Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Oslo og Akershus 2013

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Oslo og Akershus 2013"

Transkript

1 Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Oslo og Akershus 23 Gråmåke i gressløk (fremmedart). Foto Morten Bergan. Av Geir S. Andersen og Morten Bergan

2 Sammendrag Årets tellinger viste en nedgang på 7 % i antall hekkende par sjøfugl i rapportområdet. Totalt fant vi 468 hekkende par av de artene tellingene omfatter. Hettemåke, fiskemåke og tjeld viste sterk nedgang, mens knoppsvane og svartbak viste sterk oppgang. Det var fremdeles oppgang også for ærfugl, hvitkinngås og sildemåke. Øvrige arter viste i hovedsak stabile bestander. Omkring 66 % av den samlete sjøfuglbestanden hekket i 23 på fredete lokaliteter, mot 76 % i 2. Årsaken til den reduserte andelen er at en del gamle hettemåkekolonier forsvant fra fredete lokaliteter, mens enkelte nye kolonier av arten etablerte seg på ikke-fredete lokaliteter. Bakgrunn Indre Oslofjord har et rikt fugleliv, men er også et viktig friluftsområde for befolkningen i Stor- Oslo med omegn. Det innebærer at sjøfuglenes hekkeplasser, oppvekstområde og næringsområder i sommerhalvåret er sterkt preget av ulike fritidsaktiviteter med mye menneskelig aktivitet, både i strandsonen og til sjøs. Det er konkurranse om bruken av skjær, holmer og strender. Samtidig blir sjøfuglene også utsatt for andre negative faktorer, slik som oljesøl og bifangst i garn. Utover på 97-tallet ble konflikten mellom sjøfugler og friluftsliv viet mye oppmerksomhet. Etter feltarbeid i 974 og 976 ble 2 hekkelokaliteter fredet i desember 978, ytterligere en i 988. I 28 og er ytterligere 8 lokaliteter fredet, slik at det fra 2 var 4 lokaliteter i fjorden i Oslo og Akershus som var fredet for å verne sjøfuglenes hekkeplasser 39 av dem i området omfattet av denne rapporten. Fra midten av 97-tallet har tre gåsearter etablert seg i fjorden, i hovedsak som følge av utsettinger. Alle bestandene har økt utover på 98-, 99- og 2-tallet, samtidig som det har blitt meldt om økende problemer knyttet til tilgrising av grøntområder og badesteder med gåsemøkk, og i noen grad beiteskader på kornåkre i innlandet. Forvaltningsmyndighetene har valgt å svare på dette ved å gjennomføre ulike bestandsregulerende tiltak, i dag for det meste ved punktering av egg i rugetiden, i mindre grad ved å tillatte skadefelling. Disse tiltakene blir, slik vi kjenner til, i hovedsak gjennomført i Oslo, Asker og Bærum kommuner. For å følge utviklingen av sjøfuglbestandene, både de man ønsker å verne og de man ønsker å redusere, gjennomfører Fylkesmannen i Oslo og Akershus jevnlig tellinger av hekkebestandene av de ulike sjøfuglartene. For tiden gjøres dette annethvert år. Denne rapporten viser resultatet av tellingene i 23. Side 2 Tjeld. Foto Morten Bergan.

3 Metode Foruten mer tilfeldige tellinger på 95-tallet, ble sjøfuglkolonier i Oslo og Akershus talt opp første gang i 974 og 976, i 976 i en stor del av det nåværende rapportområdet. Det var årlige tellinger , deretter tellinger annethvert år. Fra og med 98 har tellingene omfattet alle skjær, holmer og øyer i Oslo og Akershus innenfor Drøbak. Tellingene har i alle år blitt utført av forfatterne og etter samme metodikk: a. telling av voksne gravender og silender i hele rapportområdet i midten av mai b. reirtelling for alle andre arter i hele rapportområdet, også dette i midten av mai c. supplerende tellinger av i hovedsak rugende makrellterner i Oslo, Asker og Bærum omkring. juni. For nærmere beskrivelse av metodikken, se tidligere rapporter. Feltarbeid Årets tellinger ble gjennomført slik: Vi talte området øst for en linje mellom Nesoddtangen og Fürst brygge på Snarøya i Bærum 8. mai, samme dag også sjøfuglreservatet Sandholmen i Hundsund på Snarøya, men ikke sjøfuglreservatet Ytre Vassholmen. 9. mai talte vi resterende hekkeplasser i Asker og Bærum kommuner og 2. mai talte vi øvrige hekkeplasser vest for Nesoddlandet, i Nesodden og Frogn kommuner. Supplerende tellinger av ungekull av gjess ble gjort i Bestumkilen og Frognerkilen i Oslo 2. mai, mens en ny sjøfuglkoloni på Filipstad i Oslo ble talt 24. mai. Egne såkalte «ternetellinger» ble gjennomført i Oslo, Asker og Bærum kommuner 9. juni, i år inkluderte disse også sjøfuglkoloniene lengst sør i Bunnefjorden, i Ås kommune. Disse tellingene ble utført av Morten Bergan og Marianne Bergan. Et ringmerkingsprosjekt med ekstra stor fotring på måker gjør det mulig å lese av ringen i felt. Denne sildemåken, på NØ Askeskjær, heter JV2J og ble også avlest i kolonien i fjor. Foto Morten Bergan. Side 3

4 Resultater Årets tellinger ga 468 par sjøfugl totalt, eksklusive gravand og siland, som vi bare teller voksne individer av (ikke reir). Dette er en nedgang fra 554 i 2. Den totale nedgangen i antall hekkende par skyldes i hovedsak at den mest tallrike arten, hettemåke, fortsatte sin tilbakegang, se Artsgjennomgang under. I år var det også en kraftig tilbakegang fiskemåke. Det var imidlertid fortsatt markert økning for ærfugl og tydelig økning for hvitkinngås og sildemåke. Av de snaut 47 parene hekket 37 par på fredete lokaliteter (ned fra 384 i 2). 6 par hekket på ikke-fredete lokaliteter. Nedgangen i antallet hekkende par på fredete lokaliteter og oppgang på de ikke-fredete skyldes (tilfeldige) lokale forflytninger av hettemåkekolonier fra fredete til ikke-fredete lokaliteter. For alle de vanlige artene hekket mellom 5 og 75 % av bestanden på fredete lokaliteter. Fullstendige resultater, med antall par av hver art per lokalitet, er vist i tabellene A B og 2A C sist i rapporten. Under har vi kommentert bestandsendringer for hver enkelt fredet lokalitet, deretter for hver enkelt art. Forklaring på kolonneoverskriftene i tabellene A B, 2A C og de mindre tabellene for de fredete lokalitetene er som følger: Kns=knoppsvane, Kg=kanadagås, Hg=hvitkinngås, Gg=grågås, Sa=stokkand, Æf=ærfugl, Tj=tjeld, Rs=rødstilk, Hm=hettemåke, Fm=fiskemåke, Gm=gråmåke, Sm=sildemåke, Sb=svartbak, Mt=makrellterne År 23 var det dårligste for makrellterne noensinne. Men fortsatt holder terna stand i indre Oslofjord. Her på det lille skjæret Junkern innenfor Grimsøya/Bærum. Foto Morten Bergan. Side 4

5 ) Fredete lokaliteter Hertugskjær H v. Malmøya; Oslo naturreservat opprettet i 28 År Sum Gg Æf Fm Gm Sm Mt I hovedsak fremdeles en liten sildemåkekoloni, men med en øknin I hovedsak fremdeles en liten sildemåkekoloni, men med en økning i antall par fra 2. Malmøyskjær M v. Malmøya; Oslo naturreservat opprettet i 28 År Sum Hg Tj Hm Fm Sb Skjæret har hatt lite å vise til de siste årene, men huset noen få pa Skjæret har hatt lite å vise til de siste årene, men huset noen få par i 23. Kaninøya; K Oslo naturreservat opprettet i 28 År Sum Kns Hg Gg Æf Tj Fm Gm Sm Sb har i perioder vært den største hettemåke- makrellternekolonien i fjorden. Nå er Kaninøya har i perioder vært den største hettemåke- makrellternekolonien i fjorden. Nå er det hvitkinngås, det hvitkinngås, ærfugl og sildemåke som dominerer; det lille skjæret holder nå fjordens ærfugl og sildemåke som dominerer; det lille skjæret holder nå fjordens nest største sildemåkekoloni. nest største sildemåkekoloni. Malmøykalven; M MALMØYKALVEN I OSLO OSLO NATURRESERVAT NATURRESERVAT OPPRETTET OPPRETTET I 978 Oslo naturreservat opprettet i 978 År Sum Tj Fm Gm Sm År Sum Tj Fm Gm Sm År Sum Tj Fm Gm Sm Malmøya; MALMØYA I Oslo OSLO OSLO OSLO NATURRESERVAT NATURRESERVAT NATURRESERVAT naturreservat OPPRETTET OPPRETTET OPPRETTET opprettet I i År Sum Gg Tj År Sum Gg Tj År Sum Gg Tj Bleikøykalven; BLEIKØYKALVEN I Oslo OSLO OSLO OSLO NATURRESERVAT NATURRESERVAT NATURRESERVAT naturreservat OPPRETTET OPPRETTET OPPRETTET opprettet I i 28 År Sum Kns Kg Hg Gg Æf Tj Hm Fm Gm Sm Sb År Sum Kns Kg Hg Gg Æf Tj Hm Fm Gm Sm Sb År Sum Kns Kg Hg Gg Æf Tj Hm Fm Gm Sm Sb Det har vært vært rev rev på på Bleikøya, Bleikøya, i alle i alle fall fra fall og fra med og 2, med 2, og dette og denne rev har rev gitt har sterkt gitt utslag sterkt på utslag antallet på hekkende antallet par hekkende sjøfugl. Det par er sjøfugl. også skadefelt Det er også rev her skadefelt ute, men rev uten her at ute, vi vet men om uten problemet at vi vet er om løst. Det var problemet mange tomme er løst. måkereir Det var i kolonien mange og tomme mange måkereir reirskåler i med kolonien bare ett og egg. mange Det reirskåler tyder på pågående med predasjon bare fra rev ett eller egg. andre Det tyder predatorer. på pågående Merparten predasjon av fiskemåkene fra rev eller hekker andre ikke predatorer. ute på kalven, Merparten men i en tilgrensende av fiskemåkene skrent på selve hekker Bleikøya. ikke ute på kalven, men i en tilgrensende skrent på selve Bleikøya. GALTESKJÆR NORD NORD NORD FOR FOR FOR LINDØYA LINDØYA LINDØYA I OSLO OSLO OSLO BIOTOPVERNOMRÅDE BIOTOPVERNOMRÅDE BIOTOPVERNOMRÅDE OPPRETTET OPPRETTET OPPRETTET I År Sum Hg Æf Tj Gm Sm År Sum Hg Æf Tj Gm Sm År Sum Hg Æf Tj Gm Sm Side I hovedsak uendret, men med enkeltpar av de stadig ekspanderende hvitkinngjess og ærfugler.

