E16 Skaret - Hønefoss Kommunedelplan med KU

Transkript

1 E16 Skaret - Hønefoss Kommunedelplan med KU Merknader til planoppstart - oppsummering med Statens vegvesens kommentarer Region sør Prosjektavdelingen Dato:

2 2 E16 Skaret Hønefoss. Merknader til planoppstart oppsummering med Statens vegvesens kommentarer Innhold Innledning... 3 A Statlige instanser... 4 A1 Fylkesmannen i Buskerud og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)... 4 B Fylkeskommunale instanser... 8 B1 Buskerud Fylkeskommune... 8 C Organisasjoner... 9 C1 Miljøet i Bygda Vår... 9 C2 Norsk Ornitologisk Forening, Hole og Ringerike lokallag D Privatpersoner D1 Fred Harald Nilssen D2 Ellen og Espen Sjåstad Vedlegg: Innkomne merknader i sin helhet... 15

3 E16 Skaret Hønefoss. Merknader til planoppstart oppsummering med Statens vegvesens kommentarer 3 Innledning Statens vegvesen Region sør varslet oppstart av arbeidet fram mot kommunedelplan med konsekvensutredning for E16 Skaret Hønefoss 15. februar Fristen for å komme med merknad til oppstarten av planarbeidet ble satt til 26. mars Planoppstarten ble varslet gjennom brev til offentlige etater med flere, gjennom annonse i Ringerikes Blad 15. februar 2010, samt på prosjektets internettside. Det kom totalt inn seks merknader til planoppstarten, en fra statlige etater, en fra fylkeskommunen, to fra organisasjoner, og to fra privatpersoner. Dette dokumentet oppsummerer de innkomne merknadene og gir Statens vegvesen Region sør sine kommentarer til dem. Merknadene i sin helhet ligger som vedlegg. Merknadene til planoppstart har inngått i Vegvesenets grunnlag ved utarbeidelse av forslag til planprogram for E16 Skaret Hønefoss. Forslaget til planprogram vil bli gjenstand for en egen høring/offentlig ettersyn i regi av kommunene Hole og Ringerike. Spørsmål om prosjektet kan rettes til Statens vegvesen Region sør ved: Gert Myhren, tlf / , e-post gert.myhren@vegvesen.no Nils Brandt, tlf / , e-post nils.brandt@vegvesen.no. Hole kommunes kontaktperson for prosjektet er Hilde Bendz, tlf , e-post hilde.bendz@hole.kommune.no. Ringerike kommunes kontaktperson for prosjektet er Gunnar Hallsteinsen, tlf , e-post gunnar.hallsteinsen@ringerike.kommune.no.

4 4 E16 Skaret Hønefoss. Merknader til planoppstart oppsummering med Statens vegvesens kommentarer A Statlige instanser A1 Fylkesmannen i Buskerud og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Fylkesmannen i Buskerud og NVE har sendt felles merknad. Fylkesmannen i Buskerud viser til en rekke nasjonale føringer som må legges til grunn i planleggingen, og ber om at disse blir synliggjort og vektlagt i det videre planarbeidet. Samtidig som Fylkesmannen ser at planarbeidet vil by på store utfordringer med hensyn på å ivareta sterke miljø- og landbruksverdier, ser de at tiltaket har en samfunnsverdi, slik at det vil bli behov for helhetlige vurderinger og avveining mellom ulike interesser i den videre prosessen. Fylkesmannen er opptatt av å ivareta naturens mangfold, og viser blant annet til den nasjonale målsetningen om å stanse tapet av biologisk mangfold og unngå inngrep i truede naturtyper, og til mål i Naturmangfoldloven for ivaretakelse av naturtyper og arter. Det er knyttet sterke naturverninteresser til store deler av områdene ny E16 Skaret Hønefoss vil kunne berøre. Flere områder er vernet, og det pågår verneplanarbeid for andre området. Fylkesmannen i Buskerud vil møte vegalternativer som berører områder som er vernet eller vurderes for vern, eller som indirekte vil gi negative konsekvenser for verneverdiene, med innsigelse. Fylkesmannen vil komme med mer konkrete innspill i det videre planarbeidet, og ser at vil bli nødvendig å veie naturhensyn mot andre tungtveiende samfunnshensyn. Fylkesmannen peker på nasjonale føringer for vassdrag. Videre viser de til at Steinsfjorden og Tyrifjorden er vernet mot kraftutbygging, og at alle større inngrep derfor må vurderes i forhold til de nasjonale målene for disse vassdragene. Fylkesmannen forutsetter at utredning og ivaretakelse av verdier knyttet til vassdrag og vassdragsbelter blir tillagt stor vekt i det videre planarbeidet. E16 vil kunne berøre områder med viktige kulturlandskapsverdier. Spesielt peker Fylkesmannen på at områdene ved Stein gård/steinsletta er ett av 20 spesielt utvalgte kulturlandskap i Norge, og har spesielt store verdier. Den europeiske landskapskonvensjonen av 2004 gjelder imidlertid alt landskap, ikke bare spesielt verdifulle landskap. Fylkesmannen ber om at det legges stor vekt på å synliggjøre og ivareta landskapsmessige hensyn ved lokalisering og utforming av nye inngrep. Fylkesmannen mener at det må legges vekt på å synliggjøre og i størst mulig grad ivareta sammenhengende grøntstruktur som grunnlag for rekreasjon, landskapskvaliteter og biologisk mangfold. Fylkesmannen ser dette som en stor utfordring ved fremføring av en firefeltsveg gjennom det aktuelle området, og mener at det gjennom valg av traseer og

