Oslo kommune Friluftsetaten. Handlingsplan for gjess i Oslo

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Oslo kommune Friluftsetaten. Handlingsplan for gjess i Oslo"

Transkript

1 Oslo kommune Friluftsetaten Handlingsplan for gjess i Oslo

2 2 Forord Friluftsetaten har utarbeidet en handlingsplan for forvaltning av gjess i Oslo kommune for perioden Handlingsplanen bygger på den regionale forvaltningsplanen for gjess som er utarbeidet av Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Handlingsplanen vil danne grunnlaget for den videre forvaltningen av gåsebestandene i Oslo kommune og på kommunens eiendommer i nabokommunene Nesodden og Oppegård. I forbindelse med arbeidet har det vært nedsatt en arbeidsgruppe som har gitt faglige innspill og råd til handlingsplanen. Arbeidsgruppa har hatt 3 møter og har bestått av: Morten Bergan, Norsk Ornitologisk Forening avd. Oslo og Akershus Olaf Schjøll, Norges Jeger og Fiskeforbund Oslo Torgeir Isdahl og Asle Stokkereit, Fylkesmannens miljøvernavdeling Harald Stølan, Park- og friområdeavd., Friluftsetaten Anders Gimse og Frode Nordang Bye, Plan- og miljøavd. Friluftsetaten Handlingsplanen vil bli fulgt opp med årlige tiltaksplaner med detaljert beskrivelse av planlagte tiltak det aktuelle året. Tiltaksplanen for 2006 ligger som vedlegg til denne planen. Handlingsplan og tiltaksplan skal godkjennes av Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Oslo Anne R. Smedsrud Direktør Forsidebilde: Hvitkinngås på Bleikøya (Foto: Bård Øyvind Bredesen).

3 3 Innhold Innhold 3 Innledning 4 Bakgrunn 4 Situasjonsbeskrivelse 4 Gjennomførte tiltak 6 Forekomst og bestandsutvikling 6 Grågås 6 Kanadagås 7 Hvitkinngås 8 Forvaltningsmål for Oslo kommune 9 Kanadagås 9 Grågås og hvitkinngås 9 Aktuelle virkemidler 10 Interkommunalt samarbeid 10 Bestandsovervåkning 10 Bestandsregulerende og konfliktdempende tiltak 10 Handlingsplan 11 Interkommunalt samarbeid 11 Oppfølgende undersøkelser 11 Bestandsregulerende og konfliktdempende tiltak 11 Litteraturliste 12 Vedlegg 1. Tiltaksplan for

4 4 Innledning Bakgrunn Det finnes 3 hekkende gåsearter i Oslo kommune; grågås, kanadagås og hvitkinngås. I tillegg kommer snøgås som har hekket fast med inntil 3 par på Skjærholmene i Nesodden kommune (eid av Oslo kommune) siden 80-tallet. Alle de førstnevnte artene finnes i livskraftige bestander. Grågåsa og hvitkinngåsa har økt kraftig i antall siden 1980-tallet, mens kanadagåsa økte kraftig fram til begynnelsen av 1990-tallet, før antallet igjen sank som følge av aktiv bestandsregulering. Snøgåsa har ikke fått fram unger siden 1994 (Bergan 2002). De økte bestandene av gås har medført et økt konfliktnivå i forhold til tilgrising av badeplasser, sanitære problemer og nedbeiting og slitasje i viktige områder for annet biologisk mangfold, særlig på øyene i indre Oslofjord. Samtidig er gjessene viktige elementer i friluftsopplevelsen for svært mange mennesker, særlig med hensyn til opplevelsen av dyreliv i bynære strøk. For å imøtekomme dette behovet og samtidig legge til rette for en ønsket bestandsutvikling er det behov for en aktiv forvaltning av gåsebestandene med bruk av ulike virkemidler. Fylkesmannen i Oslo og Akershus (2004) har utarbeidet en regional forvaltningsplan for gjess i Oslo og Akershus. Her anbefales alle kommuner med problemer i tilknytning til forvaltning av gjess å utarbeide egne handlingsplaner. Slike planer skal inneholde informasjon om hvilke tiltak som skal gjennomføres og tid og sted for gjennomføring. Friluftsetaten har på bakgrunn av Fylkesmannens forvaltningsplan utarbeidet en handlingsplan for gjess i Oslo kommune og Oslo kommunes eiendommer i Nesodden og Oppegård kommuner. Tiltakene som planlegges gjennomført i nabokommunene vil skje i samråd med disse. Nesodden kommune har utarbeidet en egen handlingsplan for gjess (Olsen et al 2005), og den foreliggende handlingsplanen er i samsvar med denne. Oslo kommunes handlingsplan for gjess vil gjelde for perioden , og vil bli fulgt opp med årlige tiltaksplaner som vil inneholde konkrete tiltak som skal gjennomføres det aktuelle året. Planen bygger blant annet på systematiske tellinger av hekkende gjess i indre Oslofjord gjennomført av Norsk Ornitologisk Forening avd. Oslo og Akershus siden slutten av 70-tallet. Situasjonsbeskrivelse Gåsebestandene i Oslo og nabokommunene har økt jevnt siden 1970-tallet. Dette gjelder alle de tre gåseartene, selv om bestanden av kanadagås er blitt redusert i løpet av de siste årene som følge av bestandsregulerende tiltak gjennomført av Oslo kommune. Hekkebestandene av grågås og hvitkinngås i kommunen vokser fortsatt kraftig (se eget kapittel om bestandsutvikling nedenfor). Etter rugeperioden, før ungene blir flyvedyktige, myter de voksne alle vingefjærene og mister flyveevnen midlertidig. Da oppsøker de egnede områder hvor de kan oppholde seg og beite inntil de igjen blir flyvedyktige. De viktigste lokalitetene for gjessene i denne perioden er Langøyene, Hovedøya, Frognerkilen og Bygdøylund/ Herbern (se kart s. 5). Det er særlig hvitkinngåsa som flokker seg i disse områdene, mens grågåsa holder seg i mindre og mer spredte flokker oftere enn de andre gjessene utpå selve vannet. Kanadagåsa, som i motsetning til de to andre gåseartene, i stor grad hekker ved ferskvann, holder seg i hekkeområdene til etter mytetida er over. Oslofjordhekkende kanadagjess myter i tilknytning til fjorden, og Langøyene synes å være en viktig plass i så måte. Etter at gjessene er blitt flyvedyktige, forflytter de seg til andre lokaliteter i byen. Det mest aktuelle området i denne perioden er Østensjøvannet, men også Valle Hovin, Frognerparken og Bogstadvannet er viktige lokaliteter. De trekker også til andre områder i regionen, særlig til Nordre Øyeren, og får selskap av trekkende gjess fra andre områder, særlig grågjess på trekk fra Nord-Norge. For hvitkinngås synes Middelalderparken å ha blitt et stadig viktigere område de siste årene.

5 5

6 6 I noen områder hvor gjessene samler seg, kan antallet bli så høyt at det medfører ulemper for friluftsliv, sanitære problemer og skader i forhold til vegetasjon og annet biologisk mangfold. Områdene med størst konflikt i forhold til mytende/beitende gåseflokker er Langøyene, Hovedøya, Valle Hovin og Bygdøylund (se kart). Ved Østensjøvannet medvirker gåseflokkene gjennom sin beiting til erosjon i strandsonen og dermed til at viktige naturtyper forringes. Gåseflokkene utgjør samtidig en naturopplevelse for mange mennesker i byområdene. Gjessene er tillitsfulle og mange mennesker har glede av å mate og betrakte dem på nært hold. Gjennomførte tiltak Siden 1989 har det, i regi av Oslo kommune, vært gjennomført tiltak for å redusere gåsebestandene i kommunen (tabell 1). Dette har omfattet både eggpunktering og avliving. Tiltakene har i hovedsak vært rettet mot kanadagås, men i perioden er det også avlivet til sammen 265 grågås (inkludert Langøyene i Nesodden). Tabell 1. Gjennomførte bestandsregulerende tiltak i Oslo kommune i perioden Antall hekkende par ved Østensjøvannet gjelder kanadagås hvis ikke annet er oppgitt. k kanadagås, g grågås. Kilde: Friluftsetaten og Østensjøvannets venner. Hekkende par Punkterte egg Avliving Avliving Langøyene År Østensjøvt Østensjøvt Oslo totalt Kan.gås grågås Sum Kan.gås grågås Sum (12k + 2g) (8k + 2 g) (13k + 1g) (5k + 2g) (6k + 3 g) (2k + 4g) (12k + 2g) (10k + 2g) Sum Forekomst og bestandsutvikling Grågås Grågåsa hekker utbredt gjennom store deler av Nord-Europa og Asia, fra Island og Skottland til Stillehavet. I Norge hekket den tidligere langs kysten fra Rogaland til Finnmark, men finnes i dag også spredt fra Rogaland til Østfold. Spredningen skyldes delvis utsettinger i Indre Oslofjord, men sannsynligvis også spredning fra naturlig forekommende bestander. Den norske bestanden regnes som en egen populasjon (Follestad 1994).

