bedre, ville lokaliteten trolig vært tilholdssted for langt flere storskarv. 3.2 Andre sjøfugler ved de gamle Værepålene I tillegg til tilholdet av storskarv, søkte en rekke andre sjøfugler næring mellom og rundt pålene. Spesielt ærfugl og siland fant mat ved pålene, men en rekke andre sjøfugl som sjøorre, havelle og teist, søkte også jevnlig føde på denne lokaliteten. Dvergdykker ble sett Side: 5

6 næringssøkende mellom pålene ved noen anledninger. Noen få svartbak og gråhegrer rastet også ofte på pålene. 3.3 Etablering av fugleplattform som erstatning for Værepålene På grunn av sikkerhetsmessige årsaker valgte Trondheim havn å ta bort pålene i november Dette medførte reaksjoner fra enkelte i lokalmiljøet og andre i fuglemiljøet i Trondheim. Undertegnede tok kontakt med Trondheim kommune som inviterte til et møte mellom Trondheim havn, Trondheim kommune og Statens naturoppsyn. Resultatet av møtet var svært positivt, og Trondheim havn påtok seg ansvaret for å gjenreise nye søyler i trevirke. Uten Trondheim havn sin vellvilje, ville Væreområde vært uten en egnet rasteplass for storskarv i dag. En stor honnør rettes til Trondheim havn og Trondheim kommune for god miljøprøfil. Tilsammen 16 nye søyler ble oppført i juni I september 2016 ble disse avstivet, og det ble bygd to binger på toppen av søylene. Den 10. mars 2017 ble det lagt jordmasser i bingene på toppen av plattformen. Det var da et håp om at måker og terner skal ta i bruk denne konstruksjonen som hekkeplass, samt at storskarv, gråhegre og måkefugl kan hvile og overnatte på konstruksjonen ellers i året. 3.4 Norges første sjøfuglplattform? Med intensjonene til plattformen om å skape et hekkeområde for sjøfugl og tilholdssted for overnattende og rastende storskarv, er tiltaket helt tydelig vellykket. Trolig er dette den første bygde plattform i saltvann som er dedikert for sjøfugl i landet. Plattformen vil kunne gi rom for flere rastende storskarv enn det Værepålene kunne gi. Videre vil en slik plattform bli et rovdyrfritt område (med unntak av rovfugl), og dermed også et potensielt unikt tilbud for hekkende sjøfugl. Før moloen til Væresholmen ble bygd tidlig på 1970-tallet, fungerte holmen som et viktig tilholdssted for sjøfugl, og da først og fremst som hekkeplass for ærfugl, fiskemåke og teist. Den nye plattformen på tomta til Værepålene, gir denne funksjonen tilbake til sjøfuglene på Være. Dette forutsetter at det også blir bygd hekkekasser for teist i bygningskonstruksjonen. 3.5 Registreringer av fugl på Fugleplattformen i 2016 Trepålene som ble oppført i juni 2016, ble flittig brukt av rastende storskarv og måker fra de ble oppført, og fram til og med anleggsarbeidet i september. Etter at grunnmursplasten ble lagt i bunnen på bingene, sluttet storskarven å bruke plattformen som rasteplass. Skarvene ble tydeligvis skremt av plasten i bingene. Det var festet usikkerhet til om skarvene igjen ville ta i bruk plattformen etter at det ble lagt i jordmasser i bingene. Fire arter sjøfugler ble registrert rastende på pålene i byggefasen (jf. tabell 1). Svartbak, gråmåke, gråhegre og kråke fortsatte å raste på plattformen etter at den ble bygd ferdig, men i mindre grad til sammenligning med tiden før grunnmursplasten ble tilført. Et par svartbak hadde territoriell lydytring på plattformen i løpet av vårvinteren 2017, og det ble nærmest forventet at de ville gjøre hekkeforsøk. Side: 6

7 Tabell 1. Nøkkelverdier av arter observert på fugleplattformen i byggefasen. Art Maksimumsantall Alder Dato Tid Kommentar Observatør storskarv :00 Georg Bangjord sildemåke 1 Adult :15 Georg Bangjord gråmåke 2 1K :00 Dag Holtan svartbak 2 i par med territoriell lydytring Georg Bangjord Tabell 2. Observasjoner av fugl på Fugleplattformen i perioden 1. januar til 19. mars Kun et beskjedent antall fugl rastet på plattformen før det ble lagt jord i bingene. Storskarv rastet ikke på plattformen før det ble lagt jord i bingene. Art Maksimumsantall Antall observasjoner Periode gråhegre storskarv gråmåke svartbak kråke Bilde 2. Arbeidere fra Trondheim havn legger jord i bingene på Fugleplattformen 10. mars Foto: Venke Ivarrud. Side: 7

8 Bilde 3. Fugleplattformen sett fra vest (Skatval i bakgrunnen). Svært få fugler rastet på plattformen i perioden hvor grunnmursplast lå åpent i bingene. Plasten ble dekket med jord den 10. mars FOREKOMST AV FUGL PÅ PLATTFORMEN ETTER FERDIGSTILLELSE Etter at det ble tilført jord i bingene den 10. mars, kan man betrakte etableringen av fugleplattformen som sluttført. Forekomst og tilhold av fugl økte jevnt etter dette tidspunktet. Pr. 30. november 2017 er det til sammen registrert 14 arter fugl på plattformen, samt noen få arter i tillegg som har gjort næringssøk under eller i nær tilknytning til plattformen. Dette gjelder i hovedsak ærfugl, teist og siland. Det er rapportert til sammen 412 registeringer av fugl på fugleplattformen i databasen artsobservasjoner.no pr. 30. november Av disse er 231 observasjoner hentet fra viltkamera som var utplassert på plattformen i perioden 23. mai til 10. september. Foruten egne data og data hentet fra viltkamera er det til sammen ni personer som har rapportert observasjoner av fugl ved plattformen i databasen artsobservasjoner.no i Disse er gjengitt her i alfabetisk rekkefølge etter fornavn (tall i parantes gjengir antall rapporterte observasjoner). Bjørn S. Tanem (2), Dag Bollingmo (1), Erik Bangjord (16), Kjell Stokke (2), Morten Hegge (7), Paul Shimmings (2), Venke Ivarrud (35), Wictor Wahlberg (1) og Øyvind Lorvik Arnekleiv (1). En stor takk til disse for verdifulle bidrag. Side: 8

9 Figur 2. Antall observasjoner av de ulike artene som er rapportert på Fugleplattformen pr. 30. november 2017 i databasen artsobservasjoner.no. I tilegg er artene ærfugl, siland og teist sett næringssøkende under og tett inntil plattformen. 4.1 Fugleplattformen som hekkeplass sommeren 2017 Allerede i slutten av mai, begynte grønne vekster å bli synlige i bingene, og i løpet av juni var det jevn grønn vegetasjon. Det var oppløftende å se at plattformen ble tatt i bruk som hekkeplass allerede det første året. Sjøfugl er ofte knyttet til faste tradisjonsbundne hekkelokaliteter, og det kan ta mange år før man kan konkludere med betydningen en slik konstruksjon har for hekkende fugl i området. Tjeld var den første hekkende arten på plattformen. Første observasjon av arten på plattformen var et par den 14. april. Den 21. mai ruget en tjeld på tre egg i den vestre bingen av plattformen. Siden leggeintervallet er ca. to døgn, ble trolig det første egget lagt senest 15. mai. Den 15. juni ble tjelden sist sett liggende på reiret. Dagen etter ble den observert med unger på andre deler av plattformen. Tjeldparet ble sist sett med minst en unge på plattformen den 30. juni. Trolig forlot ungen(e) plattformen en av de første dagene i juli og svømte til land. En kan heller ikke utelukket at ungen(e) ble predatert. Første observasjon av makrellterne var av tre individ den 23. mai. Den 1. juni ruget det første paret i den østre bingen, og en gang før 20. juni startet et annet par ruging i den vestre bingen. I løpet av siste del av juni startet ytterligere to par å ruge på plattformen. Trolig gjorde totalt fem par hekkeforsøk på plattformen det første året. Den første flyvedyktige ungen ble sett den 18. juli. Det tyder på at det første paret som gikk til hekking gjennomførte en vellykket hekking. Ut fra et bilde fra viltkameraet, kan det se ut som at en voksen fiskemåke predaterte en dununge av makrellterne. En rekke observasjoner av unger ble gjort øgså etter den tid, og minst to par fikk fram unger på den vestre bingen. Svartbak hadde tilhold på plattformen gjennom våren. Det var forventet at den kom til å gjøre hekkeførsøk, men det skjedde ikke. Side: 9

