Uttalelse i forbindelse med søknad om endring av tillatelse til akvakultur av makroalger på lokalitet Engeløysundet N i Vågan kommune

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Uttalelse i forbindelse med søknad om endring av tillatelse til akvakultur av makroalger på lokalitet Engeløysundet N i Vågan kommune"

Ludvig Løkken
6 år siden
Visninger:

Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no Saksbehandler: Maria L. Seivåg e-post: fmnomse@fylkesmannen.no Tlf: 75531605 Vår ref: 2015/8340 Deres ref: Vår dato: 08.02.2017 Deres dato: 23.

1 Nærings- og fiskeridepartementet Saksbehandler: Maria L. Seivåg e-post: Tlf: Vår ref: 2015/8340 Deres ref: Vår dato: Deres dato: Arkivkode: Uttalelse i forbindelse med søknad om endring av tillatelse til akvakultur av makroalger på lokalitet Engeløysundet N i Vågan kommune Fylkesmannen i Nordland viser til søknad fra Lofoten Esca Verno AS om endring av tillatelse til akvakultur av makroalger på lokalitet Engeløysundet N i Vågan kommune. Søknaden ble mottatt fra Nærings- og fiskeridepartementet den og omfatter arealendring, endring av art samt økt produksjon. Da Fylkesmannen først behandlet søknad om etablering av denne lokaliteten, ble den til informasjon kun omtalt som «Engeløysundet». Lokaliteten fikk navnet «Engeløysundet N» etter at vi gav vår uttalelse datert Lofoten Esca Verno AS søker å flytte sin lokalitet Engeløysundet N fra sundet mellom Engla og Borterøya vestover til sundet mellom Engla og Litle Engla (se figur 1 og 2). Lokalitetens areal vil øke fra ca. 29 til 34 dekar, og produksjonen søkes økt fra 55 tonn til 100 tonn årlig. Følgende arter er allerede godkjent på lokaliteten: sukkertare (Laminaria saccharina), butare (Alaria esculenta), fingertare (Laminaria digitata), fjærehinne uspes. (Porphyra spp.), søl (Palmaria palmata), krusflik (Chondrus crispus), grisetang (Ascophyllum nodosum) og bladtare (Saccorhiza dermatodea). Lofoten Esca Verno AS søker i tillegg om å få produsere vanlig fjærehinne (Porphyra umbilicalis). Tabell 1. Omsøkt produksjon. Lokalitetsnavn Kartblad UTM-koordinater (WGS84) Årlig produksjon M-711 Norge-serien midtpunkt (tonn) Engeløysundet N W STATENS HUS Miljøvernavdelinga fmnopost@fylkesmannen.no Moloveien 10, 8002 Bodø Telefon: Telefon: Telefaks: Telefaks:

2 Figur 1. Oversiktskart over ny plassering av anlegg (flytende deler markert i blått). Kart hentet fra søknad. Figur 2. Hittil godkjent plassering for lokalitet Engeløysundet N. Kart hentet fra Fiskeridirektoratets karverktøy. Side 2 av 5

