Hekkende sjøfugl i Buskerud 2017 Drøbaksund og Vestfjorden

Transkript

1 Hekkende sjøfugl i Buskerud Drøbaksund og Vestfjorden Flygende hettemåke. Foto Unni Bakken. Av Morten Bergan og Geir S. Andersen

2 Sammendrag Årets sjøfugltellinger i Buskeruds del av indre Oslofjord (innenfor Storsand) viste en total sjøfuglbestand på hekkende par. Dette er en nedgang på % i antall hekkende par sjøfugl i rapportområdet, fra par ved forrige telling i. Forrige telling hadde imidlertid en kraftig, kortvarig, økning av hettemåke, som dro opp tallet slik at var et spesielt godt år. Det var 9 hekkepar i. Tellingene omfatter alle arter hekkende andefugler, vadefugler og måkefugler på holmer og skjær fra Geitungholmen ved Slemmestad i Røyken kommune, til Storskjær utenfor Storsand i Hurum kommune. Bestandsendringene varierer mellom artene. Selv om totaltallet gikk ned, til dels kraftig, så var det flere arter som hadde økende bestand. Arter som viste bestandsvekst fra undersøkelsene i til de i er hvitkinngås (fra 5 til 7 hekkepar), grågås (fra bare par til par), fiskemåke (fra par til 66 par), sildemåke (fra 7 par til par), svartbak (fra par til 9 par) og makrellterne (fra til par). Arter som viste bestandsnedgang fra til er ærfugl (fra 6 par/ kull til 75 par/kull) og hettemåke (fra hele 5 par til bare par). Øvrige arter er knoppsvane, kanadagås, tjeld og gråmåke hadde uendret eller omtrent uendret bestandstall. Omkring % av bestanden hekket på fredete lokaliteter, en nedgang fra. Bakgrunn Indre Oslofjord har et rikt fugleliv, men er også friluftsområde for befolkningen i Stor-Oslo med omegn. Det innebærer at sjøfuglenes hekkeplasser, oppvekstområde og næringsområder i sommerhalvåret er sterkt preget av ulike fritidsaktiviteter med mye menneskelig aktivitet, både i strandsonen og til sjøs. Det er konkurranse om bruken av skjær, holmer og strender. Utover på 97-tallet ble konflikten mellom sjøfugler og friluftsliv viet mye oppmerksomhet. Fire lokaliteter i rapportområdet ble fredet i 97 og ytterligere fire i. Det er altså, fra, fredete lokaliteter i Buskerud-delen av indre Oslofjord fra Drøbaksund til Vestfjorden Røyken og Hurum kommuner. For å følge utviklingen av sjøfuglbestandene gjennomfører Fylkesmannen i Buskerud jevnlig tellinger av hekkebestandene av de ulike sjøfuglartene. Oppdraget utføres av Norsk Ornitologisk Forening. Denne rapporten viser resultatet av tellingene i Buskeruds del av Drøbaksund og Vestfjorden i. Det telles annethvert år, og telles også på øyene i Breiangen, Hurum og videre sør (talt opp. juni). Vi gjør her kun noen kommentarer vedrørende Breiangen, men dette området inngår ikke i denne rapporten. Sammenligninger med Oslo og Akershus del av indre Oslofjord er også tatt med, med noe utfyllende informasjon herfra. Metode og feltarbeid Tellingene er som vanlig gjennomført som reirtellinger, i år. mai. På de fleste lokalitetene har vi gått i land, på enkelte mindre og oversiktlige lokaliteter ble rugende fugler talt fra båt. Da mange makrellterner ennå ikke har startet hekkingen i midten av mai, har man i Oslo og Akershus en egen ternetelling omkring. juni. Så er ikke tilfellet i Buskerud. Ternetallene er derfor ganske sikkert lavere enn den virkelige bestanden. Tellerapportene for,,, og ligger til nedlasting på: Side

