Tilsagn om tillatelse til akvakultur av makroalger på lokalitet Bjønnspjotneset i Høyanger kommune - Osland Havbruk AS

Transkript

1 Osland Havbruk AS Deres ref Vår ref Dato 15/ Tilsagn om tillatelse til akvakultur av makroalger på lokalitet Bjønnspjotneset i Høyanger kommune - Osland Havbruk AS 1. Innledning Vi viser til søknad oversendt Nærings- og fiskeridepartementet den 22. september 2015 om tillatelse til dyrking av makroalger. Søknaden har vært til vurdering hos relevante sektormyndigheter, og er nå ferdigbehandlet. Etter en helhetsvurdering har Nærings- og fiskeridepartementet besluttet at Osland Havbruk AS gis tilsagn om tillatelse til akvakultur av makroalger som omsøkt ved lokaliteten Bjønnspjotneset i Høyanger kommune. Vi gjør oppmerksom på at før drift på lokaliteten kan iverksettes, må tillatelsen registreres i akvakulturregisteret og endelig tillatelsesdokument fra fylkeskommunen utstedes, jf. 4 annet ledd i akvakulturloven. 2. Om søknaden Søknaden gjelder tillatelse til ny lokalitet for dyrking av tare i nærheten av eksisterende anlegg for oppdrett av laksefisk (lokalitetsnr ). Fiskeoppdrettsanlegget eies av Osland Havbruk AS. Det omsøkte arealet er oppgitt å være 100 dekar. Det søkes om tillatelse til akvakultur av sukkertare (Saccharina latissima), fingertare (Laminaria digitata), stortare (Laminaria hyperborea), butare (Alaria esculenta), havsalat (Ulva lactuca) og søl (Palmaria palmata). Osland Havbruk AS er prosjektdeltaker i et tarebedriftsnettverk finansiert av Innovasjon Norge for utvikling av kommersielt tareoppdrett. Bedriftsnettverket er et samarbeid mellom Postadresse Besøksadresse Telefon* Fiskeri- og Saksbehandler Postboks 8118 Dep Grubbegata havbruksavdelingen Marius Dalen 0032 Oslo Org.nr postmottak@nfd.dep.no

2 lakseoppdretterne Sulefisk AS, Osland Havbruk AS, Engesund Fiskeoppdrett AS, tareoppdrettsfirmaet Hortimare AS og utstyrsleverandøren Selstad AS. Selstad AS har medvirket i utviklingen av Hortimare AS sitt tareanlegg i tilknytning til Sulefisk AS i Solund kommune. I tillegg er Møreforskning deltager i prosjektet som forskningspartner. Prosjektleder for prosjektet er Norsk Sjømatsenter. I samarbeid med partnerne vil Osland Havbruk AS utvikle tareanlegget på Bjønnspjotneset. Hortimare AS vil stå for driften av anlegget. Tareanlegget vil bestå av 8 enheter. Osland Havbruk AS har også en laksekonsesjon på samme lokalitet og de ønsker å integrere disse to aktivitetene i et IMTA-system hvor taren utnytter deler av næringsutslippet fra fiskeoppdrettet. 3. Saksbehandlingen Nærings- og fiskeridepartementet har rollen som saksbehandlende og koordinerende myndighet for saker som gjelder akvakulturtillatelse til vannlevende planter, jf. akvakulturloven 4, 5 og 6. Søker har innbetalt gebyr som fastsatt i forskrift om gebyr og avgift i forbindelse med akvakulturvirksomhet 2 annet ledd. I tråd med akvakulturloven 6 og 8 oversendte Nærings- og fiskeridepartementet søknaden til kommunen og relevante sektormyndigheter i brev datert 23. september 2015, for vurdering etter respektive myndigheters regelverk. Høyanger kommune opplyser i brev datert 24. november 2015 at søknaden ble kunngjort i Firda og i Ytre Sogn Avis med frist for merknader 16. november Relevante dokumenter ble gjort tilgjengelige på Høyanger kommune sine nettsider og på Høyanger bibliotek. I etterkant av fristen ble det ikke registrert noen merknader til tiltaket. Høyanger kommune hadde på dette tidspunkt ikke en gjeldende kommuneplan som omfattet sjøarealene. Kommunen opplyste imidlertid at kommuneplanen hadde vært til revisjon, og i forslag som har vært på høring er deler av det omsøkte arealet inne som akvakulturformål. Utover at det er registrert farled, samt fiskeplass (reke) i området er Høyanger kommune ikke kjent med at tiltaket medfører noen arealkonflikt. Den nye kommuneplanens arealdel, som også inkluderer sjøarealene er nylig vedtatt. Den delen av det omsøkte området som ikke er regulert spesifikt til akvakulturformål er regulert etter hovedformålet Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone nåværende. I henhold til planregelverket omfatter dette formålet alle arealbrukskategorier i sjø og vassdrag, og eventuelt tilhørende strandsone, der det er bruk eller vern av sjøen eller vassdraget som er det sentrale, herunder områder for ferdsel, farleder, fiske, akvakultur, drikkevann, natur- og friluftsområder. Høyanger kommune opplyser i sin korrespondanse at de ikke har noen merknader til søknaden. Nærings- og fiskeridepartementet har også i etterkant av at kommuneplanens arealdel ble vedtatt vært i kontakt med kommunen for å få forsikring om at søknaden ikke er i strid med gjeldende plan. Fiskeridirektoratet region Vest skriver i brev datert 15. desember 2015 at de ut fra deres kunnskap om fiskeriinteressene og miljøtilstanden i området tilråder at søknaden blir godkjent. Dette under forutsetning om at: Fortøyning og ankring må ikke være til hinder for tråling i rekefelt. Låssettingsplassen på Søreide skal ikke bli berørt Side 2

