Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Buskerud 2007

Transkript

1 Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Buskerud Morten Bergan og Geir Sverre Andersen Sammendrag Denne rapporten tar for seg registreringer i indre Oslofjord i Røyken kommune og i Hurum kommune sør til Storskjær utenfor Storesand. Registreringene ble i utført 26. mai, med samme metodikk som siden 197-ene. Totalbestanden av sjøfugl talte 775 par i, en nedgang på 14,5 % fra de 996 parene under siste telling i 25. Reduksjonen var mest markert for ærfugl, hettemåke, gråmåke samt for kanadagås, mens det var økning for sildemåke og hvitkinngås samt for makrellterne. Ærfuglreiret er foret med en masse dun ederdun.

2 Innledning Indre Oslofjord er et viktig område for friluftsopplevelser for innbyggere i Stor-Oslo og omegn. Opplevelsesverdiene er ikke minst knyttet til rike hekkebestander av sjøfugl. Samtidig utgjør deler av friluftslivet en trussel mot de samme sjøfuglene. De hekkende sjøfuglene i fjorden er blitt fulgt nøye fra 1974 og frem til i dag, se tidligere rapporter til Fylkesmannen i Buskerud samt tilsvarende rapporter til Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Slik kan eventuelle bestandsendringer oppdages og det kan eventuelt settes inn avbøtende tiltak dersom utviklingen er negativ. Undersøkelsesområdet og metodikk Tellingene ble gjennomført på samme måte som beskrevet i tidligere rapporter levert Fylkesmannen i Buskerud, samt tilsvarende rapporter for Oslo og Akershus. I hovedsak vil dette si at tellingene foreg ved direkte reirtelling på alle skjær, holmer og øyer. For ærfugl og gjess telles både rugende fugler og ungekull (nyklekte kull, ofte ukjent reirplass). For gravand og siland telles antall individer da reir er vanskelig å finne. Tellingene ble i utført 26. mai og omfattet det samme geografiske området som tidligere, dvs fra Storskjær utenfor Storesand nord Hurum (Drøbaksund) til Geitungholmen utenfor Slemmestad lengst nord i Røyken. Telledatoen (26. mai) ble i lagt i den sene enden av tidligere brukte datointervall. I 25 var tellingene derimot i tidlig ende av datointervallet (16. mai). Relativt sen telledato kan ha resultert i noe høyere tall for fiskemåke, sildemåke og makrellterne, men motsatt vil flere grågjess og ærfugl ha klekt og kan ha forlatt hekkeholmen. Det samme synes å gjelde for knoppsvane. Det var også en tidlig v i, som kan ha ført til tidlig hekking for disse artene. Resultater og diskusjon Resultatene er presentert lokalitetsvis i tabell, der totaltallene er sammenliknet med totalene fra forrige telling i 25. Resultatene er kommentert og diskutert i ledsagende tekst. Først med utgangspunkt i de ulike lokalitetene, dernest med utgangspunkt i de enkelte artene. Totalbestanden av alle arter sjøfugl var i på 775 par, en nedgang på 14,5 % fra 96 par i 25. Det er ganske stor variasjon mellom arter. Blant vanligere arter var det en spesielt kraftig bestandsøkning for sildemåke (fra 93 par i 25 til 25 par i ), men også for svartbak (26 par til 33 par), makrellterne (fra 2 til 13 par) og hvitkinngås (fra 3 til 8 par). Arter med bestandsreduksjon fra 25 til var spesielt gråmåke (fra 385 par til 238 par), hettemåke (fra 133 par til 63 par) og ærfugl (fra 184 par til 137 par) se kommentar under hver art. 1) Reservater Se tabell. Storskjær, Hurum. 169 par totalt er en nedgang fra 21 par i par gråmåke, 49 par sildemåke, 6 par svartbak gjør like vel Storskjæret til den nest beste hekkeholmen for grå- og sildemåke i Buskeruds del av indre Oslofjord, og nest best for svartbak i hele indre Oslofjord. Kun 13 par ærfugl var skuffende for denne lokaliteten. Sundbyholmene, Røyken. 35 par gjør de tre Sundbyholmene samlet til den beste lokaliteten i Buskerud og for flere artene til den aller beste lokaliteten i hele indre Oslofjord. Sundbyholmene er særlig en gråmåke-, sildemåke-, svartbakkoloni med mye ærfugl, men fem av de åtte hvitkinngjessene i Buskerud hekket her. Også et par knoppsvane. Indre Oslofjords største sildemåke- og ærfuglkoloni, nest best på gråmåke og svartbak. Skjærene ligger så tett at vi velger å oppgi dem samlet som en enhet, men det er særlig den søndre Sundbyholmen som er best, hele 197 av parene hekket der. Dyna, Puta, Flåskjær og Skurven, Røyken. 31 par. Fire nærliggende skjær, med svært lite fugl i, mest fordi hettemåkene er borte.