5 E16 Skaret Hønefoss. Merknader til planoppstart oppsummering med Statens vegvesens kommentarer 5 avbøtende tiltak, for eksempel tunnelløsninger, må arbeides for å finne løsninger som ikke fører til uheldig fragmentering av viktig grøntstruktur. Nasjonale føringer innebærer en utbyggingsstrategi som i stor grad bygger opp under styrking og utvikling av eksisterende tettsteder. Fylkesmannen mener derfor at nye vegløsninger må legge til rette for ønsket tettstedsutvikling, spesielt i tilknytning til Vik og Sundvolden. Videre må det legges til rette for kollektivtrafikk, og det må vektlegges å unngå uheldige barrierevirkninger for gående og syklende. Fylkesmannen peker på at støyhensyn må ivaretas i henhold til Retningslinje for støy i arealplanlegging, T Fylkesmannen mener også at det må innarbeides i planen hvordan eksisterende støyfølsom bebyggelse med uteoppholdsarealer skal sikres tilfredsstillende støyforhold gjennom støytiltak. Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen må ivaretas i arbeidet med kommunedelplanen. Fylkesmannen peker på at dette innebærer at nedbygging eller avskjæring av viktige leke- og oppholdsarealer for barn og unge må unngås og at ivaretakelse av trygge skoleveger må prioriteres. På Røysehalvøya og i områdene mellom Steinsfjorden og Tyrifjorden ligger noe av Norges mest fruktbare dyrka mark, og Fylkesmannen peker på at det er en klar nasjonal føring å ta vare på slike arealer for fremtidig matproduksjon. Fylkesmannen ser at det vil bli meget krevende å etablere en ny firefeltsveg i et landskap med så sterke nasjonale landbruksinteresser. Derfor ber fylkesmannen om at det utredes alternativer som kommer i liten konflikt med dyrka mark, herunder at det utredes et alternativ nord for Steinsfjorden, og at utforming av traseer med tunneler/bruer utredes der dette kan tenkes. Fylkesmannen varsler at alternativer som kommer i konflikt med nasjonale målsettinger innen jordvernet vil kunne utløse innsigelse. Innsigelse vil også kunne bli aktuelt om det ikke er utredet ulike alternativer, der i alle fall ett har små/lite konflikter med nasjonale landbruksinteresser. Av hensyn til både miljø og sikkerhet anbefaler NVE at veganlegget legges i minst mulig direkte berøring med vassdrag og tilhørende kantsoner. Ved tiltak som har vesentlige konsekvenser for vassdrag skal NVE vurdere om det oppstår konsesjonsplikt etter Vannressursloven. Ved kryssing av vassdrag anbefaler NVE generelt at det benyttes bru i stedet for kulvert. NVE ber om at man så tidlig som mulig i planprosessen beskriver eventuelle vassdragsinngrep som planen kan medføre, og fastlegger premissene for den videre behandlingen i reguleringsplanen. NVE ber også om at Statens vegvesen og kommunen har fokus på overflatevannshåndtering i planleggingen. Når det bygges tette flater og arealer omdisponeres, kan det påvirke avrenningen til vassdragene.

6 6 E16 Skaret Hønefoss. Merknader til planoppstart oppsummering med Statens vegvesens kommentarer NVE påpeker at det er registrert mange hendelser med steinsprang på strekningen Skaret Hønefoss, og ber om at den nye vegen legges slik at risikoen for steinsprang blir bedret. Statens vegvesen Region sør sine kommentarer: Statens vegvesen tar til etterretning de føringene Fylkesmannen i Buskerud og NVE viser til. Som Fylkesmannen påpeker, vil E16 Skaret Hønefoss gå gjennom et område med spesielt store miljø- og landbruksverdier. Vegvesenet har derfor tidlig i planarbeidet innledet en dialog med Fylkesmannen, og ønsker å fortsette denne dialogen gjennom arbeidet med konsekvensutredning og kommunedelplan. Fylkesmannen peker på en rekke viktige temaer for den kommende konsekvensutredningen. Tabellen nedenfor gir en oversikt over hvor i planprogrammet og konsekvensutredningen man vil finne omtale av de ulike temaene. Tema Fylkesmannen peker på Naturens mangfold Vassdrag Landskap/kulturlandskap Friluftsliv og overordnet grøntstruktur Transport og klima Støy Barn og unges interesser Kapittel i planprogram og konsekvensutredning der temaet behandles Naturmiljø Naturmiljø, Nærmiljø og Friluftsliv, Landskapsbilde Landskapsbilde, Naturressurser (landbruk), Naturmiljø (biologisk mangfold), Kulturmiljø Nærmiljø og friluftsliv, Landskapsbilde, Naturmiljø (biologisk mangfold) Støy og luftforurensning (beregning av utslipp), Friluftsliv, Regionale virkninger, Kollektivtransport, Tilrettelegging for gående og syklende Støy (prissatt konsekvens, antall støyutsatte), Nærmiljø og friluftsliv Nærmiljø og friluftsliv, Tilrettelegging for gående og syklende Landbruk/jordvern Naturressurser Tabell 1: Oversikt over temaer Fylkesmannen i Buskerud peker på i sin merknad til planoppstart og hvilke kapitler i planprogram og konsekvensutredning disse behandles innenfor En kommunedelplan er en plan på overordnet nivå. Støy vil bli behandlet i konsekvensutredningen, og det vil bli utarbeidet støysonekart etter Retningslinje for støy i arealplanlegging, T Det skal utredes en rekke ulike vegløsninger. Vegvesenet vil utarbeide støysonekart for alle løsningene, men mener at det ikke er hensiktsmessig eller overkommelig å redegjøre detaljert for hvordan all støyfølsom bebyggelse med uteoppholdsarealer skal støyskjermes i denne planfasen. Dette må man arbeide mer detaljert med i reguleringsplanfasen, da man skal jobbe videre med alternativet som velges i kommunedelplanfasen. I arbeidet med kommunedelplanen må støyskjerming behandles på et mer overordnet nivå.

7 E16 Skaret Hønefoss. Merknader til planoppstart oppsummering med Statens vegvesens kommentarer 7 Fylkesmannen ber om at det utredes et alternativ nord for Steinsfjorden fordi denne løsningen kommer i liten konflikt med dyrka mark på Røysehalvøya. Fylkesmannen varsler at det kan bli aktuelt med innsigelse dersom det ikke utredes minst ett alternativ som har lite konflikter med nasjonale landbruksinteresser. Vegvesenet etterkommer Fylkesmannens ønske, og foreslår i vårt forslag til planprogram å utrede en vegløsning som går øst og nord for Steinsfjorden (om Åsa). Vegvesenet ser imidlertid en del utfordringer knyttet til en slik løsning: Den nye vegen vil ikke betjene sentrale deler av Hole, og heller ikke Ringerike sør for Hønefoss Kjørelengden mellom Rørvik og Hønefoss blir lengre enn i øvrige løsninger og lengre enn dagens veg. Løsningen kan bli vanskelig å delfinansiere med bompenger fordi bompengeinnkreving på den nye vegen kan føre til at mange velger eksisterende veg. Dette svekker inntektsgrunnlaget for bompengeinnkrevingen, og gir økt trafikk på gamlevegen. Vegen om Åsa vil også medføre negative konsekvenser for omgivelsene, blant annet beslag av dyrka mark i området nord for Steinsfjorden og vestover til Hvervenmoen. Konsekvensutredningen vil redegjøre nærmere for konsekvensene for veg om Åsa på linje med konsekvensene for øvrige vegløsninger. I Vegvesenets forslag til planprogram foreslås det å utrede en rekke tunnelløsninger. Dersom veg som krysseer Storelva blir aktuell, må kryssingen skje på bru. Flere vegløsninger Vegvesenet foreslår å utrede vil berøre vassdrag. Vegvesenet har derfor invitert NVE til å delta i en samarbeidsgruppe som holdes informert underveis i arbeidet med prosjektet og gis mulighet til å komme med innspill og råd til planleggingen. Vegvesenet er kjent med at det er problemer med steinsprang på deler av dagens veg. Vi vil etterstrebe at steinsprang ikke blir noe problem langs den nye vegtraseen. Dersom den nye vegtraseen medfører strekninger med fare for steinsprang, vil det være behov for sikringstiltak. Disse vurderingene vil bli gjort i senere planfaser.