7 7 I indre Oslofjord ble det satt ut grågås på 60-tallet, men antall hekkende par holdt seg lavt (under 10 hekkende par) til midten av 80-tallet (Bergan 2000). Etter dette har bestanden økt betydelig, med en foreløpig topp på 72 par i 2003, hvorav 25 par i Oslo kommune. I 2005 ble det totalt registrert 69 hekkende par på øyene i indre Oslofjorden, hvorav 21 par i Oslo kommune (se figur 1). På Langøyene, Husbergøya og Nordre og Søndre Skjærholmen hekket til sammen henholdsvis 13 og 9 par grågås i 2003 og Høyeste antall hekkeantall i Oslo ble registrert i 1997 med 29 par. Grågåsa hekker i bare lite, men økende, antall i ferskvannslokaliteter i lavlandet omkring Oslofjorden Antall par Årstall Totalt indre Oslofj. Oslo Figur 1. Bestandsutvikling for grågås i indre Oslofjorden totalt og i Oslo kommune for perioden (Kilde: NOF avd. Oslo og Akershus). I mytetida holder grågjessene seg i spredte flokker på ca individer i indre Oslofjorden, og beiter på gress på øyene. Etter mytetida trekker grågjessene rundt til egnede beitelokaliteter i Osloområdet. Den mest benyttede lokaliteten er Østensjøvannet, men også Valle Hovin, Frognerparken og Bogstad er viktige områder. I tillegg til gåsebestanden som hekker i Oslofjorden, benytter også et stort antall grågjess på trekk fra Nord-Norge, egnede lokaliteter i og rundt Oslo til hvile og næringssøk (Follestad pers. medd). Samlet kan flokkene av beitende grågås da telle mer enn 1000 fugler. Hvorvidt grågjessene i Oslofjorden er å regne som en rent utsatt bestand er uvisst. På samme måte som de svenske grågjessene (som de er beslektet med) trekker de sørover sent på høsten, og overvintrer trolig for det meste i Nederland (Bakken et al. 2003). Der blander de seg med andre grågjess i overvintringsområdene, men i hvilken grad dette har medført innvandring til Oslofjordbestanden utenfra, er uvisst. Grågåsa finner sin næring hovedsakelig gjennom å beite på ulike grasarter, og søker i liten grad næring i vann. Kanadagås Kanadagåsa er i utgangspunktet en nord-amerikansk art, og dens forekomst i Europa skyldes utelukkende utsettinger. I Norge ble den første gang satt ut i 1936, men det var først ved utsettinger gjort på 60-, 70- og 80-tallet at bestanden virkelig begynte å øke. I indre Oslofjorden begynte antall hekkende par for alvor å stige rundt 1985, og steg raskt fram til

8 8 1992, da det ble registrert 58 par. I tillegg hekket et femtitalls par ved Østensjøvannet. Da ble det iverksatt tiltak for å redusere bestanden (skadefelling og eggpunktering), og antall hekkende par i indre Oslofjorden har siden 1999 ligget mellom 33 og 39 par (figur 2). Den hekker også ved mange skogsvann i Oslo og Akershus Antall par Årstall Totalt indre Oslofj. Oslo Figur 2. Bestandsutvikling for kanadagås i indre Oslofjorden totalt og i Oslo kommune for perioden (Kilde: NOF avd. Oslo og Akershus). Om høsten trekker mange kanadagjess inn fra hekkelokaliteter i Akershus til park- og friområdene ved Østensjøvannet, Bogstadvannet, Frognerkilen og Frognerparken (Samuelsen og Bergan 2004). En del holder seg her hele vinteren, men mange individer trekker sørover til Danmark og Tyskland (Bakken et al. 2003). Dette gjelder særlig kanadagjess som hekker i de østlige delen av Akershus (Samuelsen og Bergan 2004). Hvitkinngås Hvitkinngåsa finnes i tre hovedpopulasjoner; Grønlandspopulasjonen som overvinter i Irland og nord og vest i Skottland, Svalbardpopulasjonen som overvinter i sørøst-skottland og Russlandspopulasjonen som overvintrer i Nederland. På begynnelsen av 70-tallet etablerte fugler fra Russlandspopulasjonen seg som hekkefugl på Gotland, hvor bestanden raskt vokste og spredte seg til andre lokaliteter i Østersjøen (Ree 2001). Dette var fugler som spredte seg naturlig, men som også i noen grad blandet seg med forvillede fugler fra Skansen i Stockholm. Senere har arten etablert seg som hekkefugl i Storbritannia, Tyskland, Nederland og Belgia, hovedsakelig på bakgrunn av utsatte fangenskapsfugler. Hvitkinngåsa ble tidlig på 70-tallet innført til Oslo. I alt 40 individer med bakgrunn i den russiske populasjonen ble innført til Ekebergparken fra en gård i Blekinge (Ree 2001), og spredte seg derfra etter hvert til flere av øyene i indre Oslofjorden. Samtidig har ringmerking av hvitkinngås både i Sverige og i Norge vist at det har vært en utveksling av individer mellom den naturlig forekommende bestanden i Østersjøområdet og bestanden av i utgangspunktet utsatte individer i Oslo (Bakken et al. 2003). Hvitkinngjessene i Oslo kan derfor i dag ikke regnes som en rent utsatt bestand. Antall hekkende par med hvitkinngås i indre Oslofjorden har økt kraftig og var i 2005 oppe i 154 par (figur 3). Antall hekkende par i Oslo var 53 i 2005 mot 47 i På Oslo kommunes øyer i Nesodden hekket det henholdsvis 48 og 61 par i 2003 og 2005.

9 Antall par Årstall Total indre Oslofj. Oslo Figur 3. Bestandsutvikling for hvitkinngås i indre Oslofjorden totalt og i Oslo kommune for perioden (Kilde: NOF avd. Oslo og Akershus). Etter at eggene er klekt om sommeren samles hvitkinngjessene i myteflokker på egnete lokaliteter i Oslofjorden. Mest brukte lokaliteter er Langøyene, innerst i Frognerkilen og Bygdøylund/ Herbern på Bygdøy. Etter at fuglene igjen er blitt flyvedyktige trekker de mer rundt til andre egnete lokaliteter i Oslo-området, blant annet Valle Hovin, Østensjøvannet og Nordre Øyeren. Sannsynligvis blander de seg også med hvitkinngjess fra den svenske bestanden. Både i Nordre Øyeren og ved Østensjøvannet er det registrert opp mot 1000 individer om høsten. Forvaltningsmål for Oslo kommune I forvaltningsplanen for gjess i Oslo og Akershus (Fylkesmannen i Oslo og Akershus 2004) er det fastsatt følgende overordnete forvaltningsmål: Bestandene av kanadagås, snøgås og stripegås, som alle er innførte, bør reduseres til et minimum. Bestanden av grågås og hvitkinngås bør tilpasses et nivå hvor beiteskader på innmark, sanitære problemer og tilgrising av badeplasser/friluftsområder er lavest mulig, samtidig som bestanden kan gi et høstbart jaktutbytte over tid. Med utgangspunkt i dette er det for Oslo kommune og kommunens eiendommer i nabokommunene fastsatt følgende forvaltningsmål: Kanadagås Bestanden av kanadagås skal holdes på et minimumsnivå. Grågås og hvitkinngås Bestandene av grågås og hvitkinngås skal stabiliseres på et levedyktig nivå hvor sanitære problemer, tilgrising av badeplasser og friluftsområder og skader på biologisk mangfold er lavest mulig.