3 Det må lages et bedre og mer konkret kart som viser hvor anlegget faktisk skal plasseres, både på havbunn, i vannsøylen og over vannoverflaten. Dette vil være med på å avklare eventuelle konflikter med tråling i rekefelt. Kystverket Vest påpekte i oversendelse datert 24. november 2015 at søknaden var mangelfull i den forstand at den manglet nøyaktige tegninger og posisjoner (WGS 84) for hjørnene på taredyrkingslokaliteten. De ba om at denne informasjonen ble oversendt Kystverket snarest. Kystverket mottok denne informasjonen 3. mars I brev datert 7. mars 2016 skriver Kystverket at de vurderer det omsøkte anlegget til ikke å være til hinder for vanlig sjøfarts ferdsel på fjorden, og ut ifra dette fatter de følgende vedtak: Med hjemmel i havne- og farvannsloven 27 første ledd, jf. forskrift 3. desember 2009 nr om tiltak som kraver tillatelse av Kystverket 1 gis det tillatelse til søknad om etablering av tareproduksjonsanlegg på lokaliteten Bjønnspjotneset i Høyanger kommune i samsvar med vedlagte stemplede kart. Mattilsynet avdeling Sunnfjord og Sogn har i brev datert 9. februar 2016 opplyst om at tareproduksjonen ifølge søknaden kan forsinke vannstrømmen i øvre del av vannmassene, men vil ikke påvirke strømmen i lavere deler av lokaliteten. Lokaliteten Bjønnspjotneset har ifølge vedlagte strømmålinger gode straumforhold og bør kunne tåle en moderat reduksjon av strømhastighet. Videre produserer taren oksygen i dagslys og tareproduksjonen vil derfor trolig ikke medføre vesentlig reduksjon av oksygen i oppdrettsmerdene. Videre skriver mattilsynet at dyrking av tare ikke er omfattet av Mattilsynet sitt regelverk, og at Mattilsynet Avdeling Sunnfjord og Sogn derfor ikke har noen merknader til søknaden. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane har i brev den 28. april 2016 uttalt de ikke har "kjennskap til tilhøve innafor våre ansvarsområde som gjev grunn til fråråding av søknaden om etablering av tareproduksjon ved Bjønnspjotneset." Fylkesmannen ber imidlertid om at det blir satt et generelt vilkår om at det kun benyttes stedegen tare i produksjonen. Fylkesmannen har i brev datert 19. mai 2016 behandlet søknaden etter forurensningsloven. Fylkesmannen sin vurdering er at de samlede miljø- og helsemessige konsekvensene av å tillate en etablering av tareproduksjon ved lokaliteten Bjønnspjotneset, med de vilkår de har satt i sin utslippstillatelse, vil være akseptable. Fylkesmannen har på bakgrunn av dette gitt utslippstillatelse for en tareproduksjon på 1000 tonn på det omsøkte arealet på 100 dekar. 4. Departementets vurdering I henhold til akvakulturloven 6 kan departementet gi akvakulturtillatelse dersom: a) det er miljømessig forsvarlig, b) kravene i 15 om forholdet til arealplaner og vernetiltak er oppfylt, c) avveiningen av arealinteresser etter 16 er foretatt, og d) det er gitt tillatelser som kreves etter: - lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet m.v., - lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensning og om avfall, - lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann, og - lov 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann. Side 3