10 4.2 Artsvis gjennomgang Storskarv Storskarv opptrer fortrinnsvis i Trondheimsfjorden i vinterhalvåret. Siden den første storskarven ble registrert på plattformen i august, har det daglig rastet storskarv på plattformen (jf. figur 3.). Observasjonen den 7. juni er interessant, siden det forekommer svært få storskarv i Trondheimsfjorden i juni. Skarv som prøver å sette seg på plattformen i ternenes hekketid, blir raskt jaget av de aggressive ternene. Første høstobservasjon var av to individ den 12. august. De fleste skarvene som rastet ved plattformen i august var tilsynelatende ungfugler, og en stor andel av disse var av underarten sinensis. Denne underarten ble ofte betegnet som mellomskarv. Antall rastende storskarv økte jevntfra midten av august til siste halvdel av september. Maksimumsnotering var minimum 27 individ den 7. september (talt på bilder fra viltkameraene). Kameraene dekket ikke hele plattformen, og maksantallet er sannsynligvis noe høyere. Viltkameraene ble tatt inn den 10. september. Deretter ble det utført mer uregelmessige tellinger fra land. Figur 3. Forekomst av rastende storskarv på plattformen etter at den ble ferdigstilt med jord i bingene, 10. mars Hyppige registreringer fram til 10. september skyldes verdier hentet fra viltkamera. Kameraene ble tatt inn den 10. september. Gråhegre Det ble gjort fem observasjoner av arten i perioden 16. januar til 12. mars. Det så ut til at de rastet på plattformen (1-3 individ) hovedsakelig under høy vannstand (flo). Tjeld Ett par hekket på plattformen. De ble observert i perioden 14. april til 30. juni. Se forøvrig omtale i kap Sandlo Uventet gjest. En ungfugl rastet på plattformen 26. juli (dokumentert av viltkamera). Side: 10

11 Bilde 4. Morgenstemning blant rastende kråker og storskarv på fugleplattformen kl. 05:34 den 31. august 2017 (Viltkamera). Hettemåke En 1-årig fugl streifet innom den 1. juni (dokumentert av viltkamera). Denne arten er en potensiell hekkefugl på plattformen i fremtiden. Fiskemåke Til sammen 13 observasjoner (1-2 individ) i perioden 4. mai til 2. september. Noen voksne fiskemåker «inspiserte» plattformen i mai, men gikk ikke til hekking. Det kan skyldes aggressivitet fra makrellternene som etablerte seg der på samme tid. Denne arten kan forventes å gjøre hekkeforsøk på plattformen i de kommende årene, men vil trolig komme i konflikt med ternene og således ha dårlige betingelser. På sensommeren rastet noen årsunger av fiskemåke på plattformen. Sildemåke En årsunge av det som sannsynlig var sildemåke rastet på plattformen den 3. september (dokumentert av viltkamera). En voksen sildemåke ble registrert sittende på søylene 27. juli 2016 (før plattformen ble bygd). Gråmåke Arten synes å raste jevnlig på plattformen det meste av året. Mangel på observasjoner i juni skyldes nok makrellternene som jager stormåker i hekketiden. Til sammen 36 observasjoner (vanligvis 1-3 individ) i perioden januar til november. Maksimumsnotering: fem individ den 4. september. Svartbak Arten synes å raste jevnlig på plattformen det meste av året. Ingen observasjoner i juni og juli Side: 11

12 skyldes nok makrellternene som jager stormåker i hekketiden. Til sammen 87 observasjoner foreligger (vanligvis 1-3 individ) i perioden januar til november. Maksimumsnotering: Tre voksne 3. og 4. september, og tre årsunger 2. september. Makrellterne De første individene ble observert på plattformen den 23. mai (jf. fig. 4). Det første paret startet rugingen 1. juni, og i løpet av juni gikk ytterligere tre par til hekking. Trolig gjorde fem par hekkeforsøk. Se omtale i kapittel 4.1. Maksimumsnotering: 33 individ (inkl. flyvedyktige årsunger) den 28. juli. De siste makrellternene ble sett ved plattformen den 17. august. Figur 4. Forekomst av makrellterner (dununger er ikke medregnet) sommeren Side: 12

13 Bilde: 5. To rugende terner, samt et kurtiserende par på den vestre bingen av fugleplattformen den 29. juni 2017 (Viltkamera). Rødnebbterne To voksne og to årsunger ble fanget opp av viltkamera på plattformen den 12. august. Disse var nok på trekk og rastet ved plattformen. Det var mye terner på plattformen i slutten av juli og tidlig august. Trolig opptrådte denne arten hyppigere i denne perioden enn bare denne observasjonen. Arten er ikke lett å skille fra makrellterne på langt hold. Kaie Arten synes å raste på plattformen i forbindelse med kvelds- og morgentrekket til og fra Trondheim sentrum i vinterhalvåret. Til sammen fire observasjoner i august-september (dokumentert av viltkamera). Maksimumsnotering: minimum 20 individ den 20. august. Kornkråke Uvanlig gjest. En årsunge rastet på plattformen 7. september (dokumentert av viltkamera). Kråke Arten synes å raste på plattformen enkelte dager i forbindelse med kvelds- og morgentrekket til og fra Trondheim sentrum i vinterhalvåret. Til sammen 38 observasjoner (oftest et til fem individ) foreligger i perioden januar til november. Ingen observasjoner i hekketiden for makrellterna (mai-juli), skyldes nok at ternene jager bort eventuelle kråker. Enkeltindivid og små grupper kan søke næring på plattformen, hvor matrester fra storskarv og stormåker forekommer. Maksimumsnotering knytter seg til perioder for kvelds- og morgentrekket til og fra overnattingsplassene i Trondheim. Eksempelvis: minimum 36 individ den 30. august, og minimum 35 individ den 26. august. Side: 13

14 Bilde 6. Rastende kråker knyttet til morgentrekket ut fra Trondheim kl. 05:24 den 30. august 2017 (Viltkamera). Side: 14

15 5. FUGLESØYLENE I ILSVIKA Fuglesøylene i Ilsvika ble justert i fremkant av hekkesesongen 2017, slik at de ble lavere. Således mindre dominerende og forventet mer attraktive som hekkeplass for sjøfugl (siden de gamle søylene var vesentlig lavere enn disse). På tross av dette, ble ikke søylene tatt i bruk som hekkeplass for de tiltenkte artene tjeld, fiskemåke og makrellterne. Både makrellterne og fiskemåke ble observert sittende på søylene i løpet av våren/tidlig sommer, men de gikk ikke til hekking. Gråmåke sitter nokså hyppig på søylene. Storskarv er også observert rastende på søylene. Høyst sannsynlig vil en endring av materialvalg og substrat i søyletoppene gjøre søylene mer attraktiv som hekkeplass for nevnte arter. En kan ikke utelukke at metalltoppene holder lavere temperatur enn omgivelsene som følge av nedkjøling fra sjøen, og det kan også spekuleres i om søylerørene forplanter lyd/resonans fra bølger som fuglene ikke liker. Bilde 7. Et par makrellterner på en av søylene i Ilsvika, 18. mai Bilde 8. Søylene (sett fra øst) under lavvann, etter at høyden ble redusert. Side: 15

