CANADAGÅS I LØRENSKOG OG RÆLINGEN KOMMUNER

Transkript

1 CANADAGÅS I LØRENSKOG OG RÆLINGEN KOMMUNER Registreringer på utvalgte hekkelokaliteter i 2007 Kjell Isaksen Strix Miljøutredning, rapport 2/2007

2 Strix Miljøutredning Adresse: Tlf.: E post: Vossegata 16 B, NO 0475 Oslo kjell.is@online.no Organisasjonsnr.: Dato: 9. august 2007 Referanse: Isaksen, K Canadagås i Lørenskog og Rælingen kommuner. Registreringer på utvalgte hekkelokaliteter i Strix Miljøutredning, rapport 2/ s. ISBN: Sammendrag Canadagås er opprinnelig en amerikansk art. Den ble innført til Norge gjennom utsettinger i Sør- Norge fra til 1980-tallet. En del steder, blant annet i Lørenskog og Rælingen i Akershus, skaper den problemer i form av tilgrising med ekskrementer på badeplasser og lignende. Ifølge den nasjonale handlingsplanen for forvaltning av gjess er det ikke noen målsetning for forvaltningsmyndighetene å bevare canadagåsa som en del av norsk fauna på lang sikt, og forvaltningen av arten skal ha som hovedmål å redusere konflikter som arten forårsaker uten hensyntagen til å opprettholde bestandene. På oppdrag fra Lørenskog og Rælingen kommuner ble det gjennomført registrering av canadagjess på utvalgte lokaliteter i de to kommunene våren Feltarbeidet ble gjennomført i slutten av april/begynnelsen av mai (rugetid) og i slutten av mai (ungetid). Det ble funnet til sammen fem reir, og det ble i tillegg observert unger fra ei sjette hekking. Lørenskog kommune gjennomførte eggpunktering i fire reir (totalt 22 punkterte egg). Antall hekkende canadagjess har gått tilbake på flere av de undersøkte lokalitetene, særlig på lokaliteter sentralt i Lørenskog (Langvannet og Fjellhamarelva), der det tidligere har hekket mange par. Tilbakegangen synes å ha startet allerede i 2006 og å ha fortsatt i Eggpunktering og andre bestandsreduserende tiltak har hatt relativt lite omfang (punktering bare gjennomført ved Langvannet i 2005), og det er lite trolig at dette har hatt avgjørende betydning for utviklingen. Undersøkelser i kommende år vil kunne vise om reduksjonen bare er et utslag av tilfeldige, årlige variasjoner eller om det er en del av en større, mer langsiktig trend. Forside: Canadagåsfamilie ved badeplass i Mønevann, Lørenskog, 29. mai (Foto: Kjell Isaksen).

3 INNHOLD Innledning... 3 Feltarbeid... 3 Resultater... 4 Mønevann, Putten, Fløyta og Geitsjøen (32VPM1238, Lørenskog)... 5 Losby golfbane/losbyelva (32VPM1141, Lørenskog)... 5 Langvannet (32VPM0945, Lørenskog)... 5 Vesletjern (32VPM099458, Lørenskog)... 6 Fjellhamarelva med Fjellhamardammen (32VPM1146, Lørenskog)... 6 Åmotdammen (32VPM1344, Lørenskog og Rælingen)... 7 Myrdammen (32VPM164379, Rælingen)... 7 Øvrige, ikke prioriterte lokaliteter... 8 Diskusjon... 8 Takk... 9 Referanser