8 8 E16 Skaret Hønefoss. Merknader til planoppstart oppsummering med Statens vegvesens kommentarer B Fylkeskommunale instanser B1 Buskerud Fylkeskommune Fylkeskommunen påpeker at arbeidet med kommunedelplan for E16 Skaret Hønefoss har vært startet opp tidligere, men fikk et opphold før det nå er startet opp igjen. Fylkeskommunen mener at planprogrammet bør inneholde en oppsummering av arbeidet så langt, samt et kapittel som redegjør for planer som har betydning for planarbeidet som nå er startet opp igjen. Fylkeskommunen viser ellers til at deres deltakelse i planarbeidet allerede er avklart, og at det har vært avholdt et møte etter at arbeidet med prosjektet ble tatt opp igjen. Statens vegvesen Region sør sine kommentarer: I planprogrammet legger Vegvesenet inn en kort omtale av prosjektets forhistorie. Planprogrammet vil omtale referansesituasjonen (0-alternativet) som legges til grunn i konsekvensutredningen, og redegjøre for hvilke andre planer med betydning for planleggingen av E16 Skaret Hønefoss som forutsettes gjennomført fram til valgt sammenligningsår i konsekvensutredningen. Planprogrammet vil også klargjøre hvordan forholdet til andre planer skal behandles i konsekvensutredningen.

9 E16 Skaret Hønefoss. Merknader til planoppstart oppsummering med Statens vegvesens kommentarer 9 C Organisasjoner C1 Miljøet i Bygda Vår Miljøet i Bygda Vår stiller spørsmål ved om det er behov for firefeltsveg for å avvikle trafikken mellom Skaret og Hønefoss. De mener firefeltsveg er unødvendig, og at man i stedet bør ivareta trafikksikkerheten gjennom å bygge fysisk midtdeler på utsatte strekninger, et arbeid som allerede er i gang. Miljøet i Bygda Vår peker på at uansett hvor i landskapet den nye vegen blir lagt, vil den ødelegge verdier og kvaliteter i omgivelsene. Prosjektet er derfor, slik Miljøet i Bygda Vår ser det, ikke i tråd med sentrale myndigheters signal om at kvaliteter i natur- og kulturlandskap skal tas vare på. Statens vegvesen Region sør sine kommentarer: Bakgrunnen for at Vegvesenet har startet arbeidet med kommunedelplan for E16 Skaret Hønefoss er følgende omtale i St. meld. nr. 16 ( ) Nasjonal transportplan (side 235 og 236): Den gjenværende strekningen mellom Skaret og Hønefoss har svært variabel standard. Det foreligger ingen konkrete planer for utbygging av denne strekningen. Regjeringen legger derfor opp til at det i løpet av perioden blir utarbeidet planer for strekningen og at finansieringsløsninger blir vurdert i dialog med lokale myndigheter. [...] Trafikkbelastningen tilsier at E16 bør bygges ut til firefeltsveg på hele strekningen Oslo Hønefoss. Ved planlegging av nye veger skal vegene dimensjoneres for trafikkmengden 20 år etter åpningsåret. I Vegvesenets forslag til planprogram foreslås det å sette siste år i neste Nasjonal transportplan, 2023, som antatt åpningsår. Dermed skal vegen dimensjoneres for anslått trafikkmengde i Dagens trafikkmengde er på ca kjt/døgn ved Skaret og ca kjt/år ved Ringvold. Gjeldende grense for når en ny veg skal bygges med fire kjørefelt er kjt/døgn. Trafikkmengden ved Ringvold er allerede over denne grensen i dag. Vekstprognosene tilsier at innen dimensjoneringsåret 2043 vil også trafikkmengden på Skaret være godt over grensen for firefeltsveg. På tross av dette foreslår Statens vegvesen Region sør i sitt forslag til planprogram å utrede en løsning med redusert standard på strekningen Skaret Rørvik, der det tas utgangspunkt i dagens to- og trefeltsveg og trafikksikkerheten økes gjennom at hele

10 10 E16 Skaret Hønefoss. Merknader til planoppstart oppsummering med Statens vegvesens kommentarer strekningen får fysisk midtdeler. Denne løsningen vil kreve at Vegdirektoratet godkjenner fravik fra gjeldende normaler for vegbygging. På strekningen Rørvik Stein ser ikke Vegvesenet det som realistisk å få til en god vegløsning på lang sikt i eksisterende trasé. I forslaget til planprogram er derfor kun foreslått å utrede veg i ny trasé på denne strekningen. Alle alternativer på strekningen innebærer tunnel. I gjeldende normaler for tunneler er grensen for når det skal være fire kjørefelt fordelt på to tunnelløp satt til kjt/døgn. Dette kravet er satt av hensyn til sikkerheten i tunnelene. Vegvesenet ser det ikke som realistisk å få fravik fra kravet, og legger derfor til grunn at kravet må tilfredsstilles på denne strekningen. På strekningen Stein Hvervenmoen har Vegvesenet i forslaget til planprogram foreslått å utrede en løsning med redusert standard som følger dagens trasé så langt det er mulig. Denne løsningen er basert på en såkalt smal firefeltsveg (19 m bred) og at kryss anlegges som rundkjøringer i stedet for som planskilte kryss. Den smale firefeltsvegen tilfredsstiller imidlertid ikke kravene i gjeldende normaler for vegbygging, og vil kreve at Vegdirektoratet godkjenner fravik fra normalene. Med bakgrunn i merknad fra Fylkesmannen i Buskerud (se kapittel A1 foran i dette dokumentet), foreslår Vegvesenet i forslaget til planprogram å utrede en vegløsning som går øst og nord for Steinsfjorden (om Åsa). Ved en slik løsning vil man unngå de negative konsekvensene av vegen på Røysehalvøya. C2 Norsk Ornitologisk Forening, Hole og Ringerike lokallag Innledningsvis viser Norsk Ornitologisk Forening (NOF) til annonse i Ringerikes Blad og frist for innsendelse av merknad NOF mener at de mest kompliserte strekningene på E16 i Akershus og Søndre Buskerud er parsellene Sandvika Vøyenenga og Bjørum Skaret. De mener at det ikke ligger noe inne i Nasjonal Transportplan om strekningen Skaret Hønefoss. NOF peker på at utvidelse av E16 mellom Sundvollen og Hønefoss vil være et meget omfattende og krevende utbyggingsprosjekt, og viser til Hole kommunes vedtak om kryssing av Kroksund i undersjøisk tunnel. NOF tar det som en selvfølge at et så stort utbyggingsprosjekt må gjennom en ekstern kvalitetssikting (KS1) før det konsekvensutredes. Videre peker NOF på de store verdiene som finnes i det aktuelle området, blant annet flere områder som er vernet og andre områder der en verneprosess pågår, samt særs viktige våtmarkslokaliteter i Nordre Tyrifjord som i 1996 ble innlemmet i den internasjonale Ramsarkonvensjonen.