16 6. EVALUERING 6.1 Fugleplattformen på Være Så langt synes etableringen av Fugleplattformen på Være å være en suksess. Storskarven har fått et nytt og godt tilbud til raste- og overnattingsplass. Skarvene er vanligvis i Trondheimsfjorden i vinterhalvåret (jf. fig. 1), og arten er sett daglig der etter at de første ankom i august (jf. figur 3). Siden mellomskarv (underart av storskarv), er i sterk vekst i Sør- Norge og opptrer stadig hyppigere og i større antall i landsdelen, skal man ikke se bort fra at den kan etablere seg som hekkefugl på plattformen i fremtiden. Tjeld (1 par) og makrellterne (4-5 par) tok i bruk plattformen som hekkeplass allerede første året. Det er stor sannsynlighet for at flere makrellterner vil ta i bruk plattformen som hekkeplass i 2018, og at det på sikt etableres en stor koloni der. Det er også gode muligheter for at andre sjøfugler kan etablere seg som hekkefugl på plattformen. Potensielle hekkefugler er fiskemåke, hettemåke, svartbak og rødnebbterne, samt teist om det oppføres hekkekasser for denne arten (se kap. 7.1). Hekkende terner og tjeld på plattformen synes å være nokså robuste og tåler båttrafikk tett ved pålene. Derimot er rastende skarv svært sensitiv for båttrafikk. Skarvene letter lenge før en båt kommer nær plattformen. Det kan synes som de forlater plattformen når en båt er på ca meters avstand. De forlater plattformen tidligere når det kommer hurtiggående båter. Bilde 9. Morgenstemning på plattformen, hvor kråke, kaie og storskarv raster, den 1. september 2017 kl. 05:38 (Viltkamera). Side: 16

17 6.2 Fuglesøylene i Ilsvika Så langt har ikke søylene fungert etter intensjonen. Det var forventet at artene tjeld, fiskemåke og makrellterne skulle ta i bruk søylene som hekkeplass. Materialbruk i søyletoppen og type/mengde tilført substrat, kan være medvirkende til at søylene ikke ble tatt i bruk som hekkeplass i Det foreslås å gjøre en ny vurdering av mulige endringer i etterkant av en befaring. Dette bør skje i god tid før neste hekkesesong. En eventuell ombygging av søyletoppen (bruk av andre materialer) eller supplering/endring av substrat i bingen på toppen, vil trolig gjøre søylene mer attraktive som hekkeplass. Bilde 10. Søyletoppen er festet med fire punkter til selve søylen. De fleste søletopper (ikke den på dette bilde) ligger nede på søylen, slik at temperatur, resonans og eventuell lyd vil forplante seg fra søyla over i søyletoppen. 7. FORSLAG TIL VIDEREUTVIKLING 7.1 Utvikling av fugleplattformen på Være Plattformen har i dag et potensielt hekkeareal på til sammen 27 m 2. Arealet kan lett utvides med tre til fire binger på tvers av de eksisterende (jf. fig. 5). Det vil øke det potensielle hekkearealet med omkring 20 m 2. Det foreslås at man avventer en eventuell etableringen av nytt hekkeareal til man har fulgt utviklingen i minst to hekkesesonger. Hvis det viser seg at hekkearealet synes å være en begrensende faktor, bør tiltaket som er gjengitt i figur 5 (under) vurderes utført. Side: 17

18 Figur 5. Skisse av plattformen sett ovenfra og fra siden. Forslag til eventuelt nytt hekkeareal (tre binger) er gjengitt i grønt og brunt. Teist hekker vanligvis i bergsprekker og andre hulrom. Tidligere hekket denne arten på Væresholmen. Siden teist fortsatt har tilhold i området, vil det være interessant å se om den etablerer seg som hekkefugl på plattformen om man oppfører noen hekkekasser under bingene. Skisse av teistkasse er gjengitt i figur 6. Plattformen står på nokså dypt vann, slik at båttrafikk tett inntil plattformen skjer hyppig. Således bør markering med gule blåser vurderes oppført utenfor plattformen. Hvis plattformen en gang skulle bli ødelagt av en storm, bør plassering av en eventuell ny plattform skje nærmere land. Det vil trolig gi mindre forstyrrelser fra forbipasserende båter. Side: 18

19 Figur 6. Teistkasse. Det foreslås å oppføre fire slike under bingene på fugleplattformen. De bør bygges i trykkimpregnert materiale. Bilde 11. Teist på Halten i Frøya. Noen av dem hekker i kasser oppført i bryggekonstruksjonene Side: 19

20 7.2 Utvikling av fuglesøylene i Ilsvika Søylene bør inspiseres i god tid før neste hekkesesong, slik at det er mulig å foreta en nøye vurdering av årsakene til at søylene ikke ble tatt i bruk som hekkeplass. Det kan godt tenkes at det er tilstrekkelig å tilføre et bedre substrat i søyletoppen for å gjøre søylene mer attraktive som hekkeplass. For raskere å kunne gjøre en test på hva fuglene fortrekker som underlag, kan det etableres kanter i andre materialer (tre og/eller hardplast/nylon) på noen av søylene. Bilde 12. En av søylegruppene. Skitt fra storskarv (hvite striper) er godt synlig. Om ikke søylene blir tatt i bruk som hekkeplass etter flere år, kan det vurderes å bygge en platting i treverk på toppen av søylene. Da er det stor sannsynlighet for at konstruksjonen blir tatt i bruk som hekkeplass. Side: 20

21 8. VEDLEGG Bilder tatt av viltkamera på fugleplattformen på Være. Bilde 13. Rastende storskarv 6. september kl. 19:10. Bilde 14. Rastende mellomskarv (sinensis, en underart av storskarv) 1. september kl. 13:47. Omfanget av den gule skinnfolden i nebb-basis er et viktig kriterium for underartsbestemmelse. Side: 21

22 Bilde: 15. Overnattende terner 10. august kl. 02:49. Bilde 16. Rastende svartbak, gråmåke og storskarv 29. august kl. 06:34. Side: 22

23 Bilde 17. Makrellterner 23. juni 2017, kl. 16:01. Bilde 18. Morgenstemning blant 17 storskarv 3. september kl. 05:32. Bilde 19. Overnattende terner 26. juli 2017 kl. 00:20. Side: 23

24 Bilde 20. Kveldsstemning blant 17 storskarv 8. september kl. 18:58. Bilde 21. Kveldsstemning blant storskarvene 8. september 2017 kl. 20:53. Side: 24

Oppdragsrapport - kartlegging av viltverdier i Trondheim kommune. Forekomst av hekkende sjøfugl i Trondheim kommune 2016

Oppdragsrapport - kartlegging av viltverdier i Trondheim kommune. Forekomst av hekkende sjøfugl i Trondheim kommune 2016 Oppdragsrapport - kartlegging av viltverdier i Trondheim kommune Forekomst av hekkende sjøfugl i Trondheim kommune 2016 Georg Bangjord og Sigurd Bangjord, Trondheim 14. desember 2016 INNHOLD 1. OPPDRAG

Detaljer

Sjøfuglsituasjonen i Vest-Agder. v/ Morten Helberg og Thomas Bentsen, NOF Vest-Agder

Sjøfuglsituasjonen i Vest-Agder. v/ Morten Helberg og Thomas Bentsen, NOF Vest-Agder Sjøfuglsituasjonen i Vest-Agder v/ Morten Helberg og Thomas Bentsen, NOF Vest-Agder I løpet av disse 30 minuttene skal vi lære mere om; -Hva karakteriserer sjøfuglbestandene i Vest-Agder i forhold til

Detaljer

Hekkende sjøfugl på Flat- og Tuskjær, Bunnefjorden i Ås Ornitologiske registreringer.

Hekkende sjøfugl på Flat- og Tuskjær, Bunnefjorden i Ås Ornitologiske registreringer. Hekkende sjøfugl på Flat- og Tuskjær, Bunnefjorden i Ås 2006 - Ornitologiske registreringer. Morten Bergan 2006 Tuskjær - svabergformet med hettemåker i sør og fiskemåker i nord Flatskjær flatt skjær med

Detaljer

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2012. Bestandsstørrelse og hekkesuksess.