10 10 Som følge av problemene knyttet jakt i bynære og tettbefolkede områder vil det ikke være et mål at bestandene av grågås og hvitkinngås skal produsere et jaktbart overskudd, eller at bestandsregulering hovedsakelig skal skje gjennom jakt slik den regionale forvaltningsplanen for gjess i Oslo og Akershus legger opp til. Målsetningen i Oslo vil være å holde bestanden på levedyktig nivå, men hvor konfliktnivået er lavest mulig. Aktuelle virkemidler En aktiv forvaltning av gåsebestandene i Oslo vil kreve at flere ulike virkemidler tas i bruk. Virkemidlene kan inndeles i tre kategorier: Interkommunalt samarbeid Siden gjessene både hekker i de fleste kommunene som indre Oslofjorden omfatter, og i stor grad trekker fram og tilbake over kommunegrensene, vil interkommunalt samarbeid være viktig for å oppnå størst mulig effekt av forvaltningstiltakene. Det gjelder både i forbindelse med bestandsovervåkning, fastsettelse av ønskede bestandsnivå og gjennomføring av eventuelle bestandsregulerende- og konfliktdempende tiltak. Bestandsovervåkning For å kunne gjennomføre tiltak som er mest mulig målrettet, er det viktig med godt og oppdatert kunnskapsgrunnlag om bestandsstørrelser og geografisk fordeling, både i hekketida og om høsten. Dette er ikke minst viktig for å kunne vurdere om eventuelle iverksatte bestandsregulerende tiltak fungerer etter planen. Norsk Ornitologisk Forening gjennomfører, med støtte fra Fylkesmannens miljøvernavdeling, tellinger av antall hekkende par gjess i indre Oslofjord hvert annet år. Forutsatt at disse videreføres, vil de danne et godt grunnlag for å vurdere utviklingen av gåsebestandene og eventuelle videre tiltak. I tillegg til tellinger av hekkende gjess, bør det gjennomføres tellinger av mytende og beitende gjess om sommeren/høsten. Slike undersøkelser vil gi mer detaljert kunnskap om effekten av eventuelle iverksatte tiltak og om konfliktnivået mellom gjess og ulike frilufts- og grunneierinteresser. De vil også kunne gi informasjon om forholdet mellom de hekkende gåsebestandene i Oslofjorden og trekkende gjess som raster i Oslo-området om høsten. Bestandsregulerende og konfliktdempende tiltak Eggpunktering/sanking Punktering av egg under ruging er det mest effektive virkemidlet for å kontrollere bestandsutviklingen hos gjessene. På denne måten kan en sikre at det er de riktige gjessene som beskattes, og det er relativt enkelt å kontrollere omfanget av beskatningen. Eggpunkteringen bør gjennomføres tidlig i rugeperioden for å unngå at nesten utviklede unger i eggene drepes. For å unngå at gjessene blir liggende unødig lenge på eggene, bør en la minst ett egg forbli helt. Da vil rugetida bli avsluttet som normalt når det ene egget klekker. Eggsanking vil også kunne være aktuelt, men hvis dette gjøres for tidlig kan gjessene legge nye egg. Eggpunktering/-sanking kan være problematisk fordi det kan medføre forstyrrelse for andre hekkende fuglearter. Det forutsetter også tillatelse fra Fylkesmannens miljøvernavdeling, gitt i medhold av Forskrift om innfanging og innsamling av vilt for vitenskapelige eller andre særlige formål (Viltloven). Skremming/opprettelse av friområder Så langt det er mulig vil det være ønskelig å kanalisere gåseflokkene til områder der konfliktnivået i forhold til friluftsinteresser og sanitære hensyn er lavt. Dette vil kreve aktiv

11 11 skremming av gjess fra områder hvor de er uønsket, og at det opprettes friområder der de kan være uforstyrret. Skadefelling Der hvor enkeltindivider og småflokker med gjess utgjør akutte problemer i forhold til friområder, dyrket mark eller forårsaker sanitære problemer, kan det være aktuelt å foreta skadefelling. Skadefelling defineres ikke som et bestandsregulerende tiltak, men vil kunne bidra til å redusere antall individer i de aktuelle områdene. Fellingstillatelse må søkes fra Fylkesmannens miljøvernavdeling (hvitkinngås) eller kommunen (grågås og kanadagås) i henhold til skadefellingsforskriften (Viltloven). Avskyting På grunn av problemene knyttet til jakt i de bynære og tettbefolkede områdene i Oslofjorden, er det i utgangspunktet ikke ønskelig å gjennomføre ordinær jakt i Oslo. Som et supplement til eggpunktering vil en eventuelt vurdere en begrenset avskyting av gjess på utvalgte lokaliteter i Oslo kommune eller på kommunens eiendommer i nabokommunene. Handlingsplan Nedenfor er forvaltningstiltak som vil kunne være aktuelle å gjennomføre i perioden skissert. Mer detaljert beskrivelse av tiltak som planlegges gjennomført i 2006 finnes i Tiltaksplan for 2006 som ligger som vedlegg til handlingsplanen. Interkommunalt samarbeid Aktivitet: Møte mellom berørte kommuner og miljøvernavdelingen Tiltak: Innkalle til et møte for å diskutere felles tiltak for forvaltning av gåsebestandene i indre Oslofjorden. Tidspunkt: vinter 2006 Ansvarlig: Fylkesmannens miljøvernavdeling Oppfølgende undersøkelser Aktivitet: Bestandsundersøkelser av hekkende gås Tiltak: Videreføre tellinger av gjess hvert 2. år. Tidspunkt: ca 10. mai ca 10. juni hvert år. Ansvarlig: Norsk Ornitologisk Forening, avd. Oslo og Akershus Samarbeidspartner: Fylkesmannens miljøvernavdeling (økonomisk støtte). Hekkeundersøkelsene gjennomføres i to omganger for dekke hekkesesongen for henholdsvis grågås og kanadagås i midten av mai og hvitkinngås i begynnelsen av juni. Aktivitet: Undersøkelser av myte- og beiteflokker og gås om sommeren/høsten Tiltak: Gjennomføre systematiske undersøkelser av antall og geografisk spredning av gjess i forbindelse med myting og beiting gjennom sommeren og høsten. Tidspunkt: Ultimo juni september/oktober hvert år. Samarbeidspartnere: Norsk Ornitologisk Forening, avd. Oslo og Akershus Bestandsregulerende og konfliktdempende tiltak Aktivitet: Eggpunktering Tiltak: Gjennomføre eggpunktering av gåseegg på lokaliteter i Oslo kommune i henhold til årlig tiltaksplan. Tidspunkt: April juni hvert år.

12 12 Samarbeidspartnere: Norsk Ornitologisk Forening, avd. Oslo og Akershus, Norges Jeger og Fiskerforbund, Oslo. Forutsetter tillatelse fra Fylkesmannens miljøvernavdeling, gitt i medhold av Forskrift om innfanging og innsamling av vilt for vitenskapelige eller andre særlige formål (Viltloven). Aktivitet: Opprettelse av friområder for gjess Tiltak: Søke etter aktuelle områder hvor gjessene kan beite i fred i sommersesongen, og gjøre tiltak i disse for å legge til rette for gjessene. Tidspunkt: Opprettelse av friområder - høst-vinter Eventuell skjøtsel årlig i sommersesongen Samarbeidspartnere: andre kommuner i indre Oslofjord. Aktivitet: Skremming av gjess fra områder hvor de er uønsket Tiltak: Gjennomføre tiltak for holde gjess unna områder hvor de uønsket, herunder fysiske stengsler, skremming og andre fysiske tiltak. Tidspunkt: Juni juli hvert år. Samarbeidspartnere: andre kommuner i indre Oslofjord, berørte grunneiere, Norsk Ornitologisk Forening, avd. Oslo og Akershus, NJFF Forutsetter at det er opprette friområder hvor gjessene kan oppholde seg og få være i fred. Aktivitet: Skadefelling Tiltak: Gjennomføre felling av enkeltindivider eller småflokker av gjess i områder med akutte problemer. Tidspunkt: Mai september hvert år. Forutsetter fellingstillatelse fra Fylkesmannens miljøvernavdeling eller kommunen i henhold til skadefellingsforskriften (Viltloven). Aktivitet: Avskyting Tiltak: Vurdere om det skal iverksettes begrenset avskyting av gjess på utvalgte lokaliteter i Oslo kommune eller på kommunens eiendommer i nabokommunene. Tidspunkt: August september Samarbeidspartnere: Fylkesmannens miljøvernavdeling og berørte kommuner Litteraturliste Bakken, V., Runde, O. & Tjørve, E Norsk Ringmerkingsatlas. Vol. 1. Stavanger Museum, Stavanger. Bergan, M Sjøfuglene i indre Oslofjord. Toppdykker n 4, 23, Bergan, M Snøgåsa i Norge en osloart. Toppdykker n 3, 25, Follestad, A Grågås Anser anser. s. 62 i: Gjershaug, J.O., Thingstad, P.G., Eldøy. S. og Byrkjeland, S. (red.): Norsk fugleatlas. Norsk Ornitologisk Forening, Trondheim. Ree, V Direktoratet for naturforvaltning med mangelfull informasjon om hvitkinngåsas i Sørøst-Norge. Rapport online [nedlastet ]: URL: Samuelsen, J.R. & Bergan, M Halsringprosjektet på kanadagås i Oslo og Akerhus. Toppdykker n 27: Samuelsen, J.R., Stokkereit, A. og Isdahl, T Forvaltningsplan for gjess i Oslo og Akershus Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Rapport nr s. Østensjøvannets venner Biologi. Internettside med informasjon om fuglelivet ved Østensjøvannet. URL:

13 13 Tabell 2. Oversikt over antall hekkende gjess i indre Oslofjord i perioden (Kilde: NOF avd. Oslo og Akershus) Kg Hg Gg Kg Hg Gg Kg Hg Gg Kg Hg Gg Kg Hg Gg Kg Hg Gg Kg Hg Gg Kg Hg Gg Kg Hg Gg Reservater Malmøyskjær Kaninøya Kavringen Sum reservater Andre lokaliteter Malmøya Malmøykalven Bleikøya 1 Nordre Lindøya 2 Nordre Lindøyskjær Søndre Lindøyskjær Lindøya Hovedøya Gressholmen 1 5 Jakteskjær Heggholmen 2 1 Nakkeskjær Nakholmen Nakholmen nord 4 Nakodden Bestumkilen 1 3 Bleikøykalven Killingen Spikkeodden 1 St. Herbern Ringskjær 1 1 Paddehavet 2 Kaffeskjær Galteskjær 1 Feieskjær 1 1 Frognerkilen 2 Langøyene (Nesodden) Husbergøya (Nesodden) N. Skjærholmen (Nesodden) S. Skjærholmen (Nesodden) Sum andre lokaliteter Sum totalt Kg Kanadagås, Hg Hvitkinngås, Gg Grågås