3 Resultater Årets tellinger ga par sjøfugl totalt, eksklusive gravand og siland, som vi bare teller voksne individer av (ikke reir). Dette er en nedgang fra hekkende par i, dvs. en reduksjon på %. Mye av nedgangen skyldes en stor hettemåkekoloni (5 par) som i hadde tilhold på Hjelpskjær, Røyken. Denne kolonien var stort sett, borte igjen i år. Se Artsgjennomgang under for en detaljert gjennomgang av de enkelte artene. Fullstendige resultater, med antall par av hver art per lokalitet, er vist i tabell. Vi har også kommentert bestandsendringer for hver enkelt fredet lokalitet. Forklaring på kolonneoverskriftene i tabell og de mindre tabellene for de fredete lokalitetene er som følger: Ss=storskarv, Ks=knoppsvane, Kg=kanadagås, Hg=hvitkinngås, Gg=grågås, Sa=stokkand, Æf=ærfugl, Tj=tjeld, Rs=rødstilk, Hm=hettemåke, Fm=fiskemåke, Gm=gråmåke, Sm=sildemåke, Sb=svartbak, Mt=makrellterne Fiskemåke på knollekalk. Foto Morten Bergan. Side

4 ) Fredete lokaliteter Fredete lokaliteter Storskjær; STORSKJÆR Hurum I HURUM NATURRESERVAT naturreservat opprettet OPPRETTET I i 97 Fredete lokaliteter År Sum Ks Hg Gg Sa Æf Tj Fm Gm Sm Sb Fredete lokaliteter STORSKJÆR I HURUM NATURRESERVAT OPPRETTET I År Sum Ks Hg Gg Sa Æf 5 Tj Fm Gm Sm 6 Sb Merkelig likt som forrige telling. Nedgangen i gråmåke har stoppet opp, men fortsatt lavere enn tidligere Merkelig likt som forrige telling. Nedgangen i gråmåke har stoppet opp, men fortsatt lavere enn tidligere samtidig med fortsatt oppgang for sildemåken. Dårligere for ærfugl, men slett ikke dårlig. For begge stormåkearter er Storskjær den viktigste hekkeplassen i rapportområdet. Merkelig likt som Hvitkinngås forrige telling. har Nedgangen kommet i for gråmåke å bli? har stoppet opp, men fortsatt lavere enn tidligere samtidig med fortsatt oppgang for sildemåken. Dårligere for ærfugl, men slett ikke dårlig. For begge Hjelpskjæra; HJELPSKJÆRA stormåkearter er I Røyken RØYKEN Storskjær NATURRESERVAT den naturreservat viktigste hekkeplassen OPPRETTET opprettet I i i rapportområdet. Hvitkinngås har kommet for å bli? År Sum Ks Kg Hg Æf Tj Hm Fm Sm Mt 6 År Sum 9 Ks Kg Hg Æf Tj Hm Fm Sm Mt HJELPSKJÆRA I RØYKEN NATURRESERVAT OPPRETTET I Hettemåkekolonien som dukket opp igjen - er, stort sett, borte igjen kun 9 par. Hjelpskjæra er Hettemåkekolonien som dukket opp igjen er stort sett borte igjen kun 9 ny hekkeplass for hvitkinngås, og den rugende gåsa var det eneste hekkeparet som lå på det østre skjæret. par. Fordelingen Hettemåkekolonien Hjelpskjæra er av hekkende som ny hekkeplass dukket sjøfugler opp for mellom igjen hvitkinngås, - Østre og Vestre er, og stort den rugende Hjelpskjær sett, borte gåsa er vist igjen var det eneste i tabell kun. 9 par. Hjelpskjæra er hekkeparet ny hekkeplass som for lå hvitkinngås, på det østre og skjæret. den rugende Fordelingen gåsa var av det hekkende eneste hekkeparet sjøfugler som mellom lå på Østre det østre og skjæret. Vestre Fordelingen SUNDBYHOLMENE Hjelpskjær av hekkende er I RØYKEN vist sjøfugler i tabell NATURRESERVAT. mellom Østre OPPRETTET og Vestre I 97 Hjelpskjær er vist i tabell. År Sum Sk Ks Kg Hg Gg Sa Æf Tj Fm Gm Sm Sb År Sum 7 Sk Ks Kg Hg Gg Sa Æf 5 Tj Fm Gm 6 Sm Sb Sundbyholmene; SUNDBYHOLMENE I Røyken RØYKEN NATURRESERVAT naturreservat OPPRETTET opprettet I 97 i Den markerte nedgangen for sildemåke i, var bare (?) et tilfeldig bestandsdropp, sildemåkene er tilbake igjen nå. Indre Oslofjords største ærfuglkoloni på tross av en nedgang i bestanden. Hvitkinngås kommer markerte nå for nedgangen fullt i Røykenskjærgården, for sildemåke i, med var par bare her (?) er et det tilfeldig rekord. bestandsdropp, Åtte av disse lå sildemåkene på den søndre er Den markerte nedgangen for sildemåke i, var bare (?) et tilfeldig bestandsdropp, tilbake holmen. igjen En del nå. ikke-hekkende Indre Oslofjords hvitkinngjess, største ærfuglkoloni trolig unge på par tross som av oppholder en nedgang seg i bestanden. i en koloni Hvitkinngås og sildemåkene er tilbake nå. Det er indre Oslofjords største ærfuglkoloni på tross av for å se seg ut en kommer plass for neste nå for sesong, fullt i Røykenskjærgården, var også å se i kolonien. med Stabilt par her for gråmåke. er det rekord. Fortsatt Åtte ingen av disse flere lå storskarv på den søndre å melde, en nedgang i bestanden. Hvitkinngås kommer nå for fullt i Røykenskjærgården, med holmen. selv om vi En måtte del ikke-hekkende opp i et kråkereir hvitkinngjess, for å sjekke trolig om unge det faktisk par som var oppholder skarv eller seg kråke. i en Det koloni holder for seg å en seg del, ut en ikke-hekkende, plass par for neste her er sesong, det rekord. skarver var i området. også Åtte å av se i disse kolonien. lå på Stabilt den søndre for gråmåke. holmen. Fortsatt En del ingen ikke-hekkende flere storskarv å melde, hvitkinngjess, selv om måtte trolig opp i unge et kråkereir par som for oppholder å sjekke om seg det i en faktisk koloni var for skarv å se eller seg kråke. ut en Det plass holder for neste seg en del, sesong, Fordelingen ikke-hekkende, var også mellom skarver å se Søndre, i i kolonien. området. Midtre Stabilt og Nordre for gråmåke. Sundbyholmen Fortsatt er vist ingen i tabell flere. storskarv Kun ett hekkepar, å melde, et par selv sildemåke om vi lå måtte på den opp lille, i et midtre, kråkereir vegetasjonsløse for å sjekke holmen. om det faktisk var skarv eller kråke. Det holder Fordelingen seg en mellom del ikke-hekkende Søndre, Midtre skarver og Nordre i området. Sundbyholmen er vist i tabell. Kun ett hekkepar, et par sildemåke DEMMEKILSKJÆRA lå på den lille, I RØYKEN midtre, NATURRESERVAT vegetasjonsløse OPPRETTET holmen. I Fordelingen År mellom Sum Søndre, Kg Midtre Æf Tj og Nordre Hm Sundbyholmen Fm Gm Mt er vist i tabell. Kun ett DEMMEKILSKJÆRA I RØYKEN NATURRESERVAT OPPRETTET I hekkepar, et par sildemåke lå på den lille, midtre vegetasjonsløse 6 holmen. År Sum 7 Kg Æf Tj Hm Fm Gm Mt Tomt. 7 Tomt. Side