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2012. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2012. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Oppdragsgiver: Statens Naturoppsyn Kristiansand (SNO) Gjennomført av: Norsk Ornitologisk

Detaljer

Vannskikjøring på Mjær. Konsekvenser for fuglelivet

Vannskikjøring på Mjær. Konsekvenser for fuglelivet Vannskikjøring på Mjær Konsekvenser for fuglelivet En oppfølging til undersøkelsen fra 1995 Trond Aspelund Norsk Ornitologisk Forening avdeling Oslo og Akershus Sluttrapport 15.10.2000 - 1 - FORORD Etter

Detaljer

Sjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 2009

Sjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 2009 Sjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 29 Norsk Ornitologisk Forening Avdeling Buskerud Rugende ærfugl på Ramvikholmen 29. Foto: Tonny Andersen Tonny Andersen, Erland T. Tollefsen og Håkon Bergø

Detaljer

Bestandsstørrelse og hekkesuksess.

Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 214. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vest-Agder Gjennomført av: Norsk Ornitologisk Forening, avd.

Detaljer

Oppdragsrapport - kartlegging av viltverdier i Malvik kommune. Forekomst av vannfugl i ferskvatn i Malvik kommune

Oppdragsrapport - kartlegging av viltverdier i Malvik kommune. Forekomst av vannfugl i ferskvatn i Malvik kommune Oppdragsrapport - kartlegging av viltverdier i Malvik kommune Forekomst av vannfugl i ferskvatn i Malvik kommune Sigurd Bangjord og Georg Bangjord, 9. november 2016 INNHOLD 1. OPPDRAG 4 2. METODE.. 4 3.

Detaljer

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2013. Bestandsstørrelse og hekkesuksess.

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2013. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2013. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Oppdragsgiver: Statens Naturoppsyn Kristiansand (SNO) Gjennomført av: Norsk Ornitologisk

Detaljer

Vannskikjøring på Mjær, Enebakk Konsekvenser for fuglelivet 2010

Vannskikjøring på Mjær, Enebakk Konsekvenser for fuglelivet 2010 Vannskikjøring på Mjær, Enebakk Konsekvenser for fuglelivet 2010 En oppfølging av undersøkelsene fra 1995 og 2000 Makrellterne. Foto Michael Hilditch Av Trond Aspelund Forord Undertegnede har på oppdrag

Detaljer

Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth

Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014 Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Februar 2015 Sammendrag Denne rapporten fra Naturvernforbundet i Buskerud sammenfatter forekomsten av horndykker (Podiceps

Detaljer

Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen

Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen Ecofact rapport 41 Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen Rapport fra 2010-sesongen Bjarne Oddane og Roy Mangersnes www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-039-0 Overvåking av takhekkende

Detaljer

Oppsynsrapport Sjøfugloppsynet i Vest-Agder 2004

Oppsynsrapport Sjøfugloppsynet i Vest-Agder 2004 Oppsynsrapport Sjøfugloppsynet i Vest-Agder 2004 Runar Jåbekk NOF avd. Vest-Agder Denne rapporten oppsummerer aktiviteten knyttet til registreringer og oppsyn utført av NOF avd. Vest-Agder i sjøfuglreservatene

Detaljer

Manual for registrering av hekkefunn i www.artsobservasjoner.no/fugler (AO)

Manual for registrering av hekkefunn i www.artsobservasjoner.no/fugler (AO) Manual for registrering av hekkefunn i www.artsobservasjoner.no/fugler (AO) LRSK Vest-Agder Dato for siste revisjon: 08.05.15 Riktig bruk av aktiviteter Første bud for at en observasjon skal bli registrert

Detaljer

Offshore vind og sjøfugl

Offshore vind og sjøfugl www.nina.no Cooperation and expertise for a sustainable future Offshore vind og sjøfugl Oslo 21.01.2015 Espen Lie Dahl Svein-Håkon Lorentsen Signe Christensen-Dalsgaard Roel May Offshore vind og fugl Bakgrunn

Detaljer

A Overvåking av kongeørn i intensivområder

A Overvåking av kongeørn i intensivområder A Overvåking av kongeørn i intensivområder Versjon 25.03.2013 Prioriterte registreringsperioder i intensivområdene Februar-April Status i territorier/reir 20. juni 31. juli Reirkontroll 1. august 15. september

Detaljer

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være

Detaljer

NOF avd. Vest-Agder`s sjøfuglhistorie:

NOF avd. Vest-Agder`s sjøfuglhistorie: NOF avd. Vest-Agder`s sjøfuglhistorie: -Registreringer i forkant av verneplan for sjøfuglreservater. (1973-78) -Oppsyn i enkelte reservater 198-1995 og alle reservater (utenom Søgne) kommune 1996-23. Biologiske

Detaljer

Hekkende sjøfugl i Rogaland 2008

Hekkende sjøfugl i Rogaland 2008 Hekkende sjøfugl i Rogaland 28 Fylkesmannen i Rogaland Miljøvernavdelingen Stavanger 5. september 28 Fylkesmannen i Rogaland, miljøvernavdelingen Pb 59 41 STAVANGER Tittel: Hekkende sjøfugl i Rogaland

Detaljer

Jarstein naturreservat

Jarstein naturreservat Jarstein naturreservat Hekkesesongen 2015 Årsrapport nr 3-2015 Mink- og sjøfuglprosjektet Oskar K. Bjørnstad Karmøy Ringmerkingsgruppe Innhold Oppsummering 3 Artsgjennomgang 3 Grågås, Ærfugl, Havhest 3

Detaljer

Viltverdier i marine våtmarksområder, Trondheim kommune

Viltverdier i marine våtmarksområder, Trondheim kommune Notat oppdrag fra Trondheim kommune Foreløpig utkast til notat Viltverdier i marine våtmarksområder, Trondheim kommune Georg Bangjord, Trondheim 18. mai 2014 1 Kilder Hovedkildene til forekomstene av vannfugl

Detaljer

Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen

Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen Ecofact rapport 125 Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen Rapport fra 2011-sesongen Bjarne Oddane og Roy Mangersnes www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-123-6 Overvåking av takhekkende

Detaljer

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2010. Bestandsstørrelse og hekkesuksess.

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2010. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2010. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Oppdragsgiver: Statens Naturoppsyn Kristiansand (SNO) Gjennomført av: Norsk Ornitologisk

Detaljer

Årsrapport Bastøy, Rødskjær og Østenskjær 2008

Årsrapport Bastøy, Rødskjær og Østenskjær 2008 Bastøy sett fra Horten (foto Svend Aage Madsen) Årsrapport Bastøy, Rødskjær og Østenskjær 2008 Arild Andersen I løpet av 2008 (6.januar 7.desember) tok undertegnede 30 turer til en eller flere av de aktuelle

Detaljer

Høringssvar vedrørende reguleringsplan for Del av Sonskilen. NOF OA viser til offentlig ettersyn av reguleringsplan for del av Sonskilen.

Høringssvar vedrørende reguleringsplan for Del av Sonskilen. NOF OA viser til offentlig ettersyn av reguleringsplan for del av Sonskilen. Vestby kommune Plan, bygg og geodata Kopi til Fylkesmannen i OA, miljøvernavdelingen NOF OA Postboks 1041 Sentrum 0104 OSLO Org.nr. 975 615 308 Bank 7058.05.99611 leder@nofoa.no www.nofoa.no Deres ref.nr.:

Detaljer

Telleforholdene for vannfugl var ikke optimale på tidspunktet forsøket ble gjennomført, men gode nok til at resultatene er pålitelige.

Telleforholdene for vannfugl var ikke optimale på tidspunktet forsøket ble gjennomført, men gode nok til at resultatene er pålitelige. NOTAT Vår ref.: Dato: 2. februar 2015 Brettseiling og fugl Nordhasselvika den 7.12.2014 Bakgrunn Ecofact har vært engasjert av Fylkesmannen i Vest-Agder for å få belyst hvordan vannfugler reagerer på brettbaserte

Detaljer

Bestandsstørrelse og hekkesuksess.

Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i sjøfuglreservatene i Vest-Agder. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Oppdragsgiver: Statens Naturoppsyn Lillesand v/carl Erik Kilander (SNO) Gjennomført av: Norsk

Detaljer

NÆRINGSMESSIG BETYDNING FOR REPRODUKSJON HOS HUBRO PÅ HITRA / FRØYA Martin Pearson

NÆRINGSMESSIG BETYDNING FOR REPRODUKSJON HOS HUBRO PÅ HITRA / FRØYA Martin Pearson NÆRINGSMESSIG BETYDNING FOR REPRODUKSJON HOS HUBRO PÅ HITRA / FRØYA Martin Pearson 1 HVORDAN DESIMERE HUBRO PÅ EN MEST MULIG EFFEKTIV MÅTE BEGRENSE NÆRINGSTILGANGEN VED: 1. PLANTE TIL KYSTLYNGHEIA MED

Detaljer

Årsrapport Sundåsen 2013

Årsrapport Sundåsen 2013 Årsrapport Sundåsen 2013 Foto: Terje Axelsen Totalt 127 arter observert i løpet av året. Av disse 4 nye: sandlo, skogsnipe, grønnstilk, nattergal, møller, tornsanger, lappspurv og snøspurv. Artslisten

Detaljer

Saksbehandler: Peder Christiansen Arkiv: K24 Arkivsaksnr.: 14/4460. Formannskapet 26.01.2015

Saksbehandler: Peder Christiansen Arkiv: K24 Arkivsaksnr.: 14/4460. Formannskapet 26.01.2015 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Peder Christiansen Arkiv: K24 Arkivsaksnr.: 14/4460 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet 26.01.2015 SVAR PÅ HØRING - PLANLAGT UTVIDELSE VED HYDRO KARMØY Rådmannens forslag til

Detaljer

Ornitologiske registreringer på deler av Grøhøgdmyra og Barvikmyra og Blodskyttsodden naturreservat 2012

Ornitologiske registreringer på deler av Grøhøgdmyra og Barvikmyra og Blodskyttsodden naturreservat 2012 Ornitologiske registreringer på deler av Grøhøgdmyra og Barvikmyra og Blodskyttsodden naturreservat 2012 Utført av: BIOTOPE arkitektur & natur På oppdrag av FeFo BIOTOPE AS Krokgata 12, 9950 Vardø www.biotope.no

Detaljer

Miljøovervåking Registrering av fugl ved Vorma. Våren Utført på oppdrag fra Jernbaneverket. Feltarbeid ved Roger Nesje

Miljøovervåking Registrering av fugl ved Vorma. Våren Utført på oppdrag fra Jernbaneverket. Feltarbeid ved Roger Nesje Miljøovervåking Registrering av fugl ved Vorma Våren 2013 Flom i Vorma. Skibladnerbrygga. Vorma ved Eidsvoll, 1. juni 2013 Foto: Roger Nesje Utført på oppdrag fra Jernbaneverket Feltarbeid ved Roger Nesje

Detaljer

Kartlegging av sjøfugl i planlagte Lofotodden nasjonalpark juni 2013

Kartlegging av sjøfugl i planlagte Lofotodden nasjonalpark juni 2013 Kartlegging av sjøfugl i planlagte Lofotodden nasjonalpark juni 2013 Rapport 2013-35 Forsidebilde Toppskarv utenfor kolonien i Skarveura i Flakstad kommune. Foto: Bjørn Harald Larsen, 6.6.2013. RAPPORT

Detaljer

Bestandsstørrelse og hekkesuksess.

Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2007. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Oppdragsgiver: Statens Naturoppsyn Kristiansand (SNO) Gjennomført av: Norsk Ornitologisk

Detaljer

Fosen vindkraft 2 Status for hubro i potensielle lokaliteter i Roan, Åfjord og Bjugn Magne Husby Tom Roger Østerås

Fosen vindkraft 2 Status for hubro i potensielle lokaliteter i Roan, Åfjord og Bjugn Magne Husby Tom Roger Østerås Fosen vindkraft 2 Status for hubro i potensielle lokaliteter i Roan, Åfjord og Bjugn 2017 Magne Husby Tom Roger Østerås Nord universitet FoU-rapport nr. 7 Bodø 2017 Fosen vindkraft 2 Status for hubro i

Detaljer

HUBRODAG FYLKESMANNEN I NORDLAND MARTIN PEARSON.

HUBRODAG FYLKESMANNEN I NORDLAND MARTIN PEARSON. HUBRODAG FYLKESMANNEN I NORDLAND 20.04.2017 MARTIN PEARSON. Ungeproduksjon Hitra Frøya 1999-2012 25 20 Antall tvillingkull Totalt antall unger Antall kontrollerte territorier 15 10 5 0 1999 2000 2001 2002

Detaljer

Hekkende sjøfugl i Buskerud 2015 Drøbaksund og Vestfjorden

Hekkende sjøfugl i Buskerud 2015 Drøbaksund og Vestfjorden Hekkende sjøfugl i Buskerud Drøbaksund og Vestfjorden Ærfuglkall som løper i gang før oppflukt. Foto Morten Bergan. Av Geir S. Andersen og Morten Bergan Sammendrag Årets tellinger viste en oppgang på %

Detaljer

Mulige rødlistede arter av hauke- og falkefamilien ved Staviåsen langs Hurdalssjøens østside, Utført på oppdrag fra Asplan Viak

Mulige rødlistede arter av hauke- og falkefamilien ved Staviåsen langs Hurdalssjøens østside, Utført på oppdrag fra Asplan Viak Foto Roger Nesje Mulige rødlistede arter av hauke- og falkefamilien ved Staviåsen langs Hurdalssjøens østside, 2015 Utført på oppdrag fra Asplan Viak Feltarbeid ved Roger Nesje Oppdrag I forbindelse med

Detaljer

19. konsesjonsrunde: Forslag til utlysing av blokker i Barentshavet og Norskehavet

19. konsesjonsrunde: Forslag til utlysing av blokker i Barentshavet og Norskehavet Tromsø, 12. april 2005 Notat til Miljøverndepartementet U.off. 5 19. konsesjonsrunde: Forslag til utlysing av blokker i Barentshavet og Norskehavet Vi viser til Faggruppens arbeid med rapporten Arealvurderinger

Detaljer

Tanamunningen er et av de få urørte større elvedeltaene i Europa. Det

Tanamunningen er et av de få urørte større elvedeltaene i Europa. Det WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Tanamunningen naturreservat Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Tanamunningen er et av de få urørte

Detaljer

KVINANDPROSJEKTET i Lillehammer kommune

KVINANDPROSJEKTET i Lillehammer kommune KVINANDPROSJEKTET i Lillehammer kommune Helge Grønlien & Geir A. Sonerud Innledning På oppfordring fra skolesjefen i Lillehammer kommune tok vi i 2002 initiativet til utforming av et praktisk opplegg rettet

Detaljer

B Landsdekkende kartlegging (ekstensiv overvåking)

B Landsdekkende kartlegging (ekstensiv overvåking) B Landsdekkende kartlegging (ekstensiv overvåking) Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt (www.rovdata.no) Versjon 09.03.2015 Frister 1. oktober: alle data skal være registrert i Rovbase. 1. desember:

Detaljer

Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Oslo og Akershus 2005

Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Oslo og Akershus 2005 Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Oslo og Akershus 25 Geir Sverre Andersen og Morten Bergan Sammendrag Sjøfuglbestandene i indre Oslofjorden fra Småskjær i Frogn og nordover ble talt opp i mai-juni 25.

Detaljer

Den satelittbaserte Gps-en som var montert på surferen, logget en gang hvert 10 sekund.