6 Galteskjær; GALTESKJÆR Oslo (nord for Lindøya) biotopvernområde opprettet i År Sum Hg Æf Tj Gm Sm I hovedsak uendret, men med enkeltpar av de stadig ekspanderende hvitkinngjess og ærfugler. I hovedsak uendret, men med enkeltpar av de stadig økende antall hvitkinngjess og ærfugler. Nakkeskjær; N Oslo biotopvernområde opprettet i År Sum Hg Gg Æf Tj Hm Gm Mt Den suverent største ternekolonien i fjorden dette året, enda større enn i 2. Kavringen; K Oslo naturreservat opprettet i 978 År Sum Hg Gg Æf Tj Gm Sm Sb Liten endring, men 3 rugende grågjess i 2 var erstattet med 4 rugende hvitkinngjess i år. Liten endring, men 3 rugende grågjess i 2 var erstattet med 4 rugende hvitkinngjess i år. Kaffeskjær; KAFFESKJÆR I Oslo OSLO FUGLEFREDNINGSOMRÅDE fuglefredningsområde OPPRETTET opprettet I i KAFFESKJÆR I OSLO FUGLEFREDNINGSOMRÅDE OPPRETTET I KAFFESKJÆR I OSLO FUGLEFREDNINGSOMRÅDE OPPRETTET I År Sum Kns Kg Hg Gg Sa Æf Tj Hm Fm Gm Sm Sb År Sum 7 Kns Kg Hg Gg Sa Æf Tj Hm 25 Fm 4 Gm 3 Sm Sb År Sum 7 Kns Kg Hg Gg Sa Æf Tj Hm 25 Fm 4 Gm 3 Sm Sb Nedgang for hettemåkene, som i fjorden ellers, men økning både i arter og antall for andefuglene. Kanskje Nedgang for hettemåkene, som i fjorden ellers, men økning både i arter og antall for andefuglene. Nedgang en indikasjon for hettemåkene, på Kanskje at øya får en være indikasjon som i fjorden fred for på ellers, mennesker. at øya får økning være Hannen i både fred i det for i arter ene mennesker. kanadagåsparet og antall for Hannen andefuglene. var i en det hybrid Kanskje ene Nedgang kanadagås indikasjon kanadagåsparet for x grågås. hettemåkene, på at øya Det var får er en være første som hybrid i fjorden gang fred kanadagås for vi har ellers, mennesker. registrert x grågås. økning Hannen hekkende Det både i det er hybrider i første arter ene kanadagåsparet og gang i antall fjorden vi for har (skjønt andefuglene. registrert var vi en kan hybrid ikke Kanskje være hekkende kanadagås en indikasjon % sikre hybrider x på grågås. på at at hannen øya Det i fjorden får er faktisk være første (skjønt i var gang fred eggenes for vi kan har mennesker. registrert far). ikke være Hannen hekkende % i det sikre hybrider ene på kanadagåsparet at i fjorden hannen (skjønt faktisk var vi en kan var hybrid ikke være eggenes kanadagås % sikre far). x på grågås. at hannen Det er faktisk første var gang eggenes vi har registrert far). hekkende hybrider i fjorden (skjønt vi kan ikke være NORDRE % sikre SKJÆLHOLMEN på at hannen faktisk I NESODDEN var eggenes NATURRESERVAT far). OPPRETTET I Nordre NORDRE År Skjælholmen; SKJÆLHOLMEN Sum Kns I Nesodden NESODDEN Kg Hg NATURRESERVAT naturreservat Gg Æf OPPRETTET opprettet Tj Hm I i Fm Gm Sm Sb NORDRE SKJÆLHOLMEN I NESODDEN NATURRESERVAT OPPRETTET I År Sum 49 Kns Kg Hg 27 Gg 5 Æf 42 Tj 3 Hm Fm 5 Gm 5 Sm 9 Sb 7 2 År 93 Sum 49 Kns Kg 4 Hg 27 Gg Æf 42 Tj 3 Hm 2 Fm 5 52 Gm 5 Sm 9 Sb Til tross for nedgangen fremdeles den største ærfuglkolonien i fjorden og nå også størst for svartbak. Den nest største for hvitkinngås og den tredje største for gråmåke. Den mest sannsynlige årsaken til Til tross for for nedgangen fremdeles fremdeles den den største største ærfuglkolonien ærfuglkolonien i fjorden i fjorden og nå og også nå størst også for størst svartbak. Den for mellomårsvariasjonen nest Til tross svartbak. største for nedgangen for Den hvitkinngås nest i fremdeles antallet største og den for svartbaker den tredje hvitkinngås største største fra ærfuglkolonien og for til den gråmåke. 23 tredje er i Den at fjorden største vi mest pga. og for tids- sannsynlige nå gråmåke. også eller størst værproblemer årsaken Den for mest svartbak. til hadde Den sannsynlige oversett mellomårsvariasjonen nest største svartbakene for årsaken hvitkinngås blant til i antallet mellomårsvariasjonen sildemåkene. og den svartbaker tredje Men største fra gitt for i at antallet til gråmåke. sildemåketallet 23 svartbaker Den at vi mest pga. i 2 fra tids- sannsynlige ikke eller var til værproblemer spesielt 23 årsaken er høyt, at til vi hadde så kan p.g.a. oversett dette mellomårsvariasjonen neppe tids- svartbakene eller være værproblemer hele blant i forklaringen. antallet sildemåkene. svartbaker hadde Det oversett «burde» Men fra gitt svartbakene ha at til vært sildemåketallet 23 omkring er blant at vi pga. sildemåkene. i 2 par tids- svartbak ikke eller værproblemer her Men spesielt i 2. gitt høyt, at hadde så kan sildemåketallet oversett dette neppe svartbakene være i 2 hele blant forklaringen. ikke sildemåkene. var spesielt Det «burde» Men høyt, gitt så ha at kan vært sildemåketallet dette omkring neppe i være 2 par svartbak hele ikke forklaringen. her spesielt i 2. høyt, Det så kan «burde» dette HUSBERGØYA neppe ha vært være I NESODDEN omkring hele forklaringen. NATURRESERVAT par svartbak Det «burde» her OPPRETTET i ha 2. vært I 28 omkring par svartbak her i 2. HUSBERGØYA År Sum I NESODDEN Kg NATURRESERVAT Hg Gg Æf OPPRETTET Tj I 28 Fm Gm Sm Sb Husbergøya; HUSBERGØYA I Nesodden NESODDEN 2 NATURRESERVAT naturreservat 6 5 OPPRETTET opprettet 9 2 I 28 i År Sum Kg Hg Gg Æf Tj Fm Gm Sm Sb År Sum 2 Kg Hg 6 Gg 5 Æf 9 Tj 2 Fm 2 Gm 46 Sm 2 Sb En liten 23 oppgang igjen. Til dels både bratt terreng og tett kratt gjør denne lokaliteten vanskelig å inventere og En tallene liten 23 oppgang er som igjen. absolutte 86 Til dels minimumstall både 2 bratt terreng å regne. 2 og tett kratt 2 gjør 4 denne 25 lokaliteten vanskelig å inventere En og tallene liten oppgang er som igjen. absolutte igjen. Til Til dels minimumstall dels både både bratt bratt terreng å regne. terreng og tett og kratt tett kratt gjør denne gjør denne lokaliteten lokaliteten vanskelig å inventere KNERTEN I NESODDEN NATURRESERVAT OPPRETTET I 978 vanskelig og tallene er å inventere som absolutte og tallene minimumstall er som å absolutte regne. minimumstall å regne. KNERTEN År I NESODDEN Sum NATURRESERVAT Kns Hg Gg OPPRETTET Æf I 978 Tj Rs Fm Gm Sm Sb Side 6 KNERTEN I NESODDEN NATURRESERVAT OPPRETTET I 978 År Sum Kns Hg 23 Gg Æf 33 Tj 4 Rs Fm 3 Gm 35 Sm Sb

7 Knerten; Nesodden naturreservat opprettet i 978 År Sum Kns Hg Gg Æf Tj Rs Fm Gm Sm Sb Stadig tilbakegang for denne lokaliteten, men uten noen åpenbare årsaker. Rødstilk var nytt her. Stadig tilbakegang for denne lokaliteten, men uten noen åpenbare årsaker. Rødstilk var nytt her. Tuskjær; T Ås fuglefredningsområde opprettet i År Sum Hg Gg Tj Hm Fm Gm Sm Mt Proppfullt med med hettemåke, hettemåke, samtidig samtidig som som naboskjæret naboskjæret Flatskjær Flatskjær var nesten var nesten helt tømt helt tomt for arten. for Ble den arten. største Ble hettemåkekolonien den største hettemåkekolonien i år og holdt omring i år 25 og % holdt av artens omring bestand 25 % i fjorden. av artens To bestand hettemåker i ble funnet fjorden. døde i gjenlagt To hettemåker fiskesene ble her, funnet begge av døde fjordens i gjenlagt eldste fiskesene merkete fugler her, begge og med av over fjordens 6 år eldste på nakken. merkete fugler og med over 6 år på nakken. Flatskjær; FLATSKJÆR Ås I ÅS FUGLEFREDNINGSOMRÅDE fuglefredningsområde OPPRETTET opprettet I i FLATSKJÆR I ÅS FUGLEFREDNINGSOMRÅDE OPPRETTET I År Sum Kns Hg Tj Hm Fm Sm Mt År Sum Kns Hg Tj Hm Fm Sm Mt Hettemåkene var nå nå nesten helt helt borte, borte, samtidig samtidig som som naboskjæret naboskjæret Tuskjær Tuskjær hadde hadde sterk sterk oppgang for arten. oppgang Årsaken Hettemåkene er for uklar, arten. var det nå Årsaken nesten kan være helt er mink, uklar, borte, vånd, samtidig det menneskelig kan være som naboskjæret mink, aktivitet vånd, eller Tuskjær menneskelig annet. hadde Fin oppgang sterk aktivitet oppgang for eller ternene for arten. annet. Årsaken gjorde Fin dette er oppgang uklar, til den det nest for kan største ternene være mink, kolonien gjorde vånd, dette for menneskelig makrellterne til den nest aktivitet i år. største Tradisjonelt eller kolonien annet. har for Fin det oppgang makrellterne vært mange for ternene i terner her. år. gjorde Tradisjonelt dette til den har nest det vært største mange kolonien terner for makrellterne her. i år. Tradisjonelt har det vært mange terner her. NORDØSTRE ASKESKJÆR I FROGN NATURRESERVAT OPPRETTET I 978 Nordøstre NORDØSTRE År Askeskjær; ASKESKJÆR Sum Kns Frogn I FROGN Hg NATURRESERVAT naturreservat Æf Gm Sm opprettet OPPRETTET Sb i I År Sum Kns Hg Æf Gm Sm Sb Så godt som uendret fra 2. Fremdeles den største sildemåkekolonien og den tredje største Så ærfuglkolonien godt som uendret i fjorden. fra 2. Fremdeles den den største sildemåkekolonien og den og den tredje tredje største største ærfuglkolonien i i fjorden. STAKASKJÆR I FROGN BIOTOPVERNOMRÅDE OPPRETTET I År Sum Kg Gg Æf Tj Hm Stakaskjær; STAKASKJÆR I Frogn FROGN BIOTOPVERNOMRÅDE biotopvernområde OPPRETTET opprettet I i Fm Sb Mt 6 3 År Sum Kg Gg Æf Tj Hm Fm Sb Mt En liten hettemåkekoloni var ny, men det har tidligere vært en mye større koloni av arten her. Nedgangen for grågås og ærfugl skyldes at flere kull av disse artene ble sett nær skjæret i 2 og ført på denne En liten hettemåkekoloni var var ny, ny, men men det det har har tidligere tidligere vært vært en mye en mye større større koloni koloni av arten av arten her. Nedgangen lokaliteten, skjønt de kunne like gjerne ha vært klekket annensteds. her. for grågås Nedgangen og ærfugl for skyldes grågås at og flere ærfugl kull skyldes av disse at artene flere ble kull sett av nær disse skjæret artene i 2 ble sett og ført nær på skjæret denne i lokaliteten, 2 og ført skjønt på denne kunne lokaliteten, like gjerne skjønt ha vært de klekket kunne annensteds. like gjerne ha vært klekket annensteds. STORSKJÆR I FROGN FUGLEFREDNINGSOMRÅDE OPPRETTET I År Sum Kg Æf Tj Fm Sm Mt Storskjær; STORSKJÆR Frogn I FROGN FUGLEFREDNINGSOMRÅDE fuglefredningsområde OPPRETTET opprettet I i År Sum Kg Æf Tj Fm Sm Mt Små endringer, men stadig oppgang for ærfuglen også her. Små SMÅSKJÆR endringer, men I FROGN men stadig stadig oppgang for ærfuglen også her. FUGLEFREDNINGSOMRÅDE oppgang for ærfuglen OPPRETTET også I her. SMÅSKJÆR I FROGN FUGLEFREDNINGSOMRÅDE OPPRETTET Side 7 I År Sum Kns Gg Æf Tj Fm Gm Sm Sb År Sum 66 Kns Gg 7 Æf Tj Fm Gm 37 Sm Sb