3 2) Ikke fredete lokaliteter Her nevnes et utvalg av lokaliteter, særlig slike som holdt vesentlige bestander av en eller flere arter. Høviksjæra, Røyken. 1 par, underlig dlig på gråmåke (kun 15 par), men mer vanlig på sildemåke (35 par). 13 par svartbak er fjordens aller største svartbakkoloni. Hele 34 par ærfugl. Høvikskjær er foreslått vernet med formål fuglelivsfredning. Geitungholmen, Røyken. 47 par, fortsatt et dlig etter noen gode på slutten av 199- og begynnelsen av 2-ene. Hettemåkene har nesten forsvunnet, kun 9 par. 21 par fiskemåke. I 25 spekulerte vi på om nedgangen i fiske- og hettemåke kunne skyldes de første stormåkene (gråmåker), men ets lave antall gråmåke (6 par) tyder på at det blir færre av de små måkeartene selv med få stormåker. Mon tro om det heller er fremmedes inntreden på holmen. Vestre del foreslått vernet som sjøfugllokalitet. Østre Hjelpskjær, Røyken. 62 par er en kraftig nedgang fra 15 par i 25. Hettemåkekolonien var halvert til 54 par. 3) Arter Bokstavkoden i parentes etter artsnavnet viser til symbolbruken i tabellene. Bare arter funnet på registreringene er tatt med. Grafer presenteres for de fleste arter, ny grafart i er hvitkinngås. Det er ikke skilt mellom reservater og ikke-reservater i grafene (slik som for Oslo og Akershus) da det ikke er nok lokaliteter/individer til å få noe vettugt ut av en slik fremstilling. Knoppsvane (Ks) Cygnus olor 4 hekkende par, skjønt vi fant bare tre på selve registreringsdatoen; Høvikskjær, Sandspollen (5 unger), Sætrepollen (6 unger). Men vi vet at det også hekket ett par på Søndre Sundbyholmen umiddelbart før ve tellinger, men vi vet ikke hvor paret ble av. På Hjelpskjær hekket det også ett par før ve tellinger og vi tenker oss at det var herfra det kom det paret som hadde unger i Sætrepollen da vi registrerte der. De hekket på Østre Hjelpskjær både i og 25, men må altså ha klekket før telledatoen i (sen registreringsdato). Paret med unger i Sandspollen kan ha hekket på Furuholmen rett utenfor, slik de gjorde i 25.

4 Grågås (Gg) Anser anser 8 hekkende par er en økning fra tidligere og det beste resultat noensinne for grågås i Buskerudskjærgden. GRÅGÅS Kanadagås (Kg) Branta canadensis 3 hekkende par nedgang fra sist (5 par), men like fullt noenlunde representativt for de siste tjue ene. Ulike bestandsregulerende tiltak tolkes å være hovedgrunnen til at ikke bestanden fortsetter å øke. KANADAGÅS

5 Hvitkinngås (Hg) Branta leucopsis 8 reir, hhv. 5 par på Sundbyholmene og 2 par på Høvikskjær, og, mer overraskende, ett par hekket på Skurven. Arten ble påvist hekkende på Sundbyholmene første gang i (1 par), deretter tre par i 24 og 25, fire par i 26. Arten ble først påvist i Buskerudskjærgden på Vealøs i Breidangen i (mislykket hekking), på Sundbyholmene i. Økningen må sees i sammenheng med den sterke bestandsveksten lenger inn i fjorden. Det er sannsynlig at antallet hekkende par stadig vil stige i ene som kommer. HVITKINNGÅS Gravand Tadorna tadorna Vi finner ikke reir av gravand, vi teller derfor opp antall individer som vi ser. Kun ett (1) observert individ talt opp i. Bestanden har, siden (da vi begynte å telle opp antall individer under maitellingene), variert mellom 6 1 ind. På flere lokaliteter i fjorden er det nå til vanlig færre gravender å se enn for 2 siden selv om dette ikke kommer tydelig frem i ve tall (med mindre ets lave tall er et bevis for en faktisk bestandsreduksjon). Vi mener også at det er klart færre gravandkull i dag enn tidligere. Kanskje gravanda ikke liker at vannkvaliteten har bedret seg, det var mer alger med smådyr i mudderbuktene før vannet ble rent. I Buskerudskjærgden kan det umulig være mange hekkeparene igjen, om noen. Det er kanskje på tide med egne registreringer av gravand i mellomperiodene. Stokkand (Sa) Anas platyrhynchos 2 reir nå, som sist, på henholdsvis Storskjær og på Sundbyholmene. Som alltid er det trolig bare en mindre del av hekkebestanden som fanges opp av ve tellinger da noen par hekker langs kysten av, og inne på, de større øyene som ikke blir inventert ved ve regulære sjøfugltellinger. Variasjon i resultat mellom tellinger kan derfor være tilfeldig. Men også i O&A gikk antall funne reir ned (igjen) dette et og vi tror bestanden er betydelig redusert siden 197-ene.

