TRUSSEL MOT BARLIND SOM FØLGE AV HJORTEBEITE VED DIGERNESET, SKODJE KOMMUNE, MØRE OG ROMSDAL

Transkript

1 2016 KARTLEGGING AV HØNSEHAUK OG VURDERING AV TRUSSEL MOT BARLIND SOM FØLGE AV HJORTEBEITE VED DIGERNESET, SKODJE KOMMUNE, MØRE OG ROMSDAL TOR-AMUND RØSBERG & TORE CHRISTIAN MICHAELSEN Det ble ikke påvist hekkende hønsehauk innenfor influensområdet. Kunnskapsgrunnlaget er godt. Vi kan ikke utelukke at barlind kan påvirkes negativt fordi man ikke kan utelukke endret forflytningsmønster hos hjort. Kunnskapsgrunnlaget er imidlertid svært dårlig.

2 KARTLEGGING AV HØNSEHAUK OG VURDERING AV TRUSSEL MOT BARLIND SOM FØLGE AV HJORTEBEITE VED DIGERNESET, SKODJE KOMMUNE, MØRE OG ROMSDAL Tor-Amund Røsberg & Tore Christian Michaelsen Denne rapporten er et samarbeid mellom Røsberg Naturkonsultasjon og Michaelsen Biometrika. Røsberg Naturkonsultasjon v/tor-amund Røsberg, Gamlemshaugen 81, 6280 Søvik, Tlf: Michaelsen Biometrika v/tore Chr. Michaelsen, Nedre Hoffland 15, 6057 Ålesund, Tlf: Forsidebilde: Dette bildet er tatt fra industriområdet øst for Scania og viser den østligste grensen til barskogområdet som ble undersøkt. Anbefalt referanse til denne rapporten: RØSBERG, T.-A. OG MICHAELSEN, T.C KARTLEGGING AV HØNSEHAUK OG VURDERING AV TRUSSEL MOT BARLIND SOM FØLGE AV HJORTEBEITE VED DIGERNESET, SKODJE KOMMUNE, MØRE OG ROMSDAL. RAPPORT TIL NORDPLAN. RØSBERG NATURKONSULTASJON, 12 S. 1

3 Forord Denne undersøkelsen ble gjennomført på oppdrag fra Nordplan og ansvarlig for rapporten er Røsberg Naturkonsultasjon. Kontaktperson hos Nordplan har vært Heidi Hansen. Rapporten er kortfattet da dette er en mindre undersøkelse med kun én dag i felt for to personer. Vi beskriver kun de artene og de forholdene som oppdragsgiver ønsket at vi skulle se på i forbindelse med tiltaket på Digerneset. Andre artsfunn blir lagt ut på artsobservasjoner.no. Det må påpekes at denne undersøkelsen ikke er tilstrekkelig til å gi en god vurdering av hjortens trekkruter. Skulle man svare på dette burde området vært undersøkt flere ganger gjennom året. Vurderingene som gis for denne arten er derfor generelle. Slike generelle vurderinger er basert på kunnskap om hjortebeite både på barlind og andre treslag på Vestlandet. Vi håper oppdragsgiver er fornøyd med denne undersøkelsen. Skulle det være spørsmål vedrørende innholdet eller skulle det være andre forhold som ønskes undersøkt knyttet til Fauna, ta kontakt med undertegnede. På vegne av forfatterne; Tor-Amund Røsberg 2

4 INNHOLD 1. Innledning Materiale og metoder Hønsehauk Hjort og barlind Resultater Hønsehauk Hjort og barlind Diskusjon Litteratur

5 1. INNLEDNING Dette er en kortfattet rapport fra undersøkelse av hønsehauk Accipiter gentilis (NT) ved Digerneset i forbindelse med planlagt soningssenter på Sunnmøre. Hønsehauken har hatt tilbakegang selv etter fredningen i Flere av parene som ble registrert i forbindelse med et kartleggingsprosjekt på Sunnmøre rundt midten av 1990-tallet har utgått (forfatternes egne data). Det finnes et hønsehaukterritorium som inkluderer arealene som omtales i denne rapporten. Det er derfor særlig viktig å samle inn kunnskap om hvorvidt dette tiltaket vil påvirke arten negativt. Kun hekkeområde ble inkludert i denne undersøkelsen. Data om andre funksjonsområder vil ikke kunne dekkes av en så begrenset undersøkelse som denne. Det blir også vurdert om tiltaket vil kunne påvirke barlind indirekte ved at hjorten endrer forflytningsruter og/eller oppholdssted. Dagens hjortebestand er et betydelig problem for naturverdiene og hjort beiter i stort omfang på rødlistearter som ask Fraxinus excelsior (VU), alm (Ulmus glabra) og barlind Taxus baccata (VU), se for eksempel Michaelsen m.fl. (2009). Kunnskapen om disse negative effektene på norsk natur er veldokumentert og de er også omtalt i nasjonal rødliste (Henriksen og Hilmo 2015). Det er sannsynlig at disse negative effektene på rødlistede arter vil fortsette i årene som kommer. Redusert eller ingen foryngelse hos barlind som følge av hjortebeite er oppgitt som en viktig faktor i rødlisten (Henriksen og Hilmo 2015). Flere steder ringbarker også hjort eldre barlind (mer informasjon finnes blant annet i Naturbase). Det er påvist fra blant annet Hordaland at samtlige barlind i nokså store bestander kan ringbarkes i løpet av en kort periode (Stein Byrkjeland v/fmho pers. medd.). Generelt har Digerneset fått svært redusert verdi for fauna som følge av drenering av ferskvann og myrer øst for planområdet. Slike områder er særlig produktive, med blant annet hekkende andefugl. En endring fra slik natur til industriområde vil påvirke svært mange arter, inklusive rovfuglene som lever av disse. Det er også sannsynlig at dagens næringsutvikling med 4

