Balsfjord Våtmarksystem & Balsfjord Våtmarkssenter. Fjordmuseet, Midt-Troms Museum Balsfjord kommune Konservator Kjetil Åkra

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Balsfjord Våtmarksystem & Balsfjord Våtmarkssenter. Fjordmuseet, Midt-Troms Museum Balsfjord kommune Konservator Kjetil Åkra"

Lisa Sunde
6 år siden
Visninger:

1 Balsfjord Våtmarksystem & Balsfjord Våtmarkssenter Fjordmuseet, Midt-Troms Museum Balsfjord kommune Konservator Kjetil Åkra

2 Plassering

3 Balsfjorden i bilder

4 Biologiske verdier i Balsfjordsystemet På mange måter en unik fjord i Nord-Norsk sammenheng Grunn terskelfjord med begrenset vannutveksling Stedegne silde- og loddestammer samt torsk som tilbringer hele livet i fjorden Rike plante- og dyreplanktonsamfunn Nise, kvitnosog spekkhogger besøker jevnlig Balsfjorden, oter forplanter seg i alle de tre naturreservatene i fjorden Artsrike og store forekomster av både bivalver, fjæremark (Annelida) og diverse andre marine virvelløse dyr på mudderflatene og på dypereliggende lokaliteter

5 Fuglelivet i Balsfjordsystemet Vårtrekket start i mars/april; opptil 3000 tjeld, 1000 stokkender, tusenvis av fiskemåse o.a. dukker opp I april/mai kommer mindre antall av diverse spover (lappspove, storspove, svarthalespove), rødstilk, grønnstilk, strandsnipe og gluttsnipe Når sild og lodda gyter i april og mai har arter som ærfugl, sjøorre og havelle gode dager; antallet havelle og sjøorre kan nå 5500 og 3500 individer; ærfugler opp mot 3000 Andre besøkende er brunnakke, toppand, og opptil 200 horndykkere og selvsagt mindre antall av stor- og smålom

6 Fuglelivet i Balsfjordsystemet De ulike artene bruker Sørkjosleira og de andre områdene til beiting før hekkesesongen starter; mange av dem hekker i tilstøtende våtmarksystemer i skog- og høyfjellsområder regionen Mai og juni er månedene for vadefugler; myrsniper, sandlo, dvergsniper, temmincksniper, brushaner og rødstilk, gluttsniper og grønnstilk Mange av disse vaderne kan ligge i lengre perioder på Sørkjosleira; de fleste av disse skal videre nordover og østover for å hekke i Finnmark eller Russland

000 individer registrert på 1980-90 tallet) tilbringer ca.

7 Fuglelivet i Balsfjordsystemet Sørkjosleira er spesielt godt kjent for det store antallet av polarsniper som dukker opp rundt midten av mai. Flokkene (opptil individer registrert på tallet) tilbringer ca. 14 dager på stedetfor å feite seg opp til overflyvningen til hekkeplassene på Grønland og Ellesmere Island i Canada.

Fuglelivet i Balsfjordsystemet Sørkjsoleira og Balsfjorden tjener også som et viktig bensinstasjon for mange

individer) som myrsnip, sandlo, temmincksnipe, rødstilk og fjæreplytt.

andefugler som bruker området, men også noen gråstrupedykkere og ulike arter lommer finnes.

8 Fuglelivet i Balsfjordsystemet Sørkjsoleira og Balsfjorden tjener også som et viktig bensinstasjon for mange arter på høsttrekket sørover, inkludert tjeld ( individer til sammen), diverse småvadere ( individer) som myrsnip, sandlo, temmincksnipe, rødstilk og fjæreplytt. Store antall dykkere, lomer og ender bruker også området om høsten Om vinteren er det primært diverse andefugler som bruker området, men også noen gråstrupedykkere og ulike arter lommer finnes. Fjæreplyten er også et fast innslag om vinteren med ca. 800 individer på Sørkjosleira. Havørna er selvsagt også et fast innslag på Sørkjosleira og Balsfjorden for øvrig til alle årets tider

Dette skyldes spesielle forhold i området med tilløp av flere vassdrag, noe som skaper overflatevann med relativt lavt saltinnhold og nær