5 Demmekilskjæra; DEMMEKILSKJÆRA Røyken naturreservat opprettet i År Sum Kg Æf Tj Hm Fm Gm Mt Tomt. Tomt. Høvikskjæra; HØVIKSKJÆRA I Røyken RØYKEN NATURRESERVAT naturreservat OPPRETTET opprettet I i År Sum Ks Hg Æf Tj Rs Gm Sm Sb År Sum Ks Hg Æf 6 Tj Rs Gm 6 Sm Sb År Sum Ks Hg Æf Tj Rs Gm Sm Sb HØVIKSKJÆRA I RØYKEN NATURRESERVAT OPPRETTET I HØVIKSKJÆRA I RØYKEN NATURRESERVAT OPPRETTET I Liten nedgang, men svartbak hadde et greit år. Høvikskjæra er indre Oslofjords største svartbakkoloni. Liten nedgang, men svartbak hadde et greit år. Høvikskjæra har indre Oslofjords største svartbakkoloni. DYNA Liten nedgang, I RØYKEN men NATURRESERVAT svartbak hadde OPPRETTET et greit år. I Høvikskjæra er indre Oslofjords største svartbakkoloni. Liten nedgang, men svartbak hadde et greit år. Høvikskjæra er indre Oslofjords største svartbakkoloni. År Sum Kg Sa Æf Tj Gm Sm Sb Mt Dyna; DYNA I Røyken RØYKEN NATURRESERVAT naturreservat OPPRETTET opprettet I i DYNA I RØYKEN NATURRESERVAT OPPRETTET I 9 5 År Sum 5 Kg Sa Æf Tj Gm 7 Sm Sb Mt År Sum Kg Sa Æf Tj Gm Sm Sb Mt Generelt en nedgang for de fleste artene siden /. Det er påfallende lite ærfugl. Fordelingen på hhv. Dyna Flåskjær og Skurven er vist i tabell. en nedgang for de fleste artene siden /. Det er påfallende lite ærfugl. Fordelingen på hhv. Dyna Generelt en nedgang for for de de fleste artene siden siden /. Det Det er er påfallende lite lite ærfugl. ærfugl. Fordelingen på hhv. Dyna Flåskjær GEITUNGHOLMEN og Skurven I er RØYKEN vist tabell NATURRESERVAT. Fordelingen Flåskjær og Skurven på hhv. er Dyna, vist i tabell Flåskjær. og Skurven OPPRETTET er vist I i tabell. GEITUNGHOLMEN År Sum I RØYKEN Hg NATURRESERVAT Gg Sa Æf OPPRETTET Tj Hm I Fm Gm Sm Sb Mt Gjeitungsholmen; GEITUNGHOLMEN I RØYKEN Røyken NATURRESERVAT naturreservat OPPRETTET opprettet I i År Sum 7 Hg Gg Sa Æf Tj Hm Fm Gm Sm Sb Mt 5 År Sum Hg Gg Sa Æf Tj Hm Fm Gm Sm Sb Mt Tilbake igjen etter det dårlige. Ternene ligger i brattkanten mot vest. Tilbake igjen etter det dårlige. Ternene ligger brattkanten mot vest. Makrellternene Tilbake igjen etter er det tilbake dårlige igjen. etter Ternene det dårlige ligger. i brattkanten Lå i brattkanten mot vest. mot vest. Side 5