Den satelittbaserte Gps-en som var montert på surferen, logget en gang hvert 10 sekund. NOTAT Vår ref.: Dato: 2. februar 2015 Bølgesurfing og fugl - Havika, 7.12.2014 Bakgrunn Ecofact har vært engasjert av Fylkesmannen i Vest-Agder for å få belyst hvordan vannfugler reagerer på brettbaserte

Detaljer

Oppsynsrapport Sjøfugloppsynet i Vest-Agder 2003

Oppsynsrapport Sjøfugloppsynet i Vest-Agder 2003 Oppsynsrapport Sjøfugloppsynet i Vest-Agder 2003 Runar Jåbekk NOF avd. Vest-Agder Denne rapporten oppsummerer aktiviteten knyttet til registreringer og oppsyn utført av NOF avd. Vest-Agder i sjøfuglreservatene

Detaljer

Vår ref.: 24/2015/AL/SS Deres ref.: Kristiansand, 30. mars 2015

Vår ref.: 24/2015/AL/SS Deres ref.: Kristiansand, 30. mars 2015 Flekkerøy bygg AS v/frode Stokkeland Vår ref.: 24/2015/AL/SS Deres ref.: Kristiansand, 30. mars 2015 (Bes oppgitt ved henvendelse) NATURFAGLIG BEGRUNNELSE FOR HENSYN TIL HEKKEHOLME FOR MAKRELLTERNE I REVIDERT

Detaljer

Tjeldstø Antall arter hver måned på Tjeldstø. Jan Feb Mar Apr May Jun Jul Aug Sep Oct Nov Dec

Tjeldstø Antall arter hver måned på Tjeldstø. Jan Feb Mar Apr May Jun Jul Aug Sep Oct Nov Dec Tjeldstø 2004 Følgende rapport er basert stort sett på mine egne observasjoner (123 observasjons dager) samt opplysninger fra nettsiden fugler i Hordaland, Egil Frantzen s liste over Tjeldstø observasjoner

Detaljer

Vannfugl i Øymarksjøen, Marker 2007

Vannfugl i Øymarksjøen, Marker 2007 Vannfugl i Øymarksjøen, Marker 2007 Ingvar Spikkeland, Roald Opsahl & Jan Petter Vaaler Spikkeland, I., Opsahl, R. & Vaaler, J. P. 2008: Fuglefaunaen i Øymarksjøen, Marker 2007. Natur i Østfold 2008, 27(1-2):

Detaljer

Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2013. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth

Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2013. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2013 Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Desember 2013 Sammendrag Denne rapporten fra Naturvernforbundet i Buskerud sammenfatter forekomsten av horndykker (Podiceps

Detaljer

Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet

Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet Økosystembasert forvaltning Bakgrunn havmiljøforvaltning Helhetlig forvaltning av norske havområder hva skjer? Helhetlig forvaltningsplan Barentshavet Lofoten: Pågående

Detaljer

Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP. fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008

Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP. fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008 Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008 Overvåking av sjøfugl: Nasjonalt overvåkingsprogram for sjøfugl ( NOS ) SEAPOP Overvåking av verneområder

Detaljer

Lofotodden naturtyper, sjøfugl og planteliv

Lofotodden naturtyper, sjøfugl og planteliv Lofotodden naturtyper, sjøfugl og planteliv Geir Gaarder, 10.01.2014 Bakgrunn Miljøfaglig Utredning fikk våren 2013 i oppdrag fra Fylkesmannen i Nordland å gjennomføre kartlegging av sjøfugl og naturtyper

Detaljer

NOTAT. Brettseiling og fugl Bauskjevika den

NOTAT. Brettseiling og fugl Bauskjevika den NOTAT Vår ref.: Dato: 2. februar 2015 Brettseiling og fugl Bauskjevika den 13.12.2014 Bakgrunn Ecofact har vært engasjert av Fylkesmannen i Vest-Agder for å få belyst hvordan vannfugler reagerer på brettbaserte

Detaljer

Ornitologisk status for de marine våtmarkslokalitetene øst for Ladehalvøya i Trondheim kommune 2009

Ornitologisk status for de marine våtmarkslokalitetene øst for Ladehalvøya i Trondheim kommune 2009 Zoologisk notat 2011-3 Georg Bangjord og Per Gustav Thingstad Ornitologisk status for de marine våtmarkslokalitetene øst for Ladehalvøya i Trondheim kommune 2009 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Tellinger av hekkende sjøfugl i sjøfuglreservatene i Telemark 2012 NOF-Telemark rapport Rune Solvang & Harald Skarboe

Tellinger av hekkende sjøfugl i sjøfuglreservatene i Telemark 2012 NOF-Telemark rapport Rune Solvang & Harald Skarboe Tellinger av hekkende sjøfugl i sjøfuglreservatene i Telemark 2012 NOF-Telemark rapport 2012 1 Rune Solvang & Harald Skarboe Norsk Ornitologisk Forening (NOF) Avdeling Telemark Foreningen for fuglevern

Detaljer

URBPOP-rapport nr Ringmerking i kolonier og reservater i Rogaland i 2013 og 2014.

URBPOP-rapport nr Ringmerking i kolonier og reservater i Rogaland i 2013 og 2014. URBPOP-rapport nr. 1-2015 Ringmerking i kolonier og reservater i Rogaland i 2013 og 2014. URBPOP-rapport nr 1-2015 Tittel: Ringmerking i kolonier og reservater i 2013 og 2014 Forfattere: Alf Tore Mjøs

Detaljer

Tvedestrand kommune. ved utvidelse av småbåthavn. Notat

Tvedestrand kommune. ved utvidelse av småbåthavn. Notat Stakketoskjær naturreservat Tvedestrand kommune Konsekvenser ved utvidelse av småbåthavn Notat Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2012 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt

Detaljer

Hekking av havørn i forbindelse med akvakulturanlegg i Juvika i Solund kommune 2016

Hekking av havørn i forbindelse med akvakulturanlegg i Juvika i Solund kommune 2016 Notat Hekking av havørn i forbindelse med akvakulturanlegg i Juvika i Solund kommune 2016 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE LFI

Detaljer

Viltkartlegging i Vega verdensarvområde 2015

Viltkartlegging i Vega verdensarvområde 2015 NIBIO RAPPORT NIBIO REPORT VOL.: 1, NR.: 44, 2015 Viltkartlegging i Vega verdensarvområde 2015 THOMAS HOLM CARLSEN NIBIO, Tjøtta TITTEL/TITLE VILTKARTLEGGING I VEGAØYAN VERDENSRAVOMRÅDE 2015 FORFATTER(E)/AUTHOR(S)

Detaljer

Undersøkelse av sjøfugl drept av olje som følge av ulykken med lasteskipet John R

Undersøkelse av sjøfugl drept av olje som følge av ulykken med lasteskipet John R Undersøkelse av sjøfugl drept av olje som følge av ulykken med lasteskipet John R Sør-Fugløy, Rebbenesøy, Grøtøy, Måsvær og Nord-Kvaløy i Karlsøy Kommune 03-04.02.2000 Morten Helberg Jann-Oskar Granheim

Detaljer

Sjøfugler i Aust-Agders skjærgård i 2002

Sjøfugler i Aust-Agders skjærgård i 2002 Sjøfugler i Aust-Agders skjærgård i 2002 CHRISTIAN STEEL Fugler i Aust-Agder Supplement nr. 3 2003 NOF avd. Aust-Agder Registreringer av sjøfugler i Aust-Agders skjærgård 2002 Registreringer av sjøfugler

Detaljer

Rapport: SEAPOP på Rauna 2014. Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) Norsk Ornitologisk Forening, avd. Vest-Agder (NOF-VA)

Rapport: SEAPOP på Rauna 2014. Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) Norsk Ornitologisk Forening, avd. Vest-Agder (NOF-VA) Rapport: SEAPOP feltarbeid på Rauna 2014. Oppdragsgiver: Gjennomført av: Utarbeidet av: Korrektur: - Rapport dato: 30.09.2014 0 Innhold Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) Norsk Ornitologisk Forening,

Detaljer

Tellinger av hekkende sjøfugl i sjøfuglreservatene i Telemark 2007

Tellinger av hekkende sjøfugl i sjøfuglreservatene i Telemark 2007 Tellinger av hekkende sjøfugl i sjøfuglreservatene i Telemark 007 NOF-Telemark rapport 008 Rune Solvang & Harald Skarboe Norsk Ornitologisk Forening (NOF) Avdeling Telemark Foreningen for fuglevern Sammendrag

Detaljer

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som

Detaljer

NOTAT HUBROLYTTING VED PLANLAGTE GILJA VINDKRAFTVERK VÅREN 2015 BAKGRUNN METODER OG MATERIALE

NOTAT HUBROLYTTING VED PLANLAGTE GILJA VINDKRAFTVERK VÅREN 2015 BAKGRUNN METODER OG MATERIALE NOTAT Vår ref.: Dato: 5. mai 2015 HUBROLYTTING VED PLANLAGTE GILJA VINDKRAFTVERK VÅREN 2015 BAKGRUNN Fred Olsen Renewables fikk den 26.6.2013 tildelt konsesjon på utbygging av Gilja vindkraftverk. Det