9 Hvorfor er Sørkjosleira så attraktivt og viktig for fuglelivet? Sørkjosleira har større innslag av fugl enn de øvrige områdene i regionen og er uten tvil den viktigste rasteplassen for de aller fleste artene. Dette skyldes spesielle forhold i området med tilløp av flere vassdrag, noe som skaper overflatevann med relativt lavt saltinnhold og nær brakkvannsforhold. Dette fører i sin tur til at skjellarten Macoma baltica har uvanlig store forekomster her, den er viktig som føde for mange arter I tillegg finnes de store forekomster av blåskjell og andre muslinger i hele fjorden

Kort historikk Sørkjosleira Naturreservat

10 Kort historikk Sørkjosleira Naturreservat opprettet i ,9 km 2 Innlemmet i Ramsarområdet Balsfjord våtmarkssytem i 2002 Midt-Troms Museum Opprettet i 1999 Omfatter i dag ni kommuner (Balsfjord, Målselv, Bardu, Sørreisa, Dyrøy, Lenvik, Tranøy, Berg og Torsken) med 13 fast ansatte Inkluderer tema som kyst-og innlandskultur, forsvarshistorie og naturhistorie i regionen Eget naturhistorisk senter i Fjordmuseet i Balsfjord

11 Våtmarkssenter i Balsfjord Første planer formulert og diskutert våren 2010 Konkretisering begynt høsten 2010 Søknad om midler sendt november 2010 Tilskudd brukes i første omgang til ny utstilling om Sørkjosleira i Fjordmuseets utstillingssal Deler av utstilling vil være ferdig og presenteres på en formell åpningssermoni 25. mai 2011 under Nordic-Baltic Wetlands Initiativeseimnaret Midt-Troms museum-fjordmuseet Fjordmuseet og området rundt vil i nær fremtid utvikles rundt selve våtmarkssenteret i en fase 2 og inkluderer både naturstier, nye møtelokaler, observasjonsposter, nye parkeringsplasser, informasjonstavler, benker, lekeapparater for barn og vil også inkorporere øvrige museale objekter i Fjordmuseets nærhet. Et fugletårn under oppføring ca. 1 km fra Museet vil også knyttes til våtmarkssenteret

12 Våtmarkssenteri Balsfjord Noen fordeler Det finnes flere fordeler og et meget sterkt utviklingspotensial ved å legge et våtmarkssenter til Fjordmuseet 1. Et allerede eksisterende naturhistorisk senter ligger i umiddelbar nærhet til selve RAMSAR-området 2. Fagpersoner er fast ansatt ved senteret, godt biofaglig nettverk eksisterer ved senteret, NOF bruker i tillegg senteret til møtevirksomhet 3. Areal er disponibelt for videre utvikling 4. Midt-Troms Museum vil i fremtiden satse mye på å utvikle den Naturhistoriske delen av Museet, med muligheter for nyansettelser 5. Godt samarbeid er opprettet med nabovirksomheter, grunneiere, kommunen og øvrige myndigheter

13 Våtmarkssenteri Balsfjord Noen fordeler 1. Potensialet for økoturisme i området er meget stort 2. Nærheten til E6 er en stor fordel 3. Våtmarkssenteret kan i fremtiden også knyttes opp mot andre naturforvaltningsoppgaver i regionen, som naturoppsyn, nasjonalparksentre, o.l., også med tanke på nyansettelser og arbeidssted 4. Det finnes allerede en bok om Balsfjord Våtmarkssystem (Strannet al. 2011); andre informasjonsmedier vil med tiden produseres og disse sammen med andre naturfaglige produkter vil kunne selges på senteret (informasjonsbrosjyrer for barn, Midt-Troms Museums to-binds verk om norske edderkopper, diverse feltbøker og fuglebøker), etc. 5. Sørkjsoleira kan knyttes opp mot den kulturhistoriske på en naturlig måte på dette senteret 6. Det vil satses mye på å lage undervisningsopplegg for barn og unge, her har Midt-Troms Museum allerede mange kontakter og egen museumspedagog

14 Våtmarkssenteri Balsfjord

Like dokumenter

Vårtrekket Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø

Vårtrekket Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø Vårtrekket 2009 Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø Det jeg husker best fra våren 2009 er de uttallige etterlysningene av snøspurv. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg ble spurt