Norsk Ornitologisk Forening (NOF)

Transkript

1 Norsk Ornitologisk Forening (NOF) Sandgata 30 B N-7012 Trondheim e-post: nof@birdlife.no internett: Telefon: (+ 47) Bankgiro: Org. nr.: NVA Ringerike kommune Pb 123 sentrum 3502 Hønefoss Hole kommune Viksveien Røyse Deres ref. Deres kontaktperson Vår ref. Vår saksbehandler Dato /420.1 Viggo Ree Høringssvar i anledning "Kommunedelplan for Steinsfjorden og Kroksund" for Ringerike kommune og Hole kommune Det vises til brev fra Ringerike kommune av med tittel "Høring og offentlig ettersyn av nytt planprogram for kommunedelplan for Steinsfjorden" samt offentliggjøring av "Planprogram for kommunedelplan for Steinsfjorden og Kroksund" på Hole kommunes hjemmesider: Høringsfristen er satt til Historikk for verneplanarbeidet Direktoratet for naturforvaltning (DN) gav i mars 2007 Fylkesmannen i Buskerud (FMBU) i oppdrag å utarbeide en verneplan for Tyrifjorden-området. Denne prosessen har dreid seg om to målsettinger. Ved siden av å utarbeide en verneplan for det som er igjen av viktige lokaliteter i Tyrifjorden-området ble FMBU bedt om å gjennomføre en planlegging for å sikre hekkeplasser for vannfugler i våtmarkssystemet. En sentral faktor gjennom denne prosessen har vært utvidelser i forhold til innlemmingen av våtmarkssystemet i Ramsarkonvensjonen i Norsk Ornitologisk Forening (NOF) har under verneplanprosessen vært representert i det rådgivende utvalget som FMBU opprettet i FMBU sendte verneplanen ut på høring med svarfrist og sin tilrådning til DN i november DN behandlet saken og hadde sin tilrådning ("Verneplan for Tyrifjorden") til Miljøverndepartementet klar i oktober Siden dette tidspunkt har saken ligget i departementet (nå Klima- og miljødepartementet - KLD). FMBU foreslo i sin tilrådning i november 2011 biotopvernområder i Steinsfjorden ett sammenhengende verneområde fra Vikbukta og langs vestsiden av Steinsfjorden til og med Åsa-området i nord samt et mindre område i sørøst (Steinsfjorden biotopvernområde i Ringerike og Hole kommuner). I tilrådningen skrev FMBU bl.a.: "Et vern etter naturmangfoldloven har sin styrke i at vedtaket skal gjelde for svært lang tid, mens et vedtak etter plan- og bygningsloven lettere kan endres." FMBU støttet imidlertid kommunene i å utarbeide en kommunedelplan for Steinsfjorden og Kroksund, og syntes dette kunne være et godt alternativ til områdevern dersom kommunedelplanen vil sikre naturverdiene for ettertiden.