11 E16 Skaret Hønefoss. Merknader til planoppstart oppsummering med Statens vegvesens kommentarer 11 NOF mener at trafikksikkerheten bør vektlegges, og at med de midtdeler-tiltakene som allerede er gjennomført og som skal gjennomføres, vil det ikke være behov for firefeltsveg på strekningen Skaret Hønefoss. Dersom ny E16 mellom Sundvollen og Hønefoss likevel skulle tvinge seg fram, mener NOF at den mest miljøvennlige løsningen er undersjøisk tunnel gjennom Kroksundområdet og en utvidelse av dagens veg over Steinsletta. NOF mener at man ikke kan bygge bruer og ødelegge lokaliteter i et internasjonalt viktig våtmarkssystem. De mener også at nye bru-løsninger over Kroksund vil bli dødsfeller for svaner og andre vannfugler, og viser til at Ringeriks-Kraft for noen år siden la alle sine kabler i bakken for å hindre kollisjoner med fugler, spesielt svaner. NOF viser også til en rekke rapporter utarbeidet av Norsk Institutt for Naturforskning i forbindelse med planlegging av Ringeriksbanen på 1990-tallet. Dersom planer for nye utbygginger av veg eller jernbane vil berøre eller true de internasjonalt viktige våtmarksområdene i Hole og Ringerike, vil NOF rapportere dette til Ramsarkonvensjonen. Etter at Ramsarkonvensjonen besøkte Tyrifjorden-området i 1997, ble det henstilt til norske myndigheter om finne fram til de mest miljøvennlige løsningene for veg og bane. En eventuell kryssing av Storelva nær Busund i Ringerike kommune vil etter NOFs oppfatning ødelegge verdifulle våtmarkslokaliteter. NOF viser til at det arbeides for å etablere et nytt naturreservat i dette området. Avslutningsvis peker NOF på at en eventuell ny E16 vil føre til store konflikter også lokalt i Hole, noe erfaringene fra planleggingen av Ringeriksbanen viser. NOF minner om at Hole kommunestyre var en av de sterkeste motstanderne av jernbane med bru over Kroksund, og at Stortinget av hensyn til våtmarksområdene i Nordre Tyrifjorden vedtok en jernbanetrasé øst for Steinsfjorden. Statens vegvesen Region sør sine kommentarer: Statens vegvesens annonse med varsel om planoppstart sto i Ringerikes Blad 15. februar 2010 (på side 22). 20. mars 2010 hadde Ringerike kommune en annonse med diverse informasjon fra kommunen. Kommunen valgte da å trykke Vegvesenets annonsetekst på nytt som en del av fellesannonsen. Når det gjelder omtalen av E16 Skaret Hønefoss i Nasjonal transportplan og bakgrunnen for vegstandarden som legges til grunn i planleggingen, viser vi til svaret på merknadene fra Miljøet i Bygda Vår, kapittel C1 foran i denne rapporten. I utgangspunktet skal alle statlige investeringsprosjekter med kostnad over 500 mill. kr gjennom en overordnet konseptvalgutredning (KVU) og en ekstern kvalitetssikring (KS1, kvalitetssikring i tidlige planfase) før man begynner planleggingen etter plan- og bygningsloven (f.eks. kommunedelplan med konsekvensutredning). Denne ordningen ble innført i samferdselssektoren i 2006.

12 12 E16 Skaret Hønefoss. Merknader til planoppstart oppsummering med Statens vegvesens kommentarer I 2007 startet Jernbaneverket arbeidet med KVU for Ringeriksbanen. I denne utredningen er det i tillegg til en rekke banekonsepter også utredet to vegkonsepter, et firefeltskonsept og et konsept basert på utbedring av E16 i dagens trasé. Konseptvalgutredningen for Ringeriksbanen er tilgjengelig på internett: KVUen for Ringeriksbanen har foreløpig ikke vært gjennom den eksterne kvalitetssikringen (KS1). I St. meld. nr. 16 ( ) Nasjonal transportplan (side 235) legger Regjeringen opp til at E16 Skaret Hønefoss skal planlegges i perioden : Den gjenværende strekningen mellom Skaret og Hønefoss har svært variabel standard. Det foreligger ingen konkrete planer for utbygging av denne strekningen. Regjeringen legger derfor opp til at det i løpet av perioden blir utarbeidet planer for strekningen og at finansieringsløsninger blir vurdert i dialog med lokale myndigheter. Det er med bakgrunn i Nasjonal transportplan Statens vegvesen har gjenopptatt arbeidet med planlegging av E16 Skaret Hønefoss. Samferdselsdepartementet har ikke gitt føringer om KVU-/KS1-prosess for E16 Skaret Hønefoss utover det som er gjort i forbindelse med KVU for Ringeriksbanen. For en redegjørelse om hvor i Vegvesenets forslag til planprogram og den kommende konsekvensutredningen man vil finne omtale av konsekvenser for de ulike verdiene som finnes i området som kan bli berørt, viser vi til våre kommentarer til merknadene fra Fylkesmannen i Buskerud og NVE i kapittel A1 foran. Løsningen NOF går inn for dersom ny veg skulle tvinge seg fram, inngår blant løsningene Vegvesenet foreslår å utrede i sitt forslag til planprogram.

13 E16 Skaret Hønefoss. Merknader til planoppstart oppsummering med Statens vegvesens kommentarer 13 D Privatpersoner D1 Fred Harald Nilssen Innledningsvis viser Nilssen til annonse i Ringerikes Blad , og mener at fristen for å komme med merknad innen var altfor kort. Nilssen ber om at løsninger som innebærer bru over Kroksund og veg over Fekjær, Løken og Borgen blir skrinlagt. Han mener utredning av slike alternativer er sløsing med samfunnets ressurser, og viser til at lignende alternativer ble utredet i forbindelse med planlegging av Ringeriksbanen på 1990-tallet, og at hovedrapporten derfra har en rekke motforestillinger mot traseer over dyrka mark, skog og våtmarksområder. Nilssen viser til Hole kommunes vedtatte plan om å legge E16 i tunnel under Kroksund, og peker på at en vesentlig grunn til at dette vedtaket ble fattet var at man ville ta vare på landskapsbildet og utsikten fra Kongens utsikt. Statens vegvesen Region sør sine kommentarer: Statens vegvesens annonse med varsel om planoppstart sto i Ringerikes Blad 15. februar 2010 (på side 22). 20. mars 2010 hadde Ringerike kommune en annonse med diverse informasjon fra kommunen. Kommunen valgte da å trykke Vegvesenets annonsetekst på nytt som en del av fellesannonsen. I 2007 ble det avholdt et idéseminar for å søke etter traseer for E16 Skaret Hønefoss, der Nilssen var en av deltakerne. Et flertall av arbeidsgruppene på seminaret foreslo vegløsninger som krysser Kroksund på bru, går i tunnel gjennom Gjesvalåsen og deretter som veg i dagen i retning Løken og Helgelandsmoen. Dette er bakgrunnen for at Vegvesenet foreslår å utrede en slik løsning. En rapport som oppsummerer idéseminaret er tilgjengelig på prosjektets internettside I Vegvesenets forslag til planprogram er det foreslått å utrede et bredt spekter av løsninger for å få et godt beslutningsgrunnlag når valget av løsning skal tas. D2 Ellen og Espen Sjåstad Sjåstad mener at utvidelse til fire kjørefelt i eksisterende vegtrasé vil medføre ulemper, men peker på at det allerede er gjort inngrep da dagens veg ble bygget, og at bensinstasjoner, veikro og annen infrastruktur er tilpasset denne traseen.

