Oversendelse av tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for lokalitet Sundsøy i Dønna kommune

Transkript

1 Tomma Laks AS v/ole Andreas Fatnes Saksbehandler: Maria L. Seivåg e-post: Tlf: Vår ref: 2005/4081 Deres ref: 16/53179 Vår dato: Deres dato: Arkivkode: Oversendelse av tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for lokalitet Sundsøy i Dønna kommune Vi viser til søknad fra Tomma Laks AS oversendt fra Nordland fylkeskommune den Søknaden gjelder biomasseendring fra 3120 til 4680 tonn MTB. Fylkesmannen gjør oppmerksom på at den lange saksbehandlingstiden delvis skyldes en prioritering av annen søknad fra selskapets side. Vedtak Fylkesmannen i Nordland innvilger søknaden fra Tomma Laks AS og endrer eksisterende tillatelse 1. Ny tillatelse er vedlagt og gjelder 3900 tonn MTB matfisk av laks, ørret og regnbueørret ved lokalitet Sundsøy i Dønna kommune. Den gjelder forurensning fra virksomheten og er gyldig fra den dato Fylkeskommunen har gitt tillatelse etter akvakulturloven og laksetildelingsforskriften. Vedlagte utslippstillatelse erstatter tillatelse utstedt fra Fylkesmannen i Nordland den En eventuell klage på dette vedtaket må være oversendt Nordland fylkeskommune innen 3 uker fra sistnevntes samordnende vedtak er mottatt. Bedriften kan komme med merknader til varsel om fastsettelse av risikoklasse og saksbehandlingsgebyr (se side 7-8) innen 14 dager fra dette brev er mottatt. Tiltak som må gjennomføres i henhold til tillatelsen: Overvåking av resipienten i form av MOM C-undersøkelser i henhold til NS Neste undersøkelse skal gjennomføres ved enden av førstkommende produksjonssyklus. Overvåkning av området under anlegget i form av MOM B-undersøkelser i henhold til NS Neste undersøkelse skal gjennomføres ved maksimal belastning i førstkommende produksjonssyklus. Alle MOM B- og MOM C-undersøkelser skal oversendes fortløpende så snart rapporter foreligger. 1 Forurensningsloven 11 og 18 STATENS HUS Miljøvernavdelinga fmnopost@fylkesmannen.no Moloveien 10, 8002 Bodø Telefon: Telefon: Telefaks: Telefaks:

2 Bakgrunn Søknaden gjelder utvidelse av lokalitet Sundsøy, med en maksimalt tillatt biomasse laks, ørret og regnbueørret på 4680 tonn. Det legges opp til en produksjon på 4680 tonn biomasse årlig, med bruk av 5054 tonn tørrfôr. Omsøkt biomasse innebærer en økning på 1560 tonn fra forrige utslippstillatelse datert på 3120 tonn. Lokaliteten drives i samlokalisering med Nova Sea AS, som var innehavere av utslippstillatelsen fra Figur 1. Flate for flytende deler av lokalitet Sundsøy, vist ved grønt, skravert felt. Spissen i sørvestlig hjørne representerer plassering av fôrflåte. Kart hentet fra ArcGIS. Lokaliteten Sundsøy ligger i et område avsatt til akvakultur i Dønna kommune sin kystsoneplan. Søknaden har vært ute til offentlig høring og er behandlet av Dønna kommune. Det kom inn én merknad som er relatert til forurensing. Nordland Fylkes Fiskarlag mener at rester av ekskrementer, fôr og eventuelt medisiner fra Sundsøy vil drive inn på nærliggende rekefelt og påvirke ressursene i negativ retning. Fylkesmannen tar dette til orientering og viser til vurderinger i dette dokument. Kommunen har ingen motforestillinger til at søknaden blir godkjent som omsøkt. Side 2 av 9