4 INNLEDNING Canadagås Branta canadensis ble innført til Norge gjennom en rekke utsettinger i Sør-Norge fra til 1980-tallet (Heggberget og Reitan 1994). De siste tiårene har holdningen til innførte arter endret seg, og forvaltningen av canadagåsa er i dag basert på helt andre hensyn enn forvaltningen av de naturlig hjemmehørende gåseartene i Norge. Ifølge Handlingsplan for forvaltning av gjess (Direktoratet for naturforvaltning 1996) er det ikke noen målsetning for forvaltningsmyndighetene å bevare canadagåsa som en del av norsk fauna på lang sikt, og forvaltningen av arten skal ha som hovedmål å redusere konflikter som arten forårsaker uten hensyntagen til å opprettholde bestandene. Ifølge Forvaltningsplan for gjess i Oslo og Akershus (Samuelsen m.fl. 2004) er det et overordnet forvaltningsmål at bestanden av canadagås bør reduseres til et minimum. Både i den nasjonale handlingsplanen (Direktoratet for naturforvaltning 1996) og i den regionale forvaltningsplanen (Samuelsen m.fl. 2004) er det lagt opp til at det skal utarbeides lokale/kommunale handlingsplaner for gjess. Kommunene er her gitt stort handlingsrom for selv å bestemme forvaltningen av canadagås, men planene skal godkjennes av Fylkesmannen (Samuelsen m.fl. 2004). En kommunal handlingsplan for gjess i Lørenskog kommune ble ferdigstilt høsten 2006 (Lørenskog kommune 2006). Bakgrunnen er at canadagås utgjør et hygienisk problem en del steder i kommunen, ved at de etterlater seg store mengder ekskrementer på strender og plener der folk oppholder seg. Lørenskog kommunes tiltaksplan for 2007 består av interkommunalt samarbeid, bestandsundersøkelser, bestandsregulerende tiltak (eggpunktering) og informasjon til grunneiere og berørte brukergrupper (Lørenskog kommune 2006). Rælingen kommune har så langt ikke utarbeidet egen handlingsplan for gjess, men problemene med canadagås er tilsvarende som i nabokommunen Lørenskog. På oppdrag fra de to kommunene ble det gjort registreringer av canadagås på utvalgte lokaliteter i april mai Formålet med registreringene var både å få bedre kunnskap om bestandssituasjonen i kommunene og å lokalisere reir der det kunne gjennomføres eggpunktering som et bestandsregulerende tiltak. Denne rapporten oppsummerer resultatene fra registreringsarbeidet og beskriver omfanget av eggpunkteringen. FELTARBEID Det meste av registreringsarbeidet ble gjennomført i områder der canadagjess i tidligere år har ført til problemer ved badeplasser og andre opparbeidede friluftsområder ved vann (jf. Lørenskog kommune 2006). Felles for disse områdene er at det er gressplen helt ned til vannet, noe som gir gjessene gode beitemuligheter. Fôring fra besøkende bidrar nok også i stor grad til at gjessene trekker til disse områdene. Utvalget av lokaliteter som skulle undersøkes ble gjort i samråd med de to kommunene. De prioriterte lokalitetene var: Mønevann (badeplass, Lørenskog) Losby golfbane/losbyelva (golfbane, Lørenskog) Langvannet (Langgrunna og Vangen badeplasser, Lørenskog) Vesletjern (badeplass, Lørenskog) Fjellhamardammen (badeplass, Lørenskog) Åmotdammen (badeplasser, Lørenskog og Rælingen) Myrdammen (badeplass, Rælingen) 3

5 Feltarbeidet ble gjennomført i to perioder; i slutten av april/begynnelsen av mai (tidlig i rugeperioden) og i slutten av mai (tidlig i ungeperioden). Registreringene i rugeperioden skulle lokalisere reir der det kunne gjennomføres eggpunktering. Punkteringen bør gjøres tidlig i rugeperioden. Våren 2007 var svært tidlig, og de første registreringene i Lørenskog ble gjennomført allerede 23. april (da ett reir ble funnet). De prioriterte lokalitetene ble undersøkt både i ruge- og ungeperioden. Formålet med registreringene i ungeperioden var å få informasjon om ungeproduksjonen (bl.a. for å se hvilken effekt eggpunkteringen hadde hatt). Registreringer på denne tida gir også informasjon om eventuelle hekkinger som ikke ble oppdaget i rugeperioden samt om gåsefamilier som hadde forflyttet seg til de prioriterte lokalitetene fra hekkeplasser i områdene rundt disse. Tellinger i to ulike perioder gir dessuten mer informasjon om antallet av og områdebruken til ikke-hekkende gjess. Registreringene i rugeperioden i Lørenskog ble delvis gjort fra kano (fra Mønevann, Putten, Fløyta og Geitsjøen nedover Losbyelva og Fjellhamarelva samt i Langvannet). Dette ga en god dekning i dette området, og særlig Mønevann-området ville vært tidkrevende å få dekket på en god måte fra land. Lørenskog kommune utførte eggpunktering i utvalgte reir kort tid etter at reirene var lokalisert (i begynnelsen av mai). Punkteringen ble utført av to kommunale naturoppsynsmenn etter dispensasjon fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus. RESULTATER Resultatene fra registreringene er sammenfattet i Tabell 1, og oppsummert for hvert undersøkt område i teksten under. Tabell 1. Oppsummering av reirfunn, eventuelt antall punkterte egg og observasjoner av familiegrupper av canadagås i Lørenskog (LK) og Rælingen (RK) kommuner våren Lokalitet Dato Antall egg Punkterte egg Antall unger Kommentar Ospøya (Fløyta), LK Trolig ikke fullagt kull Mønevann, LK Trolig paret fra Ospøya Vesletjern, LK Ingen unger registrert her i slutten av mai Fjellhamardammen, LK Ingen unger registrert her i slutten av mai Fjellhamarelva, LK Ingen unger registrert her i slutten av mai Åmotdammen, LK Ingen unger registrert her i slutten av mai Myrdammen, RK Reir ikke funnet i rugetida. Trolig fra Nordbysjøen 4