14 14 E16 Skaret Hønefoss. Merknader til planoppstart oppsummering med Statens vegvesens kommentarer Sjåstad er imot veg i nye traseer i retning Helgelandsmoen som berører områder der det ikke er veg i dag, både dyrka mark, skogsområder og våtmarksområder. De peker på den pågående verneprosessen for Tyrifjorden, og på at Gjesvalåsen og tilhørende områder er et mye brukt sentrumsnært frilufts- og rekreasjonsområde som både privatpersoner, skoler og barnehager har glede av. Det samme gjelder for skogsområdene fra Løken mot Helgelandsmoen. Sjåstad ber om at det tas hensyn til mulighetene for friluftsliv og rekreasjon i den videre planleggingen av vegen. Statens vegvesen Region sør sine kommentarer: Vegvesenet er kjent med de store verdiene som finnes i området der ny veg skal planlegges. Alle disse verdiene vil bli temaer i den kommende konsekvensutredningen. Vi viser blant annet til vårt svar på merknader fra Fylkesmannen i Buskerud i kapittel A1 og vårt svar på merknader fra Miljøet i Bygda Vår i kapittel C1 foran i denne rapporten. I Vegvesenets forslag til planprogram foreslås et bredt spekter ulike vegløsninger utredet. Disse vil ha forskjellige konsekvenser, og ulike områder vil bli berørt ved ulike vegløsninger. Før det velges vegløsning gjennom et område med så store verdier som i dette tilfellet, mener Vegvesenet det er riktig å utrede et bredt utvalg av løsninger. Noen av disse vil berøre områdene Sjåstad er særlig opptatt av, andre vil berøre andre områder.

15 E16 Skaret Hønefoss. Merknader til planoppstart oppsummering med Statens vegvesens kommentarer 15 Vedlegg: Innkomne merknader i sin helhet

16 Vår dato Vår referanse /9109 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkiv nr. Deres referanse Eli Kristin Nordsiden Statens vegvesen Serviceboks ARENDAL Ringerike kommune og Hole kommune - kommunedelplan for E16 fra Skaret til Hønefoss - varsel om oppstart Vi viser til kommunens oversendelse av 15. februar 2010, mottatt her 18. februar Sammendrag/oppsummering fra etatene Fylkesmannen Vi viser til nasjonale føringer som må legges til grunn og ber om at disse blir synliggjort og vektlagt i det videre arbeidet med planprogram og planutforming. Planarbeidet vil by på store utfordringer med hensyn på ivaretakelse av sterke miljø- og landbruksverdier, samtidig som vi ser at tiltaket har en samfunnsverdi. Dette vil i den videre prosessen innebære et stort behov for helhetlige vurderinger og avveininger mellom ulike interesser. NVE Av hensyn til både miljø og sikkerhet anbefaler NVE at veganlegget legges i minst mulig direkte berøring med vassdrag og tilhørende kantsoner. Vi ber om at alle vann og vassdrag i planområdet, inkludert åpne og lukkede bekker merkes tydelig på plankartet og reguleres til arealformål Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone, jf ny pbl 11-7 nr.6. Fylkesmannen har følgende merknader: Statens vegvesen har varslet oppstart av arbeid med kommunedelplan for E16 på strekningen fra Skaret til Hønefoss i Hole og Ringerike kommuner. Veien skal planlegges med fire kjørefelt. Det skal utarbeides et planprogram som angir hvilke veiløsninger og hvilke konsekvenser som foreslås utredet. Fylkesmannen vil ved varsel om oppstart vise til nasjonale føringer som må legges til grunn og ber om at disse blir synliggjort og vektlagt i det videre arbeidet med planprogram og planutforming. Fylkesmannen ser imidlertid at planarbeidet vil by på store utfordringer med hensyn på ivaretakelse av sterke miljø- og landbruksverdier, samtidig som vi ser at tiltaket har en samfunnsverdi. Dette vil i den videre prosessen innebære et stort behov for helhetlige vurderinger og avveininger mellom ulike interesser. Telefon sentralbord: Postadresse: Postboks 1604, 3007 Drammen Internett: fax: Besøksadresse: Statens Hus, Grønland 32, Drammen Organisasjonsnr.: E-post: Postmottak@fmbu.no

17 Side 2 av 6 Naturens mangfold Det er en nasjonal målsetting å stanse tapet av biologisk mangfold og unngå inngrep i truede naturtyper. Videre skal økologiske funksjoner opprettholdes i hensynskrevende naturtyper. Vi vil også vise til at Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) av 19. juni 2009 fastsetter mål for ivaretakelse av naturtyper og arter. Videre omhandler denne loven sentrale prinsipper om kunnskapsgrunnlag og miljørettlige prinsipper som skal legges til grunn også for arealplanlegging etter annet lovverk. Vegvesenet er kjent med at det er knyttet sterke naturverninteresser til store deler av områdene som ny E16 vil kunne berøre. Fylkesmannen forutsetter at hensynet til biologisk mangfold tillegges stor vekt ved valg av løsning. Vi viser til naturbasen for lokalisering av eksisterende verneområder. Følgende eksisterende verneområder ligger i områder som kan bli berørt av planarbeidet for E16: - Viksåsen/Biliåsen naturreservat og landskapsvernområde ved Vik - Juveren, Synneren og Lamyra naturreservater ved Storelva - Hurumåsen/Burudåsen naturreservat på Steinsletta - Garntangen naturminne mellom Vik og Sundvollen - Kjellerberget naturminne Fylkesmannens miljøvernavdeling vil allerede innledningsvis i planprosessen gjøre oppmerksom på at traseforslag som direkte berører eksisterende verneområder eller som indirekte vil gi negative konsekvenser for verneverdiene, vil bli møtt med innsigelse. Planarbeidet for ny E16 vil også kunne berøre områder som omfattes av verneplanarbeidet for utvidelse av de vernete våtmarksområdene i Tyrifjorden. Vurderingsområder for utvidet våtmarksvern omfatter følgende områder: - Storelva fra utløp Averøya opp til Slepa, inkludert kroksjøer og evjer/bukter samt noen mindre skogområder - Hele vestlige og sørlige delen av Steinsfjorden - Kroksund-Storøysund fra brua over Kroksund til brua over til Storøya og bassenget vestover til Sælabonn. Traseforslag som berører vurderingsområde for vern, vil også bli møtt med innsigelse. Det kan bli endringer i hvilke arealer som er med i verneplanen. Fylkesmannen vil i løpet av sommerhalvåret 2010 sende forslag om vern på høring. Kart for dagens vurderingsområde er lagt ut på Denne siden vil bli løpende oppdatert. Fylkesmannen vil ellers komme med mer konkrete innspill i forbindelse med det videre arbeidet med planprogram og utredning av ulike trasealternativ, der det også må gjøres nødvendige avveininger mot andre tungtveiende samfunnshensyn. I tillegg til ovennevnte områder med nasjonale og dels internasjonale verneverdier, er det også andre områder med viktige naturtyper og stor betydning for biologisk mangfold som kan bli berørt av planarbeidet. Vi viser blant annet til registreringer i Naturbasen. Dette er også områder som må også belyses og søkes ivaretatt i planprosessen.

