Høringsuttalelse vedrørende opprettelsen av Rondane Sør naturreservat

Transkript

1 Direktoratet for naturforvaltning Tungasletta Trondheim Lilleaker Høringsuttalelse vedrørende opprettelsen av Rondane Sør naturreservat NORSKOG presenterer med dette sitt syn på planforslaget for opprettelse av Rondane Sør naturreservat. Vi vil i det påfølgende begrunne vår holdning med utgangspunkt i følgende standpunkter: Generelle merknader 1. Planforslagets størrelse og karakter. 2. Signaleffekten av å innskrenke grunneiers råderett i områder der det i dag drives miljøtilpasset virksomhet. Konkrete merknader til verneforslaget 1. Det foreslåtte arealet må reduseres for å ta hensyn til dagens næringsvirksomhet 2. Jakt og fangst bør foregå etter viltlovens bestemmelser 3. Uttransport av felt elg og hjort med beltegående elgtrekk må flyttes fra 5 Eventuelle unntak til 4 Generelle unntak. 4. Uttransport må også inkludere villrein. 5. Forholdet mellom verneforskrift og forvaltningsplan må avklares. Generelle merknader 1. Arealets størrelse og karakter Planforslaget for opprettelse av Rondane Sør naturreservat omfatter et areal på 250 km 2. De sentrale verneverdiene er knyttet til villreinens bruk, herunder kalvingsområder, vår og sommerbeite, og hensynet til større tekniske inngrep. NORSKOG kan på bakgrunn av dette vanskelig forstå så vel utformingen som omfanget av verneområdet. NORSKOG mener at området som er foreslått er unødvendig stort for å ivareta disse verdiene. Viktige kalvingsog beiteområder er lokalisert i sentrum av det foreslåtte området, og båndlegging av store arealer utover dette vil skape betydelig konflikt mellom vern og næring. NORSKOG understreker at berørt næringsvirksomhet hovedsakelig er lokalisert i planområdets ytterkanter. For å skape tillitt mellom berørte parter er det avgjørende at områdets avgrensing harmoniserer med foreslåtte vernekriterier, og at det samtidig tas hensyn til dagens drift. Postadresse : Besøksadresse : Telefon : Bankgiro: Postboks 123 Lilleaker Lilleakerveien 31 Telefax : Postgiro: OSLO E-post : firmapost@norskog.no NO MVA

2 Kravet til urørthet i naturvernloven og hensynet til større tekniske inngrep taler også for en begrensning av arealet i planforslaget. I Naturvernlovens 8 omtales naturreservat som følger: Områder som har urørt eller tilnærmet urørt natur eller utgjør en spesiell naturtype som har særskilt vitenskapelig eller pedagogisk betydning eller skiller seg ut ved sin egenart, kan fredes som naturreservat Begrepet spesiell naturtype er ikke nærmere definert i loven. Derimot er dette klargjort i forarbeidene til loven (Ot.Prp.Nr 65; ) hvor det heter: Med uttrykket spesiell naturtype mener en natur som tross inngrepet fra menneskenes side har bevart sin opprinnelige karakter og for så vidt er likeverdig med urørt natur I formålsparagrafen for Rondane Sør naturreservat heter det: Formålet med reservatet her er å bevare et stort og tilnærmet urørt naturområde med sine landskapsformer og sitt biologiske mangfold i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser, herunder viktige områder for villrein herunder spesielle våtmarks- myr og skogområder. Reservatets formålsparagraf og beskrivelsen av verneverdiene i området vektlegger nettopp Naturvernlovens passus om urørt natur og tekniske inngrep. Inngrepsfrie områder defineres som områder mer enn 1 km fra tekniske inngrep, mens villmarkspregede områder defineres som områder mer enn 5 km fra tyngre tekniske inngrep. Tyngre tekniske inngrep defineres av DN som blant annet offentlige veier m lengde over 50 m, skogsbilveier og magasiner. Det finnes flere slike tyngre tekniske inngrep som er lokalisert nærmere reservatets grenser enn 1 km. For å imøtekomme kravet om urørt natur og hensynet til tekniske inngrep kan grensene for reservatet trekkes unna slike inngrep og likevel tjene verneformålet. Etter våre vurderinger sammenfaller de villmarkspregede områdene i Rondane sør godt med de viktigste kalvingsog beiteområdene for villrein, og ville derfor vært en naturlig grense for verneområdet. På denne måten ville man følge lovverket, samtidig som naturverdiene og næringsvirksomheten ble ivaretatt. NORSKOG er opptatt av den offentlige forvaltningens praksis i slike tilfeller. Vi har under tidligere møte med Direktoratet for naturforvaltning oppfattet å ha møtt forståelse for argumentasjonen, og finner det underlig at dette ikke er fulgt opp. NORSKOG vil derfor vie denne saken sterk oppmerksomhet i den resterende delen av prosessen. 2. Forholdet til miljøtilpasset næringsvirksomhet Gjennom St.prp ble mulighetene som ligger i bærekraftig bruk av utmark og fjellområder i Norge understreket. Herunder forholdet til større verneområder opprettet etter naturvernloven. I områder der grunneier eller andre har tilrettelagt for miljøtilpasset virksomhet er det et viktig signal at vedkommende får fortsette med denne bruken uten innskrenket rådighet. For å understreke dette tar vi med et helt vanlig eksempel fra skogbruket: En grunneier har drevet utpreget skånsom skjøtsel av skogen og ivaretatt det naturlige miljøet, slik at miljøverdiene på eiendommen fremstår som spesielle. Deretter blir arealet vurdert verneverdige, og vernes som reservat. På naboeiendommen har grunneieren valgt å drive intensivt, med de inngrep dette innebærer. Over tid har hans eiendom en slik karakter at den er uinteressant for vern, og han har sikret at området forblir i hans eie. Denne situasjonen gir signal om hvordan miljøtilpasset virksomhet er uheldig for grunneier, og gir