6 Mønevann, Putten, Fløyta og Geitsjøen (32VPM1238, Lørenskog) Dette er et sammenhengende vannsystem i et barskogsdominert landskap i den sørøstre delen av kommunen. Det er en badeplass med opparbeidet sandstrand og gressplen i den nordvestre delen av Mønevann. Området ble undersøkt fra kano sør til overgangen til Knurra/Røyrivann. Det er flere egna hekkeholmer/-øyer i Putten, Fløyta og Geitsjøen. Det ble funnet et canadagåsreir på Ospøya, i Fløyta/Geitsjøen (32VPM ) 23. april. Reiret inneholdt fire lite rugede egg, og det er usikkert om kullet var fullagt. Like ved reiret lå to ødelagte egg, som sannsynligvis var predatert av mink. Begge de voksne gjessene var til stede. Det ble ikke gjennomført eggpunktering i dette reiret. Ei enslig canadagås med svak hekkeatferd ble først registrert på egna hekkeholme sørvest i Putten (32VPM ), men forflytta seg senere opp til den nordøstre delen av Putten (et område med flytetorv). Putten er et egnet hekkeområde, men den observerte gåsa var høyst sannsynlig en uparet ikke-hekker. Den 29. mai ble det registrert et gåsepar med fem ca. ei uke gamle unger i Mønevann. Gjessene beita på plenen ved badeplassen nordvest i vannet. Det er sammenhengende vannforbindelse fra det registrerte reiret på Ospøya til badeplassen (gjessene må riktignok passere en demning mellom Fløyta og Mønevann), og det er høyst sannsynlig dette paret som har tatt med seg ungene dit. Ut fra mengden ekskrementer ved badeplassen, kan ikke gjessene ha oppholdt seg der så mange dagene. Losby golfbane/losbyelva (32VPM1141, Lørenskog) Dette er en stor golfbane (18+9 hull) anlagt langs Losbyelva. Det er en rekke kunstige dammer i området, de fleste med forbindelse til Losbyelva. I flere av disse er det egnede hekkeholmer. Området har mye egnet beiteareal for gjessene. Det ble brukt kano for registreringene langs elva i rugeperioden. Den 23. april ble det registrert to par canadagås i området (32VPM og 32VPM ). Fuglene oppholdt seg på eller i nærheten av egnede hekkeholmer, men fuglene viste ikke hekkeatferd og det var ingen tegn til reirbygging på de aktuelle holmene. Det ble ikke registrert unger i området 29. mai. To voksne canadagjess beita da sammen på gresset sør på golfbanen (32VPM ), mens fire individer beita sammen litt lenger nord (32VPM ). En av de ansatte på golfbanen nevnte denne dagen at han tidligere hadde sett et par som hadde «lagt seg på» en av holmene i sør (sannsynligvis den samme holmen der det ble registrert et par i april), samt fire andre gjess. Dette stemmer med det totale antallet gjess jeg registrerte i mai. Uten båt fikk jeg ikke undersøkt de aktuelle holmene grundig for å se etter rester etter reir. Enten har ikke fuglene gått til hekking (dette kan ha skjedd etter registreringene i april), eller så har hekkeforsøket vært mislykket. Langvannet (32VPM0945, Lørenskog) Dette er et relativt stort tjern (ca. 1,3 km x 150 m) omgitt av bebyggelse på Fjellhamar/Kjenn. Det er et belte av skog/vannvegetasjon rundt det meste av vannet. Det er ingen opplagte, gode hekkeplasser (holmer) i vannet, men gjessene vil kunne hekke langs bredden flere steder. I 5