4 Akvakulturtillatelsen gir rett til produksjon av bestemte arter på avgrensede geografiske områder (lokaliteter), med de til enhver tid fastsatte begrensninger av tillatelsens omfang, jf. 5. Søknaden har som nevnt vært til behandling hos sektormyndighetene, som har behandlet søknaden i tråd med regler etter matloven, forurensningsloven og havne- og farvannsloven. Den omsøkte lokaliteten er en sjølokalitet og vannressursloven kommer derfor ikke til anvendelse i dette tilfellet. Fylkesmannen mener departementet bør stille et generelt vilkår om at kun stedegne stammer skal brukes i dyrkingen. Departementet har vurdert innspillene fra sektormyndighetene. Kravene i akvakulturloven 15, jf. 6 første ledd bokstav b, er derfor oppfylt. Søker ønsker en ny sjølokalitet for produksjon av tare i nærhet til eksisterende produksjon av laks. Noe av formålet er at tareplantene kan utnytte utslipp av næringsstoffer fra fiskeoppdrett til egen vekst. Den omsøkte taredyrkingen til Osland Havbruk AS vil også inngå som en del i et prosjekt sammen med andre oppdrettere, utstyrsutvikler og forskningspartner med formål å utvikle kommersiell taredyrking. Kommunen er positiv til tiltaket og har uttalt at søknaden ikke er i strid med gjeldende. Etter en avveining av arealinteresser etter 16, jf. 6 første ledd bokstav c i akvakulturloven kan ikke departementet se noen tungtveiende argumenter som taler imot etablering av den omsøkte virksomheten. Det følger av akvakulturloven 6 første ledd bokstav a at tildeling av tillatelse forutsetter at virksomheten er miljømessig forsvarlig. De alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk i naturmangfoldloven kommer til anvendelse når denne normen forvaltes. Dyrking av makroalger representerer en ny næring det er begrenset erfaring med i Norge. Dette innebærer at kunnskapen om eventuelle konsekvenser for det omkringliggende miljø på noen områder er mangelfull. Praktisk erfaring med taredyrking vil kunne bidra til å bygge opp denne kunnskapen. Nærings- og fiskeridepartementet har i behandlingen av tidligere akvakultursøknader for makroalger vurdert behovet for å sette vilkår om miljøundersøkelse/miljøovervåkning samt knytte en tidsavgrensning til tillatelsen. Ved å sette slikt vilkår etter akvakulturlovens 11 vil man kunne følge utviklingen på lokaliteten over tid. Videre må tiltaket med tanke på forurensning anses som et reversibelt tiltak hvor sjøbunnen ved en eventuell avvikling av driften over tid vil restitueres. Manglede erfaring med påvirkning fra denne type aktivitet kan blant annet avbøtes ved å knytte en tidsavgrensning til tillatelsen på f. eks. 10 år. Det følger at merknadene til akvakulturloven 5 i Ot.prp. nr. 61 ( ) at tidsavgrensning for eksempel kan være aktuelt ved oppskalering av akvakultur med nye arter eller driftsformer. Dette er situasjoner der en befinner seg i stadiet mellom forskning og kommersialisering. Tidsavgrensningen kan i disse tilfellene sørge for enkel avvikling av aktiviteten dersom videre storskalaforsøk ikke synes formålstjenlig. Den omsøkte virksomheten innebærer verken tilføring av fôr eller kjemikalier. Det tillates kun utsett av arter som forekommer naturlig i området. Tross manglende erfaring ved denne type akvakulturvirksomhet anses miljøkonsekvensene av det omsøkte tiltaket å være begrenset, og innenfor hva som må anses som miljømessig forsvarlig etter akvakulturloven 10, jf. 6 første ledd bokstav a. Departementet har vurdert fylkesmannens forslag til vilkår for tillatelse. Når det gjelder krav om stedegne stammer mener departementet at dette vil være uhensiktsmessig da det ikke finnes noen Side 4