18 Side 3 av 6 Vassdrag I St. meld. nr. 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand er det en arealpolitisk føring at vassdragene skal forvaltes gjennom helhetlig arealpolitikk som sikrer vassdragslandskap, vassdragsbelter og vannressurser. Videre er det i 1-8 i ny plan- og bygningslov som trådte i kraft 1. juli 2009, fastsatt at det i 100-metersbeltet langs vassdrag skal tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Steinsfjorden og Tyrifjorden er vernet mot kraftutbygging. Alle større inngrep må derfor vurderes i forhold til de nasjonale målene for disse vassdragene. Det skal i denne sammenheng legges særlig vekt på å unngå inngrep som reduserer verdien for landskapsbilde, naturvern, friluftsliv, vilt, fisk, kulturminner og kulturmiljø. Vi viser til Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag, rundskriv T På denne bakgrunnen forutsetter Fylkesmannen at utredning og ivaretakelse av verdier knyttet til vassdrag og vassdragsbelter, blir tillagt stor vekt i det videre planarbeidet. Landskap Planarbeidet vil kunne berøre områder med viktige kulturlandskapsverdier. Områdene ved Stein gård/steinssletta er ett av 20 spesielt utvalgte kulturlandskap i Norge og innehar store kulturlandskapsverdier. Vi viser også til områder registrert i rapporten nasjonal registrering av verdifullt kulturlandskap i Buskerud fra Fylkesmannen peker på at det er en nasjonal målsetting å forvalte kulturlandskapet slik at kulturhistoriske og estetiske verdier, opplevelsesverdier, biologisk mangfold og tilgjengelighet opprettholdes. Vi vil også vise til Den europeiske landskapskonvensjonen som trådte i kraft 1.mars Landskapskonvensjonen gjelder alt landskap, ikke bare spesielt verdifulle. Vi ber med dette om at det i planarbeidet legges stor vekt på å synliggjøre og ivareta landskapsmessige hensyn ved lokalisering og utforming av nye inngrep. Friluftsliv og overordnet grøntstruktur I arbeidet med kommunedelplanen må det legges vekt på å synliggjøre og i størst mulig grad ivareta sammenhengende grøntstruktur som grunnlag for rekreasjon, landskapskvaliteter og biologisk mangfold. Vi ser at dette vil være en stor utfordring ved fremføring av en firefelts vei gjennom det aktuelle området. Det må arbeides for å finne løsninger som ikke fører til en uheldig fragmentering av viktig grøntstruktur gjennom valg av traseer og avbøtende tiltak, for eksempel tunnelløsninger. Transport og klima Et bærekraftig utbyggings- og transportmønster må baseres på løsninger som reduserer det totale reisebehovet og vektlegger kollektivtransport og tilrettelegging for syklende og gående. Fylkesmannen viser til rikspolitiske retningslinjer for en samordnet areal- og transportplanlegging, Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging, fastsatt 4. september 2009 og St. meld. nr. 34 ( ) Norsk klimapolitikk. Planområdet ligger i et område med et stort utbyggingspress i aksen mellom Bærum og Hønefoss. Nasjonale føringer innebærer en utbyggingsstrategi som i stor grad bygger opp

19 Side 4 av 6 under en styrking og utvikling av eksisterende tettsteder. Nye veiløsninger må derfor legge til rette for ønsket tettstedsutvikling, spesielt i tilknytning til Vik og Sundvollen. Det må blant annet unngås løsninger som fører til støysoner som vanskeliggjør fremtidige utviklingsmuligheter for tettstedene. Videre må det legges godt til rette for kollektivtrafikk, både med hensyn til holdeplasser, knutepunkt og tilgjengelighet. Det må også legges vekt på å unngå uheldige barrierevirkninger ved å sikre gode gang- og sykkelforbindelser og tilgjengelighet for gående og syklende til sentrumsfunksjoner, annen offentlig og privat service og områder for rekreasjon og friluftsliv. Støy Støymessige forhold vil bli et sentralt tema i arbeidet med kommuneplanen. Støyhensyn må ivaretas i tråd med Miljøverndepartementets retningslinje for støy i arealplanlegging T-1442 for eksisterende støyømfintlig bebyggelse med uteoppholdsarealer. Støyforholdene må også vurderes ut fra hensynet til frilufts- og rekreasjonsområder og områder med naturverdier. I henhold til Miljøverndepartementets retningslinje forutsetter vi at det blir foretatt en kartlegging av støysoner som en del av arbeidet med kommunedelplanen. De ulike sonene skal legges til grunn for videre bestemmelser om hvor ny støyfølsom arealbruk ikke kan etableres og hvor slik etablering bare kan skje med spesielle avbøtende tiltak. Det må også innarbeides i planen hvordan eksisterende støyfølsom bebyggelse med uteoppholdsarealer skal sikres tilfredsstillende støyforhold gjennom støytiltak. Barn og unges interesser Fylkesmannen viser til at arbeidet med kommunedelplanen også må ivareta Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen, rundskriv T-2/08. Retningslinjene skal sikre barn og unge tilstrekkelige og trygge lekemuligheter i nærmiljøet. Nedbygging eller avskjæring av viktige leke- og oppholdsarealer for barn og unge må derfor unngås, og ivaretakelse av trygge skoleveier må prioriteres. Landbruk/jordvern På Røysehalvøya og områdene mellom Steinsfjorden og Tyrifjorden ligger noe av Norges mest fruktbare dyrka mark, og her har det vært drevet jordbruksproduksjon i mange hundre år. Store deler av dette området er preget av jordbruksdrift og jordbruksbebyggelse. Det er en klar nasjonal føring å ta vare på slike arealer for framtidig matproduksjon. Det er en nasjonal målsetting å halvere omdisponeringen av arealer med dyrka marka til andre formål innen Dette krever en strengere praksis for bruken av slike arealer nå i forhold til tidligere år. Etter 2010 blir utfordringen og hindre at omdisponeringen igjen øker. Fylkesmannen ser at det vil bli meget krevende å etablere ny firefelts veg i dette landskapet med så sterke nasjonale landbruksinteresser. Vi ber derfor om at det også utredes alternativer som kommer i liten konflikt med dyrka mark, herunder at det utredes også et alternativ nord for Steinsfjorden da et slikt alternativ ikke vil komme i konflikt med sentrale deler av Røysehalvøya i det hele tatt. Utforming av traseer med tunneler/broer vil også kunne spare vesentlige arealer med dyrka mark, og bør utredes der dette kan tenkes. Alternativer som kommer i konflikt med nasjonale målsettinger innen jordvernet vil kunne utløse innsigelse. Innsigelse vil også kunne bli aktuelt om det ikke er utredet ulike alternativer, der i hvert fall ett har små/lite konflikter med nasjonale landbruksinteresser.