Detaljer

Utredning. Konsekvenser for fugl ved en forlengelse av flystripa utover fjorden ved Trondheim Lufthavn Værnes. Magne Husby

Utredning. Konsekvenser for fugl ved en forlengelse av flystripa utover fjorden ved Trondheim Lufthavn Værnes. Magne Husby Utredning Konsekvenser for fugl ved en forlengelse av flystripa utover fjorden ved Trondheim Lufthavn Værnes Magne Husby Høgskolen i Nord-Trøndelag Utredning nr 99 Steinkjer 2008 Konsekvenser for fugl

Detaljer

Grågås i Arendal og Grimstad

Grågås i Arendal og Grimstad Grågås i Arendal og Grimstad -utbredelse og bestandsutvikling Foto: Rolf Jørn Fjærbu Jan Helge Kjøstvedt & Rolf Jørn Fjærbu NOF avd. Aust-Agder et oppdrag fra Arendal og Grimstad kommuner Fugler i Aust-Agder

Detaljer

Kollerudvika naturreservat Kartlegging av fuglelivet, sommeren 2009

Kollerudvika naturreservat Kartlegging av fuglelivet, sommeren 2009 Kollerudvika naturreservat Kartlegging av fuglelivet, sommeren 2009 Av Geir S. Andersen og Håkan Billing Foto Håkan Billing Sammenstilt av Håkan Billing Innledning På oppdrag av Fylkesmannen i Oslo og

Detaljer

Takseringsmanual for måker, terner, skarv, teist, ærfugl og grågås. Arne Follestad Svein-Håkon Lorentsen

Takseringsmanual for måker, terner, skarv, teist, ærfugl og grågås. Arne Follestad Svein-Håkon Lorentsen 716 Takseringsmanual for måker, terner, skarv, teist, ærfugl og grågås Arne Follestad Svein-Håkon Lorentsen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere

Detaljer

Sjøfugler i Oslofjorden - antall og endringer. Svein Dale Norsk Ornitologisk Forening, avdeling Oslo og Akershus

Sjøfugler i Oslofjorden - antall og endringer. Svein Dale Norsk Ornitologisk Forening, avdeling Oslo og Akershus Sjøfugler i Oslofjorden - antall og endringer Svein Dale Norsk Ornitologisk Forening, avdeling Oslo og Akershus Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Oslo og Akershus 215 Tjeld. Galant skjærgårdsfugl med

Detaljer

Fugler på Tjeldstø 2003

Fugler på Tjeldstø 2003 Fugler på Tjeldstø 2003 Av Julian Bell Følgende rapport er stort sett basert på mine egne observasjoner (95 observasjonsdager) samt opplysninger fra nettsiden Fugler i Hordaland (http://cyberbirding.uib.no/nof/)

Detaljer

Uttalelse i forbindelse med søknad om endring av tillatelse til akvakultur av makroalger på lokalitet Engeløysundet N i Vågan kommune

Uttalelse i forbindelse med søknad om endring av tillatelse til akvakultur av makroalger på lokalitet Engeløysundet N i Vågan kommune Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no Saksbehandler: Maria L. Seivåg e-post: fmnomse@fylkesmannen.no Tlf: 75531605 Vår ref: 2015/8340 Deres ref: Vår dato: 08.02.2017 Deres dato: 23.11.2016

Detaljer

Sjøfuglteljingar i Sogn og Fjordane i 2005. Hekkefuglteljingar i sjøfuglreservata

Sjøfuglteljingar i Sogn og Fjordane i 2005. Hekkefuglteljingar i sjøfuglreservata Sjøfuglteljingar i Sogn og Fjordane i 2005 Hekkefuglteljingar i sjøfuglreservata Rapport Rapport nr. nr. 6-2005 11-2005 FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE Fylkesmannen er Regjeringa og staten sin fremste

Detaljer

Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud Torgrim Breiehagen & Per Furuseth

Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud Torgrim Breiehagen & Per Furuseth Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2016 Torgrim Breiehagen & Per Furuseth Februar 2017 Sammendrag horndykker 2016 Denne rapporten fokuserer på hekkeperioden av horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud

Detaljer

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater Bestandsstørrelse og hekkesuksess.

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2008. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Oppdragsgiver: Statens Naturoppsyn Kristiansand (SNO) Gjennomført av: Norsk Ornitologisk

Detaljer

Sjøfugl. Konsekvensutredning for havområdene ved Jan Mayen Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet

Sjøfugl. Konsekvensutredning for havområdene ved Jan Mayen Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Sjøfugl Konsekvensutredning for havområdene ved Jan Mayen Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet KU-område Grense norsk sokkel Spesielle ordninger jf. St. meld. 37 Samarbeidsområde (Norge

Detaljer

Hekkende sjøfugl i Buskerud 2017 Drøbaksund og Vestfjorden

Hekkende sjøfugl i Buskerud 2017 Drøbaksund og Vestfjorden Hekkende sjøfugl i Buskerud Drøbaksund og Vestfjorden Flygende hettemåke. Foto Unni Bakken. Av Morten Bergan og Geir S. Andersen Sammendrag Årets sjøfugltellinger i Buskeruds del av indre Oslofjord (innenfor

Detaljer

Hakkespetter. Arnulf Soleng. Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt

Hakkespetter. Arnulf Soleng. Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Hakkespetter Avdeling for skadedyrkontroll 2007 1 Hakkespetter Innhold UTBREDELSE... 2 GENERELL BIOLOGI... 2 KJENNETEGN... 2 LIVSSYKLUS... 2 ATFERD... 2 FØDEOPPTAK... 2 HAKKESPETTER SOM SKADEDYR... 2 SKADEVERK...

Detaljer

Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen

Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen Workshop om vindkraft, kraftledninger og hubro Trondheim 24.02.2009 Kort om hubroen Hubroen vår er verdens største ugle 60-75 cm høy 1,5-2,8 kg

Detaljer

Kartlegging av fugl ved området rundt Snipetjern

Kartlegging av fugl ved området rundt Snipetjern Vedlegg 3-2 TILLEGGSUTREDNING: Kartlegging av fugl ved området rundt Snipetjern Vedlegg nr. 3-2 til reguleringsplan for Politiets nasjonale beredskapssenter Utarbeidet av: Norsk Ornitologisk Forening Kartlegging

Detaljer

Kartlegging av sjøfugl i planlagte Lofotodden nasjonalpark i juni 2013

Kartlegging av sjøfugl i planlagte Lofotodden nasjonalpark i juni 2013 Kartlegging av sjøfugl i planlagte Lofotodden nasjonalpark i juni 2013 Rapport 2013-35 Forsidebilde Toppskarv utenfor kolonien i Skarveura i Flakstad kommune. Foto: Bjørn Harald Larsen, 6.6.2013. RAPPORT

Detaljer

UTREDNING. Økt menneskelig ferdsel på Langøra Nord: konsekvenser for flysikkerheten ved Trondheim lufthavn, Værnes. Magne Husby

UTREDNING. Økt menneskelig ferdsel på Langøra Nord: konsekvenser for flysikkerheten ved Trondheim lufthavn, Værnes. Magne Husby UTREDNING Økt menneskelig ferdsel på Langøra Nord: konsekvenser for flysikkerheten ved Trondheim lufthavn, Værnes Magne Husby Høgskolen i Nord-Trøndelag Utredning nr 146 Steinkjer 2013 Økt menneskelig

Detaljer

SKULPTURMAST PÅ HEIA MULIGE KONSEKVENSER FOR FUGL

SKULPTURMAST PÅ HEIA MULIGE KONSEKVENSER FOR FUGL Deres ref.: Vår ref.: Dato: Grete Klavenes 06.03.2011 Til: Grete Klavenes Kopi til: - Fra: SKULPTURMAST PÅ HEIA MULIGE KONSEKVENSER FOR FUGL Statnett vurderer å etablere en såkalt skulpturmast på Heia

Detaljer

Kartlegging av prikkrutevinge Melitaea cinxia på Rauer i Fredrikstad 5. juni 2010 og 1. juni 2011

Kartlegging av prikkrutevinge Melitaea cinxia på Rauer i Fredrikstad 5. juni 2010 og 1. juni 2011 Kartlegging av prikkrutevinge Melitaea cinxia på Rauer i Fredrikstad 5. juni 2010 og 1. juni 2011 Hallvard Holtung Oslo 4. februar 2012 Innledning Under kartleggingen av prikkrutevinge på Rauer 1. juni

Detaljer

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater Bestandsstørrelse og hekkesuksess.