2 DN har i sin tilrådning i oktober 2012 gått inn for at de viktigste våtmarksverdiene i Steinsfjorden blir sikret som biotopvernområder (bl.a. med utgangspunkt i naturmangfoldloven). NOF ser med glede på at tilrådningen fra FMBU ikke ble fulgt i denne sammenhengen. Om kommunene hadde hatt et oppriktig ønske om å ivareta viktige naturverdier i Steinsfjorden/Kroksund burde det på dette hold vises takknemlighet over den verneprosess som nå har pågått siden begynnelsen av Hole og Ringerike kunne ha utarbeidet en kommunedelplan for disse delene av Tyrifjorden våtmarkssystem selv om de viktigste arealene i Steinsfjorden hadde blitt vernet ved kongelig resolusjon (primært biotopvernområder). Den pågående konsekvensutredningen for Onsakervika i Hole omfatter også arealer som er vernet (med Ramsarstatus). NOF har også reagert på at Hole og Ringerike drøyet i nesten 5 år med å sette i gang arbeidet med denne kommunedelplanen. Denne prosessen kunne vært påbegynt allerede i I stedet valgte kommunene å vente helt til slutten av 2011 med å starte arbeidet med denne planen i sluttfasen for hele verneprosessen. Først et stykke ut i 2014 ble denne kommeunedelplanen presentert og høringsfristen satt til Kommunal forvaltning av internasjonalt viktige våtmarksverdier er uheldig NOF har liten eller ingen tillit til at kommunene vil være i stand til å gjennomføre en profesjonell forvaltning av våtmarkssystemets viktige deler i Steinsfjorden og Kroksund. Dette grunngis med følgende faktaopplysninger: Da de første verneforslagene for deler av Steinsfjorden og andre lokaliteter i Nordre Tyrifjorden-området ble sendt inn til kommunene i 1991 skjedde det ingen ting. Verneforslagene havnet kun i kommunale skuffer og arkiver. Det var først etter at regionale og nasjonale forvaltningsmyndigheter tok ansvar for naturverdiene i Tyrifjorden-området på midten av 1990-tallet at en positiv og konstruktiv verneprosess tok til. NOF har derfor gjentatte ganger gitt uttrykk for skepsis til ivaretakelse av viktige naturområder via plan- og bygningsloven (som kommunedelplaner). At de betydelige våtmarksverdiene i Steinsfjorden og Kroksund vil bli skikkelig og profesjonelt ivaretatt via en kommunal forvaltning har vi følgelig ikke særlig stor tro på. Om man ser på utviklingen i historisk perspektiv så har de to kommunene i liten eller ingen grad bidratt til vern av sine viktige våtmarksområder via kongelig resolusjon. Dette er det overordnete miljømyndigheter som har sørget for. Derimot har vi sett at kommunene har sørget for å ødelegge en rekke våtmarkslokaliteter i Tyrifjorden-området de siste tiårene, senest det unike flomdamområdet Sandseter i Ringerike kommune i 2011 (som også var en naturtypelokalitet). Kommunen har hovedansvaret for ødeleggelsen av dette særegne flomdamområdet, men mye kunne ha vært annerledes om FMBU hadde engasjert seg i denne saken med mer tyngde og årvåkenhet. Fotodokumentasjon av strandsonen Allerede for over 20 år siden ble det satt i gang et arbeid med fotografering av strandsonen i deler av Steinsfjorden og Tyrifjorden. Dette ble primært gjennomført i Hole kommune fordi man ønsket å kontrollere ulovlige utfyllinger og gravearbeider samt bygging av bl.a. brygger og båthus det ikke var søkt om tillatelse til. En sentral person i dette arbeidet var Kjell Sundøen. Han har utført denne fotodokumenteringen både som representant for naturoppsynet i Hole (med begrenset politimyndighet) og som aktiv representant for bl.a. Steinsfjorden Fiskeforening (etablert i 1932). I dag er Sundøen formann i både denne foreningen og i Hole Jaktforening. På begynnelsen av 1990-tallet foregikk fotograferingen av strandsonen i