20 Side 5 av 6 NVE har følgende merknader: Av hensyn til både miljø og sikkerhet anbefaler NVE at veganlegget legges i minst mulig direkte berøring med vassdrag og tilhørende kantsoner. Ved nærføring skal det opprettholdes en kantsone/vegetasjonsbelte som motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr, jf vannressurslovens 11. Dersom det planlegges utfylling eller andre tiltak som har vesentlige konsekvenser for vassdrag, skal NVE vurdere om tiltaket kan medføre skader eller ulemper for allmenne interesser på en slik måte at det oppstår konsesjonsplikt etter vannressursloven 8. Når reguleringsplan omfatter de hensyn som vannressursloven skal ivareta, kan reguleringsplan erstatte konsesjon etter vannressursloven 8, jf. 18 og 20. NVE ser det som en fordel at eventuelle vassdragsinngrep behandles gjennom samordning av plan jf. vannressursloven 20. Dette forutsetter at reguleringsplanen gir en god beskrivelse av tiltakene og at konsekvensene for allmenne interesser og ev. avbøtende tiltak er vurdert. Ved kryssing av vassdrag anbefaler NVE generelt at det benyttes bru istedenfor kulvert. I tillegg til de vassdragstekniske fordelene, er bruer viktig i forhold til allmennhetens ferdsel langs og i vassdraget. Med en bruløsning er det også lettere å ivareta sikkerheten og det biologiske mangfoldet i og ved vassdraget. Kryssing av vassdrag må dimensjoneres slik at en unngår oppstuing under flom og ev. forverring av flomfaren for nærliggende bebyggelse, jf NVEs retningslinje nr. 1/2008 Planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag. Selv om dette er et overordnet plannivå ber vi om at en så tidlig som mulig i planprosessen beskriver eventuelle vassdragsinngrep som planen kan medføre, og fastlegger premisser for den videre behandling i reguleringsplan. Vi ber om at alle vann og vassdrag i planområdet, inkludert åpne og lukkede bekker merkes tydelig på plankartet og reguleres til arealformål Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone, jf ny pbl 11-7 nr.6. Ved utvikling av arealer der det bygges inn tette flater er det viktig å ha fokus på håndtering av overflatevann. Omdisponering av arealer kan påvirke avrenningen til vassdragene. Særlig gjelder dette avrenning til mindre bekker. Mindre vassdrag blir ofte ikke vurdert som viktige og ofte lukket i forbindelse med utbygging, dette kan også ha innvirkning på lokale flomhendelser. I en tid der det er usikkerhet forbundet med virkningene av et nytt klimaregime ber vi Statens vegvesen og kommunen ha fokus på problemstillingen. Løsninger på overflatevannshåndtering kan finnes i Norsk Vann Rapport 162/2008 Veiledning i klimatilpasset overvannshåndtering. Det er registrert mange hendelser med steinsprang på strekningen fra Skaret til Hønefoss på dagens trase. NVE anbefaler at den nye vegen legges slik at sikkerheten for steinsprang blir bedret. Med hilsen Kirsti Kolle Grøndahl Fylkesmann Eirik Traae fung. Regionsjef

21 Side 6 av 6 Kontaktpersoner: Fylkesmannen i Buskerud Eli Kristin Nordsiden, tlf e-post: ekn@fmbu.no Otto Galleberg tlf e-post: oga@fmbu.no Lise Økland tlf e-post: lok@fmbu.no NVE Region sør Heidi M. Henriksen tlf e-post: hmh@nve.no Kopi: Buskerud fylkeskommune, Utviklingsavdelingen, Fylkeshuset, 3020 Drammen

22

23 MILJØET I BYGDA VÅR Side 1 av 1 Myhren Gert Fra: Fredrik Hildisch [fredrik.hildisch@gammelklokkergaarden.no] Sendt: 24. mars :38 Til: Firmapost-Sør Emne: E16 Skaret - Hønefoss. MILJØET I BYGDA VÅR Interessegruppe i Hole Stiftet 1990 Sekretariat ved Fredrik C. Hildisch, 3530 Røyse Telefon Statens Vegvesen Region Sør, Røyse, 24. mars Serviceboks 723, NB! Brevet er ikke sendt i posten. Kun sendt som e-post til: 4808 Arendal. firmapost-sor@vegvesen.no Ang. E16 Skaret Hønefoss. Miljøgruppen i Hole har holdt møte og ønsker å komme med bemerkninger om planoppstarten med høringsfrist 26. mars Vår gruppe - Miljøet i Bygda Vår interessegruppe i Hole - setter et stort spørsmålstegn ved om behovet for 4-felts motorvei er tilstede for å avvikle trafikken mellom Skaret og Hønefoss. At kjøretøyene på strekningen skal ha veisikkerhet, har Vegvesenet allerede for en stor del fått til med fysiske veideler på utsatte strekninger. Et arbeid som fortsetter i Dermed blir Regjeringens overordnede mål for transportpolitikken gjennomført. En 4-felts motorvei på strekningen kan derfor ikke ses som noe annet enn å være et luksusprosjekt, opprinnelig satt i gang med en samhandling av tre ordførere i kommunene Bærum, Hole og Ringerike, FØR veistrekningen på enkelte strekninger var tilstrekkelig trafikksikre. De mest våkne kan ane at en 4-felts motorvei vil ødelegge og skamfere flere kvaliteter i holebygda fra Rørvik ved Sundvolden/Kroksund til grensen til Ringerike kommune. Uansett hvor motorveien i slettelandskapet kommer til å gå. Det som ligger i tiden og som gjentas og gjentas av sentrale myndigheter, er at kvaliteter i naturog kulturlandskap skal tas vare på, og ikke som det i denne planprosessen, ser det ut til, tas sikte på å ødelegge mest mulig. Det finnes i overflod fornuftige og etterlengtede samferdselsprosjekter andre steder i landet som fortjener veimidler både til planlegging og bygging. Med vennlig hilsen På vegne av Miljøet I Bygda Vår interessegruppe i Hole Fredrik C. Hildisch