8 Småskjær; S Frogn fuglefredningsområde opprettet i År Sum Kns Gg Æf Tj Fm Gm Sm Sb Som nevnt i 2- rapporten, så kan forholdet mellom grå- og sildemåker være litt unøyaktig, ette Som nevnt i 2-rapporten, så kan forholdet mellom grå- og sildemåker være litt unøyaktig, ettersom skjæret også brukes som rasteplass for mange stormåker. I år talte vi ganske nøyaktig igjen og oppdaget at de fleste gråmåkene på øya ikke var hekkende fugler. Således tilbake til par for gråmåke og oppgang for sildemåkene. Lagmannsholmen; L Bærum naturreservat opprettet i 978 År Sum Gg Tj Hm Fm Sb Mt Lokaliteten klarer fremdeles presset fra sportsfiskere på vårparten bra. Det er sjelden i lokaliteten Lokaliteten klarer fremdeles presset fra sportsfiskere på vårparten bra. Det er sjelden i lokalitetens historie at hettemåkekolonien har vært så stor. Dokkskjær; Bærum biotopvernområde opprettet i DOKKSKJÆR År I Sum BÆRUM Ks BIOTOPVERNOMRÅDE Gg Æf OPPRETTET Tj Hm I Fm Sb Mt DOKKSKJÆR I BÆRUM 228 BIOTOPVERNOMRÅDE 2 OPPRETTET 29 I År Sum Ks Gg Æf Tj Hm Fm 5 Sb Mt År Sum 228 Ks Gg Æf 2 Tj Hm 29 Fm 5 Sb Mt Hettemåkene 23 2 forsvant i år år fra fra denne denne 2 lokaliteten 4 8 også, også, mens 26 mens 2 det det 3 var var ny ny solid solid fremgang fremgang for ærfuglen. for ærfuglen. Hettemåkene 23 forsvant 2 i år fra denne lokaliteten 2 4 også, mens 2 det var ny solid fremgang for ærfuglen. SANDHOLMEN Hettemåkene forsvant I BÆRUM i år fra NATURRESERVAT denne lokaliteten OPPRETTET også, I mens 978 det var ny solid fremgang for ærfuglen. Sandholmen; SANDHOLMEN År Sum I Bærum BÆRUM Gg NATURRESERVAT naturreservat Tj Hm OPPRETTET opprettet Fm I i 978 SANDHOLMEN I BÆRUM 3 NATURRESERVAT OPPRETTET 3 I 978 År Sum Gg Tj Hm Fm 2 År Sum 3 Gg Tj Hm Fm Endelig 23 2 en liten koloni 67 av hettemåke 2 igjen, 63 etter mange års fravær. Endelig 23 en liten koloni 67 av av hettemåke 2 igjen, igjen, 63 etter etter mange mange års års fravær. fravær. ALV Endelig I BÆRUM en liten NATURRESERVAT koloni av hettemåke OPPRETTET igjen, I etter 978 mange års fravær. Alv; ALV I Bærum År BÆRUM Sum NATURRESERVAT naturreservat Hg Gg OPPRETTET opprettet Æf I i 978 Tj Gm Sm Sb ALV I BÆRUM NATURRESERVAT 88 OPPRETTET 2 7 I År Sum Hg Gg Æf Tj Gm Sm Sb År Sum 88 Hg Gg 2 Æf 7 Tj Gm 36 Sm 32 Sb Trolig 23 2 den kolonien i fjorden som har 3 vært mest stabil de siste årene, både i artssammensetning og antall par av 23 hver art. Mangelen i 87 på 6 som grågås har kan vært skyldes 24 mest stabil at parene de 28 siste her 27 årene, allerede hadde klekket, det var i alt 7 Trolig den kolonien i fjorden som har vært mest stabil de siste årene, både både i artssammensetning i og antall kull på vannet par Trolig av den hver ikke kolonien art. så langt Mangelen i unna, fjorden på men som grågås som har ble kan vært ført skyldes mest på andre stabil at parene lokaliteter. de siste her årene, allerede både hadde i artssammensetning klekket, det var i alt og 7 antall artssammensetning og antall par av hver art. Mangelen på grågås kan skyldes at parene her kull på allerede vannet par av hver ikke hadde art. så langt klekket, Mangelen unna, det på men var grågås som i alt ble kan 7 kull ført skyldes på vannet andre at parene lokaliteter. ikke her så allerede langt unna, hadde men klekket, som ble det ført var i på alt 7 kull på SELSKJÆR I BÆRUM FUGLEFREDNINGSOMRÅDE OPPRETTET I andre vannet lokaliteter. ikke så langt unna, men som ble ført på andre lokaliteter. SELSKJÆR År I BÆRUM Sum FUGLEFREDNINGSOMRÅDE Kns Hg Gg Æf OPPRETTET Gm I Sm Sb Selskjær; SELSKJÆR I År Bærum BÆRUM Sum FUGLEFREDNINGSOMRÅDE fuglefredningsområde OPPRETTET Kns Hg Gg Æf opprettet I Gm i Sm Sb År Sum 29 Kns Hg 4 Gg Æf 9 Gm Sm 4 Sb Sildemåkekolonien 23 2 vokser. 7 5 Alle de tre 45 fredete lokalitetene 26 omkring 37 6 Torvøya gjør det bra for tiden. Sildemåkekolonien 23 vokser. 7 Alle de tre 4 fredete lokalitetene 26 omkring 37 Torvøya gjør det bra for tiden. LANGSKJÆR I BÆRUM NATURRESERVAT OPPRETTET I Sildemåkekolonien vokser. Alle Alle de de tre tre fredete fredete lokalitetene lokalitetene omkring omkring Torvøya Torvøya gjør det gjør bra det for bra tiden. for LANGSKJÆR tiden. År I BÆRUM Sum NATURRESERVAT Ks Hg Gg OPPRETTET Æf I Tj Hm Fm Gm Sm Sb Mt LANGSKJÆR I BÆRUM 3 NATURRESERVAT 3 OPPRETTET 4 I 2 År Sum Ks Hg Gg Æf Tj Hm Fm Gm Sm Sb Mt Side År Sum 3 Ks Hg 3 Gg Æf 4 Tj 2 Hm Fm Gm Sm Sb Mt

9 L Langskjær; LANGSKJÆR I Bærum BÆRUM NATURRESERVAT naturreservat OPPRETTET opprettet I i År Sum Ks Hg Gg Æf Tj Hm Fm Gm Sm Sb Mt Økning for mange arter, herunder etablering av av årets årets nest nest største største hettemåkekoloni i fjorden. i fjorden. Det var Det hettemåker var hettemåker her også her i fjor, også ofte i fjor, forstyrret ofte forstyrret av mennesker. av mennesker. S Sildemåkekolonien vokser. Alle de tre fredete lokalitetene omkring Torvøya gjør det bra for tiden. Svartskjæra; SVARTSKJÆRA Bærum I BÆRUM NATURRESERVAT naturreservat opprettet OPPRETTET i I 978 År Sum Ks Gg Æf Tj Fm Sb Fremdeles liten, om enn med en en økning. Knoppsvane er ny er art ny art for lokaliteten. for Møkkalassene; MØKKALASSENE Bærum I BÆRUM NATURRESERVAT naturreservat OPPRETTET opprettet I i 978 År Sum Gg Æf Tj Hm Fm Gm Sm Sb Mt Hettemåkene forsvant igjen, Ikke ikke helt helt uventet med med tanke tanke på på artens artens store store nedgang nedgang i fjorden i fjorden ellers. ellers. Ytre Vassholmen; Bærum naturreservat opprettet i YTRE VASSHOLMEN I BÆRUM NATURRESERVAT OPPRETTET I 978 År Sum Hg Gg Æf Tj Fm Gm Sm Sb en liten for Nær sagt uendret fra 2, men med en ytterligere liten nedgang for gråmåke. gråmåke. Terneskjær; Bærum naturreservat opprettet TERNESKJÆR i I BÆRUM NATURRESERVAT OPPRETTET I 978 År Sum Æf Tj Gm Sm Sb Det er vanskelig å å forstå nedgangen her, her, men men skjæret ligger ligger utsatt utsatt til for til stormflo for stormflo og sjø og og sjø kan og ha blitt valgt kan bort ha av blitt den grunn. valgt bort av den grunn. Mellemskjær; MELLEMSKJÆR Bærum naturreservat opprettet i I BÆRUM NATURRESERVAT OPPRETTET I 978 År Sum Hg Gg Æf Tj Fm Gm Sm Sb Mt Fremdeles lite attraktiv for for måker, men men økning for for ærfuglen. Prinseskjær; PRINSESKJÆR Bærum I BÆRUM NATURRESERVAT naturreservat OPPRETTET opprettet I i 978 År Sum Hg Gg Æf Tj Fm Gm Sm Sb Mt men også her oppgang for Små endringer, men også her oppgang for ærfugl.. ærfugl. BORØYSKJÆR I BÆRUM NATURRESERVAT OPPRETTET Side I År Sum Ks Hg Gg Æf Tj Hm Fm Sm Sb Mt

10 År Sum Hg Gg Æf Tj Fm Gm Sm Sb Mt Små endringer, men også her oppgang for ærfugl.. Borøyskjær; BORØYSKJÆR Bærum I BÆRUM NATURRESERVAT naturreservat OPPRETTET opprettet I i 978 År År Sum Sum Ks Ks Hg Hg Gg Gg Æf Æf Tj Tj Hm Hm Fm Fm Sm Sm Sb Sb Mt Mt Stort artsmangfold på dette lille skjæret. Den Den fine fine ternekolonien holder holder seg. seg. Kråkholmen; KRÅKHOLMEN I Asker ASKER FUGLEFREDNINGSOMRÅDE fuglefredningsområde OPPRETTET opprettet I i År År Sum Sum Hg Hg Æf Æf Tj Tj Hm Hm Fm Fm Gm Gm Sm Sm Sb Sb Mt Mt e Det er gjerne til til og og fra fra med med hettemåkekolonien her, her, i år i var år var den den borte borte igjen. igjen. Fiskemåkekolonien er svært Fiskemåkekolonien stabil. Fin oppgang for er ternene. svært stabil. Fin oppgang for ternene. Rogneskjær; ROGNESKJÆR I Asker ASKER FUGLEFREDNINGSOMRÅDE fuglefredningsområde OPPRETTET opprettet I i År Sum Kns Hg Gg Æf Tj Fm Gm Sm En stabil koloni, med med en en liten liten oppgang oppgang for for gråmåkene gråmåkene og nedgang og nedgang for sildemåkene. for sildemåkene. Terneholmen; TERNEHOLMEN I Asker ASKER NATURRESERVAT naturreservat OPPRETTET opprettet I i 978 TERNEHOLMEN I ASKER NATURRESERVAT OPPRETTET I 978 År Sum Hg Gg Æf Tj Fm Gm Sm Sb Mt År Sum 6 Hg 5 Gg 3 Æf 29 Tj 3 Fm 5 Gm 46 Sm 5 Sb Mt Voksende sildemåkekoloni og og nå nå også også to to svartbakpar. Voksende sildemåkekoloni og nå også to svartbakpar. Lille LILLE Bjerkøyskjær; BJØRKØYSKJÆR Asker I ASKER NATURRESERVAT naturreservat opprettet OPPRETTET i I 978 LILLE BJØRKØYSKJÆR I ASKER NATURRESERVAT OPPRETTET I 978 År Sum Hg Gg Æf Tj Gm Sm Sb År Sum Hg Gg Æf Tj Gm Sm Sb Kolonien følger følger tidligere tidligere utvikling utvikling med med stadig stadig oppgang oppgang for ærfugl for ærfugl og stadig og stadig nedgang nedgang for sildemåke. for sildemåke. Kolonien følger tidligere utvikling med stadig oppgang for ærfugl og stadig nedgang for sildemåke. HVALSKJÆR I ASKER NATURRESERVAT OPPRETTET I 978 Hvalskjær; HVALSKJÆR År Asker I ASKER Sum NATURRESERVAT naturreservat Kns Hg Gg OPPRETTET opprettet Æf I i 978 Tj Fm Gm Sm Sb Mt År Sum Kns Hg Gg Æf Tj Fm Gm Sm Sb Mt ærfuglreir var ufattelig mange sist, denne gangen var det hele 4 reir på dette lille skjæret. Knoppsvanen var ny hekkefugl her. 3 3 ærfuglreir var var ufattelig mange mange sist, sist, denne denne gangen gangen var var det det hele hele 4 reir 4 på reir dette på dette lille skjæret. lille Knoppsvanen skjæret. var ny hekkefugl Knoppsvanen her. ULVUNGENE I ASKER var ny hekkefugl NATURRESERVAT her. OPPRETTET I 978 ULVUNGENE År I Sum ASKER NATURRESERVAT Kns Hg OPPRETTET Gg Sa I 978 Æf Tj Hm Fm Sb År Sum Kns Hg Gg Sa Æf Tj Hm Fm Sb År Sum 333 Kns Hg Gg Sa Æf Tj Hm 325 Fm 4 Sb Vi har 23 fryktet i mange 5 år at denne hettemåkekolonien også 2 skulle forsvinne, og i år var det et faktum. Kun fem Vi har reir fryktet av fire i mange arter igjen. år at denne hettemåkekolonien også skulle forsvinne, og i år var det et faktum. Kun fem reir av fire arter igjen. Side ULYKKESSKJÆR I ASKER NATURRESERVAT OPPRETTET I 978