7 2006 skal det ha hekket et titalls par ved Langvannet, noe mindre enn året før (Lørenskog kommune 2006). Det er to badeplasser med sandstrand og gressplen ved vannet; Langgrunna i nordøst og Vangen i sørøst. I rugeperioden ble kano brukt for å padle langs bredden av hele vannet og et stykke opp i Ellingsrudelva. Den 2. mai ble det registrert totalt ni voksne canadagjess i vannet. Ett av individene satt først på østbredden midt i vannet (32VPM ) og viste svak hekkeatferd (svak varsling), men svømte senere ned til sørenden der det slo seg sammen med de øvrige gjessene. Gjessene holdt der til helt i sørøst (ved utløpet til Fjellhamarelva) og ved Vangen badeplass, der de beita på plenen. Det var ikke tegn til aggresjon mellom gjessene, noe det ville vært blant gjess som har gått eller er i ferd med å gå til hekking. Det var dermed ingen hekking ved vannet denne våren. Det ble ikke registrert canadagjess i vannet 29. mai. Brannvesenet hadde redningsøvelse nord i vannet denne dagen, med mye støy/forstyrrelse fra en rask motorbåt. Dette kan ha ført til at voksne ikke-hekkende gjess midlertidig har flyttet til et annet område (se Vesletjern). Vesletjern (32VPM099458, Lørenskog) Vesletjern er et lite tjern ved Fjellhamar omgitt av et belte av skog/kratt samt bebyggelse. Det er en badeplass med gressplen på østsida, men ellers er det svært lite tilgjengelig beiteareal ved tjernet. Ei rugende canadagås ble 2. mai registrert på en holme nordøst i tjernet (32VPM ), mens maken tagg brød ved badeplassen. Fem av de totalt seks eggene ble punktert av kommunen dagen etter. Hele 13 voksne gjess ble registrert på plenen ved badeplassen 29. mai. Ved min ankomst var gjessene helt oppe ved vegen ved bebyggelsen, og sannsynligvis hadde de akkurat blitt matet av en person som sto like ved. Det var relativt mye ekskrementer på plenen, så det er tydelig at det hadde vært flere gjess der over lengre tid. Det ble ikke registrert noen unger, og sannsynligvis har hekkingen blitt mislykket (inkludert egget som ikke ble punktert). Det er bare drøye 200 m til Langvannet, og sannsynligvis forflytter fuglene seg hyppig mellom disse to lokalitetene så lenge de er flygedyktige. Fjellhamarelva med Fjellhamardammen (32VPM1146, Lørenskog) Fjellhamardammen er en utvidelse av løpet til Fjellhamarelva, ikke noen atskilt dam. Det er noe gressarealer ved dammen og ellers i enkelte hager som ligger helt ned til elva. Området ble undersøkt fra kano i rugeperioden, da elva ble padlet fra Langvannet til demningen ved næringsbyggene nord for Fjellhamardammen. På holmen i Fjellhamardammen ble det funnet et reir med hele 10 egg 23. april. Snaue 500 m lengre nord, ved demningen (32VPM ) lå et annet reir med seks egg. Ved det første reiret ble begge de voksne registrert ved reiret. Maken til den rugende fuglen ved demningen var trolig et individ som viste svak og diffus hekkeatferd lengre sør i elva, mot dammen (ca. 32VPM ). I dette området var det også et par uten hekkeatferd 23. april, men det ble ikke registrert gjess der ved en ny padletur 2. mai. 6