6 Ærfugl (Æf) Somateria mollissima Etter en jevn økning i femten ble det en brå slutt på dette i ; 137 par/kull er en nedgang på 26 %, men like fullt det tredje beste et noensinne. 25 var et rekord, nedgangen synes derfor mer drastisk enn den er. Indre Oslofjords ubestridt største ærfuglkoloni er fortsatt Sundbyholmene (59 par/kull), dernest kommer Høvikskjæra (34). På Storskjær bare 13 par/kull i. Kraftig vind kan, imidlertid, ha fått nyklekte kull til å trekke unna vindutsatte holmer i utskjærgden. Flere tomme (nylig klekte) reir, bl.a. på Storskjær, kan tyde på at bestanden virkelig var større her. Vi skulle imidlertid da ha sett disse kullene på v ferd langs kysten slik at totaltallet ikke skulle bli synderlig påvirket av været. Hele 1 par/kull på Geitungholmen og hele 7 par/kull på de to små Demmekilskjæra ved Høvik var bra. ÆRFUGL Siland Mergus serrator Som for gravand, vi finner ikke reir av siland. Vi teller derfor opp antall individer som vi ser. 22 individer talt opp i. Et nokså normalt tall for Buskerudskjærgden, men arten øker for hvert eneste i indre Oslofjord. Økningen skyldes trolig bedret næringstilgang som følge av bedret vannkvalitet (altså motsatt av for gravand). 25

7 Tjeld (Tj) Haematopus ostralegus 9 par ett opp fra 25, men de siste tre registreringene har like fullt vært noe i underkant for arten sammenlignet med 199-ene. TJELD Rødstilk (Rs) Tringa totanus Ingen revirhevdende fugler i Sætrepollen eller på Torvøya i heller, og det ser nå ut til at arten har gått ut av kystfaunaen i denne delen av Buskerud. Rødstilk har ikke blitt registrert siden (skjønt det ble ikke registrert her på begynnelsen av 199-ene). Det kan være flere saker til at arten har gått tilbake i Buskerud, såvel som i Oslo og Akershus (2 lokaliteter i er dligere enn normalt også der). Over de siste 2 ene har antall rastende vadefugler i fjorden gått tilbake. Kanskje skyldes dette at vadefuglbestandene er for nedadgående i Nord-Europa, lokalt kanskje fordi rensingen av avløpsvannet til fjorden har redusert eutrofieringen og gjort mudderflatene mindre næringsrike for vadefugler. Samtidig har tilgangen til sikre hekkeplasser blitt dligere i og med at hettemåkekoloniene er færre og mindre stabile samt at antall båter og badegjester, og derved forstyrrelser, i fjorden har økt.

8 Hettemåke (Hm) Larus ridibundus Kun 63 par (ned fra bare 133 par i 25) er den dligste registreringen noensinne gjennom over tretti s registreringer. Bestanden gikk også kraftig tilbake i Oslo og Akershus. Alle hettemåkene hekket i to kolonier, 54 par på Østre Hjelpskjær og bare 9 par på Geitungholmen. HETTEMÅKE Fiskemåke (Fm) Larus canus 52 par var en liten nedgang fra 25. Imidlertid har alle de tre siste registreringene vært lave. Geitungholmens 21 par var den største kolonien for fiskemåke, som sist. FISKEMÅKE