14 14 Vedlegg 1. Tiltaksplan for 2006 Handlingsplan for gjess i Oslo Tiltaksplan for 2006

15 15 Innledning Oslo kommune har utarbeidet en handlingsplan for forvaltning av gjess i kommunen for perioden Forvaltningsmålene i handlingsplanen bygger på den regionale forvaltningsplanen for gjess for perioden , som er utarbeidet av Fylkesmannen i Oslo og Akershus: Kanadagås Bestanden av kanadagås skal holdes på et minimumsnivå. Grågås og hvitkinngås Bestandene av grågås og hvitkinngås skal stabiliseres på et levedyktig nivå hvor sanitære problemer, tilgrising av badeplasser og friluftsområder og skader på biologisk mangfold er lavest mulig. Handlingsplanen forutsetter at det skal utarbeides årlige tiltaksplaner med detaljert beskrivelse av planlagte tiltak for det aktuelle året. Tiltaksplanen skal inneholde detaljerte opplysninger om tid og sted for eventuelle tiltak, hva tiltaket innebærer og hvem som er ansvarlig for gjennomføringen. Den foreliggende tiltaksplanen vil gjelde for Aktuelle tiltak Tiltakene som planlegges gjennomført i 2006 er satt opp med utgangspunkt i eksisterende kunnskap om bestandsnivå og -utvikling for de aktuelle gåseartene, og erfaringer med tidligere års konfliktnivå mellom beitende gjess og ulike friluftsinteresser. Mens bestandsregulerende tiltak de siste årene har vært rettet mot kanadagås og grågås, vil tiltakene i 2006 også rette seg mot hvitkinngås. Dette er den klart mest tallrike gåsearten, og den arten som har økt mest i hekkeantall i indre Oslofjord de siste årene. For å oppnå et akseptabelt bestandsnivå i forhold til andre interesser i friområdene, vurderes det som nødvendig å gjennomføre tiltak for å redusere bestanden i forhold til dagens nivå. Aktuelle bestandsregulerende og konfliktdempende tiltak for 2006 vil være eggpunktering, skremming/ opprettelse av friområder for gjess og skadefelling. Andre satsingsområder i 2006 vil være informasjon til berørte grunneiere og brukergrupper i friområdene om hvordan man kan holde gjessene unna konfliktfylte områder samt gjennomføring av kartlegging av mytende gjess for å kontrollere effekten av de iverksatte tiltakene. Eggpunktering Dette er det mest effektive og målrettede tiltaket for å redusere hekkebestanden i av gås i indre Oslofjord og andre utvalgte lokaliteter i Oslo. Tiltaket vil bli konsentrert om de lokalitetene som huser de største hekkekoloniene av gjess (tabell 1), og krever at Fylkesmannens miljøvernavdeling gir dispensasjon i medhold av Forskrift om innfanging og innsamling av vilt for vitenskapelige eller andre særlige formål (Viltloven). Tiltak 1: Gjennomføre punktering av egg på utvalgte lokaliteter i henhold til tabell 1. Tidspunkt for gjennomføring: se tabell 1.

16 16 Tabell 1. Eggpunktering på utvalgte lokaliteter Lokalitet Art Tid Bleikøykalven Hvitkinngås Mai Husbergøya Hvitkinngås Mai Nordre Skjærholmen Hvitkinngås Mai Søndre Skjærholmen Hvitkinngås Mai Langøyene Grågås Mai Nakodden Hvitkinngås Grågås Kanadagås Mai Apr.-mai Apr.-mai Lindøya Grågås Kanadagås Apr.-mai Apr.-mai Østensjøvannet Kanadagås Apr.-mai Skremmetiltak / opprette friområder for gjess For å redusere konfliktene mellom beitende gjess og ulike brukergrupper i friområdene, vil det være et aktuelt tiltak å skremme gjessene vekk fra de områdene med størst konflikter. Aktuelle områder vil blant annet være Langøyene, Hovedøya, Bygdøylund og Valle Hovin. Tiltaket må kombineres med oppretting av friområder for gjess for å kunne fungere effektivt. Det bør også så langt mulig koordineres med nabokommunene i indre Oslofjord. Dette vil bli tatt opp i et møte i regi av Fylkesmannens miljøvernavdeling om forvaltning av gjess i Oslo regionen. Behovet for å skjøtte områdene på en måte som gjør dem attraktive for gjessene vil bli vurdert. Tiltak 2: Vurdere aktuelle områder og eventuelt etablere disse som friområder for gjess. Vurdere behovet for skjøtsel av disse. Tidspunkt for gjennomføring: innen utgangen av april Tiltak 3: Gjennomføre skremmetiltak for å holde gjessene unna områder med høyt konfliktnivå i forhold til ulike brukergrupper. Prioriterte områder vil være Langøyene, Hovedøya, Bygdøylund og Valle Hovin. i samarbeid med grunneiere og brukere av friområdene. Tidspunkt: Fra starten av mytetiden og utover sommeren. Skadefelling Avhengig av effekten av tiltakene skissert ovenfor, vil det kunne oppstå behov for å gjennomføre skadefelling av skadegjørende enkeltindivider eller småflokker i områder med spesielt høyt konfliktnivå. Skadefelling av hvitkinngås krever tillatelse fra Fylkesmannens miljøvernavdeling gitt i medhold av skadefellingsforskriften (viltloven). Tiltak 4: Gjennomføre skadefelling av skadegjørende enkeltindivider eller småflokker av gjess hvis det oppstår akutte konflikter mellom gjess og ulike brukergrupper i friområdene. Aktuelle områder vil være Langøyene, Hovedøya, Bygdøylund og Valle Hovin. Det vil også være aktuelt med skadefelling av kanadagås på lokaliteter i Marka. Tidspunkt: Juni-august 2006 Informasjon til grunneiere og berørte brukergrupper i friområdene For at skremming av gjess fra konfliktområder skal fungere effektivt, er det nødvendig med informasjon til grunneiere/berørte brukergrupper om skremming og andre fysiske tiltak som kan gjennomføres for å redusere konfliktnivået.

17 17 Tiltak 5: Muntlig og skriftlig informere grunneiere/berørte brukergrupper i konfliktområder om hvordan man kan redusere konfliktnivået i forhold til beitende gjess. Tidspunkt: Mai-juli 2006 Kartlegging av myte-/beiteflokker For å kunne kontrollere effekten av ulike iverksatte tiltak er de viktig å foreta registreringer av gåseflokkene gjennom sommeren. Registreringene vil omfatte bestandsstørrelse, områdebruk og respons på ulike konfliktdempende tiltak. Tiltak 6: Gjennomføre registreringer av bestandsstørrelse, områdebruk og respons på ulike konfliktdempende tiltak rettet mot mytende og beitende gjess. Tiltaket gjennomføres som registreringer med jevne mellomrom, i tillegg til registreringer i forbindelse med konkrete skremselstiltak eller andre fysiske tiltak. Tidspunkt: Juni-august 2006 Rapportering I henhold til Oslo kommunes handlingsplan for gjess, skal det årlig utarbeides rapport med oppsummering av gjennomførte tiltak og resultater og resultater fra gjennomførte registreringer. Rapporten vil ta utgangspunkt i tiltakene som er vedtatt igangsatt det aktuelle året. Rapporteringen vil danne et viktig grunnlag for utarbeidelse av tiltaksplanen det påfølgende året.

Handlingsplan for forvaltning av gjess i Lørenskog 2014-2022

Handlingsplan for forvaltning av gjess i Lørenskog 2014-2022 Handlingsplan for forvaltning av gjess i Lørenskog 2014-2022 Forord Handlingsplan for forvaltning av gjess i Lørenskog 2007-2011 ble vedtatt av vilt- og innlandsfiskenemnda 15. februar 2007 (VI 008/07).

Detaljer

Kanadagjess på flukt over Nordre Øyeren. Foto: Tom G. Bengtson. Handlingsplan for forvaltning av gjess i Rælingen kommune 2014 2022

Kanadagjess på flukt over Nordre Øyeren. Foto: Tom G. Bengtson. Handlingsplan for forvaltning av gjess i Rælingen kommune 2014 2022 Kanadagjess på flukt over Nordre Øyeren Foto: Tom G. Bengtson Handlingsplan for forvaltning av gjess i Rælingen kommune 2014 2022 Vedtatt i viltnemnda 15. april 2014 1 Forord Dette er en revidert utgave

Detaljer

REDUKSJON AV GÅSEBESTANDEN I VESTFOLD- HØRING

REDUKSJON AV GÅSEBESTANDEN I VESTFOLD- HØRING Dato: 10.1.2017 REDUKSJON AV GÅSEBESTANDEN I VESTFOLD- HØRING I løpet av de siste 20 årene har forekomsten av gås i Vestfoldskjærgården økt kraftig. Dette har ført til betydelige avlingsskader på de omkringliggende

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR GJESS I ASKER 2014 2020

HANDLINGSPLAN FOR GJESS I ASKER 2014 2020 HANDLINGSPLAN FOR GJESS I ASKER 2014 2020 Datert januar 2014 Forsidebilde er hvitkinngjess i fjæra i Indre Oslofjord Fotograf: Pål Martin Eid, Statens naturoppsyn 2 Innhold Innledning... 4 Bakgrunn...