8 Alle eggene, med unntak av ett i hvert reir, ble punktert 24. april. Gjessene ruget som normalt 2. mai. Det ble ikke registrert canadagås i Fjellhamardammen eller i nærområdet rundt denne 29. mai. Enten hadde de to hekkingene mislykkes helt, eller gjessene hadde trukket vekk til et annet område med ungene. Åmotdammen (32VPM1344, Lørenskog og Rælingen) Et forholdsvis stort, langstrakt tjern (1,8 km fra nord- til sørenden) omgitt av bardominert skog. Kommunegrensa mellom Lørenskog i vest og Rælingen i øst går midt i tjernet. Det er to badeplasser med noe gressareal i nordøst (Rælingen). Hekking er mulig på to små øyer i den nordvestre delen av tjernet og sannsynligvis også på delvis landfast flytetorv i sørøst. Det ble gått rundt hele tjernet i rugeperioden, nærmest mulig vannet. Ei canadagås ruget på en av øyene i nordvest (32VPM ) 2. mai, og maken holdt seg like i nærheten. Reiret ligger i Lørenskog, og tre av de fire eggene ble punktert av kommunen 3. mai. Det ble ikke registrert noe par med unger i tjernet 29. mai, men fire voksne gjess gresset sammen på flytetorv sørøst i tjernet. De kom raskt svømmende da en kvist ble kastet på vannet, og var tydelig vant til å bli matet. Hekkingen på øya i nordvest har sannsynligvis vært (helt) mislykket. Det var få gåseekskrementer på de forholdsvis små gressarealene ved badeplassene. Myrdammen (32VPM164379, Rælingen) Tjern på ca. 400x600 m i bardominert skog. Det er badeplasser og plener flere steder i den nordlige og vestlige delen. Hekking er mulig på en liten holme og ei større øy nordøst i tjernet. Det ble gått rundt hele tjernet i rugeperioden, nærmest mulig vannet. Fem voksne canadagjess oppholdt seg ved badeplassen nord i tjernet (32VPM ) 3. mai. Gjessene holdt seg samlet, og det var ingen tegn til aggresjon mellom gjessene eller annen hekkeatferd. Øyene ble gransket i kikkert fra ulike vinkler, men det ble ikke lokalisert noe reir. Et canadagåspar med fem små unger ble registrert ulike steder i tjernet 29. mai. Ungene var bare ei snau uke gamle. Det er usikkert hvor reiret til dette paret lå. Den største av øyene i tjernet er trebevokst (hovedsakelig furu) og bratt, og det er mulig at ei rugende gås kan gjemme seg bort slik at reiret ikke blir oppdaget fra land. Dette er imidlertid lite sannsynlig. Det var få gåseekskrementer på plenene ved tjernet, og dette indikerer at gjessene har hekket et annet sted og tatt med seg ungene til Myrdammen når disse har blitt noen dager gamle. Mest sannsynlig har hekkingen funnet sted i Nordbysjøen. Der er det en rekke egnete hekkeøyer, men sannsynligvis lite beiteareal. Det er bare snaut 400 m fra Nordbysjøen og ned til Myrdammen, og gjessene kan der enten gå langs en grusvei eller svømme i en bekk en del av strekningen. I nordøstenden av sjøen, ved enden av vegen, er det et lite areal av gress ved stranda. Her var det svært mye ferske gåseekskrementer 29. mai, og det var ekskrementer både etter voksne og små unger. Også et lite stykke ned langs veien ble det funnet ekskrementer. 7