9 Gråmåke (Gm) Larus argentatus Kraftig nedgang til bare 238 par, det svakeste et siden1986 da bestanden var i jevn økning. Toppene var i. Det ser ut som om bestanden har kulminert i indre Oslofjord, det er kraftig nedgang også i Oslo- og Akershusdelen av fjorden. Kan hende er fiskeriavfall og søppelplasser mindre tilgjengelig enn for bare et decennium siden slik at med redusert fødetilgang g bestanden tilbake. De viktigste lokalitetene var, som vanlig Sundbyholmene (111 par (ned fra 166 par)), Storskjær (98 par, ned fra 148) og bare 15 par på Høvikskjær. Sundbyholmen er fortsatt indre Oslofjords nest største gråmåkekoloni (Bleikøykalven i Oslo 189 par, også kraftig ned) GRÅMÅKE

10 Sildemåke (Sm) Larus fuscus Med 25 par opplevde sildemåka mer enn en dobling fra 25, og det som har vært det vanlige gjennom det siste decenniet. Et rekord, vi ser den samme trenden på Oslo- og Akershussiden av fjorden. Det kan være vanskelig å skille eksakt mellom gråmåke og sildemåke i store kolonier (da reirene er svært like), men den feilkilden har vi jo hvert eneste. Økningen burde derfor være reell og spesielt gledelig da sildemåke er en mer marin art enn gråmåke og frekventerer derfor søppelplasser i noe mindre grad. Viktigste hekkeplasser var, som sedvanlig, de tre stormåkekoloniene Sundbyholmene (111 par), Storskjær (49 par) og Høvikskjæra (35 par). Sundbyholmene er indre Oslofjords største sildemåkekoloni. SILDEMÅKE

11 Svartbak (Sb) Larus marinus 33 par er en økning fra 26 par i 25, men en nedgang fra de 37 i rekordet. Vi anser et som å ligge på et noenlunde representativt bestandsnivå for siste ti ene. Det er mulig at tallene enkelte blåses opp ved at det holder seg adulte, ikkehekkende individer i koloniene n vi teller. Men var et rekord også i Oslo og Akershus. De viktigste hekkeplasser var stormåkekoloniene Høvikskjæra med 13 par, Sundbyholmen med (11 par) og Storskjær (6 par). Alle disse utgjør de tre største koloniene i indre Oslofjord. SVARTBAK

12 Makrellterne (Mt) Sterna hirundo 13 par er et dlig terneresultat, men en kraftig forbedring fra det ene som ble funnet i 25. Ternebestanden varierer sterkt mellom ene, avhengig av kald vs varm v/- forsommer som styrer eggleggingstidspunktet. Næringstilgangen er viktig for denne marine spesialisten, færre pelagiske fisk i fjorden enn tidligere, og kanskje dligere overlevelse pga overfiske også på overvintringsplassene, kan styre bestandsutviklingen over tid. Kanskje vil en mobil art som makrellterne variere hekkeplass mellom andre lokaliteter i indre Oslofjord så vel som i Breidangen. Bestandstrendene må derfor sees i et større regionalt perspektiv. Det var, imidlertid, også en svak økning i Oslo og Akershus fra 25 til. Kun tre lokaliteter hadde hekkende makrellterne; Sandspollskjær (5 par), Østre Hjelpskjær (4) og Demmekilskjær (4). Bestandstrenden for makrellterne er dessverre svært negativt i det lange perspektiv. Vi må imidlertid huske at lokalitetene i Buskerud ikke sjekkes i juni, en høyere bestand kan derfor ikke utelukkes. Langtidstrenden skal derimot være den samme. MAKRELLTERNE Postboks 141 Sentrum 14 OSLO leder@nofoa.no 12

13 BUSKERUD - alle lokaliteter, * = reservat Lokalitet Kommune Dato Sum Kns Kg Hg Gg Sa Æf Tj Rs Hm Fm Gm Sm Sb Mt Storskjær* Hurum 26-mai Sandspollskjær Hurum 26-mai Sandspollen Hurum 26-mai Sætrepollen Hurum 26-mai 1 1 Kavringen Hurum 26-mai 8 8 "Kraftskjær" Røyken 26-mai Torvøya Røyken 26-mai 5 5 Østre Hjelpskjær Røyken 26-mai Søndre Sundbyholmen* Røyken 26-mai Midtre Sundbyholmen* Røyken 26-mai 1 1 Nordre Sundbyholmen* Røyken 26-mai Høvikskjæra Røyken 26-mai Demmekilskjæra Røyken 26-mai Ramtonholmen Røyken 26-mai Dyna* Røyken 26-mai Flåskjær* Røyken 26-mai 1 1 Skurven* Røyken 26-mai Geitungholmen Røyken 26-mai Sum Sum % endring ,5 33,3-4, 167 6,, -25,5 12,5, -52,6-8,8-38, ,