3 I henhold til veileder 99:04 fra Miljødirektoratet skal Fylkesmannen behandle søknaden ved å: 1. Avgi en faglig uttalelse ut fra hensynet til verneområder, friluftsliv og biologisk mangfold, etter akvakulturloven 15 og 16 og naturmangfoldloven 8 til 12, jf. sistnevnte lov Avgjøre om tillatelse kan gis ut fra forurensningslovens bestemmelser. Dette skal også omfatte vurdering opp mot vannforskriften og naturmangfoldloven. Per d.d. har Fylkesmannen ikke mottatt Vågan kommunes uttalelse eller eventuelle merknader fra kunngjøring. Imidlertid har Fylkesmannen kommet fram til at omsøkt produksjon ikke krever utslippstillatelse etter forurensningsloven 11 (se vurdering senere i dokumentet), og vi sender derfor denne uttalelsen uten å ha mottatt kommunal behandling. Uttalelse om verneområder, friluftsliv og biologisk mangfold Deler av denne uttalelsen tar utgangspunkt i uttalelsen Fylkesmannen gav som svar på søknad om etablering av lokalitet Engeløysundet N. Sjøfugl Ny plassering av lokaliteten ligger drøye 300 meter nord for grensen til Svellingsflaket landskapsvernområde med fuglefredning. Fylkesmannen har gått gjennom kartleggingen av sjøfugl i Svellingsflaget landskapsvernområde fra oktober 2014, utført av Frantz J. Sortland. Rapporten sammenligner observasjonene fra 2014 med en tidligere rapport fra 1985 med tanke på endringer i populasjonene av sjøfugl. Artene med klar tilbakegang siden 1985 var storskarv, teist, ærfugl, sildemåke og svartbak. Tidligere var det to store storskarvkolonier, en i nordøst og en i sør i verneområdet. Begge var forlatt i Dette er litt typisk for storskarv. Den er ofte i bevegelse og er veldig var for forstyrrelse. Kolonien i sør, Værholmen sør for Årstein, er helt tom for fugl. I tillegg ligger den utenfor verneområdet. Rapporten peker på forstyrrelse fra virksomhet av turister på båt fra Svolvær. Denne organiserte virksomheten var ødeleggende for kolonien i flere år. Kolonien på havskjærene øst for Alpøya ble splittet opp og resulterte i mange små kolonier. Også her var det mistanke at båttrafikk har vært med på å forstyrre kolonien. I 2014 var det fortsatt et stort antall storskarv i området og det så ut til at de holdt en stabil bestand. Hekkekoloniene var mange og fordelt ut over et stort område i den østlige delen av verneområdet. Teist ble registrert i et lite antall under hovedtellingen. Fortsatt finnes om lag 30 par, men en av de store hekkeplasser ligger utenfor verneområdet helt sør i Steinsøyvær. De store måkene, gråmåke og svartbak, er sammen med skarv, tjeld, fiskemåke og gås de som har størst antall i området. Det ser ut til at det har skjedd en stor endring fra i Den gang var Risvær et aktivt fiskemottak og det var flere yrkesfiskere med tilknytning til deler av området. Da var det flere steder store gråmåkekolonier. I dag finnes det noen få igjen med over 20 par gråmåke, hvor Kvalbeinsholmene i Steinsøyvær kanskje er en av de viktigste. Svartbak finnes overalt med ett til to par på hver en holme. Det var betydelig færre Side 3 av 5

4 unge stormåker å se i 2014 enn i Gråmåke har hatt en negativ utvikling som hekkefugl. Ærfugl virker å være svært svekket fra Fra rundt ca. 200 par i 1985 til 20 hekkende par i Selv om flytting av lokaliteten vil medføre at avstanden til hekkeområder og Svellingsflaket landskapsvernområde minker noe, anser Fylkesmannen at risikoen for nevneverdig forringelse av disse forekomstene er liten. Skjellsand Lokaliteten Engeløysundet ligger i et område der det er kartlagt en svært viktig sammenhengende forekomst av skjellsand (Vågan). Dette er en naturtype som ofte er viktig for marint biologisk mangfold. Det planlegges fremdeles ikke fôring på lokaliteten Engeløysundet N, og dersom man unngår for mye nedfall av alger under anlegget anser ikke Fylkesmannen at disse områdene vil bli vesentlig påvirket av den omsøkte oppdrettsvirksomheten. Særskilt om arter som produseres på lokaliteten I forbindelse med søknad om etablering av lokalitet Engeløysundet uttalte vi følgende: «Fylkesmannen kjenner til at de fleste artene det søkes om er tilstede i Nordland, men er vi er usikre på om Grønlandsbutare og Draugtare er naturlig forekommende i Lofoten, vi ber departementet sjekke ut dette før en tillatelse gis med tanke på spredningsfare.» Da vi den gang gjennomgikk listen over arter som søker ønsket å produsere, identifiserte vi grønlandsbutare og draugtare som arter som arter som ikke er kjent å forekomme naturlig i området rundt lokaliteten. Ved en inkurie ble ikke bladtare inkludert. Så vidt vi vet til er denne arten kun kjent fra Troms og Finnmark. Vi ber om at Nærings- og Fiskeridepartementet fjerner arten bladtare fra et eventuelt nytt tilsagn om tillatelse til akvakultur av makroalger på lokalitet Engeløysundet N, dersom det ikke kan leveres dokumentasjon på at arten er hjemmehørende i produksjonsområdet. Fylkesmannen har ingen innvendinger mot at vanlig fjærehinne produseres på lokalitet Engeløysundet N. Om fremmede arter og stedegenhet Kunnskap om algers bestandsstruktur og genetisk variasjon av alger fra ulike områder er mangelfull. Morfologisk like alger kan vise seg å være ulike arter eller fra ulike slekter. Miljødirektoratets rapport M-299 fra 2015 om risikoen ved utsetting av ikke-stedegen tare viser til at spredningspotensialet for tare generelt sett er lite, og varierer fra art til art. Undersøkelser referert til i denne rapporten viste at «populasjoner mer enn kilometer fra hverandre generelt hadde stor grad av genetisk isolasjon». Det er imidlertid usikkert i hvor stor grad denne genetiske variasjonen også gjenspeiler økologiske tilpasninger. Miljødirektoratet henstiller til å bruke føre-var-prinsippet når det gjelder geografisk avstand mellom innhentet algemateriale og produksjonslokalitet, fordi det ikke er kjent hvor langt man trygt kan flytte tare fra bestemte populasjoner. Det er naturlig å anta at konklusjonene i denne rapporten i stor grad er gjeldende også for andre makroalger enn tare. Tare står imidlertid i en særstilling som habitatdannende arter, fordi utkonkurrering av lokalt tilpassede Side 4 av 5