6 et større industriområde som strekker seg mellom E39 og FV 661 (som går helt ned mot strandlinjen) også har påvirket forflytningsruter for vilt. I denne rapporten gir vi et enkelt svar på om hønsehauk finnes hekkende innenfor planområder og innenfor influensområdet. Vi har strukket influensområdet et par hundrede meter vest for selve planområdet. Dersom hønsehaukreir finnes innenfor dette området vil det være rimelig å vise hensyn til arten. Blir det ikke påvist hekking innenfor influensområdet, behøver man ikke å vise særlige hensyn. Når det gjelder hjort og trussel mot barlind, er vurderingene generelle. Det er ikke mulig å gi en presis konklusjon uten at det samles inn data fra hele året som sier noe om både trekk-/forflytningsruter og om oppholdssteder. En slik detaljert studie kan ikke gjennomføres med det beskjedne økonomiske grunnlaget som ligger til grunn for denne rapporten. 5

7 2. MATERIALE OG METODER Planområdet ligger i Skodje kommune, nord for E39 og vest for FV661 (se figur 1). De delene som ligger øst for Scania er i hovedsak barskogsarealer, med en del åpen skog og myr. En mindre del av planområdet, som ligger mellom FV 110 og FV 661, er allerede sterkt påvirket og er nokså åpent. Influensområdet for denne undersøkelsen (med fokus på hønsehauk) inkluderer et par hundrede meter vest for planområdet (barskog) og et område nord/nordvest for planområdet (med hensyn til forflytningsruter for hjort). Det definerte influensområdet er vist i figur 2. Figur 1. Planområdet ved Digerneset. Dette kartet ble tilsendt fra Nordplan (v/heidi Hansen) og er grunnlag for denne undersøkelsen. Influensområdet dekker også arealer vest for selve planområdet og ligger utenfor dette kartutsnittet. 6

8 Figur 2. Definert influensområde i forbindelse med denne undersøkelsen (rødt polygon). Arealene vest for planområdet ble først og fremst undersøkt med hensyn til hønsehauk, mens det nordligste arealet ble undersøkt med tanke på trekkruter for hjort HØNSEHAUK Det ble lett etter reirplass for hønsehauk ved å gjennomgå høy og relativ høyvokst barskog innenfor influensområdet (se figur 2). To personer gikk transekter gjennom området den og fulgte en på forhånd definert rute. Sporlogg fra GPS er vist i figur 3. Skogen er relativt åpen flere steder og avstand mellom transekter er derfor større enn det som ville vært påkrevet i tett skog. I tillegg ble det lett etter ribbeplasser som kan antyde at området er mye brukt av hønsehauk eller at reirplass finnes i nærheten. Slike ribbeplasser kan man finne på rotvelt eller andre forhøyninger som skiller seg ut i terrenget. Områder med åpen skog på myr ble ikke prioritert i forbindelse med denne kartleggingen. Her vil man ikke finne hekkeplass for arten. 7

9 Figur 3. Oversiktskart som viser arealet som ble dekket med hensyn til skog egnet som hekkeplass for hønsehauk (blått omriss), samt sporlogg (gule punkt) som viser hvilke transekter som ble gått i april I de fleste områder var skogen nokså åpen. Det var derfor mulig å få en god oversikt langt utenfor selve transektene. Områder med myr og åpen lavvokst skog ble ikke prioritert HJORT OG BARLIND Det ble registrert om det finnes forflytningsruter eller trekkruter for hjort innenfor planområdet / influensområdet. Her ble også et område nordvest for selve planområdet inkludert. Dette er et område med fremdeles åpent kulturlandskap ved Saltjelsvika der FV 110 gjør en skarp sving. Denne undersøkelsen er ikke omfattende nok til å gi en veldig klar konklusjon om hvordan hjorten bruker dette området. En god konklusjon vil kun være mulig å gi dersom man følger hjortens forflytninger gjennom årstidene og dersom man også ser på oppholdssteder gjennom året. Først da vil man kunne hevde å ha gode data. Vurderingen som gis ut fra de beskjedne dataene samlet inn i forbindelse med denne undersøkelsen er derfor meget generelle og uten særlig presisjon. 8