Detaljer

Saksutskrift. Forvaltningsplan for gjess for Frogn - høring

Saksutskrift. Forvaltningsplan for gjess for Frogn - høring Arkivsak-dok. 16/01493-5 Saksbehandler Eli Moe Saksutskrift Forvaltningsplan for gjess for Frogn - høring Saksgang Møtedato Saknr 1 Viltnemndas arbeidsutvalg 2015-2019 02.03.2017 5/17 2 Hovedutvalget for

Detaljer

Utvidet eggsanking og tidlig jaktstart på grågås - Alstahaug, Dønna, Herøy og Vega

Utvidet eggsanking og tidlig jaktstart på grågås - Alstahaug, Dønna, Herøy og Vega Dønna kommune 8820 Dønna Saksb.: Gunn Karstensen e-post: fmnogka@fylkesmannen.no Tlf: 75 53 16 70 Vår ref: 2010/3601 Deres ref: 15/198 Vår dato: 13.04.2015 Deres dato: 16.02.2015 Arkivkode: 442.21 Utvidet

Detaljer

Forvaltningsplan for grågås på Linesøya i Åfjord kommune

Forvaltningsplan for grågås på Linesøya i Åfjord kommune Forvaltningsplan for grågås på Linesøya i Åfjord kommune 2017 2022. Linesøya Utmarkslag er en sammenslutning av grunneiere på Linesøya i Åfjord kommune. Utmarkslaget forvalter ca. 17 km 2, der anslagsvis

Detaljer

Sommertelling av gjess i Oslo og Akershus Oslo kommune Friluftsetaten

Sommertelling av gjess i Oslo og Akershus Oslo kommune Friluftsetaten Sommertelling av gjess i Oslo og Akershus 2009 Oslo kommune Friluftsetaten Innledning Antall gjess i indre Oslofjord har økt siden 1980-tallet, men bestandsutviklingen er svært ulik for de tre artene som

Detaljer

Sjøfugler i Oslofjorden - antall og endringer. Svein Dale Norsk Ornitologisk Forening, avdeling Oslo og Akershus

Sjøfugler i Oslofjorden - antall og endringer. Svein Dale Norsk Ornitologisk Forening, avdeling Oslo og Akershus Sjøfugler i Oslofjorden - antall og endringer Svein Dale Norsk Ornitologisk Forening, avdeling Oslo og Akershus Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Oslo og Akershus 215 Tjeld. Galant skjærgårdsfugl med

Detaljer

Hvordan forebygge beiteskader av gjess i landbruket

Hvordan forebygge beiteskader av gjess i landbruket Hvordan forebygge beiteskader av gjess i landbruket av Arne Follestad, NINA Kristiansund 28. oktober 2016 Brosjyre skrevet for Norges Bondelag i 2001. Beregnet på kommunene, som ville være de første som

Detaljer

FORVALTNINGSPLAN FOR GÅS I KVITSØY KOMMUNE

FORVALTNINGSPLAN FOR GÅS I KVITSØY KOMMUNE FORVALTNINGSPLAN FOR GÅS I KVITSØY KOMMUNE Bildet tatt fra: onlinephotographers.org 1 Forord Konflikten mellom ville gjess og landbruksinteressene har tilspisset seg de siste 10 15 årene. Dette skyldes

Detaljer

Forvaltning av gås. Finn Erlend Ødegård Seniorrådgiver - Norges Bondelag 17. September 2014

Forvaltning av gås. Finn Erlend Ødegård Seniorrådgiver - Norges Bondelag 17. September 2014 Forvaltning av gås Finn Erlend Ødegård Seniorrådgiver - Norges Bondelag 17. September 2014 Bestandene av trekkende gjess øker Grågås: Høstbestanden har økt fra 100 000 individer på 1990-tallet til 150

Detaljer

CANADAGÅS I LØRENSKOG OG RÆLINGEN KOMMUNER

CANADAGÅS I LØRENSKOG OG RÆLINGEN KOMMUNER CANADAGÅS I LØRENSKOG OG RÆLINGEN KOMMUNER Registreringer på utvalgte hekkelokaliteter i 2007 Kjell Isaksen Strix Miljøutredning, rapport 2/2007 Strix Miljøutredning Adresse: Tlf.: 22 87 07 21 E post:

Detaljer

Forvaltningsplan for grågås 2012-2015

Forvaltningsplan for grågås 2012-2015 Vedlegg 1 Forvaltningsplan for grågås 2012-2015 Foto: Dag Galta Rennesøy kommune Datert 29.02.2012 Forord Europas gåsebestander har økt kraftig i antall de siste tiårene, og i Europa overvintrer rundt

Detaljer

Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Oslo og Akershus 2005

Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Oslo og Akershus 2005 Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Oslo og Akershus 25 Geir Sverre Andersen og Morten Bergan Sammendrag Sjøfuglbestandene i indre Oslofjorden fra Småskjær i Frogn og nordover ble talt opp i mai-juni 25.

Detaljer

Grågås i Arendal og Grimstad

Grågås i Arendal og Grimstad Grågås i Arendal og Grimstad -utbredelse og bestandsutvikling Foto: Rolf Jørn Fjærbu Jan Helge Kjøstvedt & Rolf Jørn Fjærbu NOF avd. Aust-Agder et oppdrag fra Arendal og Grimstad kommuner Fugler i Aust-Agder

Detaljer

Hekkende sjøfugl på Flat- og Tuskjær, Bunnefjorden i Ås Ornitologiske registreringer.

Hekkende sjøfugl på Flat- og Tuskjær, Bunnefjorden i Ås Ornitologiske registreringer. Hekkende sjøfugl på Flat- og Tuskjær, Bunnefjorden i Ås 2006 - Ornitologiske registreringer. Morten Bergan 2006 Tuskjær - svabergformet med hettemåker i sør og fiskemåker i nord Flatskjær flatt skjær med

Detaljer

Dokid: (17/721-1) TIDLIG JAKTSTART JAkTTIDsRoM oe UTVIDETEGGSANKINGPA. That x (" a) iw vil. WM Wit) QM En..,..JON)

Dokid: (17/721-1) TIDLIG JAKTSTART JAkTTIDsRoM oe UTVIDETEGGSANKINGPA. That x ( a) iw vil. WM Wit) QM En..,..JON) BEE]» Dokid: 17003208 (17/721-1) E- Fylkesmanneni TIDLIG JAKTSTART JAkTTIDsRoM oe UTVIDETEGGSANKINGPA GRAGÅS- ALSTAHAUG DØNNAHERØY -VEGA -mz SL);WMM NORDLAND That x (" Vega kommune Gladstad 8980 Vega Saksb.:

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS FORVALTNINGSPLAN FOR GJESS I OSLO OG AKERSHUS

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS FORVALTNINGSPLAN FOR GJESS I OSLO OG AKERSHUS FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS FORVALTNINGSPLAN FOR GJESS I OSLO OG AKERSHUS 2004-2010 Rapport nr. 1-2004 Rapport nr.: Fylkesmannen i Oslo og Akershus 1 / 2004 Dato: Mars 2004 Tittel: Forvaltningsplan

Detaljer

Fastsetting av lokal forskrift for jakt etter grågås i Finnøy, Rennesøy og Kvitsøy kommuner

Fastsetting av lokal forskrift for jakt etter grågås i Finnøy, Rennesøy og Kvitsøy kommuner Deres ref.: «REF» Vår dato: 16.06.2017 Vår ref.: 2017/5056 Arkivnr.: 442.21 Jf. adresseliste Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 44, Stavanger T: 51 56 87 00 F:

Detaljer

HØRING PÅ FORSLAG TIL NY FORSKRIFT OM JAKT- OG FANGSTTIDER SAMT SANKING AV EGG OG DUN I PERIODEN 1. APRIL 2017 TIL 31. MARS 2022

HØRING PÅ FORSLAG TIL NY FORSKRIFT OM JAKT- OG FANGSTTIDER SAMT SANKING AV EGG OG DUN I PERIODEN 1. APRIL 2017 TIL 31. MARS 2022 ArkivsakID.: 16/4039 Arkivkode: HØRING PÅ FORSLAG TIL NY FORSKRIFT OM JAKT- OG FANGSTTIDER SAMT SANKING AV EGG OG DUN I PERIODEN 1. APRIL 2017 TIL 31. MARS 2022 VILTNEMDAS VEDTAK: Larvik kommune har følgende

Detaljer

FAKTA FAKTA-ark. Grågåsa i framgang økte beiteskader på dyrket mark. Grågås som beiter på dyrket mark.

FAKTA FAKTA-ark. Grågåsa i framgang økte beiteskader på dyrket mark. Grågås som beiter på dyrket mark. NINA Fakta 30/94 08-02-95 17:03 Side 1 (Svart plate) FAKTA FAKTA-ark Nr. Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning.