3 samarbeid med Holes daværende miljøvernkonsulent Frode Løset. Senere ble fotografier levert inn til de etterfølgende miljøvernkonsulentene Magnar Bjerga og Hans Tollef Solberg. Like før Solberg sluttet i Hole kommune i 2012 stanset Sundøen leveringen av fotografier tatt i strandsonen. Grunnen til at Sundøen gav opp å ta disse fotografiene for kommunen var at det aldri kom noe ut av alt dette arbeidet gjennom flere tiår. Hans innsats resulterte altså ikke i noe som helst, så Sundøen mente det ikke lenger var noen vits i å fortsette denne arbeidsoppgaven. Kjell Sundøen har overfor NOF fortalt at han fra Hole kommune for noen år siden fikk opplyst at man der hadde fotografier tatt langs hele strandsonen i Steinsfjorden og deler av Tyrifjorden, og at det i tillegg fantes flyfotografier fra de samme områdene. I løpet av 2013 ble ulovlige aktiviteter i strandsonen og den tidligere fotograferingen i de samme områdene diskutert og omtalt flere ganger, bl.a. ble saken tatt opp av Hole Senterparti i mars Saken ble kommentert i e-post fra NOF til FMBU (Miljøvernavdelingen) med kopi til bl.a. Hole kommune (postmottak) den Spørsmålet ble behandlet under møte i Hole kommunestyre den (spørsmål til spørretimen). Ordfører Per Berger svarte bl.a.: "Når det gjelder pågående saker samt vurdering av bildemateriale som avdekker avvik mener ordføreren at disse bør behandles grundig, gjerne politisk i plan- og miljøstyret, hvor beslutningen tas etter gjeldende regelverk i kombinasjon med skjønn". Ordfører Per Berger presiserte altså at vurdering av bildemateriale som avdekker avvik skal få en grundig behandling. I e-posten fra NOF til FMBU med kopi til bl.a. Hole kommune (postmottak) av ble det gjort oppmerksom på at fotografier er blitt tatt i strandsonen i Hole i årene før 2007 og fram til 2011/2012. Dette fotomaterialet ble altså tatt av Kjell Sundøen gjennom en årrekke og overlevert Hole kommune. Bortroting av fotodokumentasjon og manglende svar fra Hole kommune Under møtet om kommunedelplan for Steinsfjorden og Kroksund på Hole herredshus den ble opplysningene om at Kjell Sundøen gjennom mange år har tatt fotografier i strandsonen og overlevert Hole kommune nok en gang påpekt. Til stede på dette møtet var bl.a. Fred Harald Nilssen fra Hole SV og Viggo Ree fra NOF. Førstnevnte sendte den en e-post til Hole kommune (postmottak) der han viste til disse fotografiene i kommunens arkiv og han ba om å få se dette materialet. I svar via en e-post fra Hole kommune ved kommuneplanlegger John-Morten Landrø til Fred Harald Nilssen den ble følgende oppplyst: "Viser til din henvendelse om å se strandsonebilder tatt av Kjell Sundøen. Dette er i følge Sundøen bilder som ble levert til Hole kommune i årene før år Vi kan dessverre ikke finne disse i vårt arkiv." Dette resulterte i en skriftlig henvendelse fra NOF til Hole kommune den Her ble det bedt om en nærmere redegjørelse om kommunens anstrengelser for å spore opp fotomateriale fra strandsonen, både det som ble levert fra Kjell Sundøen til miljøvernkonsulentene og det som ble tatt under befaring med kommunen og FMBU ved starten på verneplanprosessen i Hole kommune svarte ikke på NOFs skriftlige henvendelse i løpet av de etterfølgende måneder, og den ble det sendt en purring for å få et svar. Det ble spesielt bedt om at svaret måtte komme i god tid før høringsfristen for kommunedelplanen for Steinsfjorden og Kroksund den Noe svar er enda ikke mottatt.