3 implisitt en like klar oppfordring om bruke arealene så intensivt som mulig. NORSKOG mener miljøforvaltningen på denne måten bidrar massivt til et gjennomgående tap av miljøverdier. Særlige merknader til verneforslaget: 1. Avgrensning av verneområdet med hensynet til dagens næringsvirksomhet i området Vern som naturreservat innebærer restriksjoner for all form for næringsvirksomhet i området. Verneområdet innlemmer store arealer som regnes som produktiv skog. Frem til i dag har det i deler av området (Søkkunddalen) vært drevet skånsom hogst der transport av virke har foregått på vinterbilvei. Denne formen for skogbruk skaper minimale inngrep og opprettholder skogbildet. Dette kan kombineres med at skogens produktive arealer gir økonomisk avkastning. Uttak av virke bør etter vårt syn kunne fortsette som i dag. Skogarealer i aktiv bruk må for øvrig tas ut av så vel formålsparagrafen og planarealet. Birkebeinerveien går på nordsiden av det foreslåtte naturreservatet. Veien er trafikkert på sommeren og er et betydelig teknisk inngrep. Veien er dessuten et viktig element for kommersiell virksomhet i tilgrensende utmark. Med dagens rovdyrpolitikk har husdyrbrukere behov for inngjerdede arealer, der husdyr kan få tettere oppfølging og tilsyn. Det er kun fire setere innenfor naturreservatet dekar jord på og rundt setervollene må tas ut av verneområdet, slik at jordbruket kan opprettholdes. Fire områder av denne kategorien har etter vårt syn ingen betydning for verneformålet. Alternativet er å endre verneforskriften, slik at jordbruk innenfor de samme områder kan drives uten næringshemmende restriksjoner. I Skollsjøen, i reservatets nordøstlige del, er det planlagt tekniske inngrep for å bedre fiskeforholdene, samt tiltak for å gjøre området tilgjengelig for funksjonshemmede. Vannets nærhet til Birkebeinerveien gjør det særlig attraktivt som fiskevann. Det er regulerte vann både innefor, og i randsonen til det foreslåtte naturreservatet. Det største vannet, Myklebysjøen, ligger imidlertid utenfor verneområdet. Reservatets grenser er trukket tett inntil sjøens bredde på sør og sørvest side. Dette fører til at fremtidig heving av vannstanden i magasinet vanskelig lar seg gjøre. Heving av vannstanden vil bety økt effekt og vinterproduksjon, noe som kan gi bedre muligheter for utbygging av flere småkraftverk i Søkkunda, og samtidig bedre effekt i eksisterende kraftverk lenger ned i Glomma. Dagens næringsdrift innefor det foreslåtte reservatet er i hovedsak konsentrert i et begrenset område i nord. Her finner vi tekniske inngrep som vannmagasin og trafikkerte veier (Birkebeinerveien og Sjøveien). Myklebysjøen gir fremtidige muligheter for utbygging av småkraft. Birkebeinerveien og omliggende områder skaper grunnlag for næringsmessig anvendelse av utmarka. Søkkunddalen gir på sin side muligheter for økonomisk og miljømessig skogsdrift. NORSKOG mener på bakgrunn av dagens næringsvirksomhet samt reservaters krav om urørt natur, at grensene for naturreservatet må trekkes minimum 1 km fra alle tyngre tekniske inngrep. Dette vil dempe konflikter mellom næringsinteresser og vern