11 Ulvungene; U Asker naturreservat opprettet i 978 År Sum Kns Hg Gg Sa Æf Tj Hm Fm Sb Vi har fryktet i mange år at denne hettemåkekolonien også skulle forsvinne, og i år var det et fakt Vi har fryktet i mange år at denne hettemåkekolonien også skulle forsvinne, og i år var det et faktum. Kun fem reir av fire arter igjen. Ulykkesskjær; ULYKKESSKJÆR Asker naturreservat opprettet i 978 År Sum Hg Æf Tj Rs Hm Fm Sm Sb Nedgangen fortsetter. Nedgangen fortsetter. Fortsatt holder hettemåka stand i indre Oslofjord. Her omkring reservatskiltet på Sandholmen ved Snarøya, Bærum. Foto Morten Bergan. Side

12 2) Artsgjennomgang Antall hekkende par på «fredete» lokaliteter i figurene under gjelder frem til og med i alt 2 lokaliteter, mens antallet fredete lokaliteter i rapportområdet øket til 39 i 2, se Bakgrunn og Fredete lokaliteter over. Den merkbart større andelen på fredete lokaliteter i 2 for mange av artene skyldes således i hovedsak endring i fredningsstatus på hekkelokalitetene. Merk at vi ikke har data for året 977, det er kun tekniske årsaker til at dette året står med verdien i alle figurene Knoppsvane (Kns) Cygnus olor total Figur. Antall hekkende par knoppsvane hekkende par, det høyeste antall til nå. av reirene lå på fredete lokaliteter. I år lå alle reir ganske høyt over flomålet og skulle dermed være bra sikret mot uvær. I 22 produserte parene i fjorden bare én unge totalt. Voksendødeligheten er nok lav. Kanadagås (Kg) Branta canadensis Fredet Totalt Figur 2. Antall hekkende par kanadagås par totalt er en ytterligere nedgang og er det laveste antallet på nærmere 3 år. Det er som før trolig bestandsregulerende tiltak i form av eggpunktering og skadefelling som spiller inn. I ett av parene (Kaffeskjær) var hannen en krysning mellom kanadagås og grågås, så strengt tatt er det snakk om 8 ¾ par. Side 2

13 Hvitkinngås (Hg) Branta leucopsis Totalt Fredet Figur 3. Antall hekkende par hvitkinngås Ny oppgang til 327 par er rekord igjen, opp 5 % fra 284. Økningen er likevel mindre nå enn den ofte var før eggpunktering ble satt i system. Den tidligere store kolonien på Bleikøykalven er nå nesten borte, det var nå bare par tilbake. Årsaken er trolig at det har vært og eventuelt fremdeles er rev på øya. De største koloniene var 76 og 48 par på hhv. Søndre og Nordre Skjælholmen, samt 32 par på Knerten. Arten ble funnet hekkende på 43 lokaliteter i alt (mot 37 i 2). Omkring 6 % av bestanden hekket på fredete lokaliteter. Grågås (Gg) Anser anser Totalt Fredet Figur 4. Antall hekkende par grågås par er en nedgang fra 2. En større andel enn vanlig var fremdeles rugende, trolig ble eggleggingen en drøy uke forsinket p.g.a. det kalde vårværet. I det store og hele har bestanden endret seg lite de siste årene. Merk at forholdet mellom par i og utenfor reservatene ikke bør tillegges særlig vekt, ettersom en stor del av parene blir talt etter at de har forlatt hekkeplassen og funnet gode oppvekstområder for ungene. 28 klekkete kull men kjent ungeantall hadde en gjennomsnittstørrelse på 3,25 unger. Side 3

14 Gravand Tadorna tadorna Figur 5. Antall voksne gravender Vi registrerte 82 voksne fugler i alt, mot 7 7 de siste 2 årene. Etter nedgang fra rundt 2 har den opptalte bestanden holdt seg ganske stabil Variasjonen mellom år i denne perioden er trolig godt innenfor feilmarginen i tellemetoden. Stokkand (Sa) Anas platyrhynchos Totalt Fredet Figur 6. Antall hekkende par stokkand ÅR hekkende par mot 5 i 2 er det laveste vi har registrert de siste 3 årene. Årsaken, foruten en kald vinter som kan ha gitt høy voksendødelighet, kan være at det er stadig færre hettemåkekolonier å gjemme seg i i fjorden. Side 4

15 Ærfugl (Æf) Somateria mollissima Totalt Fredet Figur 7. Antall hekkende par ærfugl ÅR En liten økning på drøyt % fra 6 reir i 2 til 67 i 23. Kanskje har området vi teller i snart nådd sin bæreevne for ærfugl. Arten passerte i år gråmåken i antall reir, og er nå fjordens tredje mest tallrike sjøfugl etter hettemåke og sildemåke. De største koloniene var 75 reir på Søndre Skjælholmen, 59 reir på Nordre Skjælholmen, 49 reir på Nordøstre Askeskjær og 4 reir på Hvalskjær og. Totalt ble arten funnet på 48 lokaliteter, mot 45 i % av parene hekket i reservater. Siland Mergus serrator Figur 8. Antall voksne silender Vi talte opp 253 individer på vann og strand, en ny liten nedgang fra 2. Det kan virke som om silandbestanden nå har stabilisert seg eller er synkende igjen, etter kraftig oppgang fra omkring 975 og frem til 25. Side 5

16 Tjeld (Tj) Haematopus ostralegus Totalt Fredet Figur 9. Antall hekkende par tjeld ÅR 68 par er en ny nedgang fra 84 i 2 og det laveste antallet på over 25 år. Årsaken til nedgangen kan være at tjelden ikke lenger har så mange hettemåkekolonier å finne beskyttelse i eller fordi det er høy predasjon fra stormåkene. Det kan også tenkes at noe av nedgangen skyldes en systemfeil i tellingene: Ettersom det er færre måkekolonier er det også noe færre skjær vi går i land på, og det kan føre til at vi overser enkeltpar i større grad. Halvparten av parene hekket i reservatene, en ørliten nedgang fra 2. Rødstilk (Rs) Tringa totanus Vi registrerte arten på to mulige hekkelokaliter, denne gang Knerten i Steilenegruppen i Frogn og Gressholmen i Oslo. 2 3 lokaliteter har vært normalt de siste årene, men vår metodikk er ikke særlig godt egnet for å følge bestanden. Hettemåke (Hm) Larus ridibundus Totalt Fredet Figur. Antall hekkende par hettemåke Ny nedgang på nærmere 2 % til 69 par. Flere av de gamle koloniene forsvant og noen nye ble etablert, men den totale bestandsutviklingen er omtrent som før. Selv om hettemåken fremdeles med god margin er den mest tallrike sjøfuglen i undersøkelsesområdet, så tyder alt på at den om ti år vil være blant de mer fåtallige artene. De største koloniene var på 4 reir på Tuskjær i Ås, 33 reir på Langskjær i Bærum, 92 reir på Lagmannsholmen i Bærum og 4 reir på Skogerholmen i Asker. Omkring 2/3 av parene hekket på fredete lokaliteter. Side 6

17 Fiskemåke (Fm) Larus canus Totalt Fredet ÅR Figur. Antall hekkende par fiskemåke Ny nedgang til 39 par, det laveste på over 3 år. Bestanden har sunket fra omkring 6 par til nærmere 3 par de siste 5 årene, bestandsutviklingen er tydelig negativ. Som for grå- og sildemåke er det mulig at noe av forklaringen kan være at flere par har flyttet inn til flate hustak i byen, men vi kjenner ikke omfanget av dette. De største koloniene var 62 par på Torvøya i Bærum, 4 par på Kaffeskjær i Oslo og 3 par på Kråkholmen i Asker. Gråmåke (Gm) Larus argentatus Totalt Fredet Figur 2. Antall hekkende par gråmåke En svak nedgang fra 638 til 62 par. Den generelle bestandsutviklingen er negativ, skjønt størrelsen på endringen varierer mellom år. Denne variasjonen er imidlertid ikke større enn at den kan skyldes tilfeller av eggpredasjon i enkeltkolonier før tellingene våre gjennomføres. Den store kolonien på Bleikøykalven var sterkt redusert i år og det var mange tomme reirskåler der. De største koloniene var 6 reir på Søndre Skjælholmen i Nesodden, 64 på Rauskjæra i Asker og 57 på Nordre Skjælholmen i Nesodden. Omkring 55 % av parene hekket på fredete lokaliteter. Dette er en kraftig nedgang fra 2 og skyldes i hovedsak at gråmåkekolonien på Bleikøykalven er sterkt desimert. Side 7

18 Sildemåke (Sm) Larus fuscus Totalt Fredet Figur 3. Antall hekkende par sildemåke Med 768 par (en økning på drøyt 5 % fra 725) har arten nå nådd et nytt rekordnivå. Den er fjordens nest vanligste sjøfuglart etter hettemåken. De største koloniene var 95 reir på Nordøstre Askeskjær i Frogn, 77 reir på Kaninøya i Oslo, 58 reir på Rogneskjær i Asker og 56 reir på både Bleikøykalven i Oslo og Småskjær i Frogn. Nær 75 % av parene hekket på fredete lokaliteter. Svartbak (Sb) Larus marinus ANT. HEKK. PAR Totalt Fredet Figur 4. Antall hekkende par svartbak par er en solid oppgang fra de 46 i 2, men passer godt inn i den generelle oppgangen for arten gjennom de siste 35 år. Variasjonen mellom år er større enn for de andre stormåkene. Lokalitetene inneholdt for det meste 4 par hver, så i hovedsak er svartbaken mer spredd enn de andre stormåkeartene. Men på Nordre Skjælholmen var det nå 4 par spredd utover hele øya. Drøyt 7 % av parene hekket på fredete lokaliteter, mot drøyt 5 % i 2. Økningen på de fredete lokalitetene skyldes nesten alene oppgangen fra ett til 4 par på Nordre Skjælholmen. Side 8

19 Makrellterne (Mt) Sterna hirundo Totalt Fredet Figur 5. Antall hekkende par makrellterne Merk at tellingen i 978 var ufullstendig. 59 par er en liten nedgang fra 77 par i 2, og er svært lavt i et historisk perspektiv. 39 par på Nakkeskjær i Oslo, og 26 par på Flatskjær i Ås og 9 par på Borøyskjær i Bærum var de største koloniene. Det er fort gjort å overse et rugende makrellternpar med den grå skiferen som bakgrunn. Foto Morten Bergan. Side 9

20 3) Tabeller OSLO & AKERSHUS - fredete lokaliteter i Oslo, Nesodden, Ås og Frogn Lokalitet Kommune Dato Sum Kns Kg Hg Gg Sa Æf Tj Rs Hm Fm Gm Sm Sb Mt Hertugskjær Oslo 8. mai/9.juni Malmøyskjær Oslo 8. mai/9.juni 4 Kaninøya Oslo 8. mai/9.juni Malmøykalven* Oslo 8. mai/9.juni Malmøya* Oslo 8. mai/9.juni Bleikøykalven* Oslo 8. mai/9.juni Galteskjær I N av Lindøya* Oslo 8. mai/9.juni Nakkeskjær* Oslo 8. mai/9.juni Kavringen Oslo 8. mai/9.juni Kaffeskjær* Oslo 8. mai/9.juni Knerten Nesodden 8. mai Nordre Skjælholmen* Nesodden 8. mai Husbergøya* Nesodden 8. mai Tuskjær* Ås 8. mai/9.juni Flatskjær* Ås 8. mai/9.juni Nordøstre Askeskjær Frogn 2.mai Stakaskjær* Frogn 2.mai Storskjær* Frogn 2.mai Småskjær* Frogn 2.mai Tabell A. Antall hekkende par sjøfugl på fredete lokaliteter i Oslo, Nesodden, Ås og Frogn i 23. *Lokaliteter fredet 28 eller Kns=knoppsvane, Kg=kanadagås, Hg=hvitkinngås, Gg=grågås, Sa=stokkand, Æf=ærfugl, Tj=tjeld, Rs=rødstilk, Hm=hettemåke, Fm=fiskemåke, Gm=gråmåke, Sm=sildemåke, Sb=svartbak, Mt=makrellterne Side 2