Detaljer

Grågås og kanadagås forskning

Grågås og kanadagås forskning Grågås og kanadagås forskning viser av Arne Follestad, NINA Flå 28. april 2015 Foto: Jan Rabben Kanadagåsa (nesten) ingen forskning Introdusert art, utsatt i Norge fra 1936 og fra 60-tallet Usikker bestand

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif Skar Arkiv: K45 Arkivsaksnr.: 17/784-7 Saken skal sluttbehandles av:

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif Skar Arkiv: K45 Arkivsaksnr.: 17/784-7 Saken skal sluttbehandles av: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Leif Skar Arkiv: K45 Arkivsaksnr.: 17/784-7 Saken skal sluttbehandles av: BEVER 2017 Rådmannens innstilling: Vilt og innlandsfiskenmenda i Stange sender forslag til målsetting

Detaljer

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt

Detaljer

Forvaltningsplan for gjess i Oslo og Akershus 2012 2020

Forvaltningsplan for gjess i Oslo og Akershus 2012 2020 Forvaltningsplan for gjess i Oslo og Akershus 2012 2020 RAPPORT NR. 8/2012 FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen Postboks 8111, Dep. 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 E-post: fmoapostmottak@fylkesmannen.no

Detaljer

Hvordan fungerer skadefellingsordningen og tidlig jaktstart på grågås? Gir de endringer i gåsas atferd, og gjør jakta vanskeligere?

Hvordan fungerer skadefellingsordningen og tidlig jaktstart på grågås? Gir de endringer i gåsas atferd, og gjør jakta vanskeligere? Hvordan fungerer skadefellingsordningen og tidlig jaktstart på grågås? Gir de endringer i gåsas atferd, og gjør jakta vanskeligere? av Arne Follestad, NINA Kristiansund 28. oktober 216 Foto: Jan Rabben

Detaljer

Gjess biologi - forvaltning - organisere jakta?

Gjess biologi - forvaltning - organisere jakta? Gjess biologi - forvaltning - organisere jakta? Ove Martin Gundersen Vi får Norge til å gro! Bondelagets prosjekt Forvaltning, grunneierorganisering og tilrettelegging for gåsejakt Prosjektet skal: Formidle

Detaljer

P FYLKESMANNEN I ROGALAND. Adresseliste. Lokal forskrift om tidlig jakt på grågås i Finnøy, Kvitsøy og Rennesøy kommuner 2015 og

P FYLKESMANNEN I ROGALAND. Adresseliste. Lokal forskrift om tidlig jakt på grågås i Finnøy, Kvitsøy og Rennesøy kommuner 2015 og P FYLKESMANNEN I ROGALAND Adresseliste Deres ref.: Arkhvsakfl r. Jow nalnr. ArkivkoUe Mottatt d:i. f5jaksbeh. Vr dato: 30.06.2015 Vår ref.: 2015/8028 Arkivnr.: 442.21 Postadresse: Postboks 59 Sentrum,

Detaljer

Leka kommune 7994 Leka ADMINISTRATIVT VEDTAK

Leka kommune 7994 Leka ADMINISTRATIVT VEDTAK Leka kommune 7994 Leka ADMINISTRATIVT VEDTAK Vår saksbehandler: Tove Rørmark Dato: 10.07.13 Hjemmel: Delegasjonsreglementets kap V 1 Saknr Tittel: 54/13 SØKNAD OM FELLING AV GRÅGÅS SOM GJØR SKADE Søker

Detaljer

Retningslinjer fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 26. mars 2012.

Retningslinjer fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 26. mars 2012. Fylkeskommunens myndighet til å utvide eller innskrenke jakttida for elg og hjort og utvide jakttida på kanadagås og stripegås samt fylkesmannens myndighet til å utvide jakttida for grågås. Retningslinjer

Detaljer

Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Oslo og Akershus 2015

Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Oslo og Akershus 2015 Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Oslo og Akershus eld. Galant skjærgårdsfugl med svak bestandsreduksjonstrend gjennom de siste tyve årene. Foto Morten Bergan. Av Geir S. Andersen og Morten Bergan Sammendrag

Detaljer

19. konsesjonsrunde: Forslag til utlysing av blokker i Barentshavet og Norskehavet

19. konsesjonsrunde: Forslag til utlysing av blokker i Barentshavet og Norskehavet Tromsø, 12. april 2005 Notat til Miljøverndepartementet U.off. 5 19. konsesjonsrunde: Forslag til utlysing av blokker i Barentshavet og Norskehavet Vi viser til Faggruppens arbeid med rapporten Arealvurderinger

Detaljer

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2012. Bestandsstørrelse og hekkesuksess.

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2012. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2012. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Oppdragsgiver: Statens Naturoppsyn Kristiansand (SNO) Gjennomført av: Norsk Ornitologisk

Detaljer

Sjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 2009

Sjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 2009 Sjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 29 Norsk Ornitologisk Forening Avdeling Buskerud Rugende ærfugl på Ramvikholmen 29. Foto: Tonny Andersen Tonny Andersen, Erland T. Tollefsen og Håkon Bergø

Detaljer

Saksgang Møtedato Saknr 1 Nemnd for vilt- og innlandsfiskeforvaltning /14

Saksgang Møtedato Saknr 1 Nemnd for vilt- og innlandsfiskeforvaltning /14 SAKSUTSKRIFT Arkivsak-dok. 13/07652-2 Saksbehandler Sten Erik Knive Saksgang Møtedato Saknr 1 Nemnd for vilt- og innlandsfiskeforvaltning 23.01.2014 1/14 Endring av skadefellingsforskriften - høringsuttalelse

Detaljer

Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP. fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008

Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP. fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008 Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008 Overvåking av sjøfugl: Nasjonalt overvåkingsprogram for sjøfugl ( NOS ) SEAPOP Overvåking av verneområder

Detaljer

FORVALTNINGSPLAN FOR GRÅGÅS. For kommunene Horten, Nøtterøy, Stokke, Tjøme og Tønsberg.

FORVALTNINGSPLAN FOR GRÅGÅS. For kommunene Horten, Nøtterøy, Stokke, Tjøme og Tønsberg. Grågås i Horten kommune 2011. Foto: D. Hugvik FORVALTNINGSPLAN FOR GRÅGÅS For kommunene Horten, Nøtterøy, Stokke, Tjøme og Tønsberg. INNHOLD Side I Innledning/bakgrunn 3 Organisering Gruppe Referansegruppe

Detaljer

Hekking av havørn i forbindelse med akvakulturanlegg i Juvika i Solund kommune 2016

Hekking av havørn i forbindelse med akvakulturanlegg i Juvika i Solund kommune 2016 Notat Hekking av havørn i forbindelse med akvakulturanlegg i Juvika i Solund kommune 2016 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE LFI

Detaljer

Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen

Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen Ecofact rapport 125 Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen Rapport fra 2011-sesongen Bjarne Oddane og Roy Mangersnes www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-123-6 Overvåking av takhekkende

Detaljer

Forvaltningsplan for gjess

Forvaltningsplan for gjess 2016 Forvaltningsplan for gjess FROGN KOMMUNE Institutt for naturforvaltning Praktisk naturforvaltning, NATF301 Fredrik Gustavsen, Sunniva Østvik Hage, Espen Kristoffer Jenssen og Liv Mette Poverud Forord

Detaljer

Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen

Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen Ecofact rapport 41 Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen Rapport fra 2010-sesongen Bjarne Oddane og Roy Mangersnes www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-039-0 Overvåking av takhekkende

Detaljer

Norsk ornitologisk forening

Norsk ornitologisk forening Rapport 9-2015 Hekkende grågås på Herøy i Nordland 2015 Paul Shimmings Norsk ornitologisk forening Hekkende grågås på Herøy i Nordland 2015 Paul Shimmings Grågås Trond Haugskott Norsk Ornitologisk Forening

Detaljer

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 15.02.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Tilstanden for den norske lomvibestanden er

Detaljer

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som

Detaljer

Sjøfuglsituasjonen i Vest-Agder. v/ Morten Helberg og Thomas Bentsen, NOF Vest-Agder

Sjøfuglsituasjonen i Vest-Agder. v/ Morten Helberg og Thomas Bentsen, NOF Vest-Agder Sjøfuglsituasjonen i Vest-Agder v/ Morten Helberg og Thomas Bentsen, NOF Vest-Agder I løpet av disse 30 minuttene skal vi lære mere om; -Hva karakteriserer sjøfuglbestandene i Vest-Agder i forhold til

Detaljer

Regjeringens politiske plattform

Regjeringens politiske plattform Norsk mal: Startside Prioriteringer i rovviltforvaltningen 14. november 2013 Beiteseminar, Oslo Statssekretær Lars Andreas Lunde 1 Norsk mal: Tekst med kulepunkter Regjeringens politiske plattform Regjeringen

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. FORVALTNINGSPLAN FOR BEVER Arkivsaksnr.: 05/ Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Trondheim kommune. FORVALTNINGSPLAN FOR BEVER Arkivsaksnr.: 05/ Forslag til vedtak: Saksframlegg FORVALTNINGSPLAN FOR BEVER Arkivsaksnr.: 05/19462 Forslag til vedtak: Formannskapet tar til etterretning rapport nr.: 2007/02 Forvaltningsplan for bever, og vedtar planens framtidige mål og

Detaljer

UTVIDA JAKTTID FOR HJORT

UTVIDA JAKTTID FOR HJORT Arkivsak-dok. 10/02399-5 Saksbehandler Tonje Rundbråten Saksgang Møtedato 1 Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 22.9.2010 UTVIDA JAKTTID FOR HJORT Fylkesrådmannens forslag til vedtak: 1. Det åpnes

Detaljer

I følge adresseliste. Saksbeh.: Odd Frydenlund Steen, Vår dato Vår ref. 2015/711

I følge adresseliste. Saksbeh.: Odd Frydenlund Steen, Vår dato Vår ref. 2015/711 Saksbeh.: Odd Frydenlund Steen, 35 58 61 54 Vår dato 05.06.2015 Deres dato Vår ref. 2015/711 Deres ref. I følge adresseliste Høring om utvidet jakttid på grågås i åtte kommuner i Telemark 2015-2016, oppsummering

Detaljer

Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Oslo og Akershus 2013

Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Oslo og Akershus 2013 Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Oslo og Akershus 23 Gråmåke i gressløk (fremmedart). Foto Morten Bergan. Av Geir S. Andersen og Morten Bergan Sammendrag Årets tellinger viste en nedgang på 7 % i antall

Detaljer

FORSLAG TIL. Nye jakt og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1. april mars Høring

FORSLAG TIL. Nye jakt og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1. april mars Høring FORSLAG TIL Nye jakt og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1. april 2017 31. mars 2022 Høring 2016-352 Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim 31. AUGUST 2016 RONNY WOLLERT

Detaljer

Hvordan forvalte en sterkt økende grågåsbestand?