5 arter kan inneha større potensielle konsekvenser for økosystemene enn utkonkurrering av ikke-habitatdannende arter. Det er også en fare for at innføring av ikke-stedegne stammer kan introdusere sykdomsagens til stedegne populasjoner. Ut fra en generell vurdering og ut fra naturmangfoldloven 8 og 9 (kunnskapsgrunnlaget og føre-var-prinsippet) ber Fylkesmannen om at departementet stiller et formelt krav om at kun stedegne stammer skal brukes i dyrkingen. Fylkesmannen ber for øvrig om at departementet setter krav om depositum, forsikring eller annen likeverdig sikkerhet for å ha midler til en eventuell opprydding etter permanent opphør av drift på lokaliteten, jf. krav til blåskjellsøknader. Vurdering etter forurensningsloven Den omsøkte årlige produksjonen på 100 tonn makroalger er å anse som lav. Etter foreløpige retningslinjer fra Miljødirektoratet kan produksjon av makroalger i noen grad sammenliknes med produksjon av blåskjell, der søknader om årlig produksjon som overstiger 150 tonn biomasse har utløst krav om utslippstillatelse etter forurensningsloven. For produksjon av inntil 150 tonn biomasse årlig vurderes det i de fleste tilfeller at forurensningsloven 8 tredje ledd skal anvendes, da forurensning som følge av produksjonen ikke antas å medføre nevneverdige skader eller ulemper. Etter en samlet vurdering vil ikke Fylkesmannen kreve utslippstillatelse etter forurensningsloven 11 for omsøkte produksjon av makroalger ved lokalitet Engeløysundet N. Med hilsen Oddlaug Ellen Knutsen (e.f.) seksjonsleder Maria L. Seivåg rådgiver Dette brevet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift. Kopi: Mattilsynet postmottak@mattilsynet.no Nordland fylkeskommune post@nfk.no Fiskeridirektoratet Region Nordland postmottak@fiskeridir.no Kystverket post@kystverket.no Nordland Fylkes Fiskarlag nordland@fiskarlaget.no Vågan kommune postmottak@vagan.kommune.no Lofoten Esca Verno AS v/nikolai Buer nikolai@lofotenescaverno.no Side 5 av 5

Like dokumenter

Betinget fraråding i uttalelse etter akvakulturloven og matloven for lokaliteten Rørskjæran i Vega kommune

Betinget fraråding i uttalelse etter akvakulturloven og matloven for lokaliteten Rørskjæran i Vega kommune Se adresseliste Saksbehandler : Torgeir Fahle e - post: fmnotfa@fylkesmannen.no Tlf. : 75 53 16 73 Vår ref. : 2015/46 Deres ref. : 15/60184 Vår dato: 09.0 5.2016 Deres dato: 16.11.2015 Arkivkode: 542.1