9 Øvrige, ikke prioriterte lokaliteter Nord-Elvåga (32VPM0640, Lørenskog/Oslo). Den nordlige delen av vannet ble sjekket fra nordenden og fra demningen som deler vannet i to ved Mariholtet 29. mai. Dette gir ikke full oversikt over de sørlige delene av vannet. Det ble ikke registrert canadagås i dette området. Oslo kommune har bare informasjon om spredte registreringer av arten i området, og det har ikke vært problemer med ekskrementer på badeplasser (A. Gimse pers. medd.). Fangdam i Østbybekken (32VPM , Lørenskog). Fangdammen har et lite vannspeil og er omgitt av jorder. Det er en holme i dammen, men det er bare et smalt belte med vann som skiller øya fra land. Det ble ikke registrert canadagås i dammen 2. mai. Gundersenvika (32VPM111464, Lørenskog). Dette er ei vik i Fjellhamarelva ved Fjellhamar. Området er tilrettelagt for besøkende og det er noe gressplen. Det ble ikke registrert canadagås i området 23. april Nordbysjøen (32VPM1636, Rælingen). Den nordlige delen av sjøen ble undersøkt 29. mai. Det ble da ikke registrert canadagjess i området. På et lite felt med gress i nordøstenden, ved enden av vegen, ble det imidlertid funnet mange gåseekskrementer, både etter voksne og små unger. Det er mange egnede hekkeøyer i sjøen. Det har høyst sannsynlig hekket minst ett par canadagås i sjøen i Se omtale av Myrdammen, som ligger like ved. DISKUSJON Det ble bare konstatert seks hekkende canadagåspar i de undersøkte områdene i Lørenskog og Rælingen våren Dette er færre enn forventet. Ifølge Lørenskog kommune (2006) hekket det et titalls par canadagås ved Langvannet i 2006, og dette var noe mindre enn året før (ingen hekkinger i 2007). Ved Vesletjern hekket det 1 2 par både i 2005 og 2006 (ett par i 2007), og ved Fjellhamardammen og langs Fjellhamarelva mellom Langvannet og dammen hekket det tidligere minst fem par (to par i 2007). Ved golfbanen på Losby oppholdt det seg ca. åtte voksne individer (ingen unger) i 2006, og antall gjess og problemet med tilgrising av ekskrementer var dette året betydelig mindre enn tidligere år (Lørenskog kommune 2006). I 2007 ble det registrert seks voksne gjess ved golfbanen i ungetida. Nord i Mønevann var det ca. fire unger i 2006, mot normalt unger tidligere år (Lørenskog kommune 2006). I 2007 oppholdt det seg ett par med fem unger her. Det er altså et generelt inntrykk at det var færre canadagjess på de fleste lokalitetene i Lørenskog i 2006 enn i 2005 (Lørenskog kommune 2006), og registreringene i 2007 viser at denne trenden har fortsatt. I Myrdammen i Rælingen har det de siste årene oftest hekket ett par, i tillegg til at det gjerne har kommet et annet par med unger, sannsynligvis fra Nordbysjøen (Tom G. Bengtson pers. medd.). I 2005 ble det punktert 21 egg ved Langvannet (Lørenskog kommune 2006), mens det i tidligere år eller i 2006 ikke er gjennomført eggpunktering i kommunen (Hans Moen/Kari W. Berg pers. medd.). I Rælingen er det ikke foretatt eggpunktering (Tom G. Bengtson pers. medd.). Ved Losby i Lørenskog har det i tidligere år blitt skutt canadagjess i jakttida for å redusere bestanden, men ikke i De andre problemområdene i kommunen ligger stort sett i tett befolkede områder, der jakt ikke er aktuelt (Lørenskog kommune 2006). Det er usikkert hva som er årsaken til reduksjonen i antall canadagjess i de undersøkte områdene. Eggpunktering og andre bestandsreduserende tiltak har hatt relativt lite omfang, og 8

10 det er lite trolig at dette har hatt avgjørende betydning. Undersøkelser i kommende år vil kunne vise om reduksjonen bare er et utslag av tilfeldige, årlige variasjoner eller om det er en del av en større, mer langsiktig trend. TAKK Tom G. Bengtson (Rælingen kommune), Kari Westgaard Berg og Bjørn Torp (begge Lørenskog kommune) takkes for godt samarbeid og for å ha bidratt med verdifull informasjon i forbindelse med planleggingen av registreringene. Bjørn Torp stilte privat kano til disposisjon for registreringene i to dager. REFERANSER Direktoratet for naturforvaltning Handlingsplan for forvaltning av gjess. DN-rapport s. Heggberget, T.M. og Reitan, O Kanadagås Branta canadensis. S. 66 i: Gjershaug, J.O., Thingstad, P.G., Eldøy, S. og Byrkjeland, S. (red.). Norsk fugleatlas. Norsk Ornitologisk Forening, Klæbu. Lørenskog kommune Handlingsplan for forvaltning av gjess i Lørenskog Rapport. 12 s. Samuelsen, J.-R., Stokkereit, A. og Isdahl, T Forvaltningsplan for gjess i Oslo og Akershus Fylkesmannen i Oslo og Akershus, rapport nr. 1/ s. 9