Hvordan forvalte en sterkt økende grågåsbestand? Hvordan forvalte en sterkt økende grågåsbestand? av Arne Follestad, NINA Viltseminar Sola 8. april 2016 Miljødir.: Bestanden skal primært forvaltes gjennom jakt Noen bestander har blitt så store at de

Detaljer

Evaluering av forvaltningsplaner for gås i Norge

Evaluering av forvaltningsplaner for gås i Norge Evaluering av forvaltningsplaner for gås i Norge Kristiansen, L.H., Mogstad, D.K., Shimmings, P. & Follestad, A. 2005 Forord Denne rapporten er utarbeidet av Planteforsk Tjøtta fagsenter på oppdrag fra

Detaljer

Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth

Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014 Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Februar 2015 Sammendrag Denne rapporten fra Naturvernforbundet i Buskerud sammenfatter forekomsten av horndykker (Podiceps

Detaljer

Forvaltningsplan for gås i Buskerud. Utfordringer, målsettinger og anbefalinger

Forvaltningsplan for gås i Buskerud. Utfordringer, målsettinger og anbefalinger Forvaltningsplan for gås i Buskerud Utfordringer, målsettinger og anbefalinger 2 Forord Kommunene har over tid rapportert om utfordringene ved gåseforvaltningen i form av tilgrising av park- og friområder

Detaljer

Flaggermusarter i Norge

Flaggermusarter i Norge Flaggermusarter i Norge Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/flaggermus/flaggermusarter-i-norge/ Side 1 / 6 Flaggermusarter i Norge Publisert 30.05.2017 av Miljødirektoratet

Detaljer

Slutrapport Forprosjekt Bærekraftig gåseforvaltning

Slutrapport Forprosjekt Bærekraftig gåseforvaltning Slutrapport Forprosjekt Bærekraftig gåseforvaltning 1 Sammanfattning Forprosjektet har pekt på flere felles utfordringer med gåsebestanden. Videre har forprosjektet resultert i utvikling av samarbeid mellom

Detaljer

Erfaringer med fremmede arter. i Oslo og Akershus. Fylkesmannssamling Fremmede arter 2011 v/tore Bjørkøyli.

Erfaringer med fremmede arter. i Oslo og Akershus. Fylkesmannssamling Fremmede arter 2011 v/tore Bjørkøyli. Erfaringer med fremmede arter i Oslo og Akershus Foto: Bård Bredesen Foto: Fetsund Lenser Fylkesmannssamling Fremmede arter 2011 v/tore Bjørkøyli. Kort fortalt om fylkene 2 fylker 1,6 prosent av landets

Detaljer

Vedtak om uttak av jerv innenfor Røyrvik kommune - Nord- Trøndelag fylke

Vedtak om uttak av jerv innenfor Røyrvik kommune - Nord- Trøndelag fylke Adresseliste Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 07/4382 ART-VI-MOK 06.05.2007 Arkivkode: 445.23 Vedtak om uttak av jerv innenfor Røyrvik kommune - Nord- Trøndelag fylke Med hjemmel i viltloven

Detaljer

ROVVILTNEMNDA I REGION 6 Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag

ROVVILTNEMNDA I REGION 6 Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag ROVVILTNEMNDA I REGION 6 Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag Deres ref.: Vår dato: 26.05.2016 Vår ref.: 2016/79 Arkivnr: 434.11 Adresseliste Kvote for betingede skadefellingskvoter på gaupe,

Detaljer

Forvaltningsplan gra ga s

Forvaltningsplan gra ga s Forvaltningsplan gra ga s Bamble og Kragerø kommuner 2012-2017 0 Forord Bamble og Kragerø kommuner har over flere år hatt utfordringer med en stadig økende bestand av grågås på kysten. Dette har etter

Detaljer

Vedtak om hiuttak av jerv i en lokalitet i Grong kommune - Nord- Trøndelag fylke 2007

Vedtak om hiuttak av jerv i en lokalitet i Grong kommune - Nord- Trøndelag fylke 2007 Adresseliste Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2007/4012 ART-VI-SH 02.05.2007 Arkivkode: Vedtak om hiuttak av jerv i en lokalitet i Grong kommune - Nord- Trøndelag fylke 2007 Med hjemmel

Detaljer

Moskus. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6

Moskus. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 6 Moskus Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/moskus/ Side 1 / 6 Moskus Publisert 03.04.2017 av Miljødirektoratet Moskus er en fremmed art, men truer verken økosystemer

Detaljer

Høring på forskrift om tiltak for å stanse eller avverge skade fra vilt

Høring på forskrift om tiltak for å stanse eller avverge skade fra vilt Adresseliste Trondheim, 28.10.2013 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/5053 Saksbehandler: Nils Kristian Grønvik Høring på forskrift om tiltak for å stanse eller avverge skade

Detaljer

H vordan forebygge b e i t e s kader av gjess

H vordan forebygge b e i t e s kader av gjess H vordan forebygge b e i t e s kader av gjess B a kgrunn om gjessene og problemet H vo r for har vi laget denne bro s j y re n? Flere gåsearter har økt i antall de siste tiårene, og stadig flere bønder

Detaljer

Tvedestrand kommune Enhet for plan, miljø og eiendom

Tvedestrand kommune Enhet for plan, miljø og eiendom Tvedestrand kommune Enhet for plan, miljø og eiendom Notat Vår ref Deres ref: Saksbehandler Dato 2017/2226-1/K40 Hans Magnus Sætra, 37 19 95 67 19.09.2017 Forslag til mål for beverbestanden og forslag

Detaljer

«Hjortevilt 2012» 18. april Erik Lund Direktoratet for naturforvaltning

«Hjortevilt 2012» 18. april Erik Lund Direktoratet for naturforvaltning «Hjortevilt 2012» 18. april 2012 Erik Lund Direktoratet for naturforvaltning Nasjonalt resultatmål «Alle bestander som kan høstes av planter og dyr i skog skal være forvaltet økosystembasert og høstet

Detaljer

Høring på forslag til ny forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1. april mars2022

Høring på forslag til ny forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1. april mars2022 1 av 6 Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Vår saksbehandler Finn Erlend Ødegård +47 92 85 84 95 Deres dato Deres referanse 02.05.2016 Høring på forslag til ny forskrift om jakt- og

Detaljer

Hekkende sjøfugl i Buskerud 2015 Drøbaksund og Vestfjorden

Hekkende sjøfugl i Buskerud 2015 Drøbaksund og Vestfjorden Hekkende sjøfugl i Buskerud Drøbaksund og Vestfjorden Ærfuglkall som løper i gang før oppflukt. Foto Morten Bergan. Av Geir S. Andersen og Morten Bergan Sammendrag Årets tellinger viste en oppgang på %

Detaljer

Overvåking av sædgås i Norge i 2005

Overvåking av sædgås i Norge i 2005 Overvåking av sædgås i Norge i 2005 Tomas Aarvak & Ingar Jostein Øien NOF rapport 3-2005 Norsk Ornitologisk Forening E-post: nof@birdlife.no Rapport til Direktoratet for naturforvaltning og Fylkesmannen

Detaljer

Handlingsplan mot mink. Johan Danielsen

Handlingsplan mot mink. Johan Danielsen Handlingsplan mot mink Johan Danielsen Mink (Neovison vison) Innført til Norge for pelsdyravl på 1920-tallet Ville bestander av mink i norsk natur fra 1930-tallet I dag er arten etablert i hele Norge med

Detaljer

PRESSEMELDING 21.04.2016

PRESSEMELDING 21.04.2016 PRESSEMELDING 21.04.2016 Foto: Jan Ingar Iversen Båtvik, Norsk Ornitologisk forening. Bildet er tatt ifb ringmerking av havørnungen i 2015. NY HAVØRNHEKKING PÅ HÅØYA FERDSELSRESTRIKSJONER 2016 Havørna