21 OSLO & AKERSHUS - fredete lokaliteter i Bærum og Asker Lokalitet Kommune Dato Sum Kns Kg Hg Gg Sa Æf Tj Rs Hm Fm Gm Sm Sb Mt Lagmannsholmen Bærum 8. mai/9.juni Dokkskjær* Bærum 8. mai/9.juni Sandholmen Bærum 8. mai/9.juni Alv Bærum 9. mai/9.juni Selskjær* Bærum 9. mai/9.juni Langskjær* Bærum 9. mai/9.juni Svartskjæra Bærum 2. mai/9.juni Møkkalassene Bærum 9. mai/9.juni Ytre Vassholmen Bærum 9. mai/9.juni Terneskjær Bærum 9. mai/9.juni Mellemskjær Bærum 9. mai/9.juni Prinseskjær Bærum 9. mai/9.juni Borøyskjær Bærum 9. mai/9.juni Kråkholmen* Asker 9. mai/9.juni Rogneskjær* Asker 9. mai/9.juni Lille Bjørkøyskjær Asker 9. mai/9.juni Hvalskjær Asker 9. mai/9.juni Terneholmen Asker 9. mai/9.juni Ulvungene Asker 9. mai/9.juni 5 2 Ulykkesskjær Asker 9. mai/9.juni Sum % av fjordbestand 65,5 7,4 55,5 62, 43,8, 74,9 5, 5, 66,7 49,5 53,9 74,7 72,9 65,4 % av reservatbestand 99,9,3, 6,6,, 6,4,, 34,9 5,,7 8,7,7 3,4 Sum % endring ,7 +6, +4,7-27,3-5, -2,5 -,5 +/- -33,6-9,5-9, +5,3 +22,5-6,3 Tabell B. Antall hekkende par sjøfugl på fredete lokaliteter i Bærum og Asker i 23. *Lokaliteter fredet 28 og Side 2

22 OSLO & AKERSHUS - ikke fredete lokaliteter i Ås, Oslo og Nesodden Lokalitet Kommune Dato Sum Kns Kg Hg Gg Sa Æf Tj Rs Hm Fm Gm Sm Sb Mt Bunnebunn Ås 8. mai Herbern Oslo 8. mai/9.juni Galteskjær II i Paddehavet Oslo 8. mai/9.juni 73 5 Paddeskjær Oslo 8.mai/9. juni Ormsundskjær Oslo 8. mai/9.juni Hovedøya Oslo 8. mai/9.juni Gressholmen Oslo 8. mai/9.juni Nakholmen Oslo 8. mai/9.juni 2 Purka = Nordre Lindøyskjær Oslo 8. mai/9.juni 32 3 Loffen = Nakodden Oslo 8. mai/9.juni 5 3 Filipstadkaia Oslo 24.mai Bestumkilen Oslo 2.mai Killingholmen Oslo 8. mai/9.juni Feieskjær Oslo 8. mai/9.juni Blylagsbukta Nesodden 8. mai 4 3 Ildjernet N Nesodden 9. mai 6 5 Kattegattodden Nesodden 9. mai 2 Sutern Nesodden 9. mai 3 Ildjernet S Nesodden 9. mai 2 7 Søndre Skjælholmen Nesodden 8. mai Husbergkalven Nesodden 8. mai Fyrsteilene Nesodden 9. mai Storsteilene Nesodden 9. mai 4 6 Rekeskjær Nesodden 9. mai/9.juni Persteilene Nesodden 9. mai Tabell 2A. Antall hekkende par sjøfugl på ikke- fredete lokaliteter i Ås, Oslo og Nesodden i 23. Side 22

23 OSLO & AKERSHUS - ikke fredete lokaliteter i Frogn og Asker Lokalitet Kommune Dato Sum Kns Kg Hg Gg Sa Æf Tj Rs Hm Fm Gm Sm Sb Mt Søndre Langåra Frogn 2.mai 9 8 Selskjær Frogn 2.mai 7 6 Nordvestre Askeskjær Frogn 2.mai Midtre Askeskjær Frogn 2.mai Søndre Askeskjær Frogn 2.mai Kaholmskjær Frogn 2.mai Terneskjær Frogn 2.mai Hallangspollen Frogn 2.mai 6 5 Hallangen Frogn 2.mai 6 5 Militærskjær Frogn 2.mai Møkkalassene Frogn 2.mai 3 2 Skogerholmen Asker 9. mai/9.juni Djupalstein Asker 9. mai/9.juni 3 98 Djupalen Asker 9. mai/9.juni Rauskjæra Asker 9. mai/9.juni Middagsbukta Asker 9. mai 3 3 Viernskjær Asker 9. mai/9.juni Midtskjær Asker 9. mai/9.juni Vendelsund Asker 9. mai 4 4 Vendelholmen Asker 9. mai/9.juni 2 2 Spannslokket Asker 9. mai/9.juni 8 4 Jernholmene Asker 9. mai/9.juni 3 2 Furuholmen Asker 9. mai/9.juni Kuholmene Asker 9. mai/9.juni Nesøya Asker 9. mai/9.juni Store Bjørkøyskjær Asker 9. mai/9.juni Vettreskjær Asker 9. mai/9.juni 2 Sværslepene Asker 9. mai/9.juni Ferjeskjær Asker 9. mai/9.juni 2 2 Ministein Asker 9. mai/9.juni Tabell 2B. Antall hekkende par sjøfugl på ikke- fredete lokaliteter i Frogn og Asker i 23. Side 23

24 OSLO & AKERSHUS - ikke fredete lokaliteter i Bærum Lokalitet Kommune Dato Sum Kns Kg Hg Gg Sa Æf Tj Rs Hm Fm Gm Sm Sb Mt Rolfstangskjær Bærum 9. mai/9.juni Indre Vassholmen Bærum 9. mai/9.juni Rolfstein Bærum 9. mai/9.juni Geitungen Bærum 9. mai/9.juni Geita Bærum 9. mai/9.juni 6 3 Saraskjær Bærum 9. mai/9.juni Store Mikkel Bærum 9. mai/9.juni Midtre Mikkel Bærum 9. mai/9.juni 3 3 Mikkel Bærum 9. mai/9.juni 2 2 Høyerholmen Bærum 2. mai/9.juni 6 6 Kalvøya Bærum 9. mai/9.juni Kalveskjær Bærum 9. mai/9.juni Solvikskjær Bærum 9. mai/9.juni Røykholmen Bærum 9. mai/9.juni Bjørkholmen Bærum 9. mai/9.juni 2 Koksabukta Bærum 9. mai Krokholmen Bærum 9. mai/9.juni 2 2 Hundsund Bærum 9. mai 7 7 Feilskjær Bærum 9. mai/9.juni Torvøya Bærum 9. mai/9.juni Solskjær Bærum 9. mai/9.juni Junkern Bærum 9. mai/9.juni Holsa Bærum 9. mai/9.juni 7 6 Sum ikke fredet Sum ikke fredet % endring ,7 +/- -42,9 +5,9 -, , -26, +/- +264,2-27,8 +22,6 +7,7-3,6-9,8 Total O&A % av totalbestand,4,3,2 7,,6, 4,3,5, 34,4 6,6 3, 6,4,5 3,4 Total O&A % endring ,4 +4, -, +5, -9,9-8, +9,7-9, +/- -8,9-23,9-4, +5,9 +52,2-7,6 Tabell 2C. Antall hekkende par sjøfugl på ikke- fredete lokaliteter i Bærum i 23, samt totalsummer for Oslo og Akershus. Side 24

25 I en årrekke, i alle fall siden, har en delvis albino ærfuglhunn hatt tilhold i ytre Bærum. I år hekket den på Ytre Vassholmen. Bildet er fra Ostøybukta like ved, sammen med normaltfargete venninner. Foto Morten Bergan. Postboks 4 Sentrum 4 OSLO

Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Oslo og Akershus 2015

Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Oslo og Akershus 2015 Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Oslo og Akershus eld. Galant skjærgårdsfugl med svak bestandsreduksjonstrend gjennom de siste tyve årene. Foto Morten Bergan. Av Geir S. Andersen og Morten Bergan Sammendrag

Detaljer

Sjøfugler i Oslofjorden - antall og endringer. Svein Dale Norsk Ornitologisk Forening, avdeling Oslo og Akershus

Sjøfugler i Oslofjorden - antall og endringer. Svein Dale Norsk Ornitologisk Forening, avdeling Oslo og Akershus Sjøfugler i Oslofjorden - antall og endringer Svein Dale Norsk Ornitologisk Forening, avdeling Oslo og Akershus Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Oslo og Akershus 215 Tjeld. Galant skjærgårdsfugl med

Detaljer

Hekkende sjøfugl i Buskerud 2015 Drøbaksund og Vestfjorden

Hekkende sjøfugl i Buskerud 2015 Drøbaksund og Vestfjorden Hekkende sjøfugl i Buskerud Drøbaksund og Vestfjorden Ærfuglkall som løper i gang før oppflukt. Foto Morten Bergan. Av Geir S. Andersen og Morten Bergan Sammendrag Årets tellinger viste en oppgang på %

Detaljer

Hekkende sjøfugl i Buskerud 2013 Drøbaksund og Vestfjorden

Hekkende sjøfugl i Buskerud 2013 Drøbaksund og Vestfjorden Hekkende sjøfugl i Buskerud 213 Drøbaksund og Vestfjorden Svartbak. Foto Morten Bergan. Av Geir S. Andersen og Morten Bergan Sammendrag Årets tellinger viste en oppgang på 8 % i antall hekkende par sjøfugl

Detaljer

Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Oslo og Akershus 2017

Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Oslo og Akershus 2017 Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Oslo og Akershus 07 Hettemåke. Foto Unni Bakken. Av Morten Bergan og Geir S. Andersen Sammendrag ets sjøfugltellinger viste en total sjøfuglbestand i Oslo og Akershus

Detaljer

Hekkende sjøfugl i Buskerud 2017 Drøbaksund og Vestfjorden

Hekkende sjøfugl i Buskerud 2017 Drøbaksund og Vestfjorden Hekkende sjøfugl i Buskerud Drøbaksund og Vestfjorden Flygende hettemåke. Foto Unni Bakken. Av Morten Bergan og Geir S. Andersen Sammendrag Årets sjøfugltellinger i Buskeruds del av indre Oslofjord (innenfor

Detaljer

Hekkende sjøfugl i Buskerud 2011 Drøbaksund og Vestfjorden

Hekkende sjøfugl i Buskerud 2011 Drøbaksund og Vestfjorden Hekkende sjøfugl i Buskud Drøbaksund Vestfjorden Nordre Sundbyholmen. Foto: Morten Bgan. Av Geir S. Andsen Morten Bgan Sammendrag Årets sjøfugltelling viste en oppgang 16 % i antall hekkende par sjøfugl

Detaljer

Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Oslo og Akershus 2005

Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Oslo og Akershus 2005 Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Oslo og Akershus 25 Geir Sverre Andersen og Morten Bergan Sammendrag Sjøfuglbestandene i indre Oslofjorden fra Småskjær i Frogn og nordover ble talt opp i mai-juni 25.

Detaljer

Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Buskerud 2007

Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Buskerud 2007 Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Buskerud Morten Bergan og Geir Sverre Andersen Sammendrag Denne rapporten tar for seg registreringer i indre Oslofjord i Røyken kommune og i Hurum kommune sør til Storskjær

Detaljer

Hekkende sjøfugl i Oslo og Akershus 2003

Hekkende sjøfugl i Oslo og Akershus 2003 Hekkende sjøfugl i Oslo og Akershus Ornitologiske registreringer på sjøfuglkoloniene i indre Oslofjord Geir Sverre Andersen og Morten Bergan Norsk Ornitologisk Forening avd. Oslo og Akershus Sammendrag

Detaljer

Hekkende sjøfugl på Flat- og Tuskjær, Bunnefjorden i Ås Ornitologiske registreringer.