24 Side 1 av 2 Myhren Gert Fra: Viggo Ree [viggoree@online.no] Sendt: 26. mars :38 Til: Firmapost-Sør Kopi: Arne Nævra; Alv Ottar Folkestad; Kendt Myrmo; Kåre Elgmork; Morten Ree; Egil Mikalsen; Morten Brandt; Kjetil Aadne Solbakken; Barbro Wilson Hagen; Jon Ludvig Hals; Magne Myklebust; Ingar Jostein Øien; Even Woldstad Hanssen; Inge Selås; Per Øystein Klunderud; Steinar Stueflotten; Terje Bakken; Jan Trygve Bollerud; Janne Sollie; Jan-Petter Huberth-Hansen; Grethe Tollefsen; Hans Tollef Solberg; Gunnar Hallsteinsen; Hilde Bendz; Øivind Holm; Kjetil Heitmann; Engen Eldfrid; Anders J. Horgen; Myhren Gert; Bye Frode Nordang; Brandt Nils Emne: Høringsuttalelse: E16 Skaret Hønefoss Statens vegvesen Region sør Serviceboks ARENDAL HØRINGSUTTALELSE TIL PLANLEGGING AV NY E16 MELLOM SKARET OG HØNEFOSS Det vises til annonse i Ringerikes Blad , s. 16. Frist for innsendelse av høringsuttalelse var satt til Norsk Ornitologisk Forening (NOF - < ønsker å signalisere følgende momenter i tilknytning til planleggingen av ny E16 mellom Skaret og Hønefoss: Ny E16 ligger inne i NTP når det gjelder strekningen Bjørum Skaret. Man avventer vedtak i Bærum kommune før arbeidene tar til. Strekningen Vøyenenga Bjørum ble ferdig med 4-felts motorvei i Innsparingen i kjøretid i forhold til den gamle E16 ved Skui er 2 minutter og 10 sekunder. De trafikkmessige mest kompliserte strekningene på E16 i Akershus og Søndre Buskerud er Sandvika Vøyenenga og passeringen over Sollihøgda (Bjørum Skaret). Det ligger ikke noe inne i NTP når det gjelder E16 Skaret Hønefoss. Stortinget har signalisert at det er ønskelig med en videreført planlegging også på denne stekningen, spesielt på grunn av innspill fra de tre berørte kommuner (Bærum, Hole og Ringerike). En utvidelse av E16 mellom Sundvollen og Hønefoss vil representere et meget omfattende og krevende utbyggingsprosjekt. Hole har i kommuneplan lagt inn 3-felts undersjøisk E16 fra Sundvollen og gjennom Kroksund-området (i følge Statens Vegvesens plan). NOF tar det som en selvfølge at planleggingen av et så omfattende utbyggingsprosjekt må inkludere ekstern kvalitetssikring (KS1) før selve konsekvensutredningen blir gjennomført. I området mellom Sundvollen og Hønefoss ligger særdeles viktige lokaliteter i Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem. Området ble innlemmet i Ramsarkonvensjonen i Det pågår for tiden en verneprosess for å sikre en rekke øvrige våtmarksområder for ettertiden. Selv om ikke alle lokaliteter blir vernet etter naturvernloven vil øvrige betydningsfulle områder ivaretas gjennom plan- og bygningsloven. Vernearbeidet, som blir ledet av Fylkesmannen i Buskerud, er nå inne i sitt fjerde kalenderår ( Arealet mellom Sundvollen og Hønefoss inkluderer en rekke andre naturverdier, også eksisterende verneområder (bl.a. fossilreservater). I tillegg er denne delen av Buskerud full av viktige kulturhistoriske kvaliteter. Det finnes ikke noe sted i Norge der et så stort antall kulturhisoriske og naturfaglige kvaliteter eksisterer på noen få kvadratkilometer. Ethvert utbyggingsprosjekt vil redusere eller ødelegge verdier i dette unike landskapet. NOF mener at et sentralt element i tilknytning til ny E16 er at sikkerheten settes i fokus. Derfor er strekningen mellom Bjørum og Skaret et samfunnsmessig viktig utbyggingsprosjekt

25 Side 2 av 2 Strekningen Skaret Hønefoss representerer først og fremst et luksusprosjekt. Det er svært mange steder i vårt land som burde få bedre veistandard enn akkurat denne strekningen i Buskerud. I den senere tid er sikkerheten på denne strekningen ivaretatt ved oppføring av fysiske midtdelere mellom veibanene (fortsetter i 2010). Dette er positive tiltak fordi sikkerheten settes i høysetet. Om en ny E16 skulle tvinge seg fram mellom Sundvollen og Hønefoss er NOF av den klare oppfatning at den mest miljøvennlige løsning er undersjøisk tunnel gjennom Kroksundområdet og en utvidelse av dagens veistrekning over Steinsletta. Vi lever i en tid da det snakkes og skrives mye om ivaretakelse av verdier, også biologiske verdier. Biomangfoldåret 2010 er et eksempel i den forbindelse. Norge vil gjerne vise resten av verden at vi kan ta vare på vårt biomangfold. Da kan man ikke bygge broer og ødelegge lokaliteter i et internasjonalt viktig våtmarkssystem. Nye broløsninger i Kroksund-området vil bli dødsfeller for trekkende svaner og andre vannfugler. I dette området sørget Ringeriks-Kraft for noen år siden å legge alle kabler i bakken for å hindre de mange kollisjoner med spesielt flygende svaner. Fuglene forflytter seg jevnlig mellom Steinsfjorden og Tyrifjorden. Dette var Buskeruds verste kollisjonspunkt mellom svaner og ledninger (luftkabler) før initiativet til Ringeriks-Kraft. Det vises også til alle rapporter fra Norsk Institutt for Naturforskning i forbindelse med utredningene om Ringeriksbanen på 1990-tallet. NOF vil fortløpende rapportere til Ramsarkonvensjonens sekretariat dersom planer for nye utbygginger av vei eller bane vil berøre eller true de internasjonalt viktige våtmarkene i Hole og Ringerike. En eventuell brokryssing over Storelva nær Busund i Ringerike vil ødelegge verdifulle våtmarkslokaliteter. I dette området arbeides det nå for å etablere et naturrreservat (verneplanprosessen for Tyrifjorden - skal sluttføres i 2011). Dette gjelder strekningen fra Storelvas utløp til Slepa (nord for Busundbrua). Etter Ramsarkonvensjonens besøk i Tyrifjorden-området i 1997 ble det i rapporten henstilt til norske myndigheter å finne fram til de mest miljøvennlige løsninger når det gjaldt traseer for vei og bane. Også lokalt i Hole vil en eventuell ny E16 representere store konflikter. En utvidelse av E16 i dette området vil føre til stor motstand. Dette gjelder ikke minst om jordbruksarealene nær Løken vil bli valgt som ny trase for E16. I tillegg til ny E16 vil man beholde lokal vei gjennom det samme området - og dessuten sykkel- og gangvei. Dette forteller mye om hvordan denne delen av Hole vil kunne bli seende ut en gang i framtiden om alle disse planene blir realisert. Erfaringene fra den planlagte Ringeriksbanen gjennom dette området viser hvor komplisert slike utbyggingssaker er. Stortinget vedtok som kjent en trasé øst for Steinsfjorden av hensyn til våtmarksverdiene i Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem. Hole kommunestyre var en av de sterkeste motstanderne av jernbane med brokryssing over Kroksund. NOF har forstått det slik at Hole fortsatt ønsker å bli oppfattet som en kommune der natur- og miljøverdier ivaretas og settes i fokus. På vegne av NOF Viggo Ree (sign.) Norsk Ornitologisk Forening, Hole og Ringerike lokallag Postboks RØYSE