4 Forvaltningen av Steinsfjordens verdier må gjennomføres av overordnete etater Hole kommune ønsker sammen med Ringerike kommune å forvalte de betydningsfulle naturkvalitetene i Steinsfjorden gjennom plan- og bygningsloven. Et biotopvern (ved kongelig resolusjon) i denne delen av våtmarkssystemet, slik DN har tilrådd, er ikke ønskelig på kommunalt hold. Her ønsker man i stor grad å ta hensyn til flerbruksinteressene. NOF ser det som svært uheldig at disse internasjonale verdiene i Ramsar-systemet skal tas hånd om på kommunalt plan. Hole kommune har gjennom flere tiår vist manglende interesse og engasjement for å kontrollere ulovligheter i strandsonen og har etter eget utsagn "rotet vekk" fotodokumentasjonen som Kjell Sundøen i naturoppsynet samvittighetsfullt og systematisk har samlet og levert inn gjennom flere tiår. NOF har heller ikke fått informasjon om at strandsonefotografiene tatt under befaringen sammen med representanter fra FMBU i 2007 er skaffet til veie. Manglende svar på skriftlig henvendelse fra NOF om disse anliggender høsten 2013 med purring i mars 2014 indikerer at en kommunal forvaltning av naturverdiene i Steinsfjorden ikke kan være det mest gunstige for at Norge skal oppfylle sine forpliktelser for dette våtmarkssystemet innunder Ramsarkonvensjonen. NOF vil be om at overordnete forvaltningsetater sørger for å sikre naturkvailtetene i Steinsfjorden på en profesjonell måte via forpliktende vern (ved kongelig resolusjon). Planlagt jernbane og ny E16 over Kroksund NOF har i mange år fulgt debatten, de politiske behandlingene og utredningene knyttet til ulike samferdselsprosjekter i eller nær Tyrifjorden våtmarkssystem. Dette gjelder i første rekke Ringeriksbanen og ny E16 som i dag dreier seg om et 4-felts motorveiprosjekt med 100 km-sone. Miljømyndighetene på ulike plan skal kjempe for og ivareta naturverdier i vårt land selv om det kommer i konflikt med eksempelvis pågående eller senere samferdselsprosjekter. Hvis ikke vises en defensiv holding i forhold til viktige natur- og miljøoppgaver som skal ivaretas. En sentral del av Tyrifjorden våtmarkssystem er Kroksund. Det vises i den forbindelse til DNs tidligere uttalelser om naturverdiene i Kroksund, bl.a. i forbindelse med Ringeriksbanen. Statens vegvesen har lagt opp til ny E16 mellom Skaret og Hønefoss der man sitter igjen med kun to aktuelle korridorer (grønn og blå). Begge baserer seg på broløsning i Kroksund-området. Grønn korridor gjelder 4-felts motorvei med bro over Kroksund i Hole og ytterligere en broløsning over Storelva ved Busund i Ringerike (grønn korridor mellom Skaret og Styggedalen). Samferdselsdepartementet gav i slutten av januar 2014 Statens vegvesen og Jernbaneverket oppdrag med å samordne og avklare spørsmål om hvordan jernbane og ny motorvei gjennom Hole og Ringerike kan planlegges i forhold til hverandre. På starten av verneplanprosessen (2007) var Kroksund med i bruttoområdene som skulle vurderes. Verken Tyrifjorden-siden eller Steinsfjorden-siden av Kroksund kom med i verneforslaget til FMBU i Disse arealene ble for øvrig tatt ut av verneplanen uten at det rådgivende utvalget fikk tilstrekkelig anledning til å gjennomdiskutere disse viktige sakene. Innen utvalget ble dette oppfattet som en mangelfull saksbehandling. NOF mener fortsatt at det er såvidt mange naturfaglige kvaliteter i denne delen av våtmarkssystemet at et biotopvern i området burde vært tilrådet og etablert. Under arbeidet med Ringeriksbanen på og begynnelsen av 2000-tallet var bl.a. Hole kommune og DN aktive på ulike fronter for å dokumentere og sikre Kroksunds verdier. Kommunen og majoriteten av befolkningen i Hole var sterkt i mot en Ringeriksbane med broløsning over Kroksund. Ramsarkonvensjonens representant Tim Jones, som besøkte