Detaljer

Grågås - biologi og forvaltning

Grågås - biologi og forvaltning Grågås - biologi og forvaltning av Arne Follestad, NINA Sortland 14. mars 2014 Grågåsa e av de fuglan som fer kjæm og fer Grågåsa flyg sånn at alle ser om ho kjæm eller fer Grågåseplogen har innebygd bør

Detaljer

Ulv. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Ulv. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components Ulv Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/rovdyr-og-rovfugler/ulv/ Side 1 / 7 Ulv Publisert 11.08.2015 av Miljødirektoratet Den opprinnelige ulvestammen i Skandinavia

Detaljer

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder Deres referanse Vår referanse Arkiv nr. Dato 2009/63 434.0 20.11.2009 I følge adresseliste Vedtak om kvotejakt på gaupe i region 2 i

Detaljer

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være

Detaljer

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder Deres referanse Vår referanse Arkiv nr. Dato 2017/164 434.0 12.05.2017 Etter adresseliste Vedtak om kvote for betinget skadefelling av

Detaljer

Naturmangfoldloven i praksis, skjøtsel og fremmede arter

Naturmangfoldloven i praksis, skjøtsel og fremmede arter Naturmangfoldloven i praksis, skjøtsel og fremmede arter Eventuell undertittel Honorata Kaja Gajda Fylkesmannens miljøvernavdeling Navn og tittel på foreleser Tid og sted for foredraget Hva er praksisen?

Detaljer

Hekkende sjøfugl i Buskerud 2013 Drøbaksund og Vestfjorden

Hekkende sjøfugl i Buskerud 2013 Drøbaksund og Vestfjorden Hekkende sjøfugl i Buskerud 213 Drøbaksund og Vestfjorden Svartbak. Foto Morten Bergan. Av Geir S. Andersen og Morten Bergan Sammendrag Årets tellinger viste en oppgang på 8 % i antall hekkende par sjøfugl

Detaljer

Gåsejakt i Akershus og Oslo

Gåsejakt i Akershus og Oslo Gåsejakt i Akershus og Oslo -1- Forord Våre jaktbare gåsearter er en flott ressurs som kan gi svært spennende jaktopplevelser samtidig som de kan gi et godt jaktutbytte. Gjessene finner vi i kort avstand

Detaljer

Saksgang Møtedato Saknr 1 Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 08.10.2014 76/14

Saksgang Møtedato Saknr 1 Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 08.10.2014 76/14 SAKSPROTOKOLL Arkivsak-dok. 14/26859 Saksbehandler Bård Andreas Lassen Saksgang Møtedato Saknr 1 Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 08.10.2014 76/14 Uttalelse til forslag om ny forskrift om beverforvaltning

Detaljer

Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Rogneskjær fuglefredningsområde i Asker kommune, Akershus fylke

Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Rogneskjær fuglefredningsområde i Asker kommune, Akershus fylke Supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden DNs tilrådning for Oslo og Akershus fylke Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Rogneskjær fuglefredningsområde i Asker kommune, Akershus fylke

Detaljer

Fagnotat. Endring av minsteareal som grunnlag for fellingstillatelser på hjort i Bergen kommune. Sluttbehandling.

Fagnotat. Endring av minsteareal som grunnlag for fellingstillatelser på hjort i Bergen kommune. Sluttbehandling. BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Bymiljøetaten Fagnotat Saksnr.: 201602432-48 Emnekode: ESARK-8382 Saksbeh: SKSK Til: BBU Stab Kopi til: Fra: Bymiljøetaten Dato: 9. februar 2017 Fagnotat. Endring av minsteareal

Detaljer

Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen

Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen Workshop om vindkraft, kraftledninger og hubro Trondheim 24.02.2009 Kort om hubroen Hubroen vår er verdens største ugle 60-75 cm høy 1,5-2,8 kg

Detaljer

Gjennomføring av vellykket gåsejakt. - like mye en jegersak som grunneiersak?

Gjennomføring av vellykket gåsejakt. - like mye en jegersak som grunneiersak? Gjennomføring av vellykket gåsejakt - like mye en jegersak som grunneiersak? Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold Utmarksavdelingen Glommen Skog SA Viken Skog SA Akershus Grunneierlag Østfold Utmarkslag

Detaljer

Forvaltningsplan for grågås

Forvaltningsplan for grågås Forvaltningsplan for grågås Frøya og Hitra kommuner 2016-2021 Høringsversjon pr. 07.01.2016 FORORD I 1997 ble det vedtatt en lokal forvaltningsplan for grågås på Hitra og Frøya. Planen ble utarbeidet etter

Detaljer

Kommunal forvaltningsplan for grågås (2014-2019) Porsanger kommune

Kommunal forvaltningsplan for grågås (2014-2019) Porsanger kommune Ecofact rapport 303 Kommunal forvaltningsplan for grågås (2014-2019) Porsanger kommune Porsangerfjorden og omkringliggende landområder Ingve Birkeland og Christina Wegener www.ecofact.no ISSN: 1891-5450

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Anders Breili Arkiv: HEIGB 1/8/2 13/6860-10 Dato: 06.01.2015

Saksframlegg. Saksb: Anders Breili Arkiv: HEIGB 1/8/2 13/6860-10 Dato: 06.01.2015 Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Anders Breili Arkiv: HEIGB 1/8/2 13/6860-10 Dato: 06.01.2015 DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL. MODELLFLYPLASS PÅ NYSÆTERHØGDA - LILLEHAMMER MODELLFLYKLUBB

Detaljer

Kartlegging av sjøfugl i planlagte Lofotodden nasjonalpark juni 2013

Kartlegging av sjøfugl i planlagte Lofotodden nasjonalpark juni 2013 Kartlegging av sjøfugl i planlagte Lofotodden nasjonalpark juni 2013 Rapport 2013-35 Forsidebilde Toppskarv utenfor kolonien i Skarveura i Flakstad kommune. Foto: Bjørn Harald Larsen, 6.6.2013. RAPPORT

Detaljer

Delegasjon av myndighet til uttak av vilt av sikkerhetshensyn m.v.

Delegasjon av myndighet til uttak av vilt av sikkerhetshensyn m.v. Delegasjon av myndighet til uttak av vilt av sikkerhetshensyn m.v. Uttak av vilt krever hjemmel Naturmangfoldloven 15 første ledd: 15. (forvaltningsprinsipp) 1 Høsting 2 og annet uttak 3 av naturlig viltlevende

Detaljer

Vannskikjøring på Mjær. Konsekvenser for fuglelivet

Vannskikjøring på Mjær. Konsekvenser for fuglelivet Vannskikjøring på Mjær Konsekvenser for fuglelivet En oppfølging til undersøkelsen fra 1995 Trond Aspelund Norsk Ornitologisk Forening avdeling Oslo og Akershus Sluttrapport 15.10.2000 - 1 - FORORD Etter

Detaljer

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold NOTAT Vår ref.: TT - 01854 Dato: 10. juli 2013 Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold 1. Innledning Dette notatet gir en oversikt over naturmangfoldet i og ved planområdet for Røyrmyra vindkraftverk

Detaljer

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder Sak 14/2010 Lisensfelling på ulv i 2010/2011 ny vurdering Saksutredning fra sekretariatet Følgende dokumenter legges til grunn for saksframlegget:

Detaljer

Høringssvar vedrørende reguleringsplan for Del av Sonskilen. NOF OA viser til offentlig ettersyn av reguleringsplan for del av Sonskilen.

Høringssvar vedrørende reguleringsplan for Del av Sonskilen. NOF OA viser til offentlig ettersyn av reguleringsplan for del av Sonskilen. Vestby kommune Plan, bygg og geodata Kopi til Fylkesmannen i OA, miljøvernavdelingen NOF OA Postboks 1041 Sentrum 0104 OSLO Org.nr. 975 615 308 Bank 7058.05.99611 leder@nofoa.no www.nofoa.no Deres ref.nr.:

Detaljer

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt

Detaljer

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder Deres referanse Vår referanse Arkiv nr. Dato 2011/221 434.0 22.02.2011 I følge adresseliste Vedtak om lisensfelling på ulv i region 2

Detaljer

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2013. Bestandsstørrelse og hekkesuksess.

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2013. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2013. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Oppdragsgiver: Statens Naturoppsyn Kristiansand (SNO) Gjennomført av: Norsk Ornitologisk

Detaljer

FORVALTNINGSPLAN FOR GÅS HALSA KOMMUNE.

FORVALTNINGSPLAN FOR GÅS HALSA KOMMUNE. FORVALTNINGSPLAN FOR GÅS 2013 2017 HALSA KOMMUNE. Foto: Asbjørn Børset Vedtatt i sak xx i Halsa kommunestyre den xxxxxx FORORD. I sak 20/07 den 03.05.07 vedtok Halsa kommunestyre første forvatningsplanen

Detaljer

Høg-Jæren Energipark:

Høg-Jæren Energipark: 1 Høg-Jæren Energipark: Fugleregistreringer ved biodammer 2013 og en sammenligning med 2012 Torgrim Breiehagen Dr. Scient. Notat til Jæren Energi AS 30. januar 2014 Side 1 av 12 2 1) Innledning. Restaurering

Detaljer