Hekkende sjøfugl på Flat- og Tuskjær, Bunnefjorden i Ås Ornitologiske registreringer. Hekkende sjøfugl på Flat- og Tuskjær, Bunnefjorden i Ås 2006 - Ornitologiske registreringer. Morten Bergan 2006 Tuskjær - svabergformet med hettemåker i sør og fiskemåker i nord Flatskjær flatt skjær med

Detaljer

Sjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 2009

Sjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 2009 Sjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 29 Norsk Ornitologisk Forening Avdeling Buskerud Rugende ærfugl på Ramvikholmen 29. Foto: Tonny Andersen Tonny Andersen, Erland T. Tollefsen og Håkon Bergø

Detaljer

Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Buskerud 2009

Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Buskerud 2009 Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Buskerud 2009 Skurven med Flåskjær i bakgrunnen. Fotografert fra høyden inne på fastlandet. Foto: Morten Bergan. Av Morten Bergan og Geir S. Andersen Måsen, den glupe

Detaljer

Sommertelling av gjess i Oslo og Akershus Oslo kommune Friluftsetaten

Sommertelling av gjess i Oslo og Akershus Oslo kommune Friluftsetaten Sommertelling av gjess i Oslo og Akershus 2009 Oslo kommune Friluftsetaten Innledning Antall gjess i indre Oslofjord har økt siden 1980-tallet, men bestandsutviklingen er svært ulik for de tre artene som

Detaljer

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2012. Bestandsstørrelse og hekkesuksess.

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2012. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2012. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Oppdragsgiver: Statens Naturoppsyn Kristiansand (SNO) Gjennomført av: Norsk Ornitologisk

Detaljer

Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater

Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2016 Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater Av Knut Olsen og Morten Helberg Norsk Ornitologisk Forening Avdeling Vest-Agder 24.10.2016 Foto: Unge sildemåker ved Rauna 23. august

Detaljer

Sjøfuglsituasjonen i Vest-Agder. v/ Morten Helberg og Thomas Bentsen, NOF Vest-Agder

Sjøfuglsituasjonen i Vest-Agder. v/ Morten Helberg og Thomas Bentsen, NOF Vest-Agder Sjøfuglsituasjonen i Vest-Agder v/ Morten Helberg og Thomas Bentsen, NOF Vest-Agder I løpet av disse 30 minuttene skal vi lære mere om; -Hva karakteriserer sjøfuglbestandene i Vest-Agder i forhold til

Detaljer

Oppsynsrapport Sjøfugloppsynet i Vest-Agder 2004

Oppsynsrapport Sjøfugloppsynet i Vest-Agder 2004 Oppsynsrapport Sjøfugloppsynet i Vest-Agder 2004 Runar Jåbekk NOF avd. Vest-Agder Denne rapporten oppsummerer aktiviteten knyttet til registreringer og oppsyn utført av NOF avd. Vest-Agder i sjøfuglreservatene

Detaljer

NOF avd. Vest-Agder`s sjøfuglhistorie:

NOF avd. Vest-Agder`s sjøfuglhistorie: NOF avd. Vest-Agder`s sjøfuglhistorie: -Registreringer i forkant av verneplan for sjøfuglreservater. (1973-78) -Oppsyn i enkelte reservater 198-1995 og alle reservater (utenom Søgne) kommune 1996-23. Biologiske

Detaljer

Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Oslo og Akershus 2007

Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Oslo og Akershus 2007 Hekkende sjøfugl i indre Oslfjrd, Osl g Akershus 27 Mrten Bergan g Geir S. Andersen Hettemåkas reir ligger tett i tett i naturreservatene i indre Oslfjrd enn så lenge? Sammendrag NOF OAs sjøfugltellinger

Detaljer

Tellinger av hekkende sjøfugl i sjøfuglreservatene i Telemark 2012 NOF-Telemark rapport Rune Solvang & Harald Skarboe

Tellinger av hekkende sjøfugl i sjøfuglreservatene i Telemark 2012 NOF-Telemark rapport Rune Solvang & Harald Skarboe Tellinger av hekkende sjøfugl i sjøfuglreservatene i Telemark 2012 NOF-Telemark rapport 2012 1 Rune Solvang & Harald Skarboe Norsk Ornitologisk Forening (NOF) Avdeling Telemark Foreningen for fuglevern

Detaljer

Oslo kommune Friluftsetaten. Handlingsplan for gjess i Oslo

Oslo kommune Friluftsetaten. Handlingsplan for gjess i Oslo Oslo kommune Friluftsetaten Handlingsplan for gjess i Oslo 2006-2010 2 Forord Friluftsetaten har utarbeidet en handlingsplan for forvaltning av gjess i Oslo kommune for perioden 2006-2010. Handlingsplanen

Detaljer

Bestandsstørrelse og hekkesuksess.

Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 214. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vest-Agder Gjennomført av: Norsk Ornitologisk Forening, avd.

Detaljer

Sjøfugler i Aust-Agders skjærgård i 2002

Sjøfugler i Aust-Agders skjærgård i 2002 Sjøfugler i Aust-Agders skjærgård i 2002 CHRISTIAN STEEL Fugler i Aust-Agder Supplement nr. 3 2003 NOF avd. Aust-Agder Registreringer av sjøfugler i Aust-Agders skjærgård 2002 Registreringer av sjøfugler

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR GJESS I ASKER 2014 2020

HANDLINGSPLAN FOR GJESS I ASKER 2014 2020 HANDLINGSPLAN FOR GJESS I ASKER 2014 2020 Datert januar 2014 Forsidebilde er hvitkinngjess i fjæra i Indre Oslofjord Fotograf: Pål Martin Eid, Statens naturoppsyn 2 Innhold Innledning... 4 Bakgrunn...

Detaljer

Bestandsstørrelse og hekkesuksess.

Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i sjøfuglreservatene i Vest-Agder. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Oppdragsgiver: Statens Naturoppsyn Lillesand v/carl Erik Kilander (SNO) Gjennomført av: Norsk

Detaljer

Tellinger av hekkende sjøfugl i sjøfuglreservatene i Telemark 2007

Tellinger av hekkende sjøfugl i sjøfuglreservatene i Telemark 2007 Tellinger av hekkende sjøfugl i sjøfuglreservatene i Telemark 007 NOF-Telemark rapport 008 Rune Solvang & Harald Skarboe Norsk Ornitologisk Forening (NOF) Avdeling Telemark Foreningen for fuglevern Sammendrag

Detaljer

Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Rogneskjær fuglefredningsområde i Asker kommune, Akershus fylke

Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Rogneskjær fuglefredningsområde i Asker kommune, Akershus fylke Supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden DNs tilrådning for Oslo og Akershus fylke Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Rogneskjær fuglefredningsområde i Asker kommune, Akershus fylke

Detaljer

Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater

Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 215 Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater Foto: Mellomskarv og sildemåker på Rauna. Knut Olsen Av Knut Olsen og Morten Helberg Norsk Ornitologisk Forening Avdeling Vest-Agder 9.1.216

Detaljer

Forvaltningsplan for sjøfuglreservatene i Oslo og Akershus

Forvaltningsplan for sjøfuglreservatene i Oslo og Akershus Forvaltningsplan for sjøfuglreservatene i Oslo og Akershus RAPPORT NR. 8/2011 0 1 FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen, Postboks 8111, Dep. 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 E-post: fmoapostmottak@fylkesmannen.no

Detaljer

Hekkende sjøfugl i Rogaland 2008

Hekkende sjøfugl i Rogaland 2008 Hekkende sjøfugl i Rogaland 28 Fylkesmannen i Rogaland Miljøvernavdelingen Stavanger 5. september 28 Fylkesmannen i Rogaland, miljøvernavdelingen Pb 59 41 STAVANGER Tittel: Hekkende sjøfugl i Rogaland

Detaljer

Vannskikjøring på Mjær. Konsekvenser for fuglelivet

Vannskikjøring på Mjær. Konsekvenser for fuglelivet Vannskikjøring på Mjær Konsekvenser for fuglelivet En oppfølging til undersøkelsen fra 1995 Trond Aspelund Norsk Ornitologisk Forening avdeling Oslo og Akershus Sluttrapport 15.10.2000 - 1 - FORORD Etter

Detaljer

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2013. Bestandsstørrelse og hekkesuksess.

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2013. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2013. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Oppdragsgiver: Statens Naturoppsyn Kristiansand (SNO) Gjennomført av: Norsk Ornitologisk

Detaljer

REDUKSJON AV GÅSEBESTANDEN I VESTFOLD- HØRING

REDUKSJON AV GÅSEBESTANDEN I VESTFOLD- HØRING Dato: 10.1.2017 REDUKSJON AV GÅSEBESTANDEN I VESTFOLD- HØRING I løpet av de siste 20 årene har forekomsten av gås i Vestfoldskjærgården økt kraftig. Dette har ført til betydelige avlingsskader på de omkringliggende

Detaljer

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2010. Bestandsstørrelse og hekkesuksess.

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2010. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2010. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Oppdragsgiver: Statens Naturoppsyn Kristiansand (SNO) Gjennomført av: Norsk Ornitologisk

Detaljer

URBPOP-rapport nr Ringmerking i kolonier og reservater i Rogaland i 2013 og 2014.

URBPOP-rapport nr Ringmerking i kolonier og reservater i Rogaland i 2013 og 2014. URBPOP-rapport nr. 1-2015 Ringmerking i kolonier og reservater i Rogaland i 2013 og 2014. URBPOP-rapport nr 1-2015 Tittel: Ringmerking i kolonier og reservater i 2013 og 2014 Forfattere: Alf Tore Mjøs

Detaljer

Oppsynsrapport Sjøfugloppsynet i Vest-Agder 2003

Oppsynsrapport Sjøfugloppsynet i Vest-Agder 2003 Oppsynsrapport Sjøfugloppsynet i Vest-Agder 2003 Runar Jåbekk NOF avd. Vest-Agder Denne rapporten oppsummerer aktiviteten knyttet til registreringer og oppsyn utført av NOF avd. Vest-Agder i sjøfuglreservatene

Detaljer

FUGLER OG NATUR I BUSKERUD

FUGLER OG NATUR I BUSKERUD FUGLER OG NATUR I BUSKERUD Overvåkning av hekkende vannfugl i Steinsfjorden og nordre del av Tyrifjorden i 2002 Av Bjørn Harald Larsen, Morten Brandt, Kendt Myrmo og Viggo Ree Fugler og natur i Buskerud

Detaljer

Sjøfuglenes hekkesyklus i Telemark, Aust- Agder og Vest-Agder; momenter relatert til tidsperioden for ilandstigningsforbud i sjøfuglreservatene

Sjøfuglenes hekkesyklus i Telemark, Aust- Agder og Vest-Agder; momenter relatert til tidsperioden for ilandstigningsforbud i sjøfuglreservatene Sjøfuglenes hekkesyklus i Telemark, Aust- Agder og Vest-Agder; momenter relatert til tidsperioden for ilandstigningsforbud i sjøfuglreservatene CHRISTIAN STEEL Fugler i Aust-Agder Supplement nr. 1 2003

Detaljer

Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen

Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen Ecofact rapport 41 Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen Rapport fra 2010-sesongen Bjarne Oddane og Roy Mangersnes www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-039-0 Overvåking av takhekkende

Detaljer

FUGLER OG NATUR I BUSKERUD

FUGLER OG NATUR I BUSKERUD FUGLER OG NATUR I BUSKERUD Overvåkning av hekkende vannfugl i Steinsfjorden og nordre del av Tyrifjorden i 2003 Av Bjørn Harald Larsen, Morten Brandt, Kendt Myrmo og Viggo Ree Fugler og natur i Buskerud

Detaljer

Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen

Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen Ecofact rapport 125 Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen Rapport fra 2011-sesongen Bjarne Oddane og Roy Mangersnes www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-123-6 Overvåking av takhekkende