5 Tyrifjorden-området i juni 1997, frarådet norske myndigheter å velge samferdselsprosjekter som innebar broløsning over Kroksund. Dette var av hensyn til helheten i våtmarkssystemet. I den etterfølgende rapporten fra Ramsarkonvensjonens sekretariat av juli 1997 om besøket i Norge var dette et sentralt punkt. Her står det bl.a.: "For å oppfylle forpliktelsene under Ramsar-konvensjonen bør Norge velge jernbane- og/eller veitrasé med den minst mulig direkte og indirekte innvirkning på den økologiske karakter i våtmarkssystemet." Det vises i den forbindelse til oppslag i Ringerikes Blad den under overskriftene "Ramsarutsending fraråder Hole-sporet" og "Ringeriksbanen: - Dropp banen om dere er i tvil". Hensynet til våtmarkssystemet, fuglelivet i Kroksund og Ramsarkonvensjonen var de viktigste argumentene for å imøtegå planene om jernbanebro fra Rørvika til Rudstangen (Thiistangen). Stortinget vedtok derfor i desember 2002 en trasé for Ringeriksbanen øst for Steinsfjorden via Åsa til Hønefoss. De faglige argumentene var bl.a. utredet i flere rapporter fra Norsk institutt for naturforskning (NINA). Her ble bl.a. den viktige trekkorridoren for vannfugler som forflytter seg mellom Steinsfjorden og Tyrifjorden (gjennom Kroksund) spesielt omtalt. Kroksund-området er også av stor betydning for rastende vannfugler i trekktidene. NOF har sendt FMBU det innsamlete ornitologiske materialet gjennom flere tiår fra bl.a. Kroksund vest. FMBUs utelatelse av Kroksund i verneforslaget ble av mange oppfattet som en gavepakke for de som ønsker både 4-felts motorvei på bro (ny E16) og Ringeriksbane på bro over Kroksund (sistnevnte etter eventuell omkamp i Stortinget). Hole kommune ønsker gjennom sin planlegging også å forvalte de viktige naturverdiene i Kroksund gjennom plan- og bygningsloven. Da tar kommunen på seg et enormt ansvar. Hvordan dette forvaltningsarbeidet skal utføres i forholdet til planleggingen av omfattende samferdselsprosjekter i området er blant spørsmålene som er aktuelle i denne sammenheng. Sammenfatning I planprogrammet står det at naturverdier i Steinsfjorden og Kroksund skal ivaretas og at fugleliv og våtmarker må tillegges avgjørende vekt ved utarbeidelsen av kommunedelplanen. Noen nærmere opplysninger om hvordan dette skal gjennomføres kommer ikke fram. Så sent som i mars 2014 fikk NOF opplysninger om utfylling og graving i våtmark ved Steinsfjorden. De to kommunene har liten eller ingen kontroll med hva som har foregått eller foregår langs store deler av strandsonen. Når eksempelvis nøkkellokaliteter er blitt ødelagt og viktig fotodokumentasjon fra strandsonen ikke er ivaretatt må man spørre seg om det på kommunalt hold er tilstrekkelig vilje og interesse for å ivareta og forvalte internasjonalt betydningsfulle naturverdier. Over hele landet mangler denne type kompetanse innen kommunene. Derfor er NOF av den klare oppfatning at dette er en oppgave for regionale og nasjonale miljømyndigheter. Vi mener derfor at viktige biomangfoldkvaliteter i særlig Steinsfjorden må vernes via kongelig resolusjon (biotopvernområder) og forvaltes av FMBU. For Norsk Ornitologisk Forening Kjetil Aa. Solbakken, generalsekretær (Sign.) Viggo Ree, saksbehandler

6 Kopimottakere: Miljødirektoratet Jan-Petter Huberth Hansen Knut Fossum Fylkesmannen i Buskerud <postmottak@fmbu.no> Øivind Holm <oho@fmbu.no> Eldfrid Engen <eldfrid.engen@fmbu.no> Anne Sørensen <annesorensen@gmail.com> Bjørn Harald Larsen <larsen@mfu.no> Kendt Myrmo <kendt.myrmo@gmail.com> Morten Brandt <morten@mbldesign.no> Jon Ludvig Hals <jon.hals@buskerudstorsenter.no> Kjell Sundøen <kjell.sundoen@online.no>