10 3. RESULTATER 3.1. HØNSEHAUK Det ble ikke påvist reir av hønsehauk innenfor influensområdet. Arealet som ble undersøkt dekker også skog som kan være egnet for hønsehauk vest for selve planområdet. Videre ble det ikke påvist ribbeplasser innenfor influensområdet HJORT OG BARLIND Det ble påvist nokså mange hjortetråkk i dette området. Slike ble også påvist sørøst for selve planområdet og like ved og parallelt med E39. Barlind kan være svært utsatt for beite fra hjort og man kan ikke utelukke at tiltaket kan føre til økt beite på barlind hvis hjorten endrer sine trekkvaner gjennom området. Dette blir imidlertid bare antakelser ettersom kunnskapsgrunnlaget vurderes som svært dårlig (se diskusjon). Figur 4. Kulturlanskap nordøst for planområdet like ved FV 110. To forflytningsruter for hjort går gjennom dette området. 9

11 4. DISKUSJON Det ble ikke påvist reir eller ribbeplasser for hønsehauk innenfor influensområdet og det forventes derfor ikke at tiltaket vil føre til negative konsekvenser for hønsehauk direkte knyttet til selve hekkeplassen. Vurderingsgrunnlaget ansees for å være godt. Det er ikke mulig å vurdere om dette tiltaket kan føre til negative effekter knyttet til jaktområder og dette var heller ikke en del av oppdraget. Man kan forvente at hønsehauken har fått endret sine jaktområder allerede i forbindelse med tiltak øst for planområdet. Det er kjent flere alternative hekkeområder for hønsehauk som ikke ligger i umiddelbar nærhet til influensområdet. Disse var i bruk etter 1995 og hønsehauk har vært observert her også etter årtusenskiftet. Ettersom disse reirplassene ikke er relevant for tiltaket, blir eksakte lokaliteter ikke omtalt i denne rapporten. I forbindelse med denne undersøkelsen ble det altså påvist flere hjortetråkk gjennom planområdet og influensområdet. Noen av disse lå nord for planområdet og det finnes alternative ruter i øst-vest retningen. Vi kan ikke utelukke at tiltaket vil føre til endring i hjortens forflytningsruter gjennom området og at dette kan få konsekvenser for barlind (hjortebeite). Dagens hjortebestand er i dag så høy at det truer flere treslag, deriblant alm, ask og barlind. Fylkesmannen i Møre og Romsdal har flere ganger sendt meldinger til Miljødirektoratet (den gang Direktoratet for naturforvaltning) om dette problemet i Møre og Romsdal fylke. Ansatte ved Miljødirektoratet har også vært på foredrag (i regi av FMMR) der en av forfatterne av denne rapporten (Tore Chr. Michaelsen) har vist gjennom matematisk modellering hvordan hjort beiter på flere treslag. Trusselen fra hjort mot mange treslag er omtalt i Nasjonal rødliste (Henriksen og Hilmo 2015). SABIMA har korrigert Miljødirektoratet når de ikke tar hensyn til dette problemet i sine rapporter. Til tross for at denne kunnskapen er tilgjengelig for sentral forvaltning (Miljødirektoratet) og til tross for at problemet har vært kjent over lang tid, blir det ikke gjort noe for å beskytte disse treslagene mot hjortebeite. Det er sannsynlig at hjort vil fortsette å redusere naturverdiene i skog, inkludert vernet skog, i årene som kommer. Det er også rimelig å forvente at økt beitetrykk på barlind i nærhet til planområdet vil forekomme uavhengig av endringer i hjortens vaner (forflytning / oppholdssteder) hvis man ser dette over 10

12 tid. Selv om kunnskapsgrunnlaget om hjortens vaner i området er relativt beskjeden, konkluderer vi med at det er faktorer andre enn dette tiltaket som vil avgjøre skjebnen til barlind i dette og andre arealer i fylket. Det har vi sett andre steder på Vestlandet, hvor hele bestander av barlind har blitt ringbarket i løpet av kort tid uten endringer i hjortens muligheter til å forflytte seg gjennom (eller oppholde seg i) nærliggende arealer. Vi anbefaler at man følger opp barlind gjennom å gjøre detaljregistreringer av eldre trær før iverksetting av tiltaket og videre gjenta registreringene etter tiltaket er gjennomført. Her bør man måle opp et utvalg av barlindene, måle omkrets (og evt skader) før tiltaket gjennomføres. Eksakt UTM bør gjøre det mulig å undersøke trærne på nytt etter tiltaket er gjennomført. Denne type informasjon vil være nyttig hvis man vil øke kunnskapsnivået om hjortebeite og eventuelle effekter av endringer i oppholdsområder for hjort. Lignende studier har blitt gjennomført på andre treslag flere steder i Møre og Romsdal (se Michaelsen m.fl. 2009). Det vil også være nyttig om man gjør registreringer av vinteroppholdssteder for hjort dersom dette er gjennomførbart økonomisk. 11

13 5. LITTERATUR Henriksen, S. og Hilmo, O Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Trondheim, 193 s. Michaelsen, T.C., Olsen, O. og Grimstad, K.J Beiteskader og spredning av platanlønn i reservater og nøkkelbiotoper i Møre og Romsdal statusrapport Rapport til Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Michaelsen Biometrika 3/