3 Saksdokumenter Fylkesmannen har vurdert følgende undersøkelser: - MOM B-undersøkelse fra samt utvidelse gjennomført MOM C-undersøkelse fra Strømmålinger fra januar-mars 2013 på 5, 15, 50 og 100 meters dyp Fylkesmannens vurdering Generelle forutsetninger All forurensning fra virksomheten isolert sett er uønsket. Selv om utslippene er innenfor de fastsatte utslippsgrensene, plikter bedriften å redusere utslippene og å skaffe oversikt over egne utslipp og virkningene av utslippet, så langt dette er mulig uten urimelige kostnader 2. Det samme gjelder utslipp av annet som det ikke uttrykkelig er satt grenser for gjennom særskilte vilkår. At forurensningen er tillatt, utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap forårsaket av forurensningen 3. Tillatelse til utslipp fritar ikke virksomheten fra plikt til å innhente nødvendige tillatelser etter andre lover eller plikt til å overholde bestemmelser og påbud som gis med hjemmel i slike lover. Akvakulturanlegg kan påvirke miljøet ved støy, lys, lukt, utslipp til vann og ved at det blir generert farlig avfall. Rester etter medisinering og andre stoffer som benyttes i virksomheten kan også påvirke miljøet. Substitusjonsplikten pålegger at bedriften til enhver tid, så langt dette er mulig, benytter stoffer som påvirker miljøet minst mulig. De utslippene et anlegg har til vann må kunne omsettes av naturen etter hvert for ikke å overbelaste miljøet. Dersom rester etter fôr og ekskrementer akkumuleres på bunnen, kan dette føre til oksygenmangel. Dermed kan store deler av nedbrytningsprosessen i bunnsedimentene stoppe og det vil skje en opphopning av organiske avfallsstoffer. Dette kan blant annet medføre lokal utryddelse og endring av bunndyrfaunaen. Et flytende akvakulturanlegg har ikke rense- eller oppsamlingsmuligheter for utslipp som følge av produksjonen i form av overskuddsfôr, ekskrementer fra fisken, kjemikalie- og legemiddelbruk osv. Utslippet må derfor reguleres gjennom rammer for produksjonen, vilkår om overvåkning, utslippsregulerende vilkår til driften og krav om at miljøtilstanden i resipienten skal opprettholdes på et tilfredsstillende nivå. Miljøtilstanden i alle vannforekomster skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomsten skal ha minst god økologisk og kjemisk tilstand 4. Dette innebærer også at miljøtilstanden i sedimenteringsområdet for utslippet fra anlegget på sikt ikke skal være dårligere enn «god». Miljømålene for bunnpåvirkning under et oppdrettsanlegg er at organisk avfall ikke skal akkumuleres over tid og at gravende bunndyr kan leve under merdene. Lokalitetens bæreevne oppfattes gjerne som lokalitetens kapasitet til å motta og omsette organisk stoff. Følgende lovverk er sentralt i vår vurdering: 2 Punkt 2.6 i tillatelsen 3 Forurensningsloven 56 4 Vannforskriften 4 Side 3 av 9

4 - Forurensningsloven (bl.a. 11, 16 og 18) - Vannforskriften (bl.a. 4 til 6 og 12) - Naturmangfoldloven ( 8 til 12) Miljøpåvirkning 1. Lokalitetens nærsone Lokalitet Sundsøya ligger over ca meters dyp og er plassert i nordøstlig-sørvestlig retning ut fra Sundsøya, på nordøstlig side av øya Løkta. Fra grunne områder i sørvest skråner bunnen mot dypere områder i nordøst først bratt, og deretter slakere. MOM B-undersøkelsen er foretatt midt i utslakting av lokalitet, dvs. ved tilnærmet maksimal belastning. Den viste tilstand 1 (meget god) nær grensen til tilstand 2 (god). Den største belastningen ble funnet under de dypere områdene nordøst i anlegget, mens stasjonene sørvest i anlegget er mindre belastet. Sedimentet bestod hovedsakelig av leire. I sørøstlig del var det også grus samt innslag av skjellsand og silt. Det ble funnet fôr og fekalier på to stasjoner. 10/10 stasjoner hadde bunndyr. Målinger av ph/e h gav én stasjon tilstand 3 (dårlig), to stasjoner tilstand 2 (god) og resterende stasjoner tilstand 1 (meget god). Seks stasjoner hadde noe lukt av H 2 S, hvorav fem av disse også hadde misfarget sediment. Ni stasjoner hadde grabbvolum > ¾, og fire stasjoner hadde et 2-8 cm slamlag. Én stasjon oppnådde samlet tilstand 3 (dårlig), fire stasjoner oppnådde tilstand 2 (god), mens resterende stasjoner oppnådde tilstand 1 (meget god). Strøm ble målt med rotormåler januar-mars 2013 over meters dyp i anleggsarealet. Gjennomsnittsstrømmen var av svak til middels styrke, men andel strømstille var svært liten. Retningsstabilitet minket med dyp. Vanntransport var størst mot øst-sørøst i overflaten og mot nordøst på 15 meters dyp. På 50 meters dyp var transporten størst mot øst, med en nesten likeverdig returstrøm mot vest. På 100 meters dyp var vanntransport dreid mot sør, med vesentlig retur mot nord. Nøkkeltall fra strømmåling ved lokalitet Sundsøy Dyp (m) Gjennomsnittsstrøm (cm/s) Maksimalstrøm (cm/s) Andel strømstille (%) Neumanns parameter* 5 3,0 13,4 6,8 0, ,3 10,8 2,3 0, ,1 7,8 3,2 0, ,5 10,6 6,5 0,109 *Viser retningsstabilitet som et tall mellom 0 og 1, der lave verdier tilsvarer lav stabilitet og en «vinglete» strøm, mens høye verdier tilsvarer høy stabilitet og en mer konsekvent retning på strømmen. 2. Utenfor lokalitetens nærsone Forbi lokaliteten øker dybdene til over 200 meter nordøst for lokaliteten. MOM C- undersøkelsen fra februar 2015 hadde stasjoner ved anlegget og ca. 550 og 1600 meter unna. Stasjonsdybdene var hhv. 141, 164 og 213 meter. Oksygenforhold var meget gode ned til bunn på alle stasjoner (> 90 %). Målinger av organisk karbon viste mindre god tilstand i nærsonen, men meget god tilstand i overgangs- og fjernsone. Nivå av fosfor tilsvarte dårlig tilstand i nærsonen og mindre god tilstand i overgangs- og fjernsone. Kobberinnhold tilsvarte Side 4 av 9

5 meget god tilstand på alle stasjoner. Når det gjelder bunnfauna var nærsonen forstyrret, og de ulike indeksene varierte fra moderat til svært dårlig tilstand. I overgangs- og fjernsone viste indeksene god til svært god tilstand. Etter krav i hittil gjeldende utslippstillatelse har Nova Sea AS gjennomført en undersøkelse av påvirkning utenfor anleggsrammen (vest-nordvest og øst for lokaliteten) etter MOM B- metodikk. Denne undersøkelsen er tatt nær fôringstopp. Alle stasjoner oppnådde tilstand 1 (meget god). Utover grabbvolum (to stasjoner hadde ¼ - ¾ full grabb, mens én stasjon hadde > ¾ grabbinnhold) var det ingenting sensorisk å påpeke. Alle stasjoner hadde bunndyrfauna og oppnådde tilstand 1 (meget god) for målinger av ph/e h. 3. Vannforekomst Lokaliteten ligger i vannforekomsten Stigfjorden, klassifisert som beskyttet kyst/fjord med ID nr C i Vann-Nett. Vannforekomsten er per i dag vurdert til å ha god økologisk tilstand. Ut fra de opplysninger som foreligger mener Fylkesmannen at den søkte produksjonen på lokaliteten har lav sannsynlighet for å føre til forringelse av den økologiske tilstanden i vannforekomsten. Hvis driften får negativ effekt på tilstanden til vannforekomsten, må det imidlertid gjøres tiltak for å bedre forholdene. Bestemmelsene i vannforskriften innebærer at Fylkesmannen i enkelte tilfeller vil måtte pålegge lokaliteten tilleggsundersøkelser for å kartlegge tilstanden i vannforekomsten. På bakgrunn av utslippets omfang og forventet påvirkning på resipienten, finner Fylkesmannen på dette tidspunktet at det ikke er nødvendig å pålegge denne type undersøkelser. 4. Naturmangfold Miljødirektoratets database, Naturbasen 5, har ingen registreringer nær lokaliteten som er av relevans for Fylkesmannens forurensningsmessige vurdering. Fiskeridirektoratets kartbase 6 har registrert to rekefelt hhv. drøye 300 meter nordøst for anlegget, og ca. 2 kilometer øst-sørøst for anlegget. Det er ca. 10 kilometer fra omsøkte lokalitet til den nasjonale laksefjorden Ranfjord. Miljødirektoratets Lakseregister har ikke registrert anadrome vassdrag i en radius på 10 kilometer rundt lokaliteten. Ut fra et forurensningsmessig perspektiv mener Fylkesmannen at den omsøkte produksjonen vil medføre lav risiko for forringelse av de aktuelle naturtypene og bestandene som hittil er kjent rundt lokaliteten Sundsøy, på grunnlag av kunnskap om avstand, topografi og strømforhold. Strømstyrke, strømretning samt resultater fra MOM B og MOM C tilsier at partikulært utslipp fra anlegget ikke sedimenterer i vesentlig grad i området der rekefeltet er registrert. 5 Naturbase: Fagsystem fra Miljødirektoratet for registrering av verneområder, naturtyper og andre data om biologisk mangfold som er viktige i arealforvaltningen: 6 Fiskeridirektoratets kartbase: Side 5 av 9

6 Fylkesmannen mener at den omsøkte produksjonen vil medføre lav risiko for forringelse av de anadrome bestandene i nærheten av lokaliteten når det gjelder vår forurensningsmessige vurdering. I denne sammenheng er ikke lakselus/andre parasitter eller rømt laks inkludert i begrepet forurensning, siden dette ligger til andre sektoretaters myndighet å vurdere. Virksomheten må være oppmerksom på viktige naturtyper i anleggets influensområde og ha fokus på å unngå at virksomhetens drift forringer disse naturverdiene. Denne tillatelsen er gitt med forbehold om eventuell ny kunnskap som måtte komme. Dersom det kommer frem ny kunnskap om nærliggende naturtyper som kan forringes av produksjonen ved lokaliteten, må bedriften regne med at de kan få nye vilkår om overvåking og eventuell regulering av sine utslipp 7. Kostnadene ved slike tiltak bæres av tiltakshaver 8. Dersom miljøundersøkelser viser at belastningen på lokalitetens nærsone overskrider lokalitetens tålegrense eller at resipienten påvirkes negativt, kan Fylkesmannen redusere tillatt stående biomasse eller trekke tilbake tillatelsen 9. Konklusjon Fylkesmannen vurderer at lokaliteten ikke er godt egnet med tanke på spredning og omsetning av organisk materiale fra akvakulturanlegg i omsøkte størrelsesorden. Dokumentasjon vedlagt søknaden tyder på at partikulært utslipp sedimenterer i anleggets nordøstlige ende. Det er imidlertid ingen tegn på nevneverdig belastning videre ut i resipienten. Selskapene (Tomma Laks AS og Nova Sea AS) har satt i gang med kamerastyrt fôring på flere lokaliteter, inkludert Sundsøya, og mener selv at dette er grunnen til at MOM B-undersøkelser har vist forbedring av bunnforholdene under flere andre av sine lokaliteter. Etter vår vurdering er dagens biomasse på 3120 tonn ikke langt unna et bærekraftig maksimum for hva lokaliteten kan tåle over tid. Fylkesmannen mener at omsøkt biomasse, som medfører 50 % økning fra dagens maksimalt tillatte biomasse (MTB), vil medføre uakseptabel høy risiko for forurensning som overstiger tåleevnen til lokaliteten. Vi har imidlertid kommet frem til at en økning på 780 tonn MTB, som utgjør 25 % av dagens MTB, kan være akseptabelt. Det er sannsynligvis av betydning at selskapet fortsetter med driftsmessige grep (f. eks. kamerafôring) som kan medføre lavere reell belastning innenfor en gitt MTB. Vi vil sterkt anbefale søker å vurdere ytterligere tiltak for å bidra til best mulige forhold på lokalitet Sundsøya. Strømforhold og topografi tilsier at å søke flytting av lokalitet (vridning av strekket) vil kunne medføre mer effektiv spredning og omsetting av organisk materiale. Dersom utsett av fisk og videre fordeling tilpasses slik at en forholdsmessig stor del av økt utfôring skjer over de grunnere delene av strekket, kan dette også bidra fordelaktig. På bakgrunn av det ovennevnte innvilger Fylkesmannen søknaden delvis. Samlet sett mener Fylkesmannen at risikoen for at en økning på 780 tonn vil medføre forurensning som overstiger tåleevnen til resipienten er lav. Dette gjelder for både nærsonen, hovedresipienten og tåleevnen til økosystemet. 7 Forurensningslovens 18 8 Forurensningsloven 51 og 2 nr. 5, og Naturmangfoldloven 11 9 Forurensningsloven 18 Side 6 av 9

7 Det er i saksbehandlingen lagt vekt på de forurensningsmessige ulemper, samt de fordeler som tiltaket vil medføre. Dersom Fylkeskommunens vedtak innebærer tillatelse til en lavere produksjonsramme enn det som fremgår av dette vedtaket, er det produksjonsrammen i Fylkeskommunens vedtak som gjelder. Tillatelsen kan endres på visse vilkår 10. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning av saken. En eventuell endringssøknad må derfor foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. Fylkesmannen understreker at vurderingene er gjort med forutsetning av at virksomheten benytter best mulig teknologi og driftsmetoder for å minimalisere utslippene til miljøet 11. Overvåking av miljøtilstanden og mulige endringer av tilstanden i resipienten vil avgjøre om utslippet er forsvarlig også i fremtiden. Krav om miljøundersøkelser vil også dokumentere om anlegget har uønskede effekter på resipienten. I tillegg til de krav som følger av tillatelsen, plikter bedriften å overholde forurensningsloven og produktkontrolloven, samt forskrifter som er hjemlet i disse lovene. For informasjon om regler som kan være aktuelle for bedriften, viser vi til Regelhjelp.no. Brudd på utslippstillatelsen er straffbart 12. Også brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven og produktkontrolloven samt forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene, er straffbart. Spesielle vilkår knyttet til vedlagte tillatelse etter forurensningsloven Krav til miljøundersøkelser (vilkår 13 i tillatelsen) For å overvåke påvirkninger oppdrettsanlegget har på nærsone og resipient, pålegges virksomheten etter forurensningsloven 13 å gjennomføre MOM B- og MOM C-undersøkelser som beskrevet i NS9410. Fylkesmannen vil gjøre oppmerksom på at standarden er oppdatert i februar 2016, blant annet med nye krav til frekvens. Første undersøkelse skal gjennomføres ved maksimal belastning i første produksjonssyklus (MOM B) og i enden av første produksjonssyklus (MOM C) etter at vedlagte tillatelse er gjort gyldig ved Fylkeskommunens samordnende vedtak. Undersøkelsene skal innsendes fortløpende når rapportene foreligger. Dersom det iverksettes miljøovervåkning i regi av Fylkesmannen, kan virksomheten pålegges å betale sin del av kostnadene ved en felles resipientundersøkelse sammen med andre virksomheter med utslipp i området der anlegget er plassert. Varsel om saksbehandlingsgebyr og risikoklasse Det skal betales gebyr for Fylkesmannens behandling av søknader om endring av tillatelse til forurensende virksomhet Forurensningsloven Forurensningsloven 2 nr. 3 og Naturmangfoldloven Forurensningsloven 78 og Forurensningsloven Forurensningsforskriften kapittel 39 Side 7 av 9

8 Fylkesmannen varsler at man for saksbehandlingen vil kreve inn saksbehandlingsgebyr etter fastsatte gebyrsatser 15. Tomma Laks AS vil dermed ilegges et gebyr på kr. Plasseringen i gebyrsats er gjort ut ifra en vurdering av søknaden. Lokaliteten Sundsøy ligger i et område klassifisert som beskyttet kyst/fjord. En vurdering av omsøkt produksjon samt miljøforhold gjør at Fylkesmannen varsler at lokaliteten Sundsøy plasseres i risikoklasse Plassering i risikoklasse skjer for øvrig ut ifra skjønn. Risikoklassen har direkte konsekvens ved innkreving av gebyr for gjennomføring av tilsyn av inntil en dags varighet. Hvilken risikoklasse en virksomhet er plassert i har også en viss betydning for Fylkesmannens planlegging av tilsyn. For øvrig finnes det egne satser for gjennomføring av større revisjoner. Disse er basert på ressursbruk og er dermed uavhengig av plassering i risikoklasse. Dersom dere har merknader til varselet, ber vi om at disse bli sendt innen 14 dager fra dette brev er mottatt 17. Klageadgang, saksopplysninger m.m. Avgjørelsen kan påklages til Miljødirektoratet 18. Fristen for å klage på vårt vedtak er 3 uker etter at Nordland fylkeskommunes samordnede vedtak er mottatt 19. Klagen sendes til Fylkeskommunen med kopi til Fylkesmannen i Nordland, Moloveien 10, 8002 Bodø. Klagen skal være begrunnet og angi den eller de endringer som ønskes 20. En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Fylkesmannen eller Miljødirektoratet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort 21. Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter 22. Nærmere opplysninger om dette fås ved henvendelse til Fylkesmannen. Vi vil på forespørsel også kunne gi øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og andre regler av betydning for saken. Med hilsen Oddlaug Ellen Knutsen (e.f.) seksjonsleder Maria L. Seivåg rådgiver Dette brevet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift 15 jf eller 39-5 i forurensningsforskriften 16 Forurensningsloven Forvaltningsloven Forvaltningsloven Forvaltningsloven Forvaltningsloven Forvaltningsloven Forvaltningsloven 18 Side 8 av 9

9 Kopi: Mattilsynet Nordland fylkeskommune Fiskeridirektoratet Region Nordland Kystverket Nordland Fylkes Fiskarlag Dønna kommune Side 9 av 9