5 etablert dokumentasjon på utbredelse og avgrensning av slike for de aktuelle artene det søkes om akvakulturtillatelse til. Akvakulturdriftsforskriftens 5 annet ledd sier at Det er forbudt å drive akvakultur med arter som ikke forekommer naturlig i området. Departementet mener at dette er tilstrekkelig for å ivareta hensynet til uønsket spredning av organismer. Vilkårene i akvakulturloven 4, 5 og 6 er oppfylt og ivaretatt. Etter en konkret helhetsvurdering kan departementet ikke se at det foreligger tungtveiende momenter som taler mot at Osland Havbruk AS gis tillatelse til akvakultur av makroalger ved lokaliteten Bjønnspjotneset i Høyanger kommune. 5. Vedtak Nærings- og fiskeridepartementet gir Osland Havbruk AS tilsagn om tillatelse til akvakultur av sukkertare (Saccharina latissima), fingertare (Laminaria digitata), stortare (Laminaria hyperborea), butare (Alaria esculenta), havsalat (Ulva lactuca) og søl (Palmaria palmata) ved lokalitet Bjønnspjotneset i Høyanger kommune i Sogn og Fjordane. Størrelsen på tillatelsen settes lik det omsøkte arealet på 100 dekar. Lokaliteten Bjønnspjotneset klareres for virksomheten, jf. akvakulturloven 4, 5 og 6. Nødvendig akvakulturtillatelse utstedes av Sogn og Fjordane fylkeskommune, og registreres i akvakulturregisteret. Tillatelsen blir gitt med følgende vilkår: 1. Fortøyning og ankring må ikke være til hinder for tråling i nærliggende rekefelt. 2. Låssettingsplassen på Søreide skal ikke bli berørt. 3. Akvakulturtillatelsen gis med vilkår om at det foretas miljøundersøkelse av bunnforholdene på lokaliteten før oppstart og under driften for å dokumentere hvordan driften påvirker miljøet på bunnen. Ettersom standard miljøundersøkelser for matfiskanlegg (NS-9410) ikke er tilpasset den formen for akvakultur som her er omsøkt, skal Fiskeridirektoratets regionkontor i samråd med Fylkesmannens miljøvernavdeling fatte vedtak om alternativt overvåkingsprogram. Etter endt undersøkelse skal det rapporteres til Fiskeridirektoratets regionkontor. Vilkåret hjemles i akvakulturloven 11 første og annet ledd. 4. Akvakulturtillatelsen gis tidsavgrenset med en varighet på 10 år. Det forutsettes at tillatelsen videreføres etter denne perioden med mindre spesielle miljøhensyn taler imot dette. Vilkåret hjemles i akvakulturloven 5 annet ledd. Vedtak kan påklages innen tre uker fra tidspunktet for underretning og vedtaket er kommet frem, jf. forvaltningsloven 28 og 29. En eventuell klage stiles til Nærings- og fiskeridepartementet, og vil bli behandlet av Kongen i statsråd. Med hilsen Side 5

6 Vidar Landmark ekspedisjonssjef Martin H. Bryde avdelingsdirektør Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Kopi til: Fiskeridirektoratet Fiskeridirektoratet Sogn og Fjordane fylkeskommune Side 6

7 Adresseliste Osland Havbruk AS Side 7