Detaljer

Grågås i Arendal og Grimstad

Grågås i Arendal og Grimstad Grågås i Arendal og Grimstad -utbredelse og bestandsutvikling Foto: Rolf Jørn Fjærbu Jan Helge Kjøstvedt & Rolf Jørn Fjærbu NOF avd. Aust-Agder et oppdrag fra Arendal og Grimstad kommuner Fugler i Aust-Agder

Detaljer

FUGLER OG NATUR I BUSKERUD

FUGLER OG NATUR I BUSKERUD FUGLER OG NATUR I BUSKERUD Overvåkning av hekkende vannfugl i Steinsfjorden og nordre del av Tyrifjorden i 2004 Av Bjørn Harald Larsen, Morten Brandt, Kendt Myrmo og Viggo Ree Fugler og natur i Buskerud

Detaljer

Saksutskrift. Forvaltningsplan for gjess for Frogn - høring

Saksutskrift. Forvaltningsplan for gjess for Frogn - høring Arkivsak-dok. 16/01493-5 Saksbehandler Eli Moe Saksutskrift Forvaltningsplan for gjess for Frogn - høring Saksgang Møtedato Saknr 1 Viltnemndas arbeidsutvalg 2015-2019 02.03.2017 5/17 2 Hovedutvalget for

Detaljer

FUGLER OG NATUR I BUSKERUD

FUGLER OG NATUR I BUSKERUD FUGLER OG NATUR I BUSKERUD OVERVÅKNING AV HEKKENDE VANNFUGL I STEINSFJORDEN OG NORDRE DEL AV TYRIFJORDEN I 1999 Av Bjørn Harald Larsen, Morten Brandt, Kendt Myrmo og Viggo Ree Fugler og natur i Buskerud

Detaljer

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 15.02.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Tilstanden for den norske lomvibestanden er

Detaljer

Jarstein naturreservat

Jarstein naturreservat Jarstein naturreservat Hekkesesongen 2015 Årsrapport nr 3-2015 Mink- og sjøfuglprosjektet Oskar K. Bjørnstad Karmøy Ringmerkingsgruppe Innhold Oppsummering 3 Artsgjennomgang 3 Grågås, Ærfugl, Havhest 3

Detaljer

Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth

Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014 Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Februar 2015 Sammendrag Denne rapporten fra Naturvernforbundet i Buskerud sammenfatter forekomsten av horndykker (Podiceps

Detaljer

Bestandsstørrelse og hekkesuksess.

Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2007. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Oppdragsgiver: Statens Naturoppsyn Kristiansand (SNO) Gjennomført av: Norsk Ornitologisk

Detaljer

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater Bestandsstørrelse og hekkesuksess.

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2006. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Oppdragsgiver: Statens Naturoppsyn Lillesand v/carl Erik Kilander (SNO) Gjennomført av:

Detaljer

Hva skjer med våre sjøfugler?

Hva skjer med våre sjøfugler? Krykkje. Foto: John Atle Kålås Hva skjer med våre sjøfugler? John Atle Kålås. Oslo 18 november 2015. Antall arter Hva er en sjøfugl? Tilhold på havet stort sett hele livet. Henter all sin føde fra havet.

Detaljer

Kartlegging av sjøfugl i planlagte Lofotodden nasjonalpark juni 2013

Kartlegging av sjøfugl i planlagte Lofotodden nasjonalpark juni 2013 Kartlegging av sjøfugl i planlagte Lofotodden nasjonalpark juni 2013 Rapport 2013-35 Forsidebilde Toppskarv utenfor kolonien i Skarveura i Flakstad kommune. Foto: Bjørn Harald Larsen, 6.6.2013. RAPPORT

Detaljer

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 29.11.2013 av Miljødirektoratet ja Tilstanden for den norske lomvibestanden er svært alvorlig. Det kan være et tidsspørsmål

Detaljer

Tvedestrand kommune. ved utvidelse av småbåthavn. Notat

Tvedestrand kommune. ved utvidelse av småbåthavn. Notat Stakketoskjær naturreservat Tvedestrand kommune Konsekvenser ved utvidelse av småbåthavn Notat Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2012 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt

Detaljer

Miljøovervåking Registrering av fugl ved Vorma. Våren Utført på oppdrag fra Jernbaneverket. Feltarbeid ved Roger Nesje

Miljøovervåking Registrering av fugl ved Vorma. Våren Utført på oppdrag fra Jernbaneverket. Feltarbeid ved Roger Nesje Miljøovervåking Registrering av fugl ved Vorma Våren 2013 Flom i Vorma. Skibladnerbrygga. Vorma ved Eidsvoll, 1. juni 2013 Foto: Roger Nesje Utført på oppdrag fra Jernbaneverket Feltarbeid ved Roger Nesje

Detaljer

Vannskikjøring på Mjær, Enebakk Konsekvenser for fuglelivet 2010

Vannskikjøring på Mjær, Enebakk Konsekvenser for fuglelivet 2010 Vannskikjøring på Mjær, Enebakk Konsekvenser for fuglelivet 2010 En oppfølging av undersøkelsene fra 1995 og 2000 Makrellterne. Foto Michael Hilditch Av Trond Aspelund Forord Undertegnede har på oppdrag

Detaljer

VANNFUGLTELLINGER I PASVIK NATURRESERVAT

VANNFUGLTELLINGER I PASVIK NATURRESERVAT VANNFUGLTELLINGER I PASVIK NATURRESERVAT 2002 MORTEN GÜNTHER Tranefamilie i Pasvikdalen Foto: M. Günther Vannfugltellinger i Pasvik naturreservat 2002 av Morten Günther Innledning Vårtellingene av vannfugl

Detaljer

FORSLAG TIL. Nye jakt og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1. april mars Høring

FORSLAG TIL. Nye jakt og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1. april mars Høring FORSLAG TIL Nye jakt og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1. april 2017 31. mars 2022 Høring 2016-352 Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim 31. AUGUST 2016 RONNY WOLLERT

Detaljer

Mulige rødlistede arter av hauke- og falkefamilien ved Staviåsen langs Hurdalssjøens østside, Utført på oppdrag fra Asplan Viak

Mulige rødlistede arter av hauke- og falkefamilien ved Staviåsen langs Hurdalssjøens østside, Utført på oppdrag fra Asplan Viak Foto Roger Nesje Mulige rødlistede arter av hauke- og falkefamilien ved Staviåsen langs Hurdalssjøens østside, 2015 Utført på oppdrag fra Asplan Viak Feltarbeid ved Roger Nesje Oppdrag I forbindelse med

Detaljer

Handlingsplan for forvaltning av gjess i Lørenskog 2014-2022

Handlingsplan for forvaltning av gjess i Lørenskog 2014-2022 Handlingsplan for forvaltning av gjess i Lørenskog 2014-2022 Forord Handlingsplan for forvaltning av gjess i Lørenskog 2007-2011 ble vedtatt av vilt- og innlandsfiskenemnda 15. februar 2007 (VI 008/07).

Detaljer

Årsrapport Bastøy, Rødskjær og Østenskjær 2008

Årsrapport Bastøy, Rødskjær og Østenskjær 2008 Bastøy sett fra Horten (foto Svend Aage Madsen) Årsrapport Bastøy, Rødskjær og Østenskjær 2008 Arild Andersen I løpet av 2008 (6.januar 7.desember) tok undertegnede 30 turer til en eller flere av de aktuelle

Detaljer

Oppdragsrapport - kartlegging av viltverdier i Trondheim kommune. Forekomst av hekkende sjøfugl i Trondheim kommune 2016

Oppdragsrapport - kartlegging av viltverdier i Trondheim kommune. Forekomst av hekkende sjøfugl i Trondheim kommune 2016 Oppdragsrapport - kartlegging av viltverdier i Trondheim kommune Forekomst av hekkende sjøfugl i Trondheim kommune 2016 Georg Bangjord og Sigurd Bangjord, Trondheim 14. desember 2016 INNHOLD 1. OPPDRAG

Detaljer

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater Bestandsstørrelse og hekkesuksess.

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2008. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Oppdragsgiver: Statens Naturoppsyn Kristiansand (SNO) Gjennomført av: Norsk Ornitologisk

Detaljer

Takseringsmanual for måker, terner, skarv, teist, ærfugl og grågås. Arne Follestad Svein-Håkon Lorentsen

Takseringsmanual for måker, terner, skarv, teist, ærfugl og grågås. Arne Follestad Svein-Håkon Lorentsen 716 Takseringsmanual for måker, terner, skarv, teist, ærfugl og grågås Arne Follestad Svein-Håkon Lorentsen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere

Detaljer

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater Bestandsstørrelse og hekkesuksess.

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2009. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Oppdragsgiver: Statens Naturoppsyn Kristiansand (SNO) Gjennomført av: Norsk Ornitologisk

Detaljer

Høringssvar vedrørende reguleringsplan for Del av Sonskilen. NOF OA viser til offentlig ettersyn av reguleringsplan for del av Sonskilen.

Høringssvar vedrørende reguleringsplan for Del av Sonskilen. NOF OA viser til offentlig ettersyn av reguleringsplan for del av Sonskilen. Vestby kommune Plan, bygg og geodata Kopi til Fylkesmannen i OA, miljøvernavdelingen NOF OA Postboks 1041 Sentrum 0104 OSLO Org.nr. 975 615 308 Bank 7058.05.99611 leder@nofoa.no www.nofoa.no Deres ref.nr.:

Detaljer

Tilbakemelding til Fylkesmannen i Oslo og Akershus vedrørende prosjekt Innseiling Oslo.

Tilbakemelding til Fylkesmannen i Oslo og Akershus vedrørende prosjekt Innseiling Oslo. Tilbakemelding til Fylkesmannen i Oslo og Akershus vedrørende prosjekt Innseiling Oslo. 1) Kommunale planer: Forholdet mellom tiltakene i prosjektet og kommunale planer er avklart med de respektive kommunene.

Detaljer

Sjøfugl i Vest-Agder

Sjøfugl i Vest-Agder Sjøfugl i Vest-Agder Bestandssituasjon, økologi og overvåking. Morten Helberg, Helbergs Naturundersøkelser 2012 1 Forord Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 FORORD... 5 1. NATURBESKRIVELSE, LEVEOMRÅDER

Detaljer

Overvåking av hekkende silde- og gråmåker på Lyngøy, Tysnes, Hordaland sommeren 2015

Overvåking av hekkende silde- og gråmåker på Lyngøy, Tysnes, Hordaland sommeren 2015 Overvåking av hekkende silde- og gråmåker på Lyngøy, Tysnes, Hordaland sommeren 2015 Oppdragsgiver: Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) Gjennomført av: Norsk Ornitologisk Forening, avd. Hordaland

Detaljer

Rapport: SEAPOP på Rauna 2014. Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) Norsk Ornitologisk Forening, avd. Vest-Agder (NOF-VA)

Rapport: SEAPOP på Rauna 2014. Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) Norsk Ornitologisk Forening, avd. Vest-Agder (NOF-VA) Rapport: SEAPOP feltarbeid på Rauna 2014. Oppdragsgiver: Gjennomført av: Utarbeidet av: Korrektur: - Rapport dato: 30.09.2014 0 Innhold Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) Norsk Ornitologisk Forening,

Detaljer

Oppdragsgiver: Norsk institutt for naturforskning (NINA) Gjennomført av: Norsk Ornitologisk Forening, Lista Lokallag (NOF-LL)

Oppdragsgiver: Norsk institutt for naturforskning (NINA) Gjennomført av: Norsk Ornitologisk Forening, Lista Lokallag (NOF-LL) Rapport: Ærfugl i Farsund kommune 1988-2012: Hekkepopulasjon, kullstørrelse, hekkesuksess og rekruttering. Presentasjon av materialet, med historikk og metoder. Oppdragsgiver: Norsk institutt for naturforskning

Detaljer

Rapport om fuglelivet i Raet nasjonalpark, Grimstad, Arendal og Tvedestrand kommuner, Aust-Agder

Rapport om fuglelivet i Raet nasjonalpark, Grimstad, Arendal og Tvedestrand kommuner, Aust-Agder Rapport om fuglelivet i Raet nasjonalpark, Grimstad, Arendal og Tvedestrand kommuner, Aust-Agder -en del av det faunistiske kunnskapsgrunnlaget for Raet nasjonalpark utarbeidet på oppdrag fra Fylkesmannen