6 ) Artsgjennomgang Figurene under er tegnet på grunnlag av tellinger i perioden 9. For noen arter finnes data fra registreringer på midten av 97-tallet. Fra 9 til og med 99 ble området talt årlig. Deretter var det et opphold til 995, hvoretter området er talt opp annethvert år. Dette er viktig å ha i minne når man studerer figurene. Der det er årlige registreringsdata har grafene heltrukken linje, for øvrig punktvise. Markering av antall i figurene før 9 refererer til mer tilfeldig informasjon. Markering av antall i liketalls årstall etter 99 refererer til spesialtellinger. Storskarv (Ss) Phalacrocorax carbo Ingen hekkende par i år heller, etter at arten ble funnet hekkende for første gang i denne delen av fjorden i (Sundbyholmene). Det er imidlertid en hekkeplass i Buskerud Saltskjær i Drammensfjorden. Ikke bare var det rekord her (på Saltskjær), men Vealøs, Hurum ble registrert som ny hekkelokalitet. En del ikke-hekkende skarver er å se i området. Arten hekker heller ikke i Oslo og Akershus. Knoppsvane (Ks) Cygnus olor Figur. Antall hekkende par knoppsvane 9. Arten etablerte seg i Buskerud-skjærgården først i 997. Kun par registrert, ned fra 5 hekkende par i. Ett par på Storskjær og ett par på Torvøya. En del svaner å se i Sætrepollen, men vi så intet reir her denne gang. Side 6

7 Kanadagås (Kg) Branta canadensis Figur. Antall hekkende par kanadagås 9. Første hekkefunn langs Buskerud-skjærgården var i 9. To hekkende par, som sist, på hhv. Hjelpskjæra og i Sandspollen. Dette er som normalt for rapportområdet, men det var noe flere omkring sekelskiftet. Arten er nesten borte fra Oslo og Akershus. Hvitkinngås (Hg) Branta leucopsis Figur. Antall hekkende par hvitkinngås 9. Innenfor denne perioden ble arten først påtruffet som hekkende i. Hele 7 hekkende par er ytterligere oppgang fra, og ny rekord igjen. Det var par på Sundbyholmene og 9 par på Geitungholmen. Arten hadde et godt år også i Oslo og Akershus. Side 7

8 Grågås (Gg) Anser anser Figur. Antall hekkende par grågås 9. Grågåsa etablerte seg i Buskerud-skjærgården først i 95. Hele hekkende par og/eller ungekull er rekord, og det setter det lave resultatet ( par) fra i et underlig lys. Det er ingen opplagte forklaringer. Seks av parene hadde tatt med ungene inn i Sætrepollen. Vi ser at det er vanlig at nyklekte grågåskull straks etter klekking i utskjærgården samles i beskyttete bukter og poller. Bestanden lenger inn i fjorden har holdt seg stabil de siste årene. Gravand Tadorna tadorna individer talt observert, som normalt. Vi vet ikke om de hekker. Stokkand (Sa) Anas platyrhynchos Vi fant ingen hekkende stokkand i år. Figur 5. Antall hekkende par stokkand 97. Side