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2006. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Oppdragsgiver: Statens Naturoppsyn Lillesand v/carl Erik Kilander (SNO) Gjennomført av:

Detaljer

Regulering av Levanger havn og konsekvenser for deler av det biologiske mangfoldet Magne Husby

Regulering av Levanger havn og konsekvenser for deler av det biologiske mangfoldet Magne Husby Utredning Regulering av Levanger havn og konsekvenser for deler av det biologiske mangfoldet Magne Husby Høgskolen i Nord-Trøndelag Utredning nr 104 Steinkjer 2009 Regulering av Levanger havn og konsekvenser

Detaljer

Slettnes sjøfuglskådernes Mekka

Slettnes sjøfuglskådernes Mekka Slettnes sjøfuglskådernes Mekka Det er mange steder langs kysten av Norge hvor man kan oppleve sjøfugltrekket. Ett av de mest spetakulære stedene er utvilsomt Slettnes i Finnmark! Slettnes fyr er det nordligste

Detaljer

REGISTRERING AV HVITKINNGÅS, RINGGÅS OG KORTNEBBGÅS I VÅRSOLBUKT, BELLSUND 31. MAI 1. JUNI 2007

REGISTRERING AV HVITKINNGÅS, RINGGÅS OG KORTNEBBGÅS I VÅRSOLBUKT, BELLSUND 31. MAI 1. JUNI 2007 REGISTRERING AV HVITKINNGÅS, RINGGÅS OG KORTNEBBGÅS I VÅRSOLBUKT, BELLSUND 31. MAI 1. JUNI 2007 Carl Erik Kilander 21.06.2007 Den 31. mai og 1. juni 2007 gjennomførte undertegnede og Mathias Bjerrang ringavlesninger

Detaljer

2 0 1 1-2 0 1 2 b i r d w a t c h - e a g l e s

2 0 1 1-2 0 1 2 b i r d w a t c h - e a g l e s 2 0 1 1-2 0 1 2 b i r d w a t c h - e a g l e s w w w. b i r d w a t c h. n o f o t o : t o m d y r i n g w w w. t o m d y r i n g. c o m 2 0 1 1 b i r d w a t c h er en organisasjon som vil tilby unike

Detaljer

Figur 1. Lokalisering av undersøkelsesområdet i Forus næringspark (markert med gult).

Figur 1. Lokalisering av undersøkelsesområdet i Forus næringspark (markert med gult). Notat Vår ref.: Leif Appelgren Dato: 27.10.14 Prosjekt Forus næringspark B5 Innledning På oppdrag fra Asplan Viak har Ecofact utført en kartlegging av naturmangfold i område B5 i Forus næringspark i Sandnes

Detaljer

NY KRAFTLINJE VESTSIDEN AV LANGFJORDEN

NY KRAFTLINJE VESTSIDEN AV LANGFJORDEN FELTBEFARINGER FOR VARANGER KRAFT / NORCONSULT AS NY KRAFTLINJE VESTSIDEN AV LANGFJORDEN Våren 2005 Morten Günther og Paul Eric Aspholm Paul Eric Aspholm under befaring ved Langfjorden 7. april 2005 Del

Detaljer

REDUKSJON AV GÅSEBESTANDEN I VESTFOLD- HØRING

REDUKSJON AV GÅSEBESTANDEN I VESTFOLD- HØRING Dato: 10.1.2017 REDUKSJON AV GÅSEBESTANDEN I VESTFOLD- HØRING I løpet av de siste 20 årene har forekomsten av gås i Vestfoldskjærgården økt kraftig. Dette har ført til betydelige avlingsskader på de omkringliggende

Detaljer

NOTAT. Brettseiling og fugl - Fuglevika,

NOTAT. Brettseiling og fugl - Fuglevika, NOTAT Vår ref.: Dato: 2. februar 2015 Brettseiling og fugl - Fuglevika, 13.12.2014 Bakgrunn Ecofact har vært engasjert av Fylkesmannen i Vest-Agder for å få belyst hvordan vannfugler reagerer på brettbaserte

Detaljer

FUGLER OG NATUR I BUSKERUD

FUGLER OG NATUR I BUSKERUD FUGLER OG NATUR I BUSKERUD Overvåkning av hekkende vannfugl i Steinsfjorden og nordre del av Tyrifjorden i 2003 Av Bjørn Harald Larsen, Morten Brandt, Kendt Myrmo og Viggo Ree Fugler og natur i Buskerud

Detaljer

Sjøfugler i Karmøy Hekkesesongen 2005

Sjøfugler i Karmøy Hekkesesongen 2005 Sjøfugler i Karmøy Hekkesesongen 2005 Rapport fra Innhold 3 Innledning 5 Ternekoloniene 1. Krossholmen 2. Syrevågen 6 3. Grødemsvatnet 7 4. Årabrot / Åkrehamn 8 5. Tjøsvollsvatnet 6. Salvøy 9 7. Kavholmen

Detaljer

Hekkebiologiske undersøkelser og overvåking av kattugle i Nord-Trøndelag i 2006

Hekkebiologiske undersøkelser og overvåking av kattugle i Nord-Trøndelag i 2006 Hekkebiologiske undersøkelser og overvåking av kattugle i Nord-Trøndelag i 2006 Ingar Jostein Øien & Jan-Erik Frisli NOF rapport 2-2007 Norsk Onitologisk Forening e-post: ingar@birdlife.no Publikasjon:

Detaljer

Sjøfugl i Norge hvor er de?

Sjøfugl i Norge hvor er de? 18 Sjøfugl i Norge hvor er de? Geir Systad Kysten av Svalbard og norskekysten er viktige områder for sjøfugler. Det finnes svært store bestander. De forskjellige artene fordeler seg ulikt gjennom året,

Detaljer

Kalsheimsholmane. Lokalitet nr.: Andre viktige forekomster (fugl) Verdi for biologisk mangfold: Uprioritert (C)

Kalsheimsholmane. Lokalitet nr.: Andre viktige forekomster (fugl) Verdi for biologisk mangfold: Uprioritert (C) Kalsheimsholmane Kommune: Tysvær Lokalitet nr.: 80104 Naturtype: Andre viktige forekomster (fugl) Verdi for biologisk mangfold: Uprioritert (C) Beskrivelse av lokaliteten Beskrivelse: Kalsheimsholmene

Detaljer

Jakt påp. Tradisjonsrik jakt Historisk stor betydning som kjøttkilde for kystbefolkningen Lokale variasjoner avhengig av aktuelle arter og metoder

Jakt påp. Tradisjonsrik jakt Historisk stor betydning som kjøttkilde for kystbefolkningen Lokale variasjoner avhengig av aktuelle arter og metoder Jakt påp sjøfugl Tradisjonsrik jakt Historisk stor betydning som kjøttkilde for kystbefolkningen Lokale variasjoner hengig aktuelle arter og metoder 1 Versjon 2, juni 2007 Sikkerhet som grunnlag Sikkerhet

Detaljer

Oppdragsgiver: Norsk institutt for naturforskning (NINA) Gjennomført av: Norsk Ornitologisk Forening, Lista Lokallag (NOF-LL)

Oppdragsgiver: Norsk institutt for naturforskning (NINA) Gjennomført av: Norsk Ornitologisk Forening, Lista Lokallag (NOF-LL) Rapport: Ærfugl i Farsund kommune 1988-2012: Hekkepopulasjon, kullstørrelse, hekkesuksess og rekruttering. Presentasjon av materialet, med historikk og metoder. Oppdragsgiver: Norsk institutt for naturforskning

Detaljer