4 både i dag og har etter vårt syn ingen betydning for villreinens leveområder. For øvrig vil det ikke redusere reservatets størrelse vesentlig. 2. Jakt og fangst etter viltlovens bestemmelser Ulike jaktbestemmelser endres med jevne mellomrom. NORSKOG kan ikke se noen grunn til at det for reservatets del skal være avvik fra de rådende bestemmelser i området for øvrig. Jakttider etter viltloven må følgelig gjelde istedenfor en fastsatt jakttidsramme som er gitt i 4 punkt Uttransport av elg og hjort på jernhest eller lignende fremtidig utstyr Uttransport av felt elg og hjort med beltegående elgtrekk er generelt forbudt. Etter søknad kan forvaltningsmyndighetene gi tillatelse. NORSKOG mener at punktet om uttransport må flyttes fra 5 Eventuelle unntak etter søknad til 4 Generelle unntak. Det felles hvert år et bestemt antall hjortevilt i området etter tildelt kvote. Omfanget av transport av felt vilt begrenser seg til gitt kvote, og er derfor enkelt anslå. Salg av viltkjøtt er ferskvare, og regler for omsetting tilsier at dyr må transporteres hele ut av terrenget. På grunn av terrengets beskaffenhet er motorisert uttransport eneste mulighet. Dispensasjonsordningen vil skape unødvendig uforutsigbarhet for grunneier og merarbeid for forvaltningen. 4. Uttransport må også innbefatte villrein Utkjøring av villrein må innlemmes i punktet om utkjøring av felt vilt. Utkjøringen skjer hovedsakelig i samme området som elg og hjort, og fellingen skjer i en begrenset periode. For jegere er det umulig å få ut det tildelte antall rein uten mulighet for å benytte beltegående elgtrekk. NORSKOG har følgende forslag til pkt 9: Uttransport av felt hjortevilt ved hjelp av motorisert elgtrekk 5. Beiting Til dels omfattende beiting er grunnlaget for mye av områdets karakter. NORSKOG ser ingen grunn til at dette skal reguleres i fremtiden, og mener 4 pkt. 2 må fjernes. 6. Forholdet mellom verneforskrift og forvaltningsplan I verneforskriften henvises det direkte til forvaltningsplanen, eller bestemmelser som er gitt i henhold til forvaltningsplanen. Som eksempel kan nevnes 3 punkt 7: Sykling og organisert bruk av hest bare er tillatt på traseer som er særskilt utpekt av forvaltningsmyndigheten i forvaltningsplanen. 7 Forvaltningsplan gir hjemmel for at det kan utarbeides forvaltningsplan for naturreservatet. Dersom verneforskriften inneholder direkte henvisninger til forvaltningsplan slik som her er tilfelle, bør det stilles krav om utarbeidelse av forvaltningsplan i forskriften. Ved utarbeidelse av forvaltningsplan for naturreservatet må berørte grunneiere involveres. Disse vil trolig besitte viktig fagkunnskap og ikke minst lokalkunnskap. Delaktighet og medbestemmelsesrett gir mulighet for gode løsninger som kan aksepteres så vel lokalt som blant naturforvaltningen.

5 Søknadsprosesser er forsinkende og arbeidskrevende. For de næringsdrivende er det derfor av stor betydning at det gis generelle unntak og tillatelser fremfor å måtte søke om alle tiltak. Dagens virksomhet i området er miljøtilpasset, og NORSKOG kan ikke se at et lempeligere regelverk forringer miljøverdiene. NORSKOG står gjerne til rådighet dersom det er ønske om ytterligere utdypning eller tilgang til mer informasjon. Vi imøteser en konstruktiv fortsettelse av prosessen. Med vennlig hilsen Gaute Nøkleholm (Næringspolitisk sjef)