Detaljer

Lok. nr. 685 Nakkholmen bukt. Lokalt viktig C. Naturtyperegistreringer. Grus- og steinstrender med spesiell flora. Mosaikk:

Lok. nr. 685 Nakkholmen bukt. Lokalt viktig C. Naturtyperegistreringer. Grus- og steinstrender med spesiell flora. Mosaikk: Lok. nr. 685 Nakkholmen bukt 030110685 Lokalt viktig C Sand- og grusstrand Grus- og steinstrender med spesiell flora 01-01-2003 (siste) Lokalitetskrivelse innlagt av B0B den 13.10.2003, etter unders0kelse

Detaljer

Kanadagjess på flukt over Nordre Øyeren. Foto: Tom G. Bengtson. Handlingsplan for forvaltning av gjess i Rælingen kommune 2014 2022

Kanadagjess på flukt over Nordre Øyeren. Foto: Tom G. Bengtson. Handlingsplan for forvaltning av gjess i Rælingen kommune 2014 2022 Kanadagjess på flukt over Nordre Øyeren Foto: Tom G. Bengtson Handlingsplan for forvaltning av gjess i Rælingen kommune 2014 2022 Vedtatt i viltnemnda 15. april 2014 1 Forord Dette er en revidert utgave

Detaljer

NINA Minirapport 120. Foreløpige resultater fra prosjekt Restaurering av ærfuglbestanden på Tautra 2005. Svein-Håkon Lorentsen Jo Anders Auran

NINA Minirapport 120. Foreløpige resultater fra prosjekt Restaurering av ærfuglbestanden på Tautra 2005. Svein-Håkon Lorentsen Jo Anders Auran Foreløpige resultater fra prosjekt Restaurering av ærfuglbestanden på Tautra 2005 Svein-Håkon Lorentsen Jo Anders Auran NINA Tungasletta 2 7485 Trondheim Telefon 73 80 14 00 http://www.nina.no NINA Minirapport

Detaljer

CANADAGÅS I LØRENSKOG OG RÆLINGEN KOMMUNER

CANADAGÅS I LØRENSKOG OG RÆLINGEN KOMMUNER CANADAGÅS I LØRENSKOG OG RÆLINGEN KOMMUNER Registreringer på utvalgte hekkelokaliteter i 2007 Kjell Isaksen Strix Miljøutredning, rapport 2/2007 Strix Miljøutredning Adresse: Tlf.: 22 87 07 21 E post:

Detaljer

NÆRINGSMESSIG BETYDNING FOR REPRODUKSJON HOS HUBRO PÅ HITRA / FRØYA Martin Pearson

NÆRINGSMESSIG BETYDNING FOR REPRODUKSJON HOS HUBRO PÅ HITRA / FRØYA Martin Pearson NÆRINGSMESSIG BETYDNING FOR REPRODUKSJON HOS HUBRO PÅ HITRA / FRØYA Martin Pearson 1 HVORDAN DESIMERE HUBRO PÅ EN MEST MULIG EFFEKTIV MÅTE BEGRENSE NÆRINGSTILGANGEN VED: 1. PLANTE TIL KYSTLYNGHEIA MED

Detaljer

Vannfugl i Øymarksjøen, Marker 2007

Vannfugl i Øymarksjøen, Marker 2007 Vannfugl i Øymarksjøen, Marker 2007 Ingvar Spikkeland, Roald Opsahl & Jan Petter Vaaler Spikkeland, I., Opsahl, R. & Vaaler, J. P. 2008: Fuglefaunaen i Øymarksjøen, Marker 2007. Natur i Østfold 2008, 27(1-2):

Detaljer

FAKTA. Vintertemperaturene i perioden

FAKTA. Vintertemperaturene i perioden 8/1995 13-06-95 08:45 Side 1 (Svart plate) -ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har ca. 210

Detaljer

Kartlegging av sjøfugl i planlagte Lofotodden nasjonalpark i juni 2013

Kartlegging av sjøfugl i planlagte Lofotodden nasjonalpark i juni 2013 Kartlegging av sjøfugl i planlagte Lofotodden nasjonalpark i juni 2013 Rapport 2013-35 Forsidebilde Toppskarv utenfor kolonien i Skarveura i Flakstad kommune. Foto: Bjørn Harald Larsen, 6.6.2013. RAPPORT

Detaljer

Fylkesmannen i Buskerud Miljøvernavdelingen

Fylkesmannen i Buskerud Miljøvernavdelingen Fylkesmannen i Buskerud Miljøvernavdelingen RAPPORT NR. 2-2005 SJØFUGLENE I STEINSFJORDEN OG TYRIFJORDEN RESULTATER FRA 10 ÅRS OVERVÅKNING AV HEKKEBESTANDER OG UNGEPRODUKSJON Av Bjørn Harald Larsen, Viggo

Detaljer

Årsrapport Sundåsen 2013

Årsrapport Sundåsen 2013 Årsrapport Sundåsen 2013 Foto: Terje Axelsen Totalt 127 arter observert i løpet av året. Av disse 4 nye: sandlo, skogsnipe, grønnstilk, nattergal, møller, tornsanger, lappspurv og snøspurv. Artslisten

Detaljer

UTREDNING. Vannfuglenes bestandsutvikling og bruk av Hammervatnet naturreservat, Levanger kommune. Magne Husby

UTREDNING. Vannfuglenes bestandsutvikling og bruk av Hammervatnet naturreservat, Levanger kommune. Magne Husby UTREDNING Vannfuglenes bestandsutvikling og bruk av Hammervatnet naturreservat, Levanger kommune Magne Husby Høgskolen i Nord-Trøndelag Utredning nr 168 Steinkjer 215 Vannfuglenes bestandsutvikling og

Detaljer

Offshore vind og sjøfugl

Offshore vind og sjøfugl www.nina.no Cooperation and expertise for a sustainable future Offshore vind og sjøfugl Oslo 21.01.2015 Espen Lie Dahl Svein-Håkon Lorentsen Signe Christensen-Dalsgaard Roel May Offshore vind og fugl Bakgrunn

Detaljer

Foreløpige resultater fra prosjekt Restaurering av ærfuglbestanden på Tautra 2004

Foreløpige resultater fra prosjekt Restaurering av ærfuglbestanden på Tautra 2004 83 Foreløpige resultater fra prosjekt Restaurering av ærfuglbestanden på Tautra 2004 Svein-Håkon Lorentsen Jo Anders Auran NINA Minirapport er en enklere tilbakemelding til oppdragsgiver enn det som dekkes

Detaljer

Saksbehandler: Peder Christiansen Arkiv: K24 Arkivsaksnr.: 14/4460. Formannskapet 26.01.2015

Saksbehandler: Peder Christiansen Arkiv: K24 Arkivsaksnr.: 14/4460. Formannskapet 26.01.2015 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Peder Christiansen Arkiv: K24 Arkivsaksnr.: 14/4460 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet 26.01.2015 SVAR PÅ HØRING - PLANLAGT UTVIDELSE VED HYDRO KARMØY Rådmannens forslag til

Detaljer

Vår ref.: 24/2015/AL/SS Deres ref.: Kristiansand, 30. mars 2015

Vår ref.: 24/2015/AL/SS Deres ref.: Kristiansand, 30. mars 2015 Flekkerøy bygg AS v/frode Stokkeland Vår ref.: 24/2015/AL/SS Deres ref.: Kristiansand, 30. mars 2015 (Bes oppgitt ved henvendelse) NATURFAGLIG BEGRUNNELSE FOR HENSYN TIL HEKKEHOLME FOR MAKRELLTERNE I REVIDERT

Detaljer

UTREDNING. Konsekvenser for fugl ved bygging av småbåthavn på Tørøya i Leangsfjorden, Levanger kommune. Magne Husby

UTREDNING. Konsekvenser for fugl ved bygging av småbåthavn på Tørøya i Leangsfjorden, Levanger kommune. Magne Husby UTREDNING Konsekvenser for fugl ved bygging av småbåthavn på Tørøya i Leangsfjorden, Levanger kommune Magne Husby Høgskolen i Nord-Trøndelag Utredning nr 175 Steinkjer 2015 Konsekvenser for fugl ved bygging

Detaljer

Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Oslo og Akershus 2009

Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Oslo og Akershus 2009 Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Oslo og Akershus 2009 Hettemåka er fortsatt den vanligst hekkende sjøfuglen i indre Oslofjord. Foto: Morten Bergan. Av Morten Bergan og Geir S. Andersen Måsen, den glupe

Detaljer

Sjøfugler i Karmøy Hekkesesongen 2005

Sjøfugler i Karmøy Hekkesesongen 2005 Sjøfugler i Karmøy Hekkesesongen 2005 Rapport fra Innhold 3 Innledning 5 Ternekoloniene 1. Krossholmen 2. Syrevågen 6 3. Grødemsvatnet 7 4. Årabrot / Åkrehamn 8 5. Tjøsvollsvatnet 6. Salvøy 9 7. Kavholmen

Detaljer

FUGLER OG NATUR I BUSKERUD

FUGLER OG NATUR I BUSKERUD FUGLER OG NATUR I BUSKERUD Overvåking av hekkende vannfugl i Steinsfjorden, nordre del av Tyrifjorden og Væleren i 2006 Av Bjørn Harald Larsen, Morten Brandt, Kendt Myrmo og Viggo Ree Fugler og natur i

Detaljer

Rapport: SEAPOP på Rauna Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) Norsk Ornitologisk Forening, avd. Vest-Agder (NOF-VA) Knut S.

Rapport: SEAPOP på Rauna Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) Norsk Ornitologisk Forening, avd. Vest-Agder (NOF-VA) Knut S. Rapport: SEAPOP feltarbeid på Rauna 2015. Oppdragsgiver: Gjennomført av: Utarbeidet av: Korrektur: - Rapport dato: 14.10.2015 0 Innhold Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) Norsk Ornitologisk Forening,

Detaljer

Norsk ornitologisk forening

Norsk ornitologisk forening Rapport 9-2015 Hekkende grågås på Herøy i Nordland 2015 Paul Shimmings Norsk ornitologisk forening Hekkende grågås på Herøy i Nordland 2015 Paul Shimmings Grågås Trond Haugskott Norsk Ornitologisk Forening

Detaljer

Ornitologiske kvaliteter i Båtsfjord havn og indre deler av fjorden.

Ornitologiske kvaliteter i Båtsfjord havn og indre deler av fjorden. Ornitologiske kvaliteter i Båtsfjord havn og indre deler av fjorden. for Kystverket Nordland / Senter for utbygging av Biotope AS - arkitektur & natur August 2016 / www.biotope.no Båtsfjord er et viktig

Detaljer

Totaltelling av sjøfugler i Aust-Agders skjærgård i hekketiden 2007

Totaltelling av sjøfugler i Aust-Agders skjærgård i hekketiden 2007 Totaltelling av sjøfugler i Aust-Agders skjærgård i hekketiden 2007 JAN HELGE KJØSTVEDT OG CHRISTIAN STEEL Fugler i Aust-Agder Supplement nr. 1 2008 NOF avd. Aust-Agder Totaltelling av sjøfugler i Aust-Agders

Detaljer

Uttalelse til ny forvaltningsplan for sjøfuglreservatene i Vest-Agder

Uttalelse til ny forvaltningsplan for sjøfuglreservatene i Vest-Agder Norsk Ornitologisk Forening Avdeling Vest-Agder Postboks 355 4663 Kristiansand Email: NOF-VA@hotmail.com Fylkesmannen i Vest-Agder Mandal 27.10.2015 Postboks 513 Lundsiden 4605 Kristiansand Email: fmvapostmottak@fylkesmannen.no

Detaljer

Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen

Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen Workshop om vindkraft, kraftledninger og hubro Trondheim 24.02.2009 Kort om hubroen Hubroen vår er verdens største ugle 60-75 cm høy 1,5-2,8 kg

Detaljer

Forvaltning av gås. Finn Erlend Ødegård Seniorrådgiver - Norges Bondelag 17. September 2014

Forvaltning av gås. Finn Erlend Ødegård Seniorrådgiver - Norges Bondelag 17. September 2014 Forvaltning av gås Finn Erlend Ødegård Seniorrådgiver - Norges Bondelag 17. September 2014 Bestandene av trekkende gjess øker Grågås: Høstbestanden har økt fra 100 000 individer på 1990-tallet til 150

Detaljer

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være

Detaljer