9 Ærfugl (Æf) Somateria mollissima Figur 5. Antall hekkende par ærfugl 97. Arten etablerte seg med sikkerhet som hekkefugl i Buskeruds del av indre Oslofjord først i ærfuglreir/-kull er en kraftig reduksjon fra 6 reir i. De største koloniene var reir på Sundbyholmene (hvorav hele 5 av dem på søndre holme), reir på Storskjær og reir på Høvikskjæra. Sundbyholmene blir, like vel, indre Oslofjords største ærfuglkoloni også i år (men nå med margin på kun to par til Husbergøy i Bunnefjorden). Mellomårsvariasjoner i antall hekkende par kan skyldes lokale forflytninger mellom ulike deler av Oslofjorden. Ærfuglbestanden gikk, imidlertid, i år ned også i Oslo og Akershus. Hvorvidt dette heller har med blåskjellbestanden (hovednæringen), konflikt med f.eks hvitkinngås om hekkeplasser eller en fallende måkebestand vites ikke. Ærfugl med nyklekte dununger. Foto Unni Bakken. Side 9

10 Siland Mergus serrator Vi talte opp individer (ikke reirtaksering av denne arten!) på vann og strand, omtrent som gjennomsnittet de siste årene. Siland på hekkeplass. Litt på vakt i det vi ankommer for måketelling. Foto Morten Bergan. Rødstilk (Rs) Tringa totanus Heller ikke i år ble arten registrert på noen lokaliteter, og den må regnes som utgått i denne delen av Buskerud-skjærgården. Den er nå ikke registrert siden. Sætrepollen og gressengene på Torvøya var faste plasser frem t.o.m. 99. Flere faktorer virker trolig inn, som f.eks. dårligere næringstilgang på mudderflatene pga. rensing av avløpsvann, færre sikre hekkeplasser pga. hettemåkens tilbakegang og øket predasjon på reir og unger som følge av økning av bestandene av de store måkeartene. I tillegg så er det nok flere folk kystlangs i skjærgården. Side

11 Tjeld (Tj) Haematopus ostralegus Figur 6. Antall hekkende par tjeld 976. hekkende par er riktig nok en ørliten oppgang fra de parene i, men et temmelig normalt bestandstall sett over et tidsrom fra 99. Hettemåke (Hm) Larus ridibundus Figur 7. Antall hekkende par hettemåke 976. Med kun hekkende par ble dette nok et dårlig år for hettemåke, etter det gode resultatet på 5 par i (Hjelpskjæra hadde indre Oslofjords største koloni dette året). Hettemåkene hekket i år på tre lokaliteter, der den nye moloen/bølgebryteren i Nærsnesbukta hadde en nyetablert koloni på 5 par. Arten går også tilbake i områdene lenger inn i fjorden, og Oslo og Akershus hadde det dårligste bestandstallet siden 95-tallet. Kun én hekkeplass i Breiangen (Mølen, Hurum par). Side

12 Fiskemåke (Fm) Larus canus Figur 5. Antall hekkende par fiskemåke hekkende par gjør dette året til det sterkeste året for arten siden, opp fra bare par i. De største koloniene var 7 par som hadde gått til hekking på Ramtonholmen, mest i sør, øst og vest. Hekking på Ramtonholmen, med unntak av slengere, er et relativt nytt fenomen, men hadde 7 par også sist. 6 par på Geitungholmen er mer normalt, opp fra par sist. At det ligger par fiskemåke på det lille skjæret i Sandspollen, som vi bokfører som Sandspollskjær, er vel mer uvanlig. Buskerud hadde for øvrig en stor fiskemåkekoloni på Mølen, Hurum i Breiangen med hele 6 par. Side

13 Gråmåke (Gm) Larus argentatus Figur 9. Antall hekkende par gråmåke par gråmåke er en liten oppgang fra de par sist. Men dette var jo artens svakeste år siden 9, så årets resultat er også dårlig. Arten går også tilbake lenger inn i fjorden. Storskjær i Hurum holdt par, som også i år ble indre Oslofjords nest største gråmåkekoloni. Deretter fulgte 59 par på Sundbyholmene. Bare 5 par på Høvikskjær er dårlig for arten her, og lokaliteten måtte se seg slått av Geitungholmen med sine par. Nyklekte gråmåkeunger, og en uklekt lillebror. Foto Morten Bergan. Side

14 Sildemåke (Sm) Larus fuscus Figur 6. Antall hekkende par sildemåke 97. Første kjente hekkefunn i Buskerud-skjærgården er fra 977. par er en kraftig oppgang fra 7 par sist, og nesten rekordresultat (5 par i rekordåret ). Arten gikk også frem lenger inn i fjorden. De største koloniene var Storskjær, også i år, med par og Sundbyholmene med 76 par. Av de 76 parene på Sundbyholmene lå hele 55 av parene på Nordre Sundbyholme. Kun hekkepar på Høvikskjær. Storskjær ble derved indre Oslofjords tredje største sildemåkekoloni. Buskerud har imidlertid en enda større koloni på Mølen, Hurum i Breiangen (9 par). Sildemåke. Foto Morten Bergan. Side

15 Svartbak (Sb) Larus marinus Figur 7. Antall hekkende par svartbak 97. Første kjente svartbakhekking ble gjort i 9. 9 par var en oppgang fra forrige telling ( par), og likt som rekordnivået på 9 par i. Vi må kunne si bestanden har vært stabil siden sekelskiftet. Høvikskjæra ble indre Oslofjords største svartbaklokalitet i år med 7 par, par på Sundbyholmene, par på Storskjær. Svartbak. Foto Morten Bergan. Side 5

16 Makrellterne (Mt) Sterna hirundo Figur. Antall hekkende par makrellterne 976. par ble registrert, og dette er et godt resultat på en art som har noe seinere egglegging enn de øvrige artene. Bestanden er nok derfor litt større enn det vi registrerer. Vi må tilbake til for å finne større hekketall på makrellterne, men derfra og bakover i tid var det gjerne atskillig flere. Langtidstrenden vil vi derfor fortsatt si er negativ. av parene lå på det lille Sandspollskjær i Sandspollen, en lokalitet som seiler opp som en meget god ternelokalitet nest høyest antall par i hele Andre indre Oslofjord arter: (Nakkeskjær, Oslo størst med 9 par). Buskerud har imidlertid en lokalitet i Breiangen, Mølen, Hurum, som i år hadde en koloni med hele reir på nordspissen av øya kanskje landet største makrellternekoloni? Makrellterner på hekkeplass. Foto Unni Bakken. Side 6

17 ) Tabeller BUSKERUD : Drøbaksund og Vestfjorden Lokalitet Kommune Dato Sum Ks Kg Hg Gg Sa Æf Tj Rs Hm Fm Gm Sm Sb Mt Geitungholmen Røyken. mai Skurven Røyken. mai Dyna Røyken. mai Flåskjær Røyken. mai Holmengrunnen (molo) Røyken. mai 5 Nærsnesskjær Røyken. mai 5 Morbergholmen Røyken. mai Nærsnestangen Røyken. mai Ramtonholmen Røyken. mai 7 6 Høvikskjæra Røyken. mai Søndre Sundbyholmen Røyken. mai 5 6 Midtre Sundbyholmen Røyken. mai Nordre Sundbyholmen Røyken. mai 55 «Killingholmskjær» Røyken. mai «Kraftskjær» Røyken. mai Torvøya Røyken. mai Vestre Hjelpskjær Røyken. mai Østre Hjelpskjær Røyken. mai Hjelp Røyken. mai Sætrepollen Hurum. mai 6 6 Kavringen Hurum. mai Furuholmen Hurum. mai «Rognholmstein» Hurum. mai Rognholmen Hurum. mai Sandspollen Hurum. mai Sandspollskjær Hurum. mai 9 Storskjær Hurum. mai SUM Buskerud. mai SUM Buskerud 6. mai % endring -> -, -6,,, 66,7, -5,,, -9, 9, 7, 6,7,,9 Tabell. Hekkelokaliteter med antall hekkende par sjøfugler - Buskeruds del av indre Oslofjord Side 7

18 Rugende ærfuglhunn i vakker flora. Foto Unni Bakken. Denne rapporten ligger til nedlasting her: Rådata for sjøfugltellingene ligger her: Oslo og Akerhus Buskerud (egen rapport) Postboks Sentrum OSLO Telefon